Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter,
Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter,
Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet
De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingjerd Schou (H) [10:02:25 ] (ordfører for sakene): Jeg tror
jeg snakker på vegne av et samlet storting når jeg uttrykker hvor
viktig nordisk fellesskap er for vårt land. Norden utgjør vår viktigste
geografiske, historiske, språklige, kulturelle og verdimessige nærområde.
Selv ikke den pågående koronapandemien, som i perioder har ført
til stengte grenser, evner å så tvil om hvor nært forbundet våre
nordiske land er.
70 år med institusjonalisert
samarbeid har også på det politiske området bygd en nærhet og en
tillit mellom våre land. Dette har vært viktig, for våre land har
også noen forskjeller. Enkelte er med i NATO, andre ikke, Norge
står, sammen med Island, utenfor EU.
Vi har til behandling
to faste saker som angår forholdet mellom de nordiske landene. Det
er den årlige meldingen om nordisk samarbeid og rapporten fra Stortingets
delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i det året som vi har
bak oss.
For å ta meldingen
om nordisk samarbeid først: Det er positivt at en nok en gang slår
fast en ambisjon om å utvikle og forsterke samarbeidet mellom landene
våre. I en tid da verden rundt oss blir mer usikker, er vi nødt
til å vise vår faste forankring i nettopp Norden og synliggjøre
dette samarbeidet ytterligere. For å sette det på spissen er vi,
hver for oss, land med noen få millioner mennesker. Norden samlet
er på nesten 30 millioner mennesker, og som en samlet blokk vil
vi i mange sammenhenger bli respektert, men også lagt merke til.
Et utviklingstrekk
vi ser med særskilt bekymring på, er den sikkerhetspolitiske situasjonen
i Europa etter Russlands annektering av Krim og et generelt mer
selvhevdende Russland i utenrikspolitikken. Dette er et forhold
som direkte berører Norden. Det er også grunn til å bekymre seg
for utviklingen innenfor rettsstat, demokrati, ytringsfrihet og
internasjonal rettsorden i enkelte europeiske land. Norden må stå sammen
mot denne utviklingen, og meldingen gjør godt rede for det nordiske
synet i disse spørsmålene.
Meldingen omtaler
også de tre strategiske prioriteringene for de neste fire årene.
Jeg skal oppsummere.For det første: Et grønt Norden sier at vi skal
fremme en grønn omstilling av samfunnene og bidra til karbonnøytralitet
og bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi. For det andre: Et
konkurransedyktig Norden sier at vi sammen skal fremme grønn vekst
basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering. Til
slutt: Et sosialt bærekraftig Norden viser til at vi sammen skal
fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region fundert
på felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.
Disse ambisjonene
er gode. De gir uttrykk for et verdi- og tankesett som alle nordiske
land kan enes om, og hvor vi har særskilte fortrinn.
En samlet komité
anså disse strategiske prioriteringene som gode veivisere for et
fordypet nordisk samarbeid innad og inspirasjon til land utenfor
Norden. Det ble samtidig trukket fram at vi trenger nær kontakt
og samarbeid om virkemidler og praktisk gjennomføring, og nært samarbeid
mellom de nasjonale parlamenter og regjeringer dersom vi skal lykkes
i å fremme disse visjonene.
Ett særskilt område
komiteen trakk fram, var behovet for et forsterket transportsamarbeid
for å sikre klimanøytralitet. Dette gjelder for tiltak innenfor
både skipsfart, luftfart og vei- og togtransport, og det er ved
denne anledning verdt å nevne at et enstemmig Nordisk råd har vedtatt
å oppfordre Nordisk ministerråd til å gjenopprette et eget ministerråd
for transport. Stortinget imøteser regjeringens innsats for å følge
opp vedtaket.
Rapporten fra Stortingets
delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i 2019 beskriver omfattende
virksomhet på en rekke områder av stor betydning for Nordens innbyggere.
En samlet komité uttrykker en stor støtte til Nordisk råd som et viktig
samarbeidsorgan mellom de nordiske land for å løse praktiske problemer
for innbyggerne og føre til samarbeid over landegrensene. Rapporten
redegjør godt også for prosessen fram mot nedfellingen av visjonen
og de nye strategiske prioriteringene jeg gjennomgikk i omtalen
av meldingen om nordisk samarbeid.
Stortingets delegasjon
til Nordisk råd ble orientert om arbeidet med denne allerede i løpet
av våren i 2019. Ett forhold det er verdt å nevne fra rapporten,
er at Stortinget hadde formannskapet i Det parlamentariske østersjøsamarbeidet
i 2019, og var vertskap for den 28. BSPC-sesjonen i august 2019.
Jeg kommer ytterligere tilbake.
Martin Kolberg (A) [10:07:55 ] : I likhet med representanten
Schou vil jeg begynne med å slå fast at samarbeidet i Norden er
av veldig stor verdi for Norge – først og fremst fordi det historisk
og i dag skaper det jeg vil si er et godt nordisk samarbeid, men
også et godt nordisk samhold. Ved siden av den nasjonale identifikasjonen
som vi selvsagt har, får vi gjennom dette samarbeidet en nordisk
identifikasjon. Det gjør oss mer internasjonale og sterkere. Det
institusjonelle samarbeidet er viktig og grunnmuren i samarbeidet. Ministerrådets
budsjett på om lag 1,2 mrd. norske kroner finansierer mye viktig
nordisk aktivitet innenfor kultur, utdanning og forskning.
Utbruddet av koronaepidemien
har vist oss betydningen av et sterkt nordisk samarbeid. At vi ikke
klarer et mer konkret samarbeid i en slik situasjon, er det jeg
i den aktuelle situasjonen vil karakterisere som sterkt betenkelig.
Det har skapt bekymring i det parlamentariske miljøet. Dette gjelder forståelsen
av de rent medisinske utfordringene og regjeringenes forskjellige
strategier når det gjelder iverksettelse av konkrete tiltak. Særlig
påfallende har dette vært i spørsmålet om stenging av grensene i
Norden, et kjernespørsmål i det nordiske samarbeidet. Utarbeidelsen
av planer for en felles kriseberedskap og samarbeid vil derfor stå
høyt på agendaen for Nordisk råds arbeid i tiden som kommer.
Årets stortingsmelding
om nordisk samarbeid gir en god oversikt over arbeidet i Nordisk
ministerråd. Nytt er visjonen om et grønt, konkurransedyktig og
sosialt bærekraftig Norden. Spissingen av innsatsen og valg av de
prioriterte områdene er i tråd med signalene fra Nordisk råd. Det
er imidlertid grunn til å uttrykke skuffelse over at Rådet ikke
ble trukket med i utarbeidelsen av den nye visjonen for Ministerrådet.
Det grønne skiftet
må komme. Norden må gå foran i Europa. Det kreves omstilling og
innsats for en bærekraftig, sirkulær og biobasert økonomi. Omstillingen
må bygges på forskning og støttes opp av klimatilpassede løsninger
innen transport, byggenæringen mv.
Det er også viktig
å ta vare på naturmangfoldet. Nordisk genbank er i denne sammenheng
en viktig aktør som fortjener vår aktive støtte.
Innsatsen for å
sikre et konkurransedyktig næringsliv i Norden er også av vesentlig
betydning. I satsingsområder som innenfor helsenæring og utdanning
kan bruk av digitaliserte løsninger åpne for nye, spennende tilbud
til befolkningen.
Også satsingen
på et sosialt bærekraftig Norden, som bidrar til god, likestilt
og trygg helse og velferd til alle, er noe vi alle kan stille oss
bak.
Som et lite apropos
er det grunn til å merke seg at stortingsmeldingen om nordisk samarbeid
i liten grad omtaler Nordisk råds innspill til arbeidet i Ministerrådet.
Ofte har nettopp initiativ og forslag fra Rådet vært grunnlag for
Ministerrådets tiltak. Jeg vil tydelig uttrykke en frustrasjon blant Nordisk
råds parlamentarikere om at vedtak i Rådet ikke på rimelig måte
blir respektert av Ministerrådet. Vår gode samarbeidsminister er
veldig godt kjent med denne problemstillingen, og en av de viktigste
diskusjonene vi bør ha i denne salen ved denne anledningen, er i
hvilken grad vedtak i Rådet skal bli respektert av Ministerrådet.
Jeg er for min del helt på det rene med at det må finnes en fornuftig
balanse mellom Ministerrådet, som representerer regjeringen, og
de folkevalgte organene. Likevel er det helt åpenbart en sterk frustrasjon
på tvers av alle partiskiller og på tvers av alle nasjoner i Nordisk
råd, der jeg nå har vært med i mange år, over at denne balansen
ikke er tilfredsstillende fra Nordisk råds synspunkt. Derfor understreker
jeg dette så tydelig i dette innlegget.
Også for 2019 er
rapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd omfattende
og viser stor aktivitet av delegasjonens medlemmer. Det er fremmet
elleve nye medlemsforslag om viktige temaer, som styrking av nordiske
mediers kompetanse om undersøkende journalistikk, mikroplast i kroppen
og nordisk satsing på naturlige løsninger for karbonfangst og -lagring,
for å nevne noen.
Diskusjon rundt
budsjettprioriteringene har som vanlig utgjort en viktig del av
presidiets og utvalgenes arbeid. Dette er en prosess vi fortsatt
arbeider med å finne formen på. Slik jeg ser det, har det vært tungt
å få igjennom selv enstemmige vedtak fra Rådet i Ministerrådet,
også når det gjelder budsjettet. Det gjelder f.eks., som representanten
Schou viste til, ønsket om å opprette et eget ministerråd for transport,
og også ønsket om å gi økonomisk støtte til «Norden i skolen» på
et nivå som er i tråd med Rådets uttalelse. Jeg vil dog legge til her
at jeg har tung kunnskap om at den norske regjeringen og den norske
samarbeidsministeren på dette punktet har stilt seg bak det som
har vært Rådets enstemmige vedtak. Problemene befinner seg på andre
arenaer.
Som det framgår
av rapporten, er medlemmene også engasjert i Rådets internasjonale
virksomhet. I 2018–2019 var f.eks. Jorodd Asphjell president for
det parlamentariske Østersjøsamarbeidet. Stortinget var derfor vertskap
for organisasjonens sesjon, som ble avholdt i dagene 24.–27. august.
Videre holder Nordisk råd nær kontakt med Vest-Norden.
Spørsmålet om Nordisk
råds engasjement i forholdet til EU har selvsagt vært et stadig
tilbakevendende tema. Behovet for felles forståelse og tilpasning
mellom de nordiske landene når EU-direktiver implementeres, er et
viktig område å ta fatt i. Det viser ikke minst Nav-skandalen, om
fengsling på feil grunnlag og urettmessig tilbakeholdelse av støtte,
som ligger her i Stortinget til behandling. På dette området kan
nordisk samarbeid om en felles lovforståelse ha mye å bidra med.
Til slutt: Mye
av virksomheten i Nordisk råd skjer selvsagt i de forskjellige fagutvalgene.
Det er fire av dem. Jeg går ikke nærmere inn på det nå, i den egenskapen
jeg har, men jeg regner med at representantene i de forskjellige
utvalgene tar ordet i debatten og redegjør for sine spesielle områder.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:15:48 ] : Det er brei semje i
Noreg om viktigheita av det nordiske samarbeidet. Eg kan stille
meg bak innhaldet i dei to førre innlegga, som var gode. Eg vel
å konsentrere meg om forsvars- og sikkerheitspolitikken og samarbeidet
der.
Tradisjonelt har
dei nordiske landa samarbeidd tett om t.d. kultur, forsking, klima
og miljø, men om utanriks- og sikkerheitspolitikk har samarbeidet
vore svakare. Det kjem m.a. av ulike tilknytingar til internasjonale
organisasjonar og ulike prioriteringar. Sverige og Finland er t.d.
medlemer i EU, men ikkje i NATO, medan for Noreg er biletet omvendt.
For 11 år sidan
skisserte Thorvald Stoltenberg 13 tiltak for å forbetre nordisk
samarbeid om utanriks- og sikkerheitspolitikk. Ifølgje ein rapport
frå NUPI fekk Norden ein liten dytt i retning tettare samarbeid
etter det. Mellom anna har spenninga mellom Vesten og Russland,
ny militær teknologi og nye samarbeidsmønstre mellom NATO og dei
nordiske landa bidrege til det. Men går ein igjennom dei 13 tiltaka,
ser ein at eigentleg har lite skjedd.
I førre månad
vart det klart at Noreg, Sverige og Finland har underskrive ein
ny intensjonsavtale om felles ambisjonar for beredskap og koordinerte
militære operasjonar i krise og konflikt. Nye utfordringar og eit
endra trusselbilete bidreg til auka utryggleik i dei nordiske landa,
ikkje minst dei nye hybride truslane og ein meir utfordrande situasjon
i nordområda. For å møte denne situasjonen vil dei tre landa styrkje
evna til å operere saman militært, og det kan verte eit fordjupande samarbeid
òg om ei koordinert operasjonsplanlegging for område som er av felles
interesse. Det seier seg sjølv at det handlar om dei nordlege delane
av Finland, Noreg og Sverige.
Denne samarbeidsavtalen
går lenger enn tidlegare avtalar har gjort. Det gjer ein ved at
samarbeidet ikkje berre skal gjelde i fredstid, slik som tidlegare.
Det står eksplisitt i avtalen at samarbeidet skal gjelde utover
fredstid. I praksis betyr det at dei tre landa forpliktar seg på
samarbeid om me skulle kome i konflikt- eller krigssituasjonar.
Det har òg sjølvsagt nokre tilleggsmoment med seg, i og med at Noreg
er NATO-medlem, men som medlem av NATO PA har eg opplevd svært mange
gonger at både Finland og Sverige er svært aktive i dei parlamentariske
diskusjonane. Og sjølv om dei ikkje er medlemer, er det, etter at
Sverige la fram den siste langtidsplanen sin, heller ingen tvil
om at ein ser på NATO som ein viktig samarbeidspart, sjølv om ein,
som sagt, ikkje er medlem.
Avtalen som er
inngått mellom dei tre landa, inneber òg at det vert utvikla løysingar
for forsyningssikkerheit mellom dei tre landa òg ved eventuell krise
eller krig. Det er gjort ein slik avtale allereie, og den er bindande.
Eit slikt samarbeid
meiner Senterpartiet er både viktig og naudsynt. Me lever i ei langt
meir uroleg tid. Fleire har stilt spørsmål ved om USA er viljuge
til å støtta Europa, om deira vilje er like sterk som han har vore
dei siste tiåra. Det kan ha vore uttalar som kan gjere at ein stiller
det spørsmålet. Det skjer samstundes med at Russland har rusta kraftig
opp militært i våre nærområde og gjennom annektering av Krim har vist
at dei er viljuge til å bruke militær makt der politikken ikkje
fører fram. Difor er eit langt tettare nordisk samarbeid både naudsynt
og viktig òg på dette området.
Me har lange og
historiske tradisjonar for å samarbeide. Me har òg historie der
me har vore i ufred og krig. Heldigvis er det lenge sidan. Og det
er sjølvsagt òg viktig at Danmark og Island både vert godt informert
om denne avtalen og eventuelt kan slutte seg til han etter kvart
som samarbeidet tek form.
Ketil Kjenseth (V) [10:20:51 ] : Jeg vil rette blikket framover.
Visjon 2030 er et veldig viktig dokument og en viktig visjon for
det nordiske samarbeidet i fortsettelsen. Det at vi har greid å
prioritere sammen, og at vi er enige om at vi skal satse på et stort
nordisk grønt skifte i et Europa som står i en ny grønn giv, er
viktig. Det er viktig for næringsutvikling, det er viktig for norsk
konkurranseevne og for nordisk konkurranseevne. Det å skape og omstille
i en utfordrende tid er viktig, også for å holde på og utvikle vår
velferd felles i de nordiske landene.
En del av dette
er også den klimaomstillingen vi står i, hvor den danske regjeringa
har satt seg veldig offensive mål med å kutte 70 pst. innen 2030.
Norge har sagt 55 pst. Vi venter på hva EU skal si. Men det er uten
tvil de nordiske landene som leder an i den grønne omstillingen
i EU. Vi er det grønne hjørnet av Europa.
Jeg har gleden
av å få lede Utvalget for et holdbart Norden i Nordisk råd. Alle
saker vi jobber med, er relatert til sirkulær økonomi, som er en
av de store satsingene i EUs grønne giv også. Karbonfangst og -lagring
er et av de store eksemplene på en sirkulær økonomi og gjenbruk
av ressurser. Heldigvis er de andre nordiske landene også opptatt
av det. Northern Lights Company er et eksempel på at både Sverige,
Danmark og Finland har interesser i dette, og finske Fortum er også
ledende på karbonfangstsida på avfall. Men biomasse er også en stor
fellesnevner for de nordiske landene, der vi må utnytte mer av den
store tilveksten av biomasse vi har, og også holde mer på den og
bruke den på flere områder.
Det er jo også
en kunnskapsside av dette som det er viktig å samarbeide om, og
det kommer helt ned på brannforskrifter i Danmark som vanskeliggjør
bruk av og bygging i tre. Vi har ikke holdt tritt når det gjelder
å utdanne f.eks. arkitekter og ingeniører som kan det å bygge i
tre. Den felles nordiske kompetansen må vi holde i hevd.
Plast er en annen
utfordring som vi deler – Østersjøen, Nordsjøen, nordområdene. Det
er stor interesse for dette. Også forsuring av hav er en felles
interesse, og vi må ivareta våre felles store fiskeriressurser.
Havøkonomi er
også et tema, og vi hadde gleden av å ha med statsminister Erna
Solberg i forrige utvalgsmøte, som orienterte om sitt initiativ
i FN.
Så har vi også
etablert noen felles nordiske aktører som virkelig står seg i det
grønne skiftet over tid. Svanemerket er snart 40 år gammelt, men
lever i beste velgående og er et ledende miljømerke. Og nå kan vi
få alt fra svanemerket biodiesel til svanemerket investeringsfond.
Nordisk investeringsbank
er et annet eksempel på en institusjon med lang historie, som også
fornyer seg, hvor Den europeiske investeringsbanken nærmest går
den etter i hælene.
Det er viktig
å ta vare på mulighetene ved digitaliseringen i de nordiske landene,
men også at vi er sterke sammen faktisk på finans. Oppe i dette
grønne skiftet skal vi passe på at vi utnytter de mulighetene vi
har felles.
Men hvis vi ser
litt bakover, til 2018, sto vi i en skogbrann- og tørkesommer. Det
utfordret beredskapen og samfunnssikkerheten. Vi greide å samarbeide
godt om det. Ser vi på 2020, har vi en pandemi, som vi har håndtert
ulikt i de nordiske landene. Derfor er også den felles kulturhistorien,
språket vårt og demokratiet vårt viktig å holde i hevd. Samarbeidet
utfordres helt spesielt med den situasjonen vi har vært oppe i nå.
Totalforsvarstankegangen
i Norge står sterkt i de andre nordiske landene. Den må vi bygge
videre på, og hjelpe de andre nordiske landene å ta inn i sine strategier
den måten å tenke på.
Til slutt vil
jeg si at vi trenger en ny politisk giv i det nordiske parlamentariske
samarbeidet. Jeg har tatt til orde for en nordisk trontaledebatt,
der de parlamentariske lederne deltar i større grad. Vi må spisse
det politiske samarbeidet.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:26:10 ] : De siste ti år har
vi sett hvordan europakartet har endret seg. Nye stater har oppstått,
nye og gamle konflikter har blusset opp, og vi har opplevd grenseoverskridende
operasjoner. Da er det fantastisk å bo i et hjørne av Europa som
fungerer gjennom tette, stabile og gode naboforhold.
Det nordiske samarbeidet
har en bred folkelig forankring, og kontakten mellom mennesker i
Norden er tett. For å ivareta dette kreves en kontinuerlig innsats
for å styrke båndene. Særlig viktig er det å skape forståelse og
engasjement hos unge og nye nordiske borgere.
Kristelig Folkeparti
vil at Stortinget arbeider for å styrke og utvikle både det politiske
og det folkelige nordiske samarbeidet. En sterkere nordisk integrasjon
kan utvikle Norden videre som en av verdens mest dynamiske og nyskapende
regioner. Det gjelder innen de fleste samfunnsområder, næringsliv,
kulturliv og politisk samarbeid med avklarte grenser. Sammen står
vi sterkere, Nordisk råd og Nordisk ministerråd ivaretar oppgavene.
Kristelig Folkeparti mener at Norge skal bidra ved å delta i forpliktende
beslutninger.
Særtrekkene og
mangfoldet hos nabofolk som vi både kan skjemte om og lære noe av,
er et fortrinn for fellesskapet i åpent og gjensidig samarbeid.
Derfor støtter Kristelig Folkeparti arbeidet med å fremme og utvikle
den nordiske kulturen og styrke den nordiske samfølelsen. Helsingforsavtalen
av 1962 ligger til grunn for samarbeidet – kalt Nordens grunnlov. En
ny visjon er vedtatt i 2019, at Norden skal bli verdens mest holdbare
og integrerte region innen 2030. Det krever nytenking og innsats
innen de fleste samfunnsområder, la meg nevne kulturutveksling,
handel, nordiske transportplaner, medieoffentlighet, grensespørsmål
og arbeidet med fellesnordiske personnummer – og fellesnordisk politikk
innen klima og energi, det grønne skiftet.
I den forbindelse
må jeg berømme arbeidet som Foreningen Norden står for. Selv har
jeg vært kontaktperson for organisasjonen i en årrekke, for Karmøy
kommune. Det har gitt mange gode besøk, bl.a. venneforeninger fra
naboland. Særlig vil jeg trekke fram det arbeidet som også legges
til rette for ungdommer som kan søke Nordjobb, der unge møter muligheter
som ligger i det fellesnordiske arbeidsmarkedet. Det kan gi unge
innsikt i naboland, og det kan knyttes kontakter med andre unge.
Allerede om et
par uker arrangeres Nordisk litteraturuke, og da skal et utvalg
tekster leses høyt ved bibliotek, skoler og andre steder til samme
tid over hele Norden. I min egen videreutdannelse fikk jeg gleden
av dette samarbeidet ved å få en ukes studieopphold i København
for å lære om nordiske språk. Årlig deles det ut språkpris, og filmprisen
til beste film ble delt ut under Nordisk Ungdoms Filmfestival i
Tromsø.
Demokrati, historie
og verdigrunnlag forener Norden, mulighetene forener oss, språk
og kultur forener oss. Å kunne snakke med hverandre på skandinavisk
gir en stor samfunnsgevinst og styrker samfølelsen. Den rikdommen
som ligger i barnekulturen ved at vi ser Pippi Langstrømpe og Emil
i Lønneberget på originalspråket, gir glede, språkforståelse og kulturforståelse.
H.C. Andersens fortellinger blir mer genuine på dansk, og Lina Sandells
vakre salmetekster trenger ingen oversettelse.
Kulturfeltet er
sterkt berørt av covid-19. Derfor er det godt at det er lagt vekt
på å skjerme støtteordninger for de nordiske kunst- og kulturaktører
i neste års budsjett. Forståelse av de nordiske språkene understreker
vår felles historie og skaper fellesskap. Språk er også viktig for
mobiliteten i Norden. Når det gjelder språksamarbeidet, samt Nordisk
Samisk Institutt ved Samisk høgskole i Kautokeino, er Kristelig
Folkeparti tilfreds med at dette bevares så langt det er mulig.
Det er gode grunner
for at de nordiske landene skal gå inn for et mer strukturert og
forsterket samarbeid innen samferdsel. I Visjon 2030 ligger det
forventninger om å utvikle grønne transportløsninger mellom landene.
Det er en forutsetning for vekst, konkurranseevne og arbeidsplasser.
Kristelig Folkeparti
er svært tilfreds med EØS-avtalen, som knytter oss til Europa. Det
er likevel rett å nevne at det er viktig å komme i inngrep med EU-saker
så tidlig som mulig, og på dette punkt har jeg gjennom EØS- og EFTA-samarbeidet
erfart hvor viktig det er å ha et nært samarbeid med våre naboland.
En pandemi representerer
en ny utfordring, annerledes enn naturkatastrofer, skogbrann og
ulykker. Den har gitt utfordringer mellom landene, men restriksjonene
må bli lettet og avviklet så snart det er forsvarlig. Problemet
er heldigvis ikke stengte grenser, det er et felles vern mot smittespredning.
Vi ser ellers
en mer utfordrende sikkerhetssituasjon i våre nærområder. Det nordiske
samarbeidet gjennom NORDEFCO har en stabiliserende effekt i Nord-Europa.
Organisasjonsplanlegging og øvingssamarbeid gjør oss bedre i stand
til å møte kriser og konflikt og samarbeide om fred.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:31:36 ] : De nordiske landene
er våre nærmeste naboer, venner og samarbeidspartnere. Det erfarer
vi hver eneste dag. Enkelte mener at pandemien har svekket det nordiske
samarbeidet. Jeg deler ikke den oppfatningen.
De nordiske landene
har valgt noe ulike strategier, men vi har gjennom hele krisen hatt
tett kontakt både i den nordiske krets og bilateralt, og vi har
hjulpet hverandre. Det har vært over 50 bilaterale eller nordiske
møter på politisk nivå siden mars. På embetsnivå har det vært løpende
kontakt på de aller fleste områder.
Innreiserestriksjoner
og andre smitteverntiltak har imidlertid skapt mange utfordringer
i det integrerte Norden. Det har rammet enkeltmennesker, og det
har rammet lokalmiljøer og bedrifter. Åpne grenser og fri ferdsel
er et kjennetegn for Norden. Før krisen tok vi det for gitt at vi
kunne reise fritt mellom våre land. Vi skal tilbake dit. Men hensynet
til befolkningens helse vil alltid veie tyngst.
Båndene i det
nordiske samarbeidet er sterke. Mellom nære venner er det rom for
ulikhet og meningsutveksling, og det er rom for å lære av hverandre,
slik at vi står enda bedre rustet neste gang krisen treffer.
Meldingen som
behandles i dag, omhandler arbeidet med Visjon 2030, som de nordiske
statsministrene vedtok i august 2019. Norden skal bli verdens mest
integrerte og bærekraftige region. Et grønt Norden skal være en
foregangsregion på klima og miljø og ta del i den grønne omstillingen
i Europa. Dette målet har ikke blitt mindre viktig som følge av pandemien,
snarere tvert imot.
Jeg er glad for
at samarbeidsministrene er enige om en handlingsplan for å nå Visjon 2030,
som legges frem for Nordisk råd i neste uke. Fra og med 2021 og
frem mot 2025 legges det opp til en dreining av budsjettet for å
understøtte visjonen. Det betyr at noen sektorer reduseres – det
kan smerte, men det er avgjørende for at målene skal nås.
La meg understreke
at visjonen og handlingsplanen også er viktige for Nordens vei ut
av krisen. Her setter vi nettopp det grønne skiftet, konkurransekraft
og den sosiale bærekraften i sentrum. Det er viktige strategier
også for vår vei ut av krisen.
Vi vil ikke kunne
nå våre ambisiøse målsettinger uten et veldrevet sekretariat med
orden i regnskapene. Slik har det dessverre ikke vært det siste
året, og det er alvorlig. Det har vist seg nødvendig å iverksette
ekstraordinære tiltak. Under generalsekretærens ledelse er det nå
fullt fokus på å få på plass gode rutiner og rydde opp. Jeg har
tiltro til at hun vil lykkes med det.
Å gjennomføre
Visjon 2030 vil være det nordiske samarbeidets viktigste bidrag
til gjenoppbyggingen etter koronaen både i Europa og i resten av
verden. Jeg ser frem til et samarbeid med Stortinget om å bygge
et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Martin Kolberg (A) [10:35:52 ] : Jeg slutter meg til statsrådens
oppfatning om at pandemien ikke har rokket ved det grunnleggende
gode nordiske samarbeidet. Det vedvarer. Men samtidig tror jeg det
er viktig å erkjenne at pandemien også har vist fram tydelige svakheter
i samarbeidet mellom de nordiske land når krisen melder seg.
Det er flere viktige
problemstillinger som håndteres forskjellig i de respektive statene.
Det ene er forholdet mellom fagmiljøenes autoritet og bestemmelse
av hva som skal foregå, og politikkens plass i det hele.
Det som etterlyses
i Nordisk råds parlamentariske miljø, er hvordan vi skal håndtere
dette for framtiden. Det er en diskusjon vi må ta i Rådet, men det
er også en diskusjon vi må ta i Ministerrådet, og gjerne sammen.
Min replikk munner
ut i et spørsmål til statsråden: Hvilke refleksjoner har han rundt
hvordan vi skal håndtere framtidige kriser – hvordan vi skal bygge
opp en mur, slik at vi ikke får så stor ulikhet i behandlingen i
framtiden?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:37:04 ] : Min tilnærming er at
vi alltid kan bli bedre. Det betyr at vi må lære av den krisen vi
nå har vært igjennom, se på hva som fungerte bra, og hva vi kunne
gjort annerledes – nasjonalt, og også i den nordiske krets.
Jeg har hatt flere
samtaler med min svenske kollega om disse spørsmålene. Vi har en
litt ulik tilnærming, men nettopp det at vi kan diskutere spørsmålene,
mener jeg bidrar til at vi kan stå sterkere i neste runde.
Vi har også både
bilateralt og i den nordiske krets klart å løse en del konkrete
utfordringer underveis, men det er helt åpenbart at dette må vi
jobbe videre med, både nasjonalt, i Ministerrådet, og i et samarbeid
også med Rådet.
Vi må trekke lærdom
av denne krisen, men jeg tror det er viktig å holde fast ved at
en helsekrise må håndteres og styres nasjonalt.
Martin Kolberg (A) [10:38:12 ] : Da sa statsråden akkurat dette
nøkkelordet, på slutten av det han nå sa, og som jeg har respekt
for, og forstår, nemlig nasjonalstatens autoritet opp mot internasjonalt
samarbeid. Der er det vanskelige grenseganger. Men hvis Norden skal
være Europas fremste integrerte region, må vi ha høyere ambisjoner
om hvordan vi skal greie å håndtere krisesituasjoner. Det er min
oppfatning.
Jeg har ikke noe
behov for å legge noe skyld på noen her, men det er helt åpenbart
at det er en lang vei å gå, for lovgivningen i de respektive land
setter åpenbart barrierer mot et effektivt internasjonalt samarbeid.
Det er ikke tvil om at de nordiske befolkninger med undring har
sett på at det er så forskjellige måter å håndtere den samme medisinske
utfordringen på. Dette har noe med politikkens autoritet å gjøre,
som vi i fellesskap må løse, og derfor har jeg behov for å ta det
opp i dette replikkordskiftet.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:39:21 ] : Det mener jeg er nyttig,
og jeg er helt overbevist om at disse temaene kommer til å bli heftig
diskutert også under Nordisk råds sesjon, og at vi kommer til å
diskutere det i årene som kommer.
Det skal være
en konferanse om ikke så altfor lenge, på Færøyene – det blir vel
en digital konferanse, vil jeg anta – hvor vi skal begynne å trekke
lærdom både av nasjonal håndtering og også av de ulike tilnærmingene
som har vært i de nordiske land.
Nå vil jeg nok
mene at det er mer likhet enn forskjeller, men det har vært noe
ulik tilnærming, og det kan vi trekke erfaring fra. For realiteten
er jo at ingen av oss før har stått i den situasjonen vi sto i –
det at vi måtte lukke ned hele samfunnet, og at beslutningene måtte
tas raskt. Men når vi nå har vært gjennom dette, er det viktig at
vi også drar lærdom og ser hvordan vi kan være bedre rustet, både
som nasjon og i det nordiske fellesskap fremover.
Stein Erik Lauvås (A) [10:40:40 ] : Jeg skal følge opp dette
temaet litt videre. Det er i krisetider vi ser utfordringer som
vi ellers kanskje ikke så eller behøvde bruke noe tid på, fordi
det fungerte allikevel. Nå har vi over ganske lang tid opplevd stengte
grenser som åpner og stenger – fram og tilbake – nesten hver fjortende
dag. Selvsagt må befolkningens helse og alt det komme først – det
er ingen som er uenig i det – men det er ulike regler, og det er
vanskelig for folk å forholde seg til dette når det hele tiden endrer
seg, med karanteneregler og røde, grønne og gule soner osv. Jeg
lurer på hvordan statsråden vil involvere Nordisk råd i jobben med
å få et bedre, tydeligere og mer samordnet regelverk til neste gang
krisen slår til. Jeg tror ikke dette blir siste gang. Vi må i hvert
fall forberede oss på at det også blir en neste gang.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:41:44 ] : Det siste er jeg helt
enig i. Er det noe historien har lært oss, er det at kriser kommer
igjen, men krisene er sjelden helt like. Men vi må trekke lærdom
av de enkelte krisene vi er igjennom.
Jeg er i utgangspunktet
enig i at det bør være mer samordnede regler for grenseoverganger
og hvilke kriterier man setter, men samtidig har noen nordiske land
valgt å være medlem av EU, andre land – to land – har valgt å ikke
være det. EU har også et behov for å ha noenlunde felles regler
for dette, så vi er i en situasjon hvor landene trekkes i litt ulik
retning og har valgt en litt ulik strategi. Mitt svar på det må
være at vi må ta beslutningene nasjonalt, men vi må sørge for å
ha en god dialog med våre nordiske naboer og se hvordan det kan gjøres
bedre i fremtiden.
Stein Erik Lauvås (A) [10:42:51 ] : EU er jo der, og Sverige
og flere andre land er medlem, mens vi er det ikke. Men jeg tror
det hadde vært mulig å ha mer samordnede og bedre regler i Norden,
med eller uten EU. Jeg tror ikke det spiller så stor rolle. Vi har
en ganske stor frihet når det gjelder hvordan vi kunne ha samordnet
oss annerledes.
Det er ikke noe
spørsmål om nasjonalstaten Norge selvsagt skal ha det siste ordet
og kontrollen. Det er ikke utfordringen, for det skal vi ha. Utfordringen
er den usikkerheten man nå har fått ute blant folk som passerer
grensen. Vi har vært sammenvevd i generasjoner i Norden, og plutselig
kommer det helt ulike regler, som endrer seg nesten hver fjortende dag,
for hvor man får reise og ikke får reise. Det er en utfordring for
både næringslivet og vanlige folk som passerer den grensen, og som
har gjort det i tiår uten å behøve å bekymre seg for det.
Spørsmålet gjenstår:
Hvordan vil statsråden bruke Nordisk råd aktivt for å bedre på dette
ved neste korsvei?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:44:01 ] : Jeg tror det viktigste
svaret på det er at disse spørsmålene må diskuteres i Nordisk råd.
Vi må ha dialog om hvordan man kan bli bedre, og hvilke lærdommer
man skal ta. Samtidig er det slik at når krisen er der, må den håndteres,
og det har vært ulike faser. Nå er vi inne i en situasjon hvor smitten
må håndteres mer lokalt og regionalt, med særskilte tiltak i kommune,
by og region. Slik er det også i de andre landene. Men vi må passe
på at det ikke blir så mange beslutningsnivåer at det blir mer krevende
å håndtere situasjonen. Så jeg vil fastholde at dette må håndteres
nasjonalt, men vi må ha god dialog og se hvordan man kan få bedre
prosedyrer for fremtiden.
Stein Erik Lauvås (A) [10:44:59 ] : Joda, det er mange hensyn
å ta – det er det åpenbart. Men også vi som holder på med dette
og diskuterer det – både i Stortinget og i Nordisk råd – må ha en
forståelse av at vi håndterer hverdagen til vanlige folk som grensependler,
ikke bare for å besøke familie, kjærester, slekt og venner, men
at det også er en ganske stor arbeidspendling. Det flytter seg ganske
mange tusen mennesker på tvers av grensene i Norden hver eneste
dag, ikke for å være turist eller drive med andre ting, men for
faktisk å gå på jobb og få sin lønn. Vi ser at det også er utfordringer
når det gjelder det, med de ulike reglene for hvordan man skal smittetestes,
hvem som skal bære kostnader knyttet til dette, osv.
Tenker statsråden
at det også bør være en del av den diskusjonen – hvordan vi skal
håndtere disse sidene ved grensependlingen som er av viktig økonomisk
karakter?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:46:07 ] : Åpenbart – vi må trekke
lærdom av håndteringen når det gjelder både små og store saker.
Men la meg minne om den diskusjonen som var før sommeren, hvor det
var et voldsomt press for at man skulle lukke opp raskere, og at
det måtte bli større muligheter for å reise, ikke bare i Norden,
men også i Europa, både for at nordmenn skulle kunne reise ut, og
for at turister skulle kunne komme til Norge. Vi valgte en restriktiv
strategi der og valgte å være en sinke eller en bremsekloss i gjenåpningen,
men vi fulgte også etter. Diskusjonen etter sommeren har dreid seg
om man åpnet for mye for raskt. Jeg mener at den håndteringen vi
har hatt i Norge så langt – jeg må understreke det – viser at den
restriktive linjen vi har hatt, hvor vårt utgangspunkt har vært
at dette er en helsekrise, og at vi må holde smitten nede, har vært
en fornuftig strategi. Det har også bidratt til at vi kan ha mer
økonomisk aktivitet nå enn en del andre land.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Stein Erik Lauvås (A) [10:47:44 ] : Nordisk råd er en viktig
institusjon. Det er en enestående samarbeidsplattform for politisk
virksomhet i en region som har om lag 27 millioner innbyggere, og
samlet har større økonomisk kraft enn det vi tenker over til daglig.
Ser vi på handelen mellom de nordiske land, slår den faktisk handelen
vår med Kina, India, Russland, Brasil, Storbritannia, Frankrike
og USA til sammen. Så det er en kjempestor økonomisk kraft i Norden.
Det bakgrunnsbildet må vi ha med oss når vi skal se på hvordan vi
skal forbedre og utnytte Nordens fortrinn enda bedre enn det vi
klarer å gjøre i dag.
Det mener jeg
Nordisk råd jobber ganske hardt med, og tro det eller ei: I Nordisk
råd klarer vi å bli enige om saker og ting, også store saker – 87 parlamentarikere
fra de nordiske land klarer å sitte i samme rom, komme sammen, drøfte
saker og bli enige. Det klarer også de nordiske statsministrene.
Den nye visjonen er veldig bra, den støtter jeg fullt ut. Den sier
at Norden skal bli verdens mest integrerte region – intet mindre.
Jeg tar statsministrene
og regjeringene på alvor, men jeg har blitt litt i tvil om regjeringene
tar sine egne statsministres visjon på like stort alvor. Det oppleves
i hvert fall at det stikkes kjepper i hjulene. Og så vil jeg si
at jeg nå, i denne saken, kanskje ikke tar den norske regjeringen
så hardt, men det er et faktum at vi i årevis har jobbet for å få
på plass et ministerråd for transport i Norden. Det har utvalget
for vekst og utvikling, som jeg sitter i, jobbet hardt med. Vi har
deltatt på mange næringslivskonferanser rundt i hele Norden, vi
har deltatt på samferdselskonferanser rundt omkring i hele Norden.
Der kommer vi tett på næringslivet, vi lytter til hva næringslivet
i Norden sier, og så kommer det: Vi gjør noe med det.
Nordisk råd har
altså enstemmig bedt om å få på plass et ministerråd for transport,
og det gjorde vi på Island. Det er vel nå i hvert fall to år siden
det formelt ble vedtatt enstemmig i Nordisk råd. Da må det være
mulig, uten å være uærbødig, å be regjeringene om å få ut fingeren
og få på plass dette ministerrådet. Det er ingen grunn til at det
skal ta to år å bli enige på regjeringsnivå om en sak som Nordisk
råd enstemmig står bak.
Jeg har registrert
at vår statsråd i dette har vært positiv til å få til et ministerråd.
Jeg håper statsråden kommer fram i skoene, er framoverlent osv.
for å få dette på plass. Trenger statsråden hjelp, får han bare
rope ut, og så skal vi gjøre vårt for det. Islands statsminister
i Stockholm – vi hadde samling der fysisk sist – sa veldig tydelig
at han var veldig positiv til å få til et ministerråd, så nå burde
det være mulig å sette den ballen i mål, for ballen har ligget på
straffemerket i lang tid.
Så vil jeg kort
tilbake til det som egentlig var en del av replikkordskiftet. Denne
koronaepidemien har satt oss på prøve i de ulike landene i Norden,
den har satt det nordiske samarbeidet på prøve. Jeg sier ikke at
det nordiske samarbeidet har fått så mye juling at vi vil ha problemer
med å jobbe sammen. Jeg ser at noen prøver å si det, men det mener
jeg er helt feil. Det har satt oss på prøve, og vi er nødt til å
jobbe godt nå for å sørge for at vi kan bruke denne krisen til noe
positivt, bruke denne krisen til å bygge et enda sterkere Norden.
Vi var inne på det i replikkordskiftet: Hvordan kan vi klare å få
enda tydeligere og bedre felles regler og få en enda bedre forståelse ute
blant folk for hvorfor vi noen ganger må gjøre som vi gjør når krisen
slår inn? Det er for så vidt min oppfordring til statsråden, at
han går enda sterkere inn i en slik type felles krisehåndteringsløsning
og forståelse av hvordan vi skal gjøre det.
Da kan jeg avslutte
med å si at også i nordisk sammenheng er det slik at de store oppgavene
kan vi løse best sammen.
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at det finnes nok andre uttrykk innenfor den parlamentariske
ordbruken enn «å få ut fingeren» når det gjelder å få raske politiske
prosesser gjennom.
Bente Stein Mathisen (H) [10:53:14 ] : Som flere har tatt til
orde for i dag, er det nordiske samarbeidet viktigere enn noen gang,
jf. den tiden vi nå er inne i. Norden må stå sammen, hjelpe og støtte
hverandre, slik at vi kommer oss gjennom covid-19-pandemien uten
altfor store tap. Håpet er at vi snart får en vaksine som kan beskytte
oss.
De nordiske land
har mye til felles. Vi er som en stor familie. Vi lever ganske like
liv og har også ganske lik styringsstruktur. Det er en omforent
nordisk enighet om hvilke utfordringer vi ser i årene fremover.
Det handler om klimautfordringer, digitalisering, en aldrende befolkning,
inkludering og en uforutsigbar internasjonal situasjon. Med disse
felles utfordringene har vi mye å tjene på et utstrakt samarbeid
på tvers av de nordiske land.
Nordisk ministerråd
vedtok en ny overordnet visjon i 2019: Norden skal bli verdens mest
bærekraftige og integrerte region. Visjonen understøttes av tre
strategiske prioriteringer: et grønt Norden, et konkurransedyktig
Norden og et sosialt bærekraftig Norden. Disse prioriteringene henger
sammen med Agenda 2030 og Parisavtalen samt oppfølging av FNs bærekraftsmål.
Arbeidet i Nordisk
råd handler om å følge opp visjonen, sette saker på dagsordenen,
ta initiativ, få i gang debatter, holde konferanser, dele erfaringer
og påvirke slik at det enkelte land tar visjonen videre og følger
det opp i egne lands parlamenter. Samarbeidspotensialet skal utnyttes
der det gir nytte for innbyggerne, næringslivet og myndighetene.
Jeg har gleden
av å lede arbeidet i utvalget for velferd i Norden, og i det utvalget
har vi vært opptatt av å videreutvikle samarbeidet innenfor helsenæring.
Et konkurransedyktig Norden handler bl.a. om å utnytte de nordiske
helseregistrene, som er unike i global sammenheng. Forskningsinfrastrukturen
i Norden er god, og befolkningen er villig til å delta i undersøkelser
og ta i bruk ny teknologi. De nordiske land har en samlet befolkning
på ca. 28 millioner mennesker, en størrelse som gjør oss attraktive
for kliniske studier.
I 2017 startet
Helse- og omsorgsdepartementet et prosjekt for et bedre nordisk
samarbeid på dette området. Målet har vært å redusere ressursbruken
ved forskningsetisk godkjenning, finne løsninger for å gjøre helsedata
mer tilgjengelig på tvers av landene og videreutvikle samarbeidet
om kliniske studier og persontilpasset medisin.
Mye skjer innenfor
denne helsenæringen, både innenfor biomedisin og tilgrensende områder
som IKT, tjenesteinnovasjon og mat. Samarbeid innenfor helsenæring
betyr mye for Norge. Norden er vår nærmeste samarbeidsarena og vårt springbrett
mot resten av verden.
Et konkurransedyktig
Norden handler også om likestilling på arbeidsmarkedet, et tema
som stadig er på dagsordenen i Nordisk råd. Statsministerinitiativet
The Nordic Gender Effect at Work har vist at høy sysselsetting for
menn og kvinner har ført til økonomisk vekst og bidratt til at Norden
i dag er en av verdens sterkeste økonomier. Dersom vi klarer å inkludere
flere grupper som står utenfor arbeidslivet, i reell sysselsetting
og også høyne heltidsprosenten hos kvinner, vil det styrke konkurransekraften
og bærekraften ytterligere.
Innenfor prioriteringsområdet
«et sosialt bærekraftig Norden» er det fokus på inkludering. Det
er viktig å gjøre noe med de hindringene personer med funksjonsnedsettelser
opplever i møte med arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Her kan vi
i samarbeid med organisasjonene og de menneskene dette gjelder,
dele erfaringer og lære av hverandre på tvers av de nordiske land.
Bo Könberg-rapporten
ligger til grunn for det nordiske helsesamarbeidet. Mindre bruk
av antibiotika og kampen mot antibiotikaresistens har vært på agendaen
i flere år i Nordisk råd og vil fortsatt ha høy prioritet. Her har
vi mye å vinne på et tett og nært nordisk samarbeid, ikke minst
ved å få dette høyere opp på dagsordenen i EU ved hjelp av våre
nordiske kollegaer i EU-parlamentet.
Psykisk helse
og selvmordsforebygging er et annet tema som har høy prioritet i
utvalget for velferd i Norden. Vi lever i verdens beste land, men
likevel tar ti mennesker livet sitt hver dag i Norden. Det er en
utrolig trist statistikk vi er nødt til å gjøre noe med. På vårt
møte i september hadde vi besøk av vår helseminister, Bent Høie,
og selvmord var tema. Vi vedtok å arbeide for en nordisk handlingsplan
med et mål om å minske antall selvmord i Norden med 25 pst. innen
2025. Målet på sikt er en nullvisjon. Dette er en felles nordisk
utfordring vi må samarbeide om og ta på største alvor.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Ruth Grung (A) [10:58:04 ] : I en tid med mye usikkerhet, som
korona, klimaendringer, nedgang i internasjonal handel, geopolitiske
spenninger, og der rettssamfunn og pressefrihet blir satt på prøve,
er Norden enda viktigere enn før. De nordiske landene har mye felles,
men vi har også valgt ulike løsninger der vi kan lære av hverandre
for å videreutvikle velferdssamfunnet. De nordiske byene har de
mest ambisiøse mål for å redusere klimautslipp.
Norden står for
20 pst. av den globale sjøfarten. Transport er en av de store bidragsyterne
til klimautslipp. Norden har kompetansen og evnen til å ta en lederposisjon
i utvikling av grønn skipsfart, og den posisjonen må vi ta.Norden
er ledende på fornybar energi og var først ute med å etablere et
felles marked. Så ser vi at EU har satt seg tydelige mål for overgangen
til lavutslippssamfunnet. Her må vi også klare å få til et tettere
samarbeid om utvikling av grønn hydrogen. Danmark løftes fram som
et av landene som har satt seg tydelige klimamål, mens Finland og
Sverige har sterke industrimiljøer som vi bør samarbeide tettere
med.
Korona har også
vist hvor sårbare vi er for tilgang på medisin. Vi har et visst
samarbeid, men her bør vi også se muligheten til tettere samarbeid
med Sverige og Danmark, som har sterke farmasøytiske miljøer, og
se på muligheten for produksjon av medisin, men også forskning og
utvikling av nye medisiner.
Alle de nordiske
land har sterke filmmiljøer, og Nordisk råd har foreslått at vi
lager en nordisk filmkommisjon for sammen å tiltrekke oss enda flere
internasjonale filmproduksjoner.
Norden har også
gode allmennkringkastere og en variert og fri presse. Vi har fremmet
forslag om felles nordisk satsing på undersøkende journalistikk.
Med brexit blir
tyngdepunktet i Europa forskjøvet, og Norden får en viktigere rolle
med å være en motvekt mot de sørlige og østlige delene av Europa.
Men åpningen av Nordøstpassasjen gir nye muligheter i våre nordlige
områder, der man drøfter sterkere transportkorridorer mellom Kirkenes
og Finland og videre til Baltikum og resten av Europa. De lange og
gode relasjonene som vi erfarer at Norge og Finland har mot Russland,
bidrar også til å redusere spenningsnivået.
Men pandemien
truer verdiene den nordiske modellen er tuftet på. Vi må stå sammen
internasjonalt mot globale samfunnsutfordringer og samarbeide for
å hindre større sosiale forskjeller og svekket likestilling og inkludering.
Det er mye som står på spill nå i verden, og der må Norden kanskje
være en enda tydeligere stemme i det som skjer framover.
Hårek Elvenes (H) [11:01:12 ] : Vi er inne i en periode der
nordisk forsvarssamarbeid er under sterk utvikling og får økt betydning.
Nylig har Norge, Sverige og Finland inngått en intensjonsavtale
om forsterket operasjonsplanlegging særlig på Nordkalotten.
Norden er stort,
men infrastrukturen er begrenset. Derfor er det så viktig at man
kan ha en felles tilgang til havner, flyplasser, veier etc.
Vi ser, til tross
for et forsterket nordisk samarbeid, at Finland og Sverige som EU-medlemsland
nå forsterker sitt militære samarbeid med NATO i så stor utstrekning
som det er mulig uten å være NATO-medlem. Under øvelsen Trident Juncture
deltok 13 000 soldater fra de forskjellige nordiske landene, der
det var et eget øvingsmoment å kunne framføre store forsterkninger
og materiell over store avstander. Vi ser at Finland og Sverige
har inngått vertslandsstøtteavtaler med NATO, og vi ser at de samme
landene har inngått forsvarsavtaler med Storbritannia og USA.
Dette illustrerer
at det nordiske forsvarssamarbeidet også har sine begrensninger.
Det er viktig at Norden tar et økt regionalt ansvar i forsvarsplanleggingen,
men det må ses i en NATO-sammenheng.
For to år siden
deltok faktisk hele Brigade Nord i øvelsen Northern Wind i Nord-Finland.
Det er egentlig den første øvelsen der hele den norske hæren har
deltatt i en nordisk øvelse.
Det nordiske forsvarssamarbeidet
er viktig og kommer til å få økt betydning. Men det nordiske forsvarssamarbeidet
er et supplement til NATO og kan aldri erstatte NATO. Men det interessante
med det nordiske forsvarssamarbeidet er at det spenner over et veldig
vidt spekter. Vi ser bl.a. at de nordiske landene har inngått et
for så vidt lite samarbeid, men et viktig samarbeid om felles uniformer,
og der er det Norge som sitter i ledelsen.
Oppsummert: Vi
har mye å hente på et forsterket nordisk forsvarssamarbeid, men
det kan aldri komme som en erstatning for NATO-samarbeidet.
Stein Erik Lauvås (A) [11:04:05 ] : Nå har ikke Stortinget
disse debattene så altfor ofte, så jeg må få lov til å bruke anledningen
og håper at vi tåler det.
Jeg hadde håpet
at statsråden kanskje hadde tatt ordet og sagt noe om og forsøkt
å informere noe om de utfordringene han har fått bl.a. i forbindelse
med denne transportministerrådssaken. Jeg hadde håpet at han kunne
si noe om stoda, hvor står den saken nå – statsrådens navn sto ikke
på talerlisten da jeg gikk opp – nå som vi har denne anledningen
og denne debatten om det nordiske samarbeidet, og informert Stortinget litt
om hvor dette egentlig står hen. For det er uomtvistelig et svært
sentralt spørsmål.
Jeg nevnte i innlegget
mitt tydelige tilbakemeldinger på hva Nordisk råd burde prioritere.
Når jeg har deltatt sammen med andre kollegaer fra Nordisk råd på
disse samferdselskonferansene og møtene rundt omkring i spesielt
Norge, Sverige og Danmark, sier næringslivet vårt at det er kommunikasjon og
transport som er noe av det aller, aller viktigste. Den samme beskjeden
får vi av lokale og regionale politikere. De mener at Nordisk råd
kan spille en rolle i å få orden på de tingene, og da etterlyser
de en linje i dette, og de etterlyser et transportministerråd.
Det hadde vært
veldig fint. Nå ser jeg at statsråden vil bruke anledningen til
å informere Stortinget om hvor denne saken står, og hva som eventuelt
er proppen eller proppene, hvor de eventuelt sitter, og om det er
slik at Stortinget må ta ytterligere grep for å sørge for at dette
kan bli gjennomført slik Nordisk råd ønsker.
Presidenten: Da
vil representantens ønske gå i oppfyllelse.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:06:30 ] : La meg først bare si
at det ikke er slik at det ikke er noe samarbeid i dag. Det er et
samarbeid mellom de nordiske samferdselsministrene og mellom samferdselsmyndighetene.
Men det er riktig, som representanten Lauvås sier, at det har vært
et sterkt uttrykt ønske fra Nordisk råd om at det skal etableres
et eget ministerråd for samferdsel. Jeg har merket meg at den norske delegasjonen
har gått sterkt inn for det. Jeg har tatt det opp med vår samferdselsminister,
og vi er enige om at Norge skal gå for dette.
Representanten
Lauvås sa i et tidligere innlegg at jeg kunne be om hjelp, og da
gjør jeg herved det. For hvis representanten Lauvås tar en liten
samtale med sine svenske kollegaer, svenske sosialdemokrater, og
svenskene også går inn for dette, har jeg et stort håp om at det
vil bli gjennomført.
Realiteten er
at dette er et tema på nesten hvert eneste møte mellom samarbeidsministrene,
og det er et klart flertall for det. Men det er noen som ikke har
aksept for det i sin hovedstad, og det betyr at representanten Lauvås
kan bidra positivt her gjennom sine samtaler med svenske sosialdemokrater.
Ketil Kjenseth (V) [11:08:08 ] : Jeg ønsker å ta opp tråden
fra representanten Bente Stein Mathisens veldig gode innlegg. Hun
avsluttet med visjonen en har satt om å redusere antallet selvmord
med 25 pst. i Norden innen 2025. Det er en utrolig viktig ambisjon,
som også vi i Norge må ta på største alvor.
Det jeg særlig
vil rette oppmerksomheten mot, er våre naboland, særlig øystatene
Grønland, Island og Færøyene. Det pågår store endringer i de samfunnene
på grunn av klimaendringene de har. De må rett og slett endre dagliglivet.
Ressursene de har levd av, er ikke der lenger, eller klimaet har blitt
en så stor utfordring for dem at de rett og slett er nødt til å
endre inntektskilder og ta i bruk helt andre ressurser. I områder
som allerede er belastet med helseutfordringer og dessverre for
mange selvmord, vil dette bli en ytterligere utfordring, i tillegg
til pandemien vi nå er i, og konsekvensene av den.
Jeg vil bare rette
oppmerksomheten mot dette. Det er viktig for Norge å rekke ut en
hånd her, for vi sitter også på store økonomiske ressurser. Dette
handler mye om forskning, men det handler også om prioritering og
vilje til å se.
Det er et viktig
arbeid representanten Stein Mathisen her gjør på vegne av hele Norden,
og i å ha brakt fram den ambisjonen, og det må vi følge opp også
fra norsk side.
Martin Kolberg (A) [11:10:01 ] : Først bare en merknad til
det representanten Elvenes sa i sitt innlegg: Det er ingen uenighet
– eller det er bred enighet, får jeg si – om at det nordiske forsvarssamarbeidet
selvfølgelig ikke skal stå i veien for NATO-medlemskapet. Det er
jo meningen at de to skal utfylle hverandre på en god måte. Det
er en enighet mellom oss på dette punktet, tror jeg, men jeg ville
bare bemerke det ettersom det virket litt som om Elvenes satte disse
to opp mot hverandre. Det mener jeg det ikke er noe grunnlag for,
og det er ikke noen som i Nordisk råd-sammenheng mener det.
Når jeg ber om
ordet nå på tampen, gjelder det mer diskusjonen som går rundt denne
transportministeren. Det er litt vanskelig å ta for folk som ikke
er inne i dette nordiske samarbeidet til daglig, men saken er nemlig
den at det har gått prestisje i dette spørsmålet, på mange sett
og vis. Det er realiteten. Her har vi en felles nordisk parlamentarisk
forsamling, bestående av 87 representanter fra alle land, som enstemmig beslutter
ting, og så går det lange tider før Ministerrådet klarer å implementere
det. Og det er riktig, som statsråden sa, at i denne konkrete sammenhengen
handler det om at ett land nå faktisk nærmest legger ned veto mot
at en slik ordning skal bli en realitet – til tross for dette vedtaket,
og til tross for at hele den svenske delegasjonen også har stemt
for det. Det viser egentlig dilemmaet i forholdet mellom Nordisk
råd og Ministerrådet. Det er egentlig derfor jeg tar ordet.
Det jeg som norsk
delegasjonsleder for øvrig kan vise til, er at Ministerrådet har
vedtatt sin visjon for årene som kommer, uten å konferere med Nordisk
råd. Det er ikke en bra balanse, og det er ikke en fornuftig måte
å gjøre det på.
Jeg gjentar det
jeg har sagt om at jeg forstår at vi må ha konsensus, og at regjeringen
og Ministerrådet representerer en annen del av styringssettet i
Norden, tross alt, fordi de representerer regjeringen. Jeg forstår
det. Men likevel er ikke den balansen god på dette området. Det
mest klassiske er utfordringene vi har med utviklingen av Ministerrådets
budsjett. Helsingforsavtalen fastslår at det er Rådet som bestemmer
budsjettet. Men det er ikke realiteten, og det er lange, vanskelige
diskusjoner mellom lederne i de respektive delegasjoner og Ministerrådet
om å få på plass de tingene Rådet har bestemt. Vi klarer det antakeligvis
heller ikke med budsjettet som nå er til behandling. Det er det
prinsipielle problemet vi har i forholdet mellom Rådet og Ministerrådet,
og som egentlig er en hemsko for effektiviteten i det nordiske samarbeidet.
Presidenten: Representanten
Stein Erik Lauvås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Stein Erik Lauvås (A) [11:13:20 ] : Takk for svaret, og takk
for utfordringen med å få svenskene med oss. Når det gjelder oppfordringen
om å snakke med mine gode kollegaer blant de svenske sosialdemokratene,
kan jeg bare forsikre statsråden om at det har representanten Lauvås
gjort mange ganger, og han kommer til å fortsette å gjøre det helt
til vi får denne saken på plass.
Det var for så
vidt en veldig god og tydelig avklaring statsråden kom med. Det
setter jeg pris på. Jeg kan også forsikre statsråden om at vi –
nær sagt om ikke for én gangs skyld, men det er i hvert fall ikke
veldig ofte – altså står skulder ved skulder i denne saken, og vi
kommer til å nå fram. Vi kommer til å nå fram, det er jeg helt sikker
på.
Presidenten: Med
de forenende ord er det ingen flere som har bedt om ordet til sakene
nr. 1 og 2.
Votering, se voteringskapittel