Presidenten: Nå
har vi ventet en stund på statsråd Guri Melby. Da gir presidenten
ordet til interpellanten, Bjørnar Moxnes. Kunnskaps- og integreringsministeren
er ikke til stede i salen, men Stortinget venter ikke på statsråder.
Bjørnar Moxnes (R) [15:19:53 ] : Barna våre er i barnehagen
mye av dagen, og de aller fleste av oss er fornøyd med barnehagen,
takket være dyktige ansatte som strekker seg langt for å gi barna
våre et godt tilbud.
Når vi snakker
om barnehage, er det jo barna som burde vært i fokus, men de siste
15 årene ser vi at barnehager i stadig større grad har blitt, dessverre,
«big business» – investeringsobjekter for kapitaleiere som søker
profitt, ja til og med kjøpt opp av investeringsfond i Australia.
Det er knapt mulig å tenke seg noe som er fjernere fra 3-åringen
i sandkassa i barnehagen enn et oppkjøpsfond i Australia, men vi
ser at disse fondene og også store kommersielle selskaper kjøper
seg barnehager, ikke fordi de bryr seg så veldig om hvordan 3-åringen har
det, men for å få profitt fra investeringene sine. Rødt mener at
barnehager skal være profittfrie, sånn at alle pengene bevilget
til barnehage går uavkortet til barnas beste.
Det eneste overskuddet
som det bør være snakk om i en barnehage, er at de ansatte har overskudd
til barna. Da trengs det god bemanning, det trengs nok ansatte med
utdanning og ikke profittsøkende selskaper som har som formål å
ta penger ut av barnehagene og vekk fra barna.
I sommer skrev
kunnskapsministeren at regjeringen ønsker å sikre at pengene private
barnehager får i statsstøtte og foreldrebetaling, kommer barna til
gode. Men vi har ikke sett snurten av at Melby gjør noe med dette.
Det vi har sett, er hvordan barnehageeiere henter ut millioner av
kroner fra barnehagene, ikke bare i direkte utbytte, men også gjennom kompliserte
selskapsstrukturer, og vi har sett at barnehageeiendom blir solgt
til internasjonale fond for milliarder av kroner. Vi vet at flere
av velferdsprofitørene har fått disse barnehagetomtene billig eller
gratis av kommunene. Milliardærbrødrene Roger og Kristian Adolfsen
startet som kjent med to tomme hender og fire tomter de fikk gratis
av den gang Høyre-styrte Tromsø kommune. Siden den gang har de melket hundretalls
av Norlandia Barnehager for profitt, og i fjor høst solgte de 170
barnehageeiendommer til et australsk pensjonsfond for 6 mrd. kr.
Så tok de ut 600 mill. kr i utbytte rett i egen lomme. Man skal
jo ha til salt i grøten.
Eierne i Læringsverkstedet
har solgt barnehageeiendommer til svenske SBB for 4,2 mrd. kr.
Barnehageforliket
førte til at de private barnehagene fikk større driftstilskudd og
etter hvert fullfinansiering av driften og bygging av barnehage
også finansiert av det offentlige. I regjeringens forslag til endringer
i barnehageloven står det:
«Det er dermed store verdier bygd
opp med offentlige tilskudd og foreldrebetaling som potensielt kan
realiseres og tas ut av barnehagene ved salg.»
Allerede i mai
2018, da rapporter bestilt av regjeringen viste at avkastingen på
å eie barnehager var over tre ganger så stor som på Oslo Børs, uttalte
regjeringen at dagens regelverk er utdatert. Stortinget har pålagt
regjeringen å følge opp hvordan det kan skilles mellom ideelle barnehager
og kommersielle med profittmotiv, og også hvordan vi kan sikre lønns-,
arbeids- og pensjonsvilkår for de ansatte i barnehagene, men regjeringen
har utsatt og utsatt og utsatt de varslede endringene. Jeg vil be
statsråden i dag orientere Stortinget om prosessen med å få til
helhetlige endringer i barnehageloven. Jeg lurer spesielt på om
Melby vil foreslå endringer som sikrer at all statsstøtte og foreldrebetaling
kommer barna til gode. Jeg lurer også på om Melby vil gi kommunene
adgang til å kunne skille mellom ideelle og kommersielle barnehager.
Det er nok blitt
litt vanskelig for de borgerlige å forsvare en politikk der innbyggernes
skattepenger bevilget til velferd bygger milliardformuer for noen
få barnehagebaroner. Så i stedet for å diskutere dette som er sakens
kjerne, tyr de til avsporinger. Den mest brukte avsporingen heter
«kvinnelige gründere», som om Rødts kamp for profittfri velferd
handler om at de er mot kvinner eller mot gründere. Det er bare
tull. Profittfrie barnehager vil være veldig bra for alle de kvinnene som
jobber i barnehagene, som opplever press på lønns- og arbeidsvilkår
fordi kommersielle selskaper skal hente ut mest mulig profitt fra
barnehagene.
Det vil også
være veldig bra for alle gründere, om det så er kvinner eller menn,
som vil skape et best mulig tilbud i privat regi, alle disse ildsjelene
som brenner for barnas beste og ikke egen fortjeneste, og derfor
driver barnehager i ideell privat regi i stedet for kommersiell
regi. De vil få bedre vilkår med Rødts politikk for profittfrie
barnehager. Det er jo disse som taper stort på Venstre og de borgerliges
politikk for profitt i velferden. Hør bare her: Siden 2005 har det
blitt 58 000 flere kommersielle barnehageplasser, mens 19 000 ideelle barnehageplasser
er lagt ned. De seks største selskapene innenfor sektoren har nå
32 pst. av barnehageplassene i den private barnehagesektoren – seks
svære kommersielle selskaper, som for øvrig i all hovedsak er eid
av menn. Så mye for Venstres innbilte kvinnekamp i denne saken.
Det Venstres
politikk derimot har ført til, er at flere velferdsprofitører har
havnet på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Her finner
vi Adolfsen-brødrene, som eier Norlandia. Her finner vi også Hans
Jacob Sundby fra Læringsverkstedet og også Sævareid-ene som eier
Trygge Barnehager – et lite knippe milliardformuer bygd på skattepenger og
foreldrebetaling, eller som man sier i Venstre: kvinnelige gründere.
De ideelle ildsjelene
blir skvist ut av barnehagesektoren i raskt tempo av store kommersielle
profittsøkende velferdsprofitører. Hvis statsråden bryr seg om mangfold
i sektoren, hvis hun vil sikre framtiden for de ideelle ildsjelene,
må hun slutte å late som at ideelle barnehager er det samme som
kommersielle. Men det gjør ikke Melby, hun snakker konsekvent om
«de private», aldri om den klare forskjellen mellom ideelle og kommersielle,
og det er det eldste trikset i boken til velferdsprofitørene, nemlig
å skyve ideelle barnehager foran seg i kampen for de kommersielle.
Hensikten er å bruke det gode omdømmet som de ideelle har, for å
styrke det noe anstrengte omdømmet som velferdsprofitørene har.
Derfor sier de alltid «privat» og aldri «kommersiell», men stridens
kjerne er jo ikke offentlig mot privat, fordi vår politikk vil styrke
de private ideelle barnehagene. Striden er kommersiell versus ikke-kommersiell.
Denne forskjellen
skjønner jo Venstre når det gjelder skole. I friskoleloven er det
et forbud mot å hente ut profitt fra skoler, fordi alle pengene
skal gå til elevenes beste. Dette forbudet støtter Venstre. Ja,
til og med Høyre er for profittforbud i skolen. Når det gjelder
barnehager, later Venstre som at det samme prinsippet vil føre til
ensretting, til næringsforbud, ja til kommunisme og slikt, i barnehagesektoren,
men når det gjelder skole, er man altså for det – det henger ikke
logisk på greip.
Da vi utfordret
forrige Venstre-leder om barnehageloven i februar i år, tok også
nåværende Venstre-leder ordet i debatten og sa at det vil være urimelig
ikke å tillate barnehageeiere å ta ut utbytte, og hun kalte profittdebatten
en trussel om å bli fratatt næringsgrunnlaget. Dermed understreket
Melby sitt ideologiske standpunkt om at kommersielle eiere skal
ha rett til å høste privat profitt fra penger bevilget til barnehager,
og det er en ærlig sak. Men da kommer ikke Melby utenom at med Venstres
og regjeringens politikk vil man aldri sørge for at alle pengene
som bevilges til barnehage, går til barnas beste. Med Venstres politikk
vil fortsatt millioner – ja, som vi har sett eksempler på i høst,
også milliarder av kroner forsvinne ut av barnehagene og vekk fra
barna. Vi mener at det er riktig både prinsipielt og også for barnas
beste at de pengene som vi henter inn fra foreldrene i foreldrebetaling,
og det som bevilges gjennom innbyggernes skattepenger til barnehagene,
uavkortet skal gå til barnas beste, til å sikre de ansattes arbeidsvilkår,
til å ha nok ansatte og til å sikre best mulig kvalitet på tilbudet.
Og da er det etter vårt syn et blindspor å åpne for at kommersielle
eiere kan hente ut millioner av kroner på drift, på salg, på kreative
selskapsmodeller framfor å sørge for at pengene, som for skolene,
går uavkortet til barnas beste. Det er vårt standpunkt, og det vil
vi slåss for til vi får gjennomslag for det på Stortinget.
Statsråd Guri Melby [15:30:11 ] : Jeg må bare starte med å
beklage forsinkelsen. Jeg skal prøve å snakke litt fort så vi ikke
går over tiden når jeg skal svare, i hvert fall!
Et mangfoldig
barnehagetilbud har vært trukket fram som et kvalitetstegn på den
norske barnehagesektoren. Gjennom barnehageforliket fra 2003 var
det bred enighet om at de private barnehagene skulle ha en viktig
rolle i denne sektoren. Det er klart at sammenlignet med alle andre
sektorer der vi driver velferd, er innslaget av private barnehager
veldig mye større enn f.eks. private eller friskoler og også på
andre velferdssektorer. Det er historiske årsaker til det. Blant
annet var det svært mange barnehagetilbud som startet opp som private. Veldig
mange steder var det ildsjeler, lag og foreninger eller enkeltpersoner
som startet opp et barnehagetilbud fordi det var behov for det.
Jeg mener at denne historiske rollen til de private barnehageeierne
er viktig også for hvordan vi behandler dem i dag.
Barnehageforliket
fra 2003 førte til full barnehagedekning og en bedre hverdag for
småbarnsforeldrene. Deler av regelverket for private barnehager
stammer fra denne tiden, da det var et behov for en storstilt utbygging
av sektoren. Daværende kunnskapsminister inviterte også inn private
til å bidra i denne utbyggingen, og veldig mange gjorde nettopp
det.
Men det er også
riktig, som vel representanten Moxnes og hans innlegg skildrer,
at denne sektoren har gått gjennom veldig store endringer de siste
ti årene. Fra å være en sektor under utbygging og preget av et veldig
stort mangfold av veldig mange små aktører er den nå tilnærmet fullt
utbygd mange steder i landet. Fra i stor grad å bestå av enkeltstående
barnehager som kommunene ga tilskudd til og førte tilsyn med, har
sektoren i dag flere store kjeder med en rekke barnehager i flere
kommuner over hele landet. Likevel er det vel fortsatt sånn at flertallet
av barnehagene er enkeltstående. Men disse barnehagekjedene har
veldig ulik organisering og også ganske kompliserte strukturer.
Utviklingen i sektoren har gitt oss noen utfordringer som dagens
regelverk ikke tar høyde for. Dette er utfordringer regjeringen
tar på alvor, noe også sitatene om at vi mener dagens regelverk
er utdatert, henviser til.
De sakene som
representanten viser til fra Klassekampen, synliggjør et annet utviklingstrekk
i sektoren. For private aktører er det naturlig å restrukturere
og organisere virksomheten sin i tråd med det aktørene anser som
formålstjenlig. Dagens regelverk inneholder ikke reguleringer av
salg, og det er jo en svært inngripende regulering overfor private
aktører å ha reguleringer av nettopp det.
Jeg skal love
representanten Moxnes at jeg følger nøye med på den utviklingen
som finner sted, og som Klassekampen har fokusert på. Det er bl.a.
for å vurdere om det er forhold som gir departementet grunnlag for
å se nærmere på denne type omstruktureringer.
Som representanten
er godt kjent med, har vi gått gjennom dagens regelverk, og vi har
sendt en rekke forslag til regelverksendringer på høring. Før sommeren
vedtok Stortinget regjeringens forslag om et nytt nasjonalt økonomisk
tilsyn for private barnehager. Dette er en kompleks og tidkrevende oppgave
som i dag krever mye ressurser av en kommune, og vi har sett at
mens noen kommuner har prioritert dette og også lyktes i å føre
tilsyn på en god måte, er det svært mange kommuner som verken har
hatt mulighet til å prioritere det eller har lyktes med å føre tilsyn
på en god måte. Jeg mener at et statlig tilsyn er en viktig måte
å sikre at vi oppnår akkurat det representanten er ute etter, nemlig
å sikre at pengene går til ungene.
Det nasjonale
tilsynet vil ha både ressurser og kompetanse til å føre økonomisk
tilsyn med de private barnehagene, og de vil ha bedre forutsetninger
enn kommunene til å se nærmere på de private barnehagene som inngår
i konserner, og som har krevende organisasjonsformer. Jeg mener
at vi nå vil få et bedre og mer effektivt økonomisk tilsyn.
Regjeringen er
også opptatt av at vi har et regelverk som sikrer at midlene de
private barnehagene får, brukes til det formålet de er bevilget
til. De offentlige tilskuddene er på om lag 20 mrd. kr, og foreldrebetalingen
er på om lag 4 mrd. kr. Dette er store beløp, og det er viktig at
det kommer ungene til gode. Et oppdatert regelverk må sikre større
grad av åpenhet og transparens om hva pengene brukes til. Det vil
også bidra til å skape tillit i og til sektoren.
I juni vedtok
Stortinget regjeringens forslag om å tydeliggjøre regelverket om
hvordan tilskudd og foreldrebetaling kan benyttes av barnehagene.
Det er en viktig presisering av dagens krav som vi mener rammer
inn bruken av midlene på en god måte. Sammen med det nasjonale tilsynet
vil dette bidra til at vi får bedre og mer informasjon om at offentlige
tilskudd og foreldrebetaling brukes på barna i barnehagen.
Jeg er opptatt
av at vi skal se eventuelle endringer i sammenheng og lage et regelverk
som fungerer godt som helhet, og som står seg over tid. Endringer
i rammevilkårene for de private barnehagene vil kunne få stor betydning
for aktørene selv, men også for foreldre, barn og ansatte. Det er
også bakgrunnen for at vi jobber videre med flere av forslagene
vi sendte på høring i 2019. Det inkluderer forslag som skal sikre mer
innsyn og bedre kontroll med midlene i de private barnehagene, herunder
regnskapskrav, krav til dokumentasjon og krav om at hver barnehage
skal være et eget rettssubjekt, i tillegg til informasjon om salg
og omstrukturering av virksomheten.
Som allerede
varslet vil jeg komme tilbake til Stortinget når vi har utredet
disse forslagene ferdig. Jeg kan gjerne tilføye at vi hadde et mål
om å være ferdig med disse forslagene før sommeren, men som representanten
sikkert også har forståelse for, var det en veldig spesiell situasjon
både for de private barnehagene og også for byråkratiet. Det betydde
at vi trengte litt mer tid til å jobbe med disse forslagene, men
målet mitt er å få fremmet dem så raskt som mulig.
Samtidig som
vi sikrer at midlene blir brukt på barna i barnehagen, er regjeringen
opptatt av å sørge for at de private barnehagene har en bærekraftig
økonomi. Det tilsier at de også må ha mulighet til å ha et tilstrekkelig
overskudd til å sikre stabil og forutsigbar drift og mulighet til
å gjøre nødvendige investeringer i barnehagen. Det er en forutsetning
for at vi fortsatt skal kunne ha private aktører i barnehagesektoren som
et bidrag til en mangfoldig sektor med reell valgfrihet for foreldre
og barn.
Vi har hatt en
helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager.
Den viste at det var et behov for å nedjustere pensjonsforslaget
i driftstilskuddet til private barnehager. Regjeringen foreslår
derfor det i statsbudsjettet for 2021. Tall viser at 94 pst. av
private barnehager får mer tilskudd til pensjon enn de faktisk bruker
på pensjon for sine ansatte. Justeringen påvirker ikke pensjonen
til de ansatte i de private barnehagene, men tilskuddet vil være
mer i tråd med de faktiske pensjonsutgiftene barnehagene har. For
å gi barnehager med mindre økonomisk handlingsrom – det vil altså si
enkeltstående barnehager – mer tid til å tilpasse seg dette inntektsbortfallet
foreslår regjeringen å opprette en overgangsordning for enkeltstående
barnehager, dvs. at de da får to år på seg til å tilpasse seg denne
endringen.
Kunnskapsdepartementet
har vurdert ulike tiltak som kan tilrettelegge for at de mindre
aktørene i sektoren fortsatt skal ha gode rammebetingelser. Vi vurderer
fortsatt ulike løsninger som særlig tar sikte på å utjevne smådriftsulempene
disse aktørene har i konkurranse med større barnehagekjeder. Det mener
vi er helt avgjørende for at vi skal greie å opprettholde det mangfoldet
vi har i sektoren.
Regjeringen ønsker
å tilrettelegge for fortsatt utvikling av kvalitet og nyskaping
i barnehagetilbudet. De private barnehagene er en viktig del av
dette bildet. Jeg er opptatt av at vi har et regelverk for tilskudd
og kontroll som sikrer gode og trygge barnehager, som gir foreldrene
valgfrihet, og som gir grunnlag for drift av både små og store barnehager
med ulike typer eierstrukturer. På den måten legger vi til rette
for et mangfold av eiere og for stabile tilbud for barnefamilier.
Bjørnar Moxnes (R) [15:39:13 ] : Jeg vil takke statsråden for
et grundig svar. Jeg tror også jeg tør si det var noen lovende takter,
hvis jeg kan være så positiv. Vi får se hva som blir svaret på det
følgende, men jeg merket meg at Melby sier departementet følger
med på det som Klassekampen har avdekket, altså dette salgsraidet
som foregår. Det er eiendommer som ofte har blitt kjøpt av eller
tilbudt til kommersielle eiere for en tid tilbake av kommunene,
veldig billig eller gratis, og som nå blir solgt med milliardgevinst
til utenlandske fond, bl.a. Det historiske bakteppet, som Melby
peker på, er viktig. Det er en del av bakteppet at disse tomtene
fikk de i sin tid billig eller gratis for å bygge barnehager, ikke
for å berike seg på videresalg.
Jeg lurer på
om de lovende signalene fra Melby betyr at regjeringen vil gå i
diskusjon om – og kanskje seriøst vurdere – forslag for å hindre
denne massive uthentingen av det som i bunn og grunn er offentlig
finansierte verdier. For eksempel kan det være, som vi har foreslått,
forkjøpsrett –at hvis en barnehage skal selges, kan kommunen få
en forkjøpsrett til barnehagen. Hvis kommunen sier nei, går den
jo videre, men hvis kommunen sier ja, skal fellesskapet kunne få
kjøpt barnehagen, framfor f.eks. et australsk pensjonsfond. Jeg
vil gjerne høre statsrådens syn på den typen konkrete forslag som kan
gjøre noe med at verdiene nå blir privatisert og også blir flyttet
ut til utenlandske fond.
Jeg vil også
gjerne gjenta det ene spørsmålet mitt, som var om regjeringen nå
vil gi kommunene adgang til å kunne skille mellom ideelle private
og kommersielle barnehager. Ofte er det sånn at man får et valg
i en kommune hvor et flertall gir partier støtte som ønsker å sikre
profittfrie barnehager i offentlig, kommunal drift, men også som
ønsker å bygge ut og sikre barnehager i privat, ideell drift. De
har møtt på problemer hos regjeringen tidligere. Det har blitt sagt
fra Høyre at det er forbudt for lokaldemokratiet å kunne skille
mellom private kommersielle og private ideelle barnehager. Det er
et problem fordi det innskrenker folkestyret lokalt, og det fratar innbyggerne
muligheten til å kunne sørge for profittfrie barnehager både i kommunal
og i privat ideell regi. Mange kommuner har etterlyst lovendringer,
hvis det trengs, for å kunne sikre at man i en kommune kan velge
å si at de kommer til å prioritere å si ja til nye barnehager i
fellesskaplig drift, om det så er offentlig eller privat, men de
vil ikke ha flere profittbarnehager. Den muligheten bør et kommunestyre
ha til å følge folkestyrets vilje. Vil regjeringen gi dem retten
til det?
Statsråd Guri Melby [15:42:32 ] : Representanten tar opp spørsmål
knyttet til hva man kan gjøre av tiltak for å hindre den type superprofitt
som Klassekampen har pekt på. Det som er utfordrende her, er nettopp
historikken, og at hvis man har kjøpt en tomt eller en barnehage
med ett sett regler, er det på en måte de reglene som gjelder, også
når denne skal selges videre.
Det har vært
fullt rom i lovverket for kommunene – også i dag – til å stille
krav om bl.a. forkjøpsrett dersom en barnehage skal selges. Det
kravet har kommunene hatt mulighet til å stille. Jeg vil mene det
er fornuftig av en kommune dersom man gir enten gratis eller sterkt
subsidierte eiendommer, at man stiller noen krav knyttet til det,
sånn at man nettopp sikrer at de pengene som investeres, kommer
barna til gode. Det som jeg derimot har veldig vanskelig for å se,
er hvordan man kan stille sånne krav med tilbakevirkende kraft.
Hvis noen fikk en tomt gratis i 2000 og nå skal selge videre, hvordan
kan vi da stille krav om hvordan det skal brukes? Det må vi i så fall
se nærmere på.
Representanten
peker også på noe som er ganske krevende, nemlig hva slags muligheter
man har til å skille mellom ideelle og såkalt kommersielle. For
det første mener jeg det er ganske problematisk å sette skillet
akkurat der, for spørsmålet er jo hva det er som definerer en kommersiell
aktør. Er det selskapsformen, er det formålet, eller er det måten
man driver på? Jeg har f.eks. møtt ganske mange private barnehageaktører
som er AS, men som jeg mener åpenbart driver etter ganske idealistiske
prinsipper, åpenbart etter et ønske om å gi et best mulig tilbud
til barn, og som heller aldri egentlig har hatt noe særlig fortjeneste
på den jobben de har gjort. Er det en kommersiell virksomhet, eller
er det en ideell virksomhet? Er det kun organisasjonsform som avgjør,
eller er det andre ting? Jeg vil mene at det mest produktive er
å stille kvalitetskrav til innholdet, sånn som vi bl.a. har gjort
med bemanningsnorm og pedagognorm. Jeg mener det er den beste måten
å regulere på.
Regjeringen har
satt ned et utvalg som kalles for velferdstjenesteutvalget, nettopp
for å se på muligheten for en kommune til å si at de vil ikke ha
private, men de kan tillate ideelle – om det vil være en mulighet
som kommunene har. Det utvalget skal, meg bekjent, levere før jul,
så da vil vi i hvert fall få svar på om det finnes noen mulighetsrom
her som kommunen kan benytte, dersom de ønsker det.
Roy Steffensen (FrP) [15:45:27 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å ta opp spørsmålet om status for regjeringens arbeid med endringer
i barnehageloven, for det er noe jeg selv har etterlyst i flere
replikkutvekslinger med både denne og forrige kunnskapsminister.
Men utgangspunktet
mitt er nok noe annerledes enn for Rødt, for Fremskrittspartiet
er nemlig for private barnehager. Halvparten av landets barnehagebarn
går i private barnehager, som sikrer valgfrihet for foreldre, bidrar
til mangfold i tilbudet, og de har vært helt avgjørende for å nå
målet om full barnehagedekning. De aller fleste private barnehager
har høy kvalitet. De har gjennomgående lavere sykefravær, de drives effektivt,
og vi er alle kjent med at de skårer desidert best på foreldreundersøkelser.
Samarbeidet mellom
stat, kommune og de private barnehagene er og har vært en svært
vellykket velferdsreform, og jeg er glad for at vi lever i et land
der det ikke er forbudt å tjene penger. Om noen klarer å levere
gode velferdstjenester som brukerne er fornøyd med, og samtidig
får et overskudd, synes ikke jeg det er negativt. Det viktigste
er at foreldrene er fornøyde, og at tjenesten er god, ikke hvem
som leverer tjenesten.
Men vi har de
siste årene, som interpellanten tar opp, sett oppkjøp i barnehagesektoren
der selgerne sitter igjen med enorme salgsgevinster. Under den store
barnehageutbyggingen på 2000-tallet gjorde Stortinget det gunstig
å etablere barnehager. Staten ga investeringstilskudd. Kommunene
ble oppmuntret til å gi billige tomter, og barnehageutbyggerne fikk
gunstige betingelser i Husbanken. Dette mente man den gangen var
en god strategi for å sikre en rask utbygging, og det lyktes. Men
det betyr samtidig at en god del barnehager i dag kan selges med
svært god fortjeneste, som skyldes gode offentlige støtteordninger,
og det kan derfor være smart å se på dette for å se på reguleringer
for framtidige salg.
For Fremskrittspartiet
er det viktig at vi ikke må overlesse sektoren med flere reguleringer
fordi Stortinget og kommunene i god tro tidlig på 2000-tallet praktiserte
en politikk som gir uheldige utslag i dag, for en problemstilling
som ikke lenger er aktuell. For man får ikke lenger de gunstige
betingelsene som man hadde for 15 år siden. Den tiden er forbi.
Fremskrittspartiet
mener dessuten at sektoren allerede er gjennomregulert i form av
f.eks. bemanningsnorm og makspris. Vi har derfor lenge ønsket avklaringer
på spesielt de områdene som sektoren har vært mest kritisk til av
det som ble sendt ut på høring, som f.eks. pensjonstilskudd, krav
om at alle barnehager må være egne rettssubjekt. Men vi har også vært
opptatt av å senke terskelen for å etablere barnehager.
Nå har statsbudsjettet
kommet. Fremskrittspartiet har fått en rekke henvendelser fra sektoren
om hvor alvorlig det er at det nå er blitt foreslått å gjøre endringer
i pensjonstilskuddet – uten å se på finansieringen av sektoren i
en helhet. Dette blir et viktig punkt for Fremskrittspartiet, som
vi vil følge opp i ukene og månedene framover.
Jeg skjønner
at statsråden ikke allerede nå vil sende signaler om hva som ligger
i regelverket som kommer, men jeg håper at de kan gå vekk fra tanken
om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt. Læringsverkstedet
skrev i sitt høringssvar at de tror kostnadene vil øke med titalls
millioner kroner i året om det blir innført krav om eget rettssubjekt
for hver barnehage, bl.a. fordi det vil føre til økte kostnader
til bl.a. lønnshåndtering, regnskap, terminoppgaver og revisjon. Man
vil risikere at pengene vil bli flyttet fra barna og over til mer
byråkrati. Et krav om egne rettssubjekter vil også bryte med prinsippet
om likebehandling, fordi en vil redusere likebehandling siden et
lignende krav ikke vil gjelde for de kommunale barnehagene.
Å gå inn for
å redusere likebehandlingen mellom private og offentlige barnehager,
samtidig som det fører til økt byråkrati, vil være et merkelig krumspring
fra en ikke-sosialistisk regjering, og det skal bli spennende å
se hva som kommer i regelverket når dette er klart.
Fremskrittspartiet
er klar til å ta kampen for de private barnehagene, for å sikre
valgfrihet, for å sikre mangfold for foreldre og stabile og forutsigbare
rammevilkår for sektoren.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:50:06 ] : Vi jobber alle
for at vi skal ha et best mulig tilbud til barnehagebarn. Senterpartiet
mener vi må holde fokus på et godt barnehagetilbud i hele landet,
framfor en tilspisset debatt. Faktum er at vi har barnehagedekning
takket være halvparten private og halvparten kommunale barnehager.
Barnehager er
en viktig arena for inkludering og utvikling for barn. De bidrar
til at barn kan lære av andre barn og bli fulgt opp av ansatte som
kan barn. Senterpartiet er opptatt av at de som til daglig følger
opp barnehagene nær folk, nemlig kommunene, får et best mulig utgangspunkt
for å sikre gode barnehager.
Drift av barnehager
er krevende på flere måter. Vi som foreldre og samfunn forventer
stadig mer. Med en rammeplan for barnehagene får vi økt fokus på
kvalitet og utvikling for barna. Krav til ledelse, bemanning og
pedagoger bør gi en satsing på de ansatte.
Samtidig skulle
Senterpartiet gjerne sett at det ble brukt langt mer penger på barnehager.
Dette krever at Stortinget bevilger mer penger til kommunene enn
i dag. KS er tydelig på at bemanningsnormen er underfinansiert.
Senterpartiet mener at satsing på lokal kompetanse og lokalt tilsyn
hadde vært bedre enn et nasjonalt tilsyn.
Så til spørsmål
rundt hvordan barnehagetilskuddet blir brukt, som dagens interpellasjon
har fokus på. Senterpartiet mener vi burde oppdatere finansieringen
til barnehager etter dagens situasjon. Mer åpenhet rundt pengebruken
tjener alle. Det er krevende at det blir spekulert i barnehagesektoren
og velferdstjenester. Samtidig er det uhyre viktig å anerkjenne
at en stor andel barnehager drives med røde tall og underskudd. Ifølge
Private Barnehagers Landsforbund, PBL, gikk fire av ti private barnehager
med underskudd i 2019, og fem av ti budsjetterte med underskudd
i 2020. Det er begrenset hvor lenge man kan drifte på midler fra
egenkapitalen.
Jeg frykter for
barnehagedekningen om ikke finansieringen bedre speiler kostnadene
barnehagene har. Små private og ideelle barnehager minner oss på
hvor krevende det er. I Nettverk for natur- og gårdsbarnehager er
det mange fortvilte barnehagebedrifter ute i distriktene. Enten
det er gårdsbarnehager, foreldredrevne barnehager eller noe helt
annet som nå frykter for nedleggelse, er det et mulig tap for barna
og deres familiers tilbud og muligheter.
Sammenslåing
av barnehager og stordrift er altfor ofte resultatet av innsparinger.
Jeg tror de færreste drømmer om å ha barn i Norges største barnehage.
Derfor må vi satse på barnehager nær folk i hele landet.
Finansieringssystemet
er en utfordring både for kommunene og for den enkelte barnehage.
Forskjell i tilskudd kommunene imellom er fortsatt stor. Regjeringen
avvikler finansieringen av bemanningsnormen, og mener den er finansiert. Samtidig
fjerner de deler av pensjonstilskuddet og kutter 350 mill. kr. En
overgangsordning er på plass. Kunnskapsdepartementet sa selv da
dagens pensjonstilskudd ble fastslått, at det høye pensjonstilskuddet
man hadde, måtte ses i sammenheng med det lave kapitaltilskuddet
barnehagene får. Hva hvis pensjonstilskuddet er det siste som gjør
at mange barnehager fortsatt kan opprettholde driften? Hva hvis
alt handlingsrom nå blir borte? PBL frykter at et kutt i pensjonspåslaget
vil gå ut over pensjonsbetingelsene til de ansatte – stikk i strid
med det statsråden sier her i dag.
Regjeringen har
ivret etter å komme med tiltak, men tiltakene har uønsket effekt.
Senterpartiet vil ivareta mangfoldet og sikre små, private muligheten
til å drive videre. For å få til det trenger vi en helhetlig utredning
om finansiering av barnehagene. Måten barnehagene nå blir håndtert
på, er stykkevis og delt. Satsing i den ene enden uten finansiering
gir kutt og et redusert tilbud i den andre enden.
Tidlig innsats
og satsing på barnehager er en tverrpolitisk prioritet. Barnehagene
i vårt langstrakte land får nå store endringer i sine rammevilkår
uten full kompensasjon. Det er uforutsigbart. Det gir dårlige rammer
for driverne av barnehagene og de ansatte i barnehagene, og til
syvende og sist gjør det framtiden for mange familier og barn usikker.
Potensielt redusert barnehageopptak og nedlagte barnehager gir ikke
en bedre barnehagehverdag.
Senterpartiet
jobber for at vi skal ha et best mulig tilbud til barnehagebarn,
og Senterpartiet mener vi må holde fokus på et godt barnehagetilbud
i hele landet.
Bjørnar Moxnes (R) [15:55:19 ] : Melby smykker seg med at regjeringen
ser problemet, og det er bra. Men det har altså gått to og et halvt
år siden de sa at regelverket var utdatert, og vi venter fortsatt
på at det kommer konkrete forslag. Så var problemet for så vidt
allerede godt kjent for over ti år siden, da de rød-grønne prøvde
å stramme inn på utbytte- og profittfesten i barnehagesektoren,
men lot seg lobbe i senk av PBL, Espira og Bjarne Håkon Hanssen,
som lyktes med å presse en flertallsregjering til å legge vekk forslaget
om å hindre at profitt tas ut av barnehagene og vekk fra barna.
Så jeg må jo si at det at Venstre i 2020 erkjenner at det er et
problem at pengene tas ut av barnehagene, er vel og bra, men det er
ikke veldig «cutting edge», for å si det sånn.
Men så gjelder
spørsmålet ideelle og kommersielle. Det er to år siden Stortinget
gjorde vedtak om å be regjeringen utrede lovendringer som nettopp
kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle
private barnehager. Så blir ballen trillet tilbake igjen til Stortinget
av statsråden her i dag, og så skal vi svare på hva som er skillet.
Men det er en bestilling til regjeringen om faktisk å utrede skillet, og
naturligvis vil det handle om – etter vårt syn – hva som er formålet
med barnehagedriften. Det er etablert skille på både profit- og
non-profit-virksomheter i andre velferdstjenester. Så det er fullt
mulig, tror vi, å få et sånt skille også i barnehagesektoren. Men
da må regjeringen med sitt apparat i departementet utrede dette
framfor bare å spørre Stortinget i en interpellasjonsdebatt om hva
vi mener om skillet. Dette er en bestilling. Den må regjeringen
være i stand til å levere på.
Så vil jeg til
slutt si noe om dette med tilbakevirkende kraft. Det vi har foreslått,
er at Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag som sikrer
det offentlige en lovpålagt forkjøpsrett av eiendommer regulert
til å drive offentlig finansierte velferdstjenester. Det kan reguleres
for framtidige salg, altså for salg i framtiden, av disse eiendommene
hvis stortingsflertallet ber om det. Det vil jeg gjerne ha statsrådens
syn på. I tillegg vil jeg be statsråden si noe om ikke statsråden
ser at det kan være på sin plass med sanksjoner hvis eiere bryter det
som ligger inne av betingelser om å gi kommunen forkjøpsrett, som
vi har sett dokumentert nå i Klassekampen og andre steder, altså
at eierne gir blaffen i at de skulle tilbudt kommunen forkjøpsrett.
Det bryter de. De selger det til australske pensjonsfond, og så
er barnehagene borte. Bør vi ikke innføre en slags sanksjon for
dem som omgår forkjøpsretten på den måten som Norlandia har gjort,
for å ha en preventiv virkning for å sikre at framtidige salg av
barnehageeiendommer ikke medfører at man kjører rundt kommunens
forkjøpsrett?
Statsråd Guri Melby [15:58:38 ] : Jeg skal forsøke å kommentere
noen av de momentene som har vært oppe i debatten, først momentet
om skillet mellom ideelle og kommersielle virksomheter. Jeg er litt
usikker på om representanten fulgte med på det jeg sa, for jeg sa
at regjeringen har satt i gang et arbeid på det, og et utvalg vil
levere på dette før jul. Men jeg mener likevel at det i en debatt
som denne er verdt å stille spørsmålet om hvor lett det er å sette
et sånt skille. Det er jo flere ideelle aktører som også har tatt
ut profitt knyttet til f.eks. salg av barnehager. Spørsmålet er:
Er det greit fordi de har et ideelt formål, eller er det ikke det?
Så hva er det som definerer en virksomhet som ideell, og hva er
det som definerer den som kommersiell? Og hva er det egentlig vi
er ute etter å sette en stopper for? Det mener jeg er spørsmål som
bør stilles i et sånt arbeid.
Så må jeg også
kommentere et par av momentene som representanten fra Senterpartiet
var innom, som viste til kuttet i pensjonstilskuddet som dramatisk
for barnehagenes økonomi. Vel, den viktigste bestanddelen i barnehagenes
økonomi er jo det tilskuddet som beregnes på grunnlag av det kommunene
bruker på barnehage. Pensjonstillegget utgjør ca. 1 pst. Det betyr
at det aller, aller viktigste for en privat barnehage er hva den
kommunen som barnehagen ligger i, velger å bruke.
Hvis vi snakker
om at barnehager har dårlig økonomi, handler det også om prioriteringer
som gjøres lokalt. Jeg har ikke hørt at Senterpartiet tidligere
har tatt til orde for at vi skal ha et nasjonalt tilsyn, og vil
jo hevde at det også strider litt mot Senterpartiets grunnideologi
om å gi lokale politikere mer makt. Jeg mener i hvert fall dette
er noe det bør være mulig å prioritere lokalt, på samme måte som
de har mulighet til å prioritere hvor mye de ønsker å bruke på helsetjenester,
på skole og på en rekke andre tjenester.
Så undrer jeg
meg alltid over hvorfor det er så mye fokus på profitt fra akkurat
barnehage, og hvorfor vi ikke har fokus på profitt i andre sektorer.
Det er også en rekke andre sektorer der det offentlige kjøper både
varer og tjenester, der det ikke er det samme fokuset på profitt
som det er nettopp på barnehage.
Min grunnholdning
er at så lenge vi er sikre på at vi har gode barnehager, at vi har
barnehager av høy kvalitet, og at vi vet at barna har det bra når
de er i barnehagen, er det det aller viktigste for meg. Det som
jeg mener er den beste linjen å jobbe langs framover, er nettopp
det å stille kvalitetskrav. Det er det Stortinget har gjort når
man har vedtatt en bemanningsnorm og en pedagognorm. Da sikrer vi
nettopp at pengene går til barnets beste.
Det som også
gjør det veldig krevende, er at tiltak som man gjør for f.eks. å
hindre for stort utbytte for store aktører, også veldig fort kan
ramme små aktører. Det kan ramme den barnehagegründeren som finnes,
som ofte er en kvinne, som starter opp en barnehage selv, og som
har investert masse tid og fritid og egenkapital inn i en barnehage,
og som kanskje etter en lang yrkeskarriere ønsker å selge barnehagen
og dermed cashe inn sin pensjon.
Presidenten: Da
er vi ferdig med interpellasjonsdebatten i sak nr. 10.