Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:45:51 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Takk for engasjementet fra Fremskrittspartiet
for å forbedre livssituasjonen til personer som lever på skjult
adresse.
Det er i dag ca.
1 000 personer som lever på hemmelig adresse. I representantforslaget
fremmes et forslag om et ekspertutvalg som skal utrede situasjonen
for disse personene.
Beskyttelse og
sperret adresse er tiltak som benyttes primært av justissektoren,
men også av barnevernet. Politiets arbeid med beskyttelse av trusselutsatte
er organisert gjennom nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse.
Disse retningslinjene etablerer to ansvarsnivåer for beskyttelse:
et lokalt nivå, hvor politidistriktene har ansvaret for å ivareta
trusselutsattes sikkerhet innenfor sitt distrikt, og et nasjonalt
nivå, som ivaretas av Kripos. I saker der barn har eget beskyttelsestiltak
som følge av en barnevernssak, er det barnevernet som har beslutningsmyndighet.
Komiteen viser
til brev av 13. april 2021 fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad til
komiteen når det gjelder behandling av et representantforslag om
et styrket og gratis krisesentertilbud for voldsutsatte. I brevet
skriver statsråden at regjeringen vil utrede lovendringer og vurdere
tiltak for å øke kvaliteten på tilbudet ved krisesentrene. Og komiteen
ber i denne saken om at det i forbindelse med dette arbeidet også
utredes problemstillinger og mulige tiltak for å forbedre livssituasjonen
for barn og unge som lever på hemmelig adresse.
Jeg mener at dette
og noen andre tiltak er tilstrekkelig, og ser ingen grunn til å
sette ned et ekspertutvalg. Det vil ta tid og kreve ressurser, og
jeg tviler på om man vil komme lenger enn de tiltakene som nå er
i gang. Det kommer nemlig en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Den skal lanseres om kort tid, står det i brevet fra statsråden.
Den vil også adressere forhold som disse representantene tar opp.
Det er altså to ting på gang: en lovgjennomgang og en handlingsplan.
Adressesperre
eller skjerming av personopplysninger i folkeregisteret er kjent
som kode 6, strengt fortrolig adresse, eller kode 7, fortrolig adresse.
Jeg vil da minne om at Krisesentersekretariatet har utarbeidet en
meget god veileder om rettighetene til personer på kode 6 og kode 7.
Den er på hele 21 sider og er rettet inn mot både Nav og Helfo.
Dette skulle være mer enn tilstrekkelig, og jeg anbefaler derfor
at Stortinget ikke stemmer for å opprette et ekspertutvalg.
For øvrig vil
jeg takke statsråden for godt samarbeid i sakene i komiteen.
Presidenten: Representanten
Kristin Ørmen Johnsen vil kanskje ta opp forslaget fra Høyre og
Kristelig Folkeparti?
Presidenten: Representanten
Kristin Ørmen Johnsen har tatt opp det forslaget hun viste til.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:49:14 ] : I forrige uke takket
jeg av etter 16 år fra denne talerstolen og trodde jeg hadde stått
her for aller siste gang. Men så oppdaget jeg at komiteen faktisk
klarte å behandle dette representantforslaget før sommeren likevel.
Siden jeg står bak ideen om å fremme forslaget, vil jeg takke for
godt arbeid og for at noen i dag sørger for et vedtak.
Mange i denne
salen kjenner til at jeg for noen år siden møtte en ensom og svært
traumatisert ung dame. Hun har opplevd mye ondskap og svik, og mine
år sammen med henne har lært meg mye om mange ting. Hun har i tillegg
til all grusomhetene også levd på kode 6. Å leve på kode 6 har sider
ved seg som jeg ikke hadde tenkt så mye på. Jeg har tenkt at det
er flott at vi kan tilby trygghet. Men til hvilken pris, og hvor
trygt er det? Å plassere et barn på hemmelig adresse er heldigvis
sjelden, men når det gjøres, vitner det om alvorlig fare for barnet
og for dem som skal ta vare på barnet.
Så: Først opplever
barnet vold, overgrep eller omsorgssvikt over lang tid. Deretter
plasseres det på et ukjent sted. Borte er volden og omsorgssvikten,
men også den lille tryggheten man hadde. Borte er læreren, fotballaget,
den hyggelige naboen, vennene og kanskje noen slektninger. Alt er
nytt og fremmed, og alt det kjente er borte.
Så skal altså
noen av disse barna i tillegg leve under et strengt regime. De får
beskjed om at de har fått et nytt navn, at noen er ute etter å ta
dem så de må alltid være på vakt. De kan ikke fortelle noen ting
om sin egen familie, ting de har opplevd, og steder de har vært.
De kan aldri la seg avbilde i noen sammenheng. Hvilken byrde legger
man på et lite barn som skal huske alle disse restriksjonene, og
hvilken trygghet er det for et lite barn når ethvert menneske man
ser, kan være en potensiell kidnapper? Hva med han som sitter og
venter i en bil; er han ute etter å ta meg? Hva med han som henger
på et gatehjørne? Er damen på benken en fare for meg? Jeg vil minne
om at også voksne mennesker lever på hemmelig adresse eller med
helt ny identitet. De har også med seg mange traumer, står helt
alene og lever med frykten. Også de er avhengige av et samfunn med
kunnskap og ordninger som er trygge og fungerer etter hensikten.
De som lever med hemmelig adresse, har en rekke utfordringer som
til dels er felles. Samtidig lever de mange forskjellige steder
og møter mange offentlige etater. Det er behov for å se feltet i
sammenheng og finne ut hva som kan og bør gjøres bedre. Samme type
ordninger som vi kanskje kan dra nytte av, finnes i andre land.
Et ekspertutvalg som skal utrede problemstillinger og tiltak, vil
være et utrolig viktig bidrag. Og ærlig talt finner jeg det veldig
underlig at regjeringspartiene ikke støtter opp om dette. Disse
barna hadde fortjent et samlet storting i ryggen.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [13:52:27 ] : De barna og familiene
som opplever en så stor trussel at de må leve på sperret adresse,
lever i veldig krevende situasjoner. Jeg deler forslagsstillernes
engasjement for deres livssituasjon, og jeg synes representanten
Kari Kjønaas Kjos hadde en veldig god beskrivelse av hvordan situasjonen
er. Jeg vil jo si at det var veldig godt at hun fikk holdt dette
innlegget, og jeg synes også det oppsummerer engasjementet til representanten
Kjønaas Kjos, som jeg har kjent over lang tid, på en veldig flott
måte. Så det vil jeg takke henne for.
Noen unge lever
på skjermet adresse som følge av at foreldrene må beskyttes. Disse
sakene er det Kripos som har ansvaret for. Den andre sakstypen er
barn som har eget beskyttelsestiltak som følge av en barnevernssak, og
her er det barnevernet som har beslutningsmyndighet. Disse siste
sakene er begrenset i omfang.
Politiets arbeid
med beskyttelse av trusselutsatte er organisert gjennom nasjonale
retningslinjer for vitnebeskyttelse. Det pekes i forslaget på at
en trenger en nasjonal enhet med ansvar for å formidle og organisere kompetanse
om feltet. Denne kompetansen er det Kripos som har i dag. Barnevernstjenesten
har ansvar for å melde inn behov for adressesperre i saker der fylkesnemnda
har fattet vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven. Fylkesnemnda
kan med andre ord bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å
vite hvor barnet befinner seg. I praksis har skjult adresse i barnevernssaker
først og fremst blitt benyttet ved sikkerhetsrisiko for barnet,
f.eks. ved fare for kidnapping eller om fosterforeldre eller institusjonsansatte
trakasseres. Den er også blitt benyttet ved plasseringer med tanke
på anonym adopsjon.
Arbeidet med ny
handlingsplan mot vold i nære relasjoner er i sluttfasen, og det
er besluttet at Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med
Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ til en evaluering
av ordningen med adressesperre. Både voksne med og uten barn samt
barn under barnevernets omsorg vil bli omfattet av evalueringer.
Jeg mener at det arbeidet som nå er i prosess, vil ivareta problemstillingene
forslagsstillerne har løftet opp. Å nedsette en ekspertgruppe parallelt
med en evaluering vil etter alle solemerker betyr dobbelt arbeid.
Jeg stiller meg imidlertid ikke avvisende til at det i etterkant
av en evaluering kan være behov for et ekspertutvalg e.l. som kan
se nærmere på enkelte tiltak, og for å sikre at ordningen er best
mulig tilrettelagt for å forbedre livssituasjonen for barn og unge
som lever på hemmelig adresse. Min vurdering er derfor at det ikke
er hensiktsmessig å etablere en ekspertgruppe nå. Nå kommer det
mange tiltak også i handlingsplanen, og vi er i gang med å se på
krisesenter og på lovverket knyttet til det, som også er med på
å ivareta mange av disse ungene og familiene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Dagens kart er
ferdigdebattert, og Stortinget tar nå en pause. I samsvar med den
annonserte dagsorden blir det votering kl. 15.
Votering, se voteringskapittel
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 13.56.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.
President: Eva Kristin Hansen