Stortinget - Møte torsdag den 17. juni 2021

Dato: 17.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

presidenten: Stortinget er da klar til å votere over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 17. juni 2021

Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til den forberedende fullmaktskomité (Innst. 672 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Som medlemmer og personlige varamedlemmer til forberedende fullmaktskomité velges:

I

Medlemmer:

Personlige varamedlemmer:

Sverre Myrli

Nils Kristen Sandtrøen

Kari Henriksen

Eva Kristin Hansen

Ingvild Kjerkol

Lise Christoffersen

Runar Sjåstad

Eigil Knutsen

Tone Wilhelmsen Trøen

Margunn Ebbesen

Ingjerd Schou

Olemic Thommessen

Michael Tetzschner

Kent Gudmundsen

Kristin Ørmen Johnsen

Helge Orten

Morten Wold

Erlend Wiborg

Solveig Horne

Christian Tybring-Gjedde

Heidi Greni

Emilie Enger Mehl

Bengt Fasteraune

Ole André Myhrvold

Nicholas Wilkinson

Solfrid Lerbrekk

Carl-Erik Grimstad

Solveig Schytz

Jorunn Gleditsch Lossius

Tore Storehaug

Une Bastholm

Bjørnar Moxnes

II

Som leder velges Sverre Myrli, og som nestleder velges Ingjerd Schou.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 17. juni 2021

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden mv. (Innst. 651 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra presidentskapets medlemmer Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit

  • forslag nr. 3, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 7–9, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 75 a tredje ledd skal lyde: Ansatte i partigruppene som er sikkerhetsklarerte og har tjenstlig behov, gis tilgang til gradert informasjon. Slik informasjon innhentes fra Stortingets administrasjon, som kontrollerer at personene er sikkerhetsklarert og autorisert, og registrerer hvem som gis tilgang til den graderte informasjonen. Representanten i komiteen avgjør om en ansatt i partigruppen har tjenstlig behov for informasjonen. Komiteen beslutter om det skal gis tilgang til gradert informasjon for ansatte i partigrupper som ikke er representert i komiteen. Sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon samt sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens regler om behandling av informasjon og taushetsplikt gjelder.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 80 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 14 nr. 2 skal lyde: Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag, miljøvern, regional planlegging og kulturminner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 84 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 14 nr. 3 skal lyde: Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, kirke, tros- og livssynssamfunn, og kultur.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 84 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 70 tredje ledd skal lyde: I løpet av én kalenderuke kan en representant stille inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse. Lederne i partigruppene kan i tillegg stille to spørsmål hver per kalenderuke. Spørsmål til skriftlig besvarelse kan ikke stilles i juli måned.»

Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 75 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 68 tredje ledd, første punktum skal lyde: Interpellasjonen skal besvares i Stortinget så snart som mulig og senest tre uker etter at den ble stilt, med mindre presidentskapet samtykker i at den blir besvart på et senere tidspunkt.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 53 første ledd skal lyde: Det skal åpnes for replikkordskifte, som ordnes av presidenten, dersom ikke presidenten vedtar noe annet. Replikken skal ha tilknytning til vedkommende innlegg. Taletiden er ett minutt. Den hvis innlegg forårsaker replikker, kan svare på hvert enkelt av innleggene etter tur. Antallet replikker til innlegg fra et regjeringsmedlem skal normalt ikke settes til et lavere antall enn at alle partigrupper kan delta med replikk.»

Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 75 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 68 fjerde ledd første punktum skal lyde: Ved behandlingen i Stortinget får først interpellanten ordet i høyst 10 minutter til å forklare innholdet av interpellasjonen. § 68 femte ledd første punktum skal lyde: Blir interpellasjonen besvart, har det regjeringsmedlemmet som svarer på interpellasjonen, en taletid på inntil 10 minutter. § 68 sjette ledd andre punktum skal lyde: Deretter kan andre representanter få ordet én gang hver, med en taletid på inntil 3 minutter.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra presidentskapets medlemmer Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden § 14 nr. 7 skal lyde:

7. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.»»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget, og presidenten antar at også Arbeiderpartiet skal støtte forslaget.

Votering:

Forslaget fra presidentskapets medlemmer Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit ble med 53 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra presidentskapets medlemmer Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit. Forslaget lyder:

«Stortingets forretningsorden 14 nr. 2 skal lyde:

2. Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag, miljøvern og regional planlegging.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget – og også Arbeiderpartiet.

Votering:

Forslaget fra presidentskapets medlemmer Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit ble med 53 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.26)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
I

I Stortingets forretningsorden foreslås følgende endringer:

§ 5 skal lyde:

§ 5 Permisjon

Søknad om permisjon for representantene behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet. Permisjon innvilges normalt ved sykmelding. Representanter som har hatt permisjon, skal melde seg til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake.

§ 8 første ledd første punktum skal lyde:

Kan Stortingets president ikke utøve vervet på grunn av forfall, fungerer visepresidentene etter rangordning som midlertidig stortingspresident.

§ 14 nr. 6 skal lyde:

  • 6. Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.

§ 14 nr. 8 bokstav c skal lyde:

  • c) dokumenter og meldinger fra Stortingets eksterne organer, og andre saker om deres virksomhet.

§ 14 nr. 8 bokstav d og e oppheves. Nåværende bokstav f blir bokstav d.

§ 14 nr. 12 skal lyde

  • 12. Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenrikspolitiske forhold, militært forsvar, utviklingshjelp, saker som angår norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til interparlamentariske forsamlinger, og – i alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner.

§ 16 femte ledd skal lyde:

Forhandlingene i den utvidete utenriks- og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder innkallelsen til og dagsordenen for møtet.

§ 17 andre ledd nytt siste punktum skal lyde:

Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en partigruppe, oppnevne leder av vedkommende gruppe som medlem av Europautvalget dersom den finner at hensynet til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier det.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Stortinget fastsetter kommisjonens mandat og de nærmere prosedyrene for dens arbeid. Mandatet må sikre at retten til kontradiksjon og etterprøvbarhet ivaretas. Videre må mandatet avklare om og i hvilken utstrekning bestemmelser i forvaltningsloven, offentleglova, sikkerhetsloven og arkivlova skal gjelde. Det bør også vurderes om kommisjonen har behov for lovhjemmel for å sikre nødvendig tilgang til opplysninger og dokumenter og til å behandle personopplysninger.

§ 19 fjerde ledd skal lyde:

Alle har rett til å la seg bistå på ethvert trinn av granskningskommisjonens arbeid. Den som er berørt av granskingen, kan få dekket nødvendige kostnader når særlige grunner taler for det.

§ 19 nåværende fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd.

§ 22 siste ledd andre og tredje punktum oppheves.

Ny § 22 a skal lyde:

§ 22 a Initiativdebatt

Komiteene kan inntil to ganger i hver stortingssesjon ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde, til debatt i Stortinget, også utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling. Under en slik debatt kan det ikke fremsettes forslag.

§ 24 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Spørsmål eller anmodninger til ansvarlig statsråd som ledd i saksforberedelsen skal normalt sendes av saksordfører eller leder på vegne av komiteen. Statsrådens svar skal gjøres tilgjengelig for komiteens medlemmer.

Nåværende § 24 tredje ledd første punktum blir tredje punktum.

§ 25 nytt siste ledd skal lyde:

Komitémøter skal som hovedregel avholdes ved at komiteens medlemmer møter fysisk. Komiteen kan unntaksvis beslutte at komitémøter skal avholdes ved hjelp av fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for slike møter.

§ 26 nytt siste ledd skal lyde:

Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for avstemninger i komitémøter som avholdes ved bruk av fjernmøteteknologi, jf. § 25 siste ledd.

§ 27 nytt siste ledd skal lyde:

Komiteen kan ved alminnelig flertall beslutte at høring kan gjennomføres helt eller delvis ved fjernmøteteknologi. Bestemmelsene i tredje til niende ledd gjelder så langt de passer.

§ 27 niende ledd andre punktum skal lyde:

Kontrollhøringer skal foregå etter reglement forkontrollhøringer, vedtatt av Stortinget.

§ 27 niende ledd tredje punktum oppheves.

Ny § 27 a skal lyde:

§ 27 a Skriftlige høringsinnspill

Komiteen kan treffe beslutning om å invitere til skriftlige høringsinnspill i en sak den har til behandling. Skriftlige høringsinnspill kan tre i stedet for eller komme i tillegg til en muntlig høring. Invitasjonen skal kunngjøres på Stortingets nettsider med en nærmere fastsatt frist. Mottatte høringsinnspill vil som hovedregel bli publisert på samme nettsted.

§ 28 nytt andre ledd skal lyde:

Komiteen kan i særlige tilfeller i stedet for en reise gjennomføre møter med eksterne deltakere ved bruk av fjernmøteteknologi. Slike møter skal i størst mulig grad gjennomføres etter de samme prinsipper som praktiseres ved komitéreiser.

§ 30 første ledd skal lyde:

Med mindre det fremstår som klart at et representantforslag ikke vil imøtekommes, skal statsråden gis anledning til å uttale seg om forslaget før realitetsinnstilling avgis. For øvrig kan en tredjedel av komiteens medlemmer kreve at det sendes brev til en statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag. Saksordfører eller leder skal stå som avsender av henvendelsen på vegne av komiteen. Statsrådens svar skal gjøres tilgjengelig for komiteens medlemmer.

§ 33 andre ledd første punktum skal lyde:

Etter presidentskapets bestemmelse blir Stortinget innkalt til møte ved at innkallingen gjøres tilgjengelig for representantene senest 24 timer før møtet.

§ 35 første ledd skal lyde:

Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stortingets arbeid i uken etter gjøres tilgjengelig for representantene. Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fastsatte tidspunkter for votering. Samtidig bør foreløpig saksliste for møtene gjøres tilgjengelig for representantene.

§ 46 nytt andre punktum skal lyde:

Som hovedregel skal det gå minst én uke fra en innstilling avgis til den behandles i Stortinget.

Nåværende andre og tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.

§ 47 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Fristen gjelder ikke for årlige og ellers regelmessige proposisjoner og meldinger.

§ 48 nytt tredje ledd skal lyde:

Andre dokumenter med opprinnelse i Stortinget eller organer tilknyttet Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble tatt til behandling, kan av presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden.

Nåværende § 48 tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 51 andre ledd skal lyde:

Saksordfører får i alminnelighet ordet først. Deretter får talerne ordet i den rekkefølge de ber presidenten om det, likevel slik at partigruppenes størrelse kan tas i betraktning ved fastsettelse av rekkefølgen. Én taler fra hver partigruppe skal normalt stå først på talerlisten. I tilfelle flere ber om ordet samtidig, avgjør presidenten hvem av dem som skal tale først. Dersom gruppene har innlevert til presidenten gjennom Stortingets administrasjon lister over representanter som ønsker å delta i debatten, kan presidenten på dette grunnlag sette opp en liste over rekkefølgen av talerne.

§ 51 tredje ledd bokstav d skal lyde:

  • d) I debatter etter § 22 a gis én representant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.

Innledningen i § 60 første ledd skal lyde:

Avstemningen ordnes på én av følgende måter eller ved en kombinasjon av disse:

§ 68 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Ved behandlingen i Stortinget får først interpellanten ordet i høyst fem minutter til å forklare innholdet av interpellasjonen.

§ 68 femte ledd første punktum skal lyde:

Blir interpellasjonen besvart, har det regjeringsmedlemmet som svarer på interpellasjonen, en taletid på inntil fem minutter.

§ 74 nytt andre ledd skal lyde:

Ved sin vurdering skal regjeringsmedlemmet legge vekt på representantenes særlige stilling og informasjonsbehov.

§ 74 nåværende andre ledd blir tredje ledd og skal lyde:

Regjeringsmedlemmet kan avslå anmodningen i den grad dokumentet kan unntas fra offentlighet etter offentleglova.

II

Endringene trer i kraft 1. oktober 2021.

B.
I

I reglement for åpne kontrollhøringer foreslås følgende endringer:

Reglementets tittel endres fra «Reglement for åpne kontrollhøringer» til «Reglement for kontrollhøringer»

§ 1 skal lyde:

§ 1 Virkeområde og formål

(1) Komiteenes høringer i kontrollsaker skal avholdes i henhold til Stortingets forretningsorden § 27, samt etter reglementet her. Med kontrollsaker menes alle saker som behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen, med unntak av saker som gjelder grunnlovsendring, bevilgninger og valglovgivning. I de andre komiteene gjelder reglene om kontrollhøringer når den åpne høringen har som formål å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp. Samtlige komiteer kan beslutte at også andre høringer skal avholdes etter reglene for kontrollhøringer.

(2) Formålet med reglementet er å sikre Stortingets informasjonsbehov i kontrollsaker og en god fremdrift i høringen, samtidig som hensynet til de invitertes rettssikkerhet ivaretas.

§ 2 skal lyde:

§ 2 Forberedelse av kontrollhøringen

Før høringen gjennomfører komiteen et særskilt saksforberedende møte. Komiteen bør gjennomgå de problemstillinger som ønskes belyst, med sikte på å gjøre utspørringen mest mulig effektiv. Videre skal det fastsettes et program for høringen.

§ 3 skal lyde:

§ 3 Den invitertes stilling

(1) Dens om anmodes om å møte til kontrollhøring, skal varsles i så god tid som mulig. Invitasjonen skal angi den sak eller de saker komiteen ønsker forklaring om. Kopi av dette reglement skal vedlegges. Den som møter, skal ha tilgang til komiteens saksdokumenter med mindre regler om taushetsplikt tilsier noe annet.

(2) De inviterte møter frivillig, og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å røpe opplysninger undergitt taushetsplikt, skal den inviterte gjøre komiteen oppmerksom på dette. I så fall kan komiteen kun motta forklaring for lukkete dører. Dersom spørsmål om lukkete dører kommer opp under høringen, skal komiteen avbryte høringen og behandle spørsmålet i lukket møte.

(3) En invitert skal ha adgang til å medbringe bisitter. Flere bisittere kan medbringes, med mindre komiteen motsetter seg dette. Den inviterte har rett til å konferere med sin bisitter før svar avgis. Dersom møteleder gir adgang til dette, kan bisitteren supplere forklaringen.

§ 4 skal lyde:

§ 4 Gjennomføring av kontrollhøringen

(1) Møteleder skal innledningsvis orientere om temaet for høringen og de prosedyrer som gjelder. Møteleder har ansvaret for å fordele ordet mellom komitémedlemmene og for at høringen gjennomføres i henhold til forretningsordenen § 27 og reglementet her. Møtelederen skal påse at spørsmålene holder seg innenfor det tema som er angitt, og at den invitertes rettssikkerhet ivaretas.

(2) Før komiteen starter sin utspørring, skal den inviterte gis inntil ti minutter til å gi sin versjon av saken. Etter at utspørringen er over, skal den inviterte gis inntil fem minutter til å sammenfatte saken. Møteleder kan utvide den invitertes taletid i den grad det anses nødvendig for sakens opplysning.

(3) Høringen innledes med at saksordfører stiller sine spørsmål, etterfulgt av komiteens øvrige medlemmer i henhold til den rekkefølge som er vanlig ved Stortingets debatter.

(4) Møteleder kan åpne for korte og direkte oppfølgende spørsmål fra komiteens medlemmer i en kort, avsluttende spørrerunde.

(5) Meningsutveksling mellom komiteens medlemmer skal ikke finne sted under høringen. Medlemmene skal heller ikke kommentere de svar som avgis, annet enn der dette inngår som en naturlig del av et oppfølgingsspørsmål. Upassende eller fornærmelig atferd eller spørsmål er ikke tillatt. Dette skal påtales av møteleder.

(6) Etter forretningsordenen § 27 femte ledd kan et medlem av komiteen kreve at høringen avbrytes for at komiteen skal behandle den videre fremdrift, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under en åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.

§ 5 første ledd skal lyde:

(1) Komiteen kan anmode embets- og tjenestemenn om å møte til høring. Dersom det gjelder ansatte i et departement, skal anmodningen rettes til den ansvarlige statsråd, som da har adgang til å være til stede under høringen. Alle spørsmål stilles til statsråden, som velger hvem som skal svare.

§ 5 annet ledd skal lyde:

(2) Embets- og tjenestemenn i de ytre etater kan anmodes direkte om å møte til høring. I slike tilfeller skal den ansvarlige statsråd varsles og gis adgang til å være til stede. Spørsmål stilles direkte til den inviterte, men statsråden skal gis adgang til å supplere forklaringen.

Ny § 6 skal lyde:

§ 6 Lukkete kontrollhøringer

(1) Ved lukkete kontrollhøringer gjelder Stortingets forretningsorden § 75 og § 75 a.

(2) Alle de tilstedeværende pålegges taushet om opplysninger de blir kjent med under en lukket høring.

(3) Offentligheten og pressen har ikke adgang til å være til stede under lukkete høringer.

(4) Ansatte i partigruppene med tilgang til gradert informasjon etter Stortingets forretningsorden § 75 a, kan gis tillatelse av komiteen til å være til stede under høringer om saken.

(5) Personer som er invitert til høringen, kan gis tillatelse av komiteen til å overvære andre relevante invitertes forklaringer.

II

Endringene trer i kraft 1. oktober 2021.

Presidenten: Det voteres over A I § 16 femte ledd.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 79 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.47)

Presidenten: Det voteres over A I § 68 fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.07)

Presidenten: Det voteres over B § 3 andre ledd tredje punktum og § 5 første ledd.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 85 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.26)

Presidenten: Det voteres over resten av A og resten av B.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 17. juni 2021

Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) (Innst. 659 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Som medlemmer av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste for tidsrommet 1. juli 2021 til 30. juni 2025 velges Kristin Krohn Devold, Jan Arild Ellingsen og Olav Lysne.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 87 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.04)

Videre var innstilt:

II

Som leder av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste for tidsrommet 1. juli 2021 til 30. juni 2024 velges Astri Aas-Hansen. Kristin Krohn Devold velges som nestleder for tidsrommet 1. juli 2021 til 30. juni 2025.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 87 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.38)

Votering i sak nr. 4, debattert 17. juni 2021

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endring i instruks om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (Innst. 668 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I instruks om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (forskrift 30. april 2015 nr. 1315) gjøres følgende endring:

§ 2 syvende ledd skal lyde:

Stortingets presidentskap fastsetter godtgjørelse til styrets medlemmer.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 17. juni 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia (Innst. 663 S (2020–2021), jf. Prop. 210 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 4, fra Emilie Enger Mehl på vegne av Senterpartiet

Forslag nr. 3 ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen om mulig inkludere «nye tjenester» i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.»

Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i avtalen kommer inn en formulering fra norsk side som lyder: Norge forbeholder seg retten til å vedta eller opprettholde ethvert tiltak med hensyn til ytelse av nye tjenester som ikke inngår i næringsgrupperingen i De forente nasjoners Provisional Central Product Classification (CPC), 1991.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning av frihandelsavtalen med Storbritannia der spesielt bruk av negative lister, frys- og skralle, forbud mot ytelseskrav, og nasjonal behandling for preetablering av investeringer, forbud mot toll på digitale tjenester, og utstrakt regulatorisk samarbeid gjennomgås. Når utredningen er ferdig må den på åpen høring før videre behandling i regjering og Storting. Når utredningen er ferdig, må det åpnes for en reforhandling av deler eller hele avtalen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om mulig inkludere «nye tjenester» i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.»

Samtlige partier har nå varslet at de støtter forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet – med den foretatte rettelse – ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget utsetter Prop. 210 S (2020–2021) til behandling på et senere tidspunkt, eventuelt i et ekstraordinært møte, for å gi befolkningen, organisasjoner og folkevalgte anledning til å sette seg inn i frihandelsavtalen og få den belyst og behandlet på en ordentlig måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 79 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.50)

Votering i sak nr. 6, debattert 17. juni 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold (Innst. 665 S (2020–2021), jf. Meld. St. 33 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Jon Georg Dale på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Jon Georg Dale på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 5 ble under debatten endret, og siste setning i forslaget lyder nå:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å fordele bevilgningen på riktig kapittel og post.»

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en reell forhandlingsrett for pensjonistene i behandlingen av trygdeoppgjøret, med virkning fra 2022. Pensjonistforbundet/SAKO står for forhandlingene.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner årlig, med virkning fra 1. mai hvert år, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at trygdeoppgjøret i 2021 gir 3,83 pst. årsvekst for løpende alderspensjoner.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 57 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Forslag nr. 5 lyder: «I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

•

Kap. Post Formål Kroner

2670 Alderdom

71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, økes med 650 000 000

Stortinget gir regjeringen fullmakt til å fordele bevilgningen på riktig kapittel og post.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – med den foretatte rettelse i forslag nr. 5 – ble bifalt med 58 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge til rette for en styrket opplæring av eldrerådene gjennom at det søkes å få til et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, KS og Rådet for et aldersvennlig Norge.

II

Stortinget ber regjeringen ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 gjøre vurderinger av om midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes og eller øremerkes i fremtidige budsjetter.

III

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 eller senest ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 vurdere om det bør innføres en årlig støtte på 3 mill. kroner til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse som Pensjonistforbundet og Nav opprettet i 2017, men som nå videreføres av Pensjonistforbundet.

IV

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan styrke vernet av sårbare eldre i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 27 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.00)

Videre var innstilt:

V

Meld. St. 33 (2020–2021) – Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 17. juni 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Kari Kjønaas Kjos, Bjørnar Laabak, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om tiltak for de som lever på hemmelig eller fortrolig adresse (Innst. 667 S (2020–2021), jf. Dokument 8:295 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Kristin Ørmen Johnsen satt fram et forslag på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Dokument 8:295 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Kari Kjønaas Kjos, Bjørnar Laabak, Himanshu Gulati og Per-Willy Amundsen om tiltak for de som lever på hemmelig eller fortrolig adresse – vedtas ikke.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal utrede problemstillinger og mulige tiltak for å forbedre livssituasjonen for de barn og unge som lever på hemmelig adresse. Utvalget bør inkludere brukerrepresentanter.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 59 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.00)

Forrige kapittel