Stortinget - Møte torsdag den 17. juni 2021

Dato: 17.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 665 S (2020–2021), jf. Meld. St. 33 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:50:45]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjoner i 2021 og pensjonisters inntektsforhold (Innst. 665 S (2020–2021), jf. Meld. St. 33 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Pensjon fortsetter å være komplisert – både for den enkelte å forstå og når det gjelder å søke bred politisk enighet om.

Denne stortingsmeldingen handler om regulering av pensjoner og også pensjonisters inntektsforhold, og den er også en oppfølging av hvordan flere vedtak fattet i forbindelse med Representantforslag 53 S for 2020–2021 har blitt fulgt opp.

Reguleringsmodellen som lå til grunn for regulering av alderspensjon, ble innført i 2011 som en del av det brede forliket om pensjonsreform. Årlig justering har fram til nå blitt gjennomført med forventet lønnsvekst for reguleringsåret justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to år. Tallene har blitt gjennomgått og drøftet med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst ble fastsatt. Alderspensjon under utbetaling har blitt regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.

Komiteen viser til organisasjonenes krav om å endre reguleringsprinsippene for løpende pensjoner primært tilsvarende lønnsutviklingen, subsidiært med faktisk gjennomsnitt av lønn og pris for å hindre at pensjonister går i minus når andre går i pluss. Dette har vært foreslått flere ganger av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men har inntil nå ikke fått flertall.

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 ble det enighet om at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skulle reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst dersom lønnstakerne anslås å få positiv realvekst, og ikke lavere enn for lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne anslås å bli negativ. Samlet innebærer dette at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men ikke høyere enn lønnsvekst. Videre ble det besluttet at minste pensjonsnivå, særskilt sats enslige, skulle økes med 5 000 kr fra 1. juli 2021.

Regjeringen har fulgt opp vedtaket om å drøfte også andre spørsmål med betydning for pensjonister, men enkelte organisasjoner har gitt uttrykk for at det var uklart hvordan forhandlinger om andre spørsmål skulle gjennomføres i disse trygdedrøftingene. Departementet vil derfor gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner for å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.

Flertallet bak komiteens tilråding I–IV, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har valgt å slutte seg til flere krav fra pensjonistorganisasjonene for å legge føringer for trygdeoppgjøret 2022. En samlet komité stiller seg bak komiteens tilråding V.

I februar vedtok Stortinget å legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020 tilsvarende differansen mellom lønnsvekst fratrukket 0,75 pst. og regulering som faktisk gjennomsnitt. Da vedtaket om kompensasjon ble fattet, var anslått lønnsvekst på 1,7 pst. og prisvekst på 1,1 pst., og ny metode ville gitt mer. Reguleringen av pensjoner under utbetaling er så gjort gjennom å beregne et gjennomsnitt av denne veksten i grunnbeløpet og prisveksten, slik det er redegjort for i Prop. 126 S for 2020–2021, som Stortinget sluttet seg til 27. april 2021. I tillegg er det lagt inn en ekstra vekst som sikrer at nivået etter regulering er nøyaktig likt det pensjonene hadde vært dersom man hadde innført det nye reguleringsregimet allerede i 2020, i samsvar med Stortingets vedtak og føringer.

Dagens løse forslag gjør at stortingsflertallet egentlig går tilbake på egen vilje og velger utfallet av gammel modell. Pensjonsforliket forutsatte en forutsigbar, langsiktig og gjennomførbar regulering, ikke at man kunne velge modell etter hva som ga best uttelling i enkelte år, slik i hvert fall jeg anser at dagens løse forslag gjør. Denne kortsiktige uforutsigbarheten undergraver hele forutsetningen for pensjonsforliket, men jeg antar at de partiene som stiller seg bak forslaget, vil redegjøre bedre for det. Jeg kommer tilbake til Høyres partimerknader i et eget innlegg.

Lise Christoffersen (A) []: Først av alt: Takk til saksordføreren for et grundig arbeid, som vanlig.

Så til saken: 16. februar 2021 behandlet Stortinget melding om trygdeoppgjøret for 2020. Nå står vi her igjen og skal behandle trygdeoppgjøret for 2021, bare fire måneder etter det forrige. Det skyldes det gledelige faktum at Arbeiderpartiet endelig har fått gjennomslag for sine gjentatte forslag helt siden 2016 om at trygdeoppgjørene igjen skal til reell behandling i Stortingets vårsesjon, etter at Solberg-regjeringa – da bestående av Høyre og Fremskrittspartiet – på egen kjøl og til alles overraskelse sluttet å sende oppgjørene til Stortinget.

Vi snakker om inntektene til rundt én million innbyggere, og antallet øker. Det er en så viktig sak at Stortinget må ha et ord med i laget. Samtidig ser vi at antallet yrkesaktive per pensjonist går ned. Arbeiderpartiet står fast ved pensjonsreformen og mener fortsatt at reformen var og er nødvendig for å sikre de eldre en pensjon å leve av, også for kommende generasjoner, og vi mener at forutsigbarhet er viktig. Pensjon egner seg dårlig for hyppige forandringer. Samtidig må vi hele tida være villig til å se på forbedringer for å rette opp i sosiale skjevheter og urettferdigheter.

Det er ikke rettferdig når pensjonister går i minus mens andre går i pluss. Det var heller aldri Stortingets intensjon. Derfor er det gledelig at vi etter flere år med negative oppgjør for pensjonistene endelig har fått gjennomslag for Arbeiderpartiets gjentatte forslag helt siden 2017 om nye reguleringsprinsipper, som faktisk gjennomsnitt av lønn og pris. Regjeringa og Fremskrittspartiet har omsider snudd. Det hadde neppe skjedd uten vedvarende press fra Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og pensjonistenes egne organisasjoner. Hadde de blitt vedtatt i 2017, hadde en gjennomsnittspensjonist i dag hatt ca. 20 000 kr mer å rutte med i året.

Så til hvordan nye reguleringsprinsipper skal virke inn på grunnlaget for trygdeoppgjøret for 2021. Her er det overraskende nok ikke blitt enighet mellom regjeringa og organisasjonene. Regjeringa har lagt til grunn ei ramme for oppgjøret på 3,58 pst. Organisasjonene har krevd at ramma må være 3,83 pst., inklusive den vanlige korreksjonen for oppdaterte tall for lønnsutvikling fra Teknisk beregningsutvalg. Arbeiderpartiet støtter her organisasjonenes krav.

Da vi vedtok nye reguleringsprinsipper for fire måneder siden, lå det an til å bli nok et minusoppgjør for pensjonistene. Etter forslag fra Arbeiderpartiet vedtok Stortinget derfor at de nye reguleringsprinsippene skulle gis tilbakevirkende kraft fra og med oppgjøret for 2020. Nå viser tallene at lønnsutviklingen i 2020 ble langt bedre enn det som da var kjent. Å følge Stortingets vedtak slavisk vil derfor bli til ulempe for pensjonistene og gi et dårligere oppgjør enn om reguleringen for 2020 skjer etter lønn minus 0,75 pst. Vedtaket i Stortinget var ment som en kompensasjon for et antatt dårlig oppgjør i 2020, og så ble det motsatt. Stortinget har ikke for vane å fatte vedtak med tilbakevirkende kraft til ulempe for dem det gjelder. Arbeiderpartiet ser ingen grunn til at vi skal begynne med det i forbindelse med et trygdeoppgjør. Når forutsetningene er endret, mener Arbeiderpartiet at en bare må se bort fra dette vedtaket.

Arbeiderpartiet la i tråd med dette og på vanlig måte inn forslag på 650 mill. kr ekstra til trygdeoppgjøret i revidert budsjett. Stor var vår overraskelse da vi tidligere denne uka ble kontaktet av media fordi Fremskrittspartiet hadde tatt kontakt med dem og hevdet at Arbeiderpartiet ikke støttet organisasjonenes krav om økte rammer til trygdeoppgjøret, stikk i strid med det vi faktisk hadde gjort. Pensjon er et politikkområde som egner seg svært dårlig til politisk spill og spinn. En bør i det minste være etterrettelig i det en påstår.

Arbeiderpartiet mener fortsatt at det formelt riktige er at den som foreslår mer penger, også må ha budsjettdekning for det. Men for å hjelpe Fremskrittspartiet ut av den knipa de selv har satt seg i ved å love pensjonistene mer enn regjeringa uten å ha budsjettdekning, har vi – sammen med Senterpartiet og SV – tatt forslagene våre om 650 mill. kr mer til trygdeoppgjøret for 2021 ut av RNB og lagt dem inn som løse forslag til meldinga om trygdeoppgjøret i 2021. Det har vi ikke gjort av hensyn til Fremskrittspartiet, men av hensyn til pensjonistene, så da forutsetter vi at forslaget om 650 mill. kr ekstra til pensjonistene også blir vedtatt av Stortinget her i dag.

Jeg tar herved opp de løse forslagene Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Jon Georg Dale (FrP) []: Framstegspartiet er veldig fornøgd med dei vedtaka som vi kjem til å gjere i denne saka i dag, men vi skulle ønskje at vi slapp å vere her, for det trygdeoppgjeret vi no står framfor, vart det lagt tydelege føringar for så seint som i februar i år. Det er dei føringane som Stortinget då la, som ikkje i tilstrekkeleg grad er følgde opp, og som gjer at Stortinget no må gripe inn med ekstraordinære vedtak.

Dette handlar om korleis vi sørgjer for at dei vedtaka som ein fattar i Stortinget, faktisk vert konkret følgde opp. Det var regjeringa sitt ansvar. Det valde dei å ikkje ta. I dag tek stortingsfleirtalet det ansvaret. Det er bra for landets pensjonistar, som då får ei auka kjøpekraft, anslagsvis i overkant av 600 mill. kr, og det gjev ei betre pensjonsutbetaling, basert på dei siste to oppgjera.

Eg høyrer at representanten frå Arbeidarpartiet i utgangspunktet legg opp til ein kraftig polemikk. Det er det ikkje behov for, for det vi gjer no, og det vi gjorde gjennom det initiativet som Framstegspartiet, SV og Pensjonistforbundet hadde tidlegare i vår, er det som i sum no bidreg til ei løysing.

Det er mange måtar å løyse dette på i praksis. I innstillinga som ligg føre, har Framstegspartiet eit forslag om å auke årets trygdeoppgjer til 3,83 pst., slik også Arbeidarpartiet no fremjar eit laust forslag om i lag med Senterpartiet og SV. Det forslaget som ligg i innstillinga, fekk berre tilslutning frå Senterpartiet. Vi er glade for at det no er fleire parti som står bak det. Det har vore viktigare for dei andre partia enn for oss å vise direkte budsjettdekning for det no. Vi har meint at det kunne ein ta i nysalderinga. Men med det forslaget som no ligg på bordet, vil vi, dersom ikkje Framstegspartiets forslag frå innstillinga får fleirtal, subsidiært røyste for dei lause forslaga som ligg føre.

Utover det vil eg kort gjere greie for at ved ein inkurie er Framstegspartiet ikkje teke med på forslaget som Senterpartiet og SV fremja som mindretalsforslag nr. 3 i innstillinga. Eg ønskjer difor å gje uttrykk for at Framstegspartiet også vil røyste for det forslaget ved voteringa i dag.

Mange debattar i Stortinget kan ein av og til få inntrykk av at ikkje betyr all verda for folk utanfor dette rommet. Det endar ofte opp i store politiske feidar og lite substans når vi er ferdige med debattane. I dette tilfellet er det mogleg å gjere det motsette: dempe konfliktane, sørgje for at pensjonistane for 2021 får eit trygdeoppgjer i tråd med dei føringane Stortinget har lagt, ikkje minst i tråd med det som er ein fornuftig politikk for kjøpekraftsutvikling for landets pensjonistar. Det er Framstegspartiet glad for å bidra til i dag.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Jon Georg Dale (FrP) []: Ja.

Presidenten: Då har representanten Jon Georg Dale teke opp dei forslaga som han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er framgang for pensjonistene, og det er ikke minst et resultat av en veldig god organisasjonspolitikk fra Pensjonistforbundet. De er systematiske, de er solide, de er nøkterne, de er planmessige, og det gir nå resultater.

Vi har nå fått trygdeoppgjøret til reell behandling i vårsesjonen. Senterpartiet har hele tida vært enig i det og krevd det. Vi får det nå som en stortingsmelding, og det er ikke sånn det skal være. Det skulle vært en stortingsproposisjon med bevilgninger. Men det vi nå opplever, er at mens Senterpartiet og Fremskrittspartiet sto alene i komiteen om forslag nr. 1, om en økning på 3,83 pst., har vi heldigvis nå kommet i den situasjonen at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet står sammen om både 3,83 pst. og den nødvendige bevilgningen. Dermed er det fullbrakt.

Hvordan kom vi fram til 3,83 pst.? Jo, det er et resultat av korrigeringen av feilanslaget for lønnsveksten i 2020. Det ble anslått til 1,7 pst. Så viste det seg, da vi fikk Teknisk beregningsutvalg, at det var 3,1 – altså en differanse på 1,4. Så har regjeringen anslått lønnsveksten i 2021 til 2,4 pst., og koblet med beregningsteknikk som er knyttet til dette, vil 2,4 og 1,4 gi 3,83.

Det er interessant at regjeringa velger å justere ned lønnsvekstanslaget for 2021 til 2,4 pst., når det ved LO–NHO-oppgjøret ble gjort en avtale i frontfagene på 2,7 pst. I alle etterfølgende avtaler hvor staten har vært med, har det heller vært i overkant av 2,7 pst. eller under 2,7 pst. Så jeg regner med at en må ha en diskusjon om etterregning også til neste år, hvis en skal gå inn på den delen av denne debatten.

Det nye systemet, som altså tar vekk reduksjonen på 0,75 pst. fra lønnsveksten, er av flertallet her i Stortinget tolket sånn at en skal ha snitt av pris- og lønnsvekst, men at pensjonistene aldri skal få noe mer enn lønnsveksten. Det betyr at en reduserer pensjonistenes utbetalinger ved reallønnsøkninger, mens ved reallønnsnedgang, hvor prisstigningen er større enn lønnsveksten, er det lønnsveksten som skal begrense regnestykket. Dermed taper en da også. Senterpartiet ønsker at en skal ha symmetri her, en skal ha snitt av pris- og lønnsvekst både i år med reallønnsøkning og i år med reallønnsnedgang.

Minstepensjonene er det viktig å heve. Vi vet at prosentregning bestandig gir minst penger til den som har det laveste grunnlaget en regner prosent av. Senterpartiet går derfor inn for særlige tillegg til minstepensjonistene for dermed å øke kronebeløpet for dem, ellers vil gapet øke ytterligere. Vi ønsker å redusere gapet. Vi ønsker å heve dem som ligger dårligst an – dermed betydelige tillegg på minstepensjonen. Det følger vi opp i alle sammenhenger. Men vi er ikke enig i at vi skal ha et mål om minstepensjon på EUs fattigdomsgrense, EU60, for det er ikke sammenlignbart hva som er de totale ytelser overfor eldre mennesker i EU og i Norge.

Til slutt har vi Pensjonistforbundets viktigste krav ved det kommende stortingsvalget, og det er at de vil ha forhandlingsrett med staten. Det er forslag nr. 3, og jeg tar opp det på vegne av Senterpartiet og SV. Det er hyggelig at Fremskrittspartiet også nå sier at en er for det. Jeg vil understreke at det må skje innenfor lov- og stortingsvedtak. Det som nå skjer gjennom komiteens innstilling I og IV, følger opp det på en forsiktig måte.

Presidenten: Då har representanten Per Olaf Lundteigen teke opp det forslaget han viste til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: No skal eg halda ein tale for dei tjukke og dei smale. Dette er sannsynlegvis mitt siste innlegg i Stortinget, difor nytta eg anledninga til å begynna innlegget på den måten søstera mi, Christine Lerbrekk, hadde veldig lyst til at eg skulle gjera.

Me har no trygdeoppgjeret til vårleg behandling i Stortinget. Eit viktig poeng då, som er presisert av talarane før meg, så eg skal ikkje snakka for mykje om det, er at alle fortener ein verdig alderdom. Det trur eg me er einige om her i salen. Dessverre opplever ikkje alle det. Det får me retta opp ein god del i dag, og det er eg veldig glad for.

Pensjonssystemet har til no sørgt for at folk som har stått på eit langt yrkesliv, likevel endar opp som fattige når pensjonstilværet kjem. Då me i SV i fjor tok initiativ til å samla opposisjonen på Stortinget om å gjera noko med dette, visste me ikkje utfallet. No ser me resultatet. I dag er eg svært stolt over å kunna seia at tida med tapt kjøpekraft for pensjonistane er forbi.

Dessverre følgde ikkje regjeringa heilt opp Stortinget sin intensjon om fullt ut å kompensera for etterslepet i 2020, då regulering av alderspensjonane enda 1,4 pst. under den reelle løns- og prisveksten. Difor fremjar me no eit forslag, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet, som Framstegspartiet gjev fleirtal for, og det er veldig bra. Forslaget rettar opp i denne feilen, i tråd med krav frå LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet, sånn at årets oppgjer vert 3,83 pst. Det var det som var intensjonen.

Eg registrerer at Framstegspartiet her – og i NRK – seier at dei var det einaste partiet som – saman med Senterpartiet – stod på det forslaget i innstillinga. Det må eg seia framstår svært mykje som eit spel for galleriet, når dei faktiske pengane ikkje var fremja nokon plass av Framstegspartiet. Dei sørgde heller ikkje for å få gjennomslag for det i forhandlingane om revidert budsjett.

Me fremjar i dag òg forslag om ein reell forhandlingsrett for pensjonistane, og om å laga ein forpliktande opptrappingsplan for minstepensjon i dei årlege pensjonsoppgjera, med 7 500 kr meir årleg fram til minstepensjonen når EU60.

Til slutt vil eg takka dei andre opposisjonspartia for samarbeidet i saka, og ikkje minst Pensjonistforbundet, som har delteke på høyring i denne saka, men som òg har delteke i forhandlingar, samtalar og høyringar fleire gonger i løpet av det siste året. I dag sikrar me ikkje berre eit løft i pensjonen, men òg andre viktige ordningar som pensjonistane har peikt på, som f.eks. Den kulturelle spaserstokken og eit styrkt vern for sårbare eldre.

Med det vil eg takka Stortinget og komiteen for fire gode år. Det har vore veldig lærerikt og veldig gjevande å jobba saman med dykk. Takk!

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Meld. St. 33 for 2020–2021 er veldig viktig for landets nesten 1 million pensjonistar. I budsjettavtalen med Framstegspartiet vart det semje om at alderspensjon under utbetaling i 2021 skal regulerast med eit gjennomsnitt av pris- og lønsvekst. Føresetnaden er at lønstakarane ser ut til å få ein positiv realvekst og lønsveksten utgjer eit øvre tak. No forstår eg at Framstegspartiet har funne nye løysingar med andre samarbeidspartar. Det må eg seia overraskar, men det seier sitt.

I budsjettvedtaket her i Stortinget vart det vedteke å auka pensjonen til minstepensjonistane med 5 000 kr, dette med verknad frå 1. juli 2021. Pensjonsnivået for einslege minstepensjonistar vart auka med 4 000 kr med verknad frå 1. mai 2020.

Med denne regjeringa har pensjonistane samla fått ei skattelette på om lag 5 mrd. kr – og i tre omgangar fått auka minstepensjonen med 4 000 kr. Dette har Kristeleg Folkeparti arbeidd for, og vi er svært glade for at det har vorte slik. Nominell auke i minste pensjonsnivå for 2020 er 4,1 pst. for einslege og 1,4 pst. for ektepar der begge har minste yting. At auken for einslege er høgare, kjem av auka minstepensjon for einslege alderspensjonistar frå 1. september 2019.

Effekten av at NRK-lisensen vart avvikla, samstundes som minstepensjonistar utan andre inntekter framleis ikkje må betala skatt, bidrar til ytterlegare auka kjøpekraft for minstepensjonistane.

Kvinner utgjer majoriteten av dei som mottek minstepensjon, men andelen er stadig fallande. Yngre kvinnelege alderspensjonistar har meir opptening samanlikna med eldre årskull. Andelen med lavinntekt blant alderspensjonistar har vore svakt fallande sidan pensjonsreforma vart innført i 2011. Solberg-regjeringa har gjeve minstepensjonistane eit solid løft, med ein auke på totalt 12 000 kr og no sist med 5 000 kr frå 1. juli.

I rapporten «Høy inntektsvekst for eldre» frå Statistisk sentralbyrå vert det slått fast at eldre dei siste ti åra har opplevd sterk samla inntektsvekst. Likevel har vi ei mindre gruppe minstepensjonistar som har ein krevjande økonomisk situasjon.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av å sikra eit verdig nivå på pensjonane, samstundes som vi ser av perspektivmeldinga at utviklinga må sjåast i lys av kor mange som deltek i arbeidslivet. Pensjonsreforma tek dette inn over seg, og evalueringa av den vil gje oss eit bilde av kor godt reforma har treft. Utviklinga frå 2011 og framtidige berekningar vil også få stor betydning for den vidare utviklinga av pensjonsnivåa.

Men arbeidslinja er alle samde om. Vi er også samde om at alle som kan, skal delta i arbeidslivet med dei resursar dei har. Dei eldre får også høve til å arbeida lenger, kanskje heilt til dei er 75 år, i både privat og offentleg sektor. Det vert umåteleg viktig i offentleg sektor å fjerna pensjonsfella, som i hovudsak råkar personar som er fødde før 1953, og i mindre grad dei som er fødde i tidsrommet 1954 til 1961. Det betyr at ærleg opptent offentleg tenestepensjon, opptent gjennom eit heilt arbeidsliv, ikkje kan nullast ut, slik som no, dersom ein fortset å arbeida utover offisiell pensjonsalder. Denne uretten har dei ikkje i privat sektor, så her må pensjonsutvalet som er i arbeid, og som kjem med ei innstilling 1. mars 2022, rydda opp.

Politikken framover må vera pensjon frå første til siste krone. Kristeleg Folkeparti vil framleis vera der for dei som har minst. Alle skal vera sikra ein god og verdig alderdom, uavhengig av om ein har vore i arbeid eller av helsemessige årsaker ikkje har hatt moglegheit til det.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Dale sa at regjeringen ikke faktisk og konkret hadde fulgt opp Stortingets vedtak. Det er jo nettopp det regjeringen har gjort, men så har stortingsflertallet ombestemt seg. Det er en ærlig sak. Det var vel mer presist det representanten fra Sosialistisk Venstreparti sa, at Stortingets intensjon kanskje var en annen, men Stortinget har ombestemt seg fordi det viste seg at i året 2020, for å si det litt enkelt, slo gammel reguleringsmodell bedre ut fordi lønnsoppgjørene var bedre enn man la til grunn da reguleringen faktisk ble gjort.

Dagens regler for regulering av alderspensjonen ble innført i 2011 som en del av pensjonsreformen. Da kom også denne faste faktoren med fratrekk på 0,75 pst. I årene 2011 til 2013 ga det en høyere vekst i alderspensjonen enn en gjennomsnittsberegning ville gjort, mens i årene 2014 til 2019 ga det noe lavere vekst enn en gjennomsnittsberegning ville gjort. Det er likevel verdt å merke seg at samlet utbetaling fra 2011 til 2019 ville blitt noe lavere dersom reguleringen hadde fulgt gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Dette prinsippet legges nå om, det er det nå bred enighet om. Det er primært fordi vi ønsker et system som gir litt mindre svingninger fra år til år. Det betyr at pensjonistene da vil få mindre i gode år med gode lønnsoppgjør, som vi kanskje går inn i nå, men de vil bli beskyttet mot realnedgang i år med moderate eller svake lønnsoppgjør.

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet 2021 ble det enighet om at alderspensjonen under utbetaling fra folketrygden i 2021 skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men ikke høyere enn lønnsvekst. Så fattet Stortinget ved behandling av Representantforslag 53 S for 2020–2021 vedtak om at regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 skulle legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret i 2020 tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Så fremmet regjeringen Prop. 126 S for 2020–2021, hvor vi redegjorde for hvordan vi ville følge opp anmodningsvedtakene. Som følge av at flere av vedtakene måtte følges opp i forbindelse med gjennomføringen av trygdeoppgjøret, ble det i proposisjonens kapittel 4 gjort nærmere rede for hva som ville bli lagt til grunn for oppfølgingen av vedtakene. Proposisjonen foreslår nødvendige bevilgningsendringer for at arbeids- og velferdsetaten før sommeren 2020 skulle kunne utbetale økt pensjon som følge av vedtakene. Det fremgår av proposisjonen at for 2021 ville regjeringen følge opp vedtaket om regulering gjennom endringer i forskrift 6. mai 2011 nr. 465, om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjonen i folketrygden.

Videre het det at reguleringsfaktoren skal fastsettes slik at pensjonene får en vekst tilsvarende det som er nødvendig for at pensjonene kommer opp på det nivået de ville vært på dersom alderspensjonen under utbetaling ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2020 og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke høyere enn lønnsvekst 2021. Det fremgår tydelig av avsnittet i proposisjonens 4.1. Kort sagt skrudde vi klokken tilbake, og så sa vi at vi skulle legge den nye beregningsmåten til grunn også for 2020.

Det kom et mindretallsforslag da dette ble behandlet, hvor man ba regjeringen følge en beregningsmetode for regulering av pensjoner i 2021 og kompensasjon for 2020 basert på faktiske tall fra Teknisk beregningsutvalg, ikke basert på gamle anslag, altså de anslagene som man ville lagt til grunn. Men flertallet i komiteen rådde Stortinget til å vedta endringer i statsbudsjettet i tråd med forslagene i proposisjonen. Forslaget fra mindretallet ble nedstemt i Stortinget ved behandlingen av saken 27. april 2021. I stedet ble forslaget fra flertallet i komiteen om å vedta endringer enstemmig vedtatt. Det har gjort at nå som Stortinget har en annen mening, så er vi her.

Jeg skal ikke gå inn på de tekniske detaljene rundt uenigheten. Jeg skal bare si litt om hvordan dette skal følges opp. Det betyr at Nav må omregne om lag én million alderspensjoner, og Nav anslår at en slik omregning tidligst kan skje i november i år. Det betyr ikke at Nav skal sitte på hendene og vente til november i år, men det betyr at man må utvikle nye systemer for å få dette til. Det er også grunn til å tro at andre pensjonsleverandører som regulerer på samme måte som i folketrygden, kan få tilsvarende utfordringer.

Helt til slutt vil jeg si at denne meldingen gir grundig informasjon om årets regulering av pensjoner og et godt bilde av den økonomiske situasjonen til pensjonistene våre.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg la merke til at statsråden sa at Stortinget hadde ombestemt seg. Vi på vår side er litt overrasket over at det er et sånt sprik mellom regjeringa og organisasjonene om grunnlaget og dermed ramma for oppgjøret, for det Stortinget vedtok, var jo å gi nye regler tilbakevirkende kraft som en kompensasjon for nok et dårlig oppgjør, i 2020. Så hele grunnlaget for det vedtaket er endret med de nye og oppdaterte tallene.

Hvordan greier statsråden å tolke det å gi nye regler med tilbakevirkende kraft med negativt resultat for dem det gjelder, som en kompensasjon til pensjonistene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Kompensasjonen for 2020 ligger jo inne i oppgjøret for 2021. Jeg kunne forstått dette bedre hvis det var slik at vi ikke hadde lagt det inn, hvis vi rett og slett ikke hadde fulgt opp Stortingets vedtak, men det ligger jo inne. Dette tror jeg også pensjonister flest, og i hvert fall folk flest, og i hvert fall lønnstakere flest, som nå har fått et relativt moderat oppgjør i år, merker, for det er klart at når pensjonene reguleres med den prosenten vi snakker om her i regjeringens forslag, er det selvfølgelig ekstraordinært. Det er ekstraordinært mye, og det betyr at man får en langt høyere vekst enn vanlige lønnsmottakere. Det er fordi det ligger inne en kompensasjon der også for 2020. Forskjellen er at vi har fulgt opp det som Stortinget en gang vedtok, og i hvert fall sluttet seg til forståelsen av, nemlig at dette skulle gjøres ved at man la et nytt reguleringsregime til grunn for 2020. Men så viste det seg at det ønsket ikke stortingsflertallet allikevel.

Lise Christoffersen (A) []: Da er det tydelig at statsråden og flertallet i denne salen har forskjellig definisjon av hva begrepet «kompensasjon» betyr. En kompensasjon er ikke noe som er negativt, det skal jo være noe som er positivt. Men Stortinget kommer til å ta en beslutning om det her i dag.

Jeg har et annet spørsmål: Ved behandlingen av Dokument 8:53 S for 2020–2021 fattet Stortinget et vedtak om at organisasjonene kan forhandle om andre spørsmål enn bare drøftinger av grunnlaget for regulering av pensjonene. Organisasjonene la i tråd med det fram fire forslag, men tross Stortingets vedtak avviste statsråden å føre den typen forhandlinger. Jeg lurer på om statsråden kan begrunne det.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå må jeg også si at det var delte meninger blant organisasjonene om hvor vellykket det var å putte dette inn i oppgjøret på denne måten, for som mange av dem konstaterte: Vi har jo statsbudsjettrunder, det er det en helt fast rutine på.

Vi har fulgt opp det Stortinget har sagt at dette skal gjelde. Organisasjonene har lagt frem krav på andre områder også, men Stortinget ga oss ikke en pott på 50 mill. kr slik at vi kunne bevilge penger. Stortinget fattet ikke noe bevilgningsvedtak, så det betyr at i forhandlingene om andre saker er det ikke noen ekstraordinære midler som jeg har til disposisjon i den prosessen. Da er det slik at vi kvitterte ut disse vedtakene ved å skrive hva som er regjeringens politikk, og så vil jo budsjettene legges frem når budsjettene legges frem.

Lise Christoffersen (A) []: Nå var vel forutsetningene fra Stortinget at den typen tilleggsforhandlinger skulle skje allerede fra trygdeoppgjøret 2021, og det er jo ikke noe problem – hvis statsråden hadde ment at organisasjonene fremmet krav som skulle hensyntas, kunne en kommet til Stortinget med den bevilgningen på en eller annen måte. I morgen kommer bl.a. Arbeiderpartiet til å legge inn noe penger til Den kulturelle spaserstokken i revidert nasjonalbudsjett, og det er en oppskrift på hvordan sånne ting kan gå an.

Men helt til slutt: Regjeringa viser til stadighet til at enslige minstepensjonister under Solberg-regjeringa har fått et løft gjennom mange ekstraordinære tillegg. Da lurer jeg på om statsråden kan opplyse om når regjeringa har fremmet den typen forslag overfor Stortinget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå må jeg innrømme at jeg ikke har hele regjeringen Solbergs forslagsliste på plass, men jeg tror nok – og det er vel sikkert det representanten Christoffersen vil at jeg skal si – at de fleste av disse tingene har kommet på plass gjennom budsjettforlik, først med Kristelig Folkeparti og Venstre og så med Fremskrittspartiet. Det var det i siste runde. Men det folk der ute kan bite seg merke i, er at etter åtte år med borgerlig flertall på Stortinget har minstepensjonistene fått kraftige, store og gjentatte løft. Det er løft som det borgerlige flertallet har sikret. På samme måte som det borgerlige flertallet lager budsjetter sammen og kommer frem til kompromisser der, har vi også gjort det for pensjonistene og gitt særlige løft til minstepensjonistene.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Vi behandler nå en stortingsmelding om trygdeoppgjøret, ikke en stortingsproposisjon. Det er sjølsagt helt bevisst at regjeringa legger fram en melding og ikke en proposisjon. Så er vi i den situasjon at det nå ligger an til å bli et flertall – med opposisjonspartiene – også for en bevilgning i forbindelse med behandlingen av denne stortingsmeldinga. Senterpartiet har hele tida stått for at trygdeoppgjøret bør behandles etter at det er kommet en proposisjon til Stortinget. Mitt spørsmål er da: Ser statsråden det som naturlig framover at en skal legge fram en proposisjon i stedet for en stortingsmelding, når vi også er i en situasjon hvor regjeringspartiene er med på å se på ulike tillegg til selve det materielle, som framgår her av romertallsvedtakene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er også blitt lagt fram en bevilgningsproposisjon. I parentes bemerket var for øvrig de tallene som vi opererer med nå, bl.a. hva som ble fasiten for 2020, kjente tall da Stortinget behandlet den proposisjonen. Så er det naturlig, synes jeg, at selve trygdeoppgjøret legges frem som en stortingsmelding. Det vanlige er at Stortinget får den til behandling, og at flertallet slutter seg til det som ligger der. Det har vært litt ekstraordinært i år, både fordi stortingsflertallet nå ønsker å koble på enda mer penger, og fordi regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og så et helt stortingsflertall før det var med på at vi skulle endre reguleringsmetode bl.a.

Jeg mener at den måten vi gjør det på nå, med en stortingsmelding, er den mest ryddige.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det viser jo at det fra opposisjonens side i den kommende sesjonen er behov for å få tilbake proposisjoner, sånn at vi får trygdeoppgjøret behandlet både verbalt og økonomisk med det alvoret som ligger i en proposisjon.

Jeg sa i innlegget mitt at forhandlingsretten til Pensjonistforbundet/SAKO må skje innenfor lov- og stortingsvedtak. Statsråden presiserte at det var ikke noe stortingsvedtak om rammer for de ulike ordningene som en kunne forhandle innenfor, og derfor har vi fått de romertallsvedtakene som er her nå, som i stor grad er utredninger, det er på vei.

Forstår jeg statsråden rett i at det som Stortinget bør gjøre, er å avklare de økonomiske rammene som kan inngå i en sånn forhandlingsrett, i tillegg til det som er fastsatt gjennom lov, når det gjelder selve pensjonenes innhold?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis Stortinget ønsker at det skal være en egen pott til bruk under forhandlingene, må Stortingets flertall sette av penger til den potten. Det er slik det åpenbart teknisk må gjøres. Det ville vært rart hvis regjeringen forhandler noe med en organisasjon og ikke har noe utgangspunkt for beløp eller nivå. Men jeg mener også at vi skal være veldig varsomme med å lage særforhandlingsløp som går helt utenom de vanlige budsjettbehandlingene, for det er i budsjettbehandlingene at vi kan se forskjellige interesser opp mot hverandre. Når stortingsflertallet i dag vedtar å bruke ca. 650 mill. kr mer – det kan hende det er litt mye, men 500–600 mill. kr mer – er ikke det gratis penger. På et eller annet punkt tas det fra noe. Det er penger vi ikke kan bruke på andre ting: barn, unge, bekjempe fattigdom i Norge, næringsutvikling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg har behov for å gi noen kommentarer til de løse forslagene, nr. 4 og nr. 5, som er lagt fram på vegne av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i dag.

Vi var overrasket da vi oppfattet det slik at noen partier hadde ment at vi ikke støttet et forslag om å regulere pensjonene med 3,83 pst. da saken ble avgitt i Stortinget. Vi mener nok at våre merknader i budsjettet er ganske tydelige på det. Like tydelige var vi på å legge penger inn i RNB. Vi mente det var riktig fordi statsråden og regjeringen hadde lagt fram et revidert nasjonalbudsjett der man hadde lagt inn økningen på 3,58 pst. i revidert budsjett, og derfor mente vi at pengene også hørte hjemme der. Så har jeg forstått det sånn at Fremskrittspartiet hadde en forståelse med regjeringen om at man kunne ta denne bevilgningen i salderingsproposisjonen til høsten. Det mener Arbeiderpartiet og de andre partiene som står bak forslagene, er ganske spesielt. Jeg er iallfall av den formening at når man gjør endringer som har så store budsjettmessige konsekvenser, bør man bevilge de pengene når saken er på bordet. Men for at vi skulle kunne få flertall for det, har vi flyttet bevilgningene våre over på denne saken, tatt den ut fra RNB og inn i trygdeoppgjøret.

Da vi gikk inn i salen her i dag, kom det meldinger fra dem som regner på sånt, at 650 mill. kr nok kunne være litt for mye, og at det kunne være behov for å få det plassert også på et annet kapittel og post. Det så vi også var en mulighet da vi la fram dette forslaget, og som vi da fikk flertall for, noe vi er glade for, og derfor står det også i vårt forslag at vi gir regjeringen fullmakt til å fordele på riktig post. Jeg vil endre det forslaget til å gjelde «kapittel og post», sånn at en har mulighet til å kunne føre noen av de pengene over på Statens pensjonskasse, som er en nødvendighet.

Så har jeg forstått det sånn at dette kan være litt krevende for byråkratiet å få på plass, men vi må regne med at en driftig statsråd klarer å få plassert pengene, sånn at vi ikke skal hindre utbetalingene fordi det mangler bevilgninger på riktig kapittel og post i Stortinget. Det har jeg forståelse for at man klarer. Pengene ligger her, og om det skulle være noen millioner for mye, er det sjelden jeg opplever at et bevilgningsforslag som er litt for stort, skaper problemer i Finansdepartementet. De pengene som er til overs når det er en overslagsbevilgning, vil man jo kunne dra nytte av i salderingen og bare korrigere der. Så jeg er trygg på at om anslaget nå kanskje er noen millioner for høyt, går vel det også bra.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Aasrud tydeliggjort presiseringen i forslag nr. 5.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Da mormor ble født i 1926, var hennes forventede levealder rundt 63 år. Da hun døde i fjor, var hun 93. Hun levde altså 30 år lenger enn forventet. Hun hadde rukket å jobbe som stuepike og servitør i over 20 år da folketrygdloven ble vedtatt i 1967. Så i likhet med svært mange fikk mormor mer i pensjon enn hun hadde betalt inn selv.

Når vi lever lenger, må pengene strekkes lenger. Pensjonsreformen sørget for dette. Bærekraften ble også bedret gjennom en underregulering som gjør at det alltid skal lønne seg å velge å stå i arbeid. Det er jo rimelig at arbeidstakerne, som finansierer pensjonene, faktisk får litt mer av lønnsveksten enn dem som har trådt ut av arbeidslivet.

Oljen har selvsagt hjulpet. Statens pensjonsfond utland forvalter store summer, men sikrer bare litt av framtidens pensjoner. I tillegg finansierer direkte inntekter fra det svarte gullet dagens velferd og pensjoner på statsbudsjettet. Det kommer med en kostnad. De unge må leve med klimaendringene vår velstand har skapt. I tillegg må de både jobbe mer og stå lenger i arbeid enn sine besteforeldre og antageligvis i tillegg spare mer selv for å få samme eller antageligvis mindre enn det pensjonistene får i dag. Pensjonistenes barn og barnebarn skal ikke bare omstille Norge fra en oljebasert økonomi – som har vært et frikort for politiske prioriteringer – til å bli et bærekraftig fornybart samfunn. De skal altså løfte Norge gjennom en dødelig pandemi som kan føre til en global resesjon som ikke har noen paralleller, med de økonomiske konsekvensene det har. Mens noen mister sitt livsverk og andre sine arbeidsplasser, velger nå stortingsflertallet ytterligere å oppjustere inntektene til dem som har gått ut av arbeidslivet.

Mormor levde altså 30 år som pensjonist, slik stadig flere egentlig heldigvis gjør. Hun fikk underregulert pensjon og tapte kjøpekraft de siste fem årene, men samfunnet stilte også opp med livsforlengende medisinsk behandling, sykehusinnleggelser, tekniske hjelpemidler, hjemmehjelp og etter hvert også sykehjem. Mormor aksepterte underreguleringen for at hennes ett år gamle oldebarn også skulle få oppleve den velstandsveksten og tryggheten hun selv har hatt. For landsbyen som skal oppdra ham, er i ferd med å bli fattigere, og regningen sendes til de yngre.

Det ble sagt her at Stortinget ikke har for vane å vedta endringer med tilbakevirkende kraft til ulempe for dem det gjelder. Alle er enig i at pensjonister skal ha trygge og anstendige inntekter. Det har de. Morgendagens pensjonister, derimot, er nok de som får ulempene.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har bare behov for å si et par ting, sånn at Stortinget er opplyst skikkelig om det.

For det første: Når det gjelder pengene, skal vi selvfølgelig gjøre vårt for at Stortingets vilje og flertallsvedtak blir fulgt opp. Det er riktig at det er noen diskusjoner på gang mellom Stortinget og departementer om hva som er riktige formuleringer, men la det uansett være klinkende klart at dette følges opp. Pengene vil bli bevilget som Stortinget ønsker, og så får vi ordne det praktiske rundt det, for å si det litt enkelt.

Så bare litt om hvordan dette vil følges opp, for som jeg nevnte i innlegget mitt, betyr jo dette at Nav må omregne ca. én million saker med nytt virkningstidspunkt tilbake i tid fra 1. mai 2021. Det er veldig stor forskjell for Nav om de skal omregne virkningstidspunktet frem eller tilbake i tid, og det er, basert på det de sier, større risiko for feil og uforutsette konsekvenser når man skal omregne tilbake i tid.

De administrative konsekvensene er i stor grad knyttet til at Nav ikke har en egnet maskinell løsning for å regulere ytelsen to ganger fra samme tidspunkt, og ny løsning krever derfor systemendring. Det er også slik at veldig mange av sakene må håndteres manuelt, anslagsvis minimum 25 000 saker, men trolig betydelig flere. Behandlingen av de manuelle sakene anslås å ta fra tre til fem måneder etter at omregningen med den maskinelle jobben er gjennomført. Nav gir også informasjon til departementet om at det er en betydelig risiko for at Nav ikke vil være i stand til å utføre omregningen før mai 2022.

Det er også kostnader i Nav knyttet til manuell saksbehandling, og dette kan selvfølgelig også medføre en økning av saksbehandlingstiden for de ordinære sakene.

Under forutsetning av at Nav rustes opp, får tilført de nødvendige midler til implementering og klarsignal til å starte arbeidet med å utvikle den maskinelle jobben før sommeren, vil Nav starte arbeidet med å utvikle den maskinelle jobben i august 2021 og tidligst være i stand til å omregne sakene i november 2021, som jeg sa.

Det er greit, i disse opplysningsplikttider, at Stortinget allerede nå er informert om at det, som jeg sa, er en betydelig risiko for at tilstrekkelig funksjonalitet ikke er på plass etter tre måneder, og at det dermed likevel vil kunne bli nødvendig med opptil ni måneders implementeringstid for å få forsvarlig funksjonalitet på plass før omregning kan gjennomføres.

Så har jeg til sist en personlig, eller ikke personlig, det er i høyeste grad en politisk betraktning. Jeg må også si takk for den tiden vi har hatt sammen med komiteen. Jeg synes våren har vist at det er fint at man finner sammen i forskjellige flertall, sånn er parlamentarismen, men den har også vist verdien av å ha en pensjonsenighet som strekker seg over tid, og som er stabil og forutsigbar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel