Første visepresident Eva Kristin Hansen [10:01:08] (ordfører for saken): Saken vi skal debattere nå, er endringer i Stortingets forretningsorden. Presidentskapets innstilling bygger på to større utredningsarbeider. Det er rapporten fra reglementskomiteen og rapporten fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, gjerne omtalt som Harberg-utvalget.

Reglementskomiteen ble oppnevnt av presidentskapet i juni 2020 i tråd med tidligere praksis for å gjøre en helhetlig gjennomgang av Stortingets forretningsorden i den siste sesjonen i stortingsperioden. Komiteens mandat var å gjennomgå og eventuelt fremme forslag om innholdsmessige endringer av Stortingets forretningsorden, og det var særlig ønskelig at komiteen vurderte to temaer. Det ene var om det var behov for å legge til rette for økt bruk av elektroniske verktøy, både i lys av de erfaringene som er gjort under koronakrisen, og med tanke på økt digitalisering av den parlamentariske saksbehandlingen framover. Det andre hovedtemaet var spørreinstituttene, herunder frister for besvarelse og forholdet mellom de ulike spørreinstituttene. Komiteen har hatt medlemmer fra samtlige partigrupper på Stortinget og ble ledet av undertegnede.

Presidentskapet har fulgt opp mange av anbefalingene fra reglementskomiteen, men har også valgt en litt annen tilnærming på enkelte punkter ut fra en avveining av de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende. Som leder av reglementskomiteen har jeg gått inn for ting som ikke har fått oppslutning i partiene, så ved enkelte punkter vil de observante se at jeg går imot enkelte ting som jeg gikk inn for i reglementskomiteen. Men sånn er livet. Det er ikke mulig å få gjennomslag for absolutt alt, og i presidentskapet har det vært viktig at vi samler oss om de store linjene.

Reglementskomiteen fremmet flere forslag for å styrke Stortinget i plenum som en sentral arena for politisk debatt. Et av forslagene var å revitalisere ordningen med at komiteen to ganger per sesjon på eget initiativ kan ta opp temaer som faller innenfor komiteens ansvarsområde, til debatt i Stortinget. Dette omtales gjerne som initiativdebatter. Reglementskomiteen hadde et ønske om å få til ukentlige initiativdebatter, og at også et mindretall i komiteene kunne få satt saker på dagsordenen. Dette har vært grundig diskutert i presidentskapet, og vi er enig i at denne debattformen med fordel kan brukes hyppigere enn i dag. For å gjøre muligheten til dette bedre kjent foreslås ordningen med initiativdebatter synliggjort i en egen bestemmelse i Stortingets forretningsorden. Presidentskapet ønsker imidlertid ikke å regelfeste bestemte tidspunkter for sånne debatter, sånn som reglementskomiteen foreslo, ettersom dette får en rekke konsekvenser for møteplanlegging og avviklingen av andre saker i Stortinget. Forslaget om å innføre særskilte rettigheter for et mindretall i komiteene til å kunne ta opp en initiativdebatt foreslås heller ikke av presidentskapet.

Når det gjelder spørreinstituttene, har presidentskapets flertall fulgt opp en viktig endring som ble foreslått av reglementskomiteen vedrørende gjennomføringen av interpellasjonsdebatter. For å få mer dynamikk i debattene og øke interessen for dem foreslås interpellantens tid til å begrunne interpellasjonen redusert fra 10 til 5 minutter. Tilsvarende gjelder regjeringsmedlemmenes tid til å besvare interpellasjonen. Denne endringen vil også gi flere representanter mulighet til å delta i interpellasjonsdebatten.

I reglementskomiteen lå det flere forslag om å styrke mindretallsrettigheter for små partier, bl.a. at antallet replikker normalt skal være så mange at alle partier skal kunne ta replikker på statsråder. Det vil alltid være ulike interesser og vanskelige avveininger når det kommer til å gi enkelte representanter på en måte større rettigheter enn andre representanter, for det er egentlig det det i realiteten er snakk om. Samtidig skal vi balansere at alle partier skal ha gode forutsetninger for å delta i debatter og i det parlamentariske arbeidet. Jeg vil understreke at når det gjelder replikker, er det komiteene som faktisk bestemmer det, og vi går derfor ikke inn for en endring av forretningsordenen.

Koronakrisen har gitt viktige erfaringer med nye digitale arbeidsformer. Flere av de nye måtene å organisere arbeidet på i Stortingets komiteer vil bli videreført når samfunnet gjenåpnes, og det skjer jo mens vi sitter her. Når det gjelder komitémøter avholdt ved hjelp av fjernmøteteknologi, mener presidentskapet at erfaringene med digitale komitémøter i hovedsak har vært positive, men vil samtidig understreke at fysisk deltakelse i mange sammenhenger er viktig, kanskje særlig i starten av en stortingsperiode, når komitémedlemmene trenger å bli kjent med hverandre og etablere en god arbeidsform. Det har også en klar egenverdi at komiteene regelmessig møtes fysisk. Presidentskapet er derfor enig med reglementskomiteen i at komitémøter som regel bør foregå ved at komitémedlemmene er fysisk til stede.

Muligheten til å delta digitalt har imidlertid flere fordeler. Blant annet gjør det at komitémedlemmer sjeldnere melder forfall til komitémøter, og gjør det enklere å samle en beslutningsdyktig komité, noe som er positivt for saksavviklingen i komiteene. Presidentskapet mener derfor at det bør være opp til den enkelte komité å vurdere når det er hensiktsmessig med helt eller delvis digitale komitémøter, og at det ikke bør legges opp til en ordning der komiteene først må søke presidentskapet om tillatelse, slik det ble foreslått av reglementskomiteen.

Presidentskapet slutter seg også til reglementskomiteens forslag til regulering av digitale komitéhøringer. Ved å kunne delta i høringer i Stortinget ved hjelp av fjernmøteteknologi blir det enklere for høringsinstanser med lang reisevei å kunne få formidlet sine synspunkter til saker som er til behandling i Stortinget. Dette forslaget har også en viktig demokratisk side.

Under hele koronakrisen har samtlige møter i plenum blitt gjennomført ved fysisk oppmøte. Presidentskapet er enig med reglementskomiteen i at møtene i Stortinget fortsatt skal skje ved at representantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i salen. Presidentskapet mener likevel at det kan være grunn til å utrede forholdet til Grunnloven når det gjelder bruk av digitale verktøy også i stortingssalen. I framtidige krise- og beredskapssituasjoner vil bruk av digitale verktøy kunne være et mulig alternativ for å opprettholde Stortingets beslutningsdyktighet i situasjoner der det ikke er praktisk mulig å møtes fysisk.

Reglementskomiteen har gått gjennom arbeidsfordelingen mellom komiteene i Stortinget. Det er alltid en diskusjon om hvor f.eks. plansakene skal ligge, og hvor asyl- og flyktningsaker skal være. I reglementskomiteen har det vært ulike meninger om det. I presidentskapet ønsker flertallet at fordelingen skal være som i dag, mens et mindretall bestående av Magne Rommetveit og meg selv foreslår at plansakene flyttes til energi- og miljøkomiteen. Jeg vil med dette ta opp de forslagene.

Som nevnt innledningsvis bygger enkelte av forslagene i innstillingen om endringer i Stortingets forretningsorden på forslag fra Harberg-utvalget. Harberg-utvalget ble oppnevnt av presidentskapet i juni 2019. Utvalget hadde deltakelse fra samtlige partigrupper på Stortinget og i tillegg eksterne medlemmer oppnevnt på faglig grunnlag. Utvalget har avgitt en omfattende rapport. Stortinget har allerede behandlet deler av rapporten, herunder forslag til ny lov for Sivilombudet og ny lov for Ombudsnemnda for Forsvaret, og andre deler av rapporten vil bli behandlet til høsten.

De delene av rapporten som omhandler Stortingets forretningsorden, ble fordelt til Stortingets presidentskap for oppfølging. I tråd med forslaget fra Harberg-utvalget foreslår presidentskapet at alle rapporter og meldinger fra eksterne organer heretter skal behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette er begrunnet med at denne komiteen har et helhetlig bilde av kontrollfunksjonen til Stortinget. Forslaget innebærer at ansvaret for saker som gjelder virksomheten til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Norges institusjon for menneskerettigheter, flyttes fra henholdsvis utenriks- og forsvarskomiteen og justiskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Blant øvrige forslag fra Harberg-utvalget vil jeg særlig trekke fram at bestemmelsen i Stortingets forretningsorden om stortingsoppnevnte granskingskommisjoner er gjennomgått. Det gjøres videre en rekke justeringer i reglementet for kontrollhøringer for å bringe reglementet i samsvar med praksis. Det foreslås at samtlige endringer som må gjøres i forretningsordenen, trer i kraft samtidig med at det nye stortinget trer sammen i oktober 2021.

Med dette har jeg lagt fram presidentskapets innstilling.

Femte visepresident Ingjerd Schou [10:09:34]: Takk til saksordføreren i denne saken for en grundig gjennomgang av det som har vært presidentskapets behandling av denne saken. Det har vært to grundige utredninger, som saksordføreren også gjennomgikk, i forbindelse med Harberg-utvalgets innstilling – deler av den har vært behandlet i Stortinget – og i den jevnlige gjennomgangen Stortinget har av forretningsordenen, som har vært ledet av saksordføreren.

Dette er jo en gjennomgang som skjer hvert fjerde år, slik at vi hele tiden kan avstemme forretningsordenen ut fra det som er den parlamentariske debatten, og om det er behov for å gjøre endringer i lys av den utviklingen som har vært, og også i lys av de erfaringer vi har hatt nå i koronatiden. Jeg sikter da særlig til gjennomgangen av både det vi kaller hybride løsninger for komitémøter – at man både er fysisk til stede og også kan delta digitalt – og det som har vært av heldigitale høringer, som jo gis en annen endring av forretningsordenen for fremtiden.

Det er grunn til å minne om at Stortinget er Stortinget samlet i plenum, og at det er den fysiske tilstedeværelsen i plenum som er forankret i Grunnloven, og at ingen kan flytte Stortinget ut av denne bygningen til et stortingsmøte andre steder i landet.

Det kan også være greit å minne om at det er noe som er over Stortinget, som heter valgting, og det er folk i valg, som vil være resultatet av Stortingets sammensetning når Stortinget konstitueres og settes hvert fjerde år, og at det har konsekvenser for den tilmålte taletid, replikktid og tilstedeværelse i komposisjonen av de ulike komiteer og det arbeidet som skjer i Stortinget. Når enkelte partigrupper ønsker å ha mer taletid, er det altså slik at folket ikke har ønsket det. Det skal reflekteres i Stortinget også når vi organiserer arbeidet her, at taletiden reflekterer det styrkeforholdet som folket har gitt i valg.

Nå skal jeg kommentere ett forhold spesielt, som går på forslag til endringer i forretningsordenens § 75 a tredje ledd, som i stor grad handler om det som er undergitt taushetsplikt. Ifølge Stortingets forretningsorden § 75 a tredje ledd må ansatte i partigruppene eller andre rådgivere ikke gis tilgang til gradert informasjon uten samtykke fra Stortingets presidentskap. Det er det viktig å understreke, slik at vi holder på det som er unntatt offentlighet, og at det først og fremst er noe representantene, som er valgt av folket, skal ha. I saker som er til behandling i komiteene, kan komiteen likevel beslutte at rådgivere som er tilknyttet et medlem av komiteen, og som følger komiteens arbeid, kan få tilgang til informasjon gradert etter beskyttelsesinstruksen samt informasjon gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven.

Utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon har foreslått at dagens ordning erstattes med en ordning hvor det er opp til representantene i komiteen å avgjøre om en ansatt i partigruppen har tjenstlig behov for informasjon, og komiteen bestemmer om det skal gis tilgang til gradert informasjon for ansatte i partigruppene som ikke er representert i komiteen.

Her har presidentskapet vist til at bestemmelsen ble tatt inn i Stortingets forretningsorden våren 2019 som et ledd i gjennomgangen av bestemmelsene i forretningsordenen om behandling av gradert informasjon i lys av ny sikkerhetslov, jf. Innst. 426 S for 2018–2019. Stortingets presidentskaps bestemmelser trådte i kraft 1. oktober 2019.

Nå skal jeg også understreke at det som er av arbeid i den utvidete utenrikskomité i utgangspunktet er hemmelig, det er gradert, men det er også dagsordenen for det møtet. Det er viktig å understreke at alle partigrupper må forholde seg til dette når det gjelder både innkalling og det som håndteres i den utvidete utenrikskomité.

Marit Arnstad (Sp) [10:14:32]: Jeg må først få lov til å si at jeg synes det er et viktig arbeid som foregår hver fjerde år: at en går gjennom og reviderer både forretningsordenen, de verktøyene Stortinget har, og de ulike måtene vi gjennomfører debatter på. Jeg synes alt i alt at presidentskapet har kommet fram til gode avveininger og også utvist en viss forsiktighet, for det tror jeg er nødvendig med tanke på hvor store endringer en faktisk gjennomfører, både når det gjelder måten en gjennomfører replikkvekslingen på, presidentens rolle under spørreinstituttet og også andre ting.

Jeg synes også det har vært gode avveininger når det gjelder bruken av digitale verktøy. Det er klart at i etterkant av pandemien kommer vi antakelig til å tilpasse bruken av digitale verktøy ut fra de erfaringene vi har gjort. Senterpartiet er enig i at en må være litt tilbakeholden når det gjelder selve komiteene og komitémøtene, men vi ser at digitale verktøy når det gjelder komitéhøringer, har fungert godt, og at det vil være fornuftig også å kunne bruke i tida framover, og at det faktisk kan gi rom for flere høringer fordi en da kan ha digitale høringer i mindre saker der en normalt ikke ville hatt en fysisk høring. Så det synes vi er et positivt forslag.

Når det gjelder spørsmålet om initiativdebatt, har jeg lyst til å påpeke at presidentskapet her har vært litt mer tilbakeholden enn kanskje reglementskomiteen var, og det mener jeg er riktig. Jeg tror det er nødvendig å gjøre erfaringer med den typen debattform. Jeg vil også understreke at det ikke må alminneliggjøres at en kan ha debatter i Stortinget uten at en har forslagsrett. Jeg mener at en sånn type debattform, der en ikke har omfattende replikkvekslinger eller forslagsrett, ikke må bli det alminnelige i Stortinget. Derfor synes jeg også at dette er en debattform som må reserveres til de mer særlige tilfellene.

Jeg tar først og fremst ordet for å si noe om det Senterpartiet har av merknader i presidentskapet, der vi ikke ønsker den endringen i interpellasjonsdebatter som en har lagt opp til fra flertallet i presidentskapet. Jeg skjønner begrunnelsen om at en ønsker at flere skal få mulighet til å delta innenfor rammen på en og en halv time, som gjelder dagens interpellasjonsdebatter, men jeg synes det er synd at det tas fra interpellanten og statsråden. Grunnen til det er at interpellasjoner kanskje er den eneste debattformen vi har igjen i Stortinget som gir anledning til å gå litt mer i dybden på et spørsmål, å bruke litt mer tid til både å reflektere over og analysere et spørsmål fra den som interpellerer. Da er det synd at en reduserer muligheten til å kunne gjøre det ved å gå ned fra 10 til 5 minutter for interpellanten.

Senterpartiet mener at det finnes en alternativ mulighet som også kan gi flere anledning til å delta i en sånn debatt innenfor tidsrammen, og det er hvis en beholder interpellantens mulighet til å ha 10 minutter til å forklare innholdet i interpellasjonen, men at en sier at taletiden for de resterende talerne er 3 minutter. Det har jo blitt ganske vanlig i debatter, ikke minst nå i vår, at en setter taletiden til 3 minutter for de enkelte partigruppene, og at en gjennomfører debatter på den måten. Sånn kunne en også organisert interpellasjonsdebatter, at en beholder 10 minutter til interpellanten og statsråden, men at en lar taletiden være 3 minutter for de resterende talerne. Da kan en også ta vare på det som kanskje er det viktigste ved interpellasjonsdebatter, nemlig en mulighet til å ha en litt mer grundig refleksjon over et politisk tema enn det en får i debatter der taletiden er 5 eller 3 minutter.

Med det vil jeg ta opp forslaget fra Senterpartiet.

Ola Elvestuen (V) [10:19:06]: Dette er en viktig sak. Presidentskapet har vært grundig. Jeg skal bare ta opp noen spørsmål som Venstre har egne forslag om.

Det ene er at vi sammen med Miljøpartiet De Grønne og Rødt støtter forslaget om at ved replikkordskifter setter vi tallet slik at alle partier kan få en replikk. For noen av partiene er jo dette et stadig tilbakevendende spørsmål. Det gjelder også spørsmål til regjeringen – vi har to spørsmål hver uke – og at parlamentariske ledere kan få muligheten til å få to spørsmål i tillegg. Det handler om å ha den bredden i spørsmålsstillinger og å ha denne kontakten med regjeringen som kan være nyttig for partiene.

Så til fordelingen mellom komiteene. Vi har to forslag denne gangen, som vi også hadde for fire år siden. For fire år siden flyttet Stortinget regional planlegging fra energi- og miljøkomiteen til kommunalkomiteen. Man flyttet også det som gikk på kulturminnevern fra energi- og miljøkomiteen til kulturkomiteen. Det mente vi den gangen ikke var riktig, og vi mener fortsatt at disse bør være samlet i energi- og miljøkomiteen. Regional planlegging, plan- og bygningsloven, er helt sentralt knyttet opp mot natur- og miljøarbeidet. Jeg mener det var feil å flytte planavdelingen fra Miljøverndepartementet den gang over til Kommunaldepartementet. Det som bør gjøres i neste periode, er at i hvert fall Stortinget bør sørge for at vi har dette samlet. Slik var det fram til 2017. Jeg ser ingen grunn til at vi skal fordele det helhetlige klima- og naturarbeidet, som vi trenger, på flere komiteer enn det som er nødvendig.

Akkurat det samme gjelder kulturminnevern. I den siste stortingsmeldingen om kulturmiljø blir det jo nettopp understreket at kulturminnevern også er en sentral del av klimaarbeidet. Man har altså en tettere forbindelse mellom kulturminnevernarbeidet og det overordnede klimaarbeidet, og det understrekes i selve meldingen. Det bør også gjenspeiles i Stortinget, at vi ser klima, natur og miljø i sammenheng med arealplanlegging, og derfor bør regional planlegging inn i energi- og miljøkomiteen. Vi bør også se på kulturminnevernet som en sentral del av miljøarbeidet, og derfor bør også kulturminnevernet inn i energi- og miljøkomiteen, slik at den komiteen har den styrken og helheten som det er behov for.

Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Steinar Reiten (KrF) [10:22:36]: Jeg har hatt gleden av å representere Kristelig Folkeparti i reglementskomiteen. Det har vært et interessant arbeid i en hverdag som det siste halvannet året har vært svært langt fra det som er normalen, og som har gitt oss nye utfordringer. Jeg skal kort knytte noen kommentarer til et par forhold som har vært særlig viktig for oss i dette arbeidet.

Som man ser av Dokument 22 og innstillingen fra presidentskapet, vil det fra neste stortingsperiode bli innført et system med mer systematiske initiativdebatter, der komiteene kan reise debatter i plenum. Det har vi i Kristelig Folkeparti støttet. Vi mener at det vil kunne bidra til å sette dagsaktuelle saker på dagsordenen og bidra til økt interesse for det som foregår i Stortinget. Samtidig er det slik at i en vanlig arbeidsuke her i Stortinget er det bare to dager som er satt av til ordinære debatter, og det er tirsdager og torsdager. Vi uttrykte i reglementskomiteen bekymring for at disse initiativdebattene kan spise av den tiden som vi trenger til å ta de ordinære debattene rundt saker i plenum.

Vi registrerer at presidentskapet deler den bekymringen, og at en åpner for slike initiativdebatter som en forsøksordning, men der en da vil komme tilbake til frekvens på debattene. Det gir vi vår tilslutning til.

For øvrig har nettopp den situasjonen vi har hatt det siste halvannet året, gjort at arbeidet vårt som stortingsrepresentanter i stadig større grad har foregått på digitale plattformer, med unntak av det som skjer i salen. For oss i Kristelig Folkeparti har det også vært viktig å understreke i komiteen at en stortingsrepresentants arbeidsplass er her på Stortinget, i landets hovedstad, og ikke i sofakroken hjemme eller i bilen i en ferjekø på Vestlandet. Derfor var komiteen tydelig på at når vi nå går over i en mer normal situasjon, etter hvert som vi forhåpentligvis får nedkjempet pandemien, bør også komitéarbeidet i størst mulig grad gå tilbake til normalen, altså at det blir stilt krav om fysisk frammøte.

Komiteen foreslo overfor presidentskapet at komiteene må søke om å få avholde møter digitalt, og må begrunne det. Der har presidentskapet valgt å legge seg på en noe mykere tilnærming, der en overlater til komiteene selv å avgjøre den type ting. For oss i Kristelig Folkeparti er det uansett viktig å understreke at vi mener at fysisk tilstedeværelse, ikke minst i komitémøter, må være hovedregelen selv om vi nå går tilbake til normalen.

Så er det blitt fremmet fire løse forslag, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Vi i Kristelig Folkeparti varsler at vi vil gi vår tilslutning til tre av de fire forslagene. Det vil bli rapportert inn fra vårt gruppesekretariat hvordan vi vil votere i dag.

Bjørnar Moxnes (R) [10:26:35]: Rødts første gjennomslag på Stortinget var å markere 100-årsjubileet for stemmerett for alle, som var prinsipielt viktig for det norske folkestyret.

Jeg har vært Rødts representant både i utvalget som har utredet Stortingets kontrollfunksjoner, altså Harberg-utvalget, og i reglementskomiteen, som danner bakteppet for dagens behandling.

Flere av Harberg-utvalgets forslag har dessverre allerede blitt stanset av stortingsflertallet, og vi ser hvordan spesielt Høyre er pådrivere for å innskrenke demokratiet og ikke minst Stortingets kontroll av den utøvende makten, nemlig regjeringen. Stortingets kontrollorganer har blitt svekket, ett etter ett. Selv Aftenpostens sindige Harald Stanghelle har ropt varsku på vegne av Norges parlamentariske demokrati og skrevet at Solberg-regjeringen har styrket sin stilling «på bekostning av et folkevalgt storting», og at det har skjedd gjennom «ny lovgivning, insisterende hemmelighold, brudd på sedvane og overkjøring av Stortingets kontrollorganer». Men jeg har håp om og tro på at et nytt flertall etter valget til høsten skal gå videre med diskusjonene – og ikke minst med forslag som vil utvide og styrke folkestyret. Rødt vil gå i spissen for dette arbeidet.

I dag behandler vi Stortingets egen forretningsorden. Rødt fikk i utvalget til Harberg gjennomslag for at vi skulle behandle både økt åpenhet og innsyn og sikre Stortingets medvirkning og kontroll med norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Her leverte utvalget et viktig arbeid. Et samlet utvalg – fra Carl. I. Hagen til undertegnede – sto samlet om vurderinger som jeg ser fram til å følge opp ved høve.

Det er bra at Arbeiderpartiet har vært ute og kritisert det de kaller et mønster av hemmelighold på Stortinget, i behandlingen av Harberg-utvalgets rapport, men det er bedrøvelig at et flertall i reglementskomiteen, representantene fra alle andre partigrupper enn Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og nå et samlet presidentskap går inn for økt hemmelighold om den utvidete utenriks- og forsvarskomité, DUUFK, ved å regelfeste at ikke bare innholdet i møtet, men også innkallelse og dagsorden som utgangspunkt skal være underlagt taushetsplikt. Der Harberg-utvalget står samlet om viktigheten av hensynet til offentlig debatt og innsyn i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker, står vi her forholdsvis alene. Men det er ikke for sent å snu og forhindre et mønster av hemmelighold, sånn som Arbeiderpartiet så treffende har snakket om det i offentligheten.

På vegne av Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer jeg forslag som reglementskomiteen og Harberg-utvalget gikk inn for, enstemmig eller med stort flertall. Vi fremmer forslag som vil sikre at alle partigrupper får informasjonstilgang i behandling av saker i Stortinget, gjennom en utvidet kvote for skriftlige spørsmål til lederne i partigruppene, og at alle partigrupper skal ha muligheten til å stille spørsmål til ansvarlig statsråd i replikkvekslinger. Vi fremmer også forslag om å korte ned fristen for at en statsråd skal besvare interpellasjoner, for å forsterke de folkevalgtes mulighet til å sette viktige og aktuelle debatter på dagsordenen, sånn at debatten beholder sin aktualitet både for Stortinget og for offentligheten, og at stortingssalen som politisk arena styrkes. Det at forslaget fra reglementskomiteen om en ukentlig aktuell initiativdebatt har møtt motstand i presidentskapet, gjør dette moderate forslaget desto viktigere.

Til slutt fremmer Rødt og Miljøpartiet De Grønne et forslag fra Harberg-utvalget til endringer i § 75 a om tilgang på nødvendig gradert informasjon for ansatte i partigruppene. Det endrer ikke forutsetningene om sikkerhetsklarering, autorisering og tjenstlig behov, men gir representantene og komiteen oppgaven med å håndheve disse, på samme måte som de nylig vedtatte retningslinjene for komitéportalene.

Jeg tar med det opp forslagene og håper også de andre partigruppene følger sine representanter i reglementskomiteen og i Harberg-utvalget, sånn at vi kan samle et flertall i Stortinget bak dette.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:31:23]: Vi har følgt arbeidet i Hansen-utvalet og synest det er eit godt stykke arbeid som er gjennomført. Vi synest det er synd at presidentskapet ikkje følgjer det heilt ut.

Når det gjeld digitale møte, er vi heilt einige i at det er ein god idé, og det kan kome situasjonar framover der det kjem til å bli høgaktuelt. Når det gjeld bruk av spørjeinstitutta, trur vi ulike typar justeringar kan vere på sin plass.

Når det gjeld ordinær spørjetime, meiner presidentskapet at det er ei ordning som fungerer bra. Der trur eg nok vi har ulike oppfatningar. Ordinær spørjetime er nok oppfatta av representantar eg snakkar med, som ei ordning som i veldig liten grad blir sett på som interessant. Det er veldig ofte ein ikkje får svar, og det er lagt opp på ein sånn måte at ein som statsråd lett kan kome seg ut av situasjonen ved å ikkje svare direkte på spørsmål. Difor synest vi om det Hansen-utvalet føreslo, at ein får ei spørjeform som liknar meir på den vi har i kontrollkomiteen, der ein pressar fram svar. Viss statsråden berre svarer heilt usamanhengande og ikkje direkte på spørsmålet, har ein anledning til å be om at statsråden svarer på det. Ein får ein mykje meir konfronterande situasjon. Det fungerer bra og sømeleg i kontrollkomitéarbeid og er ein effektiv måte å kome til bunns i saker på. Det er ein måte for Stortinget å skjøtte funksjonen sin på, og vi trur det kan vere ein eigna modell også for spørjetimen.

I staden for ein komitéleiar som passar på at ting er innanfor sømelege rammer i kontrollkomiteen, vil det da vere presidenten som passar på at ting er innanfor sømelege rammer. Det har ikkje vore noko problem i kontrollkomiteen, og eg trur det vil berike spørjetimeinstituttet å gjere det på den måten. Det ville nok også blitt mykje meir brukt av Stortinget, og det liknar ein del ordningar ein har i andre land. Så det trur vi kan vere ei god løysing.

Når det gjeld initiativdebatt, har det vore ulike typar forsøk og litt blanda erfaring med det, og vi helser velkomen ulike forslag til korleis ein kan lage den typen tema og initiativ på ulike vis. Det synest vi er bra, men ein må passe seg så dette ikkje blir noko som sklir ut, og at noko som kanskje verka som ein god debatt i komiteen, viste seg å ikkje vekkje noko spesielt engasjement blant representantane i salen når det kom til stykket.

Utover det vil vi kome tilbake til Stortingets sekretariat med kva vi skal meine om dei ulike forslaga som er komne. Vi har ikkje hatt tid til å gå gjennom dei no på morgonkvisten, men vi vil gjere det før kl. 15.

Michael Tetzschner (H) [10:35:14]: Med all respekt for de foregående talere må jeg si at mye av Stortingets endring i reglementet går ut på å gjøre det lettere å være stortingsrepresentant. Det gjelder to ukentlige fremmøter for å votere og overgangen til digitale møter, som jeg er redd for får den utglidende effekt at man ikke lenger oppnår den fortroligheten og det samarbeidet som fortrolighet i komiteene kan hjelpe til med når møtene er fysiske. Jeg synes også man har gått langt i å erkjenne eller underkaste seg partilogikken, og jeg synes heller ikke det er i samsvar med folkeviljen at noen representanter skal ha flere privilegier enn andre. Hvis man er opptatt av å styrke minoritetenes stilling i Stortinget, vil jeg anbefale at man for fremtiden går veien om representantrettigheter, for de er jevnt fordelt og bør være jevnt fordelt på alle dem som har latt seg innvelge på forskjellige lister.

Det jeg tenkte jeg skulle si litt om, er den delen av oppdraget – muligens er det Harberg-utvalget – som gjerne skulle vært fulgt opp av reglementskomiteen. Det gjelder anmodningsvedtakene, for det sto i mandatet at man gjerne så at ordningen med anmodningsvedtak ble vurdert. Det skulle vurderes om det er behov for å regulere vedtaksformen nærmere, om det er behov for å klargjøre anmodningsvedtakenes rettslige status, om det bør oppstilles begrensninger av hva vedtakene kan gå ut på, og om det er behov for å gjøre endringer i behandlingsmåten for regjeringens meldinger om oppfølgingen av disse vedtakene.

Jeg sier dette med tanke på den voldsomme utglidningen som Frøiland i sin tid advarte mot. Jeg mener det ble sagt at man rådet Stortinget til stor varsomhet med disse forslagene, som jo genereres uten utredning, og som i et uheldig øyeblikk kan binde opp regjeringen, og også har betydelige skadevirkninger når det gjelder helhetsplanleggingen både økonomisk og for andre saksområder. Det opptar meg i en slik grad at jeg synes det er synd – og jeg vil nesten si at det er en forsømmelse av Stortinget, som nå diskuterer reglementet – at man ikke har gått inn på Stortingets stilling som beslutningsorgan og Stortingets stilling som bevilgningsorgan. Veldig mye av debatten går på det møtetekniske og hvordan man kan ha morsom og dynamisk debatt her i salen. Det som bekymrer meg, er Stortingets integritet som en saksforberedende og viktig del av vårt demokrati.

Jeg kommer tilbake i et nytt treminuttersinnlegg, for det ser ut til være nødvendig med de begrensninger som nå legges på denne debatten.

Emilie Enger Mehl (Sp) [10:38:49]: Helt siden jeg kom inn på Stortinget, har jeg opplevd interpellasjonsinstituttet som ikke bare nyttig for min egen del, som representant her på Stortinget, men også viktig fordi det gir anledning til å stille spørsmål til regjeringen på en grundig måte, hvor man kan bygge opp gode og lengre resonnement og få utfyllende og gode svar i en saklig debatt som både interpellant og resten av Stortinget kan delta i.

Nå er det tilsynelatende flertall for å kutte interpellasjonstiden fra 10 til 5 minutter. Det synes jeg er veldig uheldig. Jeg håper presidentskapet vil ta en revurdering og vurdere å stemme for Senterpartiets forslag i dag, som går ut på å beholde interpellasjonstiden på 10 minutter, men i stedet kutte taletiden for øvrige talere som måtte tegne seg, til 3 minutter.

I vår tid er det en mer og mer hard debatt med polariserte utsagn i sosiale medier og i de offentlige debattflatene. Man har kort tid til å diskutere, og ganske store saker må trekkes ned til et veldig komprimert nivå, med noen få setninger. Det synes jeg er synd. Interpellasjonen er nettopp da så viktig for å kunne diskutere ting på en mer utfyllende måte. Hvis man skal ned på bare 5 minutter, vil det bli veldig utvannet.

Argumentasjonen til presidentskapet har hovedsakelig vært at man ønsker å få plass til flere i interpellasjonsdebattene, det er i hvert fall det jeg har oppfattet. Hvis man følger presidentskapets forslag, vil det bli plass til et par flere talere i en interpellasjonsdebatt. Hvis man følger Senterpartiets forslag, vil man etter de beregningene vi har gjort, få plass til sju flere talere i en interpellasjonsdebatt. Det er også sånn at i løpet av den fireårsperioden vi har vært gjennom nå, har vi, hvis jeg ikke tar helt feil, hatt rundt 160 interpellasjoner. Av dem er det bare noen få som har vært fulltegnet, ikke mer enn en håndfull. Derfor er dette i utgangspunktet ikke et stort problem.

Jeg håper de som er til stede fra presidentskapet, vil ta en skikkelig vurdering av forslaget fra Senterpartiet – som jeg ikke tror har ligget på bordet før nå – før vi kommer til votering, sånn at vi kan unngå å ødelegge et av de aller viktigste spørreinstituttene vi har, som bidrar til saklig og opplyst debatt.

Michael Tetzschner (H) [10:42:02]: Den beste veien til å ha saklig debatt er at man har satt seg inn i sakene, i en ganske komplisert verden. Jeg mener at banalisering av Stortingets debatt ikke er det vi trenger nå. Men likevel gjør vi ikke noe med anmodningsforslagene.

Maktfordelingsprinsippet skal sikre en funksjonsmessig og personellmessig oppdeling av statsmakten, der avgrensningen mellom storting, regjering og domstoler er klar. Det er snakk om forskjelligartede oppgaver, men det skal også være et samspill. Regjeringen er Stortingets gjennomføringsorgan, men er også spissen av en lovbundet forvaltning som arbeider etter generelle retningslinjer gitt i lov, av Stortinget selv.

Regjeringen skal ved sitt embetsverk ikke bare sikre at forberedelsen av sakene skjer etter grunnfestede prinsipper om forsvarlighet, at det ikke tas utenforliggende eller usaklige hensyn, og at det ikke forekommer inhabilitet, men ikke minst bidra til en økonomisk samordning og en helhetstenkning. Rent praktisk er det lagt til rette for dette i Grunnloven ved opplysningsplikten, det står i § 82, og det er nettopp for å sikre kvaliteten på de beslutningsdokumentene som Stortinget behandler. Det er derfor et paradoks at disse reglene ikke gjelder de selvgenererte forslagene som fremsettes her i huset.

Kravene til kvalitet i beslutningsgrunnlaget er vel heller fraværende, for de enkeltvedtakene skal altså heller være egnet til å gjøre inntrykk på publikum. Det er blitt et lavterskeltilbud for egenmarkeringer, men likevel har de også en evne til å pålegge regjeringen bindinger og fortrenge embetsverkets oppmerksomhet fra andre og viktigere oppgaver.

Sesjonen avsluttes i morgen. Den har budt på 545 anmodningsvedtak så langt. Heldigvis er 193 vedtak blitt satt til side, men det har jo bundet opp Stortingets behandlingskapasitet. 60 anmodninger er vedtatt uten å ha sammenheng med en sak, bare i forbindelse med redegjørelser. 240 anmodninger er med bakgrunn i representantforslag alene, og så er det 20 anmodninger i forbindelse med meldinger, hvor man verbalt kan gi uttrykk for hva man synes om regjeringens melding. Seks anmodninger er tatt direkte over bordet etter hastebehandling, uten innstilling.

Jeg synes ikke dette kler et demokrati som vanligvis arbeider godt med forvaltningen på et kunnskapsavklart grunnlag, og jeg ser også at dette fortrenger Stortingets oppmerksomhet fra de sakene som burde kreve stor fordypning. Jeg kan minne om at den siste personvernloven gikk igjennom på like mange dager som den opprinnelige, 20 år tidligere, hadde tatt av uker.

Første visepresident Eva Kristin Hansen [10:45:38]: Først har jeg lyst til å si tusen takk for deltakelsen i debatten, det setter presidentskapet veldig stor pris på. Jeg er glad for at folk har engasjert seg, for det er litt kjedelig når man gjør et så omfattende arbeid, at det ikke blir debattert. Så det synes jeg var veldig fint.

Først til representanten Tetzschner, som er skuffet over at reglementskomiteen ikke har fulgt opp dette med anmodningsvedtak: Da har jeg lyst til å gjøre representanten Tetzschner klar over at det ikke var i mandatet til reglementskomiteen. Der var det veldig klart at vi ikke skulle gjøre det, for det var det Harberg-utvalget som fikk mandat om. Det var i Harberg-utvalget ordningen med anmodningsvedtak ble vurdert, ikke i reglementskomiteen. Det har ikke vært tema i den komiteen, og heller ikke i presidentskapet, siden vi i reglementskomiteen ikke har vurdert det. Det som kom fra Harberg-utvalget til presidentskapet, var heller ikke om anmodningsvedtak. Så det er en debatt som egentlig ikke hører hjemme her, selv om jeg forstår at det er viktig og interessant.

Til Senterpartiet og dette med interpellasjonstiden: Presidentskapet og jeg som leder av reglementskomiteen har skjønt Senterpartiets holdning veldig tydelig, men det har vært et klart flertall for å prøve å gjøre det litt annerledes fordi det har vært litt lite interesse rundt interpellasjonsdebattene – kanskje å ha litt kortere taletid og prøve å få med flere. Det er rett og slett et forsøk på å gjøre egentlig litt det som representantene Arnstad og Enger Mehl er opptatt av, å få flere med i interpellasjonsdebattene. Jeg ser det som blir sagt om antallet minutter, at man kan begrunne grundigere, men jeg tenker at man kan gjøre et forsøk. Det er fullt mulig å gå tilbake hvis man ser at dette ikke fungerer. Men hensikten fra både reglementskomiteen og presidentskapet var rett og slett å prøve å gjøre de debattene litt mer dynamiske.

Til representanten Knag Fylkesnes, som omtaler dette som Hansen-utvalget – og det synes jeg nesten var litt stas. Han tar opp det med spørretimen, og det er helt riktig at det var en veldig frisk diskusjon i reglementskomiteen om å gjøre noe med spørretimen, altså rett og slett å la representanten styre taletiden sin selv. Det har blitt problematisert ved om det er praktisk mulig eller ikke. Men for framtiden tror jeg selvsagt at det er mulig å vurdere den typen ting for å vitalisere debattene i Stortinget ytterligere.

Jeg kan for Stortingets del nevne at reglementskomiteen også ba om innspill fra presselosjen om hvordan stortingssalen blir oppfattet fra utsiden, og det var veldig interessante innspill de kom med, for ofte ser vi jo at interessen fra media er i vandrehallen og ikke her i salen. Det var viktig for reglementskomiteen og også for presidentskapet at vi skulle prøve å legge til rette for at interessen skal ligge på det som foregår i stortingssalen, ikke nødvendigvis bare på utsiden. Det har vært viktig for oss.

Tusen hjertelig takk for deltakelsen i debatten. Jeg ser at representanten Tetzschner har tegnet seg igjen, så kanskje vi får en liten runde til.

Michael Tetzschner (H) [10:48:44]: Jeg vil si til Hansen at det at vi ikke skal kunne behandle viktige saker, når vi har reglementskomiteens innstilling her med påtegning fra presidentskapet – det var jo det jeg sa var en tapt mulighet. Jeg testet nemlig dette med mandatet på Eva Kristin Hansen før det, så hvis hun hadde hørt etter i mitt første innlegg, anla jeg ikke kritikken etter de linjer, men bare som en tapt mulighet her i dag.

Jeg mener det også bør bekymre Stortinget at Stortinget ikke har oversikt over sine egne vedtak. Det har vi fått glimrende illustrert ved den manglende etterlevelsen av karanteneregelverket fra noen av våre fremste tillitsfolk. Det er så mange regler at vi til slutt går vill i dem.

Men også når det gjelder enkeltvedtak, er det noen som griper direkte inn i forvaltningens lovbundne behandling av enkeltsøknader – hvor Stortinget altså griper inn og selv overtar forskriftsanvendelsen. Det er også et tegn på at Stortinget er på ville veier. Og det er her krisen i Stortinget ligger, ikke om vi skal ha digitale møter eller ikke.

Første visepresident Eva Kristin Hansen [10:50:19]: Bare en liten kommentar til Michael Tetzschner, som sa at undertegnede ikke fulgte med da han snakket – det gjorde jeg virkelig. Jeg ville bare poengtere at det ikke lå i mandatet til reglementskomiteen å gå inn på anmodningsvedtak, det lå i mandatet til Harberg-utvalget. Jeg vil sitere fra mandatet til reglementskomiteen:

«Komiteen skal ikke vurdere spørsmål som omfattes av mandatet til utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon.»

– Så vi skulle ikke vurdere anmodningsvedtak. Det var heller ikke det som ble sendt til presidentskapet.

Jeg kan opplyse representanten Tetzschner om at det står fortsatt igjen store deler av Harberg-utvalget til behandling i Stortinget. Da har man muligheten til å ta tak i anmodningsvedtak. Det er viktig å få opplyst om dette, for det er ikke slik at det har vært en uvilje mot å diskutere anmodningsvedtak, men det hører ikke til i denne innstillingen og var heller ikke i reglementskomiteens mandat selv om man synes det er viktige problemstillinger. Det vil komme til Stortinget på et senere tidspunkt. Det er viktig å få klarhet i det.