Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 617 L (2020–2021), jf. Prop. 112 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:23:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven (bruk av helseopplysninger for å lette samarbeid, læring og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten mv.) (Innst. 617 L (2020–2021), jf. Prop. 112 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Kjerkol (A) [] (ordfører for saken): Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven. Endringene skal gjøre det lettere å samarbeide og lære i helse- og omsorgstjenesten, for bedre kvalitet og bedre pasientsikkerhet.

Helsepersonell kan med dagens regelverk gjøre oppslag i journalen til en pasient i behandling, og opplysninger kan gis til samarbeidende personell når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, men det er uklart om regelverket åpner for deling av opplysninger om en pasient for andre typer samarbeid og læring i helse- og omsorgstjenesten, som vi også trenger.

Lovendringene som foreslås i proposisjonen, skal klargjøre hva som er lovlig deling av opplysninger i tjenesten, og legge bedre til rette for samarbeid og læring. Forslaget innebærer at helsepersonell kan utveksle taushetsbelagte opplysninger om en pasient for å støtte helsepersonell i å treffe beslutninger om helsehjelp til en annen pasient. Endringene skal bidra til forsvarlig opplæring av helsepersonell og gi en klarere regulering av utveksling av pasientopplysninger på morgenmøter og i annen samhandling som er nødvendig for å gjennomføre helsehjelp.

Det har vært høring, hvor flere var opptatt av at dette blir gjort på en trygg og sikker måte. Sånn er det når vi gjør alle typer endringer i personvern og sensitive pasientopplysninger. Men proposisjonen gir her en adgang til helseopplysninger som må beskrives som trygg, og som kan brukes for utvikling og framtidig bruk av klinisk beslutningsstøtteverktøy som vi ønsker mer av.

Endringene åpner for at virksomheter som gjør genetiske undersøkelser etter bioteknologiloven, kan samarbeide om etablering av et behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter. Det vil bidra til bedre helsehjelp og økt pasientsikkerhet. Arbeiderpartiet er særlig glad for at dette kommer inn i gode, lovlige rammer.

En enstemmig komité støtter forslagene. Arbeiderpartiet mener at ved å legge til rette for læring, samarbeid og mer utstrakt bruk av beslutningsstøtteverktøy i helsetjenesten kan helsehjelpen som ytes i tjenesten, få enda bedre kvalitet. Det samme gjelder for det foreslåtte registeret over tolkede genetiske varianter, som skal bidra til bedre diagnostisering og dermed økt pasientsikkerhet.

Et mindretall ønsker et offentlig utvalg for å gjennomgå all informasjonshåndtering i helsetjenesten, og jeg regner med at andre representanter vil argumentere for det. Arbeiderpartiet støtter ikke det på nåværende tidspunkt eller i sammenheng med denne proposisjonen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Som saksordføraren sa, skal eg gjera greie for det forslaget vi fremjar i innstillinga. Senterpartiet kjem til å støtta desse lovendringane, men vi har behov for ein merknad og eit forslag som går på eit viktig innspel frå Den norske legeforening. Dei har fremja ein høyringsuttale som er kritisk. Ein er einig om behovet, men dei meiner at dei føreslåtte endringane ikkje er eigna til å oppnå formålet. Dei føreslår at vi ber om ei heilskapleg opprydding med fleire endringar og justeringar i dei framlagde forslaga, og så føreslår dei at det bør setjast ned eit offentleg utval for å sjå på reguleringa av informasjonshandteringa i helsetenesta i sin heilskap. Dei stiller spørsmål om det som no vert føreslått, bidrar til ei ytterlegere fragmentering, og at det vert for uklart kva som gjeld ansvar. Så viser dei til at det i dag faktisk er ei utfordring at dei digitale systema ikkje er tilstrekkeleg tilrettelagde for å kunna vareta behovet for å beskytta opplysningar, avgrensa tilgang og sikra varetaking av pasientane sine rettar.

Dette er jo ei veldig alvorleg åtvaring frå Legeforeningen. Viss det sviktar her, er det krise.

Legeforeningen meiner òg at det må greiast ut og vurderast nærmare korleis pasientanes rett til å motsetja seg innsyn i praksis er tenkt å verta varetatt. Det er òg ein veldig viktig merknad frå Legeforeningen.

Ut frå dette tar eg opp eit tilleggsforslag i innstillinga. Vi støttar proposisjonen, men vi fremjar forslag om å setja ned eit offentleg utval for å sjå på regulering av informasjonshandtering i helsetenesta i sin heilskap, og at det vert fremja tiltak for Stortinget som kan bidra til å letta samarbeid og læring på tvers, men som samtidig varetar behovet for å beskytta opplysningar, avgrensa tilgang og sikra varetaking av pasientane sine rettar.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp forslaget hun refererte til, fra Senterpartiet og SV.

Erlend Larsen (H) []: Forskning, utvikling og ny teknologi bidrar til å skape pasientens helsetjeneste. Dette lovforslaget vil gjøre det lettere å samarbeide og lære i helse- og omsorgstjenesten.

Bakgrunnen for saken er at det er uklart i hvilken grad dagens regelverk åpner for at pasientinformasjon kan diskuteres i situasjoner hvor det er flere til stede enn de som behandler den aktuelle pasienten. Dessuten åpner regelverket i liten grad for at opplysninger om en pasient kan brukes til å gi helsehjelp til andre pasienter i det løpende faglige arbeidet. Det er også uklart om dagens regelverk åpner for at opplysninger om tidligere pasienter og pasienter som man ikke har behandlingsansvar for, kan brukes i opplæringsvirksomhet. Dette åpnes det nå for i dette lovforslaget. Dette kan bidra til å utvikle nye metoder, utvikle nye kliniske beslutningsverktøy, drive bedre opplæring og ta i bruk ny teknologi.

Samtidig er det viktig at det sikres en god balanse mellom helsepersonells mulighet til innsyn i journaler og pasientens personvern. Derfor støtter vi at adgangen til helseopplysninger om en pasient for å yte helsehjelp til en annen pasient begrenses til at kun leger og tannleger etter anmodning kan få disse opplysningene.

Når det gjelder forslaget til Senterpartiet og SV om å nedsette et offentlig utvalg for å se på regulering av informasjonshåndtering i helsetjenesten, støtter ikke regjeringspartiene dette nå. Det er riktig at det kan være behov for en mer helhetlig og overordnet regulering av området enn en dispensasjonsadgang i taushetsplikten, og det er ikke gitt at alle former for beslutningsstøtte som bygger på kunstig intelligens, bør reguleres likt. Men vi mener dispensasjonsadgangen som her foreslås, er en viktig begynnelse på et langsiktig arbeid som vil kunne gi et større kunnskapsgrunnlag og klarhet i dagens regelverk.

I tillegg har Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Statens legemiddelverk fått i oppdrag å gå gjennom nasjonale rammebetingelser for bruk av kunstig intelligens. Her skal også helseregionene bidra.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Forskningen og bruken av ny kunnskap går veldig fort. Vi trenger mer enn bare dette forslaget. Vi trenger mer enn bare dispensasjonsadgang fra taushetsplikten.

SV støtter forslaget om å endre loven nå, for at det skal være lettere å bruke kunnskapen til bedre behandling for pasienter.

Vi fremmer også et eget forslag. Vi må se på helheten, når det gjelder regulering og bedre digitale systemer, som vi ikke har.

Vi trenger et offentlig utvalg for å bedre ordningene, for å gi mer hjelp, mer kunnskap og mer personsikkerhet.

Norge blir hengende etter når vi bare lapper på et gammelt system som ikke virker godt. Flere ganger har SV fremmet forslag om at grunndata for helse skal bli lagret i Norge og eid av det offentlige. Det er viktig for kontroll, sikkerhet og personsikkerhet, men også for å få mer kunnskap og bygge ut en moderne helsetjeneste som kan hjelpe bedre.

Legeforeningen har foreslått et offentlig utvalg, og et forslag om det fremmer SV sammen med Senterpartiet i dag.

Statsråd Bent Høie []: Saken som Stortinget nå behandler, omhandler viktige presiseringer og endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven. Endringene vil gjøre det lettere å samarbeide og lære i helse- og omsorgstjenesten, og pasientsikkerheten styrkes. Hensynet til pasientens personvern og helse- og omsorgstjenestens behov for fleksibilitet er også godt ivaretatt.

Forslaget åpner for at det i en konkret behandlingssituasjon kan gjøres oppslag i en pasients journal for å yte helsehjelp til en annen pasient. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om ny lovhjemmel for etablering av behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter på tvers av virksomheter. Forslagene gir grunnlag for at helsepersonell kan undersøke om genetisk variant er tolket tidligere, uavhengig av i hvilken virksomhet genvarianten er tolket. Det vil gi bedre tolking av den enkelte genvariant, bedre diagnostikk og mer treffende behandling.

Forslaget omfatter også en ny bestemmelse om utveksling av pasientopplysninger i helsefaglige arbeidsfellesskap. Formålet er å støtte helsepersonell i å treffe beslutninger om helsehjelp og sikre forsvarlig opplæring av helsepersonell eller gjennomføre helsehjelp i virksomheten.

Forslaget gjør det klart at taushetsplikt ikke er til hinder for at helsepersonell kan utveksle pasientopplysninger på morgenmøter og i annen samhandling som er nødvendig for å gjennomføre helsehjelp i virksomheten.

Forslaget er ikke begrenset til interne arbeidsfellesskap. Arbeidsfellesskap kan også bli etablert på tvers av nivåer i helse- og omsorgstjenesten eller på tvers av offentlig og privat virksomhet. Personell som arbeider f.eks. i tverrfaglige team, vil kunne anses som et helsefaglig arbeidsfellesskap. Forslaget legger godt til rette for opplæring av helsepersonell både internt og på tvers av virksomheter.

Det foreslås en begrenset adgang til å gjøre oppslag i en pasients journal for å finne ut om opplysninger om pasienten kan egne seg for undervisning. Av hensyn til pasientens personvern og fordi det omfatter taushetsbelagte pasientopplysninger, omfatter ikke forslaget bruk av opplysninger uten at det foreligger samtykke fra pasienten eller annet unntak fra taushetsplikt.

Det foreslås også en presisering av adgangen til å dispensere fra taushetsplikt, slik at helseopplysningene kan brukes til utvikling og bruk av kliniske beslutningsverktøy i helse- og omsorgstjenesten, når helsefaglige hensyn tilsier det. Dette er av vesentlig interesse for samfunnet.

Forslagene i denne proposisjonen bidrar til å utvikle pasientens helsetjeneste, og jeg er glad for at det er et flertall i komiteen som støtter disse endringene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Riksrevisjonens simulerte datainngrep gav høg grad av kontroll av IKT-infrastrukturen i tre av fire helseregionar. Riksrevisjonen fekk òg tilgang til store mengder sensitive helseopplysningar i alle helseføretaka. I denne saka får vi ein bekymra merknad frå Legeforeningen om at dei ikkje er trygge på at personopplysningar vert ivaretatte. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Med dei erfaringane ein har, frå både Riksrevisjonens rapport og situasjonar og hendingar som har vore ute i helseføretaka, korleis kan ein vera sikker på at personopplysningar ikkje kjem på avvege som ein konsekvens òg av denne endringa?

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever nok det som to litt ulike problemstillinger. Dette handler om helsepersonells tilgang til pasientopplysninger. Der er vi selvfølgelig avhengig av de innebygde kontrollmekanismene som ligger inne nå, f.eks. at vi som pasienter selv kan gå inn og se i vår elektroniske journal hvem som har vært inne og sett – det er veldig positivt. Men dette handler først og fremst om den kulturen som er i helsetjenestene knyttet til på hvilken måte man forvalter denne typen informasjon. Den oppfatter jeg generelt sett er god blant helsepersonell. Det er høy bevissthet om taushetsplikten.

Når det gjelder muligheten for utenforstående til å trenge seg inn i våre IKT-systemer, er det noe som det jobbes kontinuerlig med å redusere risikoen for. Det kommer også fram i den rapporten som representanten Toppe viser til fra Riksrevisjonen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er nesten samme spørsmål. Sykehusene har lekket personinformasjon som en sil i mange av disse sakene. Taushetsplikten og forslaget fra regjeringen er bra nok, men hvis sykehusene bare lekker uansett, er det ikke bra. Hva gjør regjeringen for å få bedre systemer, som Legeforeningen også har etterspurt? Denne regjeringen har styrt landet i åtte år, og vi har sett saker som ikke er gode også nå det siste året, så jeg håper det er det siste året med denne regjeringen. Men jeg håper og vil gjerne vite hva regjeringen gjør for å bygge og få bedre IT-systemer i sykehusene.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er veldig usikker på hva representanten mener med at sykehusene lekker som en sil. Jeg er ikke kjent med eksempler på at det er personopplysninger på avveie på dette området. Eksempler på at helsepersonell bringer videre eller tilegner seg informasjon som de ikke skulle hatt om pasienten, er det dessverre, men nettopp IKT-systemene våre gjør det nå i større grad mulig å oppdage det, mens det tidligere f.eks. var veldig vanskelig å spore hvem som hadde bladd i en papirjournal. Men jeg må nesten be representanten Wilkinson avklare om han mener at norske sykehus lekker som en sil, for det er en ganske alvorlig påstand.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har sett flere saker, f.eks. i Innlandet, der personinformasjon har blitt lekket. Det har vært veldig vanskelig. Det var flere saker i 2020, og jeg tror statsråden har sett det, før Riksrevisjonen lagde denne rapporten. Jeg har også forstått av dem som jobber på sykehusene, at mange av systemene er gamle, at de trenger nye, bedre systemer. Derfor vil jeg bare spørre: Har regjeringen noen planer for å oppgradere IT-systemene på sykehusene?

Statsråd Bent Høie []: Det siste foregår i et enormt omfang og har gjort det hele veien. Der man har hatt størst utfordringer, er i Helse Sør-Øst, der man hadde store planer som ble stoppet, og der man dermed tapte tid. Det kjenner representanten Wilkinson godt til. Det er en sak jeg opplyste om i Stortinget. Så det er nok i Helse Sør-Øst man har de største behovene, og der man har kommet noe mer på etterskudd sammenliknet med de andre helseforetakene på det området. Men det investeres betydelig i IKT-infrastruktur i sykehusene våre.

Det eksemplet representanten trekker fram fra Innlandet, er et eksempel fra en postjournal der det i en periode var personsensitiv informasjon tilgjengelig, men som ble fjernet. Men igjen – det er noe helt annet enn å skape inntrykk av at våre sykehus lekker personsensitiv informasjon som en sil. Den påstanden tar jeg sterkt avstand fra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel