Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 2021

Dato: 02.06.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 534 S (2020–2021), jf. Dokument 8:260 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [16:55:46]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen, Åsunn Lyngedal, Tellef Inge Mørland og Kari Henriksen om etablering av et pilotprogram for industri 4.0 (Innst. 534 S (2020–2021), jf. Dokument 8:260 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Forslaget innebærer etablering av et nytt pilotprogram for industrien. Det er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, og Venstre mener at representantforslaget er godt begrunnet og omhandler et viktig tema. Vi deler engasjementet for grønn omstilling og modernisering av industrien. Jeg tror det er et bredt stortingsflertall som gjør akkurat det samme.

I forbindelse med det er det viktig å nevne at det allerede er etablert tiltak for å nå disse målsettingene i industripolitikken. Målsettingene om grønn omstilling og modernisering av industrien er skissert ikke bare i representantforslaget, men også i Meld. St. 27 for 2016–2017, som heter Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Dette er politikk som regjeringen allerede fører og utvikler videre, og derfor mener et flertall i komiteen at forslaget fra Arbeiderpartiet er unødvendig.

Som det framgår av brevet fra Nærings- og fiskeridepartementet i denne saken, har regjeringen evaluert virkemiddelapparatet og er allerede i gang med arbeidet for å gjøre dette bedre. Det gjelder også samhandlingen mellom virkemidlene, som forslaget tar opp. Dette skjer bl.a. gjennom det som heter Grønn plattform og utvikling av felles førstelinje for virkemiddelapparatet.

Flertallet i komiteen mener at det er bedre å fortsette å videreutvikle de ordningene som allerede er etablert, framfor å starte opp enda en ny ordning. Det finnes allerede ordninger for formålet, og det vil en bygge videre på. Jeg mener at ambisjonene i forslaget fra representantene er godt tatt vare på gjennom politikken som allerede føres. Det er derfor unødvendig å opprette nok en ordning. Det er gode intensjoner bak forslaget, men det kan fort bli mye byråkrati med mange ordninger som dekker det samme behovet.

Representantforslaget peker på at det mangler tilgang på tidligfase-kapital for bedrifter som ønsker å utvikle seg, noe som i denne sammenheng betyr å oppskalere og kommersialisere. Vi merker oss at det i forslaget pekes på at staten skal bidra aktivt for å øke eksport og skape nye næringsmuligheter. Flertallet i komiteen mener at staten ikke bør ta en aktiv rolle i næringslivet, men sørge for et godt rammeverk som gir forutsigbarhet, og tilrettelegge for vekst og flere arbeidsplasser.

Når det gjelder formuesskatt på arbeidende kapital, vil jeg peke på at det er et vesentlig hinder for vekst. Formuesskatten er en særnorsk skatt som utenlandske eiere slipper å betale. Det betyr at norske bedrifter kan bli utkonkurrert av utenlandske eiere og derfor se seg nødt til å flagge ut av landet. Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital vil styrke bedriftene og norsk eierskap og frigjøre kapital, som kan investeres i digitalisering og automatisering.

Terje Aasland (A) []: Det å si seg fornøyd med situasjonen tror jeg er ganske farlig, for vi er overhodet ikke der vi skal være. Vi har en handelsbalanse nå som er redusert med 400 mrd. kr fra 2013. Vi har redusert et betydelig overskudd til nå straks et underskudd, inkludert olje- og gassinntektene våre. Sysselsettingen: Det er 200 000 mennesker utenfor arbeidslivet. Vi sliter med å komme i god posisjon når det gjelder framtidige investeringer også for industrien.

Det er ingen tvil om at det er utfordringer i norsk næringsliv. Ikke å ta det ordentlig inn over seg, tror jeg er alvorlig. Jeg mener at vi har enormt gode industrielle muligheter. Vi har muligheten til å digitalisere, automatisere, robotisere og forenkle prosessene også i industrien, men industrien etterspør flere ordninger der staten også er med som partner for å legge til rette for nettopp den type løsninger. Da er jeg forundret over at flertallet så kategorisk avviser det, når industribedrift etter industribedrift egentlig peker på mulighetene gjennom sånne ordninger.

Det er helt opplagt at vi trenger mer av den type virkemidler for nettopp å bruke de fantastiske industrielle mulighetene vi har. Det å kombinere menneskene og mulighetene på den måten vi foreslår her, med en industripilot som kan legge til rette for at en forener både kapital, kompetanse og nye muligheter i industrien, er ganske vesentlig. Da er jeg forundret over at flertallet som sagt ikke er med på det.

Vi har mange muligheter. Vi har et sterkt konkurransefortrinn i en allerede grønn industri og mange muligheter innenfor hydrogen, batteri og mineraler. Vi har en sammenpresset lønnsstruktur som gjør at norsk spesialkompetanse i utgangspunktet er relativt billig, og ikke minst er vi et i svært stor grad digitalisert samfunn. Vi må klare å smelte dette sammen, sørge for at vi klarer å utnytte disse mulighetene og skape nye vekstmuligheter for disse bedriftene.

Dette forslaget er konkret utledet av inspirasjon etter samtaler med Kongsberg-industrien. Kongsberg-industrien er veldig tydelig på at denne type virkemidler vil være av stor betydning for at de kan utnytte de mulighetene de har, og som de ser i tilknytning til sin framtid. Hvis ikke vi bidrar, vil de mulighetene reduseres, arbeidsplassene mest sannsynlig utfordres og verdiskaping og eksportinntekter nok en gang gå tapt.

Jeg tror det er helt vesentlig at en erkjenner at staten, i partnerskap med de private, må være med og legge til rette for at mulighetene i større grad skal utnyttes, men jeg erkjenner at blant Høyre- og Venstre-folk i denne salen, er det et sterkt hatforhold til akkurat det temaet.

Jeg vil til slutt ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil først seie at SV støttar forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet om å etablere eit pilotprogam for industri 4.0. Det digitaliseringa, robotiseringa og automatiseringa gjer for industrien, er enormt. For norsk industri, som ikkje kan konkurrere med billig arbeidskraft, som ein har i veldig mange andre land, er det heilt fundamentalt at vi ligg i front. Og det som er den gode nyheita, er at vi har veldig sterke miljø på dette området i Noreg i dag. Vi har sterke teknologimiljø i mange delar av landet og i Kongsberg spesielt, som gjer at dersom ein gir eit ekstra puff frå staten og løyvande myndigheiter og bidrar til å koordinere med etablerte program, så kan ein setje dette i gang.

I innstillinga peikar SV på det mykje meir omfattande programmet som vi har lagt til grunn i arbeidet vårt, som er planen vår for korleis Noreg i tida som kjem, skal omstille seg til eit grønt skifte, og som skal skje på ein grunnleggjande rettferdig måte. I det programmet ligg det eit omfattande industriprogram som bl.a. omfattar bruk av nye, digitale løysingar som kan løyse utfordringar knytte til livslang læring, men også e-helse osv., der Noreg har store moglegheiter for suksess. Det er ei sak som av ulike grunnar ikkje har hamna på næringskomiteens bord, men som er til behandling i finanskomiteen no, som blir behandla parallelt, og som også vil bli debattert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Eg vil vise til dei forslaga som vi kjem med der. Men i denne omgangen støttar vi forslaget frå Arbeidarpartiet, og viser til dei enda meir omfattande forslaga som vi har i den andre saka.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er et bra forslag fra Arbeiderpartiet. Det er framtidsrettet, og det har Senterpartiets fulle støtte.

Ny teknologi, ny kunnskap og teoretisk-praktisk utdanning trengs for fagfolk i faste stillinger, for det er fagfolkene som er det viktigste. Vi er nødt til å styrke kompetansen i industrien. En flik av dette temaet startet i et møte på Kongsberg etter at pandemien kom i 2020, der utfordringen var de mange permitterte på Kongsberg som bedriftene ønsket å knytte nærmere til seg i permitteringsperioden og utnytte permitteringsperioden til å styrke de ansattes mulighet til å gjøre en enda bedre jobb når de forhåpentligvis kom tilbake i bedriften. Det var et møte hvor Fellesforbundet, bedriftens ledelse, ordføreren fra Senterpartiet, Kari Anne Sand, representanter for Stortinget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Nav deltok. Det man erfarte da, var at Nav ikke var en hensiktsmessig organisasjon, og en måtte da etablere et eget program. En så også raskt at de bedriftsinterne midlene, altså bedriftsintern opplæring, BIO-midlene, ikke var hensiktsmessig for de store bedriftene, for der har EØS-avtalen satt begrensninger, en maksramme på 2 mill. kr over en toårsperiode til bedrift, og derfor måtte en finne en annerledes løsning. Det er vesentlig at vi prøver å få dette inn i en større ramme og form. Det ble bevilget penger til det i en videreføring av en avtale mellom NHO og LO, altså Fellesforbundet, og det er veldig bra at regjeringa var positiv til det.

Jeg vil understreke at et sånt pilotprogram også krever at en skal ha en mer planmessig, strategisk, målrettet, offentlig tilrettelagt industripolitikk. Hvis en ikke har et klart mål, blir det vanskelig å foreta den rette kompetanseutviklingen. Her har vi store muligheter innenfor den digitaliseringen som vi står overfor. Et av de siste prosjektene som vi har blitt kjent med, er Den digitaliserte kysten, med autonome fartøyer, som er et prosjekt gjennom NTNU og SINTEF, og som virkelig kan være med på å sikre en desentralisering av et moderne samfunn ved at vi utnytter de teknologiske mulighetene. Men det igjen krever folk, det krever myndigheter, det krever lokale kommunestyrers deltakelse – i det hele tatt et fellesskap som er villig til å satse på en ny, moderne måte. Det er et godt forslag.

Statsråd Iselin Nybø []: Industri 4.0 har åpnet et mulighetsvindu for norsk industri som må utnyttes i enda større grad. Å akselerere en slik utvikling er absolutt en målsetting. Heller enn å etablere nye virkemidler vurderer regjeringen det slik at det gir raskere og bedre effekt om vi forsterker eksisterende og velfungerende virkemidler og jobber for en bedre samhandling mellom disse.

Regjeringen har stor oppmerksomhet rettet mot industriens rolle i framtidens bærekraftige økonomi. Vi har etablert ordningen Norsk katapult for å øke investeringsevnen i ny teknologi og styrke kompetansen i industrien. Fem katapultsentre er etablert så langt, og det er satt i gang en følgeevaluering av katapultordningen som vil gi innspill til justeringer og videre utvikling av ordningen.

Klyngeprogrammet legger også til rette for utvikling av kompetanseteknologi og produksjonsmåter gjennom samarbeid i fellesprosjekter, og vil også kunne ha effekter utover klyngene når det nye delprogrammet for modne klynger implementeres.

Grønn plattform er etablert for å sikre en forenklet og helhetlig tilgang til det næringsrettede virkemiddelapparatet, og er godt egnet for å styrke tilgangen på kapital i en tidlig fase for skalering og kommersialisering av prosjekter som kan bidra til grønn omstilling. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Siva og for så vidt også Enova i Grønn plattform bør videreutvikles framfor å suppleres med et nytt overlappende virkemiddel.

Regjeringen startet i 2018 en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet og jobber nå med å følge opp anbefalingene fra sluttrapporten. Nylig er Innovasjon Norge gitt i oppdrag å utvikle en felles førstelinje for virkemiddelapparatet, inkludert henvisningskompetanse til de andre virkemiddelaktørene og en felles digital inngang. Det jobbes nå med en pilot for det oppdraget, og det vil også være med og bidra til å tilrettelegge for en forenklet og helhetlig tilgang til nye og eksisterende virkemidler for industrien, i tråd også med det som er forslaget fra representantene.

På kompetanseområdet er god kvalitet, koordinering og tilgjengeliggjøring av de ulike tilbudene som finnes, det viktigste, heller enn å etablere enda flere nye enheter.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Da jeg leste statsrådens svarbrev til komiteen, før vi begynte med selve behandlingen, tenkte jeg at nå har statsråden endelig forstått hva vi mener, fordi hun nærmest hyllet forslaget. Hun omtalte det i hvert fall i glødende ordelag, sa at det absolutt var et godt begrunnet forslag, og et forslag som omhandlet et viktig tema. Hun viste videre til at det er behov for den type tiltak i næringslivet.

Så er ikke vi imot Norsk katapult eller klyngeprogram eller Grønn plattform, men vi tror vi må gjøre enda mer for å lykkes for å eskalere de mulighetene som er der, styrke kompetansen og samspillet mellom kompetanse og digitale autonome løsninger, osv. Hvorfor vil ikke statsråden etablere et pilotprogram for industri 4.0 for å høste erfaringer?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes det er en god intensjon bak dette forslaget, og jeg er opptatt av at vi utnytter de mulighetene som ligger i denne utviklingen, på en bedre måte enn i dag. Vi må gjøre mer nettopp fordi vi må få industrien til å lykkes enda bedre med digitaliseringen, for å utnytte de mulighetene som er der, og for å ta markedsandeler og være konkurransedyktige i et globalt marked.

Jeg mener at vi har et veldig godt grunnlag i programmene i det virkemiddelapparatet vi har i dag. Jeg er opptatt av at vi, i stedet for å legge til nye ting hele veien, må utnytte det handlingsrommet og de mulighetene som ligger i det vi allerede har. Da mener jeg Grønn plattform er et ypperlig eksempel på noe som vi nå har etablert, som er en kobling mellom virkemiddelaktørene på en helt ny måte, og som kan gi store muligheter for gode prosjekter til grønn omstilling for industrien.

Terje Aasland (A) []: Jeg har også lyst til å understreke at de virkemidlene som jeg allerede har nevnt, og som statsråden har nevnt, er gode virkemidler for veldig mange, men det er ikke tilstrekkelig. Og det er det industrien veldig tydelig tar opp med oss – at den trenger noe mer. Den trenger nettopp et fokus på livslang læring, på å ta i bruk digitaliserte løsninger og på autonome løsninger ute i industrien og å heve kompetansen for nettopp det. Da er det begrensninger i regelverket og rammeverket for de programmene som foreligger. Derfor hadde det vært en stor styrke hvis en kunne høste erfaringer med industri 4.0-piloten, som er foreslått her.

Når statsråden sier at hun vil utvikle mulighetsbildet på en litt annen måte enn akkurat å følge en slikt industriprogram, og de andre programmene som allerede er etablert, ikke er tilstrekkelig, hvordan vil statsråden da sørge for at industrien f.eks. på Kongsberg i utgangspunktet skal kunne finne hjem i de ordningene som er etablert, med det behovet som er der?

Statsråd Iselin Nybø []: Vi står nå overfor en ny periode i mange viktige EU-programmer, som er viktige for industrien, og som jobber sammen med virkemiddelapparatet. Vi har Horisont Europa, og vi har InvestEU. Grønn plattform er en av de tingene vi nettopp har startet opp. Utlysningen er nettopp ferdig. Nå vurderes prosjektene. De skal tildeles nå framover. Det er for tidlig å si nå hvor godt vi har lyktes med dette. Det er akkurat det som er mitt poeng, at vi har et bredt og godt og solid virkemiddelapparat i dag. Hvis det er noe denne gjennomgangen viser, er det at det er for fragmentert og for lite samlet.

Vi skal gjøre mer, vi må hele veien bli bedre, og det gjør vi gjennom de programmene og det virkemiddelapparatet vi har. Grønn plattform er ett eksempel, som vi nettopp har startet opp med. Vi har ikke en gang rukket å høste noen erfaringer fra det.

Terje Aasland (A) []: Jeg tror vi må erkjenne at ut fra det industrien selv sier og uttaler veldig tydelig, har en ikke tilstrekkelige virkemidler eller tilstrekkelige plattformer for å møte den digitale revolusjonen som nå pågår i industrien, på en god nok måte. En mangler både kompetanse og fokus på rammeverket rundt det.

Jeg synes det er beklagelig at regjeringen og næringsministeren i utgangspunktet med en så positiv inngang til et slikt forslag faktisk velger å stille seg i en posisjon der en ikke er med på å realisere det, høste de erfaringene som ligger der, noe jeg tror hadde vært særdeles nyttig. Det handler om å styrke kompetansen, styrke mulighetene. Vi ser at Tyskland, f.eks., har en mye mer offensiv tilnærming til industri 4.0 og den revolusjonen som pågår der, enn vi har i Norge.

Mitt spørsmål blir igjen: Vil det være utenkelig at en gjennom de andre virkemidlene etablerer det som i utgangspunktet etterspørres, med en sånn industri 4.0-pilot?

Statsråd Iselin Nybø []: Mye av poenget med denne piloten, sånn som jeg forstår forslaget fra Arbeiderpartiet, er å jobbe videre med det som allerede eksisterer. Når det gjelder utdanning og kompetanse, er det ikke opp til Stortinget å lage utdanningsprogrammer som passer industrien – det må skje på universitetene og på høyskolene. Dette må være et samarbeid mellom næringslivet og universitetene og høyskolene.

Med Grønn plattform, som jeg har nevnt, er vi så vidt i gang med den måten å tenke på, den måten å koble de ulike virkemiddelaktørene sammen i én plattform på, sånn at en kan møte prosjekter som er helt i startfasen, i kommersialiseringsfasen og i alle fasene mellom. Jeg er mer opptatt av å se på hva vi har nå, hvordan vi i må organisere oss for å få enda mer kraft ut av det og møte den etterspørselen som finnes. Men det må skje der ute, f.eks. på universitetene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som har skjedd i denne saken på Kongsberg, er jo nettopp at en har koblet sammen fagbevegelsen, ledelsen i bedriftene, kommunestyret, ordføreren, universitet og fagskole. Og hvorfor har en gjort det i det programmet der oppe? Jo, fordi de virkemidlene som er, ikke var hensiktsmessige.

Jeg har stor forståelse for det statsråden sier, at en ikke burde fragmentere det mer. Men ja vel, da tar vi statsråden på alvor. Vi har en ordning som heter Bedriftsintern opplæring – 2 mill. kr i ramme per bedrift, to år. Vil statsråden gå inn for å endre regelverket for den, slik at det blir en større ramme, slik at flere bedrifter kan benytte seg av den for å få til nettopp den bedriftsinterne opplæringen i samråd med f.eks. universiteter og fagskoler?

Statsråd Iselin Nybø []: Spørsmålet fra representanten Lundteigen går jo nå over fra å være et systemspørsmål til å bli et spørsmål om budsjettøkning. Jeg er enig i at Bedriftsintern opplæring er et veldig bra tiltak. Det er også andre gode tiltak som industrien både har, bør og kan benytte seg av, knyttet til universitetene, som gjør at de kan få utdanninger lokalt der de har behov for dem, i tett samarbeid. Fram til nå har det blitt forvaltet av Diku i Bergen. Det er ulike veier inn i denne problemstillingen. Men hvis spørsmålet fra representanten er om vi skal øke rammene til disse ulike prosjektene, er det et budsjettspørsmål, som jeg ikke tar over bordet her og nå.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det gikk ikke på budsjettspørsmål. Det gikk på regelverk. Det gikk på regelverket for Bedriftsintern opplæring, BIO, som i dag er et regelverk som fylkeskommunene praktiserer. Det er et regelverk som i praksis ikke fungerer for større bedrifter, som vi har på Kongsberg, eller Saugbrugsforeningen i Halden. De bedriftene ønsker å endre regelverket, for det kan være en hensiktsmessig ordning, men da må en øke satsen fra 2 mill. kr til et større beløp. Mitt konkrete spørsmål er: Vil statsråden endre det regelverket, slik at beløpet på 2 mill. kr blir økt?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes det er veldig positivt at representanten tar opp dagens regelverk, de mulighetene som foreligger i dag, og vil utvikle det istedenfor å legge nye programmer eller nye prosjekter på bordet. Jeg vil på ingen måte avvise at det kan være nødvendig å se på justeringer, tilpasninger eller endringer i de programmene som oppleves som nyttige for industrien og næringslivet i dag.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg merket meg at statsråden sa at industri 4.0 har åpnet et vindu, og at veien dit er raskere og bedre effekt av å forsterke eksisterende virkemidler enn å etablere et nytt. Så nevnte statsråden Norsk katapult, klyngeprogram, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA, Enova og Grønn plattform og at Innovasjon Norge etablerer en felles førstelinje – Stortinget kan ikke etablere utdanningsprogrammer.

Jeg lurer på om statsråden ikke følger med på det som foregår der ute, om hun ikke har satt seg inn i hva industripilot 4.0 på Kongsberg er, for der bygger de alle de elementene som statsråden nevnte, og har i tillegg egne industrimastere i samarbeid med universitetet. Men virkemiddelapparatet snakker jo ikke sammen, så en får jo ikke utøst potensialet. Vil statsråden se på det en gang til?

Statsråd Iselin Nybø []: En av de tingene vi nettopp har gjort for å koble virkemiddelapparatet tettere sammen, er Grønn plattform. Der har Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA og etter hvert også Enova satt seg sammen, laget én felles plattform, én vei inn, for å kunne realisere store prosjekter, enten i starten eller helt i kommersialiseringsfasen. Så dette er jo nettopp det vi jobber med, nemlig koblingen av virkemiddelapparatet, slik at det skal bli enklere å bruke, men også for at vi skal kunne realisere større og kanskje annerledes prosjekter enn det disse aktørene hver for seg hadde klart å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Lise Christoffersen (A) []: I Riksmeklerens møtebok fra Tariffrevisjonen 2020 – Industrioverenskomsten, mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, står det:

«Behov for særskilt støtte til store industribedrifter/klynger i omstilling

Tariffpartene er orientert om dialog mellom myndighetene og Kongsbergindustrien om et pilotprosjekt for et kompetanseløft for denne industriklyngen, og partene stiller seg bak intensjonene i dette initiativet.»

Legg merke til at det står «store industribedrifter/klynger i omstilling». Tiltakspakkene våre treffer ikke de store industriaktørene.

Det grønne skiftet må bygge på den kompetansen vi allerede har, men nå er hundrevis permittert eller oppsagt bare på Kongsberg. Industrimiljøene mister kompetent arbeidskraft, bl.a. som følge av covid-19-pandemien og oljeprisfallet. Norge sakker akterut i konkurransen om omstilling til industri 4.0. Utenlandske eiere vurderer løpende å flytte arbeidsplasser ut av Norge. Det haster med å ta tak.

Så kan en spørre: Hvorfor løftet partene i Industrioverenskomsten fram akkurat Kongsberg? Jo, fordi piloten der handler om omstilling og utvikling av industriarbeidsplasser i hele landet. Kongsberg har tett kontakt med og bred støtte fra bl.a. Herøya, Raufoss, Stord og Halden. Industrien der ser det statsråden, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet åpenbart ikke ser – at Kongsbergindustrien har den kompetansen og erfaringen som skal til for at Norge skal lykkes i overgangen til framtidas industri.

Statsråden sier at representantforslaget tar opp et viktig tema og er godt begrunnet, at industri 4.0 har åpnet et mulighetsvindu som må utnyttes i større grad, og at utviklingen må akselereres. Så smeller statsråden vinduet igjen, rett i fjeset på det industrimiljøet som har de beste forutsetninger for å sette regjeringas egne mål ut i livet.

Statsråden ser industripilot 4.0 som et nytt virkemiddel. Det er jo en total kortslutning. Dette er jo Kongsbergindustriens svar på hvordan vi kan få et eksisterende, komplekst, fragmentert virkemiddelapparat til å spille sammen i praksis. Det er den grønne plattformen i praksis. Og de har jobbet lenge og tett sammen med kommunen, Nav, partene og utdanningssystemet med å konkretisere piloten. Den er helt gryteklar, består av mange deler som er avhengige av hverandre, men der de ulike elementene sorterer under ulike deler av virkemiddelapparatet, som ikke snakker sammen. Da kommer en ingen vei. Derfor trengs regjeringas aktive medvirkning, men det er altså ikke statsråden i stand til å se, og det er ganske oppsiktsvekkende at statsråden er så lite oppdatert på det som skjer ute i industrien.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se torsdag 3. juni