Presidenten: Etter
ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til seks replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
André N. Skjelstad (V) [16:56:21 ] (ordfører for saken): Forslaget
innebærer etablering av et nytt pilotprogram for industrien. Det
er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, og Venstre mener
at representantforslaget er godt begrunnet og omhandler et viktig tema.
Vi deler engasjementet for grønn omstilling og modernisering av
industrien. Jeg tror det er et bredt stortingsflertall som gjør
akkurat det samme.
I forbindelse
med det er det viktig å nevne at det allerede er etablert tiltak
for å nå disse målsettingene i industripolitikken. Målsettingene
om grønn omstilling og modernisering av industrien er skissert ikke
bare i representantforslaget, men også i Meld. St. 27 for 2016–2017,
som heter Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Dette
er politikk som regjeringen allerede fører og utvikler videre, og
derfor mener et flertall i komiteen at forslaget fra Arbeiderpartiet
er unødvendig.
Som det framgår
av brevet fra Nærings- og fiskeridepartementet i denne saken, har
regjeringen evaluert virkemiddelapparatet og er allerede i gang
med arbeidet for å gjøre dette bedre. Det gjelder også samhandlingen mellom
virkemidlene, som forslaget tar opp. Dette skjer bl.a. gjennom det
som heter Grønn plattform og utvikling av felles førstelinje for
virkemiddelapparatet.
Flertallet i
komiteen mener at det er bedre å fortsette å videreutvikle de ordningene
som allerede er etablert, framfor å starte opp enda en ny ordning.
Det finnes allerede ordninger for formålet, og det vil en bygge videre
på. Jeg mener at ambisjonene i forslaget fra representantene er
godt tatt vare på gjennom politikken som allerede føres. Det er
derfor unødvendig å opprette nok en ordning. Det er gode intensjoner
bak forslaget, men det kan fort bli mye byråkrati med mange ordninger som
dekker det samme behovet.
Representantforslaget
peker på at det mangler tilgang på tidligfase-kapital for bedrifter
som ønsker å utvikle seg, noe som i denne sammenheng betyr å oppskalere
og kommersialisere. Vi merker oss at det i forslaget pekes på at
staten skal bidra aktivt for å øke eksport og skape nye næringsmuligheter.
Flertallet i komiteen mener at staten ikke bør ta en aktiv rolle
i næringslivet, men sørge for et godt rammeverk som gir forutsigbarhet,
og tilrettelegge for vekst og flere arbeidsplasser.
Når det gjelder
formuesskatt på arbeidende kapital, vil jeg peke på at det er et
vesentlig hinder for vekst. Formuesskatten er en særnorsk skatt
som utenlandske eiere slipper å betale. Det betyr at norske bedrifter
kan bli utkonkurrert av utenlandske eiere og derfor se seg nødt til
å flagge ut av landet. Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
vil styrke bedriftene og norsk eierskap og frigjøre kapital, som
kan investeres i digitalisering og automatisering.
Terje Aasland (A) [16:59:00 ] : Det å si seg fornøyd med situasjonen
tror jeg er ganske farlig, for vi er overhodet ikke der vi skal
være. Vi har en handelsbalanse nå som er redusert med 400 mrd. kr
fra 2013. Vi har redusert et betydelig overskudd til nå straks et
underskudd, inkludert olje- og gassinntektene våre. Sysselsettingen: Det
er 200 000 mennesker utenfor arbeidslivet. Vi sliter med å komme
i god posisjon når det gjelder framtidige investeringer også for
industrien.
Det er ingen
tvil om at det er utfordringer i norsk næringsliv. Ikke å ta det
ordentlig inn over seg, tror jeg er alvorlig. Jeg mener at vi har
enormt gode industrielle muligheter. Vi har muligheten til å digitalisere,
automatisere, robotisere og forenkle prosessene også i industrien,
men industrien etterspør flere ordninger der staten også er med
som partner for å legge til rette for nettopp den type løsninger.
Da er jeg forundret over at flertallet så kategorisk avviser det,
når industribedrift etter industribedrift egentlig peker på mulighetene
gjennom sånne ordninger.
Det er helt opplagt
at vi trenger mer av den type virkemidler for nettopp å bruke de
fantastiske industrielle mulighetene vi har. Det å kombinere menneskene
og mulighetene på den måten vi foreslår her, med en industripilot
som kan legge til rette for at en forener både kapital, kompetanse
og nye muligheter i industrien, er ganske vesentlig. Da er jeg forundret
over at flertallet som sagt ikke er med på det.
Vi har mange
muligheter. Vi har et sterkt konkurransefortrinn i en allerede grønn
industri og mange muligheter innenfor hydrogen, batteri og mineraler.
Vi har en sammenpresset lønnsstruktur som gjør at norsk spesialkompetanse
i utgangspunktet er relativt billig, og ikke minst er vi et i svært
stor grad digitalisert samfunn. Vi må klare å smelte dette sammen,
sørge for at vi klarer å utnytte disse mulighetene og skape nye
vekstmuligheter for disse bedriftene.
Dette forslaget
er konkret utledet av inspirasjon etter samtaler med Kongsberg-industrien.
Kongsberg-industrien er veldig tydelig på at denne type virkemidler vil
være av stor betydning for at de kan utnytte de mulighetene de har,
og som de ser i tilknytning til sin framtid. Hvis ikke vi bidrar,
vil de mulighetene reduseres, arbeidsplassene mest sannsynlig utfordres
og verdiskaping og eksportinntekter nok en gang gå tapt.
Jeg tror det
er helt vesentlig at en erkjenner at staten, i partnerskap med de
private, må være med og legge til rette for at mulighetene i større
grad skal utnyttes, men jeg erkjenner at blant Høyre- og Venstre-folk
i denne salen, er det et sterkt hatforhold til akkurat det temaet.
Jeg vil til slutt
ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Presidenten: Da
har representanten Terje Aasland tatt opp det forslaget han refererte
til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:02:16 ] : Eg vil først seie
at SV støttar forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet om
å etablere eit pilotprogam for industri 4.0. Det digitaliseringa,
robotiseringa og automatiseringa gjer for industrien, er enormt.
For norsk industri, som ikkje kan konkurrere med billig arbeidskraft,
som ein har i veldig mange andre land, er det heilt fundamentalt
at vi ligg i front. Og det som er den gode nyheita, er at vi har
veldig sterke miljø på dette området i Noreg i dag. Vi har sterke
teknologimiljø i mange delar av landet og i Kongsberg spesielt,
som gjer at dersom ein gir eit ekstra puff frå staten og løyvande
myndigheiter og bidrar til å koordinere med etablerte program, så
kan ein setje dette i gang.
I innstillinga
peikar SV på det mykje meir omfattande programmet som vi har lagt
til grunn i arbeidet vårt, som er planen vår for korleis Noreg i
tida som kjem, skal omstille seg til eit grønt skifte, og som skal
skje på ein grunnleggjande rettferdig måte. I det programmet ligg det
eit omfattande industriprogram som bl.a. omfattar bruk av nye, digitale
løysingar som kan løyse utfordringar knytte til livslang læring,
men også e-helse osv., der Noreg har store moglegheiter for suksess.
Det er ei sak som av ulike grunnar ikkje har hamna på næringskomiteens
bord, men som er til behandling i finanskomiteen no, som blir behandla
parallelt, og som også vil bli debattert i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett. Eg vil vise til dei forslaga som vi kjem med der.
Men i denne omgangen støttar vi forslaget frå Arbeidarpartiet, og
viser til dei enda meir omfattande forslaga som vi har i den andre
saka.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:04:34 ] : Det er et bra forslag
fra Arbeiderpartiet. Det er framtidsrettet, og det har Senterpartiets
fulle støtte.
Ny teknologi,
ny kunnskap og teoretisk-praktisk utdanning trengs for fagfolk i
faste stillinger, for det er fagfolkene som er det viktigste. Vi
er nødt til å styrke kompetansen i industrien. En flik av dette
temaet startet i et møte på Kongsberg etter at pandemien kom i 2020,
der utfordringen var de mange permitterte på Kongsberg som bedriftene
ønsket å knytte nærmere til seg i permitteringsperioden og utnytte
permitteringsperioden til å styrke de ansattes mulighet til å gjøre
en enda bedre jobb når de forhåpentligvis kom tilbake i bedriften.
Det var et møte hvor Fellesforbundet, bedriftens ledelse, ordføreren
fra Senterpartiet, Kari Anne Sand, representanter for Stortinget
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Nav deltok. Det man erfarte
da, var at Nav ikke var en hensiktsmessig organisasjon, og en måtte
da etablere et eget program. En så også raskt at de bedriftsinterne
midlene, altså bedriftsintern opplæring, BIO-midlene, ikke var hensiktsmessig
for de store bedriftene, for der har EØS-avtalen satt begrensninger,
en maksramme på 2 mill. kr over en toårsperiode til bedrift, og
derfor måtte en finne en annerledes løsning. Det er vesentlig at
vi prøver å få dette inn i en større ramme og form. Det ble bevilget
penger til det i en videreføring av en avtale mellom NHO og LO,
altså Fellesforbundet, og det er veldig bra at regjeringa var positiv
til det.
Jeg vil understreke
at et sånt pilotprogram også krever at en skal ha en mer planmessig,
strategisk, målrettet, offentlig tilrettelagt industripolitikk.
Hvis en ikke har et klart mål, blir det vanskelig å foreta den rette kompetanseutviklingen.
Her har vi store muligheter innenfor den digitaliseringen som vi
står overfor. Et av de siste prosjektene som vi har blitt kjent
med, er Den digitaliserte kysten, med autonome fartøyer, som er
et prosjekt gjennom NTNU og SINTEF, og som virkelig kan være med
på å sikre en desentralisering av et moderne samfunn ved at vi utnytter
de teknologiske mulighetene. Men det igjen krever folk, det krever
myndigheter, det krever lokale kommunestyrers deltakelse – i det
hele tatt et fellesskap som er villig til å satse på en ny, moderne
måte. Det er et godt forslag.
Statsråd Iselin Nybø [17:07:59 ] : Industri 4.0 har åpnet et
mulighetsvindu for norsk industri som må utnyttes i enda større
grad. Å akselerere en slik utvikling er absolutt en målsetting.
Heller enn å etablere nye virkemidler vurderer regjeringen det slik
at det gir raskere og bedre effekt om vi forsterker eksisterende
og velfungerende virkemidler og jobber for en bedre samhandling mellom
disse.
Regjeringen har
stor oppmerksomhet rettet mot industriens rolle i framtidens bærekraftige
økonomi. Vi har etablert ordningen Norsk katapult for å øke investeringsevnen
i ny teknologi og styrke kompetansen i industrien. Fem katapultsentre
er etablert så langt, og det er satt i gang en følgeevaluering av
katapultordningen som vil gi innspill til justeringer og videre
utvikling av ordningen.
Klyngeprogrammet
legger også til rette for utvikling av kompetanseteknologi og produksjonsmåter
gjennom samarbeid i fellesprosjekter, og vil også kunne ha effekter
utover klyngene når det nye delprogrammet for modne klynger implementeres.
Grønn plattform
er etablert for å sikre en forenklet og helhetlig tilgang til det
næringsrettede virkemiddelapparatet, og er godt egnet for å styrke
tilgangen på kapital i en tidlig fase for skalering og kommersialisering
av prosjekter som kan bidra til grønn omstilling. Samarbeidet mellom
Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Siva og for så vidt også Enova
i Grønn plattform bør videreutvikles framfor å suppleres med et
nytt overlappende virkemiddel.
Regjeringen startet
i 2018 en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet
og jobber nå med å følge opp anbefalingene fra sluttrapporten. Nylig
er Innovasjon Norge gitt i oppdrag å utvikle en felles førstelinje
for virkemiddelapparatet, inkludert henvisningskompetanse til de
andre virkemiddelaktørene og en felles digital inngang. Det jobbes
nå med en pilot for det oppdraget, og det vil også være med og bidra
til å tilrettelegge for en forenklet og helhetlig tilgang til nye
og eksisterende virkemidler for industrien, i tråd også med det
som er forslaget fra representantene.
På kompetanseområdet
er god kvalitet, koordinering og tilgjengeliggjøring av de ulike
tilbudene som finnes, det viktigste, heller enn å etablere enda
flere nye enheter.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [17:10:56 ] : Da jeg leste statsrådens svarbrev
til komiteen, før vi begynte med selve behandlingen, tenkte jeg
at nå har statsråden endelig forstått hva vi mener, fordi hun nærmest
hyllet forslaget. Hun omtalte det i hvert fall i glødende ordelag,
sa at det absolutt var et godt begrunnet forslag, og et forslag som
omhandlet et viktig tema. Hun viste videre til at det er behov for
den type tiltak i næringslivet.
Så er ikke vi
imot Norsk katapult eller klyngeprogram eller Grønn plattform, men
vi tror vi må gjøre enda mer for å lykkes for å eskalere de mulighetene
som er der, styrke kompetansen og samspillet mellom kompetanse og
digitale autonome løsninger, osv. Hvorfor vil ikke statsråden etablere
et pilotprogram for industri 4.0 for å høste erfaringer?
Statsråd Iselin Nybø [17:11:57 ] : Jeg synes det er en god
intensjon bak dette forslaget, og jeg er opptatt av at vi utnytter
de mulighetene som ligger i denne utviklingen, på en bedre måte
enn i dag. Vi må gjøre mer nettopp fordi vi må få industrien til
å lykkes enda bedre med digitaliseringen, for å utnytte de mulighetene
som er der, og for å ta markedsandeler og være konkurransedyktige
i et globalt marked.
Jeg mener at
vi har et veldig godt grunnlag i programmene i det virkemiddelapparatet
vi har i dag. Jeg er opptatt av at vi, i stedet for å legge til
nye ting hele veien, må utnytte det handlingsrommet og de mulighetene som
ligger i det vi allerede har. Da mener jeg Grønn plattform er et
ypperlig eksempel på noe som vi nå har etablert, som er en kobling
mellom virkemiddelaktørene på en helt ny måte, og som kan gi store
muligheter for gode prosjekter til grønn omstilling for industrien.
Terje Aasland (A) [17:13:01 ] : Jeg har også lyst til å understreke
at de virkemidlene som jeg allerede har nevnt, og som statsråden
har nevnt, er gode virkemidler for veldig mange, men det er ikke
tilstrekkelig. Og det er det industrien veldig tydelig tar opp med
oss – at den trenger noe mer. Den trenger nettopp et fokus på livslang
læring, på å ta i bruk digitaliserte løsninger og på autonome løsninger
ute i industrien og å heve kompetansen for nettopp det. Da er det
begrensninger i regelverket og rammeverket for de programmene som foreligger.
Derfor hadde det vært en stor styrke hvis en kunne høste erfaringer
med industri 4.0-piloten, som er foreslått her.
Når statsråden
sier at hun vil utvikle mulighetsbildet på en litt annen måte enn
akkurat å følge en slikt industriprogram, og de andre programmene
som allerede er etablert, ikke er tilstrekkelig, hvordan vil statsråden da
sørge for at industrien f.eks. på Kongsberg i utgangspunktet skal
kunne finne hjem i de ordningene som er etablert, med det behovet
som er der?
Statsråd Iselin Nybø [17:14:04 ] : Vi står nå overfor en ny
periode i mange viktige EU-programmer, som er viktige for industrien,
og som jobber sammen med virkemiddelapparatet. Vi har Horisont Europa,
og vi har InvestEU. Grønn plattform er en av de tingene vi nettopp
har startet opp. Utlysningen er nettopp ferdig. Nå vurderes prosjektene.
De skal tildeles nå framover. Det er for tidlig å si nå hvor godt
vi har lyktes med dette. Det er akkurat det som er mitt poeng, at
vi har et bredt og godt og solid virkemiddelapparat i dag. Hvis
det er noe denne gjennomgangen viser, er det at det er for fragmentert
og for lite samlet.
Vi skal gjøre
mer, vi må hele veien bli bedre, og det gjør vi gjennom de programmene
og det virkemiddelapparatet vi har. Grønn plattform er ett eksempel, som
vi nettopp har startet opp med. Vi har ikke en gang rukket å høste
noen erfaringer fra det.
Terje Aasland (A) [17:15:05 ] : Jeg tror vi må erkjenne at
ut fra det industrien selv sier og uttaler veldig tydelig, har en
ikke tilstrekkelige virkemidler eller tilstrekkelige plattformer
for å møte den digitale revolusjonen som nå pågår i industrien,
på en god nok måte. En mangler både kompetanse og fokus på rammeverket
rundt det.
Jeg synes det
er beklagelig at regjeringen og næringsministeren i utgangspunktet
med en så positiv inngang til et slikt forslag faktisk velger å
stille seg i en posisjon der en ikke er med på å realisere det,
høste de erfaringene som ligger der, noe jeg tror hadde vært særdeles nyttig.
Det handler om å styrke kompetansen, styrke mulighetene. Vi ser
at Tyskland, f.eks., har en mye mer offensiv tilnærming til industri
4.0 og den revolusjonen som pågår der, enn vi har i Norge.
Mitt spørsmål
blir igjen: Vil det være utenkelig at en gjennom de andre virkemidlene
etablerer det som i utgangspunktet etterspørres, med en sånn industri
4.0-pilot?
Statsråd Iselin Nybø [17:16:09 ] : Mye av poenget med denne
piloten, sånn som jeg forstår forslaget fra Arbeiderpartiet, er
å jobbe videre med det som allerede eksisterer. Når det gjelder
utdanning og kompetanse, er det ikke opp til Stortinget å lage utdanningsprogrammer
som passer industrien – det må skje på universitetene og på høyskolene.
Dette må være et samarbeid mellom næringslivet og universitetene
og høyskolene.
Med Grønn plattform,
som jeg har nevnt, er vi så vidt i gang med den måten å tenke på,
den måten å koble de ulike virkemiddelaktørene sammen i én plattform
på, sånn at en kan møte prosjekter som er helt i startfasen, i kommersialiseringsfasen
og i alle fasene mellom. Jeg er mer opptatt av å se på hva vi har
nå, hvordan vi i må organisere oss for å få enda mer kraft ut av det
og møte den etterspørselen som finnes. Men det må skje der ute,
f.eks. på universitetene.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:17:23 ] : Det som har skjedd i
denne saken på Kongsberg, er jo nettopp at en har koblet sammen
fagbevegelsen, ledelsen i bedriftene, kommunestyret, ordføreren,
universitet og fagskole. Og hvorfor har en gjort det i det programmet
der oppe? Jo, fordi de virkemidlene som er, ikke var hensiktsmessige.
Jeg har stor
forståelse for det statsråden sier, at en ikke burde fragmentere
det mer. Men ja vel, da tar vi statsråden på alvor. Vi har en ordning
som heter Bedriftsintern opplæring – 2 mill. kr i ramme per bedrift,
to år. Vil statsråden gå inn for å endre regelverket for den, slik at
det blir en større ramme, slik at flere bedrifter kan benytte seg
av den for å få til nettopp den bedriftsinterne opplæringen i samråd
med f.eks. universiteter og fagskoler?
Statsråd Iselin Nybø [17:18:15 ] : Spørsmålet fra representanten
Lundteigen går jo nå over fra å være et systemspørsmål til å bli
et spørsmål om budsjettøkning. Jeg er enig i at Bedriftsintern opplæring
er et veldig bra tiltak. Det er også andre gode tiltak som industrien
både har, bør og kan benytte seg av, knyttet til universitetene,
som gjør at de kan få utdanninger lokalt der de har behov for dem,
i tett samarbeid. Fram til nå har det blitt forvaltet av Diku i
Bergen. Det er ulike veier inn i denne problemstillingen. Men hvis
spørsmålet fra representanten er om vi skal øke rammene til disse
ulike prosjektene, er det et budsjettspørsmål, som jeg ikke tar
over bordet her og nå.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:19:03 ] : Det gikk ikke på budsjettspørsmål.
Det gikk på regelverk. Det gikk på regelverket for Bedriftsintern
opplæring, BIO, som i dag er et regelverk som fylkeskommunene praktiserer.
Det er et regelverk som i praksis ikke fungerer for større bedrifter,
som vi har på Kongsberg, eller Saugbrugsforeningen i Halden. De
bedriftene ønsker å endre regelverket, for det kan være en hensiktsmessig
ordning, men da må en øke satsen fra 2 mill. kr til et større beløp.
Mitt konkrete spørsmål er: Vil statsråden endre det regelverket,
slik at beløpet på 2 mill. kr blir økt?
Statsråd Iselin Nybø [17:19:47 ] : Jeg synes det er veldig
positivt at representanten tar opp dagens regelverk, de mulighetene
som foreligger i dag, og vil utvikle det istedenfor å legge nye
programmer eller nye prosjekter på bordet. Jeg vil på ingen måte
avvise at det kan være nødvendig å se på justeringer, tilpasninger
eller endringer i de programmene som oppleves som nyttige for industrien
og næringslivet i dag.
Lise Christoffersen (A) [17:20:20 ] : Jeg merket meg at statsråden
sa at industri 4.0 har åpnet et vindu, og at veien dit er raskere
og bedre effekt av å forsterke eksisterende virkemidler enn å etablere
et nytt. Så nevnte statsråden Norsk katapult, klyngeprogram, Innovasjon Norge,
Forskningsrådet, SIVA, Enova og Grønn plattform og at Innovasjon
Norge etablerer en felles førstelinje – Stortinget kan ikke etablere
utdanningsprogrammer.
Jeg lurer på
om statsråden ikke følger med på det som foregår der ute, om hun
ikke har satt seg inn i hva industripilot 4.0 på Kongsberg er, for
der bygger de alle de elementene som statsråden nevnte, og har i
tillegg egne industrimastere i samarbeid med universitetet. Men
virkemiddelapparatet snakker jo ikke sammen, så en får jo ikke utøst
potensialet. Vil statsråden se på det en gang til?
Statsråd Iselin Nybø [17:21:28 ] : En av de tingene vi nettopp
har gjort for å koble virkemiddelapparatet tettere sammen, er Grønn
plattform. Der har Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA og etter
hvert også Enova satt seg sammen, laget én felles plattform, én
vei inn, for å kunne realisere store prosjekter, enten i starten
eller helt i kommersialiseringsfasen. Så dette er jo nettopp det
vi jobber med, nemlig koblingen av virkemiddelapparatet, slik at
det skal bli enklere å bruke, men også for at vi skal kunne realisere
større og kanskje annerledes prosjekter enn det disse aktørene hver
for seg hadde klart å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane
som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Lise Christoffersen (A) [17:22:31 ] : I Riksmeklerens møtebok
fra Tariffrevisjonen 2020 – Industrioverenskomsten, mellom Fellesforbundet
og Norsk Industri, står det:
«Behov for særskilt støtte til
store industribedrifter/klynger i omstilling
Tariffpartene er orientert om dialog
mellom myndighetene og Kongsbergindustrien om et pilotprosjekt for
et kompetanseløft for denne industriklyngen, og partene stiller
seg bak intensjonene i dette initiativet.»
Legg merke til
at det står «store industribedrifter/klynger i omstilling». Tiltakspakkene
våre treffer ikke de store industriaktørene.
Det grønne skiftet
må bygge på den kompetansen vi allerede har, men nå er hundrevis
permittert eller oppsagt bare på Kongsberg. Industrimiljøene mister kompetent
arbeidskraft, bl.a. som følge av covid-19-pandemien og oljeprisfallet.
Norge sakker akterut i konkurransen om omstilling til industri 4.0.
Utenlandske eiere vurderer løpende å flytte arbeidsplasser ut av
Norge. Det haster med å ta tak.
Så kan en spørre:
Hvorfor løftet partene i Industrioverenskomsten fram akkurat Kongsberg?
Jo, fordi piloten der handler om omstilling og utvikling av industriarbeidsplasser
i hele landet. Kongsberg har tett kontakt med og bred støtte fra
bl.a. Herøya, Raufoss, Stord og Halden. Industrien der ser det statsråden,
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet åpenbart ikke ser – at Kongsbergindustrien
har den kompetansen og erfaringen som skal til for at Norge skal
lykkes i overgangen til framtidas industri.
Statsråden sier
at representantforslaget tar opp et viktig tema og er godt begrunnet,
at industri 4.0 har åpnet et mulighetsvindu som må utnyttes i større
grad, og at utviklingen må akselereres. Så smeller statsråden vinduet
igjen, rett i fjeset på det industrimiljøet som har de beste forutsetninger
for å sette regjeringas egne mål ut i livet.
Statsråden ser
industripilot 4.0 som et nytt virkemiddel. Det er jo en total kortslutning.
Dette er jo Kongsbergindustriens svar på hvordan vi kan få et eksisterende,
komplekst, fragmentert virkemiddelapparat til å spille sammen i
praksis. Det er den grønne plattformen i praksis. Og de har jobbet
lenge og tett sammen med kommunen, Nav, partene og utdanningssystemet med
å konkretisere piloten. Den er helt gryteklar, består av mange deler
som er avhengige av hverandre, men der de ulike elementene sorterer
under ulike deler av virkemiddelapparatet, som ikke snakker sammen.
Da kommer en ingen vei. Derfor trengs regjeringas aktive medvirkning,
men det er altså ikke statsråden i stand til å se, og det er ganske
oppsiktsvekkende at statsråden er så lite oppdatert på det som skjer
ute i industrien.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 16.
Votering, se torsdag 3. juni