Stortinget - Møte tirsdag den 1. juni 2021

Dato: 01.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 527 S (2020–2021), jf. Dokument 8:275 S (2020–2021) og Dokument 8:277 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [17:05:11]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Himanshu Gulati, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om å slette opparbeidet bompengegjeld og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Christian Tybring-Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling (Innst. 527 S (2020–2021), jf. Dokument 8:275 S (2020–2021) og Dokument 8:277 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som det var sagt her, dreier denne saken seg om to representantforslag: Dokument 8:275 S og Dokument 8:277 S. Det første handler om å avvikle all bompengegjeld, og det fremmes 60 konkrete forslag på det. Det andre handler om å endre vegloven § 27, å forby bruk av bompenger til investeringer i sykkelvei, kollektiv og byutvikling, eller i praksis bypakker og byvekstavtaler.

Å avvikle bompengegjeld for disse 60 prosjektene hvis vi ser på den bompengegjelden som ligger der per 31. desember 2020, har vi fått opplyst fra statsråden at den utgjør 63 mrd. kr, og hvis vi ser på de totale bompengeforpliktelsene, er de oppe i 250 mrd. kr er helt klart store summer. Vi har brukt bompenger i ganske mange år i Norge nå, nettopp for å forsere og øke handlingsrommet til å bygge vei, og også til å etablere bypakker og byvekstavtaler for å utvikle byområdene.

Det foreslås å bruke infrastrukturfondet for å slette bompengegjelden. Det er nok ikke riktig så enkelt som det kanskje kan høres ut som, all den tid en uansett må sørge for å bevilge de nødvendige midlene over statsbudsjettet, og slik sett ta det handlingsrommet som ligger der hvis en ønsker å ta et sånt grep. Det blir totalt sett en avveining av hva en ønsker å bruke det handlingsrommet til. Fra vårt perspektiv skulle vi gjerne sett at vi kunne klart oss uten bompenger, men samtidig har det bidratt betydelig til at vi har fått utviklet den infrastrukturen vi har i dag i det tempo som er gjort, bygd ut masse gode veier rundt omkring i det ganske land, og også sørget for å opprettholde et høyt ambisjonsnivå innenfor samferdselssektoren. Dette er godt forankret i eksisterende Nasjonal transportplan 20182029, som ble vedtatt i 2017, og det ligger også inne i det forslaget som statsråden og regjeringen har lagt fram for 20222033, med en bompengeandel på henholdsvis 29 og 28 pst.

Når det gjelder det andre dokumentet, Dokument 8:277 S, om å endre vegloven, er det etablert en ordning der en kan bruke bompenger til kollektiv, sykkel og gange. Det gjør at vi har et grunnlag, ikke minst for å utvikle byområdene våre, byvekstavtaler og bypakker. Det vi har sett, er at også satsingen på kollektiv, sykkel og gange bidrar til økt framkommelighet, til å kunne utvikle byområder, og til å sørge for økt framkommelighet for dem som er avhengige av bil. I disse bypakkene er det også god nytte for bilisten.

Avslutningsvis: For vår del ser vi at bompenger er der og ligger der som en forutsetning i NTP, og vi må nok dessverre belage oss på å bruke det i årene som kommer.

Kirsti Leirtrø (A) []: Her har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å slette all opparbeidet bompengegjeld og om å forby bruk av bompenger til sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling. Etter å ha hatt både samferdselsministeren og finansministeren i sju år skulle man tro at Fremskrittspartiet hadde bedre oversikt over situasjonen enn disse forslagene ser ut til. Det hadde også vært mer hensiktsmessig om de hadde tatt opp dette enten i behandlingen av Nasjonal transportplan, som vi nå jobber med, eller i budsjettarbeidet.

Det infrastrukturfondet som de selv etablerte for å gi forutsigbare rammer for samferdselsområdet, skal de nå altså bruke til å betale ned bompengegjeld. Statsråden svarer komiteen at bompengeforpliktelsene nå er på nærmere 250 mrd. kr. og ikke inkluderer kostnadene ved selve avviklingen av dagens bompengeinnkreving. Det inkluderer heller ikke prosjekter som er omtalt i Meld. St. 20 for 2020–2021, altså Nasjonal transportplan. Arbeiderpartiet mener at Fremskrittspartiet bør avklare hvilke prioriteringer de skal ha, og at både innbyggere og transportetatene fortjener langt mer forutsigbarhet og seriøsitet enn dette forslaget.

Det er ingen tvil om at bompengebelastningen er høy, og at det mange steder oppleves som både urettferdig og tilfeldig hvilke prosjekter som har bombelastning. Noen prosjekter har 20 pst. bompengefinansiering, og andre har 75 pst. Noen blir hardt belastet fordi de må passere en bomstasjon for å komme til nærbutikken, uten å ha kjørt vesentlig på den nye veien. Nå er det viktig å skille mellom bompenger rundt byene, som blir brukt til å begrense biltrafikk, og det som blir innkrevd for å finansiere ren veibygging. Arbeiderpartiet mener at det er viktig å få til et rettferdig system hvor man betaler etter antall kjørte kilometer på ny vei, og at det må være lokal aksept for prosjektet. Vi mener at byvekstavtaler og bomringer med bedre kollektivtilbud har bedret framkommeligheten for dem som er nødt til å kjøre bil i byene. Vi kommer nok tilbake til dette i debatten når Nasjonal transportplan legges fram.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var morsomt å høre på foregående taler, og de neste kommer sikkert til å prate akkurat på samme måte om at dette må vi ha, og dette er ikke mulig å gjøre uten at det er bompenger, og dette er en grei måte, og det er lokale initiativer. Det er i hvert fall en sannhet med store modifikasjoner. Hvis man prater med folket som skal betale, er den klare og tydelige tilbakemeldingen noe helt annet.

Og så er det jo morsomt fordi noen sier at vi er nødt til å ha dette for å få det til. Og så ser jeg at Arbeiderpartiet i innstillingen er veldig opptatt av at bompengene er høyere enn de var da de rød-grønne styrte. Det er jo interessant å ha med seg. Etter at Fremskrittspartiet kom inn i Samferdselsdepartementet, så er bare riksveiinvesteringene – som vi la inn i Nasjonal transportplan i 2017 – høyere enn alle de statlige midlene som den rød-grønne regjeringen klarte å legge inn i 2014. Det betyr altså at det har vært mye mer penger til samferdsel under Fremskrittspartiet – og det er statlige penger – enn det de rød-grønne klarte da de satt i 2014. Det spiller jo egentlig ikke så stor rolle, for det er historie. Men det er greit å ha med når man skal være så breial og tøff og fortelle at nå har det økt så mye. Nei, det har økt mye mindre enn det det gjorde under de rød-grønne.

Så synes jeg det er interessant, for det er ingen som har nevnt bompenger i andre debatter. Dette er jo en av stedene hvor Finansdepartementet faktisk er veldig enig med Fremskrittspartiet. De synes at bompenger er en dårlig måte å finansiere veibygging på fordi det gjør at veiene som blir bygd, faktisk er mindre lønnsomme. Ofte er jeg ikke veldig glad i Finansdepartementet, men akkurat her synes jeg det Finansdepartementet mener, er bra.

Og så er det jo sånn at når noen sier at vi ikke har råd, det er ikke mulig, og vi må passe på innenfor de rammene vi har: Oljefondet har økt med 1 000 mrd. kr det siste året – 1 000 mrd. kr. Det er ganske mye mer enn alt som er i gjeld på bompenger. Og så sier Høyre: Det er ikke mulig å gjøre dette, da må vi gjøre det over statsbudsjettet – og tar det over statsbudsjettet. Nei, man hadde et hull rett borti gata her, et jernbanehull, som ble mye dyrere enn det man hadde tenkt, og som gjorde at det ikke var mulig å få det til, hvor man altså klarte å finansiere i etterkant fordi pengene var brukt. Det er litt det samme som man gjør her; pengene er faktisk allerede brukt på disse bompengeprosjektene, så det er fullt mulig. Men jeg ser i dag i VG at Senterpartiet sier at nå er de opptatt av, og nå skal de sørge for at avgiftene skal ned. Det er en garanti. I morgen kan Senterpartiet stemme på Fremskrittspartiets forslag, men i dag kan de være med i debatten og si klart og tydelig at de skal stemme for å fjerne bompengene – stemme for hvert enkelt av de 61 forslagene. Vi ber om at alle forslagene blir stemt over, for hvert enkelt forslag.

Presidenten: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: Noen ganger virker det som det er litt slitsomt å være stortingsrepresentant. Fremskrittspartiets representanter har det i disse dager ekstra travelt. Fremskrittspartiet på Stortinget prøver nå febrilsk å stappe sju års politikk – gjennomført av Fremskrittspartiet i regjering – tilbake i kaviartuben. Dette er jo en øvelse som tidligere er kommentert i transportkomiteens debatter, men aldri har vi vel noensinne sett en så iherdig innsats som Fremskrittspartiet legger for dagen nå i innspurten av åtte år av høyreregjeringas styre. De første sju åra var Fremskrittspartiet en del av denne regjeringa, og alle budsjettene er vedtatt med Fremskrittspartiet som regjeringspartner eller med Fremskrittspartiet som støttehjul. Så i dag ser vi Fremskrittspartiet i intens kamp mot egen handlekraft i regjering.

Det er vel mange som husker Fremskrittspartiets #handlekraft. Hva brukte de handlekraften på i flertallsregjeringa? Jeg kan friske opp minnet om historien litt, nå som Fremskrittspartiet prøver å kamuflere den i kaviar. Det er samferdselsministre fra Fremskrittspartiet som står bak den historiske veksten i bompengeinnkreving. Det er samferdselsministre fra Fremskrittspartiet som står bak den historiske økningen i antall bomstasjoner. Det er samferdselsministre fra Fremskrittspartiet som står bak den historiske veksten i bompengegjeld. Alt dette skjedde nettopp i den tida Fremskrittspartiet satt i regjering, med både finansminister og samferdselsministre.

Tror Fremskrittspartiet på Stortinget at de nå kan slå en strek over å ha støttet regjeringa og utgjort et budsjettflertall i åtte år? Det var ikke vår skyld, påstår representantene Hoksrud og Johnsen mens de står med kaviar til knærne.

Bompengeforpliktelsene er høyere enn infrastrukturfondet på 100 mrd. kr, og det er avkastningen som skal benyttes til vei, jernbane og kystformål. Men selvsagt har bompenger negative sider, som at det er en avgift som ikke tar hensyn til folks inntektsnivå. Men det er veglova som gjør at det er mulig å bruke bompenger til annet enn vei. Veglova ble endret i 2017, med Fremskrittspartiet i regjering.

Arne Nævra (SV) []: Den historiebeskrivelsen av Fremskrittspartiets rolle var selvfølgelig slik representanten Siv Mossleth ga uttrykk for nå, men jeg er ikke så opptatt av historikken. Jeg har lyst til å si noe om bruken av bompenger – hvilken rolle de har.

Aller først må jeg kanskje si – hvis vi skal bekjenne våre synder eller ikke-synder når det gjelder bruk av bompenger: Jeg er svak for argumentasjonen til Fremskrittspartiet. Bompenger rammer litt sosialt skjevt. Det er ikke tvil om det. Jeg har sagt det flere ganger fra talerstolen. SV, som et rettferdighetsparti, vi sliter med det. Alle avgifter som rammer flatt, er vanskelige å svelge. De må kompenseres på noe vis. Ofte kan man tenke at når det gjelder en bomavgift på 50 kr, er det noen mennesker her i landet som skulle betalt 5 000 kr for å passere. Det hadde rammet omtrent likt. Så det blir veldig skjevt med lik bompengesats.

Hvis Fremskrittspartiet hadde gjort som SV og stemt imot de fleste av disse enorme veiprosjektene, hadde det blitt atskillig mindre bompenger å betale. Men de tok aldri konsekvensene av det. De har stemt for den ene motorveien etter den andre. Det gjelder altså disse store motorveiprosjektene som to Fremskrittsparti-statsråder har stått bak.

Så har vi den andre rollen som bompengene har, og det er selvfølgelig i forbindelse med byvekstavtalene, bymiljøavtalene, bypakkene – vi har kalt dem forskjellige ting opp gjennom. Det er åpenbart at bompengene har en tosidig rolle. Den ene rollen er faktisk å skaffe inntekter til å få bedre plass i byene, også for representanten Hoksruds biler. Det blir skaffet bedre plass til fotgjengere og syklister, og man får et levelig miljø, får ned klimagassutslippene osv. Bompengene virker også litt som en pisk. Dette er allment kjent. Til og med salige Terje Moe Gustavsen sa det tydelig i et av sine siste innlegg. Han var veisjef. Han sa at det bare er å kaste blår i øynene på folk å tro at vi skal få biltrafikken ned og nå et nullvekstmål uten bompenger. Han sa det så tydelig, eksplisitt, i et av sine siste innlegg. Han visste hva han snakket om, Terje Moe Gustavsen.

Poenget mitt er at sånn vi ser det nå og når vi analyserer forslagene til Fremskrittspartiet, og jeg har sagt det noen ganger her fra talerstolen – nesten som en svovelpreken mot Fremskrittspartiet: De snur ryggen til så viktige eksistensielle spørsmål i samband med miljøspørsmålene og klimagassutslippene, og selvfølgelig også dette med å få en trivelig, ålreit by – mindre problemer for allergikere osv. De bare snur ryggen til det – fullstendig.

Jon Gunnes (V) []: Fremskrittspartiet har vært veldig for Nye Veier. De har til og med påberopt seg farskapet til Nye Veier. Og for at de skulle få etablert det selskapet, måtte de gå inn i kompromiss med andre partier i 2015, da det ble etablert. Et av kompromissene var at en tredjedel skulle betales med bompenger. Fortsatt er det omtrent det samme politiske landskapet. Det er helt i orden at Fremskrittspartiet snakker om sin primærpolitikk, men å fremme det i et representantforslag, et Dokument 8-forslag, synes jeg er litt både pussig og rart – måten de vil framføre sin politikk på. Det må jo forhandles om sånne ting, det er ingen partier i dette stortinget som har flertall, og da blir det en litt pussig måte å drive politikk på.

Når det gjelder disse byavtalene, bypakkene, byvekstavtalene ikke minst, så kan jeg snakke meg varm. Det var helt klart lokalbefolkningen, lokaldemokratiet som ønsket en utvikling i trafikkbildet, kanskje Nye Veier også, og samtidig løse kollektivproblematikken, løse sykkel- og gangeproblematikken. De ville ha færre biler i byen. De ville trafikkregulere. Og hvordan trafikkregulerer man? Jo, selvfølgelig med bompenger – med forskjellige satser på forskjellige tidspunkt.

Dette har virket fantastisk. Oslopakkene var jo det som startet dette. Jeg var selv med i 2007 og lanserte Miljøpakke Trondheim. Allerede fra 2009, etter kompromisser med mange partier i Trondheim, fikk vi Stortinget til å godkjenne at man kunne gjennomføre en miljøpakke basert på bompengesystem og statlige midler, og selvfølgelig også en del fylkeskommunale og kommunale midler til både drift av kollektivtrafikk og opparbeiding av sykkel- og gangveier.

Så vi får veldig mye for disse pengene. Jeg håper virkelig at Fremskrittspartiet fortsatt kan være med på noen kompromisser istedenfor å stå på Stortingets talerstol med primærpolitikken.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest det har vore ein god debatt. Eg har berre lyst til å påpeike at i veglova § 27 er det opna for at bompengar i tillegg til veg kan brukast til infrastrukturtiltak på skjenegåande transport. Det diskuterte Arne Nævra og eg i denne salen to veker tilbake i tid.

Så er det sånn at i byområda er det òg opna for bruk av bompengar til driftstiltak for kollektivtransport innanfor bestemte kriterium. Bruk av bompengar til kollektivtransport er basert på politiske vurderingar og avgjerder om at bompengar i byområda har andre formål enn berre tradisjonell vegutbygging. Dette er resultat av ein ønskt politikk gjennom fleire år frå både lokalt og sentralt hald.

I 2017 blei veglova på nytt endra ved at skiljet mellom bompengar i og utanfor byområda blei meir reindyrka, og dette skjedde med Ketil Solvik-Olsen som statsråd. Det er no mogleg med eit meir fleksibelt takstsystem i byområda, med tids- og/eller miljødifferensiering av takstane. Dette betyr at formålet med bompengeinnkrevjing i byområda òg kan vere regulering av trafikk og ikkje berre finansiering av prosjekt. Eg meiner det har blitt til det betre, og eg meiner at tidlegare statsråd Ketil Solvik-Olsen fortener honnør for det.

Dei større byområda har utfordringar med dårleg framkommelegheit og forseinkingar i vegnettet og òg utfordringar knytte til kollektivsystemet. Vegtrafikken er òg ei av dei største kjeldene til luftforureining og støy. Ein effektiv og samordna areal- og transportpolitikk i byområda er derfor eit satsingsområde for regjeringa.

Eit viktig verkemiddel her er dei bompengefinansierte bypakkene, som gir eit viktig finansieringsbidrag til tiltak og prosjekt som nettopp byggjer opp under målsetjinga om nullvekst. Sånne tiltak og prosjekt kan etter mi vurdering ikkje berre vere vegprosjekt, men òg tiltak innanfor både kollektivtransport og sykkel.

Utfordringane i byane er samansette, og tiltaka som blir sette inn, må sjåast i samanheng og i eit heilskapleg perspektiv.

Så til slutt vil eg seie at nokre av dei viktige prinsippa me har for bompengar, er at me har det basert på regionale, lokale vedtak. Det meiner eg er ein viktig berebjelke i vår bompengepolitikk. Det er viktig, og det har òg blitt varetatt under skiftande regjeringar. Det meiner eg er ein berebjelke for bompengepolitikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg vil ta infrastrukturfondet først. Det har gitt oss ca. 2 mrd. kr årlig til samferdsel – til sammen vel 11 mrd. kr på seks år. På spørsmål fra Arbeiderpartiet svarer statsråden at de samme 100 mrd. kr ville gitt oss 53 mrd. kr i Statens pensjonsfond utland. Selv med handlingsregelen ville dette ha gitt oss 15 mrd. kr, altså betydelig mer penger til samferdsel. Har statsråden vurdert en mer hensiktsmessig plassering eller noen endringer i infrastrukturfondet?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Nei, det har eg ikkje gjort. Me har eit infrastrukturfond på 200 mrd. kr, som er oppretta ganske nyleg, som gir oss investeringar, men det gir jo i realiteten mykje av det same verkemidlet som det òg er utover budsjettet og petroleumsfondet, eller pensjonsfondet, som me i dag kallar det. Eg synest ikkje det er så interessant eigentleg å gå inn i den typen justeringar. Eg trur meir at dei samla løyvingane til både jernbane og vegsektoren er det mest interessante. Så eg har ikkje vurdert å gå inn og gjere endringar knytte til det.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg takker for svaret. Vi kommer vel tilbake også senere til om det er hensiktsmessig.

I NTP skriver regjeringen at de har lagt opp til at organiseringen av bompengesektoren skal evalueres etter en tid. Arbeiderpartiet støtter dette, og mener det er nødvendig for å få mest mulig vei for pengene. Et ekspertutvalg har levert en rapport som viser at inntektene i byområdene mest sannsynlig vil synke med inntil 23 pst. i 2030 hvis en ikke gjør noen endringer. Vi ser at det allerede er behov for å se på både finansiell risiko og tydelige ansvarsforhold. Vil regjeringen konkret evaluere hele bompengereformen? Og når og hvordan vil dette skje?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Ja, det meiner eg riktig og viktig, òg fordi det systemet me har i dag, er litt sånn at jo meir me lykkast med det, jo meir går i realiteten òg inntektene ned. Jo fleire me får til å velje sykkel og gange, jo meir fell inntektene. Derfor må me sjå på den heilskapen.

Me veit òg at det vil vere utfordringar knytte til nullutsleppsbilar. Heldigvis er det ei kjempepositiv utvikling der, der me no ser at opp mot 60 pst. av nybilsalet er nullutsleppsbilar. Men det skaper nokre utfordringar knytte til inntektene våre. Me må sjå dette i ein heilskapleg samanheng.

Men eg synest at den bompengereforma som blei gjennomført i 2016, er veldig bra. Me har fått færre selskap. Og så meiner eg òg at me må sjå på dei inntektsstraumane som det vil gi. Eg er positiv til bompengar. Eg meiner det er med på å gi oss både betre infrastruktur og betre kollektivtiltak, men naturleg nok må me sjå heilskapen, og det vil me evaluere.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg hørte statsråden si at han synes bompenger er positivt og helt greit. Det er ingen bombe. Jeg har sett på alle sakene statsråden har lagt fram, så det er ingen overraskelse. Men jeg har litt lyst til å utfordre statsråden, for en ting er bypakkene og utfordringene med at man sier det er til kollektiv, gange og sykkel, men man ser nå også at mye av de pengene faktisk går til byfornyelse. Det er noe helt annet enn det som var tanken i utgangspunktet. Det kunne vært interessant å høre hva statsråden tenker rundt det.

Noe annet vi også opplever, som er helt nytt, er at man nå er i ferd med å åpne denne fossen av fylkesveier. Et av de prosjektene som vi vedtok her i salen for bare få uker siden, er i et område – hvis man ser seg rundt – som i hvert fall ikke er et byområde, for å si det sånn. Det er ikke veldig mange biler der, og det betyr at det blir veldig dyrt å drive innkreving og slikt. Ser statsråden at det nå vil komme en foss av slike søknader fra fylkeskommunene? I mitt fylke Telemark er det allerede kommet en ny søknad som fylkeskommunene holder på med for å sende inn til staten. Hva tenker statsråden rundt at man kan risikere en flom av nye bompengeprosjekter på fylkesveiene?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er positiv til òg å ha bompengefinansiering på fylkesvegane. Eg tenkjer at så lenge folk ser dei får igjen for å betale bompengar, trur eg dei er villige til det. I min heimkommune, Bømlo, har dei hatt eit bompengesystem i snart 8–10 år. Vegane der er så gode at kona mi blir irritert, for ho føler at vegane på Bømlo er betre enn europavegane der ho kjem frå. Det har òg gitt eit heilskapleg trafikksystem med gang- og sykkelvegar, som er ein revolusjon frå den gongen eg vaks opp på Bømlo. Ja, staten har vore med og bidrege, men bompengar har vore heilt nødvendig for å kunne få det til. Ein kan ikkje forvente at fylket hadde greidd det utan bompengestøtte. Så eg trur me må vere villige til å sjå det.

Det er klart at me er opptatte av at dei tiltaka me har – for å svare på det med byfornyelse – skal gå til infrastruktur, sykkel og gange.

Tor André Johnsen (FrP) []: I Norge har vi oljepenger – vi har veldig mye oljepenger. Akkurat nå er det vel 11 269 mrd. kr. Det har økt med 400 mrd. kr bare hittil i år. Og vi har bompenger. Men våre naboer i Sverige og Danmark har ikke olje, og de har heller ikke bompenger. Så jeg lurer litt på hvor logikken er når både Sverige og Danmark klarer å bygge motorveier til både 120 km/t og 130 km/t uten bommer og uten olje, mens Norge har både bommer og olje, men klarer ikke å gjøre det samme som våre naboland. Hva er det vi gjør galt i Norge? Hva er det vi gjør feil? Og hva er det våre kollegaer i våre naboland Sverige og Danmark har forstått, som vi ikke har forstått i Norge? Det lurer jeg på.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur nok at Noreg over litt for lang tid hadde eit litt for lavt nivå på infrastrukturtiltak for nasjonen. Derfor meiner eg at det som har skjedd dei siste 10–12 åra, med at me no har meir enn dobla vegløyvingane og meir enn tredobla det for jernbane, har vore riktig. Eg trur òg at bompengar er med på å gi oss meir infrastruktur, og det er bra. Det som er mitt poeng, er at eg trur ikkje me må ha eit for høgt nivå, for me må ikkje miste legitimiteten til bompengar. Derfor har eg valt å leggje fram ein nasjonal transportplan som er på om lag same størrelse som den førre nasjonale transportplanen. Der tar eg bompengedelen litt ned og den statlege delen litt opp fordi eg har vore bekymra for at me skal miste legitimiteten. Men det hadde vore heilt feil, meiner eg, å fjerne alle bompengane. Da hadde det blitt mindre veg og mindre jernbane.

Siv Mossleth (Sp) []: Det har vært en historisk vekst i bompengeinnkreving, historisk vekst i bompengestasjoner og historisk vekst i bompengegjeld.

Minister Hareide tiltrådte 24. januar 2020, så jeg antar at denne ministeren ikke har bompengerekorden i Solberg-regjeringa. Jon Georg Dale var samferdselsminister fra 31. august 2018 til 21. januar 2020, og Ketil Solvik-Olsen var minister fra 16. oktober 2013 til 31. august 2018. Denne representanten tror at det er tidligere minister Solvik-Olsen som er norgesmester og for så vidt verdensmester i bompengeinnkreving. Kan minister Hareide bekrefte at det stemmer?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Nå kom finansministeren inn i salen, så kanskje han skal vere overdomar her. Men eg trur nok det vil vere slik – ikkje for å skuffe representanten Siv Mossleth – at det blir nok lett underskrivne som har rekorden. For me har ein vekst på grunn av dei mange prosjekta me har. Det vil seie at det var ein vekst frå Ketil Solvik-Olsen til Jon Georg Dale, og det er nok òg ein vekst frå Jon Georg Dale til meg. Det var spesielt ein vekst i 2019, og det kjem av byvekstavtalane. Men byvekstavtalane er ein suksess. Dei gir infrastruktur, dei gir kollektivtiltak, og dei gjer at me når nullvekstmåla i byane våre.

Men me må passe på at ikkje me aukar bompengane så mykje at me mister legitimiteten. Det trur eg me skal ta på alvor, både den reaksjonen på Nord-Jæren og den i Bergensområdet. Derfor har me tatt med oss det når me har senka noko av bompengenivået i ny NTP.

Arne Nævra (SV) []: Ministeren nevnte ikke Buskerud-byen. Det er faktisk også et sted der det virket som det ble «nok er nok». Der har de holdt fast ved at det ikke skal være bompenger, etter et bompengeopprør.

Samtidig er det riksveier gjennom Drammen. Rv. 291 Holmenbrua er selvfølglig en akilleshæl. Vi har havna på Holmen, som er vesentlig. Tungtransporten går dit. Så spørsmålet mitt er: Sånn jeg har forstått det, er det rundt 900 mill. kr som må til for å fikse den brua, som er nesten litt falleferdig. Omtrent halvparten er tenkt med bompenger. Kan statsråden tenke seg at staten tar hele kaka for en riksvei gjennom en sånn by, eller vil han alltid da henvise til bompenger for å finansiere en sånn vei?

Statsråd Knut Arild Hareide []: No har me lagt fram ein ny nasjonal transportplan, og eg trur representanten Arne Nævra kan sjå kva prioriteringar me har gjort der. Til den typen prosjekt har me valt at det er naturleg med òg bompengefinansiering. Der me meiner at det er ei befolkning og ei moglegheit for å kunne bidra, så har me lagt det til grunn.

Me er godt kjende med at det har vore ei utfordring knytt til Drammensområdet og den motstanden som er der. Eg har lyst til å seie at eg har respekt for den typen motstand som er der, for eg trur nok at vi skal sjå på noko av auken me har hatt i det bompengeområdet. Me veit jo eksempelvis at befolkninga vestover har betalt år etter år på E18 inn til byen utan å få noko som helst igjen. I 12 år har befolkninga i Drammen – og eg ser direkte på Martin Kolberg – Bærum og Asker betalt utan å få noko igjen. Heldigvis har det no skjedd ei endring, no har me begynt på E18-utbygginga.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: «Bompenger» er kanskje et av de mest utskjelte ordene i norsk politikk. «Landeveirøveri» er også et ord som har blitt brukt, i hvert fall fra oss i Fremskrittspartiet. Folk flest der ute, enten man vil eller ikke, er negative til bompenger, ingen tvil om det. Det er dyrt, mange betaler tusenvis av kroner i måneden. Jeg var i Narvik tidligere i vinter, ved Hålogalandsbrua der, og jeg fikk høre at folk betalte oppimot 5 000 kr i måneden. Det er vanvittig mye penger og ekstra surt hvis en må betale det for å komme seg på jobb, bare for å kunne betale enda mer skatter og avgifter inn til staten.

Det har blitt en slik holdning i Norge: Ingen bom, ingen vei. Da skyldes det på lokalt engasjement, at de lokale ønsker det slik. Men systemet er bygd opp slik at hvis en ikke godtar bompenger, får en ikke noe vei. Det er dilemmaet. Det er et tragisk prinsipp, egentlig, at vi har bompenger på veiene våre. Som jeg nevnte i sted, har verken Danmark eller Sverige bompenger, og de har heller ikke én krone oljeinntekter. Vi har 11 269 mrd. kr på fond. Oljefondet vårt er enormt stort, og å bruke litt av de midlene til å cashe inn all bompengegjeld, hadde vært en dråpe i havet. Vi hadde ikke merket det engang. Når vi setter det inn i koronasammenheng, hvor mange milliarder vi har brukt det siste året, er det ikke så veldig mye.

Eller man kan bruker et kanskje enda bedre eksempel: Elektrifisering av Nordsjøen, ca. 50 mrd. kr: Tar man med hullet i Nordsjøen, Langskip, er man oppe i 75 mrd. kr. Det er mer enn forslaget om å fjerne alle bomstasjoner vi har i dag i Norge. Det dreier seg om prioritering, enkelt og greit. Det er det det dreier seg om. Det er snakk om hvordan man skal bruke midlene, og vi i Fremskrittspartiet ville prioritert å fjerne bompenger. Det er mulig, det er realistisk, og vi fremmer forslag om det i dag.

Så får vi det argumentet, litt fra Senterpartiet og litt fra Arbeiderpartiet: sju år med Fremskrittspartiet i regjering, sju år med samferdselsminister fra Fremskrittspartiet. Ja, vi har tatt opp bompengesaken hvert eneste år. Vi sloss mot bompenger hvert eneste år da vi satt i regjering, men vi har vært alene i kampen. Verken Høyre, Venstre eller Kristelig Folkeparti vil støtte oss i det å fjerne bompenger. Når man ser på Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er det enda verre. Jeg vil si at både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har vært litt konstruktive og positive, for de har bidratt til at vi har fått en viktig reform. Vi har innført 20 pst. rabatt for bombrikke, vi har fjernet hele 50 bomselskap, vi har fått effektivisert innkreving av bompenger, vi har fått fjernet mange bommer på sideveier, vi har fått halvert bomtakster på sideveier, og vi har halvert takster på nye veier.

Vi har gjort veldig mye som aldri ville skjedd, hadde vi ikke forhandlet fram det med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er liten tvil om at det aldri hadde gått med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Arne Nævra (SV) []: Jeg beklager at jeg forlenger debatten lite grann – det er så fint vær ute.

Det jeg hadde lyst til å spørre Fremskrittspartiets representanter om, er: Er det slik at dere vil fjerne alt som er bompenger, også på ferjefri E39, f.eks.? Vi snakker om 190 mrd. kr bare for fjordkrysningene. Vi snakker om kanskje ca. 800 kr tur–retur i bompenger i gjennomsnitt på Rogfast, og blir det 700800 kr tur–retur Hordfast? Til sammen er det 190 mrd. kr, hvor mye er bompenger. Jeg skulle gjerne hatt et svar på det, slik at jeg ble opplyst. Tas alle de pengene fra olja eller fra bistandsbudsjettet? Det er vel det vi snakker om.

NRK reiste en litt interessant sak her om dagen, på lørdag. Nå skal vi altså ha den ene motorveien etter den andre inn mot de store byene. Det er greit at Fremskrittspartiet ønsker å oppgi og vedta i Stortinget et nullvekstmål, det kan jeg skjønne. Da skal man i hvert fall være klar over at med den fôringen av byene, med motorvei inn mot byen, vil veksten i biltrafikken inn i byene der – slik at representanten Hoksrud omtrent ikke kommer fram, enten det er i Bergen eller i Oslo – gjøre ganske store utslag.

Spesielt vil jeg spørre representantene fra Fremskrittspartiet om også fergefri E39, alle de prosjektene som Fremskrittspartiet går inn for, skal tas fra statskassen, fra olje- eller bistandsmidler. Jeg skulle likt å høre litt om det.

Sverre Myrli (A) []: Lillebjørn Nilsen har en vise der det i refrenget heter: «Det er fort gjort å glemme». Jeg skal gå to år tilbake i tid: 19. juni 2019. Da vedtok Stortinget tre store vegutbygginger: E18 Langangen–Dørdal, E6 Ulsberg–Melhus og E6 Moelv–Øyer. Den kvelden vedtok Stortinget å bygge de tre vegprosjektene, der det til sammen skulle tas inn 22 mrd. kr i bompenger. Jeg understreker: 22 mrd. kr ble vedtatt på én kveld i Stortinget. Hvem var det som foreslo de utbyggingene for Stortinget? Ja, hvem var det? Det er fort gjort å glemme. Jo, det var samferdselsministeren fra Fremskrittspartiet som foreslo for Stortinget at det skulle kreves inn 22 mrd. kr bare i de tre prosjektene.

Sannheten er at det aldri er krevd inn mer i bompenger enn under samferdselsministere fra Fremskrittspartiet. Nå skjønner jeg kanskje at rekorden blir slått etter hvert av den nåværende samferdselsministeren, men hittil har det aldri vært krevd inn mer i bompenger. Det har aldri vært flere bomstasjoner i Norge enn under en samferdselsminister og en finansminister fra Fremskrittspartiet. Dette er totalt useriøst. Fremskrittspartiet har null troverdighet. Jeg håper også at presidentskapet slår ned på den måten Fremskrittspartiet ønsker å legge fram dette på, med punktvis votering – bare spill fra Fremskrittspartiet. Så vil sikkert Fremskrittspartiet si at andelen bompenger gikk ned. Ja, det er riktig, men folk betaler ikke i andel, folk betaler i kroner, og i kroner gikk bompengeinnkrevingen opp under en finansminister og en samferdselsminister fra Fremskrittspartiet. Så det er tid for å avsløre bløffen fra Fremskrittspartiet. Vi vet hva partiet gjør, når de har hatt makt gjennom sju år. La oss nå håpe det blir fryktelig lenge til det skjer igjen – hvis det noen gang skjer. For da vet vi prioriteringene til Fremskrittspartiet.

Og til slutt: Det som også er totalt uforståelig, er at Fremskrittspartiet er fullstendig motstandere av å ta i bruk ny teknologi – som vi gjør på alle andre områder i samfunnet – slik at vi kan kreve inn bompenger eller brukerbetaling mer effektivt enn det vi gjør i dag, for det er en ineffektiv måte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg tror jeg overlater til min gode kollega Bård Hoksrud å svare på Nævras kommentar om ferjer. Den siste ferja vi hadde i Innlandet over til feil side av Mjøsa, ble lagt ned da vi fikk Mjøsbrua, så det er ikke så mange ferjer å slite med der jeg bor i hvert fall – selv om det selvfølgelig er et problem på Vestlandet.

Hvis man skal være litt positiv, kan man prøve å tenke litt som flertallet i denne sal, så betaler man bompenger, og så får man en ny fin motorvei og kan kjøre i 110, 120 og 130 km/t. Hvor fort det blir etter hvert, får man jo se. Men da får man noe tilbake. Men det aller verste er bompenger som skal brukes til å forhindre at bilistene får kjøre bilene sine. Bompenger i bymiljøpakker er helt ekstremt. Det er det verste av det verste. Man skulle ikke tro det var mulig å tvinge bilistene til å betale for tiltak som rett og slett gjør det vanskelig å kjøre bil, gjør det umulig å kjøre bil, som fjerner gjennomkjøring, sperrer av gater og fjerner parkeringsplasser – og det skal bilistene være med på å betale for. Det er fullstendig inkonsekvent og ulogisk at bilistene skal finansiere et mål om å fjerne bilene. Det regnestykket går selvfølgelig ikke i hop, så det vil bli et problem der på sikt når venstresiden, og dessverre også Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, lykkes med å fjerne bilene fra byene. Da har man et finansieringsproblem. Da er det dessverre tvangstiltakene som gjør at det faktisk er umulig å ha bil i byene. Det er helt utrolig at det er mulig å ha en slik politikk, men det fungerer dessverre tydeligvis med det flertallet som er i denne sal. Det er utrolig skuffende.

Og det er helt fantastisk å høre på representanten Mossleth fra Senterpartiet. Det er nesten så jeg skulle tro hun er glad i bompenger. Det høres ut som hun koser seg over at Fremskrittspartiet ikke har klart å fjerne bompenger – så fornøyd og så happy som hun er over at det er mange bompengestasjoner rundt omkring. Og hun skryter av at vi ikke har klart å fjerne dem. Så koselig, så fantastisk med så mye bompenger. Jeg blir faktisk litt i tvil jeg og lurer på om Senterpartiet egentlig elsker bompenger, slik MDG sier. Begge partiene har grønn logo, og kløver og slikt kan se litt MDG-aktig ut. Men som jeg kjenner Senterpartiet på bygda, er ikke de enige der. De er ikke der. De er ikke glade i bompenger i det hele tatt. Jeg kjenner ingen lokalpolitikere i Senterpartiet som elsker bompenger, slik jeg hører av innleggene her.

Så til noe som kanskje er enda verre enn bymiljøpakker og veiprising, det er omtrent like ille, men man erstatter ikke noe som er urettferdig og dårlig med noe som er enda verre. Nå i dag betaler noen innbyggere bompenger. De som kjører bil på en bestemt vei som er nyutbygd, eller de som er så uheldige å måtte kjøre bil i by, må betale bompenger. Men hvis veiprising blir gjennomført, blir alle tvunget til å betale bompenger på absolutt alle veier, for alle biler – til og med de med gamle veteranbiler. Skal man ut og lufte dem på 17. mai eller en fin søndag med solskinn, må man betale bompenger. Det blir helt feil.

Helge Orten (H) []: Det er en veldig forutsigbar debatt dette, og jeg føler vi har hatt den før – ganske mange ganger. Etter å ha vært noen år i transportkomiteen er dette blitt en gjenganger. Nå har vi en ren bompengedebatt, men ellers dukker den stort sett opp hver gang vi har en bompengeproposisjon til behandling i Stortinget.

Det er vel ingen av oss som er spesielt glad i bompenger, eller som elsker bompenger, som representanten Johnsen uttrykte det som. Ikke engang Senterpartiet tror jeg elsker bompenger, Johnsen. Det er sånn sett mer en pragmatisk tilnærming, i hvert fall fra min side, til bruk av bompenger – rett og slett fordi jeg ser at med det ambisjonsnivået vi legger til grunn for utbygging av vei og utvikling av byområdene våre, bruker vi bompenger og brukerfinansiering som et virkemiddel for å få det til.

Jeg tror at de partiene som får mulighet til å sitte og styre landet, og får mulighet til å sitte i regjering – også Fremskrittspartiet da de satt i ansvarlig posisjon – ser at det er viktig nettopp for å opprettholde ambisjonsnivået, sørge for at man får gjort nok og gjennomført de planene vi har. Vi legger også det til grunn når vi behandler Nasjonal transportplan. Vi la det til grunn i den nasjonale transportplanen som den rød-grønne regjeringa leverte for 2014–2023, vi gjorde det i Nasjonal transportplan 2018–2029, og vi legger det nå inn i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Og vi ser faktisk at andelen bompenger går ned. Det var på 29 pst. i forrige NTP, og det ligger på rundt 28 pst. i denne NTP-en. Grunnen til at andelen går ned, er ikke fordi vi har senket ambisjonsnivået eller gjennomfører færre prosjekt. Det er tvert imot fordi den statlige andelen i prosjektene øker relativt sett. Det betyr at en dobling av samferdselsbudsjettet også gjør at den relative bompengeandelen kan bli noe lavere.

Når man hører på argumentasjonen, er det mange støtteparti for dette i Stortinget. Når representanten Mossleth hevder at Fremskrittspartiet er et støtteparti, så kan man si det samme om Senterpartiet og Arbeiderpartiet i slike prosjekt. De aller fleste partier i denne sal stemmer jo for bompengeproposisjonene, så å prøve å framstille det som noe annet, blir nær sagt bare tull. Derfor tenker jeg at vi også skal ha en litt pragmatisk og ærlig tilnærming til hvorfor vi bruker bompenger. Vi bruker det fordi vi ønsker å ha et høyt ambisjonsnivå. Vi ønsker å få gjennomført gode veiprosjekt. Vi ønsker å gjennomføre gode byutviklingsprosjekt. At SV kanskje ikke har stemt for alle proposisjonene, handler ikke om at de er imot bompenger. Det handler bare om at de i tilfelle er imot veiprosjektet. Det er for så vidt en ærlig sak det også, men da må man i hvert fall stå for det man mener.

Nei, jeg tror vi står oss på å ha en pragmatisk tilnærming til bruk av brukerfinansiering også innenfor samferdselssektoren. Da får vi gjort mer.

Martin Kolberg (A) []: Kjære president, kjære kolleger som er her nå, og kjære storting. Det nytter ikke å diskutere med Fremskrittspartiet om dette. Det har med det faktum å gjøre at vi gjennom år vet at de ikke respekterer fakta, ikke respekterer utredninger, og de respekterer ikke tidligere politiske handlinger. Da er det vanskelig å føre en politisk debatt i et parlament. Jeg har bare tid til to eksempler.

Representanten Johnsen snakker mye her om oljefond og at vi kunne brukt oljefondet og bare kvittet oss med alt sammen. Han sier jo det, han står her og sier det. Det historiske faktum er at vi ikke hadde hatt noe oljefond hvis Fremskrittspartiet hadde fått bestemt. Fremskrittspartiet var imot oljefondet. Fremskrittspartiet mente at Det norske storting skulle vedta at vi skulle selge alle kjente og framtidige ressurser på oljesektoren til utenlandske interesser. Og når oljefondet var opprettet, så husker jeg meget tydelig hvordan den daværende lederen i Fremskrittspartiet mente at vi skulle bruke pengene fortløpende for å senke skattene. Dette er bare et eksempel på at det ikke finnes politisk, men heller ikke intellektuell logikk i argumentasjonen til Fremskrittspartiet – altså begge deler. Å ha politiske standpunkter er nå så, men det må jo være en viss intellektuell sammenheng i hva som blir sagt.

Det andre er et nærmere eksempel, som man bare prøver liksom å få til å forsvinne: Holmenbrua i Drammen. Og hva sa de om det? Jo, de sa: Nei, den skulle bygges uten bompenger. Men hva ble foreslått da de hadde ministeren? Det samme som nåværende minister står her og sier saklig riktig. Men det er akkurat som om det heller ikke har skjedd. Jeg må si at jeg forundres over at det går an å holde på sånn i år etter år, og at det på en måte blir litt respektert av oss andre – for vi lar oss presse inn i den typen politisk debatt som egentlig er fiksert på noe som ikke er realitet. Og at de får operere; vi må jo finne oss i det, for det er jo demokratiet. Jeg forstår det. Men det finnes bare én måte, og det er den vi gjør, det er å votere dem ut. Og det er jeg glad for at vi klarer å få gjort. Og jeg har sagt i en annen sammenheng og sier det en gang til: ikke la oss påvirkes av den typen populisme i framtiden i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Kolbergs innlegg tror jeg at jeg skal la være å kommentere, for da hadde jeg kanskje ikke vært like blid som jeg pleier å være. Men det er jo interessant å høre på den debatten som er her, fordi det er veldig mange som har et stort behov for å si at Fremskrittspartiet ikke mener dette, eller at vi ikke er der vi er. Men det herlige er jo at kritikerne er de som stemmer for å trykke på knappen og trykker ja hver eneste gang. Senterpartiet har stemt for alle bompengeprosjektene i denne salen. Fremskrittspartiet har ikke stemt for alle sammen. Vi har faktisk stemt – siden 2010 – imot over 40 av dem. Senterpartiet har stemt imot over 80 av dem. Jeg synes faktisk at det er mer realt, det Arne Nævra fra SV sier, for han er imot disse veiene. Jeg elsker jo de herlige motorveiene med firefelt. Jeg synes det er fantastisk bra når vi bygger det. Og jeg vil bygge mye mer av det. Jeg mener også at med oljefondet, som har økt med over 400 mrd. kr på et år – er det faktisk mulig hvis det er politisk vilje. Det er ikke den samme diskusjonen i denne salen når vi diskuterer om vi skal bruke penger på elektrifisering av sokkelen eller andre klimatiltak. Da prater man ikke om hva det koster, da sier man bare: Ja, dette gjør vi, dere, og så stemmer man sammen med politikerne som nå kritiserer oss fordi vi er imot bompenger.

Så er det sånn med Nye Veier at hvis SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde fått det som de ville, hadde bilistene fått 30 mrd. kr mer å betale med den porteføljen man la opp til da Nye Veier ble etablert, og de kostnadsreduksjonene som lå i Nye Veier – fordi de samme partiene synes at bompenger er helt fint. SV er tydelige på at de synes det er greit. Men det er altså de samme partiene som ikke ville ha noe som helst til organisering. De ville ikke gjøre noen ting i de åtte årene de styrte butikken og Senterpartiet hadde samferdselsministeren.

Vi er der at vi vil, og vi har sørget for å bevilge mer enn nesten alt det de rød-grønne hadde i sin siste NTP, med statlige midler, 536 mrd. kr på riksveier. Det er mer enn det som var rammen i 2014. Så skal det sies at ja, det var tolv år, ikke ti år. Vi er reale og redelige på det, men det var altså mer penger til riksvei da Fremskrittspartiet satt i regjering med samferdselsministeren. Det viser at man var villig til å satse på samferdsel og fikk med de andre partiene. Men vi fikk dem ikke med på å si at vi skal sørge for å fjerne bompengene. Men vi reiste rundt, og for første gang var det en regjering som faktisk reiste rundt og rev bomstasjoner, og det var en herlig følelse. Vi ville gjort enda mer av det, men det var ikke flertall. Men vi har altså bare i år sørget for at bilistene skal slippe å betale 2 mrd. kr – som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og de andre hadde syntes var helt greit.

Siv Mossleth (Sp) []: Representanten Johnsen spekulerer om mitt gode humør og spør om det er fordi Senterpartiet er på linje med Miljøpartiet De Grønne. Nei, det kan jeg avkrefte. Senterpartiet er ikke på linje med Miljøpartiet De Grønne. Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet står særdeles langt fra hverandre.

Men det stemmer at jeg er litt lattermild. Og grunnen til det er at jeg ser for meg representantene Johnsen og Hoksrud som dytter og jobber for å få denne kaviaren tilbake i tuben. Dette forslaget er et slag i lufta. Skulle det ha vært troverdig, måtte det jo ha kommet i en budsjettbehandling eller i NTP-behandlingen. Jeg undres virkelig på hva de tidligere samferdselsministrene fra Fremskrittspartiet gjør nå, mens representantene Johnsen og Hoksrud jobber på og jobber på for å prøve å fjerne sporene etter de tidligere samferdselsministrene fra Fremskrittspartiet.

Dagens debatt er jo gått til en ende. Men dagens debatt har også etterlatt et stort spørsmål vi må finne ut av, og minister Hareide kan forberede seg på at jeg kommer til å stille et spørsmål om hvorvidt det er minister Solvik-Olsen, minister Dale eller minister Hareide som har bompengerekorden i Solberg-regjeringa.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg tror det blir litt for intellektuelt krevende å svare representanten Kolberg, så jeg holder meg til den mer jordnære representanten Nævra. SV og Nævra utfordret oss på hvorfor vi ikke har vært med SV på å stemme mot motorveiene.

Svaret på det er veldig enkelt. Når vi ikke er med og støtter SV i ikke å bygge motorveier i distriktet og ikke å bygge motorveier inn til Oslo og andre storbyer, er det enkelt og greit fordi vi har respekt for folk flest der ute. Vi har respekt for at vi må få ned ulykkene. Vi er opptatt av å øke framkommeligheten og bygge trygge, sikre motorveier. Og ikke minst når det gjelder næringslivet – jeg vet ikke om representanten Nævra er så veldig opptatt av næringslivet; jeg tror ikke SV helt har forståelse for at verdier må skapes før de kan fordeles – ser man på rv. 4 og næringslivet som er etablert fra Raufoss og innover mot Oslo, står det faktisk for en verdiskaping på hele 70 mrd. kr. Og de skriker etter å få en bedre rv. 4. Jeg tror de fleste partier, i hvert fall på høyresiden, har forstått viktigheten av å bygge ut veinettet. Det er litt synd at SV ikke forstår det.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er litt artig, egentlig, å høre på en debatt som på en måte virker så polariserende, men samtidig er det den aktøren som er i forsetet, som egentlig har skapt hele grunnlaget for debatten. Det er i Fremskrittspartiets periode i departementet at man har klart å få til denne enorme bompengegjelden. Det er ikke noen tvil om at det er bygd flere motorveier, og at det er bygd dyre motorveier. Det er ikke bare SV som er opptatt av at man skal bygge fornuftige veier, det er også vi i Senterpartiet opptatt av. Hvis man skal investere i noe, betyr selvfølgelig kostnadene noe. Det betyr selvfølgelig noe hva man betaler for den varen man kjøper. Og når det er bestemt på forhånd at noen skal betale dette gjennom avgifter, og man da etterpå kommer og leverer 61 forslag som skal prøve å kamuflere alt det man har gjort da man satt i regjering, det har jeg aldri opplevd før.

Jeg har ikke så lang fartstid som representanten Kolberg, jeg tror jeg er den «yngste» i Stortinget her, jeg har vært her i tre år. Men jeg har holdt på med andre ting i livet, og jeg har aldri opplevd noen som er så langt fra ord til handling, aldri noen gang. At man kan komme nå før Nasjonal transportplan og legge fram et forslag som dette – det har jeg aldri vært i nærheten av. Dette er, etter min oppfatning, ren bløff. Hvis det skal være tuftet på at man prøver så godt man kan å skjule alle spor, så er det umulig. Denne gangen tror jeg heller ikke velgerne vil gå på den bløffen.

Så vil jeg si til slutt at jeg har voldsom respekt for mange i Fremskrittspartiet som brenner for å bygge vei, som i og for seg brenner for de prosjektene de ønsker å gjennomføre. Jeg har aldri opplevd en kar som er så engasjert i de tingene han jobber for, som representanten Tor André Johnsen, det skal han virkelig ha. Men i dag synes jeg nesten synd på Johnsen, for nå stanger han hodet i veggen overalt, også internt, og han blir dørgende alene. Prøv å komme med kompromisser, Johnsen, så skal vi støtte det, det klarer vi som regel. Men akkurat dette forslaget er helt håpløst.

Kirsti Leirtrø (A) []: Fakta og seriøsitet ser ikke ut til å bite på Fremskrittspartiet. I dette forslaget foreslår de altså å fjerne all bompengegjeld. Bompengegjelden er på 250 mrd. kr. De skal bruke infrastrukturfondet på 100 mrd. kr. Det går ikke i hop.

Nå er det sagt mye om Nye Veier. Forutsetningen deres for å bygge vei er at det er en bompengeandel. Det er jo ikke Nye Veier som bygger vei. Hvis man tar et samfunnsøkonomisk regnskap og ser på andelen utenlandske entreprenører som har vunnet anbud hos Nye Veier, tror jeg regnestykket blir ganske overraskende. Nye Veier er ikke tjent med den diskusjonen og debatten og det Fremskrittspartiet framsetter på deres vegne. Det kommer utfordringer også hos dem, som det gjør hos Statens vegvesen. Statens vegvesen har mange eksempler på gode veiprosjekter som man har såkalt spart midler på. Infrastrukturfondet har vi vært innom tidligere. Om det hadde vært i oljefondet, hadde vi hatt en fortjeneste på 53 mrd. kr, mens vi nå har 11 mrd. kr.

Så til dette med byvekst, kollektiv og gange. På 1990-tallet kunne jeg bruke to timer fra jobben min i Trondheim sentrum og til Heimdal. I dag tar den turen sju minutter. Det er et eksempel på at det absolutt nytter å få til bedre framkommelighet for dem som er nødt til å ta bil, ved å prioritere kollektiv, sykkel og gange, spesielt i områder der vi har stor befolkningsvekst.

Når det gjelder veiprising, er det ikke korrekt at det skal brukes overalt. Det går an – det er det vi ber om en utredning om – at det er geografisk styrt; man betaler når man kjører på ny vei, ikke på gammel vei. Man betaler etter antall kilometer og ikke etter antall passerte bomstasjoner. Det koster 4 mill. kr å drifte hver bomstasjon, og det er vel verdt å se på om vi kan få mer vei for pengene.

Helge Orten (H) []: Jeg skal prøve å ikke dra ut denne debatten noe mer, for som jeg sa i stad, er det en relativt forutsigbar debatt. Men det som fikk meg til å ta ordet en gang til, var innlegget til representanten Fasteraune fra Senterpartiet.

Jeg tenker som så at vi alle kan ta inn over oss de beslutningene vi har vært med på i denne salen. Det er ikke mange her som har stemt imot bompengeproposisjonene da de ble lagt fram. Når Senterpartiet står på denne talerstolen og går til angrep på Fremskrittspartiet og klager på at det er langt mellom ord og handling, må de gjerne gjøre det, men da er det jaggu også langt mellom ord og handling for Senterpartiet. De har stemt for hvert eneste bompengeprosjekt jeg har vært med på i denne salen de siste sju–åtte årene. Da går det ikke an å stå her i salen og klage på alle andre for at bompengegjelden er høy. Da må en ta ansvar for det en har vært med på i Stortinget i behandlingen av disse bompengeproposisjonene. Det må vi alle sammen gjøre.

Jeg tror de fleste av oss mener at bompenger ikke nødvendigvis er et gode, men vi har en pragmatisk tilnærming som tilsier at vi bruker bompenger og brukerfinansiering rett og slett fordi vi ønsker å ha et høyt ambisjonsnivå, ønsker å få gjennomført veldig mange prosjekt og ønsker å utvikle byområdene våre på en god måte. Bompenger og brukerfinansiering har gitt oss mulighet til å ha et høyere utbyggingstempo og investeringstempo enn det vi ellers kunne hatt.

Jeg reagerer på at så mange klager på alle andre når det gjelder bompengenivået. Når det gjelder bompengenivået, må vi også huske at vi har doblet samferdselsbudsjettet på disse årene. Det betyr at vi investerer mer innenfor samferdsel enn noen gang før, og bompengeandelen går faktisk ned, ikke opp. Det betyr selvfølgelig at den samlede bompengeinnkrevingen øker, men andelen bompenger av de samlede samferdselsinvesteringene går faktisk ned.

Vi må ha noe ærlighet i denne debatten. Jeg må innrømme at jeg i mange slike debatter begynner å bli litt lei av at vi står og peker på hverandre når vi alle sammen har et medansvar for at vi er der vi er, og at vi faktisk bruker bompenger som virkemiddel i samferdselspolitikken. Det synes jeg alle skal ta inn over seg, også i denne debatten.

Sverre Myrli (A) []: Bård Hoksrud er sikkert lei av å bli minnet om tidligere uttalelser, men jeg må nok en gang minne om hva Bård Hoksrud uttalte til Nettavisen 4. juni 2013, under stor overskrift: «Jeg kan garantere at det blir bompengefritt over hele landet.» Ja, intet mindre hvis Fremskrittspartiet skulle overta styringen. Det gjorde Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet kom i regjering. Fremskrittspartiet fikk finansministeren. Fremskrittspartiet fikk samferdselsministeren. Og ikke nok med det: Bård Hoksrud ble statssekretær i Samferdselsdepartementet. Så ser vi resultatet: Det har aldri vært tatt inn mer i bompenger, det har aldri vært flere bomstasjoner.

Forskjellen er, og det må jeg også si til komitéleder Orten – jeg er litt overrasket over at han har behov for å forsvare Fremskrittspartiet så voldsomt: Vi andre har jo stått i den debatten. Vi har ikke lovet å fjerne bompenger. Jeg har antakeligvis stemt for alle de bompengeprosjektene som ble nevnt her tidligere. Og det står vi i, det er det som er forskjellen. For det må være en viss sammenheng mellom ord og handling i politikken. Det er en vesentlig forskjell, og det er at vi står i de debattene, vi forsvarer hva vi er med på.

Det er ikke sånn at vi én dag kan si én ting og så gå i Stortinget og stemme for noe annet, og så skal noen andre bare blåse av det og si at det var ikke så verst allikevel, de andre er også litt dumme. Nei, sånn er det ikke. Og det forventer jeg at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti også tar et oppgjør med: den dobbeltkommunikasjonen og den totale mangel på seriøsitet som Fremskrittspartiet har på dette området, og at det også tas et oppgjør med den helt uansvarlige og useriøse nasjonale transportplanen som Fremskrittspartiet nå har lagt fram. 400 mrd. kr mer i samferdselsinvesteringer og å love bompengefritt – alle skjønner jo at det er komplett umulig å gjennomføre.

En får stå i det og si at vi ikke skal ha bompenger, men da blir det også mindre veiutbygging. Det er jo ikke sånn at vi andre elsker bompenger, men vi bruker det som et virkemiddel fordi vi ser at det er store behov for å gjøre noe med infrastrukturen, bygge flere veier og gjøre noe med trafikkutfordringene i storbyområdene våre. Da bruker vi bompenger fordi det er et effektivt virkemiddel. Vi får bygd mer vei, og vi får bygd mer infrastruktur. Vi står i det, og det må være samsvar mellom ord og handling.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg må bare få lov til å kommentere det som komitéleder Orten sa. Det han egentlig sier, er at vi må stå for at vi har stemt for de proposisjonene som går på bompenger. Ja, selvfølgelig gjør vi det, det er jo det som er politikk. Vi må jo stå for det vi gjør. Det var jo ikke det jeg kommenterte. Det jeg kommenterte, er at de som har satt i gang prosessene, de som har vært ansvarlige for prosessene, de som har sittet i departementet, de som har sittet i Justisdepartementet, de som har skjøvet disse dokumentene inn i Stortinget, og som har jobbet for å få gjennomslag for dem, de velger nå å gjøre dette like før sommeren, når vi skal vedta Nasjonal transportplan. Det var det jeg reagerte på. Det er vel ingen som sitter og flagger og jubler når man skal ha og betale bompenger, men jeg opplever faktisk at når det gjelder dette virkemidlet, må man, som Orten nå sier, være litt pragmatisk, og man må skjønne hva man får igjen.

Samtidig er det for oss i Senterpartiet svært viktig at man i framtiden må se på hva man bruker pengene til, for kostnadene er også viktige. Det går an å skalere ned prosjekter, og det går an å se på prosjekter på en noe annen måte. Jeg er helt enig i at man skal være ambisiøs, man skal tenke inn i framtiden, men samtidig opplever vi jo nå et samfunn med andre måter å kommunisere på enn bare å frakte folk fra A til Å. Jeg tror vi får et samfunn som kanskje krever en annen type investering enn at vi bare ruller ut metervis med firefelts motorvei for at folk skal kjøre til og fra. Den diskusjonen kommer vi til å ta i debatten om NTP, vil jeg anta, og vi kommer til å få mye mer av den framover.

Vi i Senterpartiet står for det vi er med og vedtar. Men jeg gjentar: Akkurat det som har skjedd i dag, synes jeg er svært spesielt fra det partiet som har hatt ansvaret rent fysisk.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Jeg registrerer det Senterparti-representanten nettopp sa. Det er veldig hyggelige tegn og signaler fra Senterpartiet. Det er første gang jeg hører det så klart uttrykt, at man stiller spørsmål om skalering og størrelsen på veier. Dette blir veldig spennende å snakke om framover, også med en eventuelt ny regjeringsdannelse – veldig, veldig hyggelig å høre.

Men jeg vil si at komitélederen på mange måter har rett til å etterlyse ærlighet. Det har jeg etterlyst mange ganger her i debatten. Men det som jeg kanskje etterlyser aller mest, er: Man tenker ikke noe på bompengenes miljøpolitiske rolle – ingenting! Er det bare jeg som nevner det, er bekymret for det og tenker på bompengenes rolle? I byene har de en stor positiv rolle. Ute i distriktene er det motsatt på de store motorveiprosjektene fra by til by. Der bygger vi ned, deler opp og bygger ut. Det er motsatt rolle.

Helge Orten (H) []: Det var ikke noe forsøk fra min side på å forsvare disse forslagene som Fremskrittspartiet har lagt fram i salen her i dag. Jeg synes rett og slett de er urealistiske. Jeg mener at det er urealistisk å se for seg. Tatt i betraktning den nasjonale transportplanen som ligger der i dag, den nasjonale transportplanen vi skal vedta – iallfall behandle her i Stortinget – om ikke så altfor lenge, er det urealistisk å se for seg, innenfor det handlingsrommet vi har i økonomien framover, at vi skal greie å opprettholde det samme ambisjonsnivået på samferdselssatsingen uten at vi bruker brukerfinansiering, bompenger, i et eller annet format. Så må vi gjerne gjøre hva vi kan for å holde moderasjon i dette, men samtidig også sørge for en så rettferdig innkreving som mulig.

Hvis representanten Myrli eller andre misforsto meg og trodde det var et forsvar for Fremskrittspartiet, var ikke det poenget. Poenget er bare at jeg etterlyser ærlighet fra begge sider i debatten. Jeg etterlyser ærlighet fra begge sider i debatten, at en faktisk står for det en har vært med på, tar ansvar for det en gjorde da en var med og styrte, samtidig som alle som sitter i salen her, må være med og ta ansvar for det en faktisk har bidratt til gjennom de avstemningene som er gjort her i salen, gjennom de bompengeproposisjonene som er levert, og den bompengegjelden eller det bompengenivået som måtte være der ute i det ganske land. For det er et ganske bredt flertall her i Stortinget som står bak det. Det var poenget mitt, og så håper jeg at vi nesten klarte å avslutte debatten der. I hvert fall for min egen del skal jeg runde av – og så tenker jeg at det kan være passende at representanten Hoksrud får siste ordet.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Tusen takk for det! Etter å ha hørt på representanten Sverre Myrli kunne jeg nesten ikke dy meg. Jeg står for det jeg har gjort, og jeg kan også innrømme det hvis jeg har gått litt langt. Det tror jeg det er mange i denne salen som har vanskelig for av og til – faktisk å innrømme at man sa noe man kanskje ikke burde. Jeg har måttet beklage noen ganger at jeg sa at det ikke skulle bli bompenger, men så er det selvfølgelig sånn at når man driver valgkamp, driver man valgkamp på partiets politikk og partiets program.

Men til det å bli kalt totalt useriøs og at det å foreslå en nasjonal transportplan med 400 mrd. kr er useriøst: Det handler om vilje til å prioritere. Det handler om hva man faktisk vil prioritere en tolvårsperiode. Så vet jeg som alle andre at demokrati handler om at man må kunne klare å telle, sånn at man får et flertall enten på den ene eller den andre siden, og i denne salen er det et stort flertall som er for. Men det morsomme er at de som er mest for, er de som er mest opptatt av å kritisere andre fordi man ikke har fått gjennomslag. Men du a meg så deilig det er å reise rundt og fjerne bomstasjoner – i Alta, i Telemark – reise rundt i hele landet og fjerne bomstasjoner. Det var vi den første regjeringen som gjorde, vi fjernet til og med bomstasjoner som de røde innførte.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 16. Fleire har ikkje bedt om å betala bompengar heller.

Votering, se onsdag 2. juni