Stortinget - Møte torsdag den 27. mai 2021

Dato: 27.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 452 S (2020–2021), jf. Dokument 8:290 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [19:15:11]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Jan Bøhler og Ole André Myhrvold om statlig delfinansiering av det arbeidet som Maridalens Venner i Oslo gjør for å realisere den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde (Innst. 452 S (2020–2021), jf. Dokument 8:290 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): Maridalen er en dal med rik og fin natur. Senest i går ettermiddag hadde jeg gleden av en flott sykkeltur i dalen. Her er det rik natur og et velholdt kulturlandskap. Derfor ble også Maridalen vernet som landskapsvernområde 31. august i 2001. Formålet med vernet er

«å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter».

Med basis i verneforskriften er det vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. I denne forvaltningsplanen legges det bl.a. vekt på tiltak for å unngå gjengroing i noen av områdene. Følgende tiltak er prioritert:

  • nødvendige tiltak for ikke å tape verneverdi, eksempelvis tiltak for å rydde og vedlikeholde verdifulle områder som er under gjengroing, ved rydding og slått eller beiting

  • korrekte tiltak på bakgrunn av eksisterende kunnskap som er relativt enkle å gjennomføre, som rydding av steingjerder osv.

  • tiltak for å forbedre og tilbakeføre eksempelvis stell og reetablering av alleer og trær som er karakteristiske i landskapet

Enkle tiltak som kombinerer hensyn til friluftsliv og kulturminner, er også satt i verk.

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet med å skjøtte våre verneområder. Derfor er det også en rekke poster på statsbudsjettet de kan søke om støtte fra til dette arbeidet. SV mener det er viktig å prioritere støtte til konkret skjøtselsarbeid, men vi mener det ikke er riktig å gi én organisasjon i Oslo fordeler lignende organisasjoner i andre deler av vårt langstrakte land ikke får. Derfor går vi imot det forslaget som reises fra Senterpartiet. Vi mener vi må behandle alle organisasjonene som jobber med skjøtsel i verneområdene i landet, likt, og at de skal kunne søke på like fot fra de ulike budsjettpostene som er.

Jeg hadde håpet å kunne avslutte også denne dagen med en flott sykkeltur i Maridalen. Det tror jeg det kanskje spøker lite grann for, men dalen kommer til å ligge der i morgen og i overmorgen også.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Som representanten Haltbrekken sa, er Maridalen et flott sted med rik og vakker natur og kulturhistorie, hvor folk og dyr har satt tydelige spor etter seg. I 2002 ble det derfor besluttet å gi området status som landskapsvernområde, og i begrunnelsen sto det at man ville

«bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter».

Verneverdiene i Maridalen har oppstått gjennom bruk og krever aktiv skjøtsel for å bestå. Det slås også fast i forvaltningsplanen for området. Skjøtselstiltakene handler om å rydde og åpne områder som er i ferd med å gro igjen fordi bruken er endret. Mye av bruken er endret fordi landbruket har forandret seg, men også på grunn av f.eks. drikkevannsbestemmelser, som gjør at beiting på plasser hvor det ble gjort tidligere, nå vanskelig kan gjennomføres. Områdene må derfor holdes åpne ved aktiv rydding og slått.

I dette verneområdet har Maridalens Venner gjennom mange år engasjert seg sterkt for å ivareta de verdiene som er grunnen til vernet. Så sterkt har foreningens engasjement vært at de er referert til flere steder i forvaltningsplanen som det vi må kunne slå fast som en avgjørende faktor for å opprettholde verneverdiene.

I Norge står frivilligheten sterkt. Dette er et godt eksempel på samspillet mellom stat og frivillighet, og det er et godt eksempel på hvordan vern og bruk lykkes på en god måte når en har et lokalt og frivillig engasjement.

Arbeidet som foreningen utfører, har vært støttet gjennom en årlig bevilgning fra Oslo kommune, til tross for at det er staten, ved Statsforvalteren, som er ansvarlig for verneområdet. Oslo kommune eier også store arealer og gårdsbruk i Maridalen med den samme bakgrunnen som jeg nevnte i stad, nemlig den strenge drikkevannsforskriften for Oslos drikkevannskilde. Og der er vi ved sakens kjerne: Oslo kommune har nå redusert bevilgningen, noe som vil svekke arbeidet med å ivareta verneverdiene i Maridalen, og det vil igjen svekke vernebegrunnelsen.

Vi merker oss at regjeringen nå har gitt en engangsbevilgning til venneforeningen for å kompensere for inntektsbortfallet, men med den innsatsen Maridalens Venner gjør, og den viktigheten de har for å ivareta verneverdiene i området, burde regjeringen sørget for større forutsigbarhet.

Det er altså staten som er ansvarlig for området, og med den klare bindingen til Maridalens Venner som ligger i forvaltningsplanen, burde også staten anerkjent viktigheten av samspillet med frivilligheten her gjennom å sikre arbeidet med en statlig forutsigbar delfinansiering.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Stefan Heggelund (H) []: Maridalen er et veldig viktig landskapsvernområde. Det er viktig for Oslo, og det er viktig for Norge. Det er viktig at vi tar vare på Maridalen, for som det er blitt sagt, er det et sted med rik og vakker natur.

Dette forslaget kommer fra Senterpartiet. Jeg tør derfor minne presidenten om at Senterpartiet er et parti som ikke har særlig mye til overs for denne kommunen. Det er et parti som bygger mye av sin retorikk på at det skal være et skille mellom folk som bor i Oslo, og dem som bor utenfor Oslo. Det er et parti som konsekvent mener at bevilgninger til Oslo kommune skal reduseres. For eksempel har Senterpartiets Marit Arnstad vært ute og sagt at kollektivinvesteringene i Oslo skal reduseres gjennom reduserte byvekstavtaler. Det er et parti som konsekvent mener at Oslo skal få mindre. Det er et parti som ikke ser de særegne utfordringene Oslo har som storby. Det er et parti som med sin sedvanlige retorikk skaper et slags bilde av et elitistisk Oslo – at her bor kun landets elite, som sitter og bestemmer hvordan ting skal være i resten av landet, uten at folk andre steder i Norge blir lyttet til i det hele tatt av folk nede i Oslo.

Da er det jo bra at de har funnet noe som de synes er fint med byen vår. Som representant for denne kommunen er jeg glad for at det er én ting ved Oslo som Senterpartiet liker. Da håper jeg, og regner med – for regjeringen har jo løst dette i revidert nasjonalbudsjett med en bevilgning på 400 000 kr – at Senterpartiet stemmer for det som er regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett. Det hadde vært fint å få en bekreftelse på det her i dag.

Ellers ønsker vi representanten Jan Bøhler og Senterpartiet lykke til videre med å finne Oslo-saker som Senterpartiet nå kan forsøke å profilere seg på for å få inn en representant fra denne kommunen, som de angriper så ofte.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg kan utan problem slutte meg til saksordføraren si målariske skildring av Maridalen både som landskapsvernområde og friluftsområde. Det er godt at han får moglegheita til å nyte det. Så høyrest det ut som komiteen kanskje bør vurdere å spleise på ei sykkellykt til representanten Haltbrekken, så kan han også nyte området på kveldstid.

Maridalens Venner gjer eit viktig arbeid med å bidra til skjøtselsarbeidet i Maridalen. Utgangspunktet for saka er at dei fekk ein utfordrande finansiell situasjon på grunn av eit uventa inntektsbortfall. Difor har regjeringa i revidert nasjonalbudsjett føreslått å bruke 400 000 kr for å gje eit tilskot til Maridalens Venner. Formålet til foreininga er å bevare Maridalen sin noverande busetnad og miljø, og ein arbeider bl.a. med å oppretthalde kulturlandskap i Maridalen landskapsvernområde gjennom skjøtselstiltak.

Forvaltninga av verneområda og oppfølginga av forvaltningsplanar, slik som i Maridalen, er ansvaret til forvaltningsstyresmakta. For budsjettet til Klima- og miljødepartementet vert midlane til skjøtsel og andre forvaltningstiltak i verneområda fordelte av Miljødirektoratet til dei ansvarlege for verneområdet. Pengane vert fordelte etter ei vurdering av korleis dei oppfyller kriteria, og prioriteringane i budsjettet. Den som er forvaltningsstyresmakt, dvs. nasjonalpark- eller verneområdestyret, statsforvaltaren eller kommunen, avgjer korleis arbeidet med skjøtsel og andre forvaltningstiltak skal verte gjennomført. For ein del tiltak vert det leigd inn eksterne aktørar.

I Maridalen landskapsvernområde er det Statsforvaltaren i Oslo og Viken som er ansvarleg for forvaltninga av verneområdet. Det er viktig at Maridalens Venner har ein god dialog med dei om skjøtsel av området. Maridalen er også registrert som eit verdifullt kulturlandskap.

Klima- og miljødepartementet har verkemiddel for å støtte arbeidet frivillige organisasjonar gjer med å ta vare på natur og kulturmiljø. Det finst til saman sju tilskotsordningar for det. Felles for dei er at ein tildeler støtte etter søknad. Tilskotet vert fordelt etter kriterium i tråd med vedteken forskrift. Tilskotsordningane og kor og når ein kan søkje, vert gjort offentleg på heimesidene til Klima- og miljødepartementet kvart år i november og gjennom departementet sine rundskriv for tilskotsordninga. Så det ligg altså i dagens ordningar til rette for at Maridalens Venner kan få tilskot over statsbudsjettet til verksemda si, men dei må søkje på linje med alle andre organisasjonar.

Så er det slik at søknadsfristen har gått ut for i år, men dei kan søkje frå neste år om dei ønskjer det. Tilskotet som regjeringa har lagt inn i revidert nasjonalbudsjett, er ein mellombels overgangsstønad for at foreininga kan hjelpe til i det viktige skjøtselsarbeidet i det statlege verneområdet i inneverande år. Det er det som forslagsstillarane bak Dokument 8-forslaget her i dag har engasjert seg i. Eg synest det er eit viktig engasjement, og eg håpar at Maridalens Venner no vil kunne fortsetje det viktige arbeid sitt for å hjelpe til med skjøtselsarbeidet i det som utan tvil er eit viktig verneområde og eit verdifullt område for heile befolkninga i Oslo.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Ethvert verneområde må ha en forvaltningsplan, og forvaltningsplanen må være i henhold til verneformålet. Hvert verneområde endrer seg over tid. Det vokser, og dermed er det levende steder. Det betyr at forvaltningsplanen må ivaretas hvert år, og noen må gjøre jobben. I dette tilfellet er det Maridalens Venner som gjør jobben, som statsråden sa, i samråd med Statsforvalteren.

Mitt spørsmål da er: Hvordan ser statsråden på at en ideell organisasjon står for den praktiske gjennomføringen av forvaltningsplanen i samråd med Statsforvalteren, som vi ser her, gjennom Maridalens Venner?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det ser eg i og for seg positivt på. Det er statsforvaltaren som har ansvaret for denne typen verneområde, det er jo klart, men det er ikkje uvanleg at ein samarbeider med eksterne aktørar for å gjennomføre mykje av det praktiske og viktige arbeidet, i dette tilfellet skjøtsel av området. Mi forståing er at det er eit samarbeid som fungerer godt, og at organisasjonen Maridalens Venner bidrar med veldig mykje positivt i så måte. Det går eg ut frå at representanten er einig i, i og med at han står bak forslaget om å gje dei støtte, noko regjeringa har valt å gjere i revidert nasjonalbudsjett.

Så den typen samarbeid mellom ansvarleg statleg myndigheit og eksterne aktørar, som denne organisasjonen er eit eksempel på, ser eg positivt på. Men det er klart – dette er jo noko som må avgjerast i det enkelte tilfellet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som er kjernen her, er at den såkalt eksterne aktøren er en ideell organisasjon. Den ideelle organisasjonen har hittil utført dette arbeidet, og det har blitt finansiert ikke av staten, men av Oslo kommune. Så faller bevilgningene fra Oslo kommune mer eller mindre bort, og spørsmålet er framtida.

Det som er det flotte ved Maridalens Venner, saken og det prinsipielle, er at det er en ideell organisasjon som står for dette. Det er ikke anbud, det er ikke treårskontrakter, det er et langsiktig, faglig arbeid som får stor anerkjennelse, og mitt spørsmål er: Er ikke dette en forbilledlig måte å gjøre det på, altså at det i samråd med statsforvalteren er en ideell organisasjon som står for det praktiske arbeidet over tiår og har befolkningen med seg? Er ikke det noe som bør videreføres?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Når det gjeld Maridalens Venner, har dei over mange år fått fast støtte frå Oslo kommune for å gjere det arbeidet dei gjer. Så har det raud-grøne fleirtalet i Oslo valt å kutte i den støtta. Det sette organisasjonen i ein krevjande posisjon, all den tid fristane for å søkje ulike prosjektmidlar osv. som er tilgjengelege frå staten si side, var gått ut. Det er bakgrunnen for at vi har valt å leggje inn ei løyving i revidert nasjonalbudsjett, slik at vi sørgjer for at det viktige arbeidet vert vidareført i år.

Den generelle ordninga er slik at vi har ei rekkje ulike tilskotspostar ein kan søkje om midlar frå, også ein organisasjon som Maridalens Venner. Eg trur at som utgangspunkt er nok også det den beste måten å fordele statlege midlar på til arbeidet med denne typen verneområde.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg hører at statsråden deler Senterpartiets syn på viktigheten av det arbeidet Maridalens Venner gjør – og det er bra. Vi er fornøyd med at man nå har fått på plass en foreløpig finansiering av denne frivillige organisasjonen for inneværende år, men Maridalens Venner er en viktig del av forvaltningsplanen for verneverdiene i Maridalen. Burde ikke da denne typen frivillig organisering ha noe større økonomisk forutsigbarhet for å drive sitt arbeid i tråd med de statlige verneplanene enn det som de mer eller mindre uforutsigbare ordninger man kan søke på, kan gi?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dette er i og for seg ein klassisk diskusjon, som vi har mykje i Stortinget når det gjeld finansiering av frivillige organisasjonar. På ulike område i ulike delar av budsjettet er det nok litt varierande praksis for om ein gjev eit fast grunntilskot over statsbudsjettet til enkeltorganisasjonar, av og til namngjevne i budsjettet, eller om ein berre baserer seg på søknadsbaserte ordningar for prosjektmidlar – eller ein kombinasjon. Så det er nok ikkje ein veldig konsekvent praksis frå område til område.

På dette området er utgangspunktet til regjeringa og staten at det vert basert på ulike postar som det går an å søkje på. Der er det etter mitt syn godt med midlar, som ein absolutt kan bruke til å vidareføre eit viktig arbeid. Det vi snakkar om her, er nok eit litt spesielt tilfelle, for det er ein organisasjon som har hatt ei fast løyving frå Oslo kommune og basert seg på det. Eg har forståing for at det er krevjande når det med eitt fell bort. Men utgangspunktet for det vi har lagt inn i revidert nasjonalbudsjett, er at ein no skal gje støtte til at skjøtselsarbeidet kan vidareførast på eit godt nivå for inneverande år, og så har vi mange postar det er mogeleg å søkje på i framtida.

Lars Haltbrekken (SV) []: I revidert nasjonalbudsjett fikk Maridalens Venner 400 000 kr. I formiddag kunne statsråden opplyse komiteen om at disse pengene ble tildelt organisasjonen uten at det forelå noen søknad. Statsråden skriver i sitt brev til komiteen i dag at regjeringen på bakgrunn av et møte 15. april ble klar over organisasjonens vanskelige økonomiske situasjon, og at det var på bakgrunn av dette at departementet utformet et forslag om støtte via revidert budsjett.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden åpne pengesekken for andre, tilsvarende organisasjoner som rundt om i landet driver med skjøtsel av våre verneområder, og som har en vanskelig økonomisk situasjon? Hvis svaret er nei på det spørsmålet: Hvorfor ikke?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Vi har mykje pengar tilgjengeleg for å støtte slikt arbeid. Og så er det slik som eg opplyste i brevet mitt til komiteen i dag, at det er nokre fristar for å søkje om slik støtte. Eg forstår at i det tilfellet vi her snakkar om, er det krevjande å halde seg til for ein organisasjon som har basert seg på fast tilskot frå Oslo kommune – som då vart kutta av det raud-grøne fleirtalet i bystyret like før jul. Difor meiner eg at det er ei naturleg sak å ta opp i nettopp revidert nasjonalbudsjett, når ein skal revidere budsjettet.

Det er riktig at det ikkje er tildelt midlar ut frå søknad, og det har bakgrunn i at den posten desse midlane er løyvde under, ikkje er ein søknadsbasert post. Men vi vart i departementet gjorde merksame på den krevjande situasjonen dei var i, både frå dei direkte gjennom møteførespurnader og i møte og i og for seg også gjennom dette representantforslaget frå Stortinget som også var levert på det tidspunktet. Og eg er einig med både representantane som har sett fram det forslaget, og andre i at det er naturleg at vi gjev denne løyvinga i år.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg oppfatter vel at svaret på spørsmålet mitt var nei, og at de andre organisasjonene er henvist til de ordinære tilskuddspostene, hvor det må søkes. Hvis jeg tar feil, ber jeg om at statsråden korrigerer meg.

Jeg har spørsmål til oppfølging: Det er riktig, som statsråden sier, at posten som Maridalens Venner har fått støtte fra, ikke er en av postene med søknader. Da er spørsmålet: Er det gitt noen informasjon til andre organisasjoner om at de kan få støtte fra denne posten dersom de ber om et møte med departementet, slik Maridalens Venner gjorde?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er nok slik at veldig mange postar både på mitt eige budsjett og på andre budsjett ikkje er søknadsbaserte, der ein ut frå politiske vurderingar i regjeringa når vi kjem med forslag, og i Stortinget når ein vedtek budsjetta, ønskjer å tilgodesjå ulike gode føremål. Då får eg understreke i den samanhengen at det reviderte nasjonalbudsjettet enno ikkje er vedteke, så det er opp til Stortinget om dei er einige med departementet i at det ut frå situasjonen er riktig å løyve pengar til Maridalens Venner under denne posten i år. Det har sjølvsagt ikkje Stortinget noka plikt til vedta, det kan Stortinget velje sjølv, men i eit demokrati som det norske er det slik at folkevalde politikarar er dei som løyver pengar over budsjetta. Ein del postar er søknadsbaserte, og det er bra, og ein del er det ikkje. Slik bør det nok også vere.

Lars Haltbrekken (SV) []: Siden statsråden ikke korrigerte min oppfattelse av svaret på første spørsmål, oppfatter jeg at min oppfattelse var riktig.

Organisasjonen vi her snakker om, ble i fjor klar over inntektsbortfallet i god tid før søknadsfristen for flere tilskuddsordninger for skjøtsel gikk ut 15. januar. Da er spørsmålet: Ble det tatt med i vurderingen av departementets behandling av forslaget til revidert nasjonalbudsjett at organisasjonen ikke hadde søkt på disse støtteordningene til tross for at de burde vært klar over den økonomiske situasjonen de var i?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: No hugsar eg ikkje i farta kva for ein dato i fjor representanten Haltbrekkens partifellar og resten av bystyret i Oslo vedtok budsjettet for i år. Eg går ut frå at det var ganske like før i år. Fristen for å søkje midlar på den eine posten var allereie gått ut, den var i november, og på andre postar var den allereie 15. januar.

Det er klart vi har diskutert ulike sider ved denne saka i møte med organisasjonen. Eg synest dei har forklart utfordringane dei vart sette i, på ein god måte. Og det er klart at det å gå frå å basere seg på faste, føreseielege tilskot til å måtte snu seg rundt og finne inntekter frå andre, anten det er private donasjonar, kommersiell verksemd eller via å søkje, forstår eg kan vere krevjande for ein organisasjon – å hive seg rundt i løpet av nokre veker for å gjere det.

Eg vil også understreke, og det er vel eit svar på det spørsmålet representanten også meiner han bør ha eit svar på, at utgangspunktet til regjeringa er at det er frå prosjektbaserte og søknadsbaserte postar vi løyver pengar til denne typen føremål. Men eg vil seie at dette er eit spesielt tilfelle.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg si at det som representanten Haltbrekken sier om at organisasjonen i god tid ble klar over inntektsbortfallet, ikke er korrekt. Det er dessverre like misvisende som opptredenen til SVs representant i bystyret, som hevdet at Maridalens Venner verken hadde levert årsmelding eller regnskap for de siste årene. Det er beklagelig å høre sånne uttalelser fra SV.

Når det er sagt, er det som er viktig i sånne verneområder og i forvaltningsplaner, at vi får en konsekvent praksis og en forutsigbarhet. Det er det vi i Senterpartiet ønsker med dette forslaget, å få en forutsigbarhet for ideelle organisasjoner som påtar seg den praktiske oppgaven. En kan ikke få forutsigbarhet hvis en skal måtte søke om prosjektmidler til enhver tid. Alternativet til at en ideell organisasjon står for det, er enten at det offentlige står for det, eller at et privat selskap står for det. Ser ikke statsråden det på samme måte?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Jo, og som eg var innom i stad – det er ein heilt fair diskusjon å ha i Stortinget om ein skal basere seg på faste løyvingar over statsbudsjettet til den typen organisasjonar, eller om ein i hovudsak skal ha søknadsbaserte ordningar. Per i dag er det slik at vi har lagt oss på ei ordning der vi har søknadsbaserte ordningar, og så er det nokre av organisasjonane som har klart å skaffe fast finansiering frå andre kjelder, slik som Maridalens Venner har gjort.

Eg vil nok likevel ikkje anbefale Stortinget å stemme for – det er vel det representanten etterlyser – Senterpartiets forslag. Det har å gjere med at eg oppfattar at det då er meininga at ein skal leggje inn ei fast, varig løyving til den organisasjonen på statsbudsjettet. Det kan ein sjølvsagt gjere i Stortinget viss ein ønskjer det, men i så fall vil eg nok meine at det er naturleg også å vurdere om det er noko som skal gjelde fleire organisasjonar enn denne eine.

I denne konkrete saka, som er spesiell – det er ingen tvil om det – er eg likevel glad for at vi har klart å finne ei løysing som fungerer. Det er viktig for det viktige skjøtselsarbeidet i Maridalen. Og eg håpar at det vert vidareført på ein god måte også i år.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er veldig glad for at regjeringen har revidert og funnet fram 400 000 kr til Maridalens Venner for å ivareta kulturlandskapet og landskapspleien i Maridalen landskapsvernområde. Som det ble sagt i replikkrunden, går jeg ut fra at begrunnelsen for dette ikke er hensynet til organisasjonen, selv om de har havnet i en vanskelig situasjon. Det må jo være hensynet til landskapspleien og ivaretakelsen av verneforskriftene somgjelder i Maridalen landskapsvernområde, som har vært ivaretatt av Maridalens Venner gjennom mange år, altså siden tilbake til 1990-tallet, og med støtte fra Oslo kommune fra 2004 – etter forslag fra Venstre og meg selv i bystyret i Oslo. Og Oslo har jo holdt denne støtten helt fram til nå.

Jeg synes man har havnet i en veldig uheldig situasjon når Oslo har valgt å kutte i den støtten, for dette har fungert, og det har fungert godt. Risikoen nå, hvis ikke regjeringen hadde levert i revidert budsjett, ville være at nettopp den ivaretakelsen av kulturlandskapet, den landskapspleien som er bygget opp over lang tid, ville stoppe opp, og man ville som resultat fått gjengroing i stedet for fungerende skjøtsel, som er der i dag.

Maridalen er viktig for Oslo, og den er viktig for landet. Det er et bynært område for landbruk inn mot Oslo. Det er også et av de viktigste ivaretatte kulturlandskapene av middelalderlandskap i Europa. Maridalen har en betydning langt utover akkurat det lokale i Oslo.

Når man er der og går opp til Margaretakirken, som er en ruin, er det viktig å se seg omkring og se at den ruinen ligger i en katedral av et landskap. Det er det landskapet Maridalens Venner har vært med på å ivareta, og det er å ivareta landskapet som er begrunnelsen for at staten gir en støtte, og ikke organisasjonen i seg selv.

Jeg tror det er mye man kan lære av dette. I Maridalen fungerer ivaretakelsen gjennom at det offentlige er inne. Det burde være Oslo; nå er det staten. De private er viktige, altså bøndene i Maridalen, men så trengs det også en frivillig organisasjon som er med på å koordinere og gjennomføre mye av arbeidet som gjøres der. Jeg tror dette er en organisering vi trenger å se nærmere på, og som vi kan lære av også i andre verneområder.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg kan underskrive på alt det som representanten Elvestuen sa, og jeg vil også fra denne talerstolen berømme den innsatsen som representanten over mange, mange år har gjort for dette.

Det siste representanten sa, var at vi her står overfor noe som vi kan lære av, og det er nettopp derfor vi i Senterpartiet har fremmet forslaget.

Her er det altså et landskapsvernområde med en forvaltningsplan. Forvaltningsplanen kom i 2002 etter en lang prosess. Det startet med brev fra Rolf Hansen i 1981. Gjennom mange faser ble denne forvaltningsplanen arbeidet fram, og forvaltningsplanen er i dette tilfellet i praksis fulgt opp av den ideelle organisasjonen Maridalens Venner.

Maridalens Venner har en ledelse som er ganske unik ved at det er så kompetente folk når det gjelder verneformålet. Det er helt sjeldent. Når en greier å få tak i en slik organisasjon med en slik faglig dyktighet, og som skaper et resultat for en veldig billig penge, er det noe vi må se nærmere på, som representanten sa.

I enhver vernesak må en diskutere hva som skal vernes, hvorfor det skal vernes, hvordan det skal vernes, og hvor det skal vernes, og så må alt det følges opp i en forvaltningsplan. Her er det en forvaltningsplan som skal følge opp formålet. Det blir ikke bare laget en plan som er et papir som egentlig er laget for å stoppe en annen bruk av området, og der det i praksis etterpå ikke skjer så mye med det. Her skjer det noe positivt. Her går en inn i den virkeligheten som er, og ivaretar formålet. Det skjer altså gjennom en ideell organisasjon, en organisasjon som ikke går inn i et anbud som varer en kort periode.

Det som er så spesielt, er at partiet SV ikke er veldig glad for denne måten å gjøre det på. De burde jo virkelig sagt heia til dette istedenfor å stille spørsmål som viser at en ikke har noen særlig tillit til måten det er gjort på.

Jeg er veldig glad for det som er sagt av en samlet komité i innstillinga, at «arbeidet til Maridalens Venner kan videreføres». En ønsker altså at det skal videreføres, og da er det oppgaven på det faglige grunnlaget som er saken. Det må bli en varig driftsbevilgning. Det er statens ansvar, ikke Oslo kommunes ansvar. Og, som statsråden også var inne på, hvis en går inn på denne ordningen og det fungerer bra, kan en se om det er andre steder rundt i landet hvor en har tilsvarende organisasjoner, med tilsvarende faglighet, som gjør en bedre jobb enn den måten som disse forvaltningsplanene i dag blir gjennomført på.

Lars Haltbrekken (SV) []: Denne saken reiser noen prinsipielle spørsmål. Det dreier seg ikke om hvorvidt Maridalens Venner gjør en god jobb eller ikke, men det dreier seg om hvorvidt vi skal behandle organisasjoner som driver med skjøtsel av våre verneområder, likt eller ulikt.

Representanten Lundteigen sa at jeg tok feil i replikkordskiftet da jeg sa at Maridalens Venner var klar over den økonomisk vanskelige situasjonen før søknadsfristen for mange tilskuddsordninger gikk ut 15. januar. Han sa at jeg tok feil om at de var klar over den økonomiske situasjonen da. Da vil jeg oppfordre representanten Lundteigen til å lese Aftenposten den 16. desember i fjor, der lederen for Maridalens Venner snakker om den økonomisk vanskelige situasjonen som har oppstått. Det er nesten én måned før søknadsfristen går ut. Jeg vil sitere fra brevet som komiteen fikk fra statsråden i dag: De fleste tilskuddsordningene har søknadsfrist 15. januar, og én hadde frist i november 2020. Så det var altså mulig å søke om tilskudd fra de fleste tilskuddsordningene da man ble klar over denne situasjonen.

Vi kan ikke ha det sånn at vi driver med forskjellsbehandling av organisasjoner som driver det viktige skjøtselsarbeidet – for det er også SV for, at organisasjoner på frivillig basis skal være med i skjøtselsarbeidet og skal få støtte til det. Men vi må sørge for å behandle alle sammen likt.

For det er en rekke organisasjoner rundt omkring i det ganske land som gjør en fantastisk jobb for å ta vare på våre fantastiske verneområder. I parentes kan vi jo bemerke at Senterpartiet har vært imot opprettelsen av flere av dem. Men ut fra replikkordskiftet mellom statsråden og meg får vi bekreftet at for disse andre organisasjonene er ikke pengesekken åpen. De får ikke den samme støtten som det Maridalens Venner nå får. Jeg håper da at Senterpartiet i sitt alternative reviderte budsjett legger fram en durabelig pott også for de andre organisasjonene.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg tar ordet fordi jeg synes det er en interessant diskusjon om forvaltning. Jeg blir litt overrasket over representanten Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti, som er så opptatt av millimeterrettferdighet i en slik debatt, for her åpner vi opp en diskusjon om både myndighet, engasjement og fagkompetanse og om det er andre aktører enn dem vi har i dag, som kan forvalte formål som Stortinget har bestemt.

Jeg hilser den diskusjonen velkommen. Det skal sies at Maridalen er et forholdsvis avgrenset område. Det er kanskje bedre tilgang på den typen fagfolk så nær Oslo enn det vil være i andre deler av landet. Potensialet for å etablere ideelle organisasjoner som kan ta på seg et slikt ansvar, vil kanskje ikke være like stort over alt.

Men vi har også hatt en diskusjon om et forslag fra Senterpartiet om å gjøre forsøk i nasjonalparker. Det er en gjentakende debatt om hvordan vi skal forvalte, og i hvert fall det at man åpner for diskusjon om noen områder for å skaffe seg erfaring om ulike måter å forvalte på, tror jeg vi alle har godt av for å kunne måle bedre hvordan de utfører og oppfyller det målet vi har satt oss.

Så dette er en diskusjon jeg hilser velkommen – at vi kan ha en ambisjon om å ha noe varierende praksis i dette. Denne regjeringa har åpnet for å få f.eks. Norske Parker inn på statsbudsjettet. De har ikke et verneformål, men også de forvalter en del ulike typer naturområder i Norge – alt fra Haldenkanalen til Valdres Natur- og Kulturpark. Så vi er på vei til å skape et mangfold, og jeg synes vi skal utnytte det mulighetsrommet til å skaffe oss mer systematisk erfaring med både ideelle og private eller mer og bedre statlig forvaltning.

Stefan Heggelund (H) []: Forrige taler, representanten Kjenseth, har helt rett, dette er en interessant debatt, og det er flere grunner til at det er det. Den ene er det Kjenseth nevnte, den andre er at vi har to rød-grønne partier – det ene vil ikke sitte i regjering med det andre, Senterpartiet vil egentlig ikke sitte i regjering med SV, men SV tryglet jo i en artikkel i Aftenposten for ikke så lenge siden om at Senterpartiet skal ville sitte i regjering med dem – som ser så totalt forskjellig på dette som forvaltningsspørsmål, men også på hvordan vi kan prioritere Maridalen. Representanten Lars Haltbrekken kan godt stå her så mye han vil og si at han synes Maridalen er fin og flott, og at han liker å sykle i Maridalen, men når han så harselerer og kommer med kritikk av regjeringen for at regjeringen faktisk leverer et beløp til Maridalens Venner, sånn at de kan fortsette sitt arbeid, må man jo spørre: Er det noe handling bak de ordene?

På talerstolen i en annen debatt tidligere i dag sa Haltbrekken: «Action speaks louder than words.» Det mener jeg for øvrig burde blitt påtalt, for norsk er språket på talerstolen i den norske nasjonalforsamlingen. Men da får han jo vise det.

Så hadde det vært hyggelig med en bekreftelse fra Senterpartiet: Kommer de til å støtte det forslaget som ligger i RNB, om de 400 000 kronene, eller kommer de ikke til å gjøre det? Jeg ser at Senterpartiet fortsatt har tegnet seg til innlegg, så det kan de svare på om de gjør eller ikke.

Så må jeg si til slutt: Jeg tror aldri jeg har opplevd i mine åtte år her at Sosialistisk Venstreparti har vært imot en ekstrabevilgning i et statsbudsjett, i revidert budsjett. Og jeg nekter å tro at representanten Haltbrekkens parti aldri har foreslått en ekstra bevilgning til en organisasjon, også utenom en formell søknad. Det kan rett og slett ikke stemme. Det er en sånn kommentar man kanskje kan tillate seg når man ikke skal ha gjenvalg. Men det kan ikke stemme, det er nesten helt sjokkerende å høre på den store motviljen mot akkurat Maridalens Venner. At representanten Haltbrekken og Sosialistisk Venstreparti skal være så mot de 400 000 kronene som denne regjeringen har lyst til å bevilge til organisasjonen gjennom RNB, er helt utrolig. Jeg tror det er historisk. Og da må jeg si: Da er jeg glad for at jeg fikk være her og oppleve denne historiske begivenheten.

Presidenten: Presidenten kan innrømme at både Haltbrekken og Heggelund gjør seg godt forstått på norsk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg kan forsikre representanten Heggelund om at Senterpartiet kommer til å stemme for bevilgningen på 400 000 kr i RNB. Det burde vært et høyere beløp. Det burde vært det beløpet som Oslo kommune kuttet på basis av feilaktige opplysninger fra SVs leder i Oslo bystyre. Men vi støtter sjølsagt 400 000 kr.

Det som er interessant her, er at det er en sjelden allianse mellom Senterpartiet og Venstre. Det minner meg om det gamle Folkehøyskole-Venstre, og det er derfor vi i Senterpartiet appellerer til at vi kanskje kan finne sammen også på dette vesle området, med å se på ideelle organisasjoners rolle i å gjennomføre en forvaltningsplan i tråd med statsforvalterens forståelse av det hele.

Representanten Haltbrekken sier at en var klar over bortfallet på et tidlig tidspunkt. Nei, en var ikke klar over det bortfallet før rett før nyttår. Og da hadde organisasjonen forpliktet seg til bl.a. å utgi to viktige bøker, som beskriver bl.a. kulturlandskapet og ferdselsårer i dalen. Derfor kom en i en vanskelig situasjon.

Det som er den reelle årsaken til at Senterpartiet har tatt opp dette, er det representanten Kjenseth var inne på, nemlig at denne saken kan være et eksempel på en måte å gjøre det på også andre steder. Jeg er veldig takknemlig for den holdningen Venstre har hatt, for her har vi et Venstre i regjering og et Senterparti utenfor regjering som har en felles forståelse i hvert fall på dette området, og kanskje kan vi da i hver vår flokk greie å få en forståelse av at det ikke er sikkert at den måten det blir gjort på i dag, er god med tanke på formålet.

Jeg vil avslutte med det: Verneformålet er det viktige. Verneformålet må ivaretas av en forvaltningsplan, og det krever en aktiv handling for å få det til. I dag er det verneområde etter verneområde hvor det ikke skjer en aktiv handling. Dermed blir verneformålet ikke ivaretatt. Sånn kan vi ikke ha det. Her er Maridalen et prisverdig, godt unntak.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Lars Haltbrekken (SV) []: SV er vel det partiet i denne sal som i sine alternative budsjetter de siste årene har økt bevilgningene til de frivillige organisasjonene mest. Under den sittende regjering har bevilgningene til de frivillige miljøorganisasjonene mer eller mindre stått på stedet hvil. Hva som har ligget i Senterpartiets alternative budsjett, vet ikke jeg, men det kan sikkert noen fra Senterpartiet opplyse oss om: Har støtten økt, eller har støtten blitt redusert?

Representanten Kjenseth sier at vi er opptatt av millimeterrettferdighet. Nei, det får vi ikke til. Jeg kommer selv fra en frivillig organisasjon og vet hvor mye det betyr å kunne få offentlig støtte. Derfor er det snakk om at vi i større grad må få en likebehandling av de frivillige organisasjonene.

Så sier representanten Kjenseth at Maridalen er et avgrenset verneområdet. Det er riktig – i likhet med alle andre verneområder i Norge. De fleste er ganske små, og alle er avgrenset.

Representanten Kjenseth sier også at tilgangen på fagfolk er større i Oslo enn ellers i landet. Det vil jeg på det sterkeste protestere mot. Trondheim, hvor jeg kommer fra, må på mange måter sies å være naturvernhovedstaden i Norge. Her finner vi hovedkontoret til Miljødirektoratet, her finner vi Norsk institutt for naturforskning, her finner vi Artsdatabanken.

Tilgangen på fagfolk er stor også i andre deler av landet. Og den artskartleggingen som Artsdatabanken gjennomfører, med stor grad av hjelp fra frivillige organisasjoner og personer i hele landet, viser også at tilgangen på fagfolk – folk som kan noe om natur, som kan noe om skjøtsel av våre verneområder – er stor i hele landet. Men da er det også viktig at vi sikrer at disse folkene og organisasjonene får muligheten til å få støtte fra staten. Det vi har fått bekreftet i dag, er at pengesekken ikke er åpen på tilsvarende måte for disse organisasjonene, og det er en forskjellsbehandling som er ganske utrolig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Dermed er sakene på dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.

Votering, se fredag 28. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel