Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Terje Breivik (V) [20:23:16 ] (ordførar for saka): Takk, president
og tidlegare ordførar. Takk òg til komiteen for framifrå samarbeid
i denne saka.
Kontroll- og
konstitusjonskomiteen vedtok å opna sak knytt til opninga av oljeleiting
i Barentshavet søraust på bakgrunn av opplysningar som vart kjende
i media i samband med saka i Høgsterett om 23. konsesjonsrunde og
Grunnlova § 112.
Bakgrunnen for
komiteen var eit ynske om å undersøkja om Stortinget fekk all relevant
informasjon då Stortinget skulle ta avgjerd om opning av oljeleiting
i Barentshavet søraust.
Me gjennomførde
høyring i saka 15. februar 2021. Målet med høyringa var å få avklart
om Stortinget hadde all relevant informasjon då det vart opna for
oljeaktivitet i Barentshavet søraust i 2013, eller om noko vart halde
tilbake. Høyringa hadde òg som mål å avdekkja kva som er praksis
i slike saker i departementet og korleis samarbeidet mellom direktoratet
og departementet har vore og er.
På vegner av
komiteen understrekar eg at saka ikkje omhandlar i kva grad det
var rett eller gale at ein vedtok opning av Barentshavet søraust
for oljeleiting.
Det har under
handsaminga av saka både gjennom høyringa og gjennom skriftlege
innspel heller ikkje kome fram noka form for opplysningar som tilseier
at informasjon utover det som vart lagt fram for Stortinget, ville
ha endra utfallet til avgjerda Stortinget tok i saka.
Ansvarleg statsråd
i 2013, Ola Borten Moe, var eintydig på at Stortinget fekk all relevant
informasjon i førekant av opninga av Barentshavet søraust. Han var
ikkje kjent med noverdiutrekninga som viste at Barentshavet søraust
kunne vera eit tapsprosjekt, men understreka at utrekninga ikkje
la til informasjon som ville ha endra utfallet av behandlinga av
saka. Det er ein konklusjon komiteen er samd i.
Tidlegare ressursdirektør
i Oljedirektoratet, Rolf Wiborg, var tydeleg på at Stortinget ved
fleire høve burde fått meir utfyllande informasjon når avgjerder
skal takast. I denne saka var han likevel klar på at meir informasjon
ikkje ville ha endra konklusjonen, fordi argumenta for opning var
så klare.
Komiteen har
brukt litt tid på om verdivurderinga burde vore ein del av konsekvensutgreiinga.
Verdivurderinga var klar kort tid før konsekvensutgreiinga for opning
av Barentshavet søraust vart trykt og sendt på høyring, og var ikkje
tenkt som ein del av konsekvensutgreiinga.
Sjølv om høyringa
ikkje gav noko klart svar på kvifor departementet gav beskjed til
direktoratet om at dei nye vurderingane ikkje burde inkluderast
i den offentlege ressursrapporten eller verta sende over til Stortinget, kritiserer
ikkje komiteen den vurderinga direkte, men viser til at det ikkje
er uvanleg praksis at Stortinget får ettersendt informasjon i enkelte
saker der det er relevant. For eigen del kan eg skyta til at det
ofte uansett kan vera klokt med tanke på å unngå unødvendige spørsmål
og ressursbruk i ettertid.
Ei viktig årsak
til at dette vart ei sak for komiteen, var innsynet Høgsterett-saka
gav i e-postdialogen mellom Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet,
ein dialog som gav god grunn til å stilla spørsmål ved om departementet
overstyrte faglege vurderingar.
På bakgrunn av
den informasjonen komiteen har fått, er det likevel vanskeleg å
konkludera med at dette har vore normalen. Alt tyder òg på at intern
dialog og sakshandsaming mellom direktorat og departement ikkje
har føregått på same vis i etterkant av dette.
Under arbeidet
med denne saka har komiteen registrert fleire som hevdar at det
kan vera problematisk at eigarskapet til staten i Equinor i dag
tilhøyrer Olje- og energidepartementet, samstundes som departementet òg
har ansvaret for å regulera olje- og energibransjen, velja ut kva
oljeselskap som skal få bora på ulike felt og kven som skal vera
operatør. Dette kan by på, eller iallfall vera grobotn for, unødvendig
mistanke om rollekonflikt.
Komiteen meiner
difor at det er naturleg at regjeringa vurderer om alle børsnoterte
selskap staten er eigar i, skal leggjast inn under eigarskapsavdelinga
i Nærings- og fiskeridepartementet.
Dag Terje Andersen (A) [20:28:16 ] (komiteens leder): La meg
starte med å takke saksordføreren for en grundig behandling av det
som for så vidt ble en lang prosess og ikke så veldig lang innstilling.
Men etter at innstillinga ble kjent, er det som jeg særlig har fått spørsmål
om, vår enstemmige formulering om at komiteen mener «det er naturleg
at regjeringa vurderer om eigarskapsforvaltinga for alle børsnoterte
selskap skal leggjast inn under eigarskapavdelinga i Nærings- og
fiskeridepartementet, både for å unngå potensielle rollekonfliktar
og for å samla eigarskapet der kompetansen på dette er størst».
Så kan kanskje
noen lure på hvorfor dette kommer i tilknytning til denne saken,
for vi skal senere i dag bl.a. behandle selskapskontrollen. Jeg
kan si at det er ikke noen annen holdning til det samme spørsmålet
som når vi behandler selskapskontrollen, men det er her en samlet
komité peker på det dilemmaet som er der. Kanskje noe av grunnen
til at det kommer nettopp her, er at det er to grunner til at vi
mener det bør vurderes av den til enhver tid sittende regjering,
holdt jeg på å si, enten det blir den samme eller en ny etter valget
til høsten, for et av temaene er en mulig rollekonflikt. Det andre
hovedtemaet er en rekke saker vi har hatt i Stortinget – det skal
vi komme tilbake til – hvor det har vært mange eksempler på dårlig
eierskapsutøvelse fra Olje- og energidepartementets side.
Det er særlig
det med rollekonflikt som gjør at den formuleringen kommer i denne
innstillinga. For det som var spesielt ved behandlingen av denne
saken – som ikke hadde til hensikt å ha en ny politisk vurdering av
om det var riktig å gjøre de åpninger som ble foretatt, men om saksbehandlingen
hadde vært korrekt – var at vi fikk, kanskje særlig gjennom behandlingen
i rettssystemet, innsyn i kommunikasjonen mellom direktoratet og
departementet, som på mange måter var litt skremmende. Den kunne
i hvert fall gi et inntrykk av at noen av dem som satt i den kommunikasjonslinja,
kanskje særlig på direktoratsida, følte at det kunne være overstyring
fra departementet. Det var snakk om vond følelse i magen og den
type ting, som kom fram både i mailkorrespondanse og SMS-korrespondanse.
Så er det sånn
at da vi skulle gjennomføre en høring om dette temaet, ble mange
av dem som hadde noe å bidra med og hadde bidratt med informasjon
i rettssystemet, invitert til vår høring, og mange av dem sa nei
til å komme. For å si det sånn: Jeg vet ikke hva som var hensikten
med å si nei til å komme, men det svekket i hvert fall ikke mistanken
om at det er en kameraderikultur i et cluster opp mot Olje- og energidepartementet,
som det er grunn til å stille spørsmål ved. Det er den ene delen
av begrunnelsen for hvorfor vi mener at det nå seriøst bør vurderes
om det profesjonelle eierdepartementet også bør eie OED, og det
er bakgrunnen for at det kommer i denne innstillinga.
Noen vil da umiddelbart
si som så at det er problemer knyttet til Equinors forvaltning av
SDØE-andelene osv., og det er vi fullstendig klar over. Det er bl.a.
ESA-godkjenningen som gjør at det å gå inn i en sånn løsning krever
utredning og bevissthet. Derfor gir heller ikke vi en endelig konklusjon,
men vi peker på det faktum at både dobbeltrollen og tilknytning
til andre saker vi skal behandle i dag, om en historisk dårlig eierskapsutøvelse overfor
Equinor, gjør at en samlet komité ber om at det blir vurdert om
dette, som andre børsnoterte selskaper, blir forvaltet av det departementet
som har det som oppgave.
Svein Harberg (H) [20:32:22 ] : Takk til saksordføreren for
en grundig gjennomgang og et grundig arbeid, og takk til komiteen
for samarbeidet. Saker som blir tatt opp av komiteen på eget initiativ,
er krevende. Da er det opp til komiteen selv å skaffe saksgrunnlag.
I utgangspunktet kan det være en konkret henvendelse eller opplysning
som starter saken, men det er utfordrende for komiteen gjennom spørsmål
til regjeringen og i høring å stille de spørsmål som gir et samlet
bilde. Det har vært tilfellet i denne saken også.
Saken om Olje-
og energidepartementets håndtering av åpningen av Barentshavet sørøst
hadde som utgangspunkt at det var viktig for komiteen å få fram
hvorvidt informasjonsplikten til Stortinget ble brutt, og om informasjonen
som ikke ble lagt fram for Stortinget, ville ha gitt saken et annet
utfall. Komiteen har derfor forsøkt å finne bakgrunnen for at vurderingen
om en mulig negativ forventet lønnsomhet ikke ble framlagt for Stortinget
før beslutningen.
Høyre står bak
flertallets konklusjon om at informasjonsplikten ikke blir brutt,
og at det heller ikke er noe som tilsier at saken ville fått et
annet utfall. Det er viktig å minne om at dette ikke er en sak om
hvorvidt det var rett eller galt at Stortinget vedtok å åpne Barentshavet sørøst
for oljeleting, akkurat som komitélederen nettopp sa.
Oljedirektoratet
er først og fremst departementets faglige rådgiver, og de faglige
problemstillingene direktoratet behandler, er av en kompleks og
sammensatt natur. Det er ofte knyttet usikkerhet til svarene, og
ofte er det flere løsninger som kan være akseptable. Før et område
åpnes for petroleumsvirksomhet, er det lite kunnskap om geologien,
og usikkerheten er stor, men letevirksomheten kan avdekke store
verdier, slik historien om norsk oljevirksomhet over mer enn 50 år
bekrefter. Det å ikke åpne og ikke bruke muligheten til å avklare hvilke
verdier som finnes, har også en kostnad.
Hovedspørsmålet
til komiteen, om Stortinget fikk all relevant informasjon i saken,
er avklart, men det var også et annet spørsmål som preget komiteens
arbeid med saken. Klimasøksmålet ga innsyn i en del intern korrespondanse.
Det dannet grunnlag for spørsmål om hvordan departementet internt
kommuniserte både med statsråden og direktoratet, om all relevant
informasjon tilfløt statsråden. Jeg merker meg imidlertid at både tidligere
statsråd Ola Borten Moe og nåværende statsråd, Tina Bru, på høringen
snakket varmt om sitt embetsverk og beskrev det som svært kompetent
og lojalt. Borten Moe pekte også på at det ikke er uvanlig med intern
uenighet, og at dette noen ganger kan lede til konflikt, men det
er ikke funnet grunnlag for å konkludere med at noe slikt skal ha
påvirket behandlingen av denne saken. Jeg registrerer også at statsråd
Bru tydelig har konkludert med at det er etablert gode rutiner for
intern dialog og samarbeid mellom direktoratet og departementet
nå.
Så til det som
Dag Terje Andersen tok opp, om å vurdere et eierskapsdepartement:
Det er en debatt som dukker opp med jevne mellomrom, både her i
denne salen og – jeg kan si – i eget parti. Derfor syns vi det er
ryddig å be regjeringen vurdere det og få en skikkelig utredning
av det, så det støtter vi fullt ut.
Nils T. Bjørke (Sp) [20:36:40 ] : Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen
si oppgåve å sjå til at regjeringa sine framlegg for Stortinget
er i tråd med opplysningsplikta, og det er grunnlaget for at ein
har teke tak i denne saka. Når Stortinget skal ta viktige avgjerder,
skal alle relevante faglege argument verta tekne med i regjeringa
sine framlegg. Regjeringa skal leggja fram både argument som talar
for og argument som talar mot eige syn. Berre slik kan Stortinget
gjera gode val.
Då Barentshavet
søraust vart opna for oljeverksemd, låg det eit notat i Oljedirektoratet
som synte at opninga kunne gje økonomiske tap. Innhaldet i notatet fann
ein ikkje spor av i dei dokumenta departementet sende til Stortinget
med framlegg om å opna Barentshavet søraust. Det er årsaka til høyringa.
I høyringa kom det fram at notatet var ein del av ein fagleg diskusjon
i Oljedirektoratet. Diskusjonen handla om korleis ein gjer berekningar
av tap og gevinst før framlegg til Stortinget om å opna oljefelt.
Datagrunnlaget var avgrensa og usikkerheita i dei ulike berekningane
store. Samstundes var det å ikkje opna feltet å seia frå seg høvet
til å avklara kva for verdiar som låg i Barentshavet søraust. Notatet
var heller ikkje klart då framlegget gjekk til Stortinget.
Både dei som
var for og dei som var imot ei opning av Barentshavet søraust, meinte
i høyringa at Stortinget ikkje ville ha teke ei anna avgjerd om
notatet hadde vore kjent. Oppsida var større enn usikkerheita ved
berekningane. Difor kjem det ikkje sterk kritikk frå komiteen. Men
me skal hegna om opplysningsplikta. Difor vart dette granska.
Eit sentralt
tema i høyringa var om Oljedepartementet hadde påverka Oljedirektoratet
sine faglege vurderingar før framlegget om opninga av Barentshavet søraust.
Oljedirektoratet er eit fagdirektorat med ansvar for å formidla
fakta og kunnskap om petroleumsverksemda til samfunnet. Direktoratet
sitt rom for å gjera sjølvstendige faglege vurderingar er viktig,
slik at gode argument for og imot kjem fram.
Det kom ikkje
godt nok fram i høyringa om det er vanleg at departementet ber Oljedirektoratet
om å endra faglege dokument og innhaldet i desse. Kontrollkomiteen
har i handsaminga av denne saka sendt ei klar melding til departementet
om at direktoratet sine sjølvstendige faglege vurderingar ikkje
skal styrast i forkant. Direktoratet sin faglege fridom må vera
reell om like gode argument for og argument mot skal koma fram til Stortinget.
Slik må det vera når slike avgjerder skal takast i framtida.
Freddy André Øvstegård (SV) [20:39:41 ] : «Pass på at ikke
Barentshavet sørøst blir snakket ned.» Departementet ønsker en verdivurdering
som «klart indikerer at vi bør åpne». Dette er sitater fra noen
av de e-postene Høyesterett fikk innsyn i rundt åpning av Barentshavet sørøst
i 2013, e-poster som tidligere oljedirektør Bente Nyland i høringen
med kontrollkomiteen kalte en uvanlig måte å føre en dialog på mellom
Olje- og energidepartementet og fagdirektoratet. Stortinget ble
fortalt, gjennom Meld. St. 36 for 2012–2013, at «petroleumsaktivitet
i Barentshavet sørøst kan skape betydelige verdier for samfunnet
og vil kunne bidra til verdiskaping og økt sysselsetting nasjonalt,
regionalt og lokalt».
Videre sto det
at petroleumsvirksomhet i området kan gi betydelig lønnsom produksjon,
med en anslått nettoverdi på henholdsvis 280 mrd. kr i høyt scenario og
50 mrd. kr i lavt. Senere sier daværende statsråd Borten Moe i vår
kontrollhøring at det beste kanskje hadde vært om disse anslagene
ikke ble inkludert i det hele tatt, men det ble de.
Det som derimot
ikke ble inkludert, var at begrepet nettoverdi ikke betød netto
nåverdi. Nei, tallene var ikke regnet om til nåverdi, og det var
det heller ikke opplyst om. Tvert imot fantes en nåverdiutregning,
som Oljedirektoratet hadde laget, men den ønsket ikke departementet
at skulle bli lagt fram. Oljedirektoratets utregning gir et reelt
annet bilde enn det Stortinget fikk. Den sier at feltene i Barentshavet
sørøst har en 25 pst. sjanse for netto negativ verdi med olje- og
gassprisene som gjaldt den gang. Et eventuelt overskudd var forventet
å ligge på ca. 50 mrd. kr, med betydelig usikkerhet begge veier
– altså ikke 50 mrd. kr i lavt og 280 mrd. kr i høyt scenario, men
50 mrd. kr, betydelig usikkerhet og 25 pst. sjanse for tap.
Om det hadde
ført til en annen beslutning hvis Stortinget fikk disse opplysningene,
mener jeg er både svært vanskelig og lite meningsfullt å si noe
sikkert om i ettertid, men vi kan registrere at tidligere statsråder
og representanter fra den tiden sier at dette hadde vært viktige argumenter
i diskusjonen som gikk, fordi vi vet at det var debatt om denne
saken.
Det vi kan slå
fast i dag – som SV gjør i innstillingen – er at nåverdiutregningen
som faktisk fantes, var relevant informasjon for Stortinget, som
Stortinget burde fått. At dette ikke ble delt med Stortinget, men
at Stortinget i stedet fikk et vesentlig mer optimistisk anslag,
mener SV er villedende, det er kritikkverdig, og det er daværende
statsråd Ola Borten Moe sitt ansvar.
Så til det andre
spørsmålet som har vært et viktig tema i denne saken. Når vi ser
e-poster hvor folk i departementet ber om verdivurderinger som klart
indikerer et bestemt resultat, og som ber om at Barentshavet sørøst
ikke blir snakket ned fra underliggende fagdirektorat, har vi spurt
oss om det er en uheldig kultur som Stortinget bør påpeke. Kontrollkomiteen
har ikke fått alle svarene vi søkte gjennom denne saken på det spørsmålet,
men vi har hørt Rolf Wiborg, tidligere ansatt i Oljedirektoratet,
sin tydelige karakteristikk på det han kaller ukultur i byråkratiet.
Han mener Stortinget ved flere anledninger burde ha fått mye mer
utfyllende informasjon når beslutninger skulle tas. Vi har hørt
tidligere statsråd Åslaug Haga beskrive de tette båndene og viktigheten
av god rollebevissthet på dette feltet, og vi har sett det som framstår
som en aktiv redigering av kunnskap i e-postene fra Høyesteretts
behandling i denne saken.
Derfor vil jeg
til slutt takke saksordføreren for et veldig godt arbeid med denne
saken. Jeg mener det er på sin plass og viktig at Stortinget undersøker
også denne type ting og helt klart og tydelig peker på statsrådens
ansvar for det som skjer i regjeringen. Jeg er glad for at komiteen
helt enstemmig problematiserer disse forholdene og framhever hvor
viktig det er med god rollebevissthet, ryddighet og åpenhet i et
lite land med små fagmiljøer, og at vi ikke minst ber regjeringen
vurdere dette med hvor eierstyringen av Equinor skal ligge. Så da
håper jeg at vi kan få en enda bedre forvaltning av disse viktige
ressursene i tiden framover.
Statsråd Tina Bru [20:45:00 ] : Innledningsvis må jeg få minne
om at utgangspunktet for denne høringen er en sak fremmet av en
tidligere statsråd i Olje- og energidepartementet, og også en sak
fremmet av en statsråd i en annen regjering enn dagens. Det var
jeg selvfølgelig også inne på i høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Jeg har derfor i liten grad mulighet til å belyse alle de konkrete
spørsmålene som komiteen har hatt til vurdering, men disse spørsmålene
fikk også komiteen besvart av daværende statsråd, Ola Borten Moe,
under høringen som var i februar.
I henhold til
petroleumsloven er det Olje- og energidepartementet som har ansvaret
for å gjennomføre åpningsprosesser og avgjøre hvilken saksbehandling
som skal følges i det enkelte tilfellet. Åpninger av områder forelegges
også for Stortinget. Først etter en åpning kan petroleumsvirksomhet
igangsettes og utvinningstillatelser tildeles. En åpningsprosess
er omfattende, grundig, tidkrevende og inkluderende. Prosessen inkluderer en
utredning av nærings- og miljøkonsekvenser av en eventuell åpning.
I denne utredningen trekkes det også på de beste fagmiljøene vi
har. Både programmet for og selve konsekvensutredningen er gjenstand
for offentlig høring. Åpning av havområder er ikke noe som skjer ofte
på norsk sokkel. Før åpningen av Barentshavet sørøst i 2013, var
sist gang et område ble åpnet tilbake i 1994. I henhold til loven
er det Olje- og energidepartementet som avgjør hvilken saksbehandling
som skal følges i det enkelte tilfellet.
Basert på den
gjennomførte åpningsprosessen sluttet Stortinget seg i 2013 til
åpningen av Barentshavet sørøst og la arealmessige rammer for gjennomføringen av
23. konsesjonsrunde. I sin innstilling til saken i 2013 skrev komiteens
flertall at de var
«av den oppfatning at departementet
har utført en grundig og lovmessig håndtering av åpningsprosessen».
Olje- og energidepartementets
gjennomføring av åpningsprosessen har de siste årene også vært behandlet
i rettssystemet. Staten ved departementet ble i 2016 stevnet for
brudd på Grunnloven i forbindelse med tildelinger av utvinningstillatelser
under 23. konsesjonsrunde. Staten ble også stevnet for feil i saksbehandlingen,
inklusiv åpningen av Barentshavet sørøst i 2013. Staten vant saken
på alle punkter i alle tre rettsinstanser, inklusiv i Høyesterett
i plenum.
Jeg mener diskusjonene
om utformingen av petroleumspolitikken hører hjemme på den politiske
arenaen, altså her i salen og ikke i rettssystemet. Jeg er derfor svært
tilfreds med at Høyesterett i plenum slo fast at Kongens tildelinger
av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde ikke var ugyldig
etter Grunnloven.
Petroleumsforvaltningen
har spilt en avgjørende rolle i den suksessen norsk petroleumspolitikk
har vært. Det er den som gjør at vi har over 11 000 mrd. kr på bok, at
over 200 000 personer over hele landet arbeider knyttet til næringen,
og at sikkerhetsnivået er høyt og utslippene lave. Den samme forvaltningen
gjennomførte også åpningsprosessen for Barentshavet sørøst. Rettssystemet,
inklusiv Høyesterett i plenum, har fastslått at det ikke ble begått
saksbehandlingsfeil i prosessen, og det er jeg glad for.
Jeg er glad for
at komiteen legger opp til at denne saken nå lukkes for godt, men
så kommer vi sikkert til å fortsette å ha debatter om både oljepolitikk
og forvaltningen av den fremover.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Dag Terje Andersen (A) [20:48:45 ] : Jeg har i grunnen et ganske
enkelt spørsmål. Jeg har nå ved flere anledninger i forrige uke
sagt ja til å stille opp i Dagsnytt 18 og diskutere eierskapet til
Equinor og fått beskjed om at statsråden ikke vil stille, så da
blir jeg nødt til å spørre her.
Når det nå foreligger
en enstemmig merknad fra en komité om at eierskapet bør vurderes
og det argumenteres med hvorfor det er naturlig at også det eierskapet forvaltes
av Nærings- og fiskeridepartementet, men med de problemstillingene
som vi er kjent med, som jeg refererte fra Stortingets talerstol
i stad, vil jeg stille spørsmålet til statsråden: Vil statsråden
nå sørge for at Stortinget så fort som mulig får tilbake til behandling
en vurdering av det framtidige eierskapet til Equinor, og om det
er naturlig at det flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet?
Jeg forventer altså ikke at statsråden nå svarer ja på å flytte,
men ja til å komme tilbake med en grundig gjennomgang og utredning
fra regjeringa til Stortinget.
Statsråd Tina Bru [20:49:46 ] : Man kan selvfølgelig alltid
ha en diskusjon på prinsippnivå om hvilket departement eierskapet
skal forvaltes fra. Jeg forholder meg til at under denne regjeringen
ligger det eierskapet i Olje- og energidepartementet. Jeg mener
det forvaltes på en god og profesjonell måte i Olje- og energidepartementet,
og det er ikke mitt bord å mene at det bør flyttes et annet sted.
Men det jeg har
lyst til å si, er at man som sagt godt kan ha den prinsippdiskusjonen,
det har jeg forståelse for at Stortinget ønsker å ha, og det står
alle fritt til å mene det de vil om. Men det jeg likevel reagerer
litt på, er på en måte resonnementet som fører representanten dit
hvor dette er viktig. For i sitt innlegg begynte han å snakke om
at det var ansatte i Oljedirektoratet som ikke ville stille til
høringen, altså en invitasjon til frivillig å komme på høring. Det
sa de nei til. Så snakket representanten om uheldig rolleblanding,
og at det i hvert fall ikke svekket mistanken, og så leder det representanten til
at man bør flytte eierskapet for Equinor ut av Olje- og energidepartementet.
Jeg ser ikke den koblingen.
Dag Terje Andersen (A) [20:50:53 ] : For å si det som det er:
Svaret var feil. For det første er begrunnelsen for hvorfor vi mener
vi skal ha en vurdering: En enstemmig komité har tatt den inn i
innstillinga. For det andre er det altså en enstemmig innstilling
i Stortinget det er snakk om. Da er det riktige svaret fra statsråden
at når Stortinget ber om det, skal jeg selvfølgelig komme tilbake
med en sånn vurdering. Men her sier isteden statsråden at det er
interessant å ha denne typen diskusjoner. Spørsmålet mitt er: Vil
statsråden følge opp Stortingets anmodning om å komme tilbake med
en vurdering av hvor det framtidige eierskapet til Equinor mest riktig
kan plasseres? Og vil statsråden nå svare riktig?
Statsråd Tina Bru [20:51:34 ] : Jeg registrerer at komiteen
sier det. Det tar jeg selvfølgelig med meg.
Dag Terje Andersen (A) [20:51:43 ] : Da blir jeg nødt til å
spørre: Har statsråden tenkt å følge opp en enstemmig merknad fra
komiteen?
Statsråd Tina Bru [20:51:48 ] : Det er statsministeren i Norge
som også bestemmer hvordan man skal rigge en regjering, og hvor
de ulike ansvarsområdene skal ligge innenfor de ulike departementene.
Men, som sagt, jeg tar til meg og registrerer det komiteen har sagt
i en enstemmig merknad, og vil ta det med meg.
Dag Terje Andersen (A) [20:52:11 ] : Det altså sånn at vi behandler
eierskapsmeldinga i Stortinget, der statens eierskap er gjenstand
for diskusjon i Stortinget. Det består i at regjeringa lager en
melding, og at Stortinget så sier hva de mener, også om eierskap.
Derfor må jeg dessverre spørre om igjen: Vil det være naturlig, f.eks.
ved neste eierskapsmelding, å ha en drøfting av hvor eierskapet
til Equinor skal ligge?
Statsråd Tina Bru [20:52:38 ] : Jeg kan ikke forskuttere hva
som skal ligge i eierskapsmeldingene. Det er altså sånn at hvordan
forvaltningen skal være, hvem som faktisk følger opp eierskapet,
er det regjeringens og statsministerens privilegium å bestemme.
Det betyr jo ikke at ikke Stortinget skal behandle rammene for det eierskapet,
men hvilket departement som skal ha eierskapet i sin forvaltning,
er en annen diskusjon. Jeg opplever ikke at vi er uenige om det
andre som representanten tar opp, men akkurat hvem som skal bestemme hvor
eierskapet skal ligge, er opp til statsministeren og regjeringen.
Dag Terje Andersen (A) [20:53:16 ] : Jeg må bare få konstatere
at dette blir vi nødt til å komme fram til, for det er sjelden en
opplever at en statsråd i Stortinget ikke svarer bekreftende på
at en anmodning fra et enstemmig storting vil bli fulgt opp, og
at en vil komme med tilbakemelding på egnet måte. Men jeg registrerer at
ting vi har diskutert her tidligere i dag, om regjeringas arroganse,
også får gjennomslag i denne saken. Jeg synes det er veldig skuffende
svar vi får fra statsråden.
Statsråd Tina Bru [20:53:44 ] : Jeg opplever ikke at det er
det jeg sier. Jeg sier jo at jeg har registrert hva komiteen har
sagt i sine merknader, i sin innstilling, og at jeg vil ta det med
meg. Jeg kan også svare Stortinget på det hvis det er ønskelig –
selvfølgelig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 19.
Votering, se tirsdag 18. mai