Stortinget - Møte mandag den 10. mai 2021

Dato: 10.05.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 390 S (2020–2021), jf. Prop. 99 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [18:11:35]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Tenk Tromsø i Troms og Finnmark (Innst. 390 S (2020–2021), jf. Prop. 99 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [] (ordfører for saken): Det er et stort trykk for å få realisert bypakker og byvekstavtaler blant byer i Norge som ikke har det. Grunnen til det er trafikale utfordringer, trafikksikkerhet og byplanlegging i takt med den generelle utviklingen.

I dag skal vi behandle proposisjonen som omhandler bypakken i Tromsø, som kalles Tenk Tromsø. Tromsø har hatt en lang forhistorie fra 1990 med sin egen innkreving av midler knyttet til forhøyet bensinpris for å reise midler til å forbedre byens trafikkutfordringer. Tromsøpakke 3, som gjelder nå, har i normalår generert om lag 30 mill. kr, noe som skal benyttes til oppgradering av Stakkevollvegen.

Bensininnkrevingen har foregått siden 1990 og gjennom tre pakker realisert Tromsøysundtunnelen, Breivikatunnelen, Sentrumstangenten, gang- og sykkelveier, Sandnessundbrua, oppgradering av Langnestunnelen og etter hvert også Stakkevollvegen, som nevnt.

Tromsø er Nord-Norges største by og er en by som har vokst raskt, og som har behov for tiltak for å få et bedre fungerende trafikkbilde for trafikanter, for både bilister, syklister og gående. Tromsø ønsker seg en byvekstavtale, men saken i dag gjelder en bypakke, noe som er mindre omfattende enn det en byvekstavtale vil være. Rammen er på 6,5 mrd. kr og forutsetter bompengeinnkreving i 15 år på 15 bompunkter og tredobbel takst i rushtiden på hverdager. Pakken krever også fylkeskommunal og kommunal lånegaranti på 850 mill. kr, noe som både Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune har vedtatt.

Jeg er glad for at Tromsø by får sin bypakke og kan realisere flere av sine planer til beste for Tromsøs innbyggere.

Nils Aage Jegstad (H) []: Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om delvis bompengefinansiering av en bypakke for Tromsø. Den skal avløse dagens ordning med innkreving av lokalt finansieringstilskudd på omsetting av drivstoff. Dette var en ordning Stortinget ga tillatelse til i 1990 for å delfinansiere hovedveiutbyggingen i Tromsø, Tromsøpakke 1 og 2 og Tromsøpakke 3 del 1.

Ved behandlingen av proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 ble ordningen forlenget til 31. juli 2022, eller fram til bompengeinnkrevingen starter opp.

Det vakte stor interesse da Tromsø valgte å innføre et lokalt finansieringstilskudd ved å legge på drivstoffavgiften. Dette ble derfor også vurdert andre steder i landet som et alternativ til bompenger. Det ble også seriøst vurdert av Østlandssamarbeidet. Det falt imidlertid bort på grunn av faren for omsetningslekkasje til Sverige og til andre områder utenfor de åtte østlandsfylkene.

Det er imidlertid verdt å peke på at dette faktisk var en form for veiprising. Utviklingen i retning av stadig flere nullutslippskjøretøy har gjort inntekter fra fossilt drivstoff lite attraktivt her som ellers i landet. Men det er allikevel naturlig å tenke at Tromsø med sin spesielle geografi kan være et egnet sted til å prøve ut en ny form for veiprising om dette skulle bli aktuelt.

Vi har merket oss at Tromsø ønsker å inngå en byvekstavtale. Tiltaket som ligger til grunn i Bypakke Tenk Tromsø, er bygd på rammene og føringene for en eventuell byvekstavtale og vil være et godt grep for å nå målet om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange. Bypakken er et stort byutviklingsprosjekt med en rekke tiltak som legger til rette for å nå nullvekstmålet.

Forslagene til finansiering av bompengeopplegg som Bypakke Tenk Tromsø har, er vedtatt av Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune. Presisering av garantivedtak og portefølje ble vedtatt i oktober 2020. Innkrevingsperioden er satt til 15 år, med planlagt oppstart i annet halvår 2022. I tråd med de lokale vedtakene er det lagt til grunn 15 bomstasjoner med toveis innkreving i de ulike bydelene i Tromsø, fordelt på syv soner. Videre forutsetter bompengeordningen i Tromsø differensierte bompengetakster med en tredoblet sats i rushtiden på hverdager. Bypakken er basert på retningslinjene i bompengeavtalen av 2019.

Muligheten til å nå målene om nullvekst i persontransport med bil kan oppnås ved at framkommeligheten for kollektivtrafikken øker, og at sykling og gange blir mer attraktivt. Dette er også i tråd med de nasjonale målene for transportsektoren.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet er imot Bypakke Tenk Tromsø. Nok en gang skal det politiske flertallet bruke bilistene som melkeku for å finansiere ulike tiltak de selv kan sole seg i glansen av. Nå vil altså regjeringspartiene, sammen med de rød-grønne, innføre nok en avgift på bruk av bil i Troms. Fremskrittspartiet mener bilistene betaler altfor mye allerede slik det er i dag. Det er ikke bilistenes ansvar å finansiere sykkelveier og busskur.

Det er på tide at man innser at folk i distriktene er avhengige av bil for å få hverdagen til å gå rundt. Det er en dårlig idé å påføre folk i Troms ytterligere kostnader som gjør lommeboka tynnere og hverdagen vanskeligere. Det er ingen T-bane i Troms, og de færreste har et kollektivknutepunkt utenfor dørstokken, slik som man har i Oslo.

Regjeringen behandler folk i distriktene som om de bor i Oslo. Jeg vil invitere samferdselsministeren til Troms for å se hvordan vi virkelig har det. Da vil han se at situasjonen er svært annerledes enn den er i Oslo, enn den er på det sentrale Østlandet. I Nord-Norge og i Troms er vi avhengige av bil. Da er det veldig spesielt at man i dette prosjektet klarer å prioritere de prosjektene som faktisk har betydning for bilistene, aller, aller nederst på prioriteringslista. Samtidig konstaterer jeg at man i praksis skal bruke over en halv milliard kroner på å finansiere å kreve inn bompenger. Det viser bare hvor håpløse disse prosjektene er, når en så stor andel av prosjektene går med til å finansiere, belåne og til å få på plass infrastrukturen for å kreve inn bompenger.

Fremskrittspartiet er veldig klare i denne saken. Dette er et typisk eksempel på en sak hvor forskjellen går mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene – mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, mellom Fremskrittspartiet og Senterpartiet og mellom Fremskrittspartiet og SV, men også mellom Fremskrittspartiet og dagens regjeringspartier. Det er kun Fremskrittspartiet som har vært imot denne saken i Tromsø. Det er kun Fremskrittspartiet som kommer til å kjempe denne saken videre. Man trenger ikke å innføre bompenger i Tromsø, og det ville være mye bedre dersom man kunne prioritere opp – uten bruk av bompenger – de viktigste veiprosjektene som Tromsø by trenger. Det kommer vi tilbake til i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg er litt overrasket over forrige taler, som holdt et sånt innlegg når vi vet at de to samferdselsministrene som har både norgesrekord og verdensrekord i bompengeinnkreving, kommer fra Fremskrittspartiet.

Tenk Tromsø er overskriften i denne saken, og jeg har faktisk tenkt litt på Tromsø etter at Glimt vant slaget om Nord-Norge på lørdag. Det ble 3–0 til Bodø/Glimt etter scoringer av Botheim og Saltnes og et selvmål av Tromsø.

I dag er det ikke fotball, men Bypakke Tenk Tromsø vi skal debattere. Målet for Bypakke Tenk Tromsø er nullvekst i persontransport med bil og god framkommelighet for alle trafikanter, med hovedvekt på kollektivtransport, syklende, gående og næringslivstransport. I det perspektivet er det bra å få på plass denne bypakken.

Det er også verdt å merke seg at Tromsø ønsker å inngå en byvekstavtale, og at bypakken er bygd på rammer og føringer for en eventuell byvekstavtale. Et viktig moment i denne bypakken er at Tromsøregionen endelig får bygd mer vei og bedre infrastruktur. Det blir et infrastrukturløft i en by som har vokst veldig. Den planlagte nye Kvaløyforbindelsen er veldig positiv og gjør at et større område får glede av denne bypakken. Men selvsagt er det negativt for folk at bompenger er en del av finansieringen. Bompengebelastningen er lik uansett om bilistene er fattige eller rike, og det bidrar ikke til å utjevne sosiale forskjeller. Så eventuelle innsparinger i prosjektet bør gå til å redusere bompengebelastningen.

Arne Nævra (SV) []: Dette er en bra dag for Tromsø, for dem som går i gatene i Tromsø, for dem som sykler i Tromsø, for dem som sitter i kø i Tromsø. Det er en god dag for dem som elsker en triveligere og mer framkommelig by og et mer åpent bymiljø i Tromsø.

Tromsø har, som det har vært nevnt, ventet lenge, og behovet for en bypakke har økt år for år. På 20 år har befolkningen økt med rundt 20 000 innbyggere, men ingenting har skjedd med infrastrukturen. Det er klart at problemene har på et vis tårnet seg opp.

Bypakka kommer i grevens tid. De har hatt sin spesielle ordning med innkreving av ekstra drivstoffavgift i mange år. Dette har blitt sagt her, men med dette kommer altså Tromsø mer i samsvar med resten av landet. Det er viktig å si at dette er bare første steg på veien mot en byvekstavtale for Tromsø, og forhandlingene om en byvekstavtale må komme i gang umiddelbart. Jeg regner vel med at det allerede er halvveis i gang. Vi får høre hva statsråden har å si om den saken. Tromsø har i hvert fall vært klar til å forhandle om byvekstavtaler lenge, og den vil åpne muligheten for enda større tiltak for miljø og trivsel i denne ishavsbyen.

SV ønsker at de to statlige prosjektene, E8 Flyplasstunnelen og E8 ny hovedvei til flyplassen, prioriteres som ett prosjekt med en betydelig høyere statlig finansieringsandel. Det skriver SV sammen med Arbeiderpartiet i merknadene.

Vi har også sett at kommunestyret i Tromsø flere ganger har vedtatt et ønske om veiprising som et alternativ til bompenger. Det er flott at Tromsø ønsker å være pilot for nye teknologier som alternativ til bompenger. Det vil selvfølgelig SV støtte helhjertet opp om, og jeg tror kanskje at Tromsø kan egne seg veldig bra for det, med den størrelsen, og det er en blanding av by og land, så man får prøvd ut flere parametre i et veiprisingssystem.

Så til dette underlige, utilslørte, uansvarlige høyreliberale Fremskrittspartiet: Tror virkelig Fremskrittspartiet, representantene for dette partiet, at nei til nullvekstmål for biltrafikk i byene selger til velgerne? Tror de at gatene fulle av biler, dårlig framkommelighet til fots og på sykkel, en by pepret med parkerte biler osv. virkelig er noe å vinne valget på? For det er vel det som er hensikten med dette standpunktet? Eller at ingen bompenger skal gå til annet enn bilpasserte prosjekter? Jeg vil nå si at oppslutningen i Oslo for miljøpartiene tyder vel ikke akkurat på det. Ønsker Fremskrittspartiet kun å rekruttere ungdom, neste generasjon medlemmer, som ikke er samfunnsbevisste, ikke er klimabevisste eller ikke er miljøbevisste overhodet? Da har partiet sannelig min hatt et veldig dårlig rekrutteringsgrunnlag. Sånn sett burde jeg kanskje tidd stille, sittet stille i båten og latt dem synke litt forsiktig ned i motorveiens djupe midtrabatt.

Jon Gunnes (V) []: Jeg vil gratulere Tromsø med dette lokale initiativet for å få disse byavtalene og bymiljøavtale og videre en byvekstavtale. Det må være tuftet på lokalt engasjement. Det var det i de fire byene som har byvekstavtale. Det var Oslo som begynte, så kom Trondheim, Bergen og Stavanger. Det er utviklingen man har hatt i de fire byene som egentlig stimulerer til at fem nye byer ønsker en byvekstavtale nå og forhandler om det. Dette er foranledningen for Tromsø. De har hatt belønningsmidler en stund, men nå skal det også bli noe mer ut av det, og forpliktelsen tilbake blir nullvekstmål.

Hvordan hjelper det å ha sånne store ambisjoner om å få ned privatbilismen i en by som er under vekst? 57 pst. av all transporten som ble gjennomført i Trondheim i 2007, var med bil, personbil. I dag er den på 50 pst. Altså: Vi har fått flere som bruker kollektivtrafikken, det er flere som sykler, og det er flere som går. Det er blitt et helt annet miljø i byen av dette. Samtidig har man også løst noen trafikale problemer med veisystemet, særlig ut av Trondheim, sørover.

Dette har vært et spleiselag, som har fungert veldig godt, og det er akkurat det Tromsø vil ha, et spleiselag mellom staten, bilistene og kommune/fylkeskommune. Dette er veien å gå for å løse de lokale utfordringene med hensyn til miljø, de framkommelighetsutfordringene som er der, og også for å være med på den store dugnaden med tanke på klimagassutslippene.

Så dette blir veldig bra, tror jeg. Også jeg synes det er meget bra at Tromsø tar et initiativ til at man kan prøve ut veiprising i Tromsø. De har hatt nesten den optimale prisingen gjennom denne økte bensinavgiften. Trondheim prøvde også det for en 15 års tid siden, søkte om det, men nabokommunene ville ikke være med på det. Da gikk det ikke, da ble det lekkasje – der ble det ikke lekkasje til Sverige, men til nabokommunene. I dag er nabokommunene til Trondheim med i byvekstavtalen. De ser at det er gunstig.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er svært glad for at fleirtalet i komiteen sluttar seg til forslaget om utbygging og finansiering av Bypakke Tenk Tromsø. Dette er ei viktig sak som vil bidra til betre og meir moderne løysingar for kollektivtransporten, sykkel og gange og bilistar i byen.

Som det går fram av Nasjonal transportplan, som no ligg til behandling i Stortinget, vil regjeringa forbetre og vidareutvikle dagens system for bompengeinnkrevjing. Me ønskjer eit framtidsretta og moderne system, og eg er opptatt av fleksible løysingar. Eg er derfor glad for at fleirtalet i komiteen er opptatt av dette temaet.

For Tromsøs del vil eg for ordens skuld understreke at vi legg opp til oppstart av bompengeinnkrevjing i 2022, slik det er føresett i proposisjonen. Forslaget i proposisjonen er basert på lokale vedtak. Lokalt initiativ og tilslutning er eit viktig prinsipp i bompengesaker. Det bør òg nemnast at lokale og regionale myndigheiter har vist fleksibilitet og ei positiv tilnærming i arbeidet med å få på plass ei bypakke, bl.a. for å tilpasse opplegget til bompengeavtalen frå 2019. Det synest eg dei skal ha ros for.

Bypakke Tenk Tromsø er eit stort utviklingsprosjekt, og eg trur denne pakka vil styrkje Tromsø, både regionalt og nasjonalt. Byen vil bli meir attraktiv, både for næringslivet og for dei som bur der. Målet med Bypakke Tenk Tromsø er nullvekst i persontransport med bil, slik me kjenner det frå nullvekstmålet. Det har lokale og regionale myndigheiter forplikta seg til. I tillegg er det lagt vekt på god framkome for alle trafikantgrupper, og med hovudvekt på kollektivtransport, sykling, gåing og næringslivstransport.

La meg òg seie at bompengepakka er fullfinansiert. Prosjekta og tiltaka inngår i ei prioritert liste, og det blir lagt opp til 20 pst. eigendel på lokale og regionale tiltak. Vidare er det einigheit om porteføljestyring og god kostnadskontroll. Pakka er dermed i tråd med bompengeavtalen frå 2019.

Det er òg viktig å understreke at bompengeinnkrevjinga i Bypakke Tenk Tromsø skal avløyse dagens ordning med lokal drivstoffavgift. Dei to store prosjekta i pakka er E8 Flyplasstunnelen i Tromsø, tidlegare tverrforbindinga. Midlar til dette prosjektet ligg òg inne i NTP. Og så er det bru til Kvaløya, som er eit fylkesvegprosjekt og vil liggje nokre år fram i tid. Ytterlegare tiltak, utover det som går fram av proposisjonen, vil vere tema i eventuelle forhandlingar om ein byvekstavtale for Tromsø.

I Nasjonal transportplan, som no ligg til behandling i Stortinget, har regjeringa signalisert at dei vil leggje til rette for å inngå fleire byvekstavtalar, under dette i Tromsø.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingalill Olsen (A) []: Tromsø by har vært drevet med bensinavgiftinnkreving i over 20 år. Det har neppe alltid vært like populært blant byens innbyggere, men det har realisert flere store trafikkprosjekter som har forbedret situasjonen i Tromsø. Er samferdselsministeren enig i at det var på høy tid at vi nå fikk en bypakke, og at byvekstavtalen bør realiseres for Tromsø by snart? Og kan han si noe om tidsperspektivet?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg er einig i at det er gjort eit betydeleg og godt arbeid i Tromsø. Eg hadde sjølv møte med politikarane i Tromsø, som var entusiastiske for å lande bypakka, slik det ser ut til at Stortinget no vil gjere. Da meiner eg alt ligg til rette for at me kan få ein byvekstavtale, i tråd med det som ligg i Nasjonal transportplan. Dersom Stortinget no gjer eit klokt vedtak i denne saka, og alt tyder på det, tenkjer eg at da er det jobben vår å utforme eit mandat for byvekstavtalesamtalane i Tromsø og kome i gang med det. Det er Tromsø moden for. Det verkar som det er ein positiv entusiasme for å få det til, og det er behov for det. Da trur eg òg politikken for Tromsø kjem til å bli betre. Det er lagt eit godt grunnlag gjennom nettopp denne bypakka, som Stortinget no sluttar seg til.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg tror Tromsø er glade i dag for behandlingen av denne saken. Da Tromsø behandlet dette lokalpolitisk, ba de om å bli vurdert som et pilotprosjekt for alternativ innkreving. Diskusjonen i andre byer handler om at innkrevingskostnadene føles høye. Tromsø er geografisk greit. Det er framkommelighet og rushtidsavgift og alt det en kan se for seg i en veiprisingsløsning.

Hvor realistisk og hvor nært forestående kan et slikt pilotprosjekt være? Det kan være nyttig for oss med den kunnskapen vi da får.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg synest det er eit godt spørsmål som representanten Leirtrø tar opp, for eg trur me ønskjer å få enda betre innkrevjingssystem enn det me har. Tromsø har tenkt innovativt og godt om dette. Da eg hadde møte med dei, var eg opptatt av at dette er moglegheiter me bør sjå på. Men eg synest ikkje me skal stoppe opp fram til den typen løysingar er fullt og heilt på plass. Me bør kome i gang med bypakka og gjere det. Eg tenkjer at me fortløpande må jobbe med å sjå på dette, og så fort me ser moglegheiter for eit betre system, er eg villig til å vurdere det – når som helst. Men så langt er trass alt det me kan kalle det gamle bompengeopplegget, den beste modellen me har. Eg er opptatt av at no skal me ha ei framdrift i tråd med det Tromsø-politikarane òg ønskjer. Men med ein gong eg ser moglegheitene for dette, kjem me til å jobbe med dette og sjå nettopp på pilotløysinga, for eg synest det er ei god tenking.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet mener at alle i Tromsø er fornøyd med å få noen som skal gå inn i lommeboka deres. Det er jeg ikke sikker på at vanlige folk i Tromsø er. Det kan være at noen politikere er det.

Men mitt spørsmål til statsråden er følgende: Jeg oppfatter at han var litt positiv til nye innkrevingsmetoder, altså veiprising. Det er flere land som har vurdert det, men så vidt jeg vet, er det ingen som har innført det for bil. Da kunne det vært interessant om statsråden kunne nevne hvilke land som er det gode eksempelet på at dette er en god måte, og at det gir bedre innkreving. Det beste ville vært å droppe bompengene, så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. Det ville vært det aller enkleste, men jeg oppfattet vel ikke at statsråden er helt der. Men der er i hvert fall Fremskrittspartiet.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Nei, eg er ikkje der, for dersom me droppar bompengar, blir det mindre bygging av infrastruktur, det blir mindre til veg, det blir mindre til gode tiltak for kollektiv, for sykkel, for gange.

Eg må vere ærleg og svare deg at eg ikkje har dei gode eksempla på innkrevjing som er alternativ til bompengar. Bompengar har vel vist seg å vere eineståande godt, òg i ein internasjonal samanheng. Det finst ikkje så mykje betre system enn det per dags dato, men eg har tru på at me kjem til å sjå ei endring, at me òg vil sjå system som blir betre, og som òg gjer at vegprising blir eit betre og betre eigna verkemiddel. Den dagen vegprising er betre og kan fungere, er eg villig til å bruke det.

Arne Nævra (SV) []: Det er nærmest et lite apropos til Fremskrittspartiet, dette spørsmålet til statsråden: Kjenner statsråden til noen by i Norge, eller for den saks skyld utenfor landet, som har klart å bremse eller fått bytrafikken ned i sentrum uten bruk av bompenger?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det gjer eg ikkje. Eg sit heller ikkje med den fulle oversikta. Eg trur at når me f.eks. ser på byvekstavtalar, ser me at der det har vore realistisk å få til å nå nullvekstmålet, har bompengar vore ein del av løysinga for å få det til. Men eg har lyst til å understreke at òg for bilistane blir det ein betre totalitet. Ja, det kostar noko, men det blir mindre kø, det blir ein betre moglegheit til kanskje å køyre nokre dagar og ta kollektiv transport andre dagar. Så det er ein totalitet som blir betre for alle, og det synest eg er viktig å peike på. Eg la merke til korleis representanten Nævra starta innleiinga si. Han sa at dette er bra for kollektivtrafikken, det er bra for sykkel og gange, men det er òg bra for bilistane i Tromsø.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker statsråden for det svaret, det er vel en bekreftelse på det som selvfølgelig var et ledende spørsmål, det var jo hensikten med det.

SV ser selvfølgelig også at bompenger ikke skiller mellom fattig og rik. Det er et problem ved alle avgifter, og det rammer ikke minst partier på venstresida, som er opptatt av likhet og fordeling. Så vi er klar over dette.

Men over til den andre muligheten som ligger i teknologien, dette med veiprising, som også andre har vært inne på her. Vi er ikke helt sikker på at det er nødvendig å vente på at teknologien skal gjøre det mulig at alle kan skifte. Det kan være et pilotprosjekt, som kan la noen frivillige brukere få teste det ut som et alternativ til bompenger. Der kunne kanskje Tromsø egne seg bra. Å se hvordan det teknisk fungerer, behøver en ikke å ha enormt mange brukere til. Så jeg ber statsråden faktisk å vurdere nøye om ikke det er mulig med en delvis utprøving på enkelte brukere som melder seg frivillig til det.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det som eg meiner knytt til Tromsø, er at dei er eigna som eit pilotprosjekt, med den geografiske tilnærminga som Tromsø har, der det er veldig avgrensa og veldig tydelege forskjellar i området, mellom der det bur veldig mange menneske, og der det bur ganske få. I dei andre byområda, eksempelvis i Sør-Noreg, er det meir grenseoverglidande på nettopp dette. Eg trur likevel at teknologien i dag knytt til vegprising ikkje er god nok. Me har ikkje internasjonale føringar som tyder på at me kan bruke dette i 2021 eller i 2022. Eg er opptatt av at når me skal gå i gang med dette, skal me vite at det vil fungere og vil vere bra, nettopp fordi eg ønskjer å bruke det i framtida, og eg trur det er farleg dersom me går i gang utan heilt å vite konsekvensane.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er en selsom opplevelse å lytte til en debatt der medlemmene i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité konkurrerer med hverandre i å skryte av å være positiv til veiprising. Jeg registrerer at vi til og med har en statsråd som gjør det samme. Det viser bare hvor stort behov det er for Fremskrittspartiet i politikken, for å sørge for å få ned bompengeprisene, sørge for å fjerne bompengene.

Så er det ikke sånn som Senterpartiet forsøker å gi inntrykk av når Mossleth har ordet, for det er en tilsnikelse. Fremskrittspartiet reduserte bompengeandelen i prosjektene da vi bygde virkelig vei, da vi satt i regjering. Det er noe som har begynt å endre seg nå etter at vi gikk ut av regjering. Vi måtte være med på bompengefinansiering på en del prosjekter, dessverre, men det var fordi vi var bundet av en avtale i regjering. Senterpartiet stemmer jo for bompenger med vitende og vilje, selv når de er et opposisjonsparti. Det viser hvor mye man kan stole på Senterpartiet i denne saken. Senterpartiet i Tromsø er også varm tilhenger av bompenger.

Jeg vil utfordre representanten Nævra fra SV. Han kan ta seg en tur til Tromsø, f.eks. i januar, og legge ut på sykkeltur. Det kan bli en ganske morsom og kanskje ganske halsbrekkende opplevelse. Men hvis man virkelig tror at man i Troms, at man i Tromsø, og at alle de som reiser inn til Tromsø, skal kunne basere seg på noe annet enn privatbilen, da lever man i en alternativ virkelighet. For det et faktum at når du bor i Arktis, må du faktisk forholde deg til et annet klima og til helt andre avstander og forutsetninger for å befordre mennesker.

Jeg er ikke blant dem som mener at det i det hele tatt skal være et mål å redusere biltrafikken. Jeg ønsker at Tromsø by skal fortsette å vokse, det betyr også vekst i biltrafikk, og så får vi legge til rette for den infrastrukturen som er nødvendig for at Tromsø kan fortsette å vokse. Men da er det altså ikke sånn som man forsøker å gi inntrykk av, at man diskuterer Kvaløyforbindelsen. Ja, flott og fint, det, men det ligger altså nederst på prioriteringslisten av prosjektene som inngår i denne bypakken. Og vi vet hva som skjer med de prosjektene som står nederst på prioriteringslisten; de fjernes når ting blir prioritert. Det er bare å se på bypakken i en annen by i Troms, Harstad, og hva som skjedde der. Der måtte man fjerne prosjekt etter prosjekt på grunn av dårlig økonomisk styring, noe som førte til at man ikke fikk på plass alt det man lovte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det har blitt sagt fra denne talerstolen at dette er et spleiselag Tromsø vil ha, og det skal ikke handle om å gjøre det vanskeligere. Men det er jo akkurat det det gjør. Det er de stakkarene som har dårlig økonomi og som er avhengige av bil, som får denne regningen og må betale den.

Gunnes ville gratulere Tromsø. Jeg vil kondolere til de stakkarene som skal betale denne regningen hver eneste dag fordi de er avhengige av bilen og blir pålagt en masse bompenger på prosjekter, mens de viktigste prosjektene for dem – for dem som skal bruke det – er de prosjektene som er nederst, og som man risikerer er de prosjektene som ryker ut av pakka. Det synes jeg er greit å ha med.

Og nå begynner jeg å bli litt lei av denne debatten når det gjelder Senterpartiet og bompenger. Jeg trodde at representanten fra Senterpartiet visste at det er vi i denne salen som fatter vedtak om de prosjektene som skal vedtas eller ikke vedtas når det gjelder bompenger. Det er altså ikke regjeringen. Regjeringen legger det fram, men det er Stortinget som fatter endelig vedtak. Senterpartiet har stemt for ca. 80 prosjekter i denne salen siden 2010. De har stemt for hvert eneste ett. Fremskrittspartiet har stemt imot ca. 40 av dem, fordi vi er imot bompenger. I tillegg til det fikk vi, da vi satt i regjering, i 2019 gjennomslag for å kutte bompengene med 1,4 mrd. kr. Vi kutter med 2 mrd. kr i år.

Vi har vært og fjernet og revet bomstasjoner som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV satte opp rett før vi kom i regjering. Jeg var selv i Alta og rev den bomstasjonen som de rød-grønne partiene vedtok før valget. Jeg var i Seljord og sa at her blir det ikke noen bomstasjon, som de rød-grønne hadde vedtatt rett før valget, og vi har vært og revet andre bomstasjoner som er satt opp av de rød-grønne partiene, og Senterpartiet hadde samferdselsministeren i åtte år.

Det er Senterpartiet som bløffer folk. Når man sier at man er imot bompenger, ja, da må man i hvert fall se hva man gjør i Stortinget, og så må man faktisk stå for det man gjør i Stortinget. Det gjør altså ikke Senterpartiet. Vi i Fremskrittspartiet klarte ikke å fjerne alle bomstasjonene da vi satt i regjering fordi vi måtte inngå noen kompromisser. Men vi har stemt imot når vi har sittet i opposisjon, og vi stemmer imot nå fordi vi mener at dette er en ufin måte å flå norske bilister på. – Unnskyld, jeg skal ikke si «flå», men det var det jeg mente og tenkte, president!

Det handler faktisk om vilje til å gjennomføre det man sier man vil. Da synes jeg Senterpartiet kan slutte å være uredelige – og være redelige fra denne talerstol.

Jon Gunnes (V) []: I tolv år har Trondheim hatt Miljøpakken, altså bymiljøavtale og byvekstavtale. Ved hvert lokalvalg sier Fremskrittspartiet at dette er en folkeavstemning på om vi vil ha bypakke eller ikke i Trondheim. For tolv år siden var Fremskrittspartiet på omtrent 10 pst. i Trondheim. Nå er de under 5 pst.

Presidenten: Presidenten minner om at det er Bypakke Tenk Tromsø i Troms og Finnmark vi debatterer.

Arne Nævra (SV) []: På talerstolen her, fra representanter fra Fremskrittspartiet, snakkes det om «stakkars bilister». Det blir også sagt at representanten Nævra vet ikke hvordan det er å sykle i Tromsø midt på vinteren. Altså, jeg har vært i Tromsø mange ganger, halve hjertet mitt ligger nordpå. Jeg må si til representanten Amundsen at jeg har vært der i all slags vær, i alle slags årstider. Jeg vet hvordan det ser ut og hvordan det er i Tromsø. Det er klart, det er ikke snø i Tromsø hele året, bare for å ha sagt det. Så å nevne sykler går vel an.

Jeg vet, som sagt, at avgifter ikke skiller mellom rike og fattige. Det er ulempen med avgiftssystemet. Slik er det. Der setter jeg min lit til at vi faktisk kan legge inn noen parametre når det gjelder teknologi og veiprising. Der kan faktisk alle slags parametre legges inn hvis vi har vilje nok.

Så skal vi huske på – og det gjelder spesielt representanten Hoksrud; man må jo skjønne at heller ikke kollektiv er gratis – at vi betaler også penger for å komme inn til byen. Bare for å komme fra Lier og hit, på møtene her, betaler jeg over 1 500 kr i måneden. Vi må ta med oss disse tallene også, for den som kommer fra et stykke utenfor Tromsø og skal inn med bil. En skal betale ganske mye bompenger for å veie opp for 1 550 kr, tror jeg det er, bare fra Lier og hit inn, med kollektiv.

Det jeg hadde som en utfordring til Fremskrittspartiet, var egentlig om den var så taktisk klok, den holdningen som Fremskrittspartiet framfører. Én ting er at de ikke er miljøbevisste, det kan jeg for så vidt leve med. Jeg synes det er leit at de ikke tenker på klima, ikke tenker på natur, oppvoksende generasjoner og framtida. Jeg kan på et vis leve med det, for da har jeg en god motdebattant, og vi skiller oss godt i Stortinget og i komiteen.

Det jeg lurer på, er om Fremskrittspartiet har tenkt nøye gjennom om dette er taktisk klokt. 10 pst. oppslutning, er det 10 pst. som hater bompenger? Ja, kanskje er det det. Men er det så lurt for rekrutteringen av ungdom til Fremskrittspartiet? Det er jeg veldig i tvil om. Det vil i så fall, som sagt, være en merkelig rekruttering. Den måten å rekruttere ungdom på synes jeg er beklagelig.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, det koster å bruke kollektivtransport, men det koster jammen meg å bruke bil også. I tillegg til at man betaler bilen når man kjøper den, er det selvfølgelig moms på den, og selvfølgelig er det veiavgifter, det er drivstoffavgifter, det er forsikringer, og det er bompenger, som Arne Nævra synes er fantastisk bra, men som jeg synes er en grusomt dårlig greie.

Det handler om at med alle de avgiftene bilistene faktisk betaler, er det et stort innhogg i økonomien til folk. Det handler om hva man sitter igjen med i lommeboken sin, og om hva man har til rådighet.

Så registrerer jeg at forskjellen på SV og Fremskrittspartiet er at han ønsker å sette taksameter i bilen, han ønsker å bruke mulighetene til å finne ut til enhver tid hvor folk er, slik at man kan avgiftsbelegge, litt avhengig av hvor man er, til enhver tid. Det synes jeg er en dårlig idé. Det handler også om personvern.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er nok heilt på slutten, kanskje på overtid, men eg skal veldig kort berre seie to ting. Det eine er at eg trur det som er viktigast for folk, er at systema fungerer, at infrastrukturen fungerer, at det ikkje er kø, at ein får eit tilbod som passar heilskapen og er bra. Eg synest dei eksempla representanten Gunnes kom med frå Trondheim, der ein ser at ein nettopp har greidd å leggje investeringar på eit nivå som gjer at bompengane ikkje har vore altfor høge, viser at det er skapt legitimitet for det.

Det andre poenget mitt er at i den nasjonale transportplanen me legg fram no, har me seinka bompengeandelen. Det er ei nøktern faktaopplysning til debatten. Det er ikkje nødvendigvis fordi det var Framstegspartiet som la fram den førre NTP-en, men det er fordi eg ikkje er nokon motstandar av bompengar, eg trur det er det beste systemet me har i dag viss me skal ha ei ekstern finansiering. Men eg er opptatt av at me skal ha legitimitet for det. Me såg nokre debattar i 2019 der ein heldt på å miste den legitimiteten. Derfor meiner eg det er riktig å ta det med. Men så langt er det det beste systemet me har viss me ønskjer ei alternativ finansiering, og det legg eg merke til at store delar av denne salen sluttar seg til.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: I motsetning til det statsråden sa i sitt innlegg, er hele poenget nettopp at det ikke er behov for denne alternative finansieringen. Det er ikke behov for å bruke bompenger, staten kan utmerket godt finansiere veiene vi trenger i dette landet. Det er veldig mange andre nasjoner som ikke har tusenvis av milliarder kroner på bok, og som klarer å gjøre det på en utmerket måte. Hele premisset om at det er nødvendig med bompenger, er faktisk feil. Det er fordi man har valgt å gjøre det, at det får de konsekvensene.

Jeg tegnet meg egentlig for å svare på bekymringen som representanten Nævra har for rekrutteringen til Fremskrittspartiet. Da kan jeg si at også ungdom i distriktene og i nord er opptatt av bil og at bil skal kunne brukes. Man tar faktisk sertifikat i Nord-Norge, kanskje i motsetning til i en del områder på Østlandet hvor det ikke er kult lenger. Men bilen er også ungdom opptatt av.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg synes representanten Hoksrud i sitt appellerende innlegg til redelighet også burde vært litt redelig med tanke på hva konsekvensen av Fremskrittspartiets samferdselspolitikk ville ha vært på lang sikt. Det er hevet over enhver tvil at det aldri ville vært mulig å bygge ut så mange kilometer vei i dette landet uten bompenger, som man har klart med bompenger. Det inntektsbortfallet som riving av bompengestasjoner ville ha medført, ville selv Fremskrittspartiet på en overoptimistisk dag hatt store problemer med å finansiere.

Det slår meg at tidligere i dag diskuterte vi perspektivmeldingen, utsiktene for norsk økonomi. De forteller oss at vi har et oljefond som vil få mindre inntekter etter hvert. Statens muligheter til å hente penger fra fondet for å få statsbudsjettet til å gå i null, blir mindre, og formålene blir langt flere. Jeg skal ikke gå inn på de andre hovedkonklusjonene i den meldingen, men hvis man leser den, er det til ettertanke hvilke muligheter man har. Representanten Hoksrud bør også huske på at hver sjette krone på statsbudsjettet i dag kommer fra oljefondet, så hvis oljefondet skal finansiere bortfallet av bompenger, vil fondet gå tomt på sikt.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Ja, da må jeg være kort.

Først til representanten Amundsen: Jeg kjører en masse bil, og i mitt tidligere liv kjørte jeg Norge på langs opp og ned mange ganger. Det var nødvendig, jeg måtte ha bil. Jeg har bil fortsatt, vi har faktisk to biler, hvorav én elbil. Jeg bor også litt utpå landet. Jeg er klar over den situasjonen, og jeg skulle også si til representanten Hoksrud: SV elsker ikke bompenger, vi sier aldri det fra talerstolen. Vi vil ikke si det fra scenen heller; det er noen andre partier som har gjort det. Jeg elsker ikke bompenger, jeg ser på det som et nødvendig middel i bystrøk, det er den eneste grunnen.

Skal vi telle opp hvor mange milliarder hver og én her i salen har stemt for i bompenger, tror jeg kanskje SV kommer best ut – hvis man tenker på de enorme motorveiutbyggingene som salen her har vært med på å finansiere, i stor grad med bompenger.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kan ikke dy meg etter at representanten Hårek Elvenes var på talerstolen her og pratet. Det handler om politisk vilje til å prioritere hva man vil prioritere. Og så kunne jeg bare nevnt det ene etter det andre som regjeringspartiene og representanten Elvenes gjerne vil bruke penger på, og som Fremskrittspartiet ikke ønsker å bruke penger på. Det handler om bistand, det handler om elektrifisering av sokkelen, det handler om andre klimatiltak som man mener er så viktig og bra. Oljefondet har økt med 1 000 mrd. kr på ett år under en pandemi, så det handler om politisk vilje til hva man vil. Infrastruktur handler om å investere for å kunne høste i framtiden og ha et godt næringsliv som får store muligheter etter infrastrukturbygging.

Og til Arne Nævra: Det skal bygges mye mer firefelts skikkelig vei, det liker Fremskrittspartiet. Da lukter det asfalt, og da får vi virkelig fart på infrastrukturen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 11. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel