Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig
Sundbø Abrahamsen (H) [20:25:42 ] (ordførar for saka): Fyrst
vil eg få takke komiteen for eit godt samarbeid om denne proposisjonen
og for vilje frå komiteen til å ha ei forholdsvis rask behandling
av saka.
Komiteen er i
merknadene sine samstemd om at dette er eit viktig prosjekt som
vil bety mykje for mange av innbyggjarane i kommunen, men når det
gjeld finansiering, vil eg tru at Framstegspartiet vil gjere greie
for sitt syn i saka.
I tillegg er
det to språklege korreksjonar. Det eine er at det står Nome kommune
i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Det skal vere Nome kommune
i Vestfold og Telemark fylke. Så står det at Nome kommune behandla
saka i møte i bystyret. I Nome er det ikkje bystyre, det er kommunestyre.
Så er det sagt.
Dette er ein
gledas dag for mange i Nome kommune i Vestfold og Telemark fylke
og ein historisk dag, for i dag behandlar me altså ein svært etterlengta
og etterspurd proposisjon, som omhandlar eit prosjekt som lokalbefolkninga
og politikarar i fylket har stridd med i mange tiår. Prosjekt fv. 359
Kaste–Stoadalen i Nome kommune omfattar bygging av 2,9 kilometer
fylkesveg i ny trasé. Slik vegen er no gjennom Stoadalen, står han
fram som svingete, smal og med låg trafikktryggleik, og han er lite skikka
til ferdsel for mjuke trafikantar. Delar av vegstrekninga ligg tett
opp til verneverdige bustadområde, og framkomelegheita for tunge
køyretøy er svært redusert. Ny veg vil gå utanfor Lanna-området
og vil betre forholda for bebuarar, for mjuke trafikantar og for gjennomgangstrafikken.
Kostnadene til prosjektet er rekna til 313,7 mill. kr, og finansieringa
er basert på at Vestfold og Telemark fylkeskommune bidreg med 178,4 mill. kr.
Alt dette er rekna om til 2020-kroner. Det utgjer 56,9 pst. av kostnadene,
og resten, 43,1 pst., blir finansiert av 135,3 mill. kr i bompengar.
Det blir lagt opp til bompengeinnkrevjing i begge retningar og 25 kr
i takstgruppe 1 og 50 kr i takstgruppe 2. Det blir lagt opp til
anleggsstart i løpet av dette året, med ferdigstilling i 2023.
Saka er behandla
i kommunestyret i Nome 5. desember 2019 og i Telemark fylkeskommune 12. desember
2019 og seinare stadfesta, i tråd med Statens vegvesens tilråding,
av Vestfold og Telemark fylkesting 1. september 2020.
Til slutt er
det berre å ønske utbyggjaren lykke til med vidare arbeid og gratulere
med at mange års arbeid har ført fram, og at prosjektet endeleg
blir realisert.
Bård
Hoksrud (FrP) [20:28:38 ] : Jeg er litt usikker på hvor klar
Stortinget er for en ny debatt om bompenger. Det er ikke tvil om
at dette er et viktig prosjekt med tanke på trafikksikkerheten,
det skjønner jeg, men jeg synes også det er viktig at Stortinget
må ha med seg at dette prosjektet er en ren fylkesvei – et veldig
billig prosjekt der en veldig stor andel av kostnadene til prosjektet
er innkreving og renteutgifter. Det er et prosjekt på drøye 300
mill. kr totalt sett. 222 mill. kr skal kreves inn i bompenger,
ca. 178 mill. kr skal betales av fylkeskommunen. 222 mill. kr er
det altså bilistene som skal betale gjennom bompenger på et prosjekt
der det er forholdsvis liten trafikk.
Fredag møtte
jeg noen av ungdommene som kjører den veien hver dag. Jeg skal love
dere at de var i hvert fall ikke fornøyd med at flertallet her nå
kommer til å påføre dem ca. 800 kr mer hver måned, gitt at de har
brikke i bilen, for å kjøre denne veien fordi de enten går på skole eller
skal på jobb. Jeg synes at Stortinget må ta inn over seg at her
er man i ferd med å åpne opp en foss. Dette er det første prosjektet
som kommer fra Vestfold og Telemark fylkeskommune, men det er allerede
et nytt prosjekt på vei som sannsynligvis kommer til regjeringen og
da til Stortinget – et nytt prosjekt der man delvis skal bompengefinansiere
veien. Og vi vet at interessen er stor og ønskene er der hos lokalpolitikere
rundt omkring for den måten å finansiere veibygging på.
Man må ha med
seg historikken her. Det morsomme er jo at det var de rød-grønne
som i 2010 bestemte seg for at en haug med riksveier skulle overføres tilbake
til fylkeskommunene fordi fylkeskommunene måtte få noen oppgaver
å gjennomføre. Så bestemte man seg for, det sto eksplisitt i vedtaket
fra de rød-grønne partiene, at man skulle ikke få kompensert dette,
de skal ikke sette veien i stand, som er normalt når man overfører
fra et forvaltningsnivå til et annet. Da er det enda mer spesielt
og interessant at fylkesordføreren som i dag har bedt om dette,
sammen med flertallet i fylkestinget sitt, den gangen satt i regjering
for Senterpartiet og var for forvaltningsreformen.
Jeg hadde håpet
at stortingsflertallet hadde støttet opp om Fremskrittspartiets
forslag, som sier nei til å kreve inn så mye penger av bilistene
for å få så lite tilbake til vei. Da Fremskrittspartiet satt i regjering,
var vi ikke for dette. Det var derfor vi var i Seljord og Åmot og
fjernet bomstasjonen som de rød-grønne ville ha, nettopp med samme
begrunnelse.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd
Knut Arild Hareide [20:31:55 ] : No kom tidlegare samferdselsminister
Liv Signe Navarsete inn i salen, under innlegget til Bård Hoksrud,
og dei raud-grøne gav mange vegar frå staten til fylka, men dei
gav faktisk éin milliard meir enn det staten brukte på riksvegane.
Paradoksalt nok har òg fylka brukt endå meir pengar på fylkesvegane
enn det dei fekk, men det har likevel vist seg ikkje å vere nok.
Derfor håper eg at når me kjem til NTP, kan me snakke om kva me
skal gjere for å satse på fylkesvegane.
Eg meiner at
dette er eit godt prosjekt fordi det er svært etterlengta. Dagens
strekning gjennom Stoadalen er både svingete, smal, har låg trafikktryggleik
og er lite skikka til ferdsel for mjuke trafikantar. Framkoma for tunge
køyretøy på dagens veg er svært redusert, og tidvis hender det at
tunge køyretøy må rygge når to tunge køyretøy møtest.
Ny veg utanfor
Lannaområdet vil forbetre forholda for bebuarar, for mjuke trafikantar
og for gjennomfartstrafikken, i tillegg til å redusere dei miljømessige
ulempene. Så at dette er eit godt prosjekt å gå for, er det ingen tvil
om, og det er heller ingen som har meint noko anna i denne salen
så langt.
Så vil eg seie
noko om bompengar. Prioritering av veg er viktig og riktig bruk
av midlar og ein god måte å sørgje for å sikre gode og effektive
vegar på. Bompengar er i dag ein sentral del av finansieringsgrunnlaget
for nye prosjekt. Med 100 pst. statleg finansiering av vegprosjekt
ville ein måtte seie nei til langt fleire gode, gryteklare vegprosjekt
til fordel for andre gode formål. Dette meiner eg blir feil, og
derfor støttar eg finansieringsopplegget som Vestfold og Telemark
fylke her har laga. Bompengeopplegget, som det ligg til grunn i
proposisjonen, er bygd på lokale vedtak i Nome kommune og i Vestfold og
Telemark fylkeskommune. Det respekterer dei lokale vedtaka som er
demokratisk bestemte.
Eg la òg merke
til saksordførar Sundbø Abrahamsens elegante korreksjon av dei to
språklege gleppane som er gjorde. Sånn er det med ein samferdselsminister med
ein viss dysleksi.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Bård
Hoksrud (FrP) [20:34:42 ] : Det kan se ut som om jeg har utmattet
hele komiteen, men spørsmålet mitt er: Hva tenker statsråden om
at man skal kjøre gjennom bomstasjonen 4,2 millioner ganger uten
at en eneste krone av de pengene som blir tatt inn alle de gangene,
skal gå til en eneste meter vei?
Statsråd
Knut Arild Hareide [20:35:06 ] : Det å få ned kostnadene på
bompengar meiner eg er ein viktig jobb. Me hadde ein debatt tidlegare
i salen i dag, der me diskuterte bl.a. det med vegprising, som vil
kunne bli eit meir effektivt og billegare verkemiddel. Eg opplevde ikkje
at representanten Hoksrud verka veldig begeistra for den modellen.
Så langt er bompengar
det verkemiddelet som fungerer best. Eg kjem sjølv frå ein kommune,
Bømlo kommune, som har hatt ganske høge bompengekostnader, men som
òg har fått gode vegar. Mi oppleving er at det betyr meir for folk.
Dei er villige til å betale når dei ser at det kjem ein god, forbetra
veg. Om det er ein riksveg eller fylkesveg, trur eg òg betalingsviljen
er der.
I dette området
veit eg at utan vilje til å bidra sjølv, ville det aldri ha kome
nokon ny veg. Om me seier 100 pst. statleg veg, har me eigentleg
sagt at det blir ingen ny veg her, og det er det verste bodskapet
ein kan få.
Bård
Hoksrud (FrP) [20:36:08 ] : Da ser jeg det sånn at statsråden
gjerne hadde sett at veiprising kunne vært en løsning, men det man
burde gjort, er den løsningen vi hadde den gang Fremskrittspartiet
var en del av regjeringen, hvor man sier at den typen prosjekter,
med så høye innkrevinger og rentekostnader, ønsker man ikke skal
finansieres med bompenger. Kan statsråden bekrefte at denne regjeringen
nå har gått bort fra det prinsippet, og at det å sløse bort så mye
penger på ingenting ikke lenger gjør noe for denne regjeringen?
Statsråden sier
at dette er et stort ønske lokalt, men jeg vet at det har vært flertall
i kommunestyret for å si nei til dette prosjektet. De føler vel
likevel at det er et press på at de faktisk må gjøre det. Synes
statsråden det er greit at man presser noen til å gjøre noe de egentlig har
sagt nei til?
Statsråd
Knut Arild Hareide [20:37:06 ] : Eg synest det er eit viktig
prinsipp me legg til grunn. Det prinsippet har alle samferdselsministrar
i dette tusenåret følgt i Noreg, og det synest eg er eit bra prinsipp:
at me følgjer dei lokale og regionale vedtaka om bompengar. Me kan berre
forhalde oss til dei vedtaka som er gjorde, og det er fleirtal i
Nome kommunestyre og i Vestfold og Telemark fylkeskommune for dei
vedtaka som ligg her.
Så trur eg me
skal vere bevisste det å få ned kostnadene, det er viktig, og å
jobbe vidare med det. Det har ein viss kostnad å ta inn pengar,
men det har òg ein viss kostnad å ta inn pengar over skattesetelen.
Det blir ikkje nødvendigvis effektiv bruk berre av det, det viser
økonomiske analysar frå Handelshøgskolen. Det er ein heilskap. Eg
vil seie at det viktigaste er å få gjort noko med vegen, og da trur
eg me må vere villige til å bruke bompengar i denne saka.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se tirsdag 11. mai