Tom-Christer Nilsen (H) [10:49:27] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken. Hele komiteen står bak ønsket om å bidra til større grad av bearbeiding av marine råstoff i Norge, noe som går klart fram av denne innstillingen og nær sagt alle tidligere saker på området.

Det er imidlertid ikke det som nødvendigvis er spørsmålet i dag. Det er det forslaget som er fremmet, og nå også løse forslag. Vi behandler i dag et prinsipielt utfordrende forslag. Forslaget går ut på at fiskeren skal trekkes i kvote dersom den han selger fisken til, velger å videreselge den ut av landet uten videre bearbeiding. Dette betyr i klartekst at fiskeren skal straffes for noe han eller hun ikke har innflytelse over. Dette bryter med grunnleggende rettsprinsipper og vil nok framstå som urimelig. Det må være den som utfører den uønskede handlingen, som må tåle konsekvensen, ikke den som ikke har noe med handlingen å gjøre. Som kjent – der intet er, har selv keiseren tapt sin rett. Prinsippet om å rette baker for smed er ikke et prinsipp flertallet i komiteen ønsker innført. På det grunnlaget er det et flertall i komiteen går imot forslaget og de andre forslagene i saken som peker i lignende retning.

Det er også foruroligende at bakgrunnen for forslaget inneholder en rekke feilaktige eller unøyaktige påstander. Den islandske modellen er ikke i funksjon selv på Island. Påstanden om at bare 10 pst. av fisken landes i Norge, er fullstendig tatt ut av luften. Ifølge SSB er det slik at ni av ti fisk landes i Norge, ikke slik at ni av ti fisk landes i utlandet. Påstanden om eierkonsentrasjon er heller ikke riktig, og det er heller ikke påstanden om overføring av kvoter fra kyst til trål. Jeg minner om at i år ble det overført om lag 4 000 tonn fra trål til kyst.

Jeg har en viss forståelse av hvor disse tallene kommer fra. Vi er nok vitne til i noen grad at historien har blitt bedre underveis fra det opprinnelige faktum, slik H.C. Andersen beskrev i sitt eventyr om fjæren som ble til fem høns.

La meg understreke: Det gjelder påstandene, ikke utfordringen om å få høyere grad av bearbeiding. Der deler vi alle ambisjonen.

Modellen finnes altså ikke i bruk, og det som skal være faktagrunnlaget, er altså feil. John Maynard Keynes er tillagt ordene om at når fakta endrer seg, skifter man mening. Her er Rødts fakta i alle fall endret. Men det var ikke Keynes som sa det, og jeg har liten tro på at Rødt vil følge det han ikke sa. Men en kan jo håpe.

Dersom en likevel skulle se bort fra bruddet med rettsprinsippene og det at modellen ikke er prøvd ut selv der den kommer fra, og at bakgrunnsinfoen er feil, er det da en god idé? Nei, vil jeg si. Den som blir straffet, kan ikke påvirke bruken av fisken. Den som kan påvirke bruken, får ingen straff. Det er dermed ikke noe insentiv i dette til faktisk å øke bearbeidingen. Sesongsvingningene i norsk torskefiskeri gjør at en i perioder er nødt til å selge fersk fisk ut, og dermed vil dette bare framstå som en ekstraskatt på lofotfisket. Det er et helt åpenbart handelshinder, og i dagens situasjon, slik det nå er i verden, er det ikke urimelig å tenke seg at innføring av handelshindre eksplisitt tenkt å ramme industrien i land vi har frihandelsavtaler med eller er i forhandlinger om slike avtaler med, vil medføre en reaksjon der det svir mest for oss.

Cecilie Myrseth (A) [10:52:32]: Intensjonene om å sikre mer bearbeiding tror jeg vi alle deler, og det er ikke minst veldig viktig for Arbeiderpartiet. Men vi kan uansett ikke støtte dette forslaget, og den begrunnelsen vi har gitt i våre merknader, vil jeg si er god.

For litt over et år siden kom Riksrevisjonen med veldig alvorlig kritikk, og et av kritikkpunktene handler om konsekvensutredning av det vi vedtar her. Det å komme med en politikk som er stykkevis og delt, gir ikke forutsigbarhet og trygghet til denne næringen. Det er ikke det denne næringen trenger mer av. Derfor kan vi heller ikke støtte denne typen forslag.

Arbeiderpartiet har jo opptil flere ganger tatt til orde for en oppdatert kvotemelding. Det mener vi fremdeles at trengs. Det trengs for å sikre trygge og sterke fiskerisamfunn langs hele kysten. Det trengs for å sikre forutsigbarhet til næringen med hensyn til rammebetingelser.

Når det gjelder oppdrett, ønsker vi å sikre en bærekraftig vekst som gir lokale ringvirkninger, arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten. Nå er det et arbeid med en strategi på det området. Arbeiderpartiet skulle gjerne sett at den strategien kom til Stortinget, men de punktene jeg nettopp har nevnt, kommer til å bli viktige punkter enten den kommer hit eller ikke.

Det er vårt ansvar å følge opp det vi har sagt. Også opposisjonen har samlet sett vært veldig opptatt av Riksrevisjonens rapport, og da må vi leve opp til det selv. Vi kan ikke drive og fremme forslag som skaper mer usikkerhet, og komme med forslag vi ikke vet konsekvensene av.

Arbeiderpartiet ønsker å være det vi er kjent for, nemlig ansvarlig og til å stole på. En ny kvotemelding må bidra til å samle kysten, ikke fortsette å splitte den. En ny kvotemelding må handle om å avklare helt sentrale rammebetingelser – for å gi fiskerne svar, for å sikre forutsigbarhet for næringen og for å sikre at vi kan bygge kystsamfunn. Bærekraft må også være en viktig del av det. Det var det ikke i den meldingen vi har behandlet.

Arbeiderpartiet støtter det forslaget som ligger på bordet fra Senterpartiet og SV. Jeg mener at det også ivaretar det jeg nå har sagt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:55:29]: Vi behandler et representantforslag fra Rødt om å innføre et kvotetrekk for eksport av ubearbeidet fisk for å sikre at norsk fisk skaper norske arbeidsplasser. Fremskrittspartiet er positiv til tiltak som kan bidra til å øke bearbeidingsgraden av norsk råstoff, skape flere helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien og øke verdiskapingen.

Dessverre framsettes det i forslaget fra Rødt en rekke påstander på sviktende grunnlag, noe statsråden også redegjør greit for i sitt svarbrev til komiteen.

Det vises i forslaget til Island, men det er to vesentlige forskjeller på norske og islandske fiskerier. Island har ikke de store sesongsvingningene i fiskeriene, og da særskilt torskefisket, som Norge har. Og islandske fiskerier er i hovedsak industrieid, noe som gjør at der er det industrien som avgjør når det skal fiskes, hvilke fiskearter som skal fiskes, hvor mye det skal fiskes, og hvor dette skal leveres.

Island har en fiskeristruktur som en ikke har ønsket, eller som ikke er ønsket, i Norge, og vi har også et lovverk som forhindrer en slik struktur. Det grunnleggende prinsippet i Norge er at det er aktive fiskere som skal eie fiskeflåten.

Fremskrittspartiet støtter fullt opp om målsettingen om høyere bearbeidingsgrad og økt verdiskaping, men løsningen Rødt skisserer, mener vi ikke vil bidra til det, men heller få motsatt effekt.

Det konkrete forslaget fra Rødt, som Senterpartiet og SV i stor grad støtter, går ut på et kvotetrekk dersom fisken ikke bearbeides i Norge. Det vil bety at ansvaret for hva fisken brukes til, legges på fiskeren. Det er utfordrende, fordi fiskerne ikke har kontroll på hva fisken brukes til etter at den er levert til mottak. Dermed straffes fiskeren med kvotetrekk dersom fiskekjøperen velger å selge fisken ubearbeidet utenlands. La meg understreke: En sjarkfisker ville altså da fått kvotetrekk dersom fiskemottaket hadde valgt å selge fisken ut av landet uten videre bearbeiding.

Det hevdes i forslaget at bare 10 pst. av fisken landes i Kyst-Norge. Det er ikke korrekt, som også representanten Nilsen var inne på. Av den norske totalkvoten på viltfanget fisk bearbeides om lag 50 pst. i Norge. Fremskrittspartiet vil jobbe videre med tiltak som kan bidra til at den andelen kan økes.

Geir Pollestad (Sp) [10:58:46] (leiar for komiteen): For Senterpartiet er det viktig å få auka tilverking av både villfanga fisk og oppdrettsfisk i Noreg. Me ser samanhengen mellom det som skjer i havet, og det som skjer på land, og ønskjer ein politikk som varetek det. Det er bakgrunnen for forslag nr. 1, som me står bak, der me

«ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer økt bearbeiding i Norge av norsk vill- og oppdrettsfisk. Tiltak som kvotetrekk, avgifter og andre tiltak bes vurdert».

Verkelegheitsbeskrivinga til representanten Strifeldt er nok ikkje heilt korrekt når det gjeld Senterpartiets syn i denne saka.

Elles har Senterpartiet eit eige forslag som kjem til behandling i Stortinget seinare, knytt til fisk, og me vil koma meir tilbake til desse problemstillingane då.

Med det tek eg opp det forslaget Senterpartiet er ein del av.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:00:07]: Kvotetrekk er ikkje ein ny diskusjon i Noreg. Det blei også greidd ut tilbake i 2006, av Nofima, og vurdert på Stortinget. Dette er ikkje ein ny diskusjon. Det er ingen grunn for Stortinget til å la harmen falle over slik eit forslag. Det vi har landa på i Noreg, er at vi i staden for kvotetrekk har kvotebonus. Da er det knytt til f.eks. ein ferskfiskbonus – at ein får ein bonus dersom ein leverer fersk fisk om våren, og at ein da kan få ein kvote på hausten. Det er ei veldig god ordning som tar for seg akkurat det same problemet, som er at jo meir ein fangar frosen fisk, jo meir har det ein tendens til å forsvinne ut av landet utan å vere tilverka. Det er eit stort problem for Noreg, eit stort problem på mange måtar, som eg tenkte eg skulle seie litt om.

Litt av problemet for Noreg er for det første at det blir fiska for mykje samtidig, i sesong. For det andre er det stadig meir og for mykje frosenfisk, og dermed aktualiserer det kjøparar frå resten av verda som kan styrkje sitt produksjonsgrunnlag. Det paradokset vi da står i, er at trass i at det er ein auka marknad for fersk fisk, det er auka betalingsvilje for fersk fisk, det er ein uttalt ferskfiskstrategi på Stortinget – vi vil ha meir fersk fisk, vi skal ha meir tilverking på land, vi er alle einige i det – og det er gode marginar for bedrifter som handterer fersk fisk, så aukar leveransane av frosen fisk. Prisforskjellen på fersk og frosen fisk på første hand har gått betrakteleg ned, men framleis er det i favør frosen fisk. Eksportprisforskjellen derimot aukar berre meir og meir i favør av fersk fisk, men likevel aukar frosenfiskleveransane. Dette er sjølvsagt ikkje i norske interesser. Det vi da gjer, er at vi beveger oss bort frå det marknaden vil ha. Vi aukar produksjonsgrunnlaget til konkurrentane våre, som f.eks. Kina, som jo er ein konkurranse norske industribedrifter er dømde til å tape.

Svaret på dette er sjølvsagt at ein går ordentleg inn i det og vurderer ulike typar tiltak. Det har vore forslag om at trålarane skal etablere ei bonusordning der. Det er jo interessant. Det fungerer på akkurat same måten som kvotetrekk fordi ein fordeler om inn i gruppa. Det ville vore trekk for dei som ikkje brukar det. Det må periodiserast kva tid ein skal kunne ta ut kvoten. Ein må ha meir satsing på levandelagring. Plikttrålarane må slutte å fiske i sesong, som dei gjer med ein tredjedel av fangstane sine i dag. Det må koordinerast slik at dei store leveransane av fanga fisk blir spreidde ut over fleire anlegg og ein faktisk kan handtere store mengder fisk.

Ingenting av dette ligg på bordet til regjeringa. Dei fortset med ein politikk som gjer at vi blir mindre interessante for marknaden, og der meir og meir industri forlèt landet.

Bjørnar Moxnes (R) [11:03:32]: Bare 5 pst. av trålerflåten og den havgående lineflåtens kvoter ble i 2018 landet fersk. Kystfiskeflåten, alle båtene under 28 meter, leverte 99 pst. av fangsten sin fersk på land samme år. Havet har gjennom alle år sørget for arbeidsplasser og «lys i husan» langs kysten av Norge, men de siste tiårene har skiftende regjeringer dessverre utarmet kysten ved å la trålerne ta over kvotene fra kystfiskeflåten for så å selge fisken direkte ut av landet istedenfor til land.

Det nyeste her er at oppdrettsnæringen har begynt med det samme, representert ved slaktebåten «Norwegian Gannet», som tar opp fisk langs kysten på Vestlandet og leverer den ferdig slaktet på land i Danmark. At mindre og mindre fisk landes i Norge, er et ran av fellesskapets ressurser. Fisken må tilbakeføres til fellesskapet, som kan sikre og skape aktivitet langs hele kysten og komme folket til gode, også i framtiden.

Rødt vil sikre at fisk landes i Norge og på den måten skape arbeidsplasser i fiskeindustrien langs kysten vår. Når bare 5 pst. av trålerflåten og den havgående lineflåtens kvoter blir landet fersk, mister vi arbeidsplasser. Vi vil ta tilbake noen av de 20 000 arbeidsplassene som norsk fisk i dag skaper i Europa istedenfor på land i Norge. Derfor foreslår vi at det skal innføres en lovhjemlet ordning med kvotetrekk etter modell fra Island, som gjør at de som selger fisken rett ut av landet uten at den bearbeides på land, får en redusert kvote, og at det skal innføres en liknende ordning for oppdrettsfisk. Dette forslaget blir naturligvis bagatellisert av regjeringspartiene. Kanskje ikke så rart – de får jo valgkampstøtte av en av de største eierne bak «Norwegian Gannet», Bård Sekkingstad.

Men mer overraskende er kanskje at Arbeiderpartiet ser ut til å sove litt i timen. Nå kan Sekkingstad og de andre eierne utvikle og perfeksjonere modeller for å støvsuge kysten for fisk og arbeidsplasser. Fisken bearbeides på båt, ute av syne, ute av kontroll fra fagforeninger og Arbeidstilsynet. Denne båten representerer en stor trussel mot norske arbeidsplasser og også mot den norske arbeidslivsmodellen, og det bør hele rød-grønn side ta inn over seg, mener Rødt.

Vi konstaterer at regjeringspartienes argumentasjon er som snytt ut av nesa på tråler- og lakselobbyen. Ingen overraskelse der, men kanskje mer overraskende er det at Fremskrittspartiet og til dels også Arbeiderpartiet er på samme galeien, men det er ingen skam å snu.

Jeg tar med det opp våre forslag i saken.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:06:50]: Representanten tegner her et bilde av at fisken i havet ikke lenger sørger for arbeidsplasser og «lys i husan» langs kysten av Norge. Det kjenner jeg meg ikke igjen i, tvert imot.

Sjømatnæringen er særdeles viktig for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i distriktene langs kysten, og det skal den fortsette å være. Å øke bearbeidingen av sjømat i Norge og sikre industrien tilgang på råstoff står høyt på regjeringens dagsorden.

Å innføre et kvotetrekk på ubearbeidet fisk vil ikke være en utstrakt hånd til sjømatnæringen. Det vil heller virke som en fotlenke på en av våre mest lønnsomme distriktsnæringer og en straff av fiskerne. Hovedregelen i Norge – til sammenligning med Island – er at flåteleddet og bearbeidingsleddet er adskilt på eiersiden. Det vil være urimelig å påføre fiskeren et kvotetrekk for å ikke bearbeide en fisk hun eller han selv ikke har styring over etter at den er solgt, slik representanten foreslår.

Å gjennomføre en islandsk ordning i Norge reiser grunnleggende spørsmål om det lovverket som flere regjeringer og Stortinget har understreket skal ligge fast. Det er nærliggende å tenke på en struktur for norske fiskerier, hvis vi skulle se hvordan utviklingen er på Island, hvor det blir særdeles få store eiere av norske fiskeressurser. Jeg vet ikke om det er en sånn utvikling representanten ønsker.

I Norge skal vi fortsatt ha en differensiert fiskeflåte. Hovedregelen er at den som disponerer en fiskekvote, også er den som fisker den.

Vår hovedoppgave er å legge til rette for at utviklingen går i riktig retning. Det handler om å støtte en næring som i hovedsak består av norskeide, lokalt eide familiebedrifter, noen store og mange små. Det handler om å gjøre det attraktivt å investere i næringsvirksomhet og bearbeiding i Norge. Det handler om å sikre lønnsomme og attraktive arbeidsplasser.

Norges vei ut av koronakrisen er å tilrettelegge for en positiv videreutvikling i sjømatnæringen hvor det satses og investeres i innovasjon og utvikling for å sikre framtidens arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Å begrense en næring som konkurrerer globalt, gjennom slike tiltak som representanten foreslår, har jeg derfor liten tro på.

Tom-Christer Nilsen (H) [11:21:26]: Det jeg egentlig tar ordet til, er påstanden om at vi bagatelliserer dette forslaget. Det har vi langt fra gjort. Vi har gått seriøst inn i forslaget. Vi har undersøkt om dette forslaget er gjennomført noe annet sted. Det er det ikke. Vi har undersøkt hvorvidt påstandene i bakgrunnsinformasjonen er riktige, medfører riktighet. Det gjør de ikke. Likevel blir det påstått at vi bagatelliserer. Vi bagatelliserer ikke, vi har tatt dette seriøst, vi har funnet at dette forslaget ikke vil ha den virkningen som man ønsker, fordi baker rettes for smed.

Samtidig vil jeg si at dersom det hadde vært vilje til det, for å sitere en representant i salen, kunne man sjekket disse faktaene. Det er tilgjengelig informasjon. Det er ganske lett tilgjengelig informasjon om dette. Men det har man valgt å ikke gjøre. Isteden har man valgt å gjenta noen av disse åpenbart uriktige påstandene fra talerstolen her, i tillegg til ganske mange påstander om sine kolleger.

I den forbindelse vil jeg si at da får man etter hvert begynne å vise hvilke fisk som er overført til trålerne fra kystfiskeriene. Man må da vise landingene, som ikke går ned, de går opp. Dette trenger vi etter hvert å få ryddet i, for det er ikke riktig i en debatt at det fra denne talerstolen stadig kommer påstander som ikke medfører riktighet. Det er en bekymring. Det er en bekymring vi bør ha alle sammen. Det som kommer fra denne talerstolen, bør være, i hvert fall der det er mulig, relativt greit faktasjekket.

Så er det noen som har påstått at det å faktasjekke er en forflatning av debatten, men jeg tenker at i dette tilfellet kan det være en fordel. Det foregår ingen bagatellisering, dette tas høyst seriøst. Men dette er et dårlig forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:23:40]: Fiskeripolitisk syntest eg måten posisjonen avviste forslaget på, var spennande. Det å innføre islandsk modell i norsk fiskeri, er problematisk, vi i SV er mot vertikal og horisontal integrering osv. Vi er veldig opptatt av å halde desse skilja som vi i dag har. Men det er jo ikkje høgresida. Høgresida har – iallfall tidlegare, før dei kom inn i regjeringskontora – vore opne for å ha ein mykje større grad av integrering, har sett til Island og sett på det som det som suksess – tidlegare. Men den fløyta har fått ein annan lyd. Så det er med tilfredsheit eg no ser at ein avviser det på det grunnlaget. Ein ønskjer ikkje ein situasjon i Noreg der det er ein samanheng mellom fangstleddet og industrileddet og salsleddet, sånn som det er på Island. Det er fint at vi har flytt debatten dit, at den norske fiskerimodellen begynner å få ei større forankring, breiare i det politiske landskapet, og der høgresida slutter å drøyme om gigaselskap som skal eige heile verdikjeda. Det er bra.

Så vil eg berre ta tak i ein ting som eg lurer på om statsråden kan oppklare, for noko av det vi gjorde, og der SV var einig med regjeringa i forbindelse med kvotemeldinga, var at vi skulle gå over til faktisk lengde. Det betyr at ordninga med fri fartøyutforming er over. Ein skal sjølvsagt få utforme fartøyet slik som ein ønskjer, men ein kan ikkje forvente at ein skal få kvota med seg. Viss ein har ei kvote innafor ei viss lengdegruppe, så kan ein ikkje byggje båten så liten ein berre vil; han må vere innanfor den lengdegruppa, viss ein framleis skal kunne ha den kvota. Altså: Ordninga med fri fartøyutforming er over.

Men det at statsråden sa at vi har ei ordning med fri fartøyutforming i dag, gjorde meg usikker på kva vedtak det eigentleg er vi har gjort. Det er vel sånn no at vi har gått over til faktisk lengde, som vi i SV er heilt einig i at vi skal ha? Det er veldig viktig for å stoppe den veldig uheldige, veldig kapitalstyrte utviklinga av næringa, der båtane blei større og større, noko som er øydeleggjande for kystsamfunn og industri og for samfunnsøkonomien i det heile. Viss det er tvil om at fri fartøyutforming er stoppa, at ein no opnar opp for at ein likevel kan flytte fartøy oppover i systemet, da vil eg har svar på det no, for det er ei veldig viktig avklaring. Eg syntest eg kunne høyre – det får vi jo sjå i referatet i etterkant, eller statsråden kan eventuelt kome opp og presisere – at han sa at fri fartøyutforming framleis gjeld. Det vil eg berre ha ei avklaring på, for det er ein større prinsipiell diskusjon vi i så fall ikkje har tatt.

Cecilie Myrseth (A) [11:26:57]: Jeg må få presisere et par ting – først til representanten Moxnes fra Rødt. Arbeiderpartiet sover overhodet ikke i timen. Vi forholder oss til fakta. Vi forholder oss til Riksrevisjonens kritikk. Det burde også Rødt gjøre.

Så skjønner jeg at det kanskje er fristende å bruke tid på å sparke mot Arbeiderpartiet. Det er kanskje en del av Rødts valgkampstrategi til tider. Men jeg forventer at også Rødt forholder seg til den situasjonen som vi er i. Den situasjonen vi er i, er at fiskerinæringen lever i stor usikkerhet fordi man har vedtatt en kvotemelding som gir så mange usikkerhetsmomenter. Et av de viktigste kritiske punktene fra Riksrevisjonen handler nettopp om å gjøre vedtak som ikke er konsekvensutredet. Dette forslaget hjelper ikke på det, og det burde man også ta inn over seg. Derimot har Senterpartiet og SV fremmet et klokt forslag som vi derfor kommer til å støtte.

I replikkutvekslingen med fiskeriministeren ble det i en bisetning sagt at Arbeiderpartiet har heller ingen svar som er annerledes enn det som ble vedtatt. Det stemmer ikke. Jeg anbefaler også fiskeriministeren å lese de forslagene som kom hovedsakelig fra rød-grønn side, f.eks. det at åpen gruppe fremdeles skal tas fra toppen, eller det at man må ha tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen, eller det faktum at vi ønsker å ha en dynamisk trålstige, eller det å ha en annen fordelingsnøkkel enn det som denne regjeringen ønsker.

Et annet forslag var at vi ønsker å ha ekstra kvoteordning på minimum 10 pst., stille krav til bearbeiding, rettferdig fordeling og økt rekruttering. Alt dette er reelle forslag, og de er annerledes enn det regjeringen ønsker. Så jeg tenker at det er på tide at regjeringen og fiskeriministeren slutter å si at Arbeiderpartiet ikke har løsninger. Det har vi, og våre forslag ville gitt en mye bedre fordeling for kysten, mye mer rettferdig for hele kysten.

Bjørnar Moxnes (R) [11:29:21]: Det er bra at Arbeiderpartiet støtter forslaget fra SV og Senterpartiet. Det er et skritt i riktig retning etter at de gikk i spissen for – det må sies – å la Kjell Inge Røkke få robbe hele kysten for fisk og slippe til kvotebaronene. Det var Arbeiderpartiets verk – det er alle her i salen sannsynligvis veldig klar over.

Men så er det å sove i timen å ikke ville gjøre noe med «Norwegian Gannet». Forslaget ligger der. Det handler om fiskeindustriens framtid. Det er bare å stemme for det hvis Arbeiderpartiet ønsker å våkne på det punktet.

Når det så gjelder forslaget, inspirert fra Island, påstås det at det ikke er en sånn ordning der, og at rederiene heller ikke kan pålegges kvotetrekk for fisk som industrien selger uforedlet ut av landet. Men den hjemmelen tilligger den islandske fiskeriministeren som en fullmakt og som et ris bak speilet. Og det har virket! For å unngå å tape kvoter har de islandske rederiene investert i foredlingsvirksomhet. Derfor er det korrekt, som en del bruker som argument mot vårt forslag, at ingen islandske rederier eksporterer ombordfrosset, uforedlet fisk til industrien i Polen og Kina, sånn som det skjer i Norge. Loven har virket. Det er det som er målet med loven, ikke å straffe folk, men å få den til å virke og få ønsket effekt.

I tillegg kan det ikke være riktig at administrasjonen av denne typen eksportrestriksjoner skal være så utrolig vanskelig å få til. Fiske er ikke underlagt EØS-avtalen. Dermed kan myndighetene knytte betingelser til tildeling av det den økonomiske verdien som en gratis fiskekvote representerer, f.eks. krav om at de som selger fisk til kjøpere som eksporterer den rundfrosset eller fersk i bulk til utenlandsk industri, får et ekstra kvotetrekk på f.eks. 20 pst. Det blir så en del av den kjøpskontrakten som fiskesalgslagene må inngå og kontrollere. Da må kjøperen, om det er rederiets eget salgsselskap eller en annen kjøper, kunne dokumentere anvendelsen av den kjøpte fangsten før avregning i kvoteregisteret. Det er ikke komplisert. Den typen konkurranseregulerende kontrakter er helt vanlige i næringslivet. For eksempel ser vi at supermarkedkjeder stiller krav til underleverandører om at de ikke produserer det samme produktet til konkurrentene.

Det som er kjernen her, er at man har tildelt kvoter, som er en eksklusiv rett til å høste av fellesskapets ressurser – gratis i utgangspunktet. Man kan stille betingelser til bruken av disse kvotene, og det kan ikke rederiene løpe fra.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:32:31]: Først til faktisk lengde og spørsmålet fra SV: Der er vi fortsatt helt enig, så da må jeg i så fall ha uttrykt meg uklart. Det som er vedtatt, står ved lag, og faktisk lengde skal gjennomføres. Så er det sagt.

Til representanten Myrseth var mitt poeng at det finnes ingen enkle løsninger med tanke på det som egentlig alle her i salen ønsker å få til, nemlig at økt bearbeiding skal bidra til at vi får flere – gjerne helårige – arbeidsplasser langs kysten i Distrikts-Norge. Det er et bredt politisk ønske, men veien dit er ikke nødvendigvis enkel. Det fordrer bl.a. at man må forholde seg til at vi har en konkurransedyktig markedsadgang. Det kan vi ikke ta for gitt. Det fordrer også at man har stabil tilgang på råstoff. Det er utfordrende i og med at vi har så store sesongsvingninger spesielt innenfor torskefiskeriene. Men det er kanskje noen som tror at det går an å vedta at torskefisket skal spre seg utover hele året. Det går ikke. Vi må da legge til rette, f.eks. gjennom ordninger som ferskfiskordningen og levendelagringsbonus. Det at vi har satset på marin forskning, åpner nye muligheter f.eks. innenfor fryseteknologi, hvor de foreløpige funnene er sånn at med den nye teknologien er kvaliteten på den typen frossen fisk like bra som fersk fisk etter tre år. Hvis det stemmer, åpner det for nye muligheter for å kunne planlegge produksjonen, for å skape helårige arbeidsplasser, og dette skal nå testes ut i Båtsfjord – veldig spennende.

Statlig fiskeindustri er vi antakelig enige om at ikke er løsningen. Det har vi prøvd før uten hell. Så det handler om at vi må legge til rette for private folk, som det er mange av i fiskerinæringen, mange lokalt eide familiebedrifter. Mange av dem har tjent penger fordi næringen er lønnsom, og har lyst til å satse. Det er sånne folk vi må få til å ha lyst til å investere i videre foredling hvis de ser markedsmuligheter for det. Det må nemlig ligge til grunn en lønnsom virksomhet.

Så er det også mye diskusjon om det med store og små. Der har jeg lyst til å si at med kvotemeldingen har kystflåten fått økt sitt kvantum, og regjeringen har som utgangspunkt at det ikke skal være vesentlig omfordeling av ressursene mellom flåtegruppene. Kystflåten har fått styrket sin andel av torskekvotene. I Norge bør vi ha et ønske om å ha en differensiert flåte med eierskapsbegrensninger. Det tror jeg står ganske fast for de fleste. Deltakerloven og havressursloven må ligge i bunn. Det er mange utfordringer. Det er et felles ønske om å få til mer bearbeiding, men man må ikke ha en for naiv tro på at alle mulige politiske vedtak kan skape en sånn utvikling. Det trengs folk som skal gjøre den jobben, som skaper de arbeidsplassene og bygger opp den industrien hvis de ser muligheter i det.

Steinar Reiten (KrF) [11:35:52]: Mens debatten har gått, har jeg sittet og gjenoppfrisket minner fra turen som næringskomiteen hadde til Japan i september 2016. Jeg har sittet og sett på bilder fra da vi besøkte en fiskeforedlingsbedrift utenfor Tokyo som foredlet norsk makrell, der vi fikk være med fabrikksjefen inn på fryselageret og se kasser som var levert av Karsten Flem AS, Longva i Ålesund – rund, ubearbeidet, innfryst makrell som blir eksportert til Japan, foredlet der og så solgt på et av de største markedene for norsk sjømat, det japanske markedet.

Jeg er helt enig med representanten Nilsen i at dette er et dårlig forslag fra Rødt, og det jeg nettopp nevnte, viser også med all tydelighet hvorfor dette er å rette baker for smed. Skal vi virkelig ha et system som er sånn at når en ringnotbåt fra Ålesund leverer fangsten til Karsten Flem og Karsten Flem velger å fryse inn fisken, selge den til Japan for bearbeiding der, så skal skipper og mannskap på ringnotbåten trekkes i kvote? Hva er det for noe? Jeg kunne gjerne tenkt meg å få en oppklaring fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, som faktisk i dag vil foreslå å få utredet et slikt system. Er det virkelig slik det forholder seg at de tre partiene vil ha et system der fiskeren blir trukket i kvote etter å ha levert fangsten til en bedrift som ut fra et prinsipp om næringsfrihet må ha lov til selv å kunne vurdere hvordan den fangsten skal håndteres videre?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:37:54]: Eg trur representanten Reiten må lese referata. Eg sa det klart og tydeleg: Vi støttar ikkje forslaget om å innføre kvotetrekk fordi vi ikkje vil ha islandske tilstandar i Noreg – av veldig mange prinsipielle grunnar. Og eg var veldig fornøgd med svaret til posisjonen, som sa at dei heller ikkje ville ha islandske tilstandar i norske fiskeri, vi vil framleis at havressursloven og deltakarloven skal stå fast, osv.

Men poenget med dette forslaget er at det peiker på eit stort problem i norsk fiskeripolitikk. Det er at altfor mykje av fisken går ut av landet, altfor lite av fisken blir foredla i Noreg. Og dette var jo ei anledning for posisjonen ikkje til å raljere over forslaget, men til å kome og leggje på bordet kva deira løysing var, kva dei tenkjer er vegen vidare, korleis dei skal stoppe den vanvitige utviklinga som vi ser. Dette er norske industriarbeidsplassar, det er norske små og mellomstore og store industriar vi snakkar om. Dei taper og taper på den politikken som denne regjeringa fører. Her er det moglegheit til å seie: Nei, vi skal snu den utviklinga. Men kva gjer dei? Nei, dei berre raljerer over forslag og endrar på det.

Geir Pollestad (Sp) [11:39:05]: Berre eit svar til representanten Reiten: Senterpartiet og eg er trygge på at òg Arbeidarpartiet og SV deler engasjementet for at me ønskjer fleire arbeidsplassar, verdiskaping og sysselsetjing knytt til fisken i Noreg. Og det me gjer i dag, er ganske lite oppsiktsvekkjande. Me legg fram eit forslag der me ber regjeringa greia ut desse spørsmåla, og så tek me stilling til dei i ettertid. Det er jo det som er den rette måten å gjera det på. Eg vil minna posisjonspartia om at det som ikkje er den rette måten å gjera det på, er slik som posisjonspartia gjorde då me behandla kvotemeldinga, nemleg at ein fatta vedtaka, og så hengde ein på eit vedtak om at ein bad regjeringa greia ut dei tinga som dei hadde vedteke, som ikkje var utgreidde. Det er slik me ikkje lagar fiskeripolitikk. Så forskjellen her er at opposisjonen tek fiskerinæringa på alvor. Me sørgjer for at ting vert greidde ut, vurderte, og så tek me stilling til dei, i motsetning til regjeringspartia saman med Framstegspartiet, som vedtok ei rekkje ting og etterpå slengde på vedtaket: No ber me regjeringa greia ut dei tinga som ikkje er greidde ut. Så her bør ein vera litt forsiktig når ein kritiserer prosess, og korleis ein går fram.

Steinar Reiten (KrF) [11:40:45]: Jeg har registrert at Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet stemmer imot forslaget fra Rødt, og det er både jeg og de øvrige representantene for regjeringspartiene selvsagt glad for. Men det vi også registrerer, er at de samme tre partiene ønsker et sånt prinsipp utredet, og det er faktisk såpass oppsiktsvekkende at jeg finner grunn til å påpeke det.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:41:20]: Jeg opplever at det er et bredt ønske om å få til flere arbeidsplasser og økt bearbeiding. Jeg tenker at det er viktig også å få fram at Nofimas siste undersøkelse om bearbeidingsgrad viser at det er en positiv utvikling, at bearbeidingsgraden økes. Så det går i hvert fall i rett retning, selv om vi ønsker å få til enda mer av det.

Så mener jeg at det er viktig å tenke på fiskerinæringen som en evig fornybar næring – hvis vi forvalter den rett og bærekraftig. Den kan også være en viktig del av Norges vei ut av krisen, mot framtiden, nemlig at vi trenger å få skapt enda flere arbeidsplasser i privat sektor, og vi trenger å få lønnsomme arbeidsplasser og ikke minst helårige arbeidsplasser. Det at fiskerinæringen er lønnsom, er et fantastisk godt utgangspunkt for en videre utvikling. Det forutsetter selvfølgelig at vi klarer å lykkes med fortsatt å være veldig gode på bærekraftig forvaltning, noe Norge er veldig flink til i global sammenheng, og så fordrer det også at denne næringen har konkurransedyktig markedsadgang. Vi klarer ikke å spise opp all fisken selv og er avhengige av å eksportere den. Og Norge er et lite land. Vi trenger å samhandle med verden rundt oss, og vi trenger å få til å sikre markedsadgang for en så viktig distriktsnæring.

Jeg oppfatter at veien til målet her kan være noe forskjellig, men det er et relativt bredt mål i salen om økt bearbeidingsgrad og ønske om flere arbeidsplasser i Distrikts-Norge.

Cecilie Myrseth (A) [11:43:13]: Det er åpenbart at regjeringspartiene har glemt hva som skjedde her for et år siden, når jeg hører representanten Reiten være så forundret og synes det er oppsiktsvekkende at de rød-grønne partiene ønsker å få vurdert ulike forslag. Er det ikke det man gjør, da? Er det ikke sånn man prøver å se på mulige løsninger, ved å få ulike forslag vurdert, sånn at man kan se konsekvensene for og imot? Det er jo akkurat det regjeringspartiene burde gjort i fjor, før de kastet fiskerinæringen ut i det uføret som de nå er i med at man ikke vet hva slags betingelser næringen skal forholde seg til. Dersom man hadde gjort sånn som de rød-grønne foreslår, hadde man hatt en helt annen situasjon. Men forhåpentligvis blir det et skifte, så man kan få en ny kurs for hele kysten.