Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Linda Hofstad Helleland, Olaug Vervik Bollestad og Tina Bru vil
møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra representanten Espen Barth Eide.
Espen Barth Eide (A) [10:00:46 ] : Mitt spørsmål går til olje-
og energiministeren.
For få timer siden
kom EU fram til enighet om en ny og vidtgående europeisk klimalov.
Vår egen verdensdel står nå helt i front i en global energiomlegging
fra fossile til fornybare kilder. Utviklingen går stadig fortere,
og den skaper svært store muligheter for norsk industri, men bare
hvis vi tar inn over oss dybden og hastigheten i dette skiftet.
Det er bred enighet
om at havvindindustrien kan bli en av framtidsnæringene for Norge.
Blant de mange mulighetene som nå byr seg, er det få som i den grad
kan skje i direkte forlengelse av vår svært avanserte olje- og gassnæring.
Dette kan gi store bidrag både til utslippskutt og til grønne arbeidsplasser.
Men slikt skjer
ikke av seg selv. Bekymringen brer seg nå kysten rundt for at det
går altfor langsomt, at rammevilkårene mangler, at en tydelig, helhetlig
plan for strategisk utbygging av havvind lar vente på seg. Kapital finnes
der ute, fagfolk er klare, men markedet klarer seg ikke alene. De
vil ha tydelige satsinger fra politisk hold, gode rammevilkår og
raskere konsesjonsprosesser. Potensialet er stort, men konkurransen
er hard, og dette er i ferd med å glippe. Skal norsk industri ta
gode posisjoner i dette raskt voksende markedet, trenger vi et hjemmemarked.
Hva har statsråden
tenkt å gjøre for å snu dette inntrykket? Vil hun bruke aktive og
kraftfulle grep for å unngå at det blir en tapt mulighet for Norge
og norsk industri?
Statsråd Tina Bru [10:02:20 ] : La meg starte med å si at jeg
absolutt deler innfallsvinkelen til representanten om at offshore
havvind – særlig flytende havvind – kan bli en enorm mulighet for
Norge. Vi har de maritime miljøene, vi har en kraftig og god leverandørindustri med
høy kvalitet som kan levere til dette markedet, og det kommer til
å vokse enormt globalt fremover.
Spørsmålet er:
Hvordan skal vi løfte en slik satsing i Norge? Det er ingen tvil
om at flytende havvind i dag ikke er konkurransedyktig på egne ben.
Det er fortsatt en kostbar teknologi. Jeg er helt overbevist om
at vi fortsatt trenger teknologiutvikling, og vi må få til teknologiutvikling
på en måte som gjør at vi faktisk kan få den lederstillingen i det
som kommer til å bli et globalt marked. Da må vi passe på at vi
utvikler en teknologi som er den som blir brukt. Vi vet ikke helt
ennå akkurat hva som blir vinnerteknologien, for det er ikke mye
flytende havvind rundt omkring i verden.
Jeg kan love representanten
at dette er et tema jeg er sterkt engasjert i. Det er også derfor
jeg tidligere har sagt at en stor del av den stortingsmeldingen
som er varslet, som kommer før sommeren, om langsiktig verdiskaping
fra de norske energiressursene, kommer til å handle om nettopp havvind,
hvordan vi skal få til en slik satsing i Norge. Nå har vi åpnet
to områder, ett som egner seg særlig for bunnfast, som med større
sannsynlighet kan stå på egne ben uten store statlige støtteordninger, og
Utsira Nord, som egner seg bedre for flytende, men som har potensial
opp mot f.eks. elektrifisering av offshorevirksomhet, plattformer
osv.
Så det er enorme
muligheter. Jeg kan love at det kommer svar i den meldingen jeg
skal legge frem, men dette er en viktig debatt der jeg tror vi ikke
minst må tenke mye på hva som er utgangspunktet, hvorfor vi gjør det.
Er det for kraften, eller er det fordi dette er en mulighet til
å utvikle en ny industri i Norge? Jeg heller vel mot det siste.
Espen Barth Eide (A) [10:04:06 ] : Jeg er glad for at statsråden
deler målet og visjonen om at dette er mulig, og at vi står sammen
om det, men det vi nå trenger, er politiske grep for faktisk å legge
til rette for dette, så vi ser fram til den meldingen som er bebudet.
Et sted å begynne
er nettopp med elektrifisering av sokkelen. Det er helt riktig som
statsråd Bru sier, at kraft fra havvind i dag er dyrere enn bare
å satse på kraft fra land, men aktivt å legge til rette for at mest
mulig elektrifisering skjer med havvind, er jo et columbi egg. Da
får man både kraften, man beskytter kraftforedlende industri på
land mot at for mye av kraften tas vekk derfra, og vi trekker samtidig
opp et hjemmemarked. De aller fleste som engasjerer seg industrielt
i dette, sier at for å bli store ute trenger vi også et hjemmemarked.
Deler statsråden
mitt syn på at vi i størst mulig grad bør elektrifisere sokkelen
med kraft fra havvind?
Statsråd Tina Bru [10:05:05 ] : Jeg har ingenting imot at vi
selvfølgelig også etter hvert kan elektrifisere med havvind, men
vi må huske på at Stortinget har vedtatt at vi skal kutte utslippene
på sokkelen med 50 pst. innen 2030. Det er bare ni år til. Det å
se for seg at man skal klare å nå det målet med havvind, mener jeg ikke
er veldig sannsynlig, ikke minst fordi det faktisk tar ganske lang
tid å bygge en stor havvindpark.
En annen debatt
vi ofte har i tilknytning til det å elektrifisere sokkelen, handler
om tiltakskost – hva vi er villige til å betale for å utløse utslippsreduksjonene.
I en konkurranse om tiltakskost mellom kraft fra land og flytende
havvind er det ingen tvil om hva som vil bli billigst, og det er
selvfølgelig kraft fra land. Vi skal bruke kraften på land til andre
ting også, så i et lengre perspektiv er dette absolutt mulig, men
at det er en kvikkfiksløsning som tar oss til 2030, tror jeg nok
ikke.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Aasland.
Terje Aasland (A) [10:06:16 ] : Skal vi utnytte, skal vi si,
mulighetene som klimarevolusjonen gir oss, må vi gripe mulighetene
akkurat nå, og skal vi lykkes innenfor havvind, må vi legge til
rette for havvind. Men det kommer også andre muligheter. Vi ser
nå de mange prosjektene som kommer opp rundt dette med batteriproduksjon
og hydrogen, og ny treforedlingsindustri kan bli etablert – osv.
Sånn sett synes
jeg det er gledelig å lese i Dagens Næringsliv at statsråden har
tanker om et hurtigspor for industrisatsinger. Men det er jo et
hurtigspor egentlig uten noen planer, uten noen tanker om hva som
er de største hindrene når industrien kommer. Og de største hindrene
har olje- og energiministeren ansvar for selv, og det handler om
nettkapasitet og tilgang på fornybar kraft.
Da er mitt spørsmål
egentlig veldig enkelt: Vi har flere ganger sagt, og mener, at det
er viktig å få en helhetlig plan som nettopp vurderer nett, produksjon
og industri og ser det i en sammenheng. Statsråden har hatt en prinsipiell
avvisning av det, og mitt spørsmål er: Hvorfor?
Statsråd Tina Bru [10:07:24 ] : Jeg tror ikke jeg er enig i
at jeg har hatt en prinsipiell avvisning av dette. Tvert om mener
jeg faktisk at dette nettopp er det jeg har sagt at jeg forsøker
å komme med forslag til og løsninger på i den stortingsmeldingen
som er varslet. Den stortingsmeldingen handler om langsiktig verdiskaping
fra de norske energiressursene, og jeg er helt enig med representanten
i at et hinder for næringsutvikling og industrisatsing i Norge ikke
nødvendigvis er mangelen på kraft, men å få kraften frem dit den
trengs, når den trengs.
Jeg har sagt at
vi kommer til å se spesifikt på dette også i stortingsmeldingen
– hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen rundt nettutbygging og
sørge for at tilgang til nett og kraft aldri blir en flaskehals
for industrisatsing.
Så viser representanten
til oppslaget i Dagens Næringsliv i dag, og det er jo et annet spor.
Men det betyr ikke at vi ikke har andre tanker i tillegg, og stortingsmeldingen
er en veldig viktig del av det. Jeg er veldig fornøyd med at vi
i regjering bestemte oss for å løfte en slik stortingsmelding. Det
kom i forkant av alle de kravene som jeg nå hører fra opposisjonen
– heldigvis.
Presidenten: Terje
Aasland – til oppfølgingsspørsmål.
Terje Aasland (A) [10:08:22 ] : Allerede i 2016, da vi behandlet
den siste energimeldingen, gikk regjeringen bort fra å se ting i
en sammenheng. Vi mente den gangen at det var viktig å se nett og
fornybar energiproduksjon i en sammenheng nettopp for å sikre at
industrien har tilgang på fornybar energi. Men den gangen var statsråden
posisjonspolitiker i Stortinget og avviste det blankt. Hun ville
ikke være med på den typen samtaler. Vi har flere ganger i etterkant
utfordret på om statsråden vil ta et ansvar for at vi ser nett,
vind, vann, flytende havvind, infrastrukturen på sokkelen som etter hvert
må komme, og industrietableringer i en sammenheng, slik at en reduserer
sårbarheten og nettopp sørger for at det ikke er flaskehalser slik
som det er i dag. For i dag er det startet et kappløp om kilowattimene
og tilgangen i nettet. Det må vi unngå, hvis ikke går vi glipp av
de mulighetene som klimarevolusjonen gir. Kan statsråden nå garantere
for at hun kommer med løsninger som innen en tiårsperiode løser
opp i den nettinfrastrukturen og de problemer som er der?
Statsråd Tina Bru [10:09:29 ] : Jeg er veldig takknemlig for
representantens engasjement rundt dette, for det er nettopp dette
jeg forsøker å komme med svar på i den stortingsmeldingen vi snart
skal legge frem. Dette er en kjempeviktig debatt. Jeg er helt enig
i mye av det representanten sier, men jeg deler ikke helt oppfatningen
av at dette var et tema som representanten eller Arbeiderpartiet
var veldig opptatt av i 2016. Sånn som jeg minnes den diskusjonen,
handlet det om å få noe tilsvarende det man har for Samlet plan
for vassdrag, for vind og andre ting.
Jeg ønsker debatten
velkommen. Jeg føler bare at det konstrueres et slags bilde av at
dette er noe jeg ikke er opptatt av. Jeg har tvert om, flere ganger,
løftet frem denne tematikken, og det er nettopp derfor jeg har pekt ut
dette som et av de store temaene i stortingsmeldingen – nett, hvordan
få kraften frem, hvordan det skal gi mer industriutvikling og arbeidsplasser
i Norge. Det er tross alt det som er det viktigste. Vi kan ha de
planene vi bare vil, hvis vi ikke får til at systemet fungerer som
det bør. Derfor er denne stortingsmeldingen viktig.
Presidenten: Lars
Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [10:10:38 ] : Norge har et kjempestort
potensial for havvind, og særlig flytende havvind. Vi står nå i
en posisjon hvor vi kan bruke en solnedgangsnæring – olje- og gassproduksjonen
– til å få på plass en kraftfull satsing på bl.a. flytende havvind. Spørsmålet
mitt er: Vil statsråden pålegge oljeselskapene å bygge ut og betale
for flytende havvindproduksjon?
Statsråd Tina Bru [10:11:16 ] : Det er jo selskapene selv,
når de modner frem prosjekter, som også må bestemme hva slags energiforsyning
de ønsker til utbyggingen sin. Jeg mener at det er en riktig rollefordeling
å fortsatt ha det på den måten.
Så mener jeg at
vi gjør ganske mange grep for å prøve å gjøre dette mer attraktivt.
Men det viktigste for å få til dette vil være å få ned kostnadene
på flytende havvind. Nå har regjeringen stilt opp med penger til Hywind
Tampen, som blir verdens største flytende havvindpark når den er
ferdig bygd. Det var over 2 mrd. kr i statlig støtte. Så tar også
selskapene sin del. Jeg mener vi må komme inn i et spor hvor kostnadene
faller på flytende havvind, som vi har sett i forbindelse med bunnfast
havvind og vindkraft på land. Vi er fortsatt i et teknologispor
på flytende havvind, men på sikt mener jeg at dette absolutt kan
bli bra. Jeg tror at hvis selskapene selv ser at dette er noe som
er bra og lønnsomt, og som kutter utslipp, vil de selv også løfte
slike prosjekter i fremtiden.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål, som stilles av representanten
Terje Halleland.
Terje Halleland (FrP) [10:12:32 ] : Olje- og energiministeren
kan bare bli stående! Jeg tenkte jeg ville ta opp en kjent problemstilling,
elektrifisering av sokkelen.
I den offentlige
debatten har statsråden mange ganger tatt til orde for at en ikke
skal elektrifisere sokkelen for enhver pris, men heller prioritere
de prosjektene hvor tiltakene er fornuftige. Etter at Fremskrittspartiet har
satt søkelyset på utfordringer som dukker opp i kjølvannet av elektrifiseringen,
som f.eks. påvirkning på strømpris og kraftmarkedet, ser vi at debatten
går i flere miljøer og også – gledelig – i flere av de politiske
miljøene. Spesielt gledelig er det at statsrådens eget fylkeslag fremmer
forslag for landsmøtet til Høyre i mai og ber partiet moderere seg
i elektrifiseringsdebatten.
For mange der ute
virker det nok ganske meningsløst at vi skal bruke enorme mengder
med fornybar kraft på fastlandet og sende dette ut til olje- og
gassinstallasjoner på havet, med det resultat at overskuddsgassen bare
selges eller brennes et annet sted i verden, mens våre utslippstall
ser finere ut.
Men det jeg tror
enda flere reagerer på, er de enorme kostnadene som er involvert.
Departementet har jo selv tidligere oppgitt at det vil koste mellom
1 500 og 8 000 kr per tonn redusert CO2 å
elektrifisere sokkelen. Equinor har selv anslått at kostnaden ved
å elektrifisere sine installasjoner vil bli rundt 50 mrd. kr. Det
ville være svært interessant å vite hvor statsråden mener at man passerer
den berømmelige fornuften. På Wisting-feltet er tiltakskostnadene
beregnet til mellom 3 800 og 4 800 kr per tonn CO2 . Mitt spørsmål er dermed
såre enkelt: Mener statsråden at det er fornuftig å elektrifisere Wisting-feltet?
Statsråd Tina Bru [10:14:28 ] : Dette er jo en debatt vi har
hatt mange ganger tidligere, og jeg synes det er kjempefint at vi
kan ha den en gang til.
Jeg er enig med
representanten i at kraft fra land ikke er tiltak vi skal bruke
ukritisk, alltid og uansett. Men det er nå også engang slik at det
er selskapene som selv modner frem sine prosjekter, og som kommer
med en løsning på kraftforsyningen, og hva de ønsker, og hva de ser
som både realistisk og lønnsomt, og som gir god drift på installasjonene.
Så må vi huske,
som jeg også nevnte i stad, at selv Fremskrittspartiet var med på
å stemme for et forslag i fjor i forbindelse med oljeskattepakken
om at vi skal kutte 50 pst. av utslippene på norsk sokkel innen
2030. Det eneste tiltaket vi har for å oppnå det målet, er kraft fra
land. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet er så imot det, burde
de jo aldri stemt for det forslaget. I så fall er det nyttig for
meg som statsråd å høre hva slags tiltak Fremskrittspartiet mener
at vi skal ta i bruk som ikke er kraft fra land.
De aller fleste
kraft-fra-land-prosjektene som vi har gjennomført i Norge så langt,
har ikke tiltakskost på 8 000 kr per tonn. Det er mye lavere, noen
av dem langt under tusen også. Så innimellom vil dette være lønnsomt.
Og så har vi i Norge noen virkemidler som skal utløse dette. Det
viktigste som skal utløse dette, er CO2 -avgiften
og kvoteprisen. Da har vi sagt at CO2 -avgiften
på sokkelen skal øke til samlet 2 000 kr per tonn i 2030. Det vil
også forandre regnestykket for en del av kraft-fra-land-prosjektene.
Nei, vi skal ikke
gjøre det for enhver pris. Men jeg synes denne prinsipielle motstanden,
som at alt er feil, er litt merkelig.
Terje Halleland (FrP) [10:16:08 ] : Takk for svar. Jeg forstår
at svaret på fornuften kan være vanskelig. Jeg er veldig klar over
at Fremskrittspartiet har vært med på en avtale om å redusere utslippene
med 50 pst., men vi må jo heller ikke glemme fornuften oppi denne
avtalen, og blir det uante konsekvenser, må det være muligheter
for å vurdere tidligere avtaler.
Vi står foran mange
utfordringer i arbeidet som nå blir gjort med å redusere klimagassutslipp,
og da kommer en ikke utenom at økonomi kommer til å spille en stor
rolle. Kjernen i dette problemet er jo at det ikke er oljeselskapene
selv som vil stå for den største delen og dekke kostnadene, men
det er strømkunden, det er skattebetaleren, på grunn av petroleumsskatteregimet.
Når en vil gå inn med slike tiltak, med den prisen, når en har andre
tiltak, som f.eks. skogplanting til 50 kr, og når en har en kvotepris
som ligger under 400 kr, hvordan kan en da mene at det i Norge er
fornuftig med tiltak som koster ti ganger mer?
Statsråd Tina Bru [10:17:13 ] : Som jeg sa i stad, må hva slags
løsninger man skal ha, og hva man skal gjøre i hvert enkelt prosjekt,
vurderes fra prosjekt til prosjekt. Vi har ikke en prinsipiell linje
i Norge om at man alltid skal elektrifisere alt, uansett. Det må
vurderes, og det er selskapene som må gjøre den vurderingen og også
stå for økonomien i prosjektene sine.
Men igjen: Vi
har et nasjonalt utslippsmål i Norge, og norsk sokkel inngår også
i det. Når vi kutter utslipp på sokkelen, spiller det inn mot det
utslippsmålet vi har nasjonalt. Det vil ikke hjelpe å plante skog.
Det vil ikke ta oss til en reduksjon på 50 pst. innen 2030 på sokkelen. Jeg
er åpen for at vi også kan diskutere andre løsninger, og selvfølgelig
skal man ikke se seg blind på tiltakskost. Det spiller en rolle,
men som jeg sa i stad, har noen av disse prosjektene veldig lav
tiltakskost. Tidligere i dag har vi diskutert havvind – skal vi
elektrifisere med det i stedet? Det har også representanten vært
opptatt av, at vi skal satse på havvind i Norge. Det vil ha mye
høyere tiltakskost enn kraft fra land, hvis man skal bruke det på sokkelen.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Halleland.
Terje Halleland (FrP) [10:18:16 ] : Ja, en må gjerne gjemme
seg bak klimamålene og si at dermed er det nødvendig, men allikevel
klarer jeg liksom ikke å få tak i dette med det fornuftige bak det,
som statsråden flere ganger har kommet tilbake til. Mener statsråden
at det er fornuftig å bruke kraften ukritisk til denne elektrifiseringen,
la oljeselskapene selv ta den vurderingen, samtidig som vi ser at
kraftprisen og tilgangen til kraft er i ferd med å hindre nyetableringer?
Vi ser at det er store ønsker om etableringer av både arbeidsplasser
og teknologiutvikling. Vi ser et ønske om kraft og etableringer
over hele landet. En kan bare ta bergensregionen, som for få år
siden hadde et behov for 600 MW. Der har man nå et behov for 2 800 MW.
Bergens Tidende skriver samtidig om ti industriprosjekt som er satt på
vent i bergensområdet. Kan statsråden fortelle meg fornuften i å
bruke kraftoverskuddet på norsk sokkel når dette kan hindre lønnsomme
industrietableringer på land?
Statsråd Tina Bru [10:19:24 ] : Jeg er ikke enig i beskrivelsen
av at man gjør dette ukritisk. Jeg mener tvert om at alle de svarene
jeg har gitt så langt i dag, viser at det gjør man ikke. Dette er
ting som alle må vurdere nøye. Det gjelder også selskapene.
Det er også slik
at vi i dette landet styrer mot et kraftoverskudd frem mot 2030
og kanskje forbi. Det kommer masse ny kraft på nett nå. Så er det
riktig som representanten sier, at vi har noen utfordringer med
å få kraften frem dit den trengs, når den trengs, og dette kommer
jeg også tilbake til i stortingsmeldingen, som jeg allerede har
vært innom tidligere i dag. Når det gjelder f.eks. innmeldinger
i bergensområdet, har mye av den veksten kommet bare det siste året,
så dette går veldig kjapt. Men jeg vil på ingen måte si meg enig
i at man kan gjemme seg bak noen klimamål. Man gjemmer seg ikke
bak klimamål. Man vedtar dem fordi det er viktig og riktig og fordi
vi har både internasjonale forpliktelser og en egeninteresse av
å kutte utslipp i Norge. Sokkelen må være med på det, og derfor
er også industrien selv positiv til dette og setter sterke mål –
men ikke for enhver pris, alltid.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:20:44 ] : Mitt spørsmål går til landbruks-
og matministeren. Jordbrukspolitikken handlar om korleis Noreg skal
sjå ut, og korleis Noreg skal vera. For Senterpartiet er jordbruket
enormt viktig. Senterpartiets engasjement for jordbruket, matproduksjonen
og den norske bonden har mange grunnar:
Jordbruket
sysselset folk og skaper verdiar i heile landet.
Jordbruket
er grunnlaget for matindustrien, som er den største fastlandsindustrien
vår.
Ein
eigen matproduksjon er viktig for beredskapen vår – i ei krise er
mat like viktig som soldatar.
Bøndene
tek vare på landet vårt og sørgjer for flotte kulturlandskap, til
glede for både oss som bur her, og turistar som besøker landet.
Det
norske jordbruket er definitivt ei næring som er avhengig av politikk
og politisk vilje. Noreg er eit kaldt land, og me har kort vekstsesong
og høgt kostnadsnivå. Difor trengst det ein kraftfull jordbrukspolitikk.
Matproduksjonen
i mange bygder og delar av landet er i ein kritisk fase. To av dei
viktigaste delane av jordbrukspolitikken er tollvernet og jordbruksoppgjeret.
No er det uro, bekymring og spenning knytt til begge delar. Noreg
forhandlar med Storbritannia om ein frihandelsavtale etter brexit.
Her er frykta at regjeringa vil gje auka tilgang for importert mat
på norsk produksjon si rekning.
Me er òg i starten
av jordbruksoppgjeret for i år, og no har me fått tal som viser
at inntektsforskjellane mellom jordbruket og andre grupper aukar.
Dei siste fem åra har inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper
auka med 12 000 kr. Dette skjer trass i at Stortinget har vedteke
eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper
i samfunnet.
Vil statsråden
sørgja for å ta vare på eit landbruk i heile landet og gjennom jordbruksoppgjeret
i år følgja opp Stortingets mål om å redusera og tetta inntektsgapet
mellom bønder og andre grupper?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:22:46 ] : Jeg har lyst
til å begynne med å si at jeg virkelig deler representantens beskrivelse
av viktigheten av både å ha et norsk landbruk, å ha et landbruk
over hele landet og å ha et landbruk med ulik struktur. Jeg er også
enig i at vi skal ha et landbruk som til enhver tid produserer det
markedet vil ha, for det handler også om at en ikke får en overproduksjon,
som både bøndene, markedet og alle andre taper på.
Da Kristelig Folkeparti
gikk inn i regjering i 2019, var importvernet og tollvernet en viktig
basis for å sikre norsk landbruk. Dette handler jo om at vi også
har sett effekten av hva handel betyr over grenser. Når en også har
stengt grensen til Sverige, ser en hvilken betydning det har for
norsk landbruk. Så jeg deler den.
Når det gjelder
tallene i jordbruksoppgjøret, forholder jeg meg til det som budsjettnemnda
har levert, for det har vært enighet om at det ligger som grunnlagstall. De
to årene jeg har hatt ansvaret for jordbruksoppgjøret, har jeg hatt
avtale med begge organisasjonene, og vi har lagt til grunn de tallene
som er kommet fra budsjettnemnda. Det ønsker jeg å gjøre også i
år – gå tydelig inn i det.
Vi har også sagt
i Granavolden-plattformen at vi ønsker å tette inntektsgapet, for
vi ser ingen gevinst i at det gapet skal være stort.
Geir Pollestad (Sp) [10:24:32 ] : Det har vorte utløyst eit
bondeopprør denne våren, og det kjem av at ein opplever at den beskrivinga
som statsrådar, stortingsrepresentantar og andre frå regjeringspartia
kjem med, er skryt av utviklinga i landbruket. Dei sit her og ser
det frå kontorstolen sin, og dei har hjelp av stadig større kommunikasjonsavdelingar
for å fortelja ein solskinshistorie. Problemet er at dei som sit
på traktorsetet, ikkje kjenner seg igjen i den historia som vert
fortalt – og det gjeld bøndene i heile landet.
Bondeopprøret
er eit grasrotopprør for ein ærlegare diskusjon og beskriving av
situasjonen i jordbruket, og dei har eit krav om jamstilling med
andre i verdikjeda. No viser tala, som eg meiner me kan leggja til
grunn, at inntektsgapet og forskjellane har auka med 12 000 kr, trass
i at målet er å redusera det.
Då er spørsmålet:
Vil statsråden ta bondeopprøret på alvor?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:25:34 ] : Jeg skjønner
utålmodigheten hos bøndene. Jeg skjønner engasjementet hos bøndene.
Jeg skjønner også at begge organisasjonene, som jeg sa tidligere,
i de oppgjørene jeg har hatt ansvar for, har brukt budsjettnemndens tall.
Det legger jeg til grunn også i disse forhandlingene vi skal ha
nå.
Jeg tar på alvor
det kravet som kommer fra organisasjonene den 27. april. Vi skal
legge til et tilbud den 4. mai, og de forhandlingene ser jeg det
som veldig viktig å komme i mål med, som jeg har gjort de to andre
årene – nettopp i en dialog med landbruket selv.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.
Geir Pollestad (Sp) [10:26:22 ] : Ei mørk sky i horisonten
er dei pågåande forhandlingane med Storbritannia om ein frihandelsavtale.
Mange fryktar at regjeringa vil forhandla vekk den norske kua, at
jordbruket vert ofra for å få på plass ein avtale. Tollvernet har
vorte svekt bit for bit. Det har vorte gjeve nye kvotar til EU. Det
vert forhandla frihandelsavtalar bl.a. med landa i Sør-Amerika.
Og no går forhandlingane med Storbritannia føre seg. Me kan altså
risikera at regjeringa i iveren etter å få ein frihandelsavtale
med Storbritannia er villig til å ofra produksjon tilsvarande hundrevis
av norske gardsbruk.
Mitt enkle spørsmål
er eigentleg: Kan statsråden roa Senterpartiet og norsk landbruk
og seia at det ikkje vert aktuelt å gje nok eit land tollfrie kvotar
for å selja mat til Noreg?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:27:12 ] : Nå har det vært
sånn at Senterpartiet og representanten egentlig har heia for at
Storbritannia gikk ut av EU, og nå sitter vi i en forhandling med
en av de største handelspartnerne våre på andre industrivarer også.
Det gjør vi nå i brexit-forhandlingene. Det gjelder fiskeri, men
det gjelder mye annen industri også. Så brexit handler om veldig,
veldig mange ting.
Det jeg kan si,
er at ut fra mitt ståsted som landbruks- og matminister kommer jeg
til å kjempe til siste slutt for å ivareta både norsk landbruk,
norsk landbruks interesser og norsk produksjon på norsk jord og
norske ressurser.
Presidenten: Geir
Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:27:54 ] : Det er mykje Senterpartiet
kan ta æra for, men brexit skal me ikkje ta fullt og heilt æra for
i alle fall.
Statsråden skreiv
i eit brev til Stortinget:
«Stortinget kan være trygg på at
regjeringen vil fortsette å legge vekt på norsk landbruks beskyttelsesbehov i
alle fremtidige forhandlinger, uavhengig av hvem motparten er.»
Når eg høyrer
svaret her i dag, kan det verka som om dette er meir statsråden
sitt syn og ikkje regjeringa sitt syn og noko heile regjeringa stiller
seg bak. Det er vel inga hemmelegheit at det er ueinigheit internt
i regjeringa om denne saka, men det begynner å hasta. Avtalen skal
behandlast i Stortinget før sommaren. Tida dryger, og det begynner
å hasta.
Eg skal ikkje
spørja om innhaldet i forhandlingane, men mitt spørsmål er eigentleg:
Er det intense forhandlingar over Nordsjøen med Storbritannia, eller
er det sånn at fronten no står mellom partia i regjering?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:28:56 ] : Jeg ønsker ikke
å beskrive noen diskusjoner internt i regjeringen her, men jeg kan
si at for landbrukets del og for det som står i Granavolden sin
del, har vi sagt at vi ønsker å ivareta norsk landbruk, vi ønsker
å ivareta importvernet, og vi ønsker å ivareta tollvernet. Det i
seg selv sier noe om hvilket ansvar vi som regjering har for å ivareta norsk
landbruks interesser.
Presidenten: Geir
Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:29:26 ] : Eg finn det interessant at
statsråden ikkje kan svara på om det er forhandlingar med britane
no, eller om dette er ei sak som går internt i regjeringa. Eg spør
ikkje om kva frontane er i regjeringa – det vel eg å spekulera i
– men det eg meiner at Stortinget, som sit og ventar på denne saka,
må kunna få klarheit i, er: Er det forhandlingar? Er det møte? Har
landbruksministeren møte med sine kollegaar i Storbritannia? Har
andre frå regjeringa møte? Eller er det sånn at det no ligg føre
eit utkast som ein diskuterer i den norske regjeringa?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:30:03 ] : Det er sånn at
en har forhandlinger. Det er det vi holder på med. Derfor kan jeg
ikke si noe om hva som ligger i forhandlingene. Det er næringsministeren
og Næringsdepartementet som koordinerer de forhandlingene, men det
er klart at landbruk også er inne med hensyn til sine interesser
i dette.
Presidenten: Nils
Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:30:37 ] : Thomas Seltzers dokumentarserie
UXA på NRK viser hvor galt det har gått i det landet som mange fra
Norge reiste til for å få bedre kår, hvor man har hatt en kraftig
maktkonsentrasjon i produksjonen av mat, og hvor sentraliseringen
og utarmingen av det som var familiejordbruket, fører til en produksjon
basert på stadig mer sosial dumping og lavt betalt arbeidskraft.
Modellen med å
gi de største mer makt og ressurser er jo den samme modellen som
Sylvi Listhaug førte, og den politikken som Olaug Bollestad administrerer.
Jeg får henvendelser fra flere KrF-ere og tidligere KrF-ere som
er fortvilet over hvorfor det ikke går an å ta et oppgjør med den
politikken, og hvorfor det i praksis er Sylvi Listhaug som skal
bestemme retningen for et så viktig politisk område. Hvorfor har
ikke landbruksministeren utnyttet det reelle flertallet i Stortinget?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:31:38 ] : Denne statsråden
styrer ikke på en tidligere statsråd. En styrer på den politikken
en har tro på.
Hvis representanten
går inn og ser på det som har vært gjort, i alle fall i de oppgjørene
jeg har hatt ansvar for, bør han se at mindre bruk får støtte, at
mindre melkebruk får støtte, at tilskudd blir gitt til mindre bruk.
En har snudd i kanalisering nettopp for å utnytte norske ressurser.
Så bør representanten
gå tilbake i historien og kikke på: Hvem er det som har hatt flest
sammenslåinger til store bruk med over 70 kyr? Er det under denne
regjeringen, eller var det under forrige regjering? Representanten
må faktisk lese litt tidligere i historien eller bare gå langt tilbake
i historien om hva som har skjedd i norsk landbruk.
Presidenten: Karin
Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:32:48 ] : Det er i hvert fall behov
for at Stortinget nå får vite om det er regjeringens, eller landbruksministerens,
standpunkt at man ikke skal svekke norsk tollvern i forhandlingene
med Storbritannia og EU etter brexit.
Det andre det
er nødvendig å få svar på, er om statsråden ser at det er nødvendig
å legge om landbrukspolitikken slik at man slutter å lokke unge
som skal inn i dette, til å investere langt over evne og langt over
bærekraften i det som er i landbruket i dag. Veldig mange sitter
nå med gjeld langt oppover øra, og jo større den blir, desto mer
støtte trenger de for å få det til å gå rundt. Dette er vi nødt
til å snu på en måte. Har statsråden en plan for å gjøre det?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:33:44 ] : For det første
svarte jeg tidligere at når det gjelder brexit-forhandlingene, ligger
Granavolden-erklæringen til grunn. I Granavolden-erklæringen står
det at vi skal sikre norsk importvern og norsk tollvern. Det står
regjeringen bak.
Når det gjelder
struktur, har denne regjeringen gjort mye for å støtte opp om de
mindre brukene, både med tilskudd til melkeprodusenter, tilskudd
til beiting og bruk av areal og tilskudd til investering. Vi har
snudd dette til de mindre brukene nettopp for å sikre at det skal
kunne være mulig å leve av mindre enheter.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål, som stilles av Lars Haltbrekken.
Haltbrekken
gjør på vei opp til talerstolen en bevegelse som for å by opp statsråd
Tina Bru til dans. Presidenten ler:
Presidenten: Det
er første gang jeg ser en representant nærmest by opp statsråden
til en dans.
Lars Haltbrekken (SV) [10:34:56 ] : Mandag kveld sendte FNs
generalsekretær ut en svært alvorlig beskjed til verden: Vi er i
ferd med å gå tom for tid i kampen mot klimakrisen. Til tross for
at koronapandemien har satt flyene på bakken og redusert utslippene,
har den ikke bremset klimaendringenes nådeløse framferd. 2020 var
et av de varmeste årene noen gang. 2021 må bli handlingens år for
å beskytte folk mot de katastrofale effektene fra klimaendringene.
Det var generalsekretærens klare beskjed til verdens ledere.
Den 19. november
2020 lyste regjeringen ut 136 blokker til oljeselskapene. Dette
er en av de største utlysningene på norsk sokkel noensinne, om ikke
den største. Olje- og gassproduksjonen fra disse feltene vil skje
i den perioden der verdens utslipp skal reduseres ned til null.
I denne perioden vil altså dagens regjering pumpe opp olje og gass,
med store utslipp av klimagasser som resultat, stikk i strid med
budskapet fra FNs generalsekretær.
Så spørsmålet
mitt er: Vil det svært alvorlige budskapet fra FNs generalsekretær
om at verden er i ferd med å gå tom for tid i kampen mot klimakrisen,
få noe som helst å si for regjeringens omfattende olje- og gassplaner og
for omfanget av 25. konsesjonsrunde?
Statsråd Tina Bru [10:36:36 ] : La meg starte med å takke for
å bli bydd opp til dans – om dette viktige temaet som jeg og representanten
har diskutert mange ganger tidligere, og som vi egentlig aldri får
nok av å diskutere, med god grunn. For representanten begynner med
en beskrivelse som jeg deler: Vi har dårlig tid, vi vet at pandemien
kan ha satt arbeidet med å redusere klimagassutslippene globalt
tilbake, men forhåpentligvis ikke. Vi har jo, heldigvis, sett at
det er mange som har brukt nettopp pandemien som en grunn til å
satse på grønn omstilling og gjøre alvor av de planene de har hatt.
Så selv om ting ikke går raskt nok, mener jeg at det er mange positive
trekk også globalt, men det må gjøres mer hvis vi skal ha en sjanse
til å nå målene.
Det er en kjent
sak at SV ønsker at vi skal slutte å produsere olje og gass i Norge
på sikt. Min tilnærming til dette er fortsatt, som den har vært
i tidligere debatter, at for at dette skal ha noen effekt er man
nødt til å jobbe på etterspørselssiden globalt. Det vil ikke ha
noe å si at vi slutter å produsere i Norge hvis man ikke gjør noe
med etterspørselen etter olje og gass globalt, så det er der vi
er nødt til å legge inn innsatsen.
Så synes jeg for
så vidt det er hyggelig at representanten legger til grunn at vi
skal finne, utvikle og produsere fra alle de områdene som inngår
i 25. runde, men det er jo ikke sikkert. Det er jo også slik at
produksjonen på norsk sokkel kommer til å avta. Den kommer ifølge perspektivmeldingen
til å falle med så mye som 65 pst. innen 2050. Så hvis vi ikke finner
mer, hvis vi ikke utvikler flere funn, vil det fallet kanskje bli
enda mer dramatisk, fordi i det tallet ligger det også antakelser
om at man skal lete og finne noe mer.
Så dette bildet
av at vi aldri har produsert mer, og at vi skal bare fortsette å
produsere mer og mer og mer, det stemmer ikke med virkeligheten
på norsk sokkel i dag. Men jeg er enig i at vi er nødt til å redusere
etterspørselen etter fossil energi globalt for å nå klimamålene.
Lars Haltbrekken (SV) [10:38:37 ] : Jeg regner jo med at når
statsråden lyser ut 136 blokker for letevirksomhet, hvorav mange
er i sårbare områder, er det med et mål om å finne mer fossil energi
og forlenge oljealderen.
Men i går kom
statsminister Boris Johnson i Storbritannia med nyheten om at britene
skal heve standarden i kampen mot klimakrisen. Britene setter seg
nå mål om å kutte utslippene med 78 pst. innen 2035. Den norske regjeringens
mål er å kutte utslippene med 50–55 pst. Selv om olje- og energiministeren
ikke er klimaminister, er hun ansvarlig for de desidert største
utslippene fra Norge. Spørsmålet er: Er det aktuelt for den norske
regjeringen å følge britenes eksempel i klimakampen og heve norske
klimamål like mye? Og hvor store utslippskutt mener olje- og energiministeren
at oljeselskapene må ta?
Statsråd Tina Bru [10:39:40 ] : Til det første som representanten
sier, må jeg si: Jeg sa jo at jeg er glad for at representanten
legger til grunn at vi skal finne noe i alle disse områdene vi har
lyst ut, men det er jo ikke sannsynlig at vi gjør det. Men letepolitikken
er ryggraden i den norske petroleumspolitikken. Vi er nødt til å
ha en aktiv letepolitikk, vi er nødt til å gjøre areal tilgjengelig for
industrien dersom man øsker å opprettholde denne næringen. Så er
det helt fair at SV ikke ønsker det. Det ønsker regjeringen, for
dette betyr enorm verdiskaping for landet. Det er mange, mange arbeidsplasser,
pluss at denne næringen er med på den grønne omstillingen ved bl.a.
å være de som kommer til å være driverne innenfor havvind, de som
kommer til å være driverne innenfor hydrogen, som er noe annet verden
kommer til å trenge i store volum hvis vi skal ha sjans til å nå
klimamålene.
Til det konkrete
spørsmålet om å heve det norske klimamålet: Jeg er glad i å diskutere
klima, men jeg tror jeg skal overlate akkurat den diskusjonen til
klimaministeren.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.
Lars Haltbrekken (SV) [10:40:36 ] : La oss bore litt mer i
regjeringens oljepolitikk. I fjor sommer ble stortingsflertallet
enige om en svært sjenerøs skattepakke til oljeselskapene. Skattelettelsene
bidro til rekordlave skatteinnbetalinger fra Equinor i første kvartal
i år. De midlertidige endringene i oljeskatten gjelder for alle
olje- og gassprosjekter som har levert inn plan for utbygging og
drift, PUD, innen 1. januar 2023, og som har fått godkjent denne
innen 2024. Hvor lenge mener regjeringen det er riktig å la oljeselskapene
ha så gunstige skatteregler for prosjekter som er levert inn innenfor
de tidsfristene som gjelder for skattelettelsene som ble gitt i
den svært gunstige oljeskattepakken i fjor sommer?
Statsråd Tina Bru [10:41:40 ] : Det er veldig mye som har skjedd
dette året, noe som gjør at det nesten kan være litt vanskelig å
huske hvordan situasjonen faktisk var i fjor vår, da dette skjedde.
Men den var altså dramatisk. Det var bom stopp globalt. Det var
masse gode, robuste prosjekter på norsk sokkel som sto i fare for
å bli forsinket eller stanset som følge av det som skjedde globalt
rundt pandemien. Så at Stortinget klarte å samle seg om en midlertidig
og avgrenset skatteløsning for denne næringen, når Stortinget også
klarte å gjøre det for mange andre næringer som hadde det vanskelig,
det er jeg veldig glad for. Jeg mener at det var riktig. Jeg frykter
ikke at vi kommer til å se såkalte ulønnsomme prosjekter bli drevet
frem av denne pakken. Tvert om ser vi at de prosjektene som har
dratt nytte av den, er prosjekter som var planlagt uansett, som
det er god lønnsomhet i, og som vi unngikk forsinkelser på. Det
betyr arbeidsplasser, det betyr å holde hjulene i gang, og det er
viktig. Men som sagt, pakken er avgrenset, den varer ikke evig.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Åsunn Lyngedal (A) [10:42:57 ] : Mitt spørsmål går til distriktsministeren.
Reiselivet er
viktig for Norge. Reiselivet sto for 59 mrd. kr i eksportinntekter
i 2019. Det sysselsatte 170 000 – ja 7 av 100 arbeidsplasser i Norge
var i reiselivet. Jeg sier var, fordi SSB har dokumentert at en
av tre jobber allerede er borte.
Arbeiderpartiet
mener at regjeringens kompensasjon til reiselivet er for dårlig.
Det går særlig ut over de små og mellomstore aktørene, som har mindre
tilgang på lån og egenkapital enn de store. Reiselivet skaper bolyst
i hele landet vårt – den gode restauranten, det spesielle hotellet
med den gode frokosten, den flinke opplevelsesaktøren. Reason to
go og bolyst for oss som bor der.
NHO Reiselivs
medlemsundersøkelse fra april viser at halvparten av alle reiselivsbedriftene
har fått kompensert mindre enn 20 pst. av utgiftene sine. Koronaen har
vart lenge, og jo lenger tid som går, jo mindre egenkapital er det
igjen i bedriftene og jo tyngre er gjelden.
Arbeiderpartiet
har fremmet forslag for Stortinget om at bedrifter som er særlig
rammet av smitteverntiltak, må få 20 pst. av omsetningen sin før
koronaen, i tillegg til kompensasjonsordningen til regjeringen.
Distriktsministeren
har vært ute i alle landets aviser, store og små, og sagt at det
er de pengene staten bevilger til kommunene, som skal redde reiselivet.
Hvilken vurdering har statsråden og regjeringen gjort av hvor mange
av reiselivsarbeidsplassene man kan redde med pengene som staten
har kanalisert gjennom kommunene?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:44:49 ] : Først vil jeg
si at jeg er veldig glad for at representanten tar opp reiselivets
ekstreme utfordringer, som skyldes pandemien. Det er en bransje
som dessverre, i likhet med flere andre bransjer, er særdeles hardt
rammet. Det har de vært fra pandemien slo inn, og det kommer de
fortsatt til å være. Og dessverre tror jeg at vi kommer til å se effekter
og konsekvenser av pandemien for reiselivsbransjen i mange år framover.
Men regjeringen
har bistått på flere måter. For det første har vi den nasjonale
kompensasjonsordningen som går til hele vårt næringsliv, der vi
nå, tror jeg, har betalt ut snart 9,8 mrd. kr. Som representanten
er inne på, har vi også den lokale kompensasjonsordningen for kommunene,
der reiselivsbedrifter eller overnattings- og serveringssteder i
de kommunene som er svært hardt rammet, har fått overføringer på
2,6 mrd. kr. Så vi gjør mye med å tilføre reiselivsbedriftene likviditet.
Men det er også andre områder som er viktige, f.eks. regler for permittering,
sykepenger og omsorgspenger, det er lønnsstøtteordninger, det er
reiselivsmomsen, det er utsettelse av innbetaling av skatter og
avgifter, det er avdragsfrihet på lån, det er også andre konkrete
tiltak som vi etter beste evne og i veldig nær dialog med reiselivet har
prøvd å bistå med, slik at de nå skal klare å holde hodet over vannet
– men også bidra til at man omstiller seg, sånn at når grensene
åpnes og gjestene er tilbake, så skal vi ha et slagkraftig reiseliv
som står klar.
Men vi har også
sagt at vi skal hjelpe bedriftene så lenge denne pandemien står
på, og det gjelder også reiselivsnæringen, som, jeg vil understreke
igjen, trenger god hjelp på grunn av at de er spesielt hardt rammet.
Åsunn Lyngedal (A) [10:46:57 ] : I Oslo har serveringsbransjen
fått 227 mill. kr i kompensasjon for november, desember, januar
og februar. Omsetningsfallet i den samme perioden er på 2,23 mrd. kr.
De som har lyttet, vet at mange i Oslo frykter for arbeidsplassen
sin og livsverket sitt. Skjenkeforbudet og nedstengingen har gjort
at en stor del av regjeringens dugnad er betalt nettopp av denne
bransjen – den dugnaden der vi alle skulle stille opp for smittevern.
De har fått dekt en brøkdel av tapet sitt, og den kommunale ordningen
for den samme perioden i Oslo er på 150 mill. kr. Hvis de i tillegg
fikk 20 pst. av omsetningen pre-korona, ville det bli en kompensasjon
det er mulig å overleve på. Det synes vi i Arbeiderpartiet er en
god idé. Kanskje flere bedrifter hadde kunnet gjenåpne når vi alle
skal kunne gå ut igjen i Oslo? Kanskje flere ansatte og bedriftseiere kunne
se fram mot sommeren? Vil statsråden vurdere om det er mer rettferdig
å gi de som særskilt rammes av smitteverntiltak, bedre kompensasjon?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:48:03 ] : Ja, men det
gjør vi også. I forbindelse med de 1,75 mrd. kr som ble utbetalt
den 25. februar og for en uke siden, la vi særlig vekt på kommuner
som særlig er hardt rammet av § 5a. Det gjør at storbyene kom særlig
godt ut – Oslo, Trondheim, Stavanger, de større byene rundt om i hele
landet. Det var også etter innspill i møter med byrådslederen og
byråden for næring i Oslo, at vi vektla at kommuner hvor særlig
serveringsbransjen og overnattingsbransjen gjennom mange måneder
er så hardt rammet, trenger ekstra midler.
Samtidig prioriterte
vi også de minste distriktskommunene, som er særlig hardt rammet
av hel nedstenging for andre påsken på rad. Mitt inntrykk er at
de 1,75 mrd. kr som ble betalt ut i siste runde, er svært godt mottatt
av kommunene.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Åsunn Lyngedal.
Åsunn Lyngedal (A) [10:49:07 ] : Det er klart de er det. Det
er jo en brøkdel av tapene disse reiselivsbedriftene sitter på,
men alle er jo glad for de pengene som kommer.
Bedrifter som
var nystartet da koronaen traff, er jo aller hardest rammet. De
får ingenting av kompensasjonen for faste utgifter. Derfor har Arbeiderpartiet
foreslått at det må finnes en ventil – en statlig ordning man kan
søke til, sånn at man berger levedyktige nystartede bedrifter. Regjeringens
svar har vært disse pengene til kommunene, som vi vet er for få.
I Utskarpen i
Rana kommune ligger Til Elise fra Marius. Marius hadde jobbet på
noen av Norges beste restauranter, og i 2018 åpnet han og Elise
et fantastisk bo- og serveringstilbud basert på lokalprodusert mat.
De investerte og satset tungt inn mot 2020. De hadde ikke permittert
noen før det nasjonale skjenkeforbudet i mars i år. Da stengte de,
etter å ha tapt mer enn 1 mill. kr bare i 2021. For de samme månedene
har Rana kommune fått 2,4 mill. kr totalt til å hjelpe sine bedrifter.
Mener statsråden at det kunne ha vært en idé med en statlig ordning
for gründere som ikke er avhengig av om kommunen deres får 250 000 kr
eller 150 mill. kr?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:50:15 ] : Jeg vil minne
om at i forbindelse med de over 2,6 mrd. kr vi har overført til
kommunene, har vi latt det være opp til kommunene å finne ut hvilke
bedrifter i kommunene deres de ønsker å støtte, nettopp fordi vi
har tro på at det er kommunepolitikerne som sitter nærmest de lokalebedriftene
og er i stand til å gjøre den vurderingen.
Så har også regjeringen
varslet at i revidert nasjonalbudsjett vil vi foreslå nye 500 mill. kr,
som skal overføres til kommunene. Denne innretningen har vi ennå
ikke fastslått, nettopp fordi vi har sett at vi trenger disse ventilordningene.
Vi ser at pandemien utvikler seg, og at det skjer raske endringer.
Derfor har vi avventet med å definere hva de siste 500 mill. kr
skal gå til, forutsatt at Stortinget vedtar det. Spørsmålet til
representanten er absolutt relevant, og er noe jeg vil ta med meg
i det arbeidet vi gjør når vi nå skal lage en ny ramme for overføringer.
Presidenten: Åsunn
Lyngedal – til oppfølgingsspørsmål.
Åsunn Lyngedal (A) [10:51:19 ] : Kvitnes gård i Hadsel åpnet
en måned før nedstengingen. De er ikke imot det nasjonale skjenkeforbudet,
men det stengte ned Kvitnes gård.
Arbeiderpartiet
mener det er urettferdig at gründere og vekstbedrifter, som har
satset på kvalitet, men stenges ned, skal stå uten støtte fra oss,
storsamfunnet, når de trenger beskyttelse. Ingen av disse skal omstille seg
til å gjøre noe annet. Det er jo landets beste kokker vi snakker
om. De gir oss en grunn til å reise, som jeg har vært inne på, og
folk i Vesterålen er veldig stolte av Kvitnes gård, som ranværingene
er det av Til Elise fra Marius. De er stengt, og de er redd for
å miste ansatte. Hadsel kommune har fått 743 000 kr til å hjelpe
Kvitnes gård og alle andre bedrifter de har. De har tapt 150 000 kr
hver eneste måned i 2020, uten å få hjelp. Mener statsråden at den
kommunale ordningen kan berge disse bedriftene?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:52:24 ] : Nei, det mener
jeg ikke – ikke alene. Det er derfor vi har en nasjonal kompensasjonsordning,
hvor vi har betalt ut bortimot 10 mrd. kr til norske bedrifter.
Så har vi disse kommunale midlene, der kommunene skal avgjøre hvilke
bedrifter som trenger likviditet og økonomisk støtte.
I tillegg har
vi alle de andre midlene – alt fra kommunale næringsfond, regler
for permittering, momsen, utsettelse av skatter og avgifter. Det
er mange tiltak, men ennå er det veldig mange som har det vanskelig.
Og slik er det mange som kommer til å ha det fremover. Jeg er helt
enig med representanten i at vi er nødt til særskilt å rette et
blikk mot hvordan vi skal hjelpe reiselivsbedriftene. De aller minste,
de små, familieeide reiselivsbedriftene – de små aktørene – er så
sårbare. Det er kanskje lettere for de større kjedene, som kan få
bruke av de nasjonale ordningene. Men jeg håper fortsatt at kommunale midler
vil hjelpe de aller minste.
Presidenten: Bengt
Rune Strifeldt – til oppfølgingsspørsmål.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:53:44 ] : I Prop. 79 S for 2020–2021
står det at hensikten med den kommunale kompensasjonsordningen er
å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale
virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.
NHO Reiselivs medlemsundersøkelse viser at primo mars hadde 78 pst.
av medlemsbedriftene mottatt støtte gjennom den nasjonale kompensasjonsordningen,
mens det medio april kun var 25 pst. av reiselivsbedriftene som
hadde mottatt støtte via kommunene. Tilbakemeldingene er at kommunene
håndterer fordeling av midlene på svært ulike måter, alt fra at
tilgjengelige midler ikke er gjort søkbare overfor bedriftene som
ordningen er ment for, at det er mangelfull involvering av bedriftene
og bedriftenes organisasjoner i utformingen av tildelingskriterier,
mangelfull informasjon om at midlene er søkbare, til at søknadsfrister
varierer fra april til juni, bare for å nevne noe.
Vil statsråden
vurdere tydeligere nasjonale føringer som sikrer at formålet med
ordningen blir bedre ivaretatt?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:54:47 ] : Tusen takk for
spørsmålet fra Strifeldt, som er svært aktuelt nettopp fordi det
har bekymret flere av oss, både politikere i Fremskrittspartiet
og også i regjeringen, at det kan se ut som om det tar litt tid
før pengene blir betalt ut til bedriftene. Stortinget fattet sine
vedtak, og regjeringen fulgte opp i løpet av noen dager med å betale
ut og sette inn pengene til kommunene, men den 25. februar så vi
at det fortsatt ikke er utbetalt til bedriftene. Fortsatt har ikke
engang søknadsfristen for ulike bedrifter om å få midler gått ut.
Jeg synes det tar litt tid, og nettopp derfor understreket jeg i
det siste tildelingsbrevet at pengene må ut raskt, de må gå til
de bedriftene som har det aller vanskeligst, som trenger det aller mest,
og det håper jeg nå også skjer. Så er jeg også opptatt av, og har
tro på, at kommunene har en god dialog med sitt næringsliv, sine
bedrifter, sånn at de hjelper dem som har det absolutt vanskeligst.
Presidenten: Bengt
Rune Strifeldt – til oppfølgingsspørsmål.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:55:56 ] : Erfaringen så langt
er at vesentlig færre reiselivsbedrifter, spesielt i nord, har hatt
nytte av den kommunale kompensasjonsordningen i forhold til den
nasjonale ordningen. Så mange som 26 av 39 kommuner i Troms og Finnmark
er mer avhengig av reiselivet sysselsettingsmessig enn landsgjennomsnittet.
Nedstengningen før påske kom som et ekstra stort sjokk for bedriftene,
spesielt fordi de ikke har hatt noen form for smitte, og fordi smitten
har vært lav i hele regionen. Tildelingskriteriene i kompensasjonsordningen
er basert på arbeidsledighet og folketall. Det betyr at midler som
er tilgjengelig for bedriftene, er avhengig av hvor man bor i landet, og
ikke hvor hardt bedriftene er rammet. Så lenge den kommunale kompensasjonsordningen
fordeles til kommunene på bakgrunn av folketall og arbeidsledighet,
vil nordnorske bedrifter få uforholdsmessig lite. I tillegg vil
den økonomiske hjelpen bedriftene eventuelt får, være avhengig av
hvilken kommune de tilhører.
Vil distrikts-
og digitaliseringsministeren vurdere mer treffsikre kriterier, sånn
at konkurransevridningen mellom bedrifter og regioner unngås, og
at reiselivsnæringen i distriktene ikke blir urettmessig skadelidende?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:57:09 ] : Jeg er glad
for at det er et stort engasjement for reiselivsbedriftene og norske
bedrifter her i Stortinget. Jeg er nødt til å presisere at det ikke
er helt riktig, det som representanten sier. Den første utbetalingen
til kommunene baserte seg på arbeidsledighet etter folketall. Den
utbetalingen som ble gjort for en og en halv uke siden, baserte seg
på andelen sysselsatte i reiselivsnæringen, altså servering, overnatting.
Det er derfor de kriteriene som vi la til grunn, nettopp skal prøve
å ta høyde for det representanten tar opp, at vi skal treffe dem
som har hatt stort bortfall av inntekter, altså de kommunene som
er særdeles avhengig av sysselsatte innenfor reiseliv, og særlig
de med sesong bare noen måneder av året, at det er dem vi skal hjelpe.
Selv om vi nå har betalt ut i to runder i denne omgangen, har vi
varslet 500 nye millioner. Så får vi se på hvordan de skal komme
akkurat disse bedriftene til gode.
Presidenten: Karin
Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:58:25 ] : SV har vært en pådriver under
hele koronaperioden for å kunne gi bedre støtte til dem som er rammet
av nedstengingen, til reiselivet, restaurantene, kulturbedriftene,
taxisjåførene, alle de små som ikke har fått god nok støtte. Nå
er det viktig at man ikke river støtteordningene vekk for tidlig,
slik at bedriftene står gjennom dette og folk kan få jobb igjen.
Da er det helt nødvendig å få på plass en del andre tiltak også.
Det ene er desentralisert utdanning i distriktene. Det må vi ha
nå, slik at vi får kvalifiserte arbeidstakere, og at de som må bytte
jobb, får det. Vi må ha på plass bredbånd i distriktene, slik at
det fungerer rasjonelt. Og til slutt: Vi må ha ny støtte til bedrifter,
til dem som nå vil opp å stå, for mange har rensket seg helt nå,
de har ikke mer penger igjen. Da er det en støtteordning som er
notifisert i ESA, nemlig å gi direkte støtte til små bedrifter,
til oppstart, markedsføring og investering, slik SV har foreslått
i Stortinget.
Vil statsråden
nå støtte dette forslaget?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:59:35 ] : Regjeringen
har allerede prioritert omstillingstilskudd til bedrifter og til
kommuner. Så er jeg er helt enig, jeg er spesielt bekymret for denne
bransjen, servering, overnatting og reiseliv, for det er mange kvinner,
det er mange med lav utdannelse, og det er mange i innvandrerbefolkningen
som jobber der. For dem er det vanskelig å finne seg ny jobb. Dem
er vi nødt til å hjelpe. Det er nettopp derfor regjeringen nå, om
kort tid, legger frem en strategi for desentralisert utdanning,
fordi vi trenger å lære mer hele livet, og disse må få muligheten
til å omstille seg, til å gå over til nye næringer eller nye bransjer.
Så er jeg veldig
glad for at Norge, som et av få land i verden, nå har presentert
et særdeles ambisiøst mål, nemlig at hele Norge, også distriktene
og spredtbygde strøk, nå skal ha tilgang på høyhastighetsbredbånd. Innen
2025 skal det være høyhastighetsbredbånddekning i hele Norge, og
det går vi i gang med nå, hvis Stortinget støtter det, noe jeg håper
på. Det vil bety mye for næringsutvikling og nye arbeidsplasser,
særlig i distriktene.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Greni (Sp) [11:01:02 ] : Mitt spørsmål går også til distriktsministeren.
I perioden 2013–2019
ble det 21 259 flere statlige arbeidsplasser i Norge. Samtidig ble
antall kommuner redusert fra 422 til 356. Hele 261 av de kommunene
hadde færre statlige arbeidsplasser i 2019 enn de hadde i 2013. Disse
kommunene har til sammen tapt 9 192 statlige arbeidsplasser. I Norge
som helhet har statlige arbeidsplasser økt med 15 pst. i disse årene.
Utenom de største byene har det gått ned med 13 pst.
I fjor høst kom
distriktsnæringsutvalget med sin utredning. De gikk gjennom distriktspolitikken
for å se på hvor viktig næringslivet er for bosetting og utvikling
i hele Norge. Blant de mange funnene i utredningen er det ett som
er spesielt interessant. Arbeidsplasser i offentlig sektor, og særlig
i staten, er sentralisert i større grad enn i næringslivet.
Det konkluderes
altså med at arbeidsplasser i staten er sentralisert i større grad
enn i næringslivet, og derfor er mitt spørsmål til statsråden: Er
statsråden enig i distriktsnæringsutvalgets konklusjon, og har statsråden noen
konkrete virkemidler for å kompensere distriktskommunene for den
voldsomme sentraliseringen av statlige arbeidsplasser de er blitt
rammet av de siste åtte årene?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:02:33 ] : Først vil jeg
si at offentlig sektor endrer seg, og det er et gode at vi er med
på å modernisere landet. Det er en desentralisering av tjenester
vi har sett, fra at folk, særlig i distriktet, var nødt til å reise
langt for å oppsøke et kontor og ta seg fri fra jobb, til de nå
med noen tastetrykk logger seg inn på Nav eller skatteetaten og
fikser det hjemmefra. Denne regjeringen er ikke så opptatt av kontorene
i seg selv. Vi er opptatt av gode tjenester til folk.
Vi ser også at
sentralisering skjer over hele Europa. Vi ser at folk flytter inn
til byene. Vi ser at det er viktig å legge til rette for arbeidsplasser
der folk er, men det er også viktig å legge til rette for det i
distriktet, fordi det handler noe om kompetansearbeidsplasser. Derfor
har regjeringen vært opptatt av å flytte ut over 1 200 arbeidsplasser,
mer enn det Senterpartiet gjorde i regjering. Vi har innført nye
retningslinjer som sier at all statlig virksomhet skal lokaliseres
utenfor Oslo.
Men da jeg gikk
inn i tallene, som Senterpartiet nå har vært ute og markedsført
i hele landet – 9 000 statlige arbeidsplasser nedlagt eller flyttet
til Oslo – var det noe som overrasket meg. For det jeg så, var at
av de 9 000 statlige arbeidsplassene, er det sånn at 767 arbeidsplasser
på sentralitetsnivå 4, 5 og 6, altså de mest spredtbygde strøkene
i Norge, har fylkeskommunene lagt ned, og de har faktisk flyttet
1 708 arbeidsplasser til kommuner med sentralitet 1 og 2, altså
byene i Norge. Fylkeskommune i Norge – hvem er det som styrer dem?
Ni av ti fylkeskommuner styres av Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Så nå sitter det Senterparti-politikere rundt om i landet og legger
ned i de minst sentrale strøkene, og flytter offentlige arbeidsplasser
til byene i Norge. Det var overraskende.
Heidi Greni (Sp) [11:04:42 ] : Jeg takker for svaret, som egentlig
ikke var noe svar, i alle fall ikke på spørsmålet. Vi kunne jo ha
vært innom de åtte og et halvt tusen som regjeringen har flyttet
ut, og ikke bare de noen hundre som fylkeskommunene har sentralisert.
I debatten om
nordområdemeldingen tidligere denne uken sa statsråden at regjeringen
skal gjøre mer av det de holder på med, som de vet virker, og at
det handler om en formidabel satsing på desentralisering. Det er
mulig vi tolker «formidabel satsing» på forskjellig vis, men det
kan vi la ligge. Et av tiltakene de viser til, er flytting av statlige
arbeidsplasser ut av Oslo. Vi vet at flytting av statlige arbeidsplasser
er viktig for distriktskommunene og noe distriktene selv etterspør.
Det er rett at det er flyttet ut statlige arbeidsplasser fra Oslo,
men mener statsråden at flytting av slike arbeidsplasser til Trondheim,
Bergen, Stavanger og Kristiansand er en «formidabel satsing» på
Distrikts-Norge, og at det gagner norske distriktskommuner?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:05:46 ] : Jeg er veldig
glad for at Senterpartiet reiser dette temaet, fordi Senterpartiet
driver med misvisende informasjon, de bruker statistikken akkurat
som det passer seg. Av de 9 000 arbeidsplassene som Senterpartiet
snakker om, gjelder faktisk nærmere 3 000 av dem flytting av ansatte
fra Fredrikstad til Sarpsborg – altså i samme område. Mange, mange
av de arbeidsplassene gjelder Oslo, fordi NRK er omklassifisert
fra et offentlig eid selskap til statlig sektor. Arbeidsplassene
er fortsatt i Oslo, men de er nå på en måte sentralisert og flyttet.
Statens vegvesen
har flyttet og byttet klassifisering, og det har omhandlet 2 000
arbeidsplasser som er flyttet fra staten til fylkeskommunene. Jeg
håper Senterpartiet kan være litt mer ærlig framover, særlig mot
valgkampen, og faktisk fortelle hva som skjuler seg bak disse tallene.
Når de forteller om nesten død i distriktene og en massiv sentralisering,
er bildet ganske mye mer nyansert enn som så.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.
Heidi Greni (Sp) [11:06:56 ] : Nå stilte jeg spørsmål om hun
mente at utflytting til Trondheim og Bergen var distriktspolitikk,
men det er sikkert ikke noe gagn i å spørre en gang til, for statsråden
kommer sikkert ikke innom spørsmålet uansett.
Så jeg kan prøve
meg på noe annet. Boligmarkedet gir utfordringer i både bygd og
by. På spørsmål om det er viktige årsaker til rekrutteringsutfordringer,
svarer hele 25 pst. at manglende tilgang på egnet bolig er en viktig årsak
til rekrutteringsutfordringen i distriktet. Én av årsakene er mangel
på boliger til salgs eller til leie, men en hovedårsak er prisene
på å bygge og at markedspris ligger under anskaffelsespris.
Distriktsutvalget
konkluderer med at mange distriktskommuner har ensartede, små og
stagnerende boligmarkeder, og at byggekostnadene er svært høye i
forhold til boligverdien. Det gjør at folk ikke får lån (presidenten
klubber). Regjeringen har jo avviklet ordningen med boligbygging
i distriktene. Spørsmålet er da: Mener statsråden at regjeringens
boligpolitikk er til hinder (presidenten klubber) for at flere personer
etablerer seg med næring i distriktene?
Presidenten: Taletiden
er ute. Presidenten er veldig glad for stort engasjement i spørretimen,
men det bør skje innenfor den tildelte taletiden.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:08:20 ] : Spørsmålet fra
representanten nå sist besvarte jeg egentlig i mitt første svar,
fordi jeg sa at regjeringen har nye retningslinjer. All lokalisering
av ny virksomhet skal legges utenfor Oslo og de andre større byene.
Vi er opptatt
av at de nye virksomhetene som etableres, skal etableres rundt om
i landet, men også knyttet til bo- og tettsteder, noe som handler
om byer og tettsteder som kan bygges opp og være kraftsentre i sine
distrikter. Vi bygger opp kompetansemiljøer med arbeidsplasser og
med desentralisert utdanning, som vi tror vil skape et stort bidrag
til aktivitet rundt om i distriktene.
Når det gjelder
bolig, er det mange som er opptatt av det. Derfor har jeg nettopp
hatt et møte med Husbanken og Distriktssenteret og vært tydelig
på at de låneordningene som er spesielt rettet mot folk i distriktene,
må gjøres bedre kjent, fordi Husbanken skal (presidenten klubber)
ta distriktspolitiske hensyn i långivningen. Det er det viktig at
folk har kjennskap til.
Presidenten: Heidi
Greni – til oppfølgingsspørsmål.
Heidi Greni (Sp) [11:09:27 ] : Når jeg fikk et spørsmål til,
så prøver jeg en gang til. Nå er det sånn at regjeringen har flyttet
ut en del arbeidsplasser. De har flyttet ut arbeidsplassene i all
vesentlig grad til Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand.
Mener statsråden at det er en del av regjeringens distriktspolitikk?
Jeg er veldig glad for nye arbeidsplasser til Trondheim, men jeg vil
ikke kalle det distriktspolitikk. Og mener statsråden at utflytting
fra Oslo til andre storbyer i Norge gagner norske distriktskommuner?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [11:10:03 ] : Det premisset
som dette spørsmålet bygger på, er fullstendig feil, og hvis ikke
Senterpartiet selv har gått inn og sett på hva som skjedde under
deres regjering, anbefaler jeg at de gjør det. Veksten av statlige
arbeidsplasser som er flyttet til de større byene i Norge, har flatet
ut under denne regjeringen. Veksten er mindre enn da Senterpartiet
satt i regjering.
Vi ser at det
fortsatt er sånn at de statlige arbeidsplassene som ble etablert
med Senterpartiet i regjering, gikk til offentlig administrasjon
og til byråkrati i Oslo. Denne regjeringen prioriterer statlig ansatte
knyttet til helsesektoren, med flere sykepleiere, UH-sektoren med flere
lærere og flere politifolk. Mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering prioriterte statlige arbeidsplasser og vekst i byråkrati
og offentlig administrasjon, prioriterer vi å få flere varme hender,
flere som kan jobbe ute i tjenesten og hjelpe folk.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:11:29 ] : Sommerjobb og den
første jobberfaringen er ofte avgjørende for å få arbeidserfaring
og komme inn i arbeidslivet og få trygghet for inntekt for veldig
mange år framover. Ja, for noen avgjør det faktisk om de blir en
del av arbeidslivet på permanent basis.
Det er kun halvparten
av landets 17-åringer som får sommerjobber nå. SSB viser gjennom
sine granskninger at de sosiale og økonomiske forskjellene øker
på dette området. Ungdommer som kommer fra hjem med god økonomi,
har tilgang til flere jobber gjennom foreldrenes nettverk i næringslivet.
Så også på dette punktet blir ungdommen vår fra hjem med vanlig
økonomi, eller lavere inntekter, nedprioritert, og det oppstår et
nytt klasseskille.
Nå er det over
ett år siden landet stengte ned for første gang. Arbeiderpartiet
har vært krystallklare hele veien. Når deler av næringslivet vårt
trenger flere tusen hender i arbeid raskt, må vi jo da sørge for
at vi kobler næringslivets behov med alle de ungdommene som fortjener
en rettmessig inngangsbillett og sitt første møte med det norske
arbeidslivet. Allikevel er det bønder som melder om at det mangler
flere titalls arbeidsfolk til denne sesongen.
Den 23. februar,
på NRK Dagsnytt 18, sa arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen om Arbeiderpartiets
forslag om å la Nav rekruttere på de videregående skolene: «Nav
må være på banen. Jeg synes det er et godt forslag fra Arbeiderpartiet.»
I morgen stemmer
Kristelig Folkeparti og Høyre ned akkurat det forslaget, og krisen
er her fortsatt. Hvorfor kan ikke Nav få rekruttere elever ute på
videregående skoler?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:13:37 ] : For det første
var ikke jeg en del av den debatten med Torbjørn Røe Isaksen, men
jeg er utrolig opptatt av at norsk ungdom skal få jobb, og jeg tar
ansvar for mitt fagfelt.
Ja, det mangler
mange i norsk landbruk. Selv har jeg fire unger, og flere av dem
har jobbet i norsk landbruk i mange år fordi norsk landbruk trenger
kontinuitet, de trenger folk som blir opplært og som kan være en
tid, på samme måten som andre arbeidsplasser, innenfor helse. Det
at en er sommervikar år etter år gjør at en erverver seg en god
kompetanse som arbeidsgiver har nytte av, og som en som arbeidstaker
føler en at en blir gjort nytte av når en har jobben. Så det engasjementet
deler jeg helt.
Så er det slik
at for 2021 er det innført et nytt arbeidsmarkedstiltak i form av
tilskudd til arbeidsgivere, også til bønder, som tar inn unge arbeidssøkende
i sommerjobb, nettopp fordi vi ser at dette er utrolig viktig. Det
kommer til å være et formidlingstilbud som gjør at en faktisk formidler
sommerjobber, også i landbruket, som er viktig for bøndene, men
ikke minst også for ungdommene. Det planlegges kampanjer gjennom
arbeidsplassen.no, nettopp for å sikre unge arbeidstakere sommerjobb
i norsk landbruk.
Men dette redder
ikke alt i norsk landbruk, for de har hatt folk over år som sitter
med god kompetanse – og da snakker jeg om ervervet kompetanse –
på hva som skal gjøres til enhver tid innen landbruket. Den kompetansen
kan vi ikke kimse av. Den kompetansen er ekstremt viktig for at
landbruket både skal ha produksjon og for at de faktisk skal kunne
få igjen det de investerer i den plantingen de gjør hvert eneste
år.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:15:46 ] : Dette var overhodet
ikke svar på spørsmålet, og det viser hvorfor problemet står uløst.
Mitt spørsmål var hvorfor Nav ikke kan få muligheten til aktivt
å gå ut på videregående skoler og rekruttere. Det er det som er
problemet. Når jeg har snakket med folk på grunnplanet i Nav, sier
de følgende: Nav rekrutterer blant dem som er registrert som ledige
hos Nav fra før, eller blant dem som er på tiltak hos Nav. Det er
én gruppe. I tillegg til den må vi tenke på ungdom generelt. Det
finnes masse frisk ungdom i Norge som kan bidra med jordbærplukking.
Hvis regjeringen
hadde ønsket, er dette naturligvis en enkel oppgave, og det nytter
ikke nå – over ett år etter nedstengingen første gang – å snakke
om at en planlegger kampanjer på arbeidsplassen.no. Hvis vi hadde styrt
landet på denne måten etter gjenreisingen etter krigen, hadde jo
Finnmark fortsatt ligget helt brakk. Kan ikke Kristelig Folkeparti
nå støtte forslaget til Arbeiderpartiet om at Nav kommer ut på videregående
skoler?
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at Nav nok ikke er innenfor denne statsrådens konstitusjonelle
ansvarsområde, men overlater til statsråden å vurdere å svare på
dette.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:17:02 ] : Som statsråd
hadde jeg tenkt å si det innledningsvis i mitt svar, men jeg er
interessert i å svare. Det er viktig for Kristelig Folkeparti, og
jeg har sittet på Stortinget som representant, men det er også viktig
for regjeringen å få norsk ungdom i arbeid. Da bruker vi Nav. Jordbrukets organisasjoner
i hver region bruker Nav til å rekruttere, og da bruker en arbeidsplassen.no,
og da bruker en de kontaktnettene en har for å få jobb til dem som
trenger det. Men vi ser også at jordbruket selv sier at på tross
av at det er mange ledige, får de ikke den kompetansen som de trenger,
og jeg synes representanten, som også sitter i næringskomiteen,
skal lytte til bøndene. De trenger ervervet kompetanse over tid,
og den kan vi gi norsk ungdom ved at de faktisk rekrutteres over
tid. Så må jeg si: Mange av disse ungdommene kommer til å være på
skolen når vi kommer til august, og når vi kommer til september
– når innhøstingen er på det største.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål
– først Nils Kristen Sandtrøen.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:18:03 ] : Dette har blitt en
utrolig historie. I ettertid vil man undres over hvordan dette gikk
til, at vi ikke klarte en så enkel oppgave som å rekruttere ungdom
til jordbærplukking og andre grunnleggende oppgaver i matproduksjonen
vår.
Selv var mitt
møte med arbeidslivet nettopp med jordbruket, med fôrproduksjon,
til melkeproduksjon og til å være med i fjellet på sauegjeting.
Arbeiderpartiets
forslag har også et punkt til som er veldig viktig, og det er at
vi sier at støtten til opplæring må skje ute på gårdene, med den
produksjonen som skal skje. En ungdom som f.eks. skal skjære løk,
trenger en annen opplæring enn en ungdom som skal gjete småfe i
fjellet denne våren og sommeren. Det er der det er så utrolig at
vi ikke kan klare å samle oss på Stortinget om en enkel, praktisk
og åpenbart fornuftig politikk som både hjelper næringslivet i en
krevende fase og hjelper mange tusen ungdom.
Ser ikke landbruksministeren
at vi nå skusler bort veldig mange viktige muligheter for å hjelpe
ungdom som har møtt den krevende tiden under koronaen?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:19:12 ] : Jeg vet ikke
om representanten fikk med seg hva jeg svarte innledningsvis. Det er tilført
tilskudd til de arbeidsgiverne som vil ta inn ungdom til sommerjobb.
Det betyr at det er et insitament for å ta inn ungdom til sommerjobb.
Jeg har også både
jobbet på gård og hatt unger som har gjort det, men jeg ser også
at mange bønder tenker langsiktig. Det er bønder som tenker langsiktig
og sier at vi skal ha x antall norsk ungdom inn hvert eneste år
på vår gård for å sikre rekruttering, men også sikre kjennskap og
lage bred erfaring og arbeidserfaring hos norske bønder. Det er
et langsiktig arbeid, men jeg vet at veldig mange norske bønder
gjør det arbeidet.
Jeg deler engasjementet
med å få inn norsk ungdom. Det gjør vi masse av, og det gjør vi
også med de tilleggene, som jeg har sagt til representanten her
ganske mange ganger.
Presidenten: Nils
Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:20:11 ] : Hvis det var riktig
alt det landbruksministeren nå sa, burde jo alt være på stell til
denne sesongen. Men man kan jo bare slå opp i enhver lokalavis,
så ser man at det fortsatt er behov for å rekruttere ungdom inn.
Da kunne vi forventet at hvis vi nå sammen sa at nå er det ungdommens tur,
at det er ungdommens tur til å få seg arbeidserfaring, selvtillit
og inntekt, så kunne vi sammen ordnet dette på en enkel og ubyråkratisk
måte på Stortinget. Det er noen ganger det hadde vært deilig om
man bare kunne legge prestisje til side og si at dette gjør vi sammen.
Det er fortsatt
mulig å stemme for Arbeiderpartiets forslag i morgen, som sikrer
at Nav kan komme ut på de videregående skolene, og som sikrer en
enkel og ubyråkratisk støtte til opplæring ute på gårdene, sånn
at vi ikke fortsatt har denne mankoen når sommeren kommer. Det vil
være en utrolig historie for ettertiden hvis den mangelen fortsatt
blir vedvarende.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [11:21:17 ] : Jeg har stor
respekt for den jobben som gjøres på gårdene. Jeg har så stor respekt
for den jobben at jeg også ser at mange oppgaver trengs det spesiell
kompetanse til, som vi ikke skal kimse av. Jeg ser også at noen
oppgaver kan vi virkelig gi til ungdom, men under opplæring, fordi
det er maskiner, det er kompetanse som trengs, det er erfaring som
skal overføres, og det tar tid. Det betyr at det skal vi ikke kimse
av. Men jeg tror ikke at den utfordringen som norsk landbruk nå
har, bare løses av sommervikarer, av norsk ungdom. Jeg tror vi må
tenke mye mer langsiktig enn det for å skape en stabilitet. Det
er landbruket selv opptatt av, og det vil jeg være med og heie fram.
Presidenten: Med
det er den muntlige spørretimen nå omme.