Stortinget - Møte onsdag den 21. april 2021

Dato: 21.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Møte onsdag den 21. april 2021

Formalia

President: Tone Wilhelmsen Trøen

Presidenten: Presidenten vil av smittevernhensyn foreslå at publikumsgalleriet holdes stengt også under dagens møte. – Det anses vedtatt.

Sak nr. 1 [10:00:15]

Muntlig spørretime

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Linda Hofstad Helleland, Olaug Vervik Bollestad og Tina Bru vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide (A) []: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

For få timer siden kom EU fram til enighet om en ny og vidtgående europeisk klimalov. Vår egen verdensdel står nå helt i front i en global energiomlegging fra fossile til fornybare kilder. Utviklingen går stadig fortere, og den skaper svært store muligheter for norsk industri, men bare hvis vi tar inn over oss dybden og hastigheten i dette skiftet.

Det er bred enighet om at havvindindustrien kan bli en av framtidsnæringene for Norge. Blant de mange mulighetene som nå byr seg, er det få som i den grad kan skje i direkte forlengelse av vår svært avanserte olje- og gassnæring. Dette kan gi store bidrag både til utslippskutt og til grønne arbeidsplasser.

Men slikt skjer ikke av seg selv. Bekymringen brer seg nå kysten rundt for at det går altfor langsomt, at rammevilkårene mangler, at en tydelig, helhetlig plan for strategisk utbygging av havvind lar vente på seg. Kapital finnes der ute, fagfolk er klare, men markedet klarer seg ikke alene. De vil ha tydelige satsinger fra politisk hold, gode rammevilkår og raskere konsesjonsprosesser. Potensialet er stort, men konkurransen er hard, og dette er i ferd med å glippe. Skal norsk industri ta gode posisjoner i dette raskt voksende markedet, trenger vi et hjemmemarked.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å snu dette inntrykket? Vil hun bruke aktive og kraftfulle grep for å unngå at det blir en tapt mulighet for Norge og norsk industri?

Statsråd Tina Bru []: La meg starte med å si at jeg absolutt deler innfallsvinkelen til representanten om at offshore havvind – særlig flytende havvind – kan bli en enorm mulighet for Norge. Vi har de maritime miljøene, vi har en kraftig og god leverandørindustri med høy kvalitet som kan levere til dette markedet, og det kommer til å vokse enormt globalt fremover.

Spørsmålet er: Hvordan skal vi løfte en slik satsing i Norge? Det er ingen tvil om at flytende havvind i dag ikke er konkurransedyktig på egne ben. Det er fortsatt en kostbar teknologi. Jeg er helt overbevist om at vi fortsatt trenger teknologiutvikling, og vi må få til teknologiutvikling på en måte som gjør at vi faktisk kan få den lederstillingen i det som kommer til å bli et globalt marked. Da må vi passe på at vi utvikler en teknologi som er den som blir brukt. Vi vet ikke helt ennå akkurat hva som blir vinnerteknologien, for det er ikke mye flytende havvind rundt omkring i verden.

Jeg kan love representanten at dette er et tema jeg er sterkt engasjert i. Det er også derfor jeg tidligere har sagt at en stor del av den stortingsmeldingen som er varslet, som kommer før sommeren, om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene, kommer til å handle om nettopp havvind, hvordan vi skal få til en slik satsing i Norge. Nå har vi åpnet to områder, ett som egner seg særlig for bunnfast, som med større sannsynlighet kan stå på egne ben uten store statlige støtteordninger, og Utsira Nord, som egner seg bedre for flytende, men som har potensial opp mot f.eks. elektrifisering av offshorevirksomhet, plattformer osv.

Så det er enorme muligheter. Jeg kan love at det kommer svar i den meldingen jeg skal legge frem, men dette er en viktig debatt der jeg tror vi ikke minst må tenke mye på hva som er utgangspunktet, hvorfor vi gjør det. Er det for kraften, eller er det fordi dette er en mulighet til å utvikle en ny industri i Norge? Jeg heller vel mot det siste.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg er glad for at statsråden deler målet og visjonen om at dette er mulig, og at vi står sammen om det, men det vi nå trenger, er politiske grep for faktisk å legge til rette for dette, så vi ser fram til den meldingen som er bebudet.

Et sted å begynne er nettopp med elektrifisering av sokkelen. Det er helt riktig som statsråd Bru sier, at kraft fra havvind i dag er dyrere enn bare å satse på kraft fra land, men aktivt å legge til rette for at mest mulig elektrifisering skjer med havvind, er jo et columbi egg. Da får man både kraften, man beskytter kraftforedlende industri på land mot at for mye av kraften tas vekk derfra, og vi trekker samtidig opp et hjemmemarked. De aller fleste som engasjerer seg industrielt i dette, sier at for å bli store ute trenger vi også et hjemmemarked.

Deler statsråden mitt syn på at vi i størst mulig grad bør elektrifisere sokkelen med kraft fra havvind?

Statsråd Tina Bru []: Jeg har ingenting imot at vi selvfølgelig også etter hvert kan elektrifisere med havvind, men vi må huske på at Stortinget har vedtatt at vi skal kutte utslippene på sokkelen med 50 pst. innen 2030. Det er bare ni år til. Det å se for seg at man skal klare å nå det målet med havvind, mener jeg ikke er veldig sannsynlig, ikke minst fordi det faktisk tar ganske lang tid å bygge en stor havvindpark.

En annen debatt vi ofte har i tilknytning til det å elektrifisere sokkelen, handler om tiltakskost – hva vi er villige til å betale for å utløse utslippsreduksjonene. I en konkurranse om tiltakskost mellom kraft fra land og flytende havvind er det ingen tvil om hva som vil bli billigst, og det er selvfølgelig kraft fra land. Vi skal bruke kraften på land til andre ting også, så i et lengre perspektiv er dette absolutt mulig, men at det er en kvikkfiksløsning som tar oss til 2030, tror jeg nok ikke.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Skal vi utnytte, skal vi si, mulighetene som klimarevolusjonen gir oss, må vi gripe mulighetene akkurat nå, og skal vi lykkes innenfor havvind, må vi legge til rette for havvind. Men det kommer også andre muligheter. Vi ser nå de mange prosjektene som kommer opp rundt dette med batteriproduksjon og hydrogen, og ny treforedlingsindustri kan bli etablert – osv.

Sånn sett synes jeg det er gledelig å lese i Dagens Næringsliv at statsråden har tanker om et hurtigspor for industrisatsinger. Men det er jo et hurtigspor egentlig uten noen planer, uten noen tanker om hva som er de største hindrene når industrien kommer. Og de største hindrene har olje- og energiministeren ansvar for selv, og det handler om nettkapasitet og tilgang på fornybar kraft.

Da er mitt spørsmål egentlig veldig enkelt: Vi har flere ganger sagt, og mener, at det er viktig å få en helhetlig plan som nettopp vurderer nett, produksjon og industri og ser det i en sammenheng. Statsråden har hatt en prinsipiell avvisning av det, og mitt spørsmål er: Hvorfor?

Statsråd Tina Bru []: Jeg tror ikke jeg er enig i at jeg har hatt en prinsipiell avvisning av dette. Tvert om mener jeg faktisk at dette nettopp er det jeg har sagt at jeg forsøker å komme med forslag til og løsninger på i den stortingsmeldingen som er varslet. Den stortingsmeldingen handler om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene, og jeg er helt enig med representanten i at et hinder for næringsutvikling og industrisatsing i Norge ikke nødvendigvis er mangelen på kraft, men å få kraften frem dit den trengs, når den trengs.

Jeg har sagt at vi kommer til å se spesifikt på dette også i stortingsmeldingen – hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen rundt nettutbygging og sørge for at tilgang til nett og kraft aldri blir en flaskehals for industrisatsing.

Så viser representanten til oppslaget i Dagens Næringsliv i dag, og det er jo et annet spor. Men det betyr ikke at vi ikke har andre tanker i tillegg, og stortingsmeldingen er en veldig viktig del av det. Jeg er veldig fornøyd med at vi i regjering bestemte oss for å løfte en slik stortingsmelding. Det kom i forkant av alle de kravene som jeg nå hører fra opposisjonen – heldigvis.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Allerede i 2016, da vi behandlet den siste energimeldingen, gikk regjeringen bort fra å se ting i en sammenheng. Vi mente den gangen at det var viktig å se nett og fornybar energiproduksjon i en sammenheng nettopp for å sikre at industrien har tilgang på fornybar energi. Men den gangen var statsråden posisjonspolitiker i Stortinget og avviste det blankt. Hun ville ikke være med på den typen samtaler. Vi har flere ganger i etterkant utfordret på om statsråden vil ta et ansvar for at vi ser nett, vind, vann, flytende havvind, infrastrukturen på sokkelen som etter hvert må komme, og industrietableringer i en sammenheng, slik at en reduserer sårbarheten og nettopp sørger for at det ikke er flaskehalser slik som det er i dag. For i dag er det startet et kappløp om kilowattimene og tilgangen i nettet. Det må vi unngå, hvis ikke går vi glipp av de mulighetene som klimarevolusjonen gir. Kan statsråden nå garantere for at hun kommer med løsninger som innen en tiårsperiode løser opp i den nettinfrastrukturen og de problemer som er der?

Statsråd Tina Bru []: Jeg er veldig takknemlig for representantens engasjement rundt dette, for det er nettopp dette jeg forsøker å komme med svar på i den stortingsmeldingen vi snart skal legge frem. Dette er en kjempeviktig debatt. Jeg er helt enig i mye av det representanten sier, men jeg deler ikke helt oppfatningen av at dette var et tema som representanten eller Arbeiderpartiet var veldig opptatt av i 2016. Sånn som jeg minnes den diskusjonen, handlet det om å få noe tilsvarende det man har for Samlet plan for vassdrag, for vind og andre ting.

Jeg ønsker debatten velkommen. Jeg føler bare at det konstrueres et slags bilde av at dette er noe jeg ikke er opptatt av. Jeg har tvert om, flere ganger, løftet frem denne tematikken, og det er nettopp derfor jeg har pekt ut dette som et av de store temaene i stortingsmeldingen – nett, hvordan få kraften frem, hvordan det skal gi mer industriutvikling og arbeidsplasser i Norge. Det er tross alt det som er det viktigste. Vi kan ha de planene vi bare vil, hvis vi ikke får til at systemet fungerer som det bør. Derfor er denne stortingsmeldingen viktig.

Presidenten: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Norge har et kjempestort potensial for havvind, og særlig flytende havvind. Vi står nå i en posisjon hvor vi kan bruke en solnedgangsnæring – olje- og gassproduksjonen – til å få på plass en kraftfull satsing på bl.a. flytende havvind. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden pålegge oljeselskapene å bygge ut og betale for flytende havvindproduksjon?

Statsråd Tina Bru []: Det er jo selskapene selv, når de modner frem prosjekter, som også må bestemme hva slags energiforsyning de ønsker til utbyggingen sin. Jeg mener at det er en riktig rollefordeling å fortsatt ha det på den måten.

Så mener jeg at vi gjør ganske mange grep for å prøve å gjøre dette mer attraktivt. Men det viktigste for å få til dette vil være å få ned kostnadene på flytende havvind. Nå har regjeringen stilt opp med penger til Hywind Tampen, som blir verdens største flytende havvindpark når den er ferdig bygd. Det var over 2 mrd. kr i statlig støtte. Så tar også selskapene sin del. Jeg mener vi må komme inn i et spor hvor kostnadene faller på flytende havvind, som vi har sett i forbindelse med bunnfast havvind og vindkraft på land. Vi er fortsatt i et teknologispor på flytende havvind, men på sikt mener jeg at dette absolutt kan bli bra. Jeg tror at hvis selskapene selv ser at dette er noe som er bra og lønnsomt, og som kutter utslipp, vil de selv også løfte slike prosjekter i fremtiden.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål, som stilles av representanten Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: Olje- og energiministeren kan bare bli stående! Jeg tenkte jeg ville ta opp en kjent problemstilling, elektrifisering av sokkelen.

I den offentlige debatten har statsråden mange ganger tatt til orde for at en ikke skal elektrifisere sokkelen for enhver pris, men heller prioritere de prosjektene hvor tiltakene er fornuftige. Etter at Fremskrittspartiet har satt søkelyset på utfordringer som dukker opp i kjølvannet av elektrifiseringen, som f.eks. påvirkning på strømpris og kraftmarkedet, ser vi at debatten går i flere miljøer og også – gledelig – i flere av de politiske miljøene. Spesielt gledelig er det at statsrådens eget fylkeslag fremmer forslag for landsmøtet til Høyre i mai og ber partiet moderere seg i elektrifiseringsdebatten.

For mange der ute virker det nok ganske meningsløst at vi skal bruke enorme mengder med fornybar kraft på fastlandet og sende dette ut til olje- og gassinstallasjoner på havet, med det resultat at overskuddsgassen bare selges eller brennes et annet sted i verden, mens våre utslippstall ser finere ut.

Men det jeg tror enda flere reagerer på, er de enorme kostnadene som er involvert. Departementet har jo selv tidligere oppgitt at det vil koste mellom 1 500 og 8 000 kr per tonn redusert CO2 å elektrifisere sokkelen. Equinor har selv anslått at kostnaden ved å elektrifisere sine installasjoner vil bli rundt 50 mrd. kr. Det ville være svært interessant å vite hvor statsråden mener at man passerer den berømmelige fornuften. På Wisting-feltet er tiltakskostnadene beregnet til mellom 3 800 og 4 800 kr per tonn CO2. Mitt spørsmål er dermed såre enkelt: Mener statsråden at det er fornuftig å elektrifisere Wisting-feltet?

Statsråd Tina Bru []: Dette er jo en debatt vi har hatt mange ganger tidligere, og jeg synes det er kjempefint at vi kan ha den en gang til.

Jeg er enig med representanten i at kraft fra land ikke er tiltak vi skal bruke ukritisk, alltid og uansett. Men det er nå også engang slik at det er selskapene som selv modner frem sine prosjekter, og som kommer med en løsning på kraftforsyningen, og hva de ønsker, og hva de ser som både realistisk og lønnsomt, og som gir god drift på installasjonene.

Så må vi huske, som jeg også nevnte i stad, at selv Fremskrittspartiet var med på å stemme for et forslag i fjor i forbindelse med oljeskattepakken om at vi skal kutte 50 pst. av utslippene på norsk sokkel innen 2030. Det eneste tiltaket vi har for å oppnå det målet, er kraft fra land. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet er så imot det, burde de jo aldri stemt for det forslaget. I så fall er det nyttig for meg som statsråd å høre hva slags tiltak Fremskrittspartiet mener at vi skal ta i bruk som ikke er kraft fra land.

De aller fleste kraft-fra-land-prosjektene som vi har gjennomført i Norge så langt, har ikke tiltakskost på 8 000 kr per tonn. Det er mye lavere, noen av dem langt under tusen også. Så innimellom vil dette være lønnsomt. Og så har vi i Norge noen virkemidler som skal utløse dette. Det viktigste som skal utløse dette, er CO2-avgiften og kvoteprisen. Da har vi sagt at CO2-avgiften på sokkelen skal øke til samlet 2 000 kr per tonn i 2030. Det vil også forandre regnestykket for en del av kraft-fra-land-prosjektene.

Nei, vi skal ikke gjøre det for enhver pris. Men jeg synes denne prinsipielle motstanden, som at alt er feil, er litt merkelig.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for svar. Jeg forstår at svaret på fornuften kan være vanskelig. Jeg er veldig klar over at Fremskrittspartiet har vært med på en avtale om å redusere utslippene med 50 pst., men vi må jo heller ikke glemme fornuften oppi denne avtalen, og blir det uante konsekvenser, må det være muligheter for å vurdere tidligere avtaler.

Vi står foran mange utfordringer i arbeidet som nå blir gjort med å redusere klimagassutslipp, og da kommer en ikke utenom at økonomi kommer til å spille en stor rolle. Kjernen i dette problemet er jo at det ikke er oljeselskapene selv som vil stå for den største delen og dekke kostnadene, men det er strømkunden, det er skattebetaleren, på grunn av petroleumsskatteregimet. Når en vil gå inn med slike tiltak, med den prisen, når en har andre tiltak, som f.eks. skogplanting til 50 kr, og når en har en kvotepris som ligger under 400 kr, hvordan kan en da mene at det i Norge er fornuftig med tiltak som koster ti ganger mer?

Statsråd Tina Bru []: Som jeg sa i stad, må hva slags løsninger man skal ha, og hva man skal gjøre i hvert enkelt prosjekt, vurderes fra prosjekt til prosjekt. Vi har ikke en prinsipiell linje i Norge om at man alltid skal elektrifisere alt, uansett. Det må vurderes, og det er selskapene som må gjøre den vurderingen og også stå for økonomien i prosjektene sine.

Men igjen: Vi har et nasjonalt utslippsmål i Norge, og norsk sokkel inngår også i det. Når vi kutter utslipp på sokkelen, spiller det inn mot det utslippsmålet vi har nasjonalt. Det vil ikke hjelpe å plante skog. Det vil ikke ta oss til en reduksjon på 50 pst. innen 2030 på sokkelen. Jeg er åpen for at vi også kan diskutere andre løsninger, og selvfølgelig skal man ikke se seg blind på tiltakskost. Det spiller en rolle, men som jeg sa i stad, har noen av disse prosjektene veldig lav tiltakskost. Tidligere i dag har vi diskutert havvind – skal vi elektrifisere med det i stedet? Det har også representanten vært opptatt av, at vi skal satse på havvind i Norge. Det vil ha mye høyere tiltakskost enn kraft fra land, hvis man skal bruke det på sokkelen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: Ja, en må gjerne gjemme seg bak klimamålene og si at dermed er det nødvendig, men allikevel klarer jeg liksom ikke å få tak i dette med det fornuftige bak det, som statsråden flere ganger har kommet tilbake til. Mener statsråden at det er fornuftig å bruke kraften ukritisk til denne elektrifiseringen, la oljeselskapene selv ta den vurderingen, samtidig som vi ser at kraftprisen og tilgangen til kraft er i ferd med å hindre nyetableringer? Vi ser at det er store ønsker om etableringer av både arbeidsplasser og teknologiutvikling. Vi ser et ønske om kraft og etableringer over hele landet. En kan bare ta bergensregionen, som for få år siden hadde et behov for 600 MW. Der har man nå et behov for 2 800 MW. Bergens Tidende skriver samtidig om ti industriprosjekt som er satt på vent i bergensområdet. Kan statsråden fortelle meg fornuften i å bruke kraftoverskuddet på norsk sokkel når dette kan hindre lønnsomme industrietableringer på land?

Statsråd Tina Bru []: Jeg er ikke enig i beskrivelsen av at man gjør dette ukritisk. Jeg mener tvert om at alle de svarene jeg har gitt så langt i dag, viser at det gjør man ikke. Dette er ting som alle må vurdere nøye. Det gjelder også selskapene.

Det er også slik at vi i dette landet styrer mot et kraftoverskudd frem mot 2030 og kanskje forbi. Det kommer masse ny kraft på nett nå. Så er det riktig som representanten sier, at vi har noen utfordringer med å få kraften frem dit den trengs, når den trengs, og dette kommer jeg også tilbake til i stortingsmeldingen, som jeg allerede har vært innom tidligere i dag. Når det gjelder f.eks. innmeldinger i bergensområdet, har mye av den veksten kommet bare det siste året, så dette går veldig kjapt. Men jeg vil på ingen måte si meg enig i at man kan gjemme seg bak noen klimamål. Man gjemmer seg ikke bak klimamål. Man vedtar dem fordi det er viktig og riktig og fordi vi har både internasjonale forpliktelser og en egeninteresse av å kutte utslipp i Norge. Sokkelen må være med på det, og derfor er også industrien selv positiv til dette og setter sterke mål – men ikke for enhver pris, alltid.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren. Jordbrukspolitikken handlar om korleis Noreg skal sjå ut, og korleis Noreg skal vera. For Senterpartiet er jordbruket enormt viktig. Senterpartiets engasjement for jordbruket, matproduksjonen og den norske bonden har mange grunnar:

  • Jordbruket sysselset folk og skaper verdiar i heile landet.

  • Jordbruket er grunnlaget for matindustrien, som er den største fastlandsindustrien vår.

  • Ein eigen matproduksjon er viktig for beredskapen vår – i ei krise er mat like viktig som soldatar.

  • Bøndene tek vare på landet vårt og sørgjer for flotte kulturlandskap, til glede for både oss som bur her, og turistar som besøker landet.

  • Det norske jordbruket er definitivt ei næring som er avhengig av politikk og politisk vilje. Noreg er eit kaldt land, og me har kort vekstsesong og høgt kostnadsnivå. Difor trengst det ein kraftfull jordbrukspolitikk.

Matproduksjonen i mange bygder og delar av landet er i ein kritisk fase. To av dei viktigaste delane av jordbrukspolitikken er tollvernet og jordbruksoppgjeret. No er det uro, bekymring og spenning knytt til begge delar. Noreg forhandlar med Storbritannia om ein frihandelsavtale etter brexit. Her er frykta at regjeringa vil gje auka tilgang for importert mat på norsk produksjon si rekning.

Me er òg i starten av jordbruksoppgjeret for i år, og no har me fått tal som viser at inntektsforskjellane mellom jordbruket og andre grupper aukar. Dei siste fem åra har inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper auka med 12 000 kr. Dette skjer trass i at Stortinget har vedteke eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Vil statsråden sørgja for å ta vare på eit landbruk i heile landet og gjennom jordbruksoppgjeret i år følgja opp Stortingets mål om å redusera og tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har lyst til å begynne med å si at jeg virkelig deler representantens beskrivelse av viktigheten av både å ha et norsk landbruk, å ha et landbruk over hele landet og å ha et landbruk med ulik struktur. Jeg er også enig i at vi skal ha et landbruk som til enhver tid produserer det markedet vil ha, for det handler også om at en ikke får en overproduksjon, som både bøndene, markedet og alle andre taper på.

Da Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering i 2019, var importvernet og tollvernet en viktig basis for å sikre norsk landbruk. Dette handler jo om at vi også har sett effekten av hva handel betyr over grenser. Når en også har stengt grensen til Sverige, ser en hvilken betydning det har for norsk landbruk. Så jeg deler den.

Når det gjelder tallene i jordbruksoppgjøret, forholder jeg meg til det som budsjettnemnda har levert, for det har vært enighet om at det ligger som grunnlagstall. De to årene jeg har hatt ansvaret for jordbruksoppgjøret, har jeg hatt avtale med begge organisasjonene, og vi har lagt til grunn de tallene som er kommet fra budsjettnemnda. Det ønsker jeg å gjøre også i år – gå tydelig inn i det.

Vi har også sagt i Granavolden-plattformen at vi ønsker å tette inntektsgapet, for vi ser ingen gevinst i at det gapet skal være stort.

Geir Pollestad (Sp) []: Det har vorte utløyst eit bondeopprør denne våren, og det kjem av at ein opplever at den beskrivinga som statsrådar, stortingsrepresentantar og andre frå regjeringspartia kjem med, er skryt av utviklinga i landbruket. Dei sit her og ser det frå kontorstolen sin, og dei har hjelp av stadig større kommunikasjonsavdelingar for å fortelja ein solskinshistorie. Problemet er at dei som sit på traktorsetet, ikkje kjenner seg igjen i den historia som vert fortalt – og det gjeld bøndene i heile landet.

Bondeopprøret er eit grasrotopprør for ein ærlegare diskusjon og beskriving av situasjonen i jordbruket, og dei har eit krav om jamstilling med andre i verdikjeda. No viser tala, som eg meiner me kan leggja til grunn, at inntektsgapet og forskjellane har auka med 12 000 kr, trass i at målet er å redusera det.

Då er spørsmålet: Vil statsråden ta bondeopprøret på alvor?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg skjønner utålmodigheten hos bøndene. Jeg skjønner engasjementet hos bøndene. Jeg skjønner også at begge organisasjonene, som jeg sa tidligere, i de oppgjørene jeg har hatt ansvar for, har brukt budsjettnemndens tall. Det legger jeg til grunn også i disse forhandlingene vi skal ha nå.

Jeg tar på alvor det kravet som kommer fra organisasjonene den 27. april. Vi skal legge til et tilbud den 4. mai, og de forhandlingene ser jeg det som veldig viktig å komme i mål med, som jeg har gjort de to andre årene – nettopp i en dialog med landbruket selv.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) []: Ei mørk sky i horisonten er dei pågåande forhandlingane med Storbritannia om ein frihandelsavtale. Mange fryktar at regjeringa vil forhandla vekk den norske kua, at jordbruket vert ofra for å få på plass ein avtale. Tollvernet har vorte svekt bit for bit. Det har vorte gjeve nye kvotar til EU. Det vert forhandla frihandelsavtalar bl.a. med landa i Sør-Amerika. Og no går forhandlingane med Storbritannia føre seg. Me kan altså risikera at regjeringa i iveren etter å få ein frihandelsavtale med Storbritannia er villig til å ofra produksjon tilsvarande hundrevis av norske gardsbruk.

Mitt enkle spørsmål er eigentleg: Kan statsråden roa Senterpartiet og norsk landbruk og seia at det ikkje vert aktuelt å gje nok eit land tollfrie kvotar for å selja mat til Noreg?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Nå har det vært sånn at Senterpartiet og representanten egentlig har heia for at Storbritannia gikk ut av EU, og nå sitter vi i en forhandling med en av de største handelspartnerne våre på andre industrivarer også. Det gjør vi nå i brexit-forhandlingene. Det gjelder fiskeri, men det gjelder mye annen industri også. Så brexit handler om veldig, veldig mange ting.

Det jeg kan si, er at ut fra mitt ståsted som landbruks- og matminister kommer jeg til å kjempe til siste slutt for å ivareta både norsk landbruk, norsk landbruks interesser og norsk produksjon på norsk jord og norske ressurser.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er mykje Senterpartiet kan ta æra for, men brexit skal me ikkje ta fullt og heilt æra for i alle fall.

Statsråden skreiv i eit brev til Stortinget:

«Stortinget kan være trygg på at regjeringen vil fortsette å legge vekt på norsk landbruks beskyttelsesbehov i alle fremtidige forhandlinger, uavhengig av hvem motparten er.»

Når eg høyrer svaret her i dag, kan det verka som om dette er meir statsråden sitt syn og ikkje regjeringa sitt syn og noko heile regjeringa stiller seg bak. Det er vel inga hemmelegheit at det er ueinigheit internt i regjeringa om denne saka, men det begynner å hasta. Avtalen skal behandlast i Stortinget før sommaren. Tida dryger, og det begynner å hasta.

Eg skal ikkje spørja om innhaldet i forhandlingane, men mitt spørsmål er eigentleg: Er det intense forhandlingar over Nordsjøen med Storbritannia, eller er det sånn at fronten no står mellom partia i regjering?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg ønsker ikke å beskrive noen diskusjoner internt i regjeringen her, men jeg kan si at for landbrukets del og for det som står i Granavolden sin del, har vi sagt at vi ønsker å ivareta norsk landbruk, vi ønsker å ivareta importvernet, og vi ønsker å ivareta tollvernet. Det i seg selv sier noe om hvilket ansvar vi som regjering har for å ivareta norsk landbruks interesser.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg finn det interessant at statsråden ikkje kan svara på om det er forhandlingar med britane no, eller om dette er ei sak som går internt i regjeringa. Eg spør ikkje om kva frontane er i regjeringa – det vel eg å spekulera i – men det eg meiner at Stortinget, som sit og ventar på denne saka, må kunna få klarheit i, er: Er det forhandlingar? Er det møte? Har landbruksministeren møte med sine kollegaar i Storbritannia? Har andre frå regjeringa møte? Eller er det sånn at det no ligg føre eit utkast som ein diskuterer i den norske regjeringa?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det er sånn at en har forhandlinger. Det er det vi holder på med. Derfor kan jeg ikke si noe om hva som ligger i forhandlingene. Det er næringsministeren og Næringsdepartementet som koordinerer de forhandlingene, men det er klart at landbruk også er inne med hensyn til sine interesser i dette.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Thomas Seltzers dokumentarserie UXA på NRK viser hvor galt det har gått i det landet som mange fra Norge reiste til for å få bedre kår, hvor man har hatt en kraftig maktkonsentrasjon i produksjonen av mat, og hvor sentraliseringen og utarmingen av det som var familiejordbruket, fører til en produksjon basert på stadig mer sosial dumping og lavt betalt arbeidskraft.

Modellen med å gi de største mer makt og ressurser er jo den samme modellen som Sylvi Listhaug førte, og den politikken som Olaug Bollestad administrerer. Jeg får henvendelser fra flere KrF-ere og tidligere KrF-ere som er fortvilet over hvorfor det ikke går an å ta et oppgjør med den politikken, og hvorfor det i praksis er Sylvi Listhaug som skal bestemme retningen for et så viktig politisk område. Hvorfor har ikke landbruksministeren utnyttet det reelle flertallet i Stortinget?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Denne statsråden styrer ikke på en tidligere statsråd. En styrer på den politikken en har tro på.

Hvis representanten går inn og ser på det som har vært gjort, i alle fall i de oppgjørene jeg har hatt ansvar for, bør han se at mindre bruk får støtte, at mindre melkebruk får støtte, at tilskudd blir gitt til mindre bruk. En har snudd i kanalisering nettopp for å utnytte norske ressurser.

Så bør representanten gå tilbake i historien og kikke på: Hvem er det som har hatt flest sammenslåinger til store bruk med over 70 kyr? Er det under denne regjeringen, eller var det under forrige regjering? Representanten må faktisk lese litt tidligere i historien eller bare gå langt tilbake i historien om hva som har skjedd i norsk landbruk.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Det er i hvert fall behov for at Stortinget nå får vite om det er regjeringens, eller landbruksministerens, standpunkt at man ikke skal svekke norsk tollvern i forhandlingene med Storbritannia og EU etter brexit.

Det andre det er nødvendig å få svar på, er om statsråden ser at det er nødvendig å legge om landbrukspolitikken slik at man slutter å lokke unge som skal inn i dette, til å investere langt over evne og langt over bærekraften i det som er i landbruket i dag. Veldig mange sitter nå med gjeld langt oppover øra, og jo større den blir, desto mer støtte trenger de for å få det til å gå rundt. Dette er vi nødt til å snu på en måte. Har statsråden en plan for å gjøre det?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første svarte jeg tidligere at når det gjelder brexit-forhandlingene, ligger Granavolden-erklæringen til grunn. I Granavolden-erklæringen står det at vi skal sikre norsk importvern og norsk tollvern. Det står regjeringen bak.

Når det gjelder struktur, har denne regjeringen gjort mye for å støtte opp om de mindre brukene, både med tilskudd til melkeprodusenter, tilskudd til beiting og bruk av areal og tilskudd til investering. Vi har snudd dette til de mindre brukene nettopp for å sikre at det skal kunne være mulig å leve av mindre enheter.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, som stilles av Lars Haltbrekken.

Haltbrekken gjør på vei opp til talerstolen en bevegelse som for å by opp statsråd Tina Bru til dans. Presidenten ler:

Presidenten: Det er første gang jeg ser en representant nærmest by opp statsråden til en dans.

Lars Haltbrekken (SV) []: Mandag kveld sendte FNs generalsekretær ut en svært alvorlig beskjed til verden: Vi er i ferd med å gå tom for tid i kampen mot klimakrisen. Til tross for at koronapandemien har satt flyene på bakken og redusert utslippene, har den ikke bremset klimaendringenes nådeløse framferd. 2020 var et av de varmeste årene noen gang. 2021 må bli handlingens år for å beskytte folk mot de katastrofale effektene fra klimaendringene. Det var generalsekretærens klare beskjed til verdens ledere.

Den 19. november 2020 lyste regjeringen ut 136 blokker til oljeselskapene. Dette er en av de største utlysningene på norsk sokkel noensinne, om ikke den største. Olje- og gassproduksjonen fra disse feltene vil skje i den perioden der verdens utslipp skal reduseres ned til null. I denne perioden vil altså dagens regjering pumpe opp olje og gass, med store utslipp av klimagasser som resultat, stikk i strid med budskapet fra FNs generalsekretær.

Så spørsmålet mitt er: Vil det svært alvorlige budskapet fra FNs generalsekretær om at verden er i ferd med å gå tom for tid i kampen mot klimakrisen, få noe som helst å si for regjeringens omfattende olje- og gassplaner og for omfanget av 25. konsesjonsrunde?

Statsråd Tina Bru []: La meg starte med å takke for å bli bydd opp til dans – om dette viktige temaet som jeg og representanten har diskutert mange ganger tidligere, og som vi egentlig aldri får nok av å diskutere, med god grunn. For representanten begynner med en beskrivelse som jeg deler: Vi har dårlig tid, vi vet at pandemien kan ha satt arbeidet med å redusere klimagassutslippene globalt tilbake, men forhåpentligvis ikke. Vi har jo, heldigvis, sett at det er mange som har brukt nettopp pandemien som en grunn til å satse på grønn omstilling og gjøre alvor av de planene de har hatt. Så selv om ting ikke går raskt nok, mener jeg at det er mange positive trekk også globalt, men det må gjøres mer hvis vi skal ha en sjanse til å nå målene.

Det er en kjent sak at SV ønsker at vi skal slutte å produsere olje og gass i Norge på sikt. Min tilnærming til dette er fortsatt, som den har vært i tidligere debatter, at for at dette skal ha noen effekt er man nødt til å jobbe på etterspørselssiden globalt. Det vil ikke ha noe å si at vi slutter å produsere i Norge hvis man ikke gjør noe med etterspørselen etter olje og gass globalt, så det er der vi er nødt til å legge inn innsatsen.

Så synes jeg for så vidt det er hyggelig at representanten legger til grunn at vi skal finne, utvikle og produsere fra alle de områdene som inngår i 25. runde, men det er jo ikke sikkert. Det er jo også slik at produksjonen på norsk sokkel kommer til å avta. Den kommer ifølge perspektivmeldingen til å falle med så mye som 65 pst. innen 2050. Så hvis vi ikke finner mer, hvis vi ikke utvikler flere funn, vil det fallet kanskje bli enda mer dramatisk, fordi i det tallet ligger det også antakelser om at man skal lete og finne noe mer.

Så dette bildet av at vi aldri har produsert mer, og at vi skal bare fortsette å produsere mer og mer og mer, det stemmer ikke med virkeligheten på norsk sokkel i dag. Men jeg er enig i at vi er nødt til å redusere etterspørselen etter fossil energi globalt for å nå klimamålene.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg regner jo med at når statsråden lyser ut 136 blokker for letevirksomhet, hvorav mange er i sårbare områder, er det med et mål om å finne mer fossil energi og forlenge oljealderen.

Men i går kom statsminister Boris Johnson i Storbritannia med nyheten om at britene skal heve standarden i kampen mot klimakrisen. Britene setter seg nå mål om å kutte utslippene med 78 pst. innen 2035. Den norske regjeringens mål er å kutte utslippene med 50–55 pst. Selv om olje- og energiministeren ikke er klimaminister, er hun ansvarlig for de desidert største utslippene fra Norge. Spørsmålet er: Er det aktuelt for den norske regjeringen å følge britenes eksempel i klimakampen og heve norske klimamål like mye? Og hvor store utslippskutt mener olje- og energiministeren at oljeselskapene må ta?

Statsråd Tina Bru []: Til det første som representanten sier, må jeg si: Jeg sa jo at jeg er glad for at representanten legger til grunn at vi skal finne noe i alle disse områdene vi har lyst ut, men det er jo ikke sannsynlig at vi gjør det. Men letepolitikken er ryggraden i den norske petroleumspolitikken. Vi er nødt til å ha en aktiv letepolitikk, vi er nødt til å gjøre areal tilgjengelig for industrien dersom man øsker å opprettholde denne næringen. Så er det helt fair at SV ikke ønsker det. Det ønsker regjeringen, for dette betyr enorm verdiskaping for landet. Det er mange, mange arbeidsplasser, pluss at denne næringen er med på den grønne omstillingen ved bl.a. å være de som kommer til å være driverne innenfor havvind, de som kommer til å være driverne innenfor hydrogen, som er noe annet verden kommer til å trenge i store volum hvis vi skal ha sjans til å nå klimamålene.

Til det konkrete spørsmålet om å heve det norske klimamålet: Jeg er glad i å diskutere klima, men jeg tror jeg skal overlate akkurat den diskusjonen til klimaministeren.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: La oss bore litt mer i regjeringens oljepolitikk. I fjor sommer ble stortingsflertallet enige om en svært sjenerøs skattepakke til oljeselskapene. Skattelettelsene bidro til rekordlave skatteinnbetalinger fra Equinor i første kvartal i år. De midlertidige endringene i oljeskatten gjelder for alle olje- og gassprosjekter som har levert inn plan for utbygging og drift, PUD, innen 1. januar 2023, og som har fått godkjent denne innen 2024. Hvor lenge mener regjeringen det er riktig å la oljeselskapene ha så gunstige skatteregler for prosjekter som er levert inn innenfor de tidsfristene som gjelder for skattelettelsene som ble gitt i den svært gunstige oljeskattepakken i fjor sommer?

Statsråd Tina Bru []: Det er veldig mye som har skjedd dette året, noe som gjør at det nesten kan være litt vanskelig å huske hvordan situasjonen faktisk var i fjor vår, da dette skjedde. Men den var altså dramatisk. Det var bom stopp globalt. Det var masse gode, robuste prosjekter på norsk sokkel som sto i fare for å bli forsinket eller stanset som følge av det som skjedde globalt rundt pandemien. Så at Stortinget klarte å samle seg om en midlertidig og avgrenset skatteløsning for denne næringen, når Stortinget også klarte å gjøre det for mange andre næringer som hadde det vanskelig, det er jeg veldig glad for. Jeg mener at det var riktig. Jeg frykter ikke at vi kommer til å se såkalte ulønnsomme prosjekter bli drevet frem av denne pakken. Tvert om ser vi at de prosjektene som har dratt nytte av den, er prosjekter som var planlagt uansett, som det er god lønnsomhet i, og som vi unngikk forsinkelser på. Det betyr arbeidsplasser, det betyr å holde hjulene i gang, og det er viktig. Men som sagt, pakken er avgrenset, den varer ikke evig.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Mitt spørsmål går til distriktsministeren.

Reiselivet er viktig for Norge. Reiselivet sto for 59 mrd. kr i eksportinntekter i 2019. Det sysselsatte 170 000 – ja 7 av 100 arbeidsplasser i Norge var i reiselivet. Jeg sier var, fordi SSB har dokumentert at en av tre jobber allerede er borte.

Arbeiderpartiet mener at regjeringens kompensasjon til reiselivet er for dårlig. Det går særlig ut over de små og mellomstore aktørene, som har mindre tilgang på lån og egenkapital enn de store. Reiselivet skaper bolyst i hele landet vårt – den gode restauranten, det spesielle hotellet med den gode frokosten, den flinke opplevelsesaktøren. Reason to go og bolyst for oss som bor der.

NHO Reiselivs medlemsundersøkelse fra april viser at halvparten av alle reiselivsbedriftene har fått kompensert mindre enn 20 pst. av utgiftene sine. Koronaen har vart lenge, og jo lenger tid som går, jo mindre egenkapital er det igjen i bedriftene og jo tyngre er gjelden.

Arbeiderpartiet har fremmet forslag for Stortinget om at bedrifter som er særlig rammet av smitteverntiltak, må få 20 pst. av omsetningen sin før koronaen, i tillegg til kompensasjonsordningen til regjeringen.

Distriktsministeren har vært ute i alle landets aviser, store og små, og sagt at det er de pengene staten bevilger til kommunene, som skal redde reiselivet. Hvilken vurdering har statsråden og regjeringen gjort av hvor mange av reiselivsarbeidsplassene man kan redde med pengene som staten har kanalisert gjennom kommunene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at representanten tar opp reiselivets ekstreme utfordringer, som skyldes pandemien. Det er en bransje som dessverre, i likhet med flere andre bransjer, er særdeles hardt rammet. Det har de vært fra pandemien slo inn, og det kommer de fortsatt til å være. Og dessverre tror jeg at vi kommer til å se effekter og konsekvenser av pandemien for reiselivsbransjen i mange år framover.

Men regjeringen har bistått på flere måter. For det første har vi den nasjonale kompensasjonsordningen som går til hele vårt næringsliv, der vi nå, tror jeg, har betalt ut snart 9,8 mrd. kr. Som representanten er inne på, har vi også den lokale kompensasjonsordningen for kommunene, der reiselivsbedrifter eller overnattings- og serveringssteder i de kommunene som er svært hardt rammet, har fått overføringer på 2,6 mrd. kr. Så vi gjør mye med å tilføre reiselivsbedriftene likviditet. Men det er også andre områder som er viktige, f.eks. regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger, det er lønnsstøtteordninger, det er reiselivsmomsen, det er utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter, det er avdragsfrihet på lån, det er også andre konkrete tiltak som vi etter beste evne og i veldig nær dialog med reiselivet har prøvd å bistå med, slik at de nå skal klare å holde hodet over vannet – men også bidra til at man omstiller seg, sånn at når grensene åpnes og gjestene er tilbake, så skal vi ha et slagkraftig reiseliv som står klar.

Men vi har også sagt at vi skal hjelpe bedriftene så lenge denne pandemien står på, og det gjelder også reiselivsnæringen, som, jeg vil understreke igjen, trenger god hjelp på grunn av at de er spesielt hardt rammet.

Åsunn Lyngedal (A) []: I Oslo har serveringsbransjen fått 227 mill. kr i kompensasjon for november, desember, januar og februar. Omsetningsfallet i den samme perioden er på 2,23 mrd. kr. De som har lyttet, vet at mange i Oslo frykter for arbeidsplassen sin og livsverket sitt. Skjenkeforbudet og nedstengingen har gjort at en stor del av regjeringens dugnad er betalt nettopp av denne bransjen – den dugnaden der vi alle skulle stille opp for smittevern. De har fått dekt en brøkdel av tapet sitt, og den kommunale ordningen for den samme perioden i Oslo er på 150 mill. kr. Hvis de i tillegg fikk 20 pst. av omsetningen pre-korona, ville det bli en kompensasjon det er mulig å overleve på. Det synes vi i Arbeiderpartiet er en god idé. Kanskje flere bedrifter hadde kunnet gjenåpne når vi alle skal kunne gå ut igjen i Oslo? Kanskje flere ansatte og bedriftseiere kunne se fram mot sommeren? Vil statsråden vurdere om det er mer rettferdig å gi de som særskilt rammes av smitteverntiltak, bedre kompensasjon?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Ja, men det gjør vi også. I forbindelse med de 1,75 mrd. kr som ble utbetalt den 25. februar og for en uke siden, la vi særlig vekt på kommuner som særlig er hardt rammet av § 5a. Det gjør at storbyene kom særlig godt ut – Oslo, Trondheim, Stavanger, de større byene rundt om i hele landet. Det var også etter innspill i møter med byrådslederen og byråden for næring i Oslo, at vi vektla at kommuner hvor særlig serveringsbransjen og overnattingsbransjen gjennom mange måneder er så hardt rammet, trenger ekstra midler.

Samtidig prioriterte vi også de minste distriktskommunene, som er særlig hardt rammet av hel nedstenging for andre påsken på rad. Mitt inntrykk er at de 1,75 mrd. kr som ble betalt ut i siste runde, er svært godt mottatt av kommunene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Åsunn Lyngedal.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det er klart de er det. Det er jo en brøkdel av tapene disse reiselivsbedriftene sitter på, men alle er jo glad for de pengene som kommer.

Bedrifter som var nystartet da koronaen traff, er jo aller hardest rammet. De får ingenting av kompensasjonen for faste utgifter. Derfor har Arbeiderpartiet foreslått at det må finnes en ventil – en statlig ordning man kan søke til, sånn at man berger levedyktige nystartede bedrifter. Regjeringens svar har vært disse pengene til kommunene, som vi vet er for få.

I Utskarpen i Rana kommune ligger Til Elise fra Marius. Marius hadde jobbet på noen av Norges beste restauranter, og i 2018 åpnet han og Elise et fantastisk bo- og serveringstilbud basert på lokalprodusert mat. De investerte og satset tungt inn mot 2020. De hadde ikke permittert noen før det nasjonale skjenkeforbudet i mars i år. Da stengte de, etter å ha tapt mer enn 1 mill. kr bare i 2021. For de samme månedene har Rana kommune fått 2,4 mill. kr totalt til å hjelpe sine bedrifter. Mener statsråden at det kunne ha vært en idé med en statlig ordning for gründere som ikke er avhengig av om kommunen deres får 250 000 kr eller 150 mill. kr?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg vil minne om at i forbindelse med de over 2,6 mrd. kr vi har overført til kommunene, har vi latt det være opp til kommunene å finne ut hvilke bedrifter i kommunene deres de ønsker å støtte, nettopp fordi vi har tro på at det er kommunepolitikerne som sitter nærmest de lokalebedriftene og er i stand til å gjøre den vurderingen.

Så har også regjeringen varslet at i revidert nasjonalbudsjett vil vi foreslå nye 500 mill. kr, som skal overføres til kommunene. Denne innretningen har vi ennå ikke fastslått, nettopp fordi vi har sett at vi trenger disse ventilordningene. Vi ser at pandemien utvikler seg, og at det skjer raske endringer. Derfor har vi avventet med å definere hva de siste 500 mill. kr skal gå til, forutsatt at Stortinget vedtar det. Spørsmålet til representanten er absolutt relevant, og er noe jeg vil ta med meg i det arbeidet vi gjør når vi nå skal lage en ny ramme for overføringer.

Presidenten: Åsunn Lyngedal – til oppfølgingsspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Kvitnes gård i Hadsel åpnet en måned før nedstengingen. De er ikke imot det nasjonale skjenkeforbudet, men det stengte ned Kvitnes gård.

Arbeiderpartiet mener det er urettferdig at gründere og vekstbedrifter, som har satset på kvalitet, men stenges ned, skal stå uten støtte fra oss, storsamfunnet, når de trenger beskyttelse. Ingen av disse skal omstille seg til å gjøre noe annet. Det er jo landets beste kokker vi snakker om. De gir oss en grunn til å reise, som jeg har vært inne på, og folk i Vesterålen er veldig stolte av Kvitnes gård, som ranværingene er det av Til Elise fra Marius. De er stengt, og de er redd for å miste ansatte. Hadsel kommune har fått 743 000 kr til å hjelpe Kvitnes gård og alle andre bedrifter de har. De har tapt 150 000 kr hver eneste måned i 2020, uten å få hjelp. Mener statsråden at den kommunale ordningen kan berge disse bedriftene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Nei, det mener jeg ikke – ikke alene. Det er derfor vi har en nasjonal kompensasjonsordning, hvor vi har betalt ut bortimot 10 mrd. kr til norske bedrifter. Så har vi disse kommunale midlene, der kommunene skal avgjøre hvilke bedrifter som trenger likviditet og økonomisk støtte.

I tillegg har vi alle de andre midlene – alt fra kommunale næringsfond, regler for permittering, momsen, utsettelse av skatter og avgifter. Det er mange tiltak, men ennå er det veldig mange som har det vanskelig. Og slik er det mange som kommer til å ha det fremover. Jeg er helt enig med representanten i at vi er nødt til særskilt å rette et blikk mot hvordan vi skal hjelpe reiselivsbedriftene. De aller minste, de små, familieeide reiselivsbedriftene – de små aktørene – er så sårbare. Det er kanskje lettere for de større kjedene, som kan få bruke av de nasjonale ordningene. Men jeg håper fortsatt at kommunale midler vil hjelpe de aller minste.

Presidenten: Bengt Rune Strifeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: I Prop. 79 S for 2020–2021 står det at hensikten med den kommunale kompensasjonsordningen er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. NHO Reiselivs medlemsundersøkelse viser at primo mars hadde 78 pst. av medlemsbedriftene mottatt støtte gjennom den nasjonale kompensasjonsordningen, mens det medio april kun var 25 pst. av reiselivsbedriftene som hadde mottatt støtte via kommunene. Tilbakemeldingene er at kommunene håndterer fordeling av midlene på svært ulike måter, alt fra at tilgjengelige midler ikke er gjort søkbare overfor bedriftene som ordningen er ment for, at det er mangelfull involvering av bedriftene og bedriftenes organisasjoner i utformingen av tildelingskriterier, mangelfull informasjon om at midlene er søkbare, til at søknadsfrister varierer fra april til juni, bare for å nevne noe.

Vil statsråden vurdere tydeligere nasjonale føringer som sikrer at formålet med ordningen blir bedre ivaretatt?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Tusen takk for spørsmålet fra Strifeldt, som er svært aktuelt nettopp fordi det har bekymret flere av oss, både politikere i Fremskrittspartiet og også i regjeringen, at det kan se ut som om det tar litt tid før pengene blir betalt ut til bedriftene. Stortinget fattet sine vedtak, og regjeringen fulgte opp i løpet av noen dager med å betale ut og sette inn pengene til kommunene, men den 25. februar så vi at det fortsatt ikke er utbetalt til bedriftene. Fortsatt har ikke engang søknadsfristen for ulike bedrifter om å få midler gått ut. Jeg synes det tar litt tid, og nettopp derfor understreket jeg i det siste tildelingsbrevet at pengene må ut raskt, de må gå til de bedriftene som har det aller vanskeligst, som trenger det aller mest, og det håper jeg nå også skjer. Så er jeg også opptatt av, og har tro på, at kommunene har en god dialog med sitt næringsliv, sine bedrifter, sånn at de hjelper dem som har det absolutt vanskeligst.

Presidenten: Bengt Rune Strifeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Erfaringen så langt er at vesentlig færre reiselivsbedrifter, spesielt i nord, har hatt nytte av den kommunale kompensasjonsordningen i forhold til den nasjonale ordningen. Så mange som 26 av 39 kommuner i Troms og Finnmark er mer avhengig av reiselivet sysselsettingsmessig enn landsgjennomsnittet. Nedstengningen før påske kom som et ekstra stort sjokk for bedriftene, spesielt fordi de ikke har hatt noen form for smitte, og fordi smitten har vært lav i hele regionen. Tildelingskriteriene i kompensasjonsordningen er basert på arbeidsledighet og folketall. Det betyr at midler som er tilgjengelig for bedriftene, er avhengig av hvor man bor i landet, og ikke hvor hardt bedriftene er rammet. Så lenge den kommunale kompensasjonsordningen fordeles til kommunene på bakgrunn av folketall og arbeidsledighet, vil nordnorske bedrifter få uforholdsmessig lite. I tillegg vil den økonomiske hjelpen bedriftene eventuelt får, være avhengig av hvilken kommune de tilhører.

Vil distrikts- og digitaliseringsministeren vurdere mer treffsikre kriterier, sånn at konkurransevridningen mellom bedrifter og regioner unngås, og at reiselivsnæringen i distriktene ikke blir urettmessig skadelidende?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg er glad for at det er et stort engasjement for reiselivsbedriftene og norske bedrifter her i Stortinget. Jeg er nødt til å presisere at det ikke er helt riktig, det som representanten sier. Den første utbetalingen til kommunene baserte seg på arbeidsledighet etter folketall. Den utbetalingen som ble gjort for en og en halv uke siden, baserte seg på andelen sysselsatte i reiselivsnæringen, altså servering, overnatting. Det er derfor de kriteriene som vi la til grunn, nettopp skal prøve å ta høyde for det representanten tar opp, at vi skal treffe dem som har hatt stort bortfall av inntekter, altså de kommunene som er særdeles avhengig av sysselsatte innenfor reiseliv, og særlig de med sesong bare noen måneder av året, at det er dem vi skal hjelpe. Selv om vi nå har betalt ut i to runder i denne omgangen, har vi varslet 500 nye millioner. Så får vi se på hvordan de skal komme akkurat disse bedriftene til gode.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: SV har vært en pådriver under hele koronaperioden for å kunne gi bedre støtte til dem som er rammet av nedstengingen, til reiselivet, restaurantene, kulturbedriftene, taxisjåførene, alle de små som ikke har fått god nok støtte. Nå er det viktig at man ikke river støtteordningene vekk for tidlig, slik at bedriftene står gjennom dette og folk kan få jobb igjen. Da er det helt nødvendig å få på plass en del andre tiltak også. Det ene er desentralisert utdanning i distriktene. Det må vi ha nå, slik at vi får kvalifiserte arbeidstakere, og at de som må bytte jobb, får det. Vi må ha på plass bredbånd i distriktene, slik at det fungerer rasjonelt. Og til slutt: Vi må ha ny støtte til bedrifter, til dem som nå vil opp å stå, for mange har rensket seg helt nå, de har ikke mer penger igjen. Da er det en støtteordning som er notifisert i ESA, nemlig å gi direkte støtte til små bedrifter, til oppstart, markedsføring og investering, slik SV har foreslått i Stortinget.

Vil statsråden nå støtte dette forslaget?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Regjeringen har allerede prioritert omstillingstilskudd til bedrifter og til kommuner. Så er jeg er helt enig, jeg er spesielt bekymret for denne bransjen, servering, overnatting og reiseliv, for det er mange kvinner, det er mange med lav utdannelse, og det er mange i innvandrerbefolkningen som jobber der. For dem er det vanskelig å finne seg ny jobb. Dem er vi nødt til å hjelpe. Det er nettopp derfor regjeringen nå, om kort tid, legger frem en strategi for desentralisert utdanning, fordi vi trenger å lære mer hele livet, og disse må få muligheten til å omstille seg, til å gå over til nye næringer eller nye bransjer.

Så er jeg veldig glad for at Norge, som et av få land i verden, nå har presentert et særdeles ambisiøst mål, nemlig at hele Norge, også distriktene og spredtbygde strøk, nå skal ha tilgang på høyhastighetsbredbånd. Innen 2025 skal det være høyhastighetsbredbånddekning i hele Norge, og det går vi i gang med nå, hvis Stortinget støtter det, noe jeg håper på. Det vil bety mye for næringsutvikling og nye arbeidsplasser, særlig i distriktene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: Mitt spørsmål går også til distriktsministeren.

I perioden 2013–2019 ble det 21 259 flere statlige arbeidsplasser i Norge. Samtidig ble antall kommuner redusert fra 422 til 356. Hele 261 av de kommunene hadde færre statlige arbeidsplasser i 2019 enn de hadde i 2013. Disse kommunene har til sammen tapt 9 192 statlige arbeidsplasser. I Norge som helhet har statlige arbeidsplasser økt med 15 pst. i disse årene. Utenom de største byene har det gått ned med 13 pst.

I fjor høst kom distriktsnæringsutvalget med sin utredning. De gikk gjennom distriktspolitikken for å se på hvor viktig næringslivet er for bosetting og utvikling i hele Norge. Blant de mange funnene i utredningen er det ett som er spesielt interessant. Arbeidsplasser i offentlig sektor, og særlig i staten, er sentralisert i større grad enn i næringslivet.

Det konkluderes altså med at arbeidsplasser i staten er sentralisert i større grad enn i næringslivet, og derfor er mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden enig i distriktsnæringsutvalgets konklusjon, og har statsråden noen konkrete virkemidler for å kompensere distriktskommunene for den voldsomme sentraliseringen av statlige arbeidsplasser de er blitt rammet av de siste åtte årene?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Først vil jeg si at offentlig sektor endrer seg, og det er et gode at vi er med på å modernisere landet. Det er en desentralisering av tjenester vi har sett, fra at folk, særlig i distriktet, var nødt til å reise langt for å oppsøke et kontor og ta seg fri fra jobb, til de nå med noen tastetrykk logger seg inn på Nav eller skatteetaten og fikser det hjemmefra. Denne regjeringen er ikke så opptatt av kontorene i seg selv. Vi er opptatt av gode tjenester til folk.

Vi ser også at sentralisering skjer over hele Europa. Vi ser at folk flytter inn til byene. Vi ser at det er viktig å legge til rette for arbeidsplasser der folk er, men det er også viktig å legge til rette for det i distriktet, fordi det handler noe om kompetansearbeidsplasser. Derfor har regjeringen vært opptatt av å flytte ut over 1 200 arbeidsplasser, mer enn det Senterpartiet gjorde i regjering. Vi har innført nye retningslinjer som sier at all statlig virksomhet skal lokaliseres utenfor Oslo.

Men da jeg gikk inn i tallene, som Senterpartiet nå har vært ute og markedsført i hele landet – 9 000 statlige arbeidsplasser nedlagt eller flyttet til Oslo – var det noe som overrasket meg. For det jeg så, var at av de 9 000 statlige arbeidsplassene, er det sånn at 767 arbeidsplasser på sentralitetsnivå 4, 5 og 6, altså de mest spredtbygde strøkene i Norge, har fylkeskommunene lagt ned, og de har faktisk flyttet 1 708 arbeidsplasser til kommuner med sentralitet 1 og 2, altså byene i Norge. Fylkeskommune i Norge – hvem er det som styrer dem? Ni av ti fylkeskommuner styres av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så nå sitter det Senterparti-politikere rundt om i landet og legger ned i de minst sentrale strøkene, og flytter offentlige arbeidsplasser til byene i Norge. Det var overraskende.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg takker for svaret, som egentlig ikke var noe svar, i alle fall ikke på spørsmålet. Vi kunne jo ha vært innom de åtte og et halvt tusen som regjeringen har flyttet ut, og ikke bare de noen hundre som fylkeskommunene har sentralisert.

I debatten om nordområdemeldingen tidligere denne uken sa statsråden at regjeringen skal gjøre mer av det de holder på med, som de vet virker, og at det handler om en formidabel satsing på desentralisering. Det er mulig vi tolker «formidabel satsing» på forskjellig vis, men det kan vi la ligge. Et av tiltakene de viser til, er flytting av statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Vi vet at flytting av statlige arbeidsplasser er viktig for distriktskommunene og noe distriktene selv etterspør. Det er rett at det er flyttet ut statlige arbeidsplasser fra Oslo, men mener statsråden at flytting av slike arbeidsplasser til Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand er en «formidabel satsing» på Distrikts-Norge, og at det gagner norske distriktskommuner?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg er veldig glad for at Senterpartiet reiser dette temaet, fordi Senterpartiet driver med misvisende informasjon, de bruker statistikken akkurat som det passer seg. Av de 9 000 arbeidsplassene som Senterpartiet snakker om, gjelder faktisk nærmere 3 000 av dem flytting av ansatte fra Fredrikstad til Sarpsborg – altså i samme område. Mange, mange av de arbeidsplassene gjelder Oslo, fordi NRK er omklassifisert fra et offentlig eid selskap til statlig sektor. Arbeidsplassene er fortsatt i Oslo, men de er nå på en måte sentralisert og flyttet.

Statens vegvesen har flyttet og byttet klassifisering, og det har omhandlet 2 000 arbeidsplasser som er flyttet fra staten til fylkeskommunene. Jeg håper Senterpartiet kan være litt mer ærlig framover, særlig mot valgkampen, og faktisk fortelle hva som skjuler seg bak disse tallene. Når de forteller om nesten død i distriktene og en massiv sentralisering, er bildet ganske mye mer nyansert enn som så.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Heidi Greni.

Heidi Greni (Sp) []: Nå stilte jeg spørsmål om hun mente at utflytting til Trondheim og Bergen var distriktspolitikk, men det er sikkert ikke noe gagn i å spørre en gang til, for statsråden kommer sikkert ikke innom spørsmålet uansett.

Så jeg kan prøve meg på noe annet. Boligmarkedet gir utfordringer i både bygd og by. På spørsmål om det er viktige årsaker til rekrutteringsutfordringer, svarer hele 25 pst. at manglende tilgang på egnet bolig er en viktig årsak til rekrutteringsutfordringen i distriktet. Én av årsakene er mangel på boliger til salgs eller til leie, men en hovedårsak er prisene på å bygge og at markedspris ligger under anskaffelsespris.

Distriktsutvalget konkluderer med at mange distriktskommuner har ensartede, små og stagnerende boligmarkeder, og at byggekostnadene er svært høye i forhold til boligverdien. Det gjør at folk ikke får lån (presidenten klubber). Regjeringen har jo avviklet ordningen med boligbygging i distriktene. Spørsmålet er da: Mener statsråden at regjeringens boligpolitikk er til hinder (presidenten klubber) for at flere personer etablerer seg med næring i distriktene?

Presidenten: Taletiden er ute. Presidenten er veldig glad for stort engasjement i spørretimen, men det bør skje innenfor den tildelte taletiden.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Spørsmålet fra representanten nå sist besvarte jeg egentlig i mitt første svar, fordi jeg sa at regjeringen har nye retningslinjer. All lokalisering av ny virksomhet skal legges utenfor Oslo og de andre større byene.

Vi er opptatt av at de nye virksomhetene som etableres, skal etableres rundt om i landet, men også knyttet til bo- og tettsteder, noe som handler om byer og tettsteder som kan bygges opp og være kraftsentre i sine distrikter. Vi bygger opp kompetansemiljøer med arbeidsplasser og med desentralisert utdanning, som vi tror vil skape et stort bidrag til aktivitet rundt om i distriktene.

Når det gjelder bolig, er det mange som er opptatt av det. Derfor har jeg nettopp hatt et møte med Husbanken og Distriktssenteret og vært tydelig på at de låneordningene som er spesielt rettet mot folk i distriktene, må gjøres bedre kjent, fordi Husbanken skal (presidenten klubber) ta distriktspolitiske hensyn i långivningen. Det er det viktig at folk har kjennskap til.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: Når jeg fikk et spørsmål til, så prøver jeg en gang til. Nå er det sånn at regjeringen har flyttet ut en del arbeidsplasser. De har flyttet ut arbeidsplassene i all vesentlig grad til Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Mener statsråden at det er en del av regjeringens distriktspolitikk? Jeg er veldig glad for nye arbeidsplasser til Trondheim, men jeg vil ikke kalle det distriktspolitikk. Og mener statsråden at utflytting fra Oslo til andre storbyer i Norge gagner norske distriktskommuner?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Det premisset som dette spørsmålet bygger på, er fullstendig feil, og hvis ikke Senterpartiet selv har gått inn og sett på hva som skjedde under deres regjering, anbefaler jeg at de gjør det. Veksten av statlige arbeidsplasser som er flyttet til de større byene i Norge, har flatet ut under denne regjeringen. Veksten er mindre enn da Senterpartiet satt i regjering.

Vi ser at det fortsatt er sånn at de statlige arbeidsplassene som ble etablert med Senterpartiet i regjering, gikk til offentlig administrasjon og til byråkrati i Oslo. Denne regjeringen prioriterer statlig ansatte knyttet til helsesektoren, med flere sykepleiere, UH-sektoren med flere lærere og flere politifolk. Mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering prioriterte statlige arbeidsplasser og vekst i byråkrati og offentlig administrasjon, prioriterer vi å få flere varme hender, flere som kan jobbe ute i tjenesten og hjelpe folk.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Sommerjobb og den første jobberfaringen er ofte avgjørende for å få arbeidserfaring og komme inn i arbeidslivet og få trygghet for inntekt for veldig mange år framover. Ja, for noen avgjør det faktisk om de blir en del av arbeidslivet på permanent basis.

Det er kun halvparten av landets 17-åringer som får sommerjobber nå. SSB viser gjennom sine granskninger at de sosiale og økonomiske forskjellene øker på dette området. Ungdommer som kommer fra hjem med god økonomi, har tilgang til flere jobber gjennom foreldrenes nettverk i næringslivet. Så også på dette punktet blir ungdommen vår fra hjem med vanlig økonomi, eller lavere inntekter, nedprioritert, og det oppstår et nytt klasseskille.

Nå er det over ett år siden landet stengte ned for første gang. Arbeiderpartiet har vært krystallklare hele veien. Når deler av næringslivet vårt trenger flere tusen hender i arbeid raskt, må vi jo da sørge for at vi kobler næringslivets behov med alle de ungdommene som fortjener en rettmessig inngangsbillett og sitt første møte med det norske arbeidslivet. Allikevel er det bønder som melder om at det mangler flere titalls arbeidsfolk til denne sesongen.

Den 23. februar, på NRK Dagsnytt 18, sa arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen om Arbeiderpartiets forslag om å la Nav rekruttere på de videregående skolene: «Nav må være på banen. Jeg synes det er et godt forslag fra Arbeiderpartiet.»

I morgen stemmer Kristelig Folkeparti og Høyre ned akkurat det forslaget, og krisen er her fortsatt. Hvorfor kan ikke Nav få rekruttere elever ute på videregående skoler?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første var ikke jeg en del av den debatten med Torbjørn Røe Isaksen, men jeg er utrolig opptatt av at norsk ungdom skal få jobb, og jeg tar ansvar for mitt fagfelt.

Ja, det mangler mange i norsk landbruk. Selv har jeg fire unger, og flere av dem har jobbet i norsk landbruk i mange år fordi norsk landbruk trenger kontinuitet, de trenger folk som blir opplært og som kan være en tid, på samme måten som andre arbeidsplasser, innenfor helse. Det at en er sommervikar år etter år gjør at en erverver seg en god kompetanse som arbeidsgiver har nytte av, og som en som arbeidstaker føler en at en blir gjort nytte av når en har jobben. Så det engasjementet deler jeg helt.

Så er det slik at for 2021 er det innført et nytt arbeidsmarkedstiltak i form av tilskudd til arbeidsgivere, også til bønder, som tar inn unge arbeidssøkende i sommerjobb, nettopp fordi vi ser at dette er utrolig viktig. Det kommer til å være et formidlingstilbud som gjør at en faktisk formidler sommerjobber, også i landbruket, som er viktig for bøndene, men ikke minst også for ungdommene. Det planlegges kampanjer gjennom arbeidsplassen.no, nettopp for å sikre unge arbeidstakere sommerjobb i norsk landbruk.

Men dette redder ikke alt i norsk landbruk, for de har hatt folk over år som sitter med god kompetanse – og da snakker jeg om ervervet kompetanse – på hva som skal gjøres til enhver tid innen landbruket. Den kompetansen kan vi ikke kimse av. Den kompetansen er ekstremt viktig for at landbruket både skal ha produksjon og for at de faktisk skal kunne få igjen det de investerer i den plantingen de gjør hvert eneste år.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Dette var overhodet ikke svar på spørsmålet, og det viser hvorfor problemet står uløst. Mitt spørsmål var hvorfor Nav ikke kan få muligheten til aktivt å gå ut på videregående skoler og rekruttere. Det er det som er problemet. Når jeg har snakket med folk på grunnplanet i Nav, sier de følgende: Nav rekrutterer blant dem som er registrert som ledige hos Nav fra før, eller blant dem som er på tiltak hos Nav. Det er én gruppe. I tillegg til den må vi tenke på ungdom generelt. Det finnes masse frisk ungdom i Norge som kan bidra med jordbærplukking.

Hvis regjeringen hadde ønsket, er dette naturligvis en enkel oppgave, og det nytter ikke nå – over ett år etter nedstengingen første gang – å snakke om at en planlegger kampanjer på arbeidsplassen.no. Hvis vi hadde styrt landet på denne måten etter gjenreisingen etter krigen, hadde jo Finnmark fortsatt ligget helt brakk. Kan ikke Kristelig Folkeparti nå støtte forslaget til Arbeiderpartiet om at Nav kommer ut på videregående skoler?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at Nav nok ikke er innenfor denne statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men overlater til statsråden å vurdere å svare på dette.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Som statsråd hadde jeg tenkt å si det innledningsvis i mitt svar, men jeg er interessert i å svare. Det er viktig for Kristelig Folkeparti, og jeg har sittet på Stortinget som representant, men det er også viktig for regjeringen å få norsk ungdom i arbeid. Da bruker vi Nav. Jordbrukets organisasjoner i hver region bruker Nav til å rekruttere, og da bruker en arbeidsplassen.no, og da bruker en de kontaktnettene en har for å få jobb til dem som trenger det. Men vi ser også at jordbruket selv sier at på tross av at det er mange ledige, får de ikke den kompetansen som de trenger, og jeg synes representanten, som også sitter i næringskomiteen, skal lytte til bøndene. De trenger ervervet kompetanse over tid, og den kan vi gi norsk ungdom ved at de faktisk rekrutteres over tid. Så må jeg si: Mange av disse ungdommene kommer til å være på skolen når vi kommer til august, og når vi kommer til september – når innhøstingen er på det største.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Nils Kristen Sandtrøen.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Dette har blitt en utrolig historie. I ettertid vil man undres over hvordan dette gikk til, at vi ikke klarte en så enkel oppgave som å rekruttere ungdom til jordbærplukking og andre grunnleggende oppgaver i matproduksjonen vår.

Selv var mitt møte med arbeidslivet nettopp med jordbruket, med fôrproduksjon, til melkeproduksjon og til å være med i fjellet på sauegjeting.

Arbeiderpartiets forslag har også et punkt til som er veldig viktig, og det er at vi sier at støtten til opplæring må skje ute på gårdene, med den produksjonen som skal skje. En ungdom som f.eks. skal skjære løk, trenger en annen opplæring enn en ungdom som skal gjete småfe i fjellet denne våren og sommeren. Det er der det er så utrolig at vi ikke kan klare å samle oss på Stortinget om en enkel, praktisk og åpenbart fornuftig politikk som både hjelper næringslivet i en krevende fase og hjelper mange tusen ungdom.

Ser ikke landbruksministeren at vi nå skusler bort veldig mange viktige muligheter for å hjelpe ungdom som har møtt den krevende tiden under koronaen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vet ikke om representanten fikk med seg hva jeg svarte innledningsvis. Det er tilført tilskudd til de arbeidsgiverne som vil ta inn ungdom til sommerjobb. Det betyr at det er et insitament for å ta inn ungdom til sommerjobb.

Jeg har også både jobbet på gård og hatt unger som har gjort det, men jeg ser også at mange bønder tenker langsiktig. Det er bønder som tenker langsiktig og sier at vi skal ha x antall norsk ungdom inn hvert eneste år på vår gård for å sikre rekruttering, men også sikre kjennskap og lage bred erfaring og arbeidserfaring hos norske bønder. Det er et langsiktig arbeid, men jeg vet at veldig mange norske bønder gjør det arbeidet.

Jeg deler engasjementet med å få inn norsk ungdom. Det gjør vi masse av, og det gjør vi også med de tilleggene, som jeg har sagt til representanten her ganske mange ganger.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Hvis det var riktig alt det landbruksministeren nå sa, burde jo alt være på stell til denne sesongen. Men man kan jo bare slå opp i enhver lokalavis, så ser man at det fortsatt er behov for å rekruttere ungdom inn. Da kunne vi forventet at hvis vi nå sammen sa at nå er det ungdommens tur, at det er ungdommens tur til å få seg arbeidserfaring, selvtillit og inntekt, så kunne vi sammen ordnet dette på en enkel og ubyråkratisk måte på Stortinget. Det er noen ganger det hadde vært deilig om man bare kunne legge prestisje til side og si at dette gjør vi sammen.

Det er fortsatt mulig å stemme for Arbeiderpartiets forslag i morgen, som sikrer at Nav kan komme ut på de videregående skolene, og som sikrer en enkel og ubyråkratisk støtte til opplæring ute på gårdene, sånn at vi ikke fortsatt har denne mankoen når sommeren kommer. Det vil være en utrolig historie for ettertiden hvis den mangelen fortsatt blir vedvarende.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har stor respekt for den jobben som gjøres på gårdene. Jeg har så stor respekt for den jobben at jeg også ser at mange oppgaver trengs det spesiell kompetanse til, som vi ikke skal kimse av. Jeg ser også at noen oppgaver kan vi virkelig gi til ungdom, men under opplæring, fordi det er maskiner, det er kompetanse som trengs, det er erfaring som skal overføres, og det tar tid. Det betyr at det skal vi ikke kimse av. Men jeg tror ikke at den utfordringen som norsk landbruk nå har, bare løses av sommervikarer, av norsk ungdom. Jeg tror vi må tenke mye mer langsiktig enn det for å skape en stabilitet. Det er landbruket selv opptatt av, og det vil jeg være med og heie fram.

Presidenten: Med det er den muntlige spørretimen nå omme.

Sak nr. 2 [11:22:11]

Ordinær spørretime

Presidenten: Det foreligger én endring i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringen var som følger:

Spørsmål nr. 11, fra representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Ole André Myhrvold (Sp) []: «En rapport som har gransket varselet som ble sendt inn i fjor høst om uforsvarlig arbeidsmiljø blant politijuristene i Politidistrikt Øst, er nå klar. Denne konkluderer med at enkelte medarbeidere har arbeidet under uforsvarlige arbeidsforhold. Hovedtillitsvalgt for juristene sier til NRK 15. april at rapporten viser at det fortsatt pågår brudd på arbeidsmiljøloven.

Vil statsråden gjennomføre tiltak for å bedre arbeidsforholdene for politijuristene i Politidistrikt Øst, men også i øvrige deler av landet?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er selvsagt kjent med varslingssaken i Øst politidistrikt og at den er ferdigbehandlet. Det ble altså der ikke funnet grunnlag for å hevde at påtalejuristene generelt har et uforsvarlig arbeidsmiljø i strid med kravene i arbeidsmiljøloven.

Så vil jeg for ryddighets skyld nevne at politimesteren i Øst politidistrikt er en nær bekjent av meg, men helt uavhengig av det er det slik at varslingssaker må behandles og følges opp lokalt, eventuelt i samarbeid med POD. Det legger jeg til grunn også i denne saken. Jeg kan ikke kommentere den konkrete varslingssaken utover det.

En velfungerende påtalemyndighet i alle ledd er avgjørende for en god og effektiv straffesaksavvikling. Regjeringen tar på alvor at antallet alvorlige og ressurskrevende straffesaker har økt. Derfor har det også vært en styrking av etterforskning og påtale i politiet gjennom flere år. Fra 31. desember 2013 til 31. oktober 2020 økte antallet påtalejurister i politiet fra om lag 620 til om lag 800 årsverk. Det tilsvarer en økning på ca. 30 pst. Antall påtalejurister har økt i samtlige politidistrikt i perioden, og til sammenligning har økningen i Oslo politidistrikt vært på 35 pst. og i Øst politidistrikt på 50 pst., eller faktisk over 50 pst.

Til tross for et spesielt og veldig utfordrende år på grunn av pandemien og de smitteverntiltakene den har nødvendiggjort, er flere av resultatene for politiets straffesaksarbeid tilfredsstillende. Departementet styrer Politidirektoratet gjennom å sette mål og krav på et overordnet nivå. Den enkelte politimester har ansvar for å utnytte ressursene best mulig etter de behov og innenfor de rammer som Politidirektoratet har satt. Det er politimesteren i det enkelte politidistrikt som har ansvaret for straffesaksbehandlingen i sitt distrikt. Politimesteren har som arbeidsgiver også ansvar for at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø.

I statsbudsjettet for 2021 er bevilgningen til politiet økt med 39 mill. kr til flere påtalejurister i politiet, noe som tilsvarer ca. 30 nye påtalejurister. Politidirektoratet har fått i oppdrag å sikre at det blir opprettet nye stillinger som forventet. Justiskomiteen har ønsket å synliggjøre finansieringen av politijuristene. Jeg er enig med komiteen i det, og vi jobber for tiden frem mot budsjettet for 2022 for å innfri det. Jeg skal komme tilbake til hvordan det skal gjøres.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Situasjonen i Øst politidistrikt er dessverre ikke unik. Både i Innlandet, i Nordland og i Sør-Øst har politijuristene uttrykt at de har utfordringer med det samme arbeidspresset og lignende forhold som i Øst politidistrikt. Det er heller ikke noe nytt verken for regjeringen eller for Politidirektoratet, og i flere år har lokale tillitsvalgte forsøkt å si ifra uten at situasjonen bedres. I forbindelse med revidert budsjett i 2020 ble 13 mill. kr øremerket påtalejuristene i politiet, og det ble lagt fram en plan for 30 nye politijurister i politiet høsten 2020.

I politiets årsrapport for 2020 står det derfor oppsiktsvekkende nok:

«Reelt sett har derfor påtalemyndigheten i politiet blitt tappet for kompetanse gjennom høsten 2020.»

Hvordan er det i det hele tatt mulig at politijuristene i politidistriktene har blitt svekket når målet, intensjonen, har vært det motsatte?

Statsråd Monica Mæland []: Det er jo slik at midlene i revidert til påtalesiden ble brukt til påtalesiden, men det var engangsbevilgninger. Det er krevende, og derfor benyttet man det til å tilføre ekstraressurser i form av overtid og ekstraarbeid slik at man fikk jobbet ned restanser. Det ser vi resultatet av nå, det er veldig bra.

Så har vi vært tydelige på, når vi videreførte satsingen i statsbudsjettet for i år, at vi vil se resultater i form av nye stillinger. Det har vi fått i alle politidistrikt, og vi vil se resultatet av det når vi får nye statistikker fra Politidirektoratet. Vi anerkjenner at påtalesiden er under press, og har vært under press, og derfor har vi systematisk satset på både penger og bevilgninger til ansettelser slik at vi kan utvide kapasiteten. Det er helt nødvendig, og det har vi også sett i sammenheng med den utviklingen vi har gjort på statsadvokatnivå og på domstolsnivå, slik at hele straffesakskjeden er styrket. Det er en villet og ønsket politikk.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg må få komme tilbake til utgangspunktet for spørsmålet, altså situasjonen i Øst politidistrikt og den rapporten som der foreligger. I den rapporten er også politimesteren gjengitt, og hun sier der at om en hadde vært klar over at situasjonen i påtaleenheten var så ille som fagforeningen med politijuristene hevdet i varslet, kunne hun ha satt inn enda et tiltak i tillegg til det som alt var gjennomført. Hun kunne f.eks. ha gitt fullmakt til å henlegge flere saker av kapasitetshensyn, slik man har gjort i Oslo politidistrikt.

På et generelt grunnlag: Mener statsråden at henleggelse av flere saker er en god måte å løse arbeidssituasjonen blant påtalejuristene i landet på? Og vil statsråden eventuelt akseptere en sånn metode i Øst politidistrikt?

Statsråd Monica Mæland []: Som et generelt virkemiddel er henleggelse ikke svaret, men det skal gjøres når det er grunnlag for det. Så går det tydelige prioriteringer fra både regjering og riksadvokat om hvilke saker som skal prioriteres. Men det å få avgjort saker hvor man ser at det åpenbart ikke har skjedd noe straffbart, eller hvor bevisets stilling er av en slik karakter at det ikke er grunnlag for sak videre, gjøres i den konkrete sak. Det å få henlagt de sakene, er selvfølgelig også en måte å få bygget ned restanser og få avgjort saken for alle de involverte, hvis det er grunnlag for det, men dette vil avhenge helt av sak og innholdet i en sak. Det er en konkret vurdering. Generelt er det altså politimesteren i hvert enkelt distrikt som innestår for prioritering og ressursbruk. Det er situasjonen i alle 12 distrikt. Vi har styrket budsjettene, og vi har styrket påtalesiden, og det er et arbeid vi selvsagt skal jobbe videre med.

Spørsmål 2

Jenny Klinge (Sp) []: «Riksadvokaten er bekymra for utviklinga som over tid er registrert for oppklaringsprosenten totalt og innan enkelte av kriminalitetstypane. Oppklaringsprosenten for straffesaker har gått ned og var i 2020 på 49,4 pst. Riksadvokaten vurderer dette som ikkje akseptabelt. Han skriv «Den nedgang vi ser for volds- og seksuallovbruddene anses særlig bekymringsfull».

Deler statsråden vurderinga til Riksadvokaten, og kvifor går ikkje saksbehandlingstida ned og oppklaringsprosenten opp, noko som var blant intensjonane i «nærpolitireforma»?»

Statsråd Monica Mæland []: Fra 2016 til 2020 har den samlede oppklaringsprosenten for straffesaker gått ned fra 53 til 49 pst. Dette er for lavt. Jeg forventer at politiet arbeider for å øke oppklaringsprosenten. Det er også noe av grunnen til at regjeringen bevilget 83 mill. kr i 2020 og ytterligere 39 mill. kr i 2021 til å øke kapasiteten i etterforskning og påtale.

Det er likevel verdt å minne om at politiet håndterer langt mer kompleks kriminalitet nå enn tidligere. Det gjelder særlig digital kriminalitet og seksuallovbrudd på nett, men også større bedragerisaker og saker med internasjonale forgreininger eller opprinnelse. Dette er kriminalitet som tidligere ikke har blitt avdekket i like stor grad, og som dermed har gått under politiets radar. Det ønsker vi ikke, og det påvirker oppklaringsprosenten.

Kapasitetsundersøkelsen på etterforskning viser at alvorlig kriminalitet er mer ressurskrevende å etterforske enn mange andre, mindre alvorlige, lovbrudd. Undersøkelsen viser at politiet bruker en tredjedel av den totale etterforskningskapasiteten på de mest alvorlige sakene, som igjen utgjør så lite som 3 pst. – altså 30 pst. av ressursene på 3 pst. av de mest alvorlige sakene. Samtidig mener jeg altså at det er en helt riktig prioritering.

Det har vært en nedgang i antall anmeldelser på rundt 11 pst. siden 2016, primært knyttet til vinnings- og narkotikalovbrudd. Dette er ofte enklere saker som normalt avgjøres raskt, og nedgangen i denne sakstypen har derfor i noen grad ført til at den samlede saksbehandlingstiden har økt.

Før 2020 var det en økning i antall ikke-påtaleavgjorte restanser, noe som også bidro til å øke saksbehandlingstiden. I 2020 er det en nedgang både i den samlede saksbehandlingstiden og i saksbehandlingstiden knyttet til seksuallovbrudd og sakstypene voldtekt og mishandling i nære relasjoner. Det er en god utvikling, og dette jobbes det kontinuerlig med.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg takkar for svaret. I nærpolitireforma står det:

«Målsettingen med det nye nærpolitiet er at politiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger.»

No er det vel berre nokre få politikarar frå Høgre og Framstegspartiet igjen som trur at politiet har vorte meir operativt, synleg og tilgjengeleg dei siste åra, men at også kapasiteten til å etterforske og påtale kriminelle handlingar tydelegvis har vorte dårlegare, er oppsiktsvekkjande.

Riksadvokaten skriv vidare:

«Den største nedgangen var innen seksuallovbrudd som sank med 6,7 prosentpoeng sammenlignet med 2019. Oppklaringsprosenten for voldssakene er i samme periode redusert med 2 prosentpoeng.»

Det er merkeleg at dei sakene som både statsråden sjølv og forgjengarane hennar peikte på som dei høgast prioriterte, har den dårlegaste utviklinga. Eg høyrer statsråden seier at noko har vorte betre, og eg forstår òg at regjeringa liker å skryte av politikken sin. Men meiner statsråden verkeleg at dette som eg refererer til no, er bra nok, og kva vil ho gjere for å betre situasjonen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg hører at representanten stadig vekk ønsker å skru klokken tilbake til den gangen politiet var bedre på å etterforske vinningskriminalitet enn seksuallovbrudd. Jeg tror jeg må minne om de store sakene vi har sett de siste årene. De er store, de er komplekse, de angår kanskje flere hundre ofre. Det er kjempeviktig at politiet nå er i stand til å håndtere denne typen saker, og det er de fordi vi har gjennomført en politireform. Vi har fått bedre kvalitet, vi har fått likere behandling, men sakene i dag kan ikke sammenlignes med sakene for ti år siden.

Så kunne vi godt prioritert å oppklare flest mulig saker knyttet til narkotika og vinning, men vi prioriterer altså de alvorligste sakene og bruker mest ressurser på det. Jeg mener det er en ønsket utvikling. Men jeg mener samtidig at oppklaringsprosenten må ned, og saksbehandlingstiden må ned. Derfor har vi satset på det gjennom de siste årenes budsjetter, og vi kommer til å se resultater av det.

Jenny Klinge (Sp) []: Statsråden lyttar jo ikkje når eg refererer til at Riksadvokaten kritiserer nettopp oppfølginga av seksuallovbrot og valdslovbrot – at den er for dårleg, og at oppklaringsprosenten har gått ned. Eg ønskjer at statsråden iallfall kan prøve å setje seg inn i at situasjonen dessverre ikkje blir stadig betre med denne regjeringa, men tvert imot, også på desse alvorlege lovbrota.

Når det gjeld IKT-kriminalitet, er det også ein tendens frå regjeringa til å skryte av at alt har vorte betre der. Det er flott at somme politidistrikt gjer ein svært viktig innsats, men vi veit at det er ulikt rundt omkring i landet. Frå statsadvokatens inspeksjon i Sør-Øst politidistrikt i november kjem det fram at en «opprettelse av en etterforskningsgruppe for internettrelaterte overgrep er satt på vent grunnet distriktets økonomi».

Kvifor blir bl.a. overgrep mot barn på internett handterte så ulikt frå distrikt til distrikt, og kvifor har ikkje alle politidistrikt etterforskingskapasitet mot overgrep på nett etter at vekslande justisministrar har prata om dette i snart åtte år?

Statsråd Monica Mæland []: Vi kan godt diskutere hvem som lytter til hvem. Hvis representanten lyttet til svaret i min andre setning i første svar, hørte hun: Dette er for lavt. Jeg er altså enig i at dette er for lavt, jeg er enig i at det må opp, men jeg er også enig i at man kan ikke sammenligne epler og bananer. Det å sammenligne en sak med en annen går nesten ikke an, og når det gjelder seksuallovbrudd, vet vi jo at de sakene er blitt veldig mye større, de er blitt mer kompliserte og krever veldig mye mer ressurser. De ressursene, den kvaliteten og de metodene har alle politidistrikter nå, og selv om man organiserer seg på forskjellige måter, er det ikke slik at noen politidistrikter ikke etterforsker overgrep mot barn på nett. Det gjør selvsagt alle politidistrikter, men de organiserer seg på ulik måte, og det er det opp til politimesteren å vurdere.

Så har politiet vært budsjettvinner gjennom de siste årene. Vi har tilført massivt med både mennesker og penger, nettopp for å ruste politiet for de nye oppgavene og nye former for kriminalitet som de står overfor. Det kommer vi til å se resultater av.

Spørsmål 3

Nicholas Wilkinson (SV) []: «Gravide kvinner har ventet på å få mulighet til å få NIPT, som flertallet på Stortinget bestemte de skulle ha. Sosialistisk Venstreparti vil ha et offentlig tilbud, men vi forstår at det kan ta lengre tid. Før det er på plass, må det være mulig å kjøpe NIPT i Norge, ikke i Sverige som andre har gjort det før. NIPT ble tillatt ved lov i Norge fra 1. juli 2020. Etter nesten ett år ble det etablert en godkjenningsordning. Jeg har ikke funnet noen private institusjoner som kan og vil tilby denne hjelpen som nå har blitt godkjent.

Når kan kvinner få denne tjenesten i Norge?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil bare først understreke at NIPT tilbys som test i Norge og har blitt gjort det i flere år, etter at jeg godkjente denne testen for bruk i svangerskapsomsorgen etter vilkår.

Så er det sånn at Helse- og omsorgsdepartementet ved vedtak 18. mars i år har endret vilkårene for bruk av NIPT for å påvise trisomi 13, 18 og 21. Fra april kan NIPT tilbys alle gravide, uavhengig av den gravides alder eller andre forhold som kan påvirke risiko for trisomi hos fosteret. Vilkåret om at den gravide først må ha tatt en KUB-test og fått påvist høy risiko for trisomi hos fosteret, er dermed opphevet.

Virksomheter som ønsker å tilby NIPT, må være godkjent av Helsedirektoratet. Direktoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet en godkjenningsordning for private virksomheter som ønsker å tilby NIPT. Godkjenningsordningen ble etablert 1. april. For å sikre et faglig forsvarlig tilbud stilles det bl.a. krav om ultralydkompetanse og at virksomheten har tilknyttet medisinsk-genetisk kompetanse.

Virksomhetene vil i første omgang få en tidsbegrenset godkjenning. Permanent godkjenning vil bli gitt etter at godkjenningsordningen er evaluert. Evaluering vil skje bl.a. ved en gjennomgang av virksomhetens innrapporteringer til direktoratet etter bioteknologiloven. Private institusjoner som ønsker å tilby NIPT, kan nå søke Helsedirektoratet om godkjenning. Søknadsskjema med en oversikt over hvilke forhold virksomheten må dokumentere for å få godkjenning, er tilgjengelig på direktoratets hjemmeside.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg har ringt mange av disse kvinnene som skulle ha fått tilbud om NIPT, og jeg har ikke sett at noen institusjoner som gjerne vil hjelpe disse kvinnene, har fått lov til å gi det, heller ikke etter 1. april. For SV er det kvinnens valg, ikke politikernes valg. Da har jeg snakket med mange av disse kvinnene.

Lene skrev: Jeg har blitt avvist flere plasser jeg har kontaktet med ønske om å ta en blodprøve. Det føles veldig ubehagelig å få beskjed om at de ikke kan eller har lov til å hjelpe, selv om de kanskje ønsker.

Da vil jeg gjerne spørre: Når vil Helsedirektoratet akseptere at noen av disse private selskapene kan gi dette tilbudet? De har ventet, gravide kvinner har ventet. Nå må det komme på plass.

Statsråd Bent Høie []: Det er så snart direktoratet kan godkjenne kvalifiserte søkere, og søkere kan jo nå søke. Så er det viktig for meg å understreke at Stortinget da en vedtok å åpne opp for NIPT i Norge, hadde noen veldig tydelige krav til kvalitet. Dette er ikke bare en blodprøve. Dette handler om både de undersøkelsene som skal gjøres i forkant av blodprøven, og ikke minst om å kunne gi kvinnen det gjelder, god veiledning både i forkant av undersøkelsen og når undersøkelsens resultater foreligger.

Jeg vil på det sterkeste understreke betydningen av at de som skal tilby dette, også private, er kvalifiserte og har nødvendig kompetanse til å kunne ivareta den gravide på en god måte. Hvis ikke vil dette bli noe helt annet enn det jeg oppfatter at Stortinget så for seg da en åpnet opp for NIPT.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er veldig enig med helseministeren i at det var gode merknader fra SV, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Vi har skrevet veldig nøye hva som skal skje. Da vet vi at mange av disse institusjonene er klare. De har ventet i mange måneder. Jeg er bekymret over at regjeringen bare vil utsette det igjen og igjen og igjen.

En annen kvinne jeg har snakket med, Sofia, alle disse navnene er anonymiserte navn, har hatt flere spontanaborter, og hun er svært redd. Hun har prøvd å få hjelp, men fikk det ikke. Hun reiste til Sverige under pandemien. Det er flere av disse kvinnene som har reist til Sverige under pandemien. De er så redde, og de får ikke et tilbud i Norge. Så det skjer.

Når vil Helsedirektoratet akseptere at disse institusjonene som har alle disse kunnskapene de skal ha, kan tilby denne tjenesten?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er litt overrasket over at representanten mener at han har muligheter til å vurdere om disse institusjonene er kvalifisert. Det har i hvert fall ikke jeg noen muligheter til. Det vil de måtte bevise gjennom søknaden. Dette handler ikke om at direktoratet aksepterer eller ikke aksepterer. Direktoratet gjør en jobb som de er satt til å gjøre, der Stortinget, inkludert representanten, har satt noen veldig klare krav til hvordan dette skal gjøres.

Jeg kan ikke akseptere at en prøver å framstille det som om direktoratet ikke gjør jobben sin, og at de har en motstand mot dette. Det er ikke korrekt. Tvert imot, direktoratet har prioritert høy framdrift i denne saken, under en pandemi der representanten utmerket godt vet at direktoratet har en betydelig høyere arbeidsbelastning enn normalt. Det krever å håndtere en nasjonal krise. På tross av det har direktoratet og regjeringen prioritert framdrift i denne saken. Da synes jeg ikke det er riktig at det fra Stortingets talerstol framstilles som om verken regjeringen eller direktoratet drar bena etter seg i denne saken.

Spørsmål 4

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: «I et intervju med NRK Dagsrevyen 4. april advarer John Bolton, tidligere sikkerhetspolitisk rådgiver i USA, Norge mot å inngå en handelsavtale med Kina. Han mener at Kina er en eksistensiell trussel mot de vestlige demokratiene og truer «hele spekteret av våre interesser». I flere år har det foregått forhandlinger mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale.

Hva tenker utenriksministeren om John Boltons advarsel, og vil hun fortsette forhandlingene om en frihandelsavtale på tross av Kinas bekymringsfulle utvikling?»

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Jeg vil først gjøre oppmerksom på at det er Nærings- og fiskeridepartementet som har det konstitusjonelle ansvaret for frihandelsforhandlingene, men jeg tenker allikevel å si noe rundt dette på grunn av konteksten.

Kinas framvekst har skapt et mer komplisert geopolitisk bakteppe og stiller oss helt åpenbart overfor nye utfordringer. Vi følger nøye med på mulige sikkerhetspolitiske implikasjoner av Kinas voksende globale rolle, ikke minst på cyberområdet og når det gjelder regionale spenninger. Det pågår også, som representanten godt kjenner til, diskusjoner i NATO om Kinas rolle. Samtidig er det viktig å ha et samarbeid med Kina, både for å ivareta norske interesser og for å løse globale utfordringer.

Kina er et viktig marked for norsk næringsliv og en viktig leverandør av forbruksvarer og innsatsvarer til industrien vår. Kinas størrelse og vekst gir et vesentlig bidrag til verdensøkonomien, og handelen med Kina reiser utfordringer av både økonomisk, sikkerhetsmessig og politisk art. Det må vi forholde oss til, helt uavhengig av en frihandelsavtale. Sikkerhetsloven gir oss mulighet til å stanse utenlandske investeringer og etableringer som er i strid med norske sikkerhetsinteresser, og en frihandelsavtale vil ikke svekke denne muligheten.

Norge er en åpen økonomi, og Kina har derfor stort sett fri adgang til å eksportere til oss. For norsk næringsliv vil forskjellen være at en frihandelsavtale innebærer at Kina forplikter seg til lavere tollsatser og åpning av markedet for tjenester som går lenger enn det de har forpliktet seg til gjennom Verdens handelsorganisasjon.

Også andre allierte søker å utvikle sitt økonomiske samarbeid med Kina. EU og Kina ble nylig enige om en investeringsavtale som vil åpne Kina mer opp for etableringer fra EU-selskaper, men også bringe Kina nærmere internasjonalt samarbeid for bærekraftsmål og arbeidstakerrettigheter. Våre EFTA-partnere Sveits og Island har lenge hatt frihandelsavtaler med Kina. Japan, Korea, Australia og New Zealand vil delta i den asiatiske frihandelsavtalen RCEP sammen med Kina og ASEAN-landene.

Administrasjonen Bolton var en del av i USA, forhandlet fram en fase 1-avtale med Kina. Vi har orientert både den forrige og den sittende amerikanske administrasjonen om avtaleforhandlingene mellom Norge og Kina, og amerikanske myndigheter har ikke tatt opp bekymringer knyttet til forhandlingene.

For regjeringa er det en helt klar forutsetning at en frihandelsavtale med Kina må tjene norske økonomiske interesser og ikke bidra til å svekke de vedtatte multilaterale forpliktelsene Norge og Kina allerede har påtatt seg, eller Norges sikkerhet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Utenriksministeren kan vel ikke svare annerledes, men det er klart at en frihandelsavtale med Kina ikke kan ses uavhengig av hva Kina foretar seg ellers, slik utenriksministeren sa. Det er klart dette henger sammen. Kina er stadig sterkere, med stadig mer truende adferd internasjonalt, og slik har det bl.a. blitt fordi de har økonomisk vekst, og fordi de har handlet med resten av verden. Man blir ikke det på egen hånd. Det er klart at dette må ses i sammenheng.

Det er klart at den nye administrasjonen er vel så tøff mot Kina – det har ingenting med den forrige administrasjonen å gjøre – ikke minst når det gjelder USAs forsvar av Taiwan, forsvaret av Japan, hvor de har ønsket at Japan skal kutte ut Huawei. USA har nærmest forbudt Huawei å eksistere på amerikansk territorium med 5G-nettet sitt, så det er klart at dette er ikke noe vi kan ha, uavhengig av det. Hvis amerikanerne ber om at vi avslutter disse forhandlingene, vil Norge da gjøre det?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Som jeg var litt inne på i mitt innlegg, er Kina Norges største handelspartner i Asia når det gjelder både eksport og import. Det skjer altså uten en frihandelsavtale. Det en frihandelsavtale kan gjøre, hvis den blir god i resultat, er å skape tryggere og mer forutsigbare rammer for norsk næringsliv for den handelen som allerede foregår mellom Norge og Kina. Så er det helt åpenbart at det har sikkerhetspolitiske implikasjoner, den veksten Kina nå har, og det var også det jeg redegjorde for i mitt innlegg. Vi ser selvfølgelig dette i nær sammenheng. Det er en grunn til at vi drøfter Kina i NATO også. Det er ikke for at NATO skal ha et militært svar på spørsmålet Kina, men det er fordi det er en del av vår viktige omverdensanalyse, også sikkerhetspolitisk, hvordan det håndteres. Vi har som sagt ikke mottatt meldinger fra amerikanerne, verken den forrige eller den nåværende administrasjonen, rundt det at vi holder på med disse forhandlingene. Det vil selvfølgelig være en suveren, norsk beslutning hvem vi ønsker å inngå frihandelsavtaler med.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Ja, det kan man sikkert si, men det er klart det ikke gjør det, da amerikanerne har stor innflytelse på hvordan vi skal forholde oss til en frihandelsavtale selv om vi ønsker å stå uavhengig av det. Det er ikke noen tvil om at Kina er et autoritært land uten liberale friheter som vi ønsker å praktisere. I avtalen står det også at man skal praktisere investeringer. Nå har regjeringen kanskje ikke gjort den beste figur under den høringen vi hadde for to dager siden, om Bergen Engines, men man ble i hvert fall enig om der at det skulle komme en forskrift hvor man skal ha en oversikt over utenlandske investeringer i norsk næringsliv, bl.a. fra Kina og Russland. Det vil jeg anta at inngår i denne avtalen. Hvordan ser kineserne på å bli mistrodd på denne måten? Er det noe de aksepterer, eller ikke det en del av avtalen? Og hvordan vil Kina reagere dersom vi informerer dem om at denne kontrollen og oversikten skal bli presentert for omverdenen?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide []: Igjen er det selvfølgelig en suveren, norsk beslutning hvilke lover og regler vi har for f.eks. investeringer i norske selskaper eller norsk infrastruktur. Det har det alltid vært, og det er de rammebetingelsene som gjelder for enhver aktør som ønsker å investere i eller samarbeide med næringsliv og bedrifter i Norge. Det er ikke noe annerledes for verken Kina, Russland eller andre land, for den del, og det er en del av rammebetingelsene i Norge. Det at vi har en sikkerhetslov som både har bestemmelser om å underlegge visse selskaper og virksomheter loven direkte gjennom enkeltvedtak, og en sikkerhetsventil i § 2-5 som gjør at man kan stoppe eller omstøte oppkjøp eller investeringer, er nettopp fordi vi vet at i dagens komplekse virkelighet er investeringer, verdikjeder og alle disse spørsmålene som vi nå har vært inne på, en ganske vesentlig del av vurderingene både av norske interesser og av norsk sikkerhet. Derfor er det åpenbart at det også følger her.

Spørsmål 5

Heidi Greni (Sp) []: «Norges Bondelag har informert om flere tilfeller der statsforvalteren stiller krav om reguleringsplan for bygging av driftsbygning i LNFR-områder.»

I en konkret sak i Gran kommune ga kommunen byggetillatelse til oppføring av et nytt storfefjøs og gjødselkum etter en grundig behandling. Naboene klagde, og statsforvalteren i Innlandet omgjorde kommunens vedtak under henvisning til at tiltaket utløste krav om utarbeidelse av reguleringsplan, jf. § 12 i plan- og … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Representanten må forholde seg til det spørsmålet hun har sendt inn, så jeg ber henne gå tilbake til spørsmålet.

Heidi Greni (Sp) []: Det er dette spørsmålet som er sendt inn.

Presidenten: Nei – representanten argumenterer utover spørsmålet.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg trodde jeg skulle lese hele spørsmålet, men da leser jeg bare spørsmålet og ikke argumentasjonen.

«Har departementet sendt signaler til statsforvalterne om å endre denne praksisen, og i så fall hvorfor» – og hva er vitsen med å ha soneinndeling og arealplan om det uansett … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Nå gjør representanten det samme. Reglene i den ordinære spørretimen er at man leser opp det spørsmålet man har sendt inn, og så følger man opp i de påfølgende replikkordskiftene.

Jeg gir ordet til statsråd Nikolai Astrup.

Statsråd Nikolai Astrup []: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke sendt signal til statsforvalterne om å endre praksis for plikten til å utarbeide reguleringsplan ved oppføring av driftsbygninger i landbruket.

Etter plan- og bygningsloven er det ingen generell plikt til å utarbeide reguleringsplan ved gjennomføring av tiltak. En rekke bygningstiltak i landbruket og også ellers kan derfor oppføres uten reguleringsplan. Dette gjelder også nye driftsbygninger i landbruket.

For større eller konfliktfylte bygningstiltak kan det likevel være behov for en vurdering og samordning av ulike interesser. Det følger derfor av plan- og bygningsloven at det alltid skal utarbeides reguleringsplan ved gjennomføring av større tiltak og tiltak som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn.

Og la meg legge til: Den bestemmelsen har vært slik siden 1985.

Vurderingen av om det må lages en reguleringsplan ligger som kjent til kommunene og statsforvalterne. Ved oppføring av tiltak i uregulerte områder, må det gjøres en konkret vurdering av lovens krav. Jeg har tiltro til at kommunene og statsforvalterne gjør forsvarlige vurderinger i hver enkelt sak, også for tiltak i landbruket.

Heidi Greni (Sp) []: Nå er dette en helt ny praksis, og jeg oppfatter statsrådens svar slik at man ikke har tenkt å gjøre noe for å hindre at dette blir en etablert praksis over hele landet.

Landbruket er en næring som er avhengig av store nyinvesteringer, og løsdriftskravet som kommer, gjør at det vil bli avhengig av enda flere og større investeringer i nye driftsbygninger. Lav lønnsomhet og enorme investeringer gjør at mange teller på knappene om de makter å investere, eller om de skal legge ned husdyrbruket. Pålegg om en ny stor ekstrautgift og en langvarig saksbehandling vil være dråpen som får begeret til å flyte over, og at noen da kanskje velger å gi seg med husdyrproduksjon.

Ser ikke statsråden at dette er et hinder for utvikling i landbruket, og at det er en overkjøring av den lokale forvaltningen?

Statsråd Nikolai Astrup []: Hensikten med å stille spørsmål i den ordinære spørretimen må jo også være å få svar. I mitt første svar var jeg veldig tydelig på at vi har ikke sendt noen signaler til statsforvalterne om å endre praksis. Det er ikke etablert en ny praksis. Lovverket og kravene til reguleringsplan for større konfliktfylte tiltak har vært slik siden 1985. Likevel sier representanten at det er en ny praksis. Det er altså ikke korrekt. Det har vært slik i mange år, og vi har ikke fra departementets side lagt opp til noen ny praksis på dette området.

Jeg forstår at enkelte i landbruksnæringen mener reguleringsplikten får visse konsekvenser. I enkelte saker kan både omfanget og virkningen av et byggetiltak føre til vesentlig virkning for miljø og samfunn, og i slike saker vil det være behov for en forsvarlig planavklaring av alle interessene som er knyttet til utbyggingen. Det kan også gi forutsigbarhet å forenkle den videre prosessen for gjennomføringen av slike store tiltak.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg skjønte statsrådens svar om at det ikke var gitt et slikt pålegg om praksisendring, men det har i realiteten skjedd en praksisendring – ikke en lovendring, men en praksisendring. Senterpartiet mener at staten skal detaljstyre mindre og ikke mer. Jeg tror ikke hensikten med soneinndeling av den kommunale arealplanen var å prioritere hvor det skal være boligbygging, hvor det skal være landbruksdrift, og hvor man skal utvikle andre næringer. Vedtak i tråd med stadfestet arealplan bør ikke kunne påklages av statsforvalteren.

Det som skjer nå, er at praksisen har blitt veldig endret. Hvis statsråden er enig med meg i at den praksisendringen fører til utfordringer for landbruket, er det ikke da nødvendig å se på om vi må sende noen signaler til statsforvalterne om at den overkjøringen av lokaldemokratiet ikke er bra?

Statsråd Nikolai Astrup []: Vurderingen av lovens krav til reguleringsplan er underlagt et rettsanvendelsesskjønn, og statsforvalteren skal som klageinstans påse at lovens krav følges. Loven stiller krav til reguleringsplan for visse tiltak, og vurderingen er altså ikke underlagt et kommunalt skjønn.

Hovedkriteriet for om det er krav til regulering, er om tiltaket i seg selv eller de konsekvenser det kan gi, vil fremkalle vesentlige endringer i det bestående miljøet. Det må også vurderes om det utløser behov for andre tiltak, som samlet kan gi slike virkninger. I tillegg skal det legges vekt på hensynet til å gi offentligheten adgang til å gjøre sine synspunkter gjeldende.

Jeg har tiltro til at statsforvalterne gjør forsvarlige vurderinger i den enkelte sak, for for alle tiltak som oppføres i uregulerte områder, må det gjøres en konkret vurdering av lovens krav.

Jeg kjenner ikke til at det har vært en praksisendring på dette området, men det kan godt være at enkelte i landbruket har havnet i situasjoner der de har blitt pålagt å lage en reguleringsplan, som de da vil være uenig i. Men det har altså ikke vært noen praksisendring på dette området.

Spørsmål 6

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «Når kan næringslivet, og særlig de hardt prøvede små og mellomstore bedriftene innenfor reiselivs-, utelivs- og serveringsbransjen, forvente å kunne søke om tilskudd på mars måned i kompensasjonsordningen, når vil ordningen for tapt varelager være på plass, og vil regjeringen lytte til bedriftene innenfor disse bransjene som er tydelige på at støtteordningene ikke er til hjelp for dem, og bekymrer dette regjeringen?»

Statsråd Iselin Nybø []: Selvfølgelig bekymrer det både meg og regjeringen. Vi er bekymret for de delene av norsk næringsliv som, som følge av tiltak som er iverksatt for å håndtere koronapandemien, har måttet redusere eller stenge ned sin virksomhet.

Gjennom hele pandemien har regjeringen hatt tett og god kontakt med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om situasjonen og om innretningen av ulike pakker. De innspillene vi har mottatt – og fortsatt mottar – fra bedrifter og andre aktører, er av stor verdi i det arbeidet som vi fortsatt står i med både smittevern og kompenserende tiltak. Vi lytter til de innspillene vi får. Vi har utvidet og forlenget kompensasjonsordningen flere ganger, bl.a. etter tilbakemelding fra bedriftene. En rekke andre ordninger har også kommet på plass for å hjelpe bedrifter gjennom pandemien. For meg er det viktig å presisere at det er summen av de ulike ordningene som kan bidra til at vi får disse bedriftene og disse bransjene gjennom pandemien.

Kompensasjonsordningen har vært viktig for både reiselivet og serveringsbransjen. 40 pst. av beløpet fra september til februar er utbetalt til overnatting og servering. Men som sagt er det totalen i dette som er viktig, og pengene som nå utbetales via kommunene, har hatt stor betydning for mange bedrifter, ikke minst de små og mellomstore bedriftene. Det er for det første fordi pengene kan komme raskt ut, men også fordi kommunene, som kjenner sitt eget næringsliv godt, kan målrette tildelingene til de bedriftene og de bransjene som har slitt mest.

Så har vi omstillingsordningen, som også er veldig populær. Vi har hatt mange gode søknader, og mange bedrifter har fått hjelp til å gjøre et nødvendig arbeid der.

En ordning for kompensasjon av tapt varelager for perioden november–april må notifiseres og godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA, samtidig som det pågår en dialog med ESA om renotifikasjon av kompensasjonsordningen for mars–juni. Ordningen kan altså først komme på plass etter at den er notifisert og godkjent av ESA. Vi har som mål at ordningen er godkjent i starten av mai. Etter planen hadde vi håpet at vi skulle åpne opp for søknader 18. mai. Det har jeg også tidligere svart til Stortinget på spørsmål, men slik som ting ser ut nå, kan det gå noen dager til, og da snakker vi rundt 20. mai, før vi klarer å åpne opp for søknader fra mars og framover.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret, og jeg tror også at dette svaret vil være nyttig for de bransjene jeg nevnte. Veldig mange av bedriftene, særlig i utelivsbransjen i Oslo, etterlyser en bedre dialog med regjeringen og opplever at det er vanskelig å få regjeringen i dialog om nettopp de forventede datoene framover. Situasjonen for mange av dem er jo helt prekær. De har kniven på strupen, og man frykter flere konkurser. Det vil alltids kunne være andre som står klar til å ta over, men i det mister vi mye av verdien og det som gjør Oslo til Oslo, når de seriøse aktørene som er i utelivsbransjen i Oslo nå, kan gå konkurs.

Spørsmålet blir videre: Er regjeringen villig til å lytte til bransjen, som er så tydelig på at dagens ordninger ikke er tilstrekkelige, og ikke monner, og kanskje bare gir en dekning av faste utgifter på 50–60 pst., og ikke opp mot 85 pst., som er det de skal gjøre, og på den måten bidrar til nettopp konkurstrusselen?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er jo nettopp å lytte til bransjen vi har gjort når vi har supplert kompensasjonsordningen med andre ordninger. For det var hele veien klart at kompensasjonsordningen ikke var målrettet mot én bransje. Den er ment å treffe bredt. Sånn sett kan hele næringslivet som har hatt et omsetningsfall på over 30 pst., komme inn under den ordningen.

Det er også en ordning som dekker noen på forhånd fast definerte kostnader, og ikke alle kostnader som en bedrift har hatt eller har. Det er derfor det har vært så viktig å ha ulike ordninger også på toppen av den kompensasjonsordningen. Vi har også styrket og varslet ytterligere styrking av ordningen som utbetales via kommunene. Nå i siste runde har den også blitt rettet mot de kommunene som har en høy sysselsetting innenfor de bransjene som representanten nå snakker om. Dette mener jeg er et resultat av bl.a. den gode dialogen vi har hatt med både arbeidslivets parter og enkeltbedrifter.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror nok dessverre at den dialogen ikke er bred nok og ikke god nok med noen av dem som er hardest rammet. Det som blir konsekvensen av datoplanen som statsråden presenterer her, er jo i realiteten at det er først uti juni at de hardest rammede bedriftene, de som egentlig stengte først og kommer til å åpne senest her i Oslo, begynner å få inn neste runde med penger, enten det da er i kompensasjonsordningen for alle de månedene som har gått, eller det er for tapt varelager, eller det er de ekstra pengene i kommuneordningen. Det er sent, særlig gitt den store gjeldsbyrden mange av disse bedriftene nå har fått, også til staten, der renten er høy. Jeg er bekymret over disse beskjedene. Jeg tror de kommer til å bli mottatt med bekymring i utelivsbransjen. Regjeringen bør vurdere ekstraordinære tiltak, sånn at vi nå unngår betydelige konkurser rett før samfunnet skal åpne opp igjen, etter at vi har bidratt med penger for å holde selskaper i live.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er uenig i beskrivelsen av at det er sent å få ut penger, og at pengene da ikke vil komme før i juni. Hvis vi kan åpne opp for søknadsperiodene mars og april den 20. mai, viser jo erfaringene vi har fra kompensasjonsordningen, at pengene blir veldig raskt utbetalt. Det er noen bedrifter som får pengene utbetalt samme dag som de har søkt. De fleste andre får dem én eller to dager etterpå. Det er selvfølgelig noen som mangler dokumentasjon, og det tar litt lengre tid, men erfaringene fra kompensasjonsordningen er at når en først har sendt en søknad og alt er i orden, får en pengene veldig raskt på konto.

Og så er det allerede i gang utbetalinger. Det kom en nyhet rett før påske om de 750 mill. kr via kommunene. Det er litt varierende hvor langt kommunene har kommet, men min erfaring er at kommunene også bestreber seg på å få pengene ut så raskt de kan.

Spørsmål 7

Åsunn Lyngedal (A) []: «Mange bedrifter innen reiseliv og særlig servering har mistet opptil 90 pst. av sine inntekter, mens utgiftene ikke har vært mulig å unngå i samme grad. Medlemsundersøkelsen til NHO Reiseliv, offentliggjort 14. april 2021, viser at 47 pst. av bedriftene har fått dekket under 20 pst. av sine uunngåelige faste utgifter fra kompensasjonsordningen. SSB melder at 1 av 3 arbeidsplasser innen reiselivsnæringen er borte.

Mener statsråden at støttenivået i kompensasjonsordningen er tilstrekkelig for å få reiselivet gjennom denne krisen?»

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har stor forståelse for at mange bedrifter og mange arbeidstakere er i en krevende situasjon, ikke minst innenfor reiselivet. Jeg kan love representanten at regjeringen har jobbet og fortsatt jobber hardt for å hjelpe små, mellomstore og andre bedrifter gjennom denne pandemien. Det er etablert en rekke ordninger, men det er ikke sånn at én ordning kan hjelpe alle. Det er summen av de ulike ordningene som kan hjelpe næringslivet gjennom pandemien.

Siden 12. mars i fjor har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. I fjor ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kr. Kompensasjonsordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltakene begrenser mulighetene for å drive næringsvirksomhet, og det er faste, uunngåelige kostnader bedriftene får hjelp til å dekke. Den er med på å få flere bedrifter gjennom pandemien og er med på å trygge arbeidsplasser.

I tillegg har vi en rekke andre støtteordninger. Stortinget har bl.a. bevilget 1,75 mrd. kr til kommunene, sånn at de kan målrette støtte til de virksomhetene som er hardest rammet, enten av nasjonale eller av lokale smitteverntiltak. De har stor frihet i hvordan de vil innrette de utbetalingene, men i den siste utbetalingen var det de kommunene med mange ansatte innenfor overnatting og servering som ble prioritert.

Jeg vil også trekke fram omstillingsordningen, som forvaltes av Innovasjon Norge. Så langt ser vi at det er et stort behov for den ordningen. Mange gode søknader har kommet inn, og vi opplever og får tilbakemeldinger på at det har vært målrettet og godt for reiselivet.

Etter hvert som ting ser lysere ut, vaksineringen er i gang og smittesituasjonen stabil, vil flere bedrifter også kunne ta tilbake igjen arbeidskraft. Derfor har det vært viktig for regjeringen med den nye lønnsstøtteordningen som trådte i kraft 15. mars, og som er rettet inn mot dem som har vært hardest rammet over tid. Vi har sagt at vi vil fortsette å jobbe med ulike tiltak så lenge pandemien og smitteverntiltakene gjør det nødvendig. Det siste vi har gjort nå, er for at de restaurantene og for så vidt andre med ferskvarer som har hatt utgifter i forbindelse med at varelager går tapt, kan få dekket sine kostnader til det. Der jobber vi med både notifisering og å få det inn i kompensasjonsordningen i Brønnøysundregistrene.

Åsunn Lyngedal (A) []: Én kategori bedrifter som ikke får hjelp fra noen av de ordningene statsråden har nevnt nå, er gründere. Arbeiderpartiet foreslår en ventilordning, en sikkerhetsventil, for gründere som ikke treffes av kompensasjonsordningen, som ikke er klar for å begynne å omstille seg fordi de har nettopp startet opp, og noen av dem befinner seg i kommuner som får veldig lite penger av staten. I Hadsel kommune finner man en utmerket restaurant som også har et overnattingssted, Kvitnes Gård. En av Norges beste kokker har slått seg ned der og startet rett før vi måtte stenge landet i fjor, i 2020. Han holder til i Hadsel kommune, som fikk 743 000 kr i første tildeling fra staten, og som nå har fått varsel om at de vil få 343 000 kr i neste. Han har 150 000 kr i faste utgifter hver måned og ikke rett til kompensasjon. Er ministeren enig i at det blir urettferdig å henvise Kvitnes Gård til en kommunal ordning, og at det er nødvendig med en statlig ordning for gründere?

Statsråd Iselin Nybø []: På generelt grunnlag vil jeg si at vi også har ordninger som hjelper gründere. Vi har et virkemiddelapparat som har ordinære ordninger. Flere av de ordningene ble styrket i fjor nettopp for å stimulere til den aktiviteten som vi ønsker å holde oppe, og som vi vet at vi trenger når vi skal ut av denne krisen. Så det er også i utgangspunktet et tilbud som ligger i Innovasjon Norge.

Så er det rett, som representanten sier, at det er kommuneordningen, de pengene som sluses gjennom kommunene, som vil være det viktigste tiltaket for å treffe sånne bedrifter, fordi kommunene selv ser disse bedriftene på en annen måte enn den generelle kompensasjonsordningen kan gjøre, men også fordi en ventilordning administrert av staten ville være veldig omfattende, og det ville ta veldig lang tid før man eventuelt kunne få utbetalt penger. Den løsningen vi har funnet med en ventilordning gjennom kommunene, tror jeg er det mest hensiktsmessige.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg vil vel heller hevde at staten har skjøvet et problem over på kommunene, som sitter med avmakt og altfor lite penger til å hjelpe sine dyktige reiselivsbedrifter.

Arbeiderpartiet mener også at bedrifter som stenges ned av smitteverntiltak, må få en særlig kompensasjon på 20 pst. av den omsetningen de brukte å ha før korona, i tillegg til det de får gjennom kompensasjonsordningen. Den medlemsundersøkelsen jeg viste til i innledende spørsmål, viser at kompensasjonen ikke er god nok. Da uteliv og restauranter i Oslo ble møtt av skjenkeforbudet tidlig i november og senere stengt, ble tapene veldig store, og det er mange innenfor reiselivet nå som er redd for arbeidsplassen sin, livsverket sitt, og som også burde få lov å glede seg litt mer til sommeren. Vil næringsministeren si at det vil være mer rettferdig at serveringsbedriftene slipper å tape mer penger nå og heller kan få 20 pst. av tidligere omsetning før korona i tillegg til kompensasjon?

Statsråd Iselin Nybø []: Heldigvis begynner mange i næringslivet, reiselivet og i serveringsbransjen å se lyset i enden av tunnelen. Vaksineringen går sin gang. Vi begynner å snakke om å åpne opp igjen, og det er vår, som gjør noe med humøret på generelt grunnlag.

Jeg mener at de ordningene vi har lagt på bordet nå, til sammen gir en ganske god dekning også for de bedriftene som er hardt rammet. Kompensasjonsordningen er generell og bred og er ment å treffe alle. Derfor har vi egne ordninger som i større grad kan målrettes, f.eks. den ordningen gjennom kommunene, men også den siste ordningen som vi nå legger inn i den samme portalen som kompensasjonsordningen, som gjelder tapt varelager. Alt dette er for å målrette mot dem som vi vet er hardest rammet. Det samme gjelder lønnsstøtteordningen, som også er innrettet på en måte som gjør at de som har vært rammet lengst, kan få nytte av den.

Spørsmål 8

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «I Stortinget 12. april viste utenriksministeren til at forhandlingene med Storbritannia om en frihandelsavtale nå var inne i en krevende fase, og at det var viktig å se en større helhet enn ivaretakelse av interessene til norsk landbruk. Samtidig unnlot utenriksministeren å svare på konkrete spørsmål knyttet til forhandlingene og viste til næringsministeren.

Kan statsråden slå fast at det er uaktuelt å øke de tollfrie kvotene for import av landbruksvarer til Norge ut over det EU, inkludert Storbritannia, hadde før brexit?»

Statsråd Iselin Nybø []: Forhandlingene med Storbritannia om en bred og omfattende frihandelsavtale har pågått siden i fjor og er, som det riktignok blir sagt her fra representanten, inne i en avsluttende fase. Det betyr at vi ikke er ferdige med forhandlingene ennå. Det har vært krevende forhandlinger. Det er det fortsatt. Det er en avtale som det har vært stor interesse rundt i offentligheten generelt, men særlig knyttet til vareforhandlingene, altså det som handler om landbruk og fiskeri.

Jeg forstår godt at dette er en avtale som skaper stort engasjement, for Storbritannia er vår viktigste handelspartner, hvis vi ser vekk fra EU. Det er et land som vi har lange, historiske kontakter med, det er et land som ligger nært oss, og det er et marked som ikke bare er viktig i dag, men som vi vet også kommer til å være viktig framover. Det er et land med mange folk, med et stort næringsliv og sånn sett med betydelig betalingsmulighet.

Jeg kan helt åpenbart ikke kommentere et mulig resultat nå, i og med at vi fortsatt forhandler og ikke er ferdige ennå. Det jeg kan si, er at landbrukets interesser og behov er noe vi har vært bevisst på gjennom hele forhandlingen, og vi er det fortsatt. Vi er opptatt av at landbrukets behov for beskyttelse skal ivaretas i denne avtalen – som i alle andre frihandelsavtaler som vi forhandler fram.

Avtalen er viktig for landbruket, for fiskerinæringen, men den er viktig for næringslivet som helhet. Det er en avtale som kommer til å stå i mange år framover. Vi er nå i sluttfasen opptatt av å oppnå et best mulig samlet resultat for norsk næringsliv.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er avgjørende viktig for Norge å sikre grunnlaget for et levende landbruk i hele Norge. Næringsmiddelindustrien er den største fastlandsindustrien Norge har, og med et svekket tollvern kan vi risikere å miste tusenvis av arbeidsplasser både i landbruket og i næringsmiddelindustrien.

Jeg har registrert at i Granavolden-plattformen skriver regjeringen at den er opptatt av «et velfungerende og forutsigbart importvern for landbruksprodukter», og at det er «en forutsetning for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet og øke matproduksjonen».

Kan statsråden bekrefte at disse formuleringene i Granavolden-plattformen ligger til grunn for forhandlingene med Storbritannia om en handelsavtale, og vil det være forenlig med disse formuleringene å svekke det norske tollvernet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg kan ikke gå inn på det som ligger på bordet nå. Det er ikke en ferdigforhandlet avtale. Den vil komme til Stortinget hvis og når den blir ferdigforhandlet. Skal den til Stortinget nå i denne sesjonen, har vi ganske dårlig tid. Men den er altså ikke ferdig nå.

Det jeg kan si, er at vi selvfølgelig har med oss de formuleringene som ligger i Granavolden-plattformen. Vi har hatt flere møter med ulike aktører innenfor både landbruk, fisk og annet som har lagt fram det de mener er det vanskeligste for dem i forbindelse med slike forhandlinger. Jeg kan altså ikke gå inn på hva som ligger der, men representanten skal vite at vi er godt kjent med de utfordringene og den betydningen tollvernet har for landbruket, når vi sitter i disse forhandlingene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg registrerer nå at landbruks- og matministeren sitter i salen her og lytter på det næringsministeren sier, og landbruks- og matministeren ble utfordret tidligere i dag på nettopp disse forhandlingene. Da sa landbruks- og matministeren at hun ville kjempe så godt som hun klarte for interessene til norsk landbruk. Det var riktignok litt uavklart om den kampen gikk opp mot Storbritannia, eller om det var en kamp som nå primært sto internt i regjeringen. Det næringsministeren i hvert fall må kunne avklare, er hva slags posisjon man fra norsk side har inn i de forhandlingene. Er det de formuleringene i Granavolden-plattformen som går på at vi skal opprettholde et «velfungerende og forutsigbart importvern», som ligger til grunn fra norsk side i forhandlingene? Er det aktuelt å svekke norsk tollvern gjennom forhandlingene, eller kan statsråden garantere at det ikke vil bli gjort gjennom den nye frihandelsavtalen?

Statsråd Iselin Nybø []: Det som ligger til grunn i disse forhandlingene – og i alle andre frihandelsavtaler vi har inngått eller jobber med – er norske interesser. Det er ikke en intern kamp i regjeringen. Vi står sammen om å kjempe for norske interesser når vi forhandler med andre land. Det skulle også bare mangle. Og landbruksinteressene er en av de interessene vi er opptatt av både å beskytte og å kjempe for.

Det er også andre viktige deler av denne avtalen som det forhandles om – både på varesiden og på andre deler av avtalen. Det har vært en krevende forhandling. Det er fortsatt en krevende forhandling. Og noe av det som har vært krevende, er selvfølgelig det som går på varedelen. Det er også det som det har vært mest oppmerksomhet knyttet til, men jeg kommer ikke nå til å si noe om hva som ligger på bordet, eller hva Norge har lagt fram som sitt tilbud.

Spørsmål 9

Arne Nævra (SV) []: Dette er et ansvarsområde som egentlig en annen statsråd skulle hatt, men det får jeg la ligge.

«Skuddpremier på ville arter mener mange biologer er en forhistorisk ordning som verken er økologisk begrunnet eller etisk forsvarlig. Etter at fylkeskommunen nå kan overlate avgjørelsen om å opprette slike premier til kommunene, er dette systemet i vinden igjen. Blant annet har Grane kommune skuddpremier på ravn, kråke, mår og gaupe.

Synes statsråden at skuddpremier er forenlig med moderne, økologisk tankegang, og hvis nei – hva vil hun gjøre med det?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Temaet som representanten tar opp, er knyttet til viltloven § 51 første ledd, om en skal rett inn i det som gjelder skuddpremier. Bestemmelsen åpner for, som representanten sier, at skuddpremie kan fastsettes på visse viltarter. Forutsetningene for godkjenning av disse skuddpremieordningene er at viltartene har jakttid, og at de gjør skade. Fastsettelsen av skuddpremie trenger godkjennelse enten av fylkeskommunen eller av fylkeskommunen i samråd med direktoratet som gir fullmakt.

Jeg vil også vise til at i mars 2020 satte regjeringen i gang et lovarbeid med mål om å gjennomgå og modernisere viltloven. Loven er nærmere 40 år gammel, og jeg er enig med representanten i at den er moden for en revisjon. Det er det meste som blir 40 år, skulle jeg tro. Det følges opp både av Landbruks- og matdepartementet og av Klima- og miljødepartementet.

Den nye loven bygger videre på det som fungerer godt i eksisterende lov, og den tar høyde for ny teknologisk utvikling som finnes, nye utfordringer og en bedre samordning med annet regelverk.

Viltlovens bestemmelse om skuddpremie har over tid vært gjenstand for debatt. Jeg husker til og med at da jeg var ung og en unge, var den debatten der.

I forbindelse med departementets innspillsmøte som vi hadde i juni 2020, så vi også at det kom opp spørsmål fra ulike organisasjoner omkring det med skuddpremie.

Jeg viser nå til at Miljødirektoratet er vårt fagdirektorat på viltområdet, og de er sentrale bidragsytere i dette pågående lovarbeidet. Det har også kommet inn felles suppleringsbrev fra både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet til Miljødirektoratet, og de har gitt en rekke utredningsoppdrag i den tiden de har til rådighet. Nærmere utredninger om skuddpremie er et av de nye oppdragene som Miljødirektoratet har fått. Derfor vil ikke jeg forskuttere det arbeidet. De har en frist på seg til desember 2021 for å komme med dette, og jeg vil ikke foregripe noe av det oppdraget før de resultatene ligger på bordet.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for et positivt svar på mange måter. Det er en prosess på gang. Til Dagens Næringsliv, som har reist hele denne debatten nå i nyere tid, i et tolvsiders D2-bilag forrige helg, sier en av våre nestorer som også var sentral i vurderingen av siste revisjon av viltloven, tidligere ansatt i direktoratet, viltforvalter i fylket og sjøl jeger, nemlig Vidar Holthe, følgende:

«Men jeg må ha et motiv for å felle et dyr. Det må være en ressurs. Å skyte vilt bare for å få mer av en annen, er vanskelig å forsvare, spør du meg.»

Men denne eldgamle ordningen har fortsatt, helt fra revideringen av viltloven i 1981, som statsråden nevnte, og fram til i dag. Mener statsråden prinsipielt at det er fruktbart å videreføre en ordning som bygger opp under så gammeldagse og lite økologisk funderte uttrykk som «skadedyr» og «nyttedyr»?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har lyst til å si det på den måten at jeg skjønner diskusjonen som går, men jeg skjønner også utfordringene som går på at når en har hatt disse skuddpremiene, har det vært innenfor artens jaktbare kvote. Det har vært satt krav til det, og det har vært krav til at, som de sier der jeg kommer fra, når de har gjort ugagn, når de ødelegger, har det vært en forutsetning for å gjøre det. Jeg tenker at det skal ikke være et incitament for å øke jakten. En skal fylle de kvotene som er der, men det har vært en måte å få ut skadedyr på, som har vært en utfordring, og det har vært ulike typer dyr som har ligget inn under ordningen. Det har jeg lyst til å si.

Presidenten: Presidenten vil anbefale at både statsråden og representanten adresserer presidenten når de får ordet.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret. Jeg vil bare opplyse for statsråden at det ikke er noen jaktbare kvoter for mange av disse artene. Dette er en stående jakt som har jakttider.

En annen person, Knut Morten Vangen, leder av viltseksjonen i Miljødirektoratet, sier til Dagens Næringsliv:

«Vi antar likevel at de fleste slike ordninger i begrenset grad bidrar til bestandsreduksjon av de aktuelle artene, og at måloppnåelsen med ordningen derfor kan være begrenset.»

Det samme sier et temmelig unisont korps av biologer.

«Vi er i utgangspunktet negative til slike ordninger, da vi hovedsakelig ønsker at uttak gjøres gjennom ordinær jakt».

Det sier viltforvalter i Innlandet, Mari Jacobsen Garmo, og legger til at «det er uklare forhold omkring praksisen med skuddpremier». Det har de etterlyst retningslinjer for.

Når det da ikke er noen nevneverdig virkning av disse skuddpremiene, regner jeg med at statsråden vil ta dette alvorlig opp til vurdering når hun nå skal revidere loven.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Det er en av grunnene. Det er alle disse innspillene som er kommet i møte i juni 2020, som er grunnlaget for at vi har bedt om at en skal se på det med skuddpremie. Så sier jeg ikke at det plent skal avvikles, men jeg sier at vi må se på alle sidene, og jeg synes det er flott med de innspillene som kommer, for det er viktig for å kunne ha de jakttidene som vi har, som representanten selv sier, men det handler også om å kunne forvalte hvis det er en utfordring. Men jeg vil ikke konkludere, som jeg har sagt, før jeg har fått alle innspillene fra direktoratet, som har fått alle innspillene fra organisasjoner, enkeltpersoner, jegere som sender innspill. Så skal vi fatte en god beslutning på grunnlag av det og faglige innspill.

Spørsmål 10

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «Studiebarometeret viser at de mest fornøyde lærerstudentene, sykepleiestudentene og ingeniørstudentene er de som studerer i små studentgrupper på mindre studiesteder. Selv om regjeringen lovet at strukturreformen i høyere utdanning ikke skulle føre til færre studiesteder, har det blitt en sentralisering av studietilbudene. Nesna og Sandnessjøen er to eksempler.

Er det en grense for hva regjeringen vil akseptere av nedlegging av studiesteder og -tilbud, eller kan vi risikere en ytterligere sentralisering og nedbygging?»

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å takke representanten for spørsmålet. Jeg vil starte med å understreke at jeg mener at alle skal ha mulighet til å ta utdanning uavhengig av hvor i landet de bor, og hvilken livssituasjon de befinner seg i, også der det ikke er fysiske bygg. Derfor har vi styrket ordningene i Lånekassen, og vi har brukt en god del penger på fleksible og desentraliserte studietilbud. Før sommeren vil vi også legge frem en egen strategi for dette.

Norge har en svært desentralisert struktur for høyere utdanning. Det er 21 statlige universiteter og høyskoler og en rekke private utdanningsinstitusjoner. Mange av institusjonene har ikke bare én campus, men flere studiesteder og tilbud som er geografisk spredt. Totalt er det nesten 60 fysiske campuser. Det er også god geografisk spredning av fagskoletilbudet.

Universitets- og høyskoleloven slår fast at styret for en institusjon har ansvar for å legge strategien, fastsette hensiktsmessig organisering og disponere ressursene. Samtidig har jeg en forventning om at institusjonene er oppmerksomme på sin regionale rolle og vurderer regionale behov og muligheter før de tar sine beslutninger.

Det er summen av mange individuelle valg som påvirker den samlede etterspørselen etter høyere utdanning i Norge. Demografiutvalget peker på at mange ikke nødvendigvis flytter til den institusjonen som er nærmest, men til større byer. Det henger sammen med arbeidsmarkedet. Mange som har studert andre steder, flytter også til større byer for å jobbe. Det betyr at desentraliserte studiesteder alene ikke er løsningen på alt. Infrastruktur og flere arbeidsplasser er også viktig som en del av løsningen for å gjøre det mer attraktivt å bosette seg utenfor byene.

For meg er utdanning mer enn et fysisk bygg. Her må vi tenke nytt, noe vi også har måttet gjøre under pandemien. Vi må øke omfanget av desentraliserte og fleksible tilbud i hele landet, bli gode på å koble tilbud og etterspørsel, jobbe for høy kvalitet og relevans, men også sikre fleksible rammebetingelser for studenter, for arbeidsliv og for institusjonene. Digitaliseringsstrategien som legges frem før sommeren, vil også være et viktig virkemiddel for å sikre at utdanning når enda flere fremover.

Avslutningsvis vil jeg presisere at det ikke er forbeholdt mindre studiesteder å organisere undervisningen i små studentgrupper. Studiebarometeret viser også at det finnes fornøyde studenter på både større og mindre studiesteder. Og den nye stortingsmeldingen for arbeidslivsrelevans i høyere utdanning som ligger til behandling i Stortinget akkurat nå, understreker viktigheten av at undervisningen både er variert og organiseres på en måte som ligner arbeidsformene i arbeidslivet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Takk for svaret. Fysisk tilstedeværelse betyr mye, og Senterpartiet har uttrykt tydelig hva vi vil videre for Nesna og Nord-Norge, med bl.a. midler til desentraliserte campus- og utdanningstilbud. Senterpartiet mener vi må snu sentraliseringen, og vi frykter for flere studiesteder.

Nylig så vi Mars-roveren Perseverance med den norskproduserte georadaren Rimfax lande trykt på planeten Mars. Et fornøyd Rimfax-team satt i kontrollrommet på Kjeller, tilknyttet UiO. Kjeller er en del av landets område med størst vekst innen bosetting og næringsliv. Flere studenter er tilknyttet Kjeller i dag, og 3 000 er ordinære studenter ved Oslomet Kjeller Campus. Senterpartiet frykter nedbygging av aktiviteten der. Mener regjeringen det er viktig å opprettholde og øke antallet studieplasser på Kjeller Campus?

Statsråd Henrik Asheim []: Det er slik jeg sa i mitt første svar, at det er institusjonene selv som bestemmer strukturene på sine studiesteder. Oslomets styre har jo besluttet at de skal beholde sitt studiested på Romerike. Om det blir akkurat på Kjeller, er en diskusjon de har nå, men de skal altså beholde et desentralisert lærested på Romerike. Jeg vet at de nå er i en prosess med flere kommuner som har tilbudt flere lokaler, for å finne ut akkurat hvor det skal ligge. Så om det blir Kjeller, eller om det blir et annet sted på Romerike, det har ikke styret til Oslomet endelig avklart, men de har besluttet at de skal fortsette å være der, og det er jeg glad for.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Veien videre for Kjeller blir sannsynligvis besluttet i styremøtet i mai, og Senterpartiet er opptatt av at vi får en videreutvikling av høyere utdanning på Romerike. Om Kjeller går tapt til fordel for satsing i Oslo, blir det en sentralisering vekk fra et område med forventet vekst og kompetansebehov. Regjeringen har flere ganger uttrykt at statlige universiteter og høyskoler skal ha campusutviklingsplaner som legger til rette for rasjonell bruk av arealer, og som støtter opp under institusjonenes faglige og strategiske prioriteringer. Er statsråden fornøyd med utredningene for Oslomets videre aktivitet på Kjeller? Kan regjeringen godta en utvikling der man på Romerike ender opp med en filial for nettbasert utdanning under Oslomet? Eller ønsker Høyre å ta ansvar og ta tilbake styringen av studiesteder til Stortinget?

Statsråd Henrik Asheim []: På spørsmålet om Høyre mener at vi skal ta tilbake styringen til Stortinget – det er jeg kritisk til. Det er rett og slett fordi jeg tror på å desentralisere disse beslutningene ut fra stortingssalen i Oslo og ut til den enkelte institusjonen og de behovene de ser. Jeg skal komme tilbake til diskusjonen om Kjeller konkret, men ulike deler av landet har ulike behov og ser hvor de kan styrke fagmiljøene, og hvordan de kan gjøre dette best mulig. Jeg mener de tar det ansvaret veldig godt, for vi har f.eks. nesten 60 ulike læresteder bare innenfor universitetene og høyskolene våre.

Til diskusjonen Oslomet har: Styret har tatt en beslutning, og det er at de skal være på Romerike, og de diskuterer nå hvordan de skal gjennomføre det videre. Jeg kommer til å følge styremøtet nøye. Men hvis jeg skal stå ved prinsippet mitt, nemlig at dette er beslutninger som bør desentraliseres ut av Stortinget i Oslo og ut til institusjonene over hele landet, da mener jeg også at jeg må respektere de beslutningene. Så vidt meg bekjent, er representantens parti også veldig opptatt av å flytte beslutninger ut av Oslo og ut i landet, så det håper jeg at vi kan være enige om.

Spørsmål 11

Fra representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren:

«Regjeringen har opprettet økonomiske støtteordninger som skal stimulere kulturen og frivilligheten til aktivitet i 2021, og kulturministeren har oppfordret dem sterkt til å gjennomføre arrangementer og ha aktivitet til tross for smittevernsbegrensninger som gjør det krevende å ikke gå i minus.

Hvorfor skal kulturbransjen, frivilligheten samt de kulturaktørene som kun kan benytte seg av ordningen for frivilligheten, tørre å ta risikoen på å planlegge og avholde arrangementer når de ikke vet om og når de kan få økonomisk støtte?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 12

Liv Signe Navarsete (Sp) []: «Beitenæringa i Vestland, Rogaland og Agder har sendt brev til Miljødirektoratet med krav om eit krafttak for å få jervebestanden ned på måltalet Stortinget har fastsett. Dei har ikkje fått svar, difor tek eg opp denne viktige saka i Stortinget.

Vil klima- og miljøministeren gje Miljødirektoratet i oppdrag å utføre ektraordinære uttak av jerv i vår for å kome ned på bestandsmålet som Stortinget har sett for jerv?»

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Bestandsmålet for jerv er på 39 årlege ungekull, og bestanden av jerv har over mange år vore over bestandsmålet. I 2020 var bestandsstatusen på 63 ungekull. Målet er at rovdyrbestandane skal liggje så nær bestandsmålet som mogleg.

Hovudverkemiddelet for å regulere bestanden av jerv i Noreg er lisensfelling. Kvoter for siste lisensperiode var sett til 143 jerv, inkludert heile 84 jervetisper. Dette utgjer om lag halvparten av alle kjente vaksne jerv i Noreg. Då fellinga vart avslutta 15. februar i år, var 74 jerv belasta denne kvota.

Lisensfelling av jerv fungerer betre i enkelte område enn i andre. I fjor haust vart regelverket når det gjeld lisensfelling av jerv, endra. Endringa opna for bruk av to nye verkemiddel i fellingsarbeidet : bruk av kunstig lys på åte og elektronisk overvaking av fangstbåsar i heile landet. Dette kan bidra til å gjere lisensfelling av jerv endå meir effektiv.

I tillegg til lisensfelling vert det sett i verk skadefelling når det er grunnlag for det. Ekstraordinære uttak er skadefelling bestemt av Miljødirektoratet, som vert gjennomført av Statens naturoppsyn. I tråd med rovviltforliket av 2011 er myndigheita til å felle jerv gjennom såkalla ekstraordinære uttak gjeve til Miljødirektoratet. Kvart år vurderer direktoratet situasjonen i dei ulike delane av landet. Direktoratet tek bl.a. omsyn til skadehistorikken og skadepotensialet ved dei vurderingane.

Til no i år har direktoratet fatta 14 vedtak om ekstraordinære uttak av jerv, inkludert 7 hiuttak. Miljødirektoratet opplyser at dei har motteke den aktuelle førespurnaden som representanten Navarsete viste til, og at dei no har han til vurdering, fordi dei treng meir opplysningar ut frå overvaking av jerv. I den tida vi no er inne i, får direktoratet fortløpande opplysningar frå feltpersonellet sitt i Statens naturoppsyn som er ute og sporar og samlar informasjon om jervebestanden. Ut frå den informasjonen kan direktoratet då ta stilling til kva som er mogleg å gjere, også i fylka Vestland, Rogaland og Agder.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det vart sleppte over 2 millionar sau på utmarksbeite samstundes som bestanden av jerv ligg på eit historisk høgt nivå, faktisk 50 pst. over det som er Stortinget sitt bestandsmål. Det er rett at jervejakta resulterte i uttak av 74 jervar, men kvota var altså på 140 dyr. Difor er ein heilt avhengig av bistand frå Statens naturoppsyn, som på si side skuldar på liten kapasitet i hiuttak og uttak av streifdyr grunna koronarestriksjonar. Det er vel og bra at ein har fått nye metodar for å ta ut jerv, men sanninga er at det fungerer ikkje når jervebestanden berre aukar. Då må ein vere villig til å ta ekstraordinære grep. Eller kvir kanskje statsråden seg for å trå sine gode vener som ikkje ynskjer det uttaket av rovdyr, på tærne i eit valår? Kva er statsråden sin plan for å sikre at ein kjem ned på Stortinget sitt bestandsmål?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg skal vedgå at det stundom kan vere ueinigheiter mellom partiet mitt og partiet til representanten Navarsete rundt viktige spørsmål som bestandsmål – kva målet skal liggje på, lovheimlar og også synet på ulike kvoter. Men det er ikkje den typen ueinigheiter som ligg føre her. Eg har ikkje oppfatta at det har vore nokon ueinigheit om dei fellingskvotene som har vorte gjeve i år, eg oppfattar at Stortinget også er samla om bestandsmålet for jerv. Og vi har fatta dei nødvendige avgjerdene.

Men det har vore ein del ting som i år har gjort det vanskeleg, så vidt eg har fått opplyst, å gjennomføre alle dei uttaka som er planlagde. Det handlar om vêrforhold når det gjeld flyging og sporing, det er det krevjande for meg å gjere noko med. Det andre er ein del koronarestriksjonar som også slår inn når det gjeld moglegheita til å krysse grenser, frakte personell, nærleik osv. Det er elles heller ikkje riktig at jervebestanden ligg på eit historisk høgt nivå – tvert om har jervebestanden vore ganske jamnt på det nivået han ligg på no, i dei siste 15 åra. Det viser at dette er eit krevjande arbeid.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dersom me ser på utsnitt frå Rovdyrdata sine yngleregistreringar for 2014, 2018 og 2020, viser dei at ynglingane har flytt seg mykje nærare Sogn og Nordfjord frå aust, for å snakke om eit område som ligg både statsråden og meg nært.

Ein er veldig uroa for beitesesongen i 2021, f.eks. i Luster, der dei har hatt store tap dei siste åra. I fjor låg det inne to observasjonar i rovdyrbasen i januar, i år ligg det allereie eit tosifra tal observasjonar inne. Då forventar ein at styresmaktene har ein plan for ekstraordinære uttak av jerv, både i region 1 og 3, sidan det er grenseområde mot Sogn og Nordfjord. Skal me sikre dei beiteprioriterte områda, må det gjerast noko, for no har ynglingane flytt seg nærare og nærare, og det betyr eit mykje større press. Så vil statsråden syte for ekstraordinære uttak av jerv nettopp i grenseområda mot Sogn og Nordfjord?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Som representanten sjølvsagt veit veldig godt, skal det verken i Sogn eller i Nordfjord eller andre delar av Vestland, Rogaland og Agder vere ungekull av jerv. Ein driv forvalting i desse områda, og der det vert påvist ungekull, vert dei tekne ut. Så er det slik, som det også vert sagt, at ein får eit innsig av jerv frå kringliggjande regionar, bl.a. frå region 3 Oppland. Situasjonen der per no er at ein ligg akkurat på det regionale bestandsmålet. Men ein jobbar no med å registrere ynglingar utover våren, så vi har ikkje all informasjon enno. Når det gjeld å gjennomføre ekstraordinære uttak, har det, som eg sa i det første svaret mitt, vorte gjort gjennom vinteren, og Miljødirektoratet har no fått førespurnader og vil sjølvsagt vurdere dei, når ein får inn informasjon, bl.a. om sporing. Eg trur eigentleg ikkje det er noka ueinigheit om at slike uttak skal gjennomførast, men det er ikkje alt av vêr og vind ein statsråd kan styre – eller global pandemi.

Presidenten: Da er den ordinære spørretimen over.

Referatsaker

Sak nr. 3 [12:43:39]

Referat

Presidenten: Det foreligger ikke referat.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Det gjør ingen, og møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 12.44.