Presidenten: Etter ønske frå energi-
og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar
partigruppe og 3 minutt med medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Runar Sjåstad (A) [18:08:29 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg begynne med å takke forslagsstillerne og komitémedlemmene
for samarbeidet. Innstillingen er lagt fram, og den er kjent, så
jeg vil si litt mer om Arbeiderpartiets syn.
Etter en rekordvåt høst og en tragisk skredkatastrofe ved
utgangen av fjoråret ble vi smertelig påminnet om hvor sårbare vi
er overfor sterke naturkrefter. Klimaendringene fører til mer nedbør,
kraftigere nedbør, ekstremvær og ødeleggelser. Vi kan aldri sikre
oss 100 prosent, men vi må være bedre forberedt på hyppigere flom og
skred, og vi må sørge for å forebygge for å forhindre ulykker og
katastrofer.
NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko
og å forebygge og begrense skader som følge av flom og skred, som
en konsekvens av bl.a. klimaendringer. Mange kommuner har ennå ikke
utført nødvendig og viktig faresonekartlegging og kan dra nytte
av NVE i arealplanlegging som skal sikre mot risiko knyttet til
flom og skred i vassdrag. I tillegg vet vi at det er stort etterslep innen
vann og avløp. Det er behov for betydelige investeringer de nærmeste
årene.
NVE leverte i desember 2016 en rapport som
slo fast at dagens bevilgningsnivå gjør at mange sikringsprosjekter
ikke kan gjennomføres. Samtidig viser NVE til at økte bevilgninger
ville kunne ført til reduserte kostnader for samfunnet ved flom-
og skredhendelser. I statsbudsjettet for 2021 ble det likevel avsatt
ti ganger mindre til forebyggende flom- og skredsikring enn det
NVE anbefaler for å sikre Norge mot alvorlige hendelser. Dette reagerte
flere bransjeorganisasjoner på, og med dagens bevilgningstempo vil
det ta minst tolv år å dekke det behovet NVE har identifisert og
estimert.
Økte bevilgninger ville kunne ført til reduserte
kostnader for samfunnet ved flom- og skredhendelser gjennom direkte
kostnader til reparasjon av bygninger og infrastruktur, samt følgekostnader
av brudd i infrastruktur.
All erfaring viser at det er klokere og billigere
å forebygge framfor å reparere skader i ettertid, noe som er godt
dokumentert. I tillegg til dette vet vi at mange som lever og bor
i flom- og rasutsatte områder, føler stor grad av usikkerhet og
frykt – frykt for at liv, helse og verdier skal gå tapt. Det er
for stor avstand mellom budsjett og reelt behov. Derfor har Arbeiderpartiet
i sine alternative budsjetter foreslått betydelige økninger i tilskudd
til tiltak mot klimaendringer og ekstremvær, flom og skred, til
forebygging, til sikring og til utstyr og kunnskap.
Liv Kari Eskeland (H) [18:11:44 ] : Eg trur me er unisont einige
om at flaum og skred er viktig å prioritera òg framover. Slik sett
er det bra at me får løfta problemstillingane opp i stortingssalen
gjennom dette representantforslaget, og på den måten òg får åskodeleggjort
det arbeidet som regjeringa no er i gang med på området.
Me fekk alle ein grufull og alvorleg vekkjar
gjennom nokre døgn i romjula, og det er stor einigheit om at det er
ein situasjon som me ikkje ønskjer å oppleva om att. Regjeringa
har lenge jobba med tematikken flaum og skred, og her er det viktig
både å gå i djupna av det og sjå at me har den rette systematikken
i arbeidet, og – sjølvsagt – å finna årsakssamanhengen til kvifor
dette skredet konkret fekk slike katastrofale følgjer.
Det er ikkje vanskeleg å forstå at det er ønske
om handling når slike hendingar finn stad, men for Høgre er det
viktig at me held fram med det systematiske arbeidet me har starta
på, og ikkje hoppar til forhasta slutningar og tiltak som ikkje
følgjer av kunnskapsbasert tilnærming.
Sjølv om det ligg mykje klokskap i denne salen,
må me nok erkjenna at eit fagleg grunnlag for kva tiltak som er
rette å gjera, nok ligg utanfor dette rommet. Sånn sett må me ha
tolmod og ta oss tid til å lytta til dei som best kan rettleia oss
til å ta dei rette avgjerdene.
Me er veldig glade for at regjeringa har prioritert
arbeidet med flaum- og skredførebygging, både gjennom systematisk
arbeid og gjennom årlege løyvingar. Så får me setja vår lit til
at fagkunnskapen finn dei gode tilnærmingane, sånn at me etter kvart
kan ta dei gode og rette vala.
Ekstremver vil utfordra oss ytterlegare i åra
som kjem. I dag har me hatt røysting i samband med klimameldinga,
og desse sakene heng saman. Ved å ta klimaendringane på alvor og
bremsa dei gjennom systematisk og godt klimaarbeid vil me leggja
til rette for reduserte konsekvensar av ekstremver, flaum og skred.
Sånn sett er det difor bra at me no har hatt ein så grundig gjennomgang
av mål og tiltak på området.
For oss vert det difor viktig å visa at me
saman med næringslivet og befolkninga er villige til å gjera dei
grepa som me meiner er naudsynte for å bremsa årsakene til flaum
og skred, og me har no staka ut ein kurs for klimaarbeidet som vil
bidra til at Noreg òg i framtida vil kunna nyttast til busetnad
og trygg ferdsel langs vegane våre. Det er på den måten me best
vil kunna førebyggja og sleppa å reparera.
Presidenten: Presidenten vil gjerne
uttrykka håp om at det vert noko enklare røysting enn det vart i
samband med klimameldinga i dag. (Munterheit i salen.)
Gisle Meininger Saudland (FrP) [18:14:52 ] : Norge er et langstrakt
land med infrastruktur fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord,
og tidvis blir vi utsatt for flom, skred, ras osv. Hver gang det
inntreffer, er det én gang for mye. Det fører til materielle skader,
men også noen ganger til personskader og til at liv går tapt, dessverre.
Klimaendringene fører til endret vær, men samtidig er
det ikke grunn til å tro at enhver flom, skogbrann og nedbør er
knyttet til menneskeskapte klimaendringer. Uavhengig av det er det
viktig å sikre liv og verdier mot ekstremvær. Derfor bevilget Fremskrittspartiet
rekordmye til flom- og skredforebygging da vi satt i regjering, og
i vårt alternative statsbudsjett for 2021 bevilget vi 200 mill. kr
ekstra til flom- og skredforebygging.
Norge har et statsbudsjett på 1 500 mrd. kr.,
og Fremskrittspartiet vil bruke mer penger på å sikre oss mot flom
og skred. Det kommer vi til å kjempe for i framtidige statsbudsjetter,
men vi vil ikke binde Stortinget, framtidige storting og framtidige
budsjetter med et løst Dokument 8-forslag.
En av de viktigste tingene vi kan gjøre, er
bl.a. å bygge ny og moderne infrastruktur. Derfor ønsker Fremskrittspartiet
i motsetning til forslagsstillerne å bygge nye, moderne veistrekninger
– erstatte gamle, rasutsatte veistrekninger med nye moderne og sikre
veier som er både klimatilpassede og værbestandige. Derfor bruker vi
bl.a. også mer penger på rassikring, nybygging og sikring. Vi vil
bygge flere hundre kilometer ny motorvei og har bl.a. doblet den
nasjonale transportplanen i forhold til hva de rød-grønne, med Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, la inn. Der er det også veldig mye penger som
vil påvirke dette arbeidet.
Til slutt vil jeg si at i tillegg til å bruke
mer penger på Nasjonal transportplan vil vi nå før sommeren ha et
alternativt budsjett. Vi kommer også til å ha en debatt om Nasjonal
transportplan i denne sal. Der kommer Fremskrittspartiet til å ta
til orde for mer flom- og skredmidler, uavhengig av forslaget her
– bare så det er sagt – fordi mer penger til flom- og skredsikring
er viktig for Fremskrittspartiet.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:17:44 ] : For å begynne med det
viktigste: Det er fortsatt grunn til bekymring når det gjelder flom
og skred. Senterpartiet har derfor ved hver eneste korsvei i denne
perioden foreslått å styrke bevilgningene til flom- og skredforebygging
betydelig, i tråd med anbefalinger gitt av bl.a. NVE.
Over lengre tid har vi gjentatte ganger løftet
behovet for flomsikringstiltak og langsiktig arbeid med flom- og
skredforebygging. Vi synes derfor representantforslaget er fortjenstfullt
og er glad for at vi i dag kan få være med og løfte problemstillingen,
som er betydelig i hele landet.
Flom og skred står hvert år for store ødeleggelser,
i form av både naturskader og skader på bygninger, infrastruktur
og innbo, som koster det offentlige, ikke minst det private, store
summer. Klimaendringene, som vi har diskutert tidligere denne uken,
vil bidra til å forsterke dette gjennom et våtere, varmere og villere
klima.
Behovet for aktiv klimatilpassing for i størst
mulig grad å forhindre naturskader som følge av flom og skred er
utrolig viktig, og det er grunn til å understreke at flom og skred
er like mye et beredskapsspørsmål som et spørsmål om naturødeleggelser
og økonomiske verdier. I tillegg trues verdifull matjord langs elvedrag
av økte nedbørsmengder og mer overflatevann, mens utsatte veistrekninger
utgjør en fare for sikkerheten på veiene i store deler av landet.
Forslaget vi har til behandling i dag, reiser
en del aktuelle problemstillinger og er med på å løfte en viktig sak
på en tidspunkt der flom og skred er satt på dagsordenen gjennom
de dramatiske hendelsene på Gjerdrum. Senterpartiet mener likevel
at dette området, på grunn av tilbakevendende utfordringer med varierende alvorlighetsgrad,
fortjener større oppmerksomhet og en grundigere behandling enn det
vi klarer å gjøre gjennom et Dokument 8-forslag her i dag. Vi mener
derfor det er på høy tid at Stortinget blir forelagt en sak med
en mer helhetlig tilnærming til problemstillingene, med tilhørende
bredt og solid kunnskapsgrunnlag.
Stortinget har ikke fått en melding om flom-
og skredproblematikken siden 2011–2012. Senterpartiet ser at utviklingen
når det gjelder flom og skred de siste årene, med de klimaendringene
vi står midt oppe i, og ikke minst med den tragiske hendelsen jeg
har referert til, tilsier at det er behov for en samlet gjennomgang
av flom- og skredutfordringene i Norge, og vi fremmer derfor et
forslag om det her i dag.
Vi har også gjennom behandlingen av denne saken gjort
oppmerksom på at i de tilfeller fylkeskommunene får ødelagt vei
eller annen infrastruktur, må det løses innenfor rammen av fylkeskommunenes
egne budsjetter. Dette er i motsetning til primærkommunene, der det
eksisterer erstatningsordninger knyttet til naturskader som flom,
ras og skred. Senterpartiet mener at dette er et litt merkelig skille,
da det er i alles interesse at det både forebygges og ryddes opp
etter flom og skred uten at det går på bekostning av nødvendige
tjenester til innbyggerne, enten det er kommunene eller fylkeskommunene.
Jeg tar opp forslagene fra Senterpartiet, SV
og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten Ole André
Myhrvold har teke opp dei forslaga han refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [18:21:08 ] : Det tragiske leirskredet
på Gjerdrum ved nyttår har vist hvor sårbare vi som samfunn er.
Vi kan ikke slå fast at leirskredet på Gjerdrum var forårsaket av
klimaendringer, men det vi vet, er at med økende klimaendringer
vil vi få kraftigere nedbør, regnflommer, stigende havnivå og flere
skred i årene framover. Samfunnet må klimatilpasses til mer ekstremvær.
Samtidig har NVE innrømmet at det er en reell
fare for at de ikke klarer å fange opp og forhindre farlige utbyggingsprosjekter
rundt omkring i landet, på grunn av ressursmangel. Etter skredet
i Gjerdrum ble det satt ned en kommisjon som skal se på årsakene
til dette fatale skredet. Det er et uhyre viktig arbeid som dette
utvalget er i gang med, men vi mener at vi ikke bare kan sitte og vente
på rapportene som kommer i høst og neste år. Vi håper derfor at
regjeringen vil tenke seg om en gang til og likevel gi mer bevilgninger
til flom- og skredsikring når revidert nasjonalbudsjett skal legges
fram i mai.
NVE har lenge etterspurt en kraftig opptrapping
av arbeidet med flom- og skredsikring. De anslår at det vil koste
omtrent 4 mrd. kr å gjennomføre dagens kjente behov for store sikringstiltak
mot flom og skred. I et brev til Stortinget skriver olje- og energiministeren
at den økte bevilgningen på 13 mill. kr til flom- og skredforebygging
er i tråd med NVEs anbefalinger. Da må jeg påpeke at dette er en
veldig beskjeden økning sammenlignet med det totale behovet for
flom- og skredsikringstiltak, som er på flere milliarder. Ifølge
uttalelser fra NVE er det også lite penger sammenlignet med det
faktiske behovet. Når en så lav ekstrabevilgning begrunnes med at
det er dette direktoratet vil klare å utnytte og gjennomføre av
ytterligere flom- og skredsikringsarbeid i løpet av 2021, viser
det behovet for en kraftigere og langt mer langsiktig satsing på
å bygge opp kapasiteten i NVE.
De flommene og skredene som vi har vært vitne
til de senere årene, må føre til at vi får en mer kraftfull innsats
for å forebygge disse hendelsene. Det hadde derfor vært på tide
med en systematisk kartlegging av behovet og en egen stortingsmelding
om saken.
Jeg tar med dette opp de forslagene som SV
er en del av.
Presidenten: Då har representanten
Lars Haltbrekken teke opp dei forslaga han refererte til.
Per Espen Stoknes (MDG) [18:24:10 ] : Klimaendringene er her.
I årene som kommer, vil været bli mer og mer ugjestmildt, ikke minst
i nord og i vårt langstrakte land mot vest. Vi må forvente mer styrtregn,
flere ras, mer stormflo og flere naturskader. Dette kommer til å
bli enormt dyrt, men hvis vi gjør smarte grep nå, kan regningen
bli mindre i tiårene framover. Men det trengs en helt annen vilje
enn stortingsflertallet viser i denne innstillingen. NVE mangler
minst 4 mrd. kr i flom- og skredforebyggende tiltak. De advarte
om et etterslep i mange år. Regjeringen har svart med altfor små økninger
i bevilgningene, men som de skryter uhemmet av.
På veinettet er situasjonen dramatisk. Hvert
år går det i snitt over 2 300 skred på norske veier. Klimaendringene
vil mest sannsynlig gjør disse veiene enda mer rasfarlige i årene
framover. Statens vegvesen har beregnet at det vil koste 70 mrd. kr
å skredsikre de mest utsatte strekningene, så flom- og skredsikring
er dyrt. Å rydde opp etter flom og skred er mye dyrere, målt både
i menneskelig lidelse og i penger. Så langt har tragedien på Gjerdrum
alene kostet ti menneskeliv og 900 mill. kr i naturskadeerstatninger.
Det som forundrer meg mest med denne saken,
er at det virker som om regjeringen synes den gjør en god jobb,
men faktum er at regjeringen bevilger smuler sammenlignet med det
NVE ber om. I stedet for å erkjenne at flom- og skredsikringsarbeidet
i Norge mangler finansiering, valgte statsråd Tina Bru i februar
å beskylde Miljøpartiet De Grønne for å utnytte Gjerdrum-tragedien
politisk. Det er nedring og et billig forsøk på å vri debatten bort
fra eget ansvar.
God flom- og skredsikring handler om å ha både
et godt nok regelverk, tydelig nok ansvarsplassering og tilstrekkelig
finansiering. Regjeringen svikter nå på alle tre områder. I denne
innstillingen fremmes det en rekke forslag som ville ha bedret flom-
og skredsikringen i Norge hvis forslaget hadde blitt vedtatt.
Sammen med Senterpartiet og SV ber vi regjeringen legge
fram en stortingsmelding om flom og skred samt styrke NVE og fylkeskommunenes
arbeid med flom og skred. Sammen med SV ber vi også regjeringen
gjennomgå regelverket for bygging på kvikkleire samt å stramme inn
kravene til sikring av eksisterende bygg. I tillegg ber vi regjeringen
styrke førsteforsvaret vårt mot ekstremvær, flom og overvann ved
å styrke arbeidet med restaurering av myr og annen natur.
Flom- og skredsikring har kostet penger. Klimakrisen
vi er med på å skape, driver prislappen i været, men kostnaden ved
å gjøre så lite som denne regjeringen gjør, er mye, mye større på
sikt.
Statsråd Tina Bru [18:27:28 ] : Klimatilpasning og forebygging
av flom- og skredskader er viktig, og vi vet at klimaendringene
øker utfordringene på begge områder. Dette er forslagsstillerne
og jeg enige om. Både flom og skred er områder som det også arbeides
godt med allerede i dag, for regjeringen tar folks trygghet på alvor. På
vår vakt har bevilgningene til flom- og skredforebygging vært betydelige,
og de har vært vesentlig høyere enn før vår regjeringstid. Vi har
også gjort flere ekstraordinære løft i form av tilleggsbevilgninger.
Vi bor i et langstrakt land, med ulike behov
for sikringstiltak i hele landet, og selv om regjeringen har økt innsatsen
i arbeidet med forebygging, er det mye som gjenstår. Heldigvis jobber
NVE systematisk og langsiktig. Hvert år kartlegges fare for flom
og skred, og det gjennomføres viktige flom- og skredsikringstiltak.
NVE analyserer for øyeblikket behovet for flom- og skredsikring
av eksisterende bebyggelse. En slik samlet oversikt har vi ikke
hatt tidligere. Jeg tror vi alle er enig i viktigheten av at NVE
prioriterer sin bistand etter risiko. Målet er at vi skal få mest
mulig igjen i form av redusert risiko for tap av liv og skader.
Men vi kan ikke fjerne all naturfare i Norge. Det er ikke mulig
fysisk å sikre alle bygg, og det vil alltid være en viss restrisiko,
også der vi gjennomfører sikringstiltak.
Så er det viktig å huske at NVE ikke er alene
om forebygging innen flom og skred. Kommunen er planleggingsmyndighet
og har et generelt ansvar for sikkerheten til innbyggerne. Vi som
enkeltpersoner har også ansvar for egen sikkerhet og for våre verdier.
I dag er det strenge krav til ny bebyggelse. Det er imidlertid ikke ulovlig
å bo utsatt til for naturfare. Kommunen har ansvaret for sikkerheten
til sine innbyggere, men har ikke en juridisk plikt til å sikre
eiendommer.
Vi er alle veldig berørt av den tragiske skredulykken i
Gjerdrum, hvor ti mennesker mistet livet og en hel bygd opplevde
et mareritt. Fortsatt er det mennesker som ikke har kunnet flytte
hjem etter det som skjedde. I etterkant av denne hendelsen satte
regjeringen ned et utvalg for grundig å undersøke årsakene og vurdere
tiltak for å bedre forebyggingen av denne typen hendelser i hele
landet. Det er et svært viktig og nødvendig arbeid.
Avslutningsvis vil jeg derfor få påpeke at
flere av forslagene som behandles i dag, berører mandatet til dette utvalget.
Jeg mener derfor det er naturlig at regjeringen tar stilling til
eventuelle grep på dette området først etter at utvalget har levert
sin sluttrapport. Da vil vi også ha bedre kunnskap å bygge beslutningene
våre på.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [18:30:43 ] : Det var fint å
se statsråden igjen.
Jeg har et spørsmål. Eksemplet kommer fra regionen
som både undertegnede og statsråden kommer fra. I desember 2015
rammet «Synne» både Agder og Rogaland. Selv om det fikk store konsekvenser
for både innbyggere, kommuner og næringsliv, som f.eks. NorDan på Moi
eller i Kvinesdal, der hus ble skylt bort, ble effekten av «Synne»
redusert på grunn av at kraftselskapet Sira-Kvina kunne dempe effekten
ved å holde igjen vann i vassdraget lenger oppe. Det betyr at fordi
man hadde mer regulerbar kraft, ble effekten av flommen mindre. For
Fremskrittspartiet er dette en vinn-vinn-situasjon, der en får både
mer kraft og mindre flom. Derfor lurer jeg på om statsråden vil
ta initiativ til mer regulerbar kraft der det er fare for flom.
Statsråd Tina Bru [18:31:35 ] : Det er jo ikke først og fremst
jeg som setter i gang prosjekter for å bygge mer fornybar energi.
Vi har jo hatt disse diskusjonene tidligere også, og det er absolutt,
som representanten påpeker, mulighet for å regulere bedre med tanke
på flom hvis man har et utbygd vassdrag eller kan ta grep for å øke
den evnen til vassdraget. Jeg er absolutt ikke imot at man gjør
det, men jeg mener også at det er en balanse her. Ofte har vi hatt
denne diskusjonen i forbindelse med f.eks. vernede vassdrag, det
vet jeg er noe Fremskrittspartiet har vært opptatt av, og jeg tror
vi alltid må balansere disse hensynene. For meg er ikke dette en svart-hvitt-situasjon,
og jeg tenker vi må se på hva vi kan gjøre for å redusere faren
for liv og helse, og innimellom kan dette være et grep som vil fungere.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her
Runar Sjåstad (A) [18:32:32 ] : Arbeiderpartiet kommer ikke
til å stemme for de representantforslagene. Det er ikke fordi vi
mener det er dårlige forslag, og det er ikke fordi vi er fornøyd
med bevilgningene over statsbudsjettet fra regjeringen med deres
budsjettpartner. Det er rett og slett fordi vi vil fortsette å legge
inn en økning i vårt alternative budsjett, og vi mener det er der mye
av diskusjonen hører hjemme.
Samtidig må jeg spørre representanten for regjeringen:
Er det slik at vi kan se en økning og en økt satsing over statsbudsjettet
også på denne posten fra regjeringspartiene, eller vil man fortsatt
holde igjen i forhold til opposisjonen, som ønsker å bruke mer penger?
Statsråd Tina Bru [18:33:37 ] : Jeg tror representanten vet
ganske godt at jeg selvfølgelig ikke kan stå her og forskuttere
en budsjettprosess i regjering. Det jeg kan betrygge representanten
med, er at vi på ingen måte har holdt igjen. Tvert om har vi under
vår regjeringstid tatt et løft på dette området som var helt nødvendig
gitt nivået bevilgningene lå på da representantens parti satt i
regjering sist. Det har vært en ganske betydelig økning, men jeg
har aldri – selv om det var flere som nevnte dette i innlegget sitt
– forsøkt å skape et inntrykk av at alt er perfekt, og at vi har
dekket hele behovet. Tvert om har jeg vært ganske tydelig i denne
salen tidligere på at vi har et enormt behov for mer flom- og skredsikring.
Vi vet at det så langt er identifisert opp mot 4 mrd. kr i tiltak.
Kanskje er det også mer. Det er mer enn det man vil klare å løse
i ett enkelt budsjettår uansett. Det tror jeg også gjelder for Arbeiderpartiet.
Ja, vi må opprettholde nivået, absolutt – det
er vi nødt til, vi kommer til å ha et økende behov fremover.
Runar Sjåstad (A) [18:34:31 ] : Det er enklere for meg å stå
her og love på vegne av Arbeiderpartiet at vi ønsker å prioritere
dette budsjettområdet høyere, noe vi har bevist i vårt alternative
budsjett gang på gang.
Så har jeg lyst til å si at det skulle bare
mangle om ikke potten var noe større nå enn den var for åtte år
siden, da den siste rød-grønne regjeringen gikk av. Man liker å
vise til siste regjering, men av og til lurer jeg på hvem man snakker
om, for det har vært veldig mange. Jeg ville aldri sagt veldig mange
rare, det hadde vært stygt, men det har vært veldig mange regjeringer
med forskjellig sammensetning de siste årene, så det kunne vært
interessant å spørre: Hvor stor er den realveksten? Vi har jo hatt
noen inflasjoner og jeg holdt på å si verdenskriger – det har vi
ikke hatt – men det har skjedd veldig mye siden den rød-grønne regjeringen
satt.
Statsråd Tina Bru [18:35:27 ] : Jeg skal gi representanten
rett i at det har vært flere forskjellige regjeringer. Om de har
vært rare eller ikke, vet jeg ikke om jeg skal ta stilling til,
men det har vært ulike konstellasjoner, det er riktig.
Jeg er for så vidt glad for at Arbeiderpartiet
kan stå her og love at de vil fortsette å øke bevilgningene på dette
området, i så måte i god tradisjon med det vi har gjort gjennom
vår regjeringstid, om enn med skiftende konstellasjoner, rare eller
ikke. Men dette er et viktig område, så hvis vi kan enes politisk
om at dette er noe som må prioriteres fremover, er det ingen ting
som vil glede meg mer enn det.
Ole André Myhrvold (Sp) [18:36:16 ] : Jeg vil også uttrykke
glede over at statsråden er tilbake etter en liten koronapause.
Så registrerer også jeg at statsråden ikke har glemt regjeringens
mantra, nemlig at bevilgningene er større nå enn de var for åtte
år siden. Det gjelder vel egentlig for alle felt.
Statsråden nevnte i sitt innlegg at man nå
har en rekke utredninger på gang. Da må jeg spørre statsråden: Er
det et frampek om at regjeringen planlegger en stortingsmelding
på dette feltet, slik vi foreslår i dag? Kan Stortinget forvente
en stortingsmelding i framtiden på dette feltet fra regjeringen?
Statsråd Tina Bru [18:36:56 ] : Først og fremst tusen takk
for alle uttrykk for at det er hyggelig å ha meg tilbake igjen.
Jeg synes også det er hyggelig å være tilbake.
Jeg mener at det arbeidet som Gjerdrum-utvalget skal
gjøre, er veldig viktig. De har fått et bredt mandat til å se på
mange ulike ting – alt fra ansvarsfordeling til hvordan regelverket
er i dag. Bør det gjøres endringer osv. for å sikre oss bedre mot
særlig kvikkleireskred i fremtiden?
Hvorvidt dette bør bli til en stortingsmelding
eller ikke, er det for tidlig for meg å ta stilling til nå. Jeg
vil avvente hva utvalget kommer med, og så får vi se hva slags oppfølging
det vil få. Det vil ikke være meg imot å kunne fortsette i regjering
etter at utvalget har lagt frem sin rapport til høsten etter valget.
Vi kan gjerne ta den diskusjonen da.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ketil Kjenseth (V) [18:38:10 ] (komiteens leder): Til representanten
Sjåstad: Siden den rød-grønne regjeringa satt, har det heldigvis
skjedd mye. Noe av det som har skjedd, er digitalisering, og komiteen
har vært på besøk hos Meteorologisk institutt og fått et godt innblikk
i hva som utvikler seg innenfor digitalisering. Det gjør også at
vi kan forstå mer av hva som skjer, og også forstå hvor det kan
skje. Værradar i Finnmark er noe av det som det er bevilget til,
f.eks. – et stort landområde som det er viktig å ha digital informasjon
om, og som gjør at vi bedre kan modellere hvor enn det kan skje hendelser.
Kompetanse er også en del av det å skulle forebygge. Kommunene
er en viktig del av det å ha førstelinja. Det er nok en debatt vi
må forsterke, for rekrutteringen til de tekniske fagene, både når
det gjelder yrkesfag og når det gjelder ingeniører og høyskoleutdannede
sivilingeniører, er en utfordring ute i Kommune-Norge. Vi finner
eksempler på kommuner som har stengt døra og slukket lyset når det
gjelder ingeniører innenfor teknisk sektor, og rett og slett outsourcet
hele driften til konsulentselskaper. I en gående beredskap høres
ikke det, i hvert fall ikke for meg, betryggende ut. Når en skal
øve, er det viktig at en har kompetansen innomhus.
Det bringer meg videre til kapasitet, som også
er viktig å ha ute i kommunene. Er det noe regjeringa har sørget
for, er det å bygge opp kompetansen innenfor NVEs område, nettopp
for å støtte opp under kommunene og ressursene der ute.
Arbeidsdeling er også viktig her for å forebygge
de hendelsene som vil måtte komme nærmest uansett. En tenker ofte
at dette er mye kyst- og fjellfenomener, men i mitt «land», Innlandet,
har det vært veldig mange hendelser de siste åra. Ingen kunne forutse
at det i Skjåk skulle bli både 20 varmegrader, snø og styrtregn
i løpet av én natt og store oversvømmelser. Det gikk mye på elva
og på vannet den høsten. Likeledes i Kvam, hvor vi har brukt veldig
mye penger på å sikre grender som to år på rad ble rammet av store
oversvømmelser. Det betyr også at vi er nødt til å jobbe lokalt
og regionalt mot avskoging og for å beholde en del myrområder for
å ta vare på forsinket vann.
I mange sammenhenger må vi arbeide sammen for å
sikre oss best mulig mot flom og skred.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 13.
Votering, se tirsdag 20. april