Hanne Dyveke Søttar (FrP) [12:46:42 ] : Som sagt har Statistisk
sentralbyrå, etter sine behovsberegninger, konkludert med at det
i dag utdannes for få jurister i Norge. Dette fører bl.a. til at
både poengkrav og karakterkrav skyter i været. At man må ha gode
karakterer for å bli jurist, ser jeg ikke som noen ulempe, men når dette
er et resultat av for få studieplasser, tror jeg ikke kravet er
realistisk i forhold til studiet.
Man kan f.eks.
lese på nettsiden Rett24 at flere av dagens jurister og advokater
tviler på at de hadde kommet inn på jusstudiet med dagens krav,
og at mange nå tar til orde for å reflektere litt rundt rekrutteringen
av jurister.
Juss er et lesestudium.
Det er vel den masterutdanningen som har flest antall sider lesestoff,
og man kan nærmest fråtse i tilleggspensum. Listen over relevant
lesestoff er tilnærmet utømmelig. Og det å lese krever ikke, i første
omgang, et klasserom. Mye av studiet kan man gjennomgå på egen hånd.
Justisdepartementet
uttalte, i sin høringsuttalelse om omleggingen av master i rettsvitenskap
ved Universitetet i Oslo i 2009, følgende:
Avviklingen av privatistordningen
vil kunne føre til en stor reduksjon av antallet jurister noe som
først og fremst vil ramme det offentlige.
Videre:
Dersom det blir utdannet for få
jurister, kan en konsekvens være at man i større og større grad
vil se seg nødt til å ansette kandidater uten juridisk utdannelse
i stillinger hvor det kreves juridisk kompetanse. En slik ordning
vil på sikt kunne innebære en svekkelse av borgernes rettssikkerhet.
De samfunnsmessige
konsekvensene gjør privatistordningen til et politisk spørsmål som
universitetene ikke kan avgjøre alene, og derfor det er viktig å
få løftet fram studiet.
Jeg er selv et
levende eksempel på at det er mulig og fornuftig å kunne ta deler
av jusstudiet som privatist. Selv tok jeg min master i perioden
2005–2010 som godt voksen. Egentlig hadde jeg tenkt å bruke litt
lengre tid, men da det var lagt opp til en del selvstudium, hadde
jeg muligheten til å ta studiet på normert tid.
De to første avdelingene
tok jeg via Folkeuniversitetet. Jeg studerte i Trondheim, og Folkeuniversitetet
hadde da et godt samarbeid med Det juridiske fakultet i Tromsø.
Etter endt 2. avdeling fikk jeg studierett ved Universitetet i Tromsø,
noe som gjorde det mulig for meg å ta 4. og 5. avdeling ved Universitetet
i Oslo, som da var mitt ønske. Det var rett og slett fordi studiet
i Oslo både hadde andre fag og flere valgfag enn i Tromsø. Men denne
muligheten og privatistordningen er nå avskaffet.
I tillegg vet
vi at det nå er en bachelorgrad i juss, og det er enkelte aktører
som tilbyr det, men denne bacheloren gir ikke rett til å fullføre
graden master i rettsvitenskap. Dette skaper problemer for mange,
for inntakskravet for master i rettsvitenskap er veldig høyt, og
denne bachelorgraden har i teorien ingen betydning. En får ikke
automatisk påbygging til master.
På bakgrunn av
dette har jeg i første omgang følgende spørsmål til statsråden:
Vil statsråden ta initiativ til å tillate flere enn dagens tre universiteter
å tilby master i rettsvitenskap, og vil han ta initiativ til å gjeninnføre
privatistordningen for jusstudenter?
Statsråd Henrik Asheim [12:50:47 ] : Jeg er helt enig med representanten
Hanne Dyveke Søttar i at det er et dokumentert behov for å utdanne
flere jurister i Norge. Derfor har regjeringen nylig foreslått å
åpne for at flere institusjoner kan tilby masterutdanning i rettsvitenskap.
I stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler,
som skal behandles i Stortinget 18. mai, foreslår regjeringen at
universiteter og høyskoler som får akkreditert studietilbud for
den særskilte profesjonsgraden i rettsvitenskap fremover, vil bli
gitt rett til å tildele denne graden. En slik akkrediteringsprosess
innebærer en omfattende ekstern kvalitetsvurdering av sakkyndig
komité, inkludert krav til studietilbudet og fagmiljøet, og en vurdering
av om studiene er i tråd med gjeldende regelverk, slik som studiekvalitetsforskriften
og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Videre vil regjeringen
vurdere behovet for felles sluttkompetanse for jurister i dialog
med Justis- og beredskapsdepartementet og berørte universiteter
og høyskoler dersom Stortinget gir sin tilslutning til regjeringens
forslag om å løsne opp i gradsforskriften.
Når det gjelder
spørsmålet om privatistordningen, er det riktig at kandidater tidligere
ikke trengte å få opptak til master i rettsvitenskap, men kunne
avlegge eksamen uten opptak og deretter få vitnemål og oppnå graden
etter beståtte eksamener. Formelt sett er det fremdeles slik at
studenter kan avlegge eksamen ved en institusjon som privatist uten
å ha fått opptak til studiet. Men etter en lovendring i 2005, i
forbindelse med kvalitetsreformen, kan oppmelding til eksamen nektes
dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller
gjennomført obligatorisk praksis. Det er styrene ved hver enkelt
institusjon som bestemmer dette.
Grunnen til at
privatister ikke kan avlegge eksamen og oppnå mastergrad i rettsvitenskap,
er altså ikke at privatistordningen formelt er avskaffet, men at
universitetene og høyskolene selv med innføringen av kvalitetsreformen
fikk adgang til å fastsette obligatoriske arbeidskrav som en forutsetning
for å kunne gå opp til eksamen. Viktige formål med den lovhjemlede
muligheten til å fastsette arbeidskrav var å sørge for bedre faglig oppfølging
av studentene og gi mulighet for andre vurderingsformer enn bare
tradisjonell skoleeksamen.
Jeg mener at regjeringens
varslede åpning for at flere universiteter og høyskoler kan tilby
master i rettsvitenskap er det viktigste vi kan gjøre for å utdanne
flere jurister, samtidig som vi sikrer høy kvalitet på studietilbudene.
Samtidig ser jeg at det kan være gode grunner til å ha større fleksibilitet
enn i dag uten at det går på bekostning av kvaliteten og oppfølgingen
av studenter på ordinært tilbud. Jeg er derfor positiv til å se
på mulighetene for litt større fleksibilitet på dette området fremover.
Jeg vil også minne
om at samtidig med styringsmeldingen, som også åpner for at flere
institusjoner kan tilby dette studiet, jobber vi med en strategi
for ikke bare desentraliserte, men også mer fleksible utdanninger. Det
gir også en mulighet for at flere institusjoner kan tilby denne
graden gitt at kvaliteten er ivaretatt, men også at man kan gjøre
det på ulike måter. Så én ting er diskusjonen om akkurat privatistordningen,
men det kan også åpnes nå for at flere institusjoner kan tilby disse gradene
med mer fleksibilitet enn det som er i dag.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [12:54:30 ] : Jo, jeg gleder meg
til behandlingen vi skal ha nå i løpet av våren, men jeg tror man
må lage et lite skille mellom det som er selve privatistordningen,
og det som går på f.eks. det Fremskrittspartiet nå har fremmet et
forslag om, å endre gradsforskriften sånn at flere studiesteder
kan tilby utdanning. Men her er det også snakk om å gå litt tilbake
til den ordningen vi hadde før, som jeg refererte til i forrige
innlegg, med mer fleksibilitet i løsningen, at man f.eks. kan bruke
Folkeuniversitetet, som man gjorde i Trondheim.
Det har bestandig
vært sånn at selv om vi var privatister, hadde vi både obligatoriske
prøver og arbeidskrav, og vi måtte bl.a. delta på Advokatforeningens etikkurs,
som det heter så fint. Så selv om man er privatist, slipper man
ikke unna det som er obligatorisk.
Jeg gleder meg
til vi skal behandle styringsmeldingen, men jeg håper også statsråden
tar seg tid til å sette seg inn i det forslaget Fremskrittspartiet
har fremmet. Det går på at man må få mer oppmykning i selve gradsforskriften,
og at man også ser på den muligheten å få utdanningene mer desentralisert,
sånn at man ikke er nødt til å knytte seg opp mot et universitet
i en by, men at man f.eks. – som vi nå har lært i disse koronatider
– kan gjøre veldig mye over nett. Jeg ser fram til de behandlingene
vi skal ha, og jeg ser fram til at vi kan få en ordning som gjør
at juristbehovet i Norge kan mettes.
Statsråd Henrik Asheim [12:56:41 ] : La meg begynne med å si
at hvis jeg skal klare å telle til 85, trenger vel egentlig bare
Fremskrittspartiet å støtte det forslaget som vi har lagt frem.
Så da er det vel, slik jeg forstår representanten, flertall for
det forslaget. Og det er positivt, mener jeg, nettopp fordi det
vil åpne for at flere institusjoner kan tenke nytt. Etter å ha arbeidet
med dette, må jeg si at én ting er å øke kapasiteten, men hvis bare
kapasiteten var det viktigste, ville vi jo bare ha tildelt langt
flere studieplasser til de ni institusjonene som allerede har det.
Det handler også om å tenke nytt og identifisere andre behov i samfunnet
som kan oppfylles. Enkelte institusjoner har f.eks. identifisert
at de masterne i rettsvitenskap som gis i dag, ikke er nok koblet
på næringslivsdelen av jussen, og derfor er det institusjoner som
i dag ikke har gradsrett, som har sagt at de ønsker å utvikle et
slikt tilbud. Det handler vel så mye om å utvikle kvalitet og sørge
for at vi får et mer mangfoldig tilbud i utdanningene.
Så skal jeg love
å se grundig på det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet
i komiteen, og ikke bare det: Vi skal vel antagelig både behandle
og diskutere det på et tidspunkt, og det gjør jeg veldig gjerne.
Men jeg mener at det er veldig viktig å se hva vi nå gjør i styringsmeldingen,
i sammenheng med hva vi gjør på desentraliserte og fleksible utdanninger,
som innebærer at man også får en større åpning. Vi skal også ha
en gjennomgang av hele finansieringssystemet for å se om systemet har
insentiver som gjør at man i dag ikke godt nok prioriterer fleksibilitet
eller etter- og videreutdanning.
Det er veldig
mange slike diskusjoner som vi skal ha, og jeg setter stor pris
på at Fremskrittspartiet bidrar til å løfte de debattene, og jeg
lover å følge nøye opp også det forslaget som Fremskrittspartiet
har fremmet nå.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:58:37 ] : Jeg skal bare si
noen korte ord her, men jeg synes det var en interessant debatt
å følge.
Senterpartiet
er også opptatt av privatistordningen og tilbud av studier og reell
mulighet for livslang læring. Det er klart at statsrådens varslede
strategi for bl.a. desentralisert høyere utdanning og fleksibel
utdanning blir interessant, men vi håper jo også at den inneholder en
del konkrete tiltak. Nettopp rammevilkårene for å kunne tilby disse
utdanningene i praksis og for å kunne ta opp studenter er det som
kan være bøygen, når – som statsråden sier så tydelig – lovverket
ikke er til hinder i dag.
Så har utdanningskomiteen
bl.a. besøkt Universitetet i Tromsø, som peker på at det er tøft
å drifte mindre studiesteder, slik at vi må også ta tak i rammevilkårene her.
Statsråden peker på muligheten som institusjonene har til å tenke
nytt, men jeg opplever at institusjonene egentlig ønsker å ta opp
flere studenter – gitt at det rett og slett er mulig rent økonomisk
å forsvare det, for de må kunne ha høyt kvalifiserte folk til å
sørge for at undervisning og alt er som det skal være. Jeg tenker
at både UiT og f.eks. Fleksibel utdanning Norge gjerne skulle ha ønsket
seg enda bedre stimulering, f.eks. økonomisk, men også rent praktisk,
i rammevilkårene fra regjeringen.
Så ser vi fram
til behandling av styringsmelding med mer, også fra Senterpartiets
side.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [13:00:37 ] : Det siste innlegget
fra Senterpartiet er jeg veldig enig i. Mange mindre byer og tettsteder
i Norge opplever at studenter må flytte for å kunne fullføre en
grad, og vi vet fra andre felt at studenter som flytter bort i lang
tid, har mindre sannsynlighet for å flytte hjem.
Representanten
fra Senterpartiet pratet også om hva de forskjellige universitetene
ønsker, og jeg vet bl.a. at Nord universitetet i Bodø er et av dem
som nå ønsker å få rettsvitenskap. Styringsmeldingen er én ting,
vi har jo også den nye universitets- og høyskoleloven. Vi prøver
nå fortvilet å bla igjennom NOU 2020: 3, som er på ganske mange
hundre sider, og der står det at prinsippet om rett til å gå opp
til eksamen som privatist er blitt ansett som så viktig at det er
foreslått opprettholdt. Det må derfor sikres at privatistretten
ivaretas av universitetene som tilbyr master i rettsvitenskap.
Statsråd Henrik Asheim [13:01:50 ] : Det er helt riktig, som
representanten Knutsdatter Strand også sa, at det er et ønske mange
steder om å tilby enda flere studieplasser på dette, og det er et
ønske fra flere institusjoner å tilby dem for første gang. Men det
er viktig å minne om hvordan vi finansierer dette i dag. Det er
fullt mulig for en institusjon som i dag har gradsrett, å omprioritere
studieplasser til det man ønsker å tilby mer av.
Det som er viktig,
tror jeg, fremover, er den diskusjonen som for så vidt nå flere
partier har og bidrar i, og som vi også skal behandle i denne styringsmeldingen, nemlig
hvordan vi kan sørge for både å ha en styring som gir autonomi og
frihet til institusjonene, men også at de skal løse noen av de utfordringene
som samfunnet står overfor. Når vi ser en stor mangel innenfor en
yrkesgruppe og utdanningskapasiteten ikke øker, kan det tyde på
at det er riktig å flytte disse studiene ut av gradsforskriften
og si at de behandles på samme måte som andre vanskelige og viktige
studier å tilby.
Derfor er jeg
glad for at interpellanten har løftet denne diskusjonen, og jeg
ser frem til den videre diskusjonen med utdanningskomiteen, for
dette er diskusjoner som kommer til å komme i samfunnet vårt i årene som
kommer, uansett, for utdanning kommer til å være noe stadig flere
kommer til å benytte seg av gjennom hele livet, litt som representanten
selv er et godt eksempel på.
Presidenten: Dermed
er debatten i sak nr. 3 avslutta.