Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:38:24]: Takk for svaret. Det er bra at den NOU-en som høringsfristen gikk ut på i mai 2019, for nesten to år siden, omsider får en strategi. Det er viktig. Det jeg ikke får taket på, er hvorvidt man faktisk da tenker å følge opp forslaget fra utvalget om at man skal kompensere frikjøpte fosterforeldre i ordinære fosterhjem for tapet av tjenestepensjonen i kommunal regi. Statsråden skulle komme tilbake til det, men i den situasjonen vi nå er, der det er såpass vanskelig å rekruttere fosterhjem, synes jeg at bl.a. dette momentet må være viktig. Er ikke statsråden enig med meg i at pensjonsvilkår er viktig i rekruttering, og at det derav faktisk bør følge at han kan signalisere allerede nå at han vil følge utvalgets oppfordring?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:39:23]: Fosterhjemsutvalget hadde mange forslag, det var derfor det var på høring og ble grundig gjennomgått. Som jeg sa, vil noe også følges opp og viktige ting komme i barnevernsloven, som jeg også tar sikte på å legge fram for Stortinget innen kort tid.

Jeg kommer tilbake til de konkrete tiltakene når strategien blir lagt fram. Men jeg er helt enig i at økonomiske rammevilkår og forutsigbarhet for fosterforeldrene er en veldig viktig del. Jeg tror det er viktig for å ha en trygghet for å kunne bli fosterforeldre, og at det også virker inn på rekrutteringen.

Så vil jeg bare si at kommunene også i dag kan kompensere fosterforeldre for tapt opptjening av tjenestepensjon, og at fosterforeldrene har mulighet til å kunne spare til pensjon gjennom ordninger som er gunstige skattemessig. Det er en av modellene som har blitt pekt på, og som er en mulighet for kommunene i dag. Selve temaet kommer vi altså tilbake til i strategien.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:40:16]: Takk for svar. Da avventer jeg den strategien.

Da skal vi over til kommunene, for det er ikke bare bare å være kommune og forholde seg til fosterhjem. I dag har Bufetat heldigvis medfinansieringsansvar for fosterhjemmene. Kommunene betaler utgiftene opp til en fast sats, og det fosterhjemmet koster utover den satsen, kan de søke om refusjon av. Den refusjonsordningen avvikles nå som følge av den kommende barnevernsreformen, der kommunene skal få fullt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem.

Kommunene skal etter planen kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet, men jeg har i det siste snakket med et utall av ordførere og barnevernsansatte som mener at det er altfor mange løse tråder med tanke på om det faktisk kommer nok rammefinansiering – på NOU-ens status, da. De ønsker også en tydeligere forbedring av rammevilkårene til fosterforeldrene.

Kan statsråden garantere at disse viktige momentene er avklart og tydelige for kommunene innen 2022, når reformen faktisk skal tre i kraft?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:41:21]: Barnevernsreformen er en viktig del av nettopp det å kunne forebygge bedre, at vi gir mer ansvar og muligheter til kommunene. I forbindelse med det vil det være overføringer.

Så kommer vi som vanlig tilbake når kommuneproposisjonen kommer til Stortinget. Det er vel halvannen måned – eller noe rundt det – til Stortinget blir presentert for den. En vil da kunne sende signaler om hvordan en tenker overgangen.

Jeg er veldig opptatt av nettopp dette temaet, for det er så viktig at kommunene har mulighet til å kunne tilby gode fosterhjem. I fosterhjemsstrategien jobber vi også med hvordan dette kan bli mer forutsigbart, at rammevilkårene kan bli bedre, og rett og slett at oppfølgingen av fosterhjemmene kan bli bedre. Hele dette komplekset vil være viktig i strategien – og også det økonomiske vil vi sende tydelige signaler om når kommuneproposisjonen kommer og Stortinget skal ta stilling til den.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:46:01]: Jeg vil takke finansministeren for svaret og den utfyllende informasjonen om håndteringen av klimarisiko. Det siste er viktig, og det er noe som SV har vært pådriver for i mange år. Jeg tror vi kan slå fast at sentralbanken kanskje ikke har ligget fremst i det arbeidet, men det begynner å komme seg.

Så er ikke det SV tar til orde for her, det samme som at vi skal pålegge Norges Bank ansvaret for å løse klimakrisen, men sentralbankens oppgave har alltid vært å støtte statens politiske mål, politiske mål som også endrer seg opp gjennom historien. Nå står vi altså overfor en helt ny, historisk økonomisk utfordring i form av klimakrisen, og hvis vi skal nå de målene, er det viktig at hele økonomien trekker i samme retning. I Storbritannia har man nylig gitt en klar marsjordre fra den britiske finansministeren til sentralbanken om å hjelpe til med å gjøre økonomien grønn og skape et nullutslippssamfunn innen 2050. Vil vi følge etter det Storbritannia har gjort?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:47:11]: Jeg mener at Norge er blant de aller fremste på bærekraftig finans. Det har vi vært gjennom flere år, og jeg mener at Norge skal ha den posisjonen. Det er ingen tvil om at finanssektoren, bankene og institusjonene spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Vi må bidra til at privat kapital går i retning av de grønne prosjektene og støtter opp under de tydelige målene vi har.

Men det sentrale spørsmålet her er om det skal inn i målet for sentralbanken, og der er jeg svært skeptisk. Og hvorfor det? Jo, fordi det må være en sammenheng mellom de målene vi setter, og de virkemidlene banken har, nettopp for at vi skal kunne plassere ansvaret der også. Jeg tror ikke vi er så uenige om i hvilken retning vi skal gå, spørsmålet er om det skal inn i målet for pengepolitikken, og det er det jeg er skeptisk til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:48:14]: Det å sette det inn som et mål i pengepolitikken er ikke det vi tar til orde for, men at det bør være en del av mandatet, på samme måte som man har andre deler av mandatet på plass. Enten det er finansiell stabilitet eller å bidra til lav og stabil prisvekst, bør klimaet inn der som den mest altoverskyggende utfordringen vi står overfor, og som påvirker økonomien i stor grad. Men det vil også kunne gi sentralbanken mulighet til å ta i bruk flere virkemidler for å gjøre det finansielle systemet grønnere og for å gi drahjelp til de private aktørene innenfor finansbransjen som etterspør nettopp mer grønn finans, enten det er å bidra til å gjøre markedet for grønne obligasjoner større, som et eksempel, eller krav til grønne verdipapirer/obligasjoner, som er virkemidler som sentralbanken kan ta i bruk. Hele dette feltet ser vi utvikler seg internasjonalt, vi ser at Storbritannia går foran, og da bør vi også i alle fall utrede mulighetene som ligger her.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:49:20]: Som jeg allerede har sagt, skal Norge være blant de aller fremste på bærekraftig finans. Jeg mener at vi har den posisjonen i dag. Både private banker og Norges Bank, gjennom SPU, har en betydelig kompetanse på dette området. Også våre forskningsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner har dette på sin prioriteringsliste, og det skal de ha, for dette er viktig. Det er ingen tvil om at klimarisiko og bærekraftig finans også er en viktig rammebetingelse for Norges Bank, men det sentrale spørsmålet er om det skal inn i sentralbankloven som et mål for utøvelsen av pengepolitikken, og det er det jeg er skeptisk til, for det er vanskelig å se sammenhengen mellom de målene man da setter, de virkemidlene de har, særlig når vi skal stille dem til ansvar for utøvelsen av pengepolitikken. Men som en rammebetingelse er det ingen tvil om at dette er viktig for Norges Bank.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:53:23]: Jeg takker for svaret.

Poenget er ikke hvorvidt en skal bruke konsulenttjenester eller ikke. Ved noen anledninger vil konsulenttjenester være hensiktsmessig. Spørsmålet handler om det voldsomme volumet en har på bruk av konsulenttjenester, anslått til 12 mrd. kr i fjor. Det er omtrent det dobbelte av det vi eksempelvis bruker på Hæren i Norge. Så det er store beløp, og innenfor tunge offentlige sektorer. Eksempelvis brukte en i helseforetakene i 2015 1,6 mrd. kr på PR-tjenester og konsulenter. Året etter brukte universitetene i Norge anslagsvis 1,4 mrd. kr.

Til det statsråden nevner når det gjelder samferdselsutbygginger: Ja, på en del områder trenger en å leie inn spesialister, men samtidig ser vi erfaringer med eksempelvis Bane NOR, som da de skulle ha en ny signaldirektør, leide inn en konsulent i et halvt år for 2,3 mrd. kr. Er det fornuftig ressursbruk?

Hvordan vil en få ned denne svære konsulentbruken?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:54:31]: Hvis Senterpartiet hadde klart å bevege seg litt under slagordnivå, litt under de store overskriftene, hadde det også vært mulig å ha en fornuftig diskusjon om dette.

Vi har i perspektivmeldingen sagt at vi nå utvikler retningslinjer for bruk av konsulenttjenester. Jeg mener at man alltid kan bli bedre. Målet med konsulenttjenestene er jo at vi skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Hvis vi f.eks. skulle kutte 25 pst. i konsulentkravene knyttet til konsekvenser for store samferdselsprosjekter, ville det berøre fremdriften for E6 Åsen–Steinkjer, E16 Stanghelle–Arna, E39 Ålesund–Molde, E39 Vartdal–Halsafjorden, osv.

Poenget er at disse konsulenttjenestene bruker man for å få kostnadene ned, for å bidra til en effektiv fremdrift i prosjektene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:55:32]: Poenget er nettopp at når en skal ha en ordentlig gjennomgang og sørge for å få kostnadene ned, må en ha en kritisk gjennomgang av konsulentbruken, for timekostnaden ved å bruke eksterne konsulenter ofte er betydelig høyere enn ved å bruke egne ansatte. I tillegg må det offentlige ha en strategi for å bygge opp kompetanse i egen organisasjon. Så skal en ha konsulenter i tillegg.

Jeg nevnte Bane NOR i stad, som har leid inn en direktør som konsulent. I tillegg har en eksempelvis på et av de største jernbaneprosjektene i Norge, Follobaneprosjektet, på Ski, 2,3 mrd. kr og en konsulent som ble satt til å lede. Bane NOR har en stor digitaliserings- og teknologidivisjon som har store utfordringer med å beholde arbeidskraft og med rekruttering. Hvorfor satser en ikke mer på å beholde viktig arbeidskraft internt istedenfor at en har en voksende konsulentbruk innenfor stadig nye områder?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:56:30]: Min tilnærming er at man alltid kan bli bedre. Man kan alltid bli mer effektiv, og vi skal alltid være kritiske til pengebruk i staten. Men å tro at man kan bytte ut den konsulentbruken som nå er, knyttet til IKT-prosjekter og kvalitetssikring av samferdselsprosjekter, med fast ansatte i departementene for å håndtere de oppgavene! Da ville det bli en svært stor, tungrodd og lite effektiv statlig sektor. Så det å bruke konsulenttjenester er fornuftig.

Jeg er enig med representanten i at vi skal ha et kritisk blikk på det, men da må man også gå inn og se på hva man bruker penger til. Folkehelseinstituttet har brukt penger til en kampanje for økt bruk av HPV-vaksine. Mener Senterpartiet at det var uklokt? Jeg var inne på at FHI har brukt penger til å oversette rådene under denne koronakrisen til flere språk. Var det uklokt?

Vi skal være kritiske, men vi må også se på hva pengene faktisk går til. I mange tilfeller bidrar det til en mer effektiv og mindre offentlig sektor.

Tuva Moflag (A) [12:00:43]: Jeg har fått tilbakemelding fra Norsk Folkehjelp om at de har opplevd Helsedirektoratet som en veldig god samarbeidspartner hele veien. Men de opplever at dette prosjektet går litt i loop. Som statsråden var inne på, har man hatt en pilot sammen med Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Innlandet for å pilotere akutthjelperapplikasjonen, men så har det blitt påpekt behov for en risiko- og sårbarhetsanalyse fra Sykehuspartner HF. De manglet formelt oppdrag, prioritering av personell og oppdrag samt finansiering, og da dette oppdraget ble bestilt fra Sykehuspartner HF, var det mangel på personell til gjennomføring. Hva vil helseministeren gjøre for å sørge for at dette prosjektet kommer ut av loop? Noen må jo be disse partnerne om å snakke sammen. Her er det tusenvis av dugnadstimer som har gått med så langt.

Statsråd Bent Høie [12:01:48]: Jeg oppfatter at det jobbes godt med dette, men jeg tror at noen av utfordringene her er ikke nødvendigvis at det har gått i loop, men at en del av nøkkelpersonellet som skulle ha jobbet med dette, dessverre har vært nødt til å jobbe med andre prosjekter som har vært høyere prioritert i forbindelse med pandemien, bl.a. en løsning for elektronisk laboratorierekvirering for nye teststasjoner som ikke har elektroniske pasientjournalsystemer fra før. Det har også vært behov for å prioritere videokonsultasjonsløsninger og også dessverre for å trekke klinikere ut av IKT-prosjekter, som en del av beredskapssituasjonen. Dette har medført forsinkelser i flere IKT-prosjekter, inkludert denne applikasjonen, men det jobbes nå med å prøve å få gjort tingene raskt igjen. Jeg tror imidlertid det også er forståelse for at det i denne situasjonen har vært nødvendig å ta noen tøffe prioriteringer.

Tuva Moflag (A) [12:02:53]: Ja, jeg tror alle har forståelse for at det siste året har vært spesielt. Samtidig har denne prosessen egentlig pågått siden 2018, og det var allerede i mai 2019 at behovet for en ROS-analyse ble identifisert. Men jeg tror ikke vi kommer så mye videre hvis vi skal stå her og gå i loop heller, så jeg tror heller jeg avslutter med et spørsmål til helseministeren om hvilke signaler han kan gi til disse viktige organisasjonene, som nå står overfor en påske hvor det nok blir litt utfart likevel, og hvor vi får se hvor viktig den innsatsen Norsk Folkehjelp, Røde Kors og andre organisasjoner gjør, er – hvor viktig det er. Når kan denne applikasjonen være på plass, slik at disse organisasjonene kan bidra til å redde liv?

Statsråd Bent Høie) [12:03:50]: På grunn av dette arbeidet kan jeg dessverre ikke sette en dato på det. Men som jeg sa, legger jeg til grunn at Helse Sør-Øst finner en snarlig løsning for dette og prioriterer dette når det er mulig. Så er mitt signal til disse organisasjonene før påske å si tusen takk for den utrolig viktige jobben som de gjør i beredskapen. Den er jo ekstra viktig i den situasjonen som vi står i nå, der veldig mange kommuner får mye besøk og nok er bekymret for hvordan påsken blir. Da vet vi at det å ha disse organisasjonene som en del av den lokale beredskapen er av enorm, uvurderlig verdi. Så er det viktig at vi alle sammen bidrar til at det blir minst mulig press på disse tjenestene når det gjelder smitte, men også at vi ikke tar for høy risiko med den skituren eller fjellturen som vi har tenkt på i påsken, slik at vi slipper å belaste tjenestene unødvendig.

Siv Mossleth (Sp) [12:08:58]: Jeg har lyst til å helt konkret gå inn på et par av de feilaktige opplysningene som kom fra statsråden. Under den rød-grønne regjeringen var det mange færre kommuner som hadde befolkningsnedgang enn i dag.

Når det gjelder NTP, viser det seg at i dag er det vel 1 030 km statlig vei som ikke har gul stripe. Stort sett ligger disse veiene i Nord-Norge og på Vestlandet. For Nordlands del var det ingen av de veiene som mangler gul stripe, som lå inne i NTP, verken E10 i Lofoten eller E6 Sørelva–Borkamo. De strekningene er rett og slett tatt ut av NTP. Det er jo ingen satsing – eller hva mener statsråden om det?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:10:04]: Det er riktig at det var en befolkningsvekst frem til 2019 i Nord-Norge. Det kan vi takke et offensivt næringsliv og arbeidsinnvandring fra EØS-området for. Takket være EØS kom det mange til Nord-Norge som bidro både til økt sysselsetting og økte bosettingstall. Hva gjør Senterpartiet? Jo, de har tenkt å skrote EØS-avtalen og hindre mulighet for at bedriftene i Nord-Norge kan vokse og skape nye arbeidsplasser – som sørger for at folk har lyst til å flytte til Nord-Norge på grunn av spennende jobber, og sørger for at bedriftene får mulighet til å eksportere varene sine til markeder som gjør at de kan tjene penger og utvikle gode nye jobber.

Når det kommer til NTP, har denne regjeringen en storsatsing på fylkesveiene, som er et historisk godt distriktspolitisk tiltak, noe som Senterpartiet dessverre ikke bidro til. De vil bare overføre fylkesveiene til fylkeskommunene, uten at statlig finansering skal forplikte.

Siv Mossleth (Sp) [12:11:12]: Statsråden kan ikke ha forstått hva Senterpartiet har sagt. Senterpartiet skal ikke skrote noen avtale. Senterpartiet ser derimot at det er mulig å utvikle bedre avtaler for handel mellom Norge og Europa, uten at vi trenger å godta alle slags direktiver. Vi vil ha gode avtaler – det er helt klinkende klart. Den avtalen vi skal ha, hvis vi ender der, skal være en bedre avtale.

I den perioden da Høyre har hatt regjeringsmakt, har Nordland kun fått en netto økning på 160 arbeidsplasser, mens Oslo og Akershus har hatt en økning på til sammen 8 519 arbeidsplasser. Det viser ikke noe tegn til en aktiv distriktspolitikk som flytter arbeidsplasser nordover.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:12:19]: I perioden 2001–2019 økte antall sysselsatte i Nord-Norge med 7,8 pst. Hadde det ikke vært for arbeidsinnvandringen fra bl.a. Europa, ville økningen vært på 3 pst.

Jo, Senterpartiet vil ta Norge ut av EØS-avtalen, og derigjennom knuse livsgrunnlaget for bedrifter og tusenvis av jobber i hele Norge. Konsekvensene av dette er jo at Nord-Norge skal leve av statsbudsjettet. Nord-Norge skal leve av at det sitter noen i Oslo og bestemmer hvem som skal få bevilgninger eller ikke i Nord-Norge. Det Nord-Norge trenger, er mer av den politikken som bidrar til at jobber skapes, at folk har lyst til å flytte til Nord-Norge og bli boende i Nord-Norge. Det skjer så fantastisk mye bra innen forskning, innovasjon og utvikling. Det er mange bedrifter som har lyst til å skape verdier, og som har lyst til å etablere arbeidsplasser. Men kommer Senterpartiet til makten, er det den største trusselen mot norske arbeidsplasser i Nord-Norge.

Seher Aydar (R) [12:16:55]: Først og fremst skulle det bare mangle at dette salget nå er stanset. Jeg hører det statsråden sier, og jeg registrerer ikke særlig mye ydmykhet og vilje til å ta lærdom av denne saken, for vi har en nasjonal trusselvurdering der oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv fra stater som spionerer på Norge, er den første tingen som nevnes, og så bruker regjeringen så lang tid. Statsråden har surret og endret forklaring flere ganger, bl.a. om hvordan sikkerhetsloven kan og ikke kan brukes.

Kan det være noe å lære her, f.eks. om denne massive outsourcingen av rikets sikkerhet som vi har sett under denne regjeringen, gjør det vanskelig å holde oversikt over alle kontraktene, leverandørene og underleverandørene? Og skyldes den trege responsen at regjeringen har mistet kontrollen lite grann?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:17:44]: Som svar på at representanten beskylder meg for å surre i denne saken, foreslår jeg at hun senere leser referatet, så får hun det svaret jeg ga på forrige spørsmål. Der avklarte jeg alle de tingene.

Så må vi være klar over at denne typen saker skal vi ta på det høyeste alvor. Når det er sånn for Forsvarets fartøys del at vi kan finne en alternativ leverandør til å gjøre det vedlikeholdet som Bergen Engines står for, er det ikke en begrunnelse god nok til å gå inn og stoppe salget av Bergen Engines. Derfor er vi nødt til å samle mer kunnskap. Det har vi gjort, og totaliteten av teknologioverføringen og kunnskapsoverføringen som kan skje ved salg til eiere som vi ikke ønsker skal eie den typen teknologi, gjør at vi kan bruke sikkerhetsloven til å stoppe det. Men dette er ikke noe hastevedtak. Dette er vedtak som må være grundig fundert, grundig begrunnet og gjort kvalifisert, sånn at vi er helt sikre på at det står seg også i en test etterpå.

Seher Aydar (R) [12:18:48]: Jeg hører hva statsråden sier. Tidligere i dag sto statsministeren her på talerstolen og klarte ikke å svare på hvorfor Bergen Engines, som det nå er åpenbart ikke kan selges til russerne, ikke ble listeført for oppfølging med sikkerhetsloven. Hun sa at Bergen Engines aldri ble vurdert listeført, og at hvis alt av selskaper som leverer til Forsvaret, skal listeføres, ville det ført til en uoversiktlig situasjon. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan dette skal forstås som noe annet enn at forsvarsministeren faktisk ikke har kontroll over denne rotete skogen av kontrakter, leverandører og underleverandører som har vokst fram rundt Forsvaret.

Hvilke garantier har vi for at det ikke kommer en ny sak som Bergen Engines-saken i løpet av noen uker eller måneder?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:19:38]: Jeg skal ikke bruke tid på å diskutere representantens evne eller vilje til å sette seg inn i det som er fakta, men det var ikke grunnlag for å bruke sikkerhetsloven da vi vurderte Forsvarets behov for Bergen Engines. Så er det grunnlag for å bruke sikkerhetsloven når vi ser det i lys av nasjonal sikkerhet, overføring av teknologi og kompetanse, og det er det vi har brukt tid på å vurdere. Grunnen til at Bergen Engines var et firma som ikke var underlagt sikkerhetsloven eller en sikkerhetsavtale, var at de er en underleverandør til en hovedleverandør til Forsvaret, og da er det sånn at hovedleverandøren har den sikkerhetsavtalen, tar de grepene som trengs, sånn at vi er helt sikre på at sensitiv informasjon ikke kommer på avveier. Vi har brukt Nasjonal sikkerhetsmyndighet til å ettergå det og se om det er riktig, det vi sier. De konkluderer med at når det gjelder Bergen Engines og Forsvaret og den kunnskapen som har vært der, har vi handlet etter de prosedyrene som gjelder, og den har altså vært sikret, den informasjonen som trengtes.

Ruth Grung (A) [12:24:11]: Takk for svaret.

Det er helt rett: Vi er opptatt av at Havforskningsinstituttet får nye forskningsskip. Men det er litt underlig at de overlates til seg selv i utformingen av så utfordrende avtale- og anbudsprosesser som det er. Vi har jobbet tett inn mot havforskningen, og de har virkelig prøvd å rigge det slik at det skulle komme norske verft til gode.

Det står også i lov om offentlige anskaffelser fra 2017:

«Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant.»

Da vi behandlet lov om offentlige innkjøp i 2019, var ambisjonene at ca. 30 pst. burde være rettet inn mot miljø. Nå har vi klimameldingen til behandling, som også har sterkt fokus på nettopp å bruke statlig innkjøpsmakt. Da er det litt spesielt at man snakker om at det er kvalitet og ikke miljø som er ivaretatt. Har man lært noe her i forhold til å kunne bruke den offentlige, statlige innkjøpsmakten mer målrettet framover?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:25:23]: Jeg er veldig enig i at å bruke offentlig og også privat innkjøpsmakt er veldig viktig. Markedet er viktig også for å bidra til å få til en grønn omstilling både fra det offentlige og fra private kunder.

Vi har full tillit til at havforskningen er den som er best i stand til å lage en kravspesifikasjon for et sånt forskningsfartøy, ved å vekte både pris og kvalitet. Det utenlandske verftet var både billigst og best på kvalitet og de miljøkravene som er stilt fra havforskningen.

Så er det veldig viktig at et sånt fartøy blir utstyrt i forhold til det oppdraget det skal gjøre, med kanskje lengre seilingsperioder. Og det er en utfordring fortsatt i Norge når vi skal elektrifisere, som en sa her om dagen: I Stamsund fins det ikke engang en trefasekontakt som man kan lade et batteri på for f.eks. den minste kystflåten. Så infrastruktur langs kysten er også en utfordring å få en løsning på. Derfor har man da endt opp med det fartøyet man har gjort her.

Ruth Grung (A) [12:26:28]: Men samtidig var statsråden inne på at midler var avsatt nettopp i forbindelse med krisepakken i 2020. Statsråden sa også i pressemeldingen at hensikten var at dette skulle bidra til aktivitet i norske verft.

Men så ser vi også – jeg har i hvert fall hørt det via omveier – at europeiske land sier at verftene er en del av det samfunnskritiske, og dermed klarer man å forfordele egen verftsindustri og ikke delta i den internasjonale konkurransen, sånn som vi har fulgt opp. Samtidig er det lagt fram en ny rapport i denne måneden som ser på muligheten for å øke konkurransekraften og ser at vi har et handlingsrom. Så spørsmålet er: Er vi for flinke i klassen? Har vi brukt det handlingsrommet som vi har muligheten til å bruke, det å stille krav om norske arbeidsvilkår, det å stille krav om lærlinger osv.? Er det mer vi kan gjøre for å styrke konkurransekraften innenfor vår egen maritime sektor?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:27:30]: Jeg opplever at i denne situasjonen har hoveddelen av oppdraget gått til norske verft. Det er bl.a. da oppgradering av Forsvarets fartøyer.

Det er også viktig å huske på at det at vi er med i EØS, gjør at vi må konkurrere med flere, men det gir oss også muligheter og adgang til et større marked. Jeg så bl.a. i Kystmagasinet at det er en betydelig ordrereserve på ca. 134 fartøy hos norske verft, og man har fått oppdrag også fra utlandet, Tyskland, Canada, diverse land innenfor EØS-området. Det viser at norske verft også får oppdrag fra utlandet. Så er jeg på generelt grunnlag selvfølgelig enig i at når det er sikkerhetsmessige og beredskapsmessige grunner til det, kan man gi direkte anskaffelser, som man har gjort i dette tilfellet med Forsvarets fartøy. Men EØS-avtalen gir oss også mulighet til å konkurrere ute i et større marked, og det viser artikkelen i Kystmagasinet at norske verft har tatt posisjoner på.

Lise Christoffersen (A) [12:32:43]: Takk for svaret, som jeg følte på en måte var en stor unnamanøver fra det spørsmålet egentlig gjaldt. Ny stasjon på Gulskogen var i utgangspunktet nødvendig for Bane NOR – altså Bane NOR – for å sikre plass til å snu og hensette tog i forbindelse med utbygging av Drammen stasjon. Som sin del av den helhetlige planen, som inkluderte ny stasjon på Gulskogen, stilte Drammen kommune midlertidig plass i Drammen sentrum, Nybyen, til hensetting av tog. Så opplever en at Bane NOR bruker den midlertidige tillatelsen som argument for at Gulskogen stasjon ikke lenger er nødvendig. Ordføreren sier hun er forbannet og føler seg lurt. Mener statsråden at ordføreren har god grunn til å oppleve det sånn?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:33:39]: Eg trur eg skal innrømme at det har skjedd endring av dei planane. Her var det eit konsept som ein hadde før 2015. Så landa ein på eit nytt konsept rundt 2015 der dette blei ein del av planane. Me har bedt Bane NOR sjå på kva løysingar dei kan kome med. Da er det sånn at bl.a. på grunn av dei moglegheitene som Drammen òg har lagt opp til, kan me no i realiteten få eit godt tilbod. Den vendinga vil ikkje bli den utfordringa, når me da kan spare kostnadar på 1,2 mrd. kr. Med den reguleringsplanen no blir det ei moglegheit, ein rett til å byggje, men ikkje ei plikt.

Eg meiner det er viktig at me, når me no har så store utfordringar på jernbanen, byggjer dei tiltaka me veit me vil trenge. No får me altså ei forbetring, så eg meiner dette er eit godt eksempel på at ein eigentleg har tenkt effektivt frå Bane NOR si side.

Lise Christoffersen (A) [12:34:42]: Takk for svaret. Det høres nesten ut som om det å skrinlegge Gulskogen stasjon ble vedtatt i 2015, men det kom som lyn fra klar himmel nå den seinere tida. Jeg skjønner poenget og behovet for å spare penger, men Drammen kommune har allerede strukket seg svært langt for å bidra til reduserte kostnader for ny vestfoldbane gjennom Drammen, bl.a. i Kobbervikdalen, men også ved å tilby seg å betale en tredel av nødvendig veiomlegging på Gulskogen i forbindelse med ny stasjon. Det er også viktig for Drammen, fordi det åpner for en miljøvennlig byutvikling i en viktig bydel i Drammen. Der skulle Bane NOR ha bidratt, men sier også nå nei til å bidra til det. Det betyr at viktig byutvikling står i fare fordi staten ikke spiller på lag.

Ser statsråden at Bane NORs helomvending også reduserer regjeringas muligheter til å nå sine egne nasjonale mål om miljøvennlig og bærekraftig byutvikling?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:35:47]: Eg forstår det representanten Christoffersen her tar opp, men det er òg sånn at Gulskogen kom inn i 2015. Det var ikkje ein del av planane før 2015. Så har me endra, det må me innrømma, men det gir altså innsparing på 1,2 mrd. kr, og me oppnår det som var hensikta med å ta det inn i 2015.

No er det sånn at det er mange område knytt til jernbane som må oppleve eit dårlegare tilbod, at me har gått vekk frå konsepta. Eg trur det ville vore vanskeleg for dei områda å forstå at me var villige til å bruke 1,2 mrd. kr ekstra når me kan oppnå det tilbodet. Derfor meiner eg eigentleg at dette er eit godt eksempel på at me no går vekk frå dette foreløpig, fordi me ser at me kan spare kostnadar. Det er altså sånn at reguleringsplanen gir ein rett til å byggje, men ikkje ei plikt. Me må følgje dette vidare, men sånn me vurderer det no, meiner me det er riktig å spare dei kostnadane fordi tilbodet ikkje blir forringa.

Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:40:32]: Eg tenkjer det er viktig at ein, om det vert ei ankebehandling her, hugsar det brevet som kommunal- og moderniseringsministeren, saman med landbruksministeren, har sendt, med eit veldig viktig bodskap til kommunar og fylkeskommunar. Det ligg på dei eit ansvar om at ein ikkje berre står i festtaler og snakkar om jordvern, men at ein faktisk følgjer opp.

Eg har vore og besøkt området og tenkjer at det, slik det kjem fram i media nokre gonger, ikkje ser ut som det er store jordområde ein skal bruka, men små jordområde. Dette er store område, som vil ha stor konsekvens for regionen og for fylket.

Det har vore snakk om at ein her skal tenkja på jordbyte. Det må ein berre vera bevisst på er ein laus avtale kontra det at ein faktisk endrar. Meiner statsråden det kan vera klokt i denne samanhengen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:41:35]: For det første er jeg opptatt av at dyrket mark er viktig i seg selv. Det tar ganske mange år å få noen centimeter med god, dyrkbar jord. I tillegg har man jord som kan være framtidig dyrkbar jord, som det er interessant for samfunnet å klare å ivareta. Det viser seg at det ofte ligger rundt de sentrale strøk, og det er derfor folk har valgt å bo der – det har vært tilgjengelig og god matjord nær de store utbyggingsområdene.

Når det gjelder jordbytte – nesten makebytte – er det en besnærende måte å tenke på. Men jeg er opptatt av at vi må fokusere på jordvernet hele veien. Tar man ut et område og sier at det ikke skal være båndlagt for industri lenger, men kan gå til jordvern f.eks., er det ikke et mål at man skal regulere et nytt område til jordvern hvis man skal ivareta jorden. Da er det om å gjøre at vi gjør minst mulig av det.

Eirik Faret Sakariassen (SV) [12:42:39]: For min del er det i denne saka ikkje aktuelt å tenkja jordbyte. Eg synest dei signala som statsråden gjev, er gode nettopp fordi me veit at det tek lang tid å byggja opp god matjord. Denne saka tenkjer eg er veldig klassisk. Ein står mellom store næringsinteresser – på den eine sida datasenter og på den andre sida matjord. Me veit at det er matjorda me skal leva av. Me kan ikkje eta «bytes», som det har vore framført i denne samanhengen, me må eta mat òg i framtida.

Vidare vil eg berre seia – utifrå den kunnskapen eg har – at me og statsråden sitt eige parti har vore gode samarbeidspartnarar for å sikra at ein har ei utvikling som er i tråd med jordvernet. Då er mitt siste spørsmål: Kva vil statsråden gjera for å støtta opp om sine lokale partifeller, som eg oppfattar er opptekne av jordvern og dei framtidige interessene?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:43:40]: Jeg takker for det flotte spørsmålet om hva jeg vil gjøre for å støtte de lokale politikerne. Jeg gjør det jeg kan for å støtte de lokale politikerne våre – både i mitt eget parti og i andre parti – som er opptatt av jordvern. Men i denne direkte saken vil jeg ikke uttale meg før jeg har fått saken på mitt bord, for jeg vil ikke jobbe meg inhabil i en sak jeg mener så mye om.

Når det er sagt, er jeg opptatt av at alle partier bør ha veldig god kontakt med sine lokalt, at vi ikke står og sier noe i salen her og gjør andre ting regionalt eller lokalt.

Rogaland har vært gode på det med å sikre jordvernet. De har laget en langsiktig grense. Kommunene har vært enige om at jordvern er utrolig viktig. Vi har til og med lagt byggefelt på tvers av kommunegrensene nettopp for å sikre at man ikke tar jord. Man har laget kommunale vilkår nettopp fordi jordvern er viktig. Og det må vi holde opp i alle fylker i landet vårt, skal vi nå målet.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:48:35]: Selv om man er høyrøstet, bruker angrep som det beste forsvar og prøver å skjule seg bak hvilke roller man har, dekker ikke det over det faktum at statsråd Raja ikke har tatt avstand fra det som ble sagt i NRK.

Jeg har lyst til å referere litt til det som ble sagt der. Det var rett og slett dehumaniserende, det var en antisemittisk tirade. For det først ønsket vedkommende at denne vaksinen ikke skulle virke for jødene, han ville rett og slett la jøder bli syke og dø. For det andre var man opptatt av at jødene – det folket som er blitt forfulgt og slaktet ned i millionvis – i dette programmet framstilles som blodtørstige, grusomme med spesiell forkjærlighet for å ta livet av barn.

Da jeg stilte spørsmålet til statsråd Ropstad, sa han:

«Jeg mener at uttalelsene som falt i programmet «Shaun på P13» var antisemittiske og høyst kritikkverdige.»

Mitt spørsmål er: Vil statsråd Raja ta avstand fra dette?

Statsråd Abid Q. Raja [12:49:40]: Jeg brukte tre minutter på å si det, og jeg startet med å si at jeg tar avstand. Jeg fikk av en overlevende fra Holocaust, nå avdøde Samuel Steinmann, etter et dialogmøte jeg arrangerte på Litteraturhuset, tildelt betegnelsen «Mensch», mens jeg noterer meg at representanter fra det jødiske miljøet har sagt at Listhaug heller sprer frykt.

Som politikere bør vi lede an med gode eksempler – på den måten vi ordlegger oss på, på hvilke saker vi velger å bruke kreftene våre på. Vi har alle et ansvar for å bidra til mindre aggresjon og splittelse og til en mindre hatsk tone i det offentlige ordskiftet. Som politikere er vi landets ledere og dermed også forbilder for borgere og velgere, for kommende generasjoner av politikere, og for kommentarfeltskribentene. Ord virker, ord sprer seg, ord skaper holdninger, ord skaper hat, ord sårer og ord leder til handlinger. Det vet iallfall jeg og regjeringen, det bør også representanten Listhaug vite.

Sylvi Listhaug (FrP) [12:50:38]: Jeg kan betakke meg for den belærende tonen som statsråd Raja her legger for dagen. Han har faktisk ikke tatt avstand fra det som ble sagt i dette programmet, i svaret på mitt spørsmål. Nå hører jeg at han sier at han har tatt avstand, så da er det i hvert fall et framskritt.

Faktum er at jøder flykter fra Europa i dag, faktum er at jøder flykter fra Frankrike, fra Sverige og fra Malmø, der antisemittismen får et stadig sterkere fotfeste. Vi vet at disse holdningene også er i Norge, derfor er det ekstremt viktig at vi tar avstand fra dem.

Da lurer jeg på om statsråd Raja er enig med statsråd Ropstad, at han mener uttalelsene som falt i programmet Shaun på P13 var antisemittiske og høyst kritikkverdige, og hvorfor ikke statsråd Raja kunne svare det skriftlig i sitt svar til meg.

Statsråd Abid Q. Raja [12:51:32]: Nok en gang: Jeg har tatt avstand og fortsetter å ta avstand.

Fredsaktivisten, teologen og lyrikere Martin Niemöller skrev i 1946 diktet Likegyldighet:

«First they came for the Communists

And I did not speak out

Because I was not a Communist

Then they came for the Socialists

And I did not speak out

Because I was not a Socialist

Then they came for the trade unionists

And I did not speak out

Because I was not a trade unionist

Then they came for the Jews

And I did not speak out

Because I was not a Jew

Then they came for me

And there was no one left

To speak out for me»

Moralen i dette diktet er grunnen til at de norske jødene og det norske jødiske miljøet står fremst i rekken når vi opplever muslimhat i Norge, fordi de forstår hva et slikt hat gjør med folk, og hva et slikt hat fører med seg. I dette diktet er det mye lærdom for enhver av oss.

Cecilie Myrseth (A) [12:56:15]: Man snakker som om det ikke er en situasjon som er veldig kritisk akkurat nå. Det er opprør i landsdelen rundt Nordnorsk Kunstmuseum. Det kan man velge å ta inn over seg eller ikke, men styremedlemmer trekker seg på daglig basis denne uken. Det er veldig alvorlig. Alle oppgir den samme grunnen: at det ikke er tillit til sittende styreleder. I tillegg er man tidvis nesten usikker på om styrelederen heter Ellingsen eller Enoksen – ja, for Enoksen er advokaten til denne styrelederen og prosederer nesten den offentlige debatten som om den var en rettssak.

Det som skjer, er jo helt uakseptabelt. Og så står statsråden her og snakker som om han ikke har noe politisk ansvar. Jeg skjønner ikke hva statsråden ser, som ingen andre i Nord-Norge ser, som gjør at man har så sterk tillit til at denne styrelederen kan rydde opp og gjenskape tillit.

Statsråd Abid Q. Raja [12:57:15]: I kultursektoren opererer vi med noe vi kjenner som armlengdes avstand-prinsippet. Jeg har notert meg at flere representanter har tatt til orde for at det første de kommer til å gjøre dersom det blir et regjeringsskifte, mot formodning, er å avsette hele styret. Jeg er litt usikker på om representanten og Arbeiderpartiet også har denne meningen. Det vil i så fall være en pussig situasjon når vi diskuterer armlengdes avstand-prinsippet.

I denne regjeringen og i dette departementet under min ledelse har vi i alle fall ikke tenkt å drive et sånt «puppet show» hvor vi sitter i departementet og detaljstyrer alle museene og styrene. Vi skal ha tillit til at de som er nærmest på dette, har tillit til å gjøre den jobben de gjør. Og ja, styret er i stand til å håndtere denne situasjonen. Det mener vi. Men jeg synes det er oppsiktsvekkende at representanter tar til orde for å kaste styrer.

Cecilie Myrseth (A) [12:58:20]: Politisk ansvar og lederskap handler om faktisk å ta politisk ansvar og lederskap. Og når man ser at man har utnevnt personer som åpenbart ikke er i stand til å ivareta den rollen de skal ha, er det helt åpenbart at man burde gi noen politiske signaler om hvorvidt dette går eller ikke går lenger. Det er jo det statsråden nekter å gjøre og bare tenker at på grunn av at man skal holde seg på en armlengdes avstand, skal man ikke mene noe, man skal bare se at ting nesten går til grunne. For det er det som skjer nå.

Jeg har et annet spørsmål. På et skriftlig spørsmål jeg fikk svar på i går, fikk jeg jo ikke svar på det jeg spurte om, men der skriver statsråden at nåværende styre har ambisjon om å gi museet en sterkere formell forankring i landsdelen.

Jeg lurer på hva statsråden mener med det.

Statsråd Abid Q. Raja [12:59:13]: Jeg tror ikke vi skal kimse av dette armlengdes avstand-prinsippet. Det er faktisk et viktig prinsipp. Museet er organisert som en selvstendig stiftelse. Det er stiftelsens styre som har det øverste ansvaret for at museet drives i samsvar med formålet. At det er flertallsavgjørelser som et mindretall ikke bifaller, kan ikke danne grunnlaget for at staten og departementet griper inn i dette. Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at representanten fra Arbeiderpartiet mener det.

Det er kommet en rekke påstander i media som jeg heller skulle sett at representanten fra nord kunne tatt til orde mot, som f.eks. påstander om antisamiske holdninger i styret og at styret planlegger å flytte hele museet til Bodø. Mange av disse påstandene har jo ingen rot i virkeligheten. Jeg tror at dersom man bidrar i det offentlige ordskiftet, kan man også bidra til at det ordskiftet blir korrekt og at det blir i tråd med det som er fakta.

Arne Nævra (SV) [13:03:18]: Jeg takker for svaret fra statsråden. Vi er nok enige om beskrivelsen av truslene mot fjorden, men det som er spennende å se nå, er selvfølgelig hvilke grep den enhetlige planen skal inneholde. Det er veldig spennende. Det kom en sterk rapport nå ganske nylig fra havforskningen, som viser at vi også må sette f.eks. bunntråling under lupa. Kartet viser at bunnen har blitt pløyd opp nesten overalt under 60 meters dybde i Ytre Oslofjord.

I tillegg vil jeg tro at statsråden har sett oppslaget bl.a. i NRK med henvisning til Nature-artikkelen, der det er beregnet at sånn tråling fører til klimagassutslipp i størrelsesordenen verdens luftfart.

Vil statsråden jobbe for sterkt utvidede vernesoner, sånn som man med hell har gjort med hummersonene f.eks., så man får gode leveområder som også kan restaurere seg og på et vis blir fødestuer for resten av fjorden?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:04:19]: Det representanten viser til her, er to ulike rapportar og forsking som har kome i løpet av dei siste par vekene. Vi må få lov til å gå litt djupare inn i det. Men eg har fått det med meg – eg har iallfall fått med meg mediedekninga av det – og på generelt grunnlag vil eg seie at dette sjølvsagt er noko vi skal ta på alvor og gå inn i. Det at tråling har – eller iallfall kan ha – betydelege negative konsekvensar for miljøet på havbotnen, er i og for seg kjent, det er difor det ikkje er fritt fram med tråling heller, verken i Oslofjorden eller i norske farvatn generelt. Vi har reglar om dette som i internasjonal samanheng er rimeleg strenge, men tråling er noko av det vi ser på når vi no jobbar med ein heilskapleg plan for Oslofjorden og framtidig regulering, for den påverknaden det har på botnforhold og på økosystem, er det all grunn til å ta på alvor.

Arne Nævra (SV) [13:05:20]: Jeg takker også for det svaret, og jeg er veldig glad for at statsråden annonserer at han også vil se på det fenomenet. Jeg skjønner at det ikke er lett. Jeg har vært i kontakt med bl.a. Fiskarlaget, som selvfølgelig også er opptatt av disse spørsmålene, men antagelig kan vi ikke fortsette som før. Så det er viktig at også den næringen kommer under lupa med restriksjoner på et eller annet vis, kanskje i form av vernesoner.

Så er det skremmende å høre at det bare er rundt 30 pst. av strandområdene i Oslofjorden som er tilgjengelige for allmennheten. Da er vi inne på friluftslivet. Det har blitt gradvis nedbygd gjennom kommunenes svært liberale utbyggingspolitikk. Ser statsråden alvoret i dette, og vil han nå ta grep for å stanse denne – skal vi kalle det – lovlige okkupasjonen av strandområdene, og i større grad også påvirke regjeringa til statlig oppkjøp av eiendommer for å øke tilgjengeligheten for folk flest? Spørsmålet er om disse spørsmålene blir besvart i rapporten?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:06:21]: Eg får starte med å seie at ansvaret for plan- og bygningslova nok ligg i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men det er klart at det som handlar om tilgangen til friluftsliv, er noko av det vi absolutt ser på i arbeidet med ein heilskapleg plan for Oslofjorden, i godt samarbeid med dei ulike ansvarlege departementa, her som elles.

Det er klart at Oslofjorden utvilsamt er eitt av dei områda i Noreg der presset på strandsona historisk har vore det sterkaste, der det er kamp om areal. Det er også grunnen til at vi har strenge reglar for bygging i strandsona, som i utgangspunktet ikkje er tillate ved Oslofjorden. Vi har, når vi har jobba med denne planen, fått mange innspel. Veldig mange av dei handlar om friluftsliv, veldig mange av dei handlar om tilgang til strandsona eller tilgang til fjorden, og det vil vi også kome tilbake til når vi skal lansere planen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:09:52]: Det var et spesielt svar, må jeg si. Hele poenget med NiN-systemet, som Artsdatabanken har ansvaret for, er å lage en sektornøytral, etterprøvbar vitenskapelig dokumentasjon som kan brukes av alle sektorer, og som kan ha tillit i alle sektorer. Det er kjernen i Artsdatabankens instruks. Det som er Miljødirektoratets instruks, er ikke Artsdatabankens instruks, det er noe som er sektorspesifikt for Miljødirektoratets interesser. Og det er det sektorspesifikke tiltaket, som nå blir definert, som skal gjelde for alt. Er statsråden enig i den beskrivelsen jeg nå gir?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:10:57]: Ikkje i utgangspunktet. Det er utfyllande informasjon om naturtypar og naturtypekartlegging, og viss ein treng informasjon om det, er han absolutt tilgjengeleg, bl.a. på nettsidene til Miljødirektoratet som handlar om kartlegging av naturtypar på land. Og det er jo ein rettleiar som svarar på spørsmål om arbeidet med kartlegging av naturtypar etter Miljødirektoratets instruks.

I tillegg meiner eg å hugse at eg svarte på eit ganske omfattande spørsmål om dette, det var vel frå representanten Une Aina Bastholm, for eit par månader sidan, som går meir i djupna på kva naturtypekartlegginga til miljøforvaltninga er, og kvifor ein gjer det. Eg må innrømme at eg ikkje hugsar alle dei detaljane i hovudet, men dersom representanten er interessert, er det fullt mogeleg å bla tilbake og sjå i svara eg gav skriftlig der.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:11:51]: Regjeringa la fram stortingsmeldinga Natur for livet i 2015, og i Innst. 294 S for 2015–2016, på side14, står det:

«Komiteen understreker at arbeidet med å definere arealene som skal vurderes med hensyn til økologisk tilstand, må bygge på Artsdatabankens typesystem Natur i Norge (NiN).»

Det er Stortingets vilje. Så kartlegges det ikke etter det systemet. Det kartlegges etter Miljødirektoratets instruks, som er en sektorkartlegging. Det kan ikke være den sektorkartleggingen som skal være basisen for all kartlegging, for den må ha objektivitet, etterprøvbarhet og ha tillit hos alle brukere av natur. Er ikke statsråden enig i den presiseringen?

Statsråd Sveinung Rotevatn [13:12:51]: Eg er heilt einig i at det er viktig at det er brei tillit til det kartleggingsarbeidet som skal gjerast. Så må eg innrømme at eg ikkje har oppfatta at det ikkje er den typen brei tillit i dag, men dersom det er mange som ikkje har tillit til dette systemet, er det sjølvsagt viktig at det kjem fram, og at det vert sagt. Eg er ikkje godt kjent med det.

Eg vil vise til det eg starta med å seie, nemleg at dei NiN-rettleiarane som Artsdatabanken har, skal gje ei generell rettleiing for korleis ein skal kartleggje og skildre natur etter NiN-metoden. Men Artsdatabanken er også tydeleg på at det er den sektoren som set i gang eit kartleggingsoppdrag, som avgjer korleis kartlegginga i praksis skal gå føre seg, og difor har ein ulike kartleggingsinstruksar med føringar både for naturtypar på land, for miljøregistreringar i skog, m.m.