Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Svein Roald Hansen (A) [14:18:03 ] (ordfører for sakene):
Innstillingen innebærer endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven
og sluttfører arbeidet med å sikre at norske bestemmelser er i overensstemmelse
med reglene i regnskapsdirektivet fra 2013 og rapporteringsdirektivet
fra 2014.
Rapporteringsdirektivet
er i hovedsak gjennomført i tidligere, i 2017, men det gjenstår
noen justeringer i verdipapirhandelloven.
Endringene øker
gjennomsiktigheten i markedet. Reglene gir minstekrav til hvilken
finansiell informasjon som er i års- og halvårsrapporter, minstekrav
til offentliggjøring av endringer i eierforholdene i utstederselskapet
og bestemmelser om investorers flaggplikt. Endringene vil harmonisere
kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige
verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked, må
offentliggjøre, og hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres.
Endringene innebærer
enkelte fullharmoniserte regler. Muligheten til å gi strengere regler
i hvert enkelt land blir altså mindre. Kravet om kvartalsrapportering fjernes.
Det anses unødvendig byrdefullt, særlig for små og mellomstore bedrifter,
for hyppig rapportering kan også medvirke til kortsiktighet i driften.
Men mulighetene for å gi regler om kvartalsrapportering for finansinstitusjoner
foreslås opprettholdt, noe komiteen støtter.
Det foreslås også
bestemmelser om hjem- og vertsstatsreguleringer og forskriftshjemler
for å kunne gjennomføre varslede EU-regler om innføring av felles
europeiske tilknytningspunkt for de nasjonale lagringsmekanismene
for informasjonspliktige opplysninger. Det høres komplisert ut,
men poenget er å gi investorer i hele EØS-området enkel tilgang
til samme informasjonspliktige opplysninger.
Det såkalte endringsdirektivet
gir også regler om land-for-land-rapportering for virksomheter innen
utvinningsindustrien – regler som i hovedsak allerede er gjennomført
i norsk rett fra 2017.
I regnskapsloven
gjenstår noe, bl.a. en skjerpelse av kravene til store selskapers
redegjørelse for samfunnsansvar i årsberetningen. Omfanget av opplysninger
som er nødvendig for forståelsen av foretakets virksomhet, skjerpes
når det gjelder spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø,
likestilling, overholdelse av menneskerettigheter, bekjempelse av
korrupsjon og bestikkelser.
Det er liknende
krav til rapportering i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a.
Komiteen legger derfor til grunn at kravene i begge lovene kan oppfylles
ved at opplysningene gjøres tilgjengelig i ett offentlig tilgjengelig
dokument og med henvisninger til dette i årsberetningen.
I S-innstillingen
samtykkes det til å ta de to angjeldende direktivene inn i EØS-avtalen.
Anders Riise (H) [14:21:06 ] : Som alle har fått med seg, er
ikkje dette den mest kontroversielle saka vi har til behandling
i dag, men ho er likevel viktig nok. Høgre sluttar seg til tilrådingane
frå komiteen – også IV. Det er kanskje ikkje det mest kontroversielle,
men likevel ei viktig endring som kjem på plass her. Det vert betre rapportering,
og det vert meir oversiktleg for det offentlege. Som saksordføraren
var inne på og gjorde god greie for i sitt innlegg, gjev dette meir
transparens, innsyn og harmonisering mellom dei ulike bedriftene,
og i alle fall eg tenkjer det er veldig viktig at tilliten til både verdipapirlova
og regnskapslova vert oppretthalden. Det er vi avhengige av, som
også finansministeren var inne på i førre sak. Den tilliten er grunnleggjande
for oss alle.
Nokre av endringane
er skjerpande, og nokre er også ei lette – spesielt for små og mellomstore
bedrifter. Det likar vi i Høgre godt og håpar det kjem meir av det.
Likevel er det
noko som gjev ekstra skjerpa krav, men det er ikkje urimelege krav,
og det er over tid ikkje noko som vil vere meir byråkratiserande
eller vere ei stor belastning for bedriftene.
Vi sluttar oss
til tilrådinga slik ho står.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:23:01 ] : Jeg skal ikke bruke like
mye krutt i denne saken som i den forrige, men jeg vil likevel vise
til at det også her er noen av de samme problemstillingene knyttet
til behandling som i den forrige saken – nemlig at man har forslag
om endringer i verdipapirhandelloven før man har lagt fram en samtykkeproposisjon.
Derfor vil vi gå imot dette på det nåværende tidspunkt. Vi ser definitivt
også at det er positive sider knyttet til en del av det som ligger
i saken, men vi mener at det ikke er riktig å behandle det på det nåværende
tidspunkt.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:23:58 ] : For ordens skyld vil
også SV understreke at i denne saken er innholdet langt mindre kontroversielt
enn det som er tilfellet for proposisjonen som omhandler verdipapirisering.
Vi ville nok støttet
mange av de forslagene som ligger her, dersom de hadde kommet til
behandling på ordinær måte, med en ordinær rekkefølge. Vi ser heller ikke
her noen grunn til å endre praksis og sedvane i Stortinget i behandling
av denne typen saker. Vi mener tvert imot det er svært synd at det
blir praktisert på denne måten av regjeringen.
Statsråd Jan Tore Sanner [14:24:44 ] : Regjeringen fremmer
i denne proposisjonen forslag til endringer i verdipapirhandelloven
og regnskapsloven. Det bes også om Stortingets samtykke til godkjenning
av EØS-komitébeslutninger som innlemmer to regnskapsdirektiver i
norsk rett.
Forslagene til
endringer i verdipapirhandelloven har sin bakgrunn i endringer i
rapporteringsdirektivet. Rapporteringsdirektivet harmoniserer kravene
til hvilke opplysninger utsteder og innehaver av omsettelige verdipapirer
som er tatt opp til handel på et regulert marked, må offentliggjøre.
Formålet med reglene er å øke gjennomsiktigheten i markedet.
Det foreslås bl.a.
endringer i reglene om hyppigheten av den periodiske rapporteringen.
Som følge av at direktivkravet fjernes nasjonale myndigheters generelle mulighet
til å gi regler om kvartalsrapportering. Dette er bl.a. begrunnet
i at rapportering hvert kvartal synes unødvendig byrdefullt, særlig
for små og mellomstore selskaper.
Til mindretallets
merknad i komitéinnstillingen kan jeg opplyse at regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med et forslag til oppdaterte regler
om flagging av eierposisjoner i noterte foretak og en anmodning
om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
om innlemmelse av endringsdirektivet til rapporteringsdirektivet
i EØS-avtalen.
Proposisjonen
inneholder også forslag til enkelte endringer i regnskapsloven,
som er nødvendige for å gjennomføre to regnskapsdirektiver i norsk
rett – det konsoliderte regnskapsdirektivet og endringsdirektivet om
visse store foretaks og konserners offentliggjøring av ikke-finansielle
opplysninger. Direktivkravet om store foretaks offentliggjøring
av ikke-finansielle opplysninger er i all hovedsak gjennomført i
norsk rett tidligere, men det er likevel behov for enkelte justeringer
i regnskapsloven for å sikre at norsk rett er i full overensstemmelse
med kravene i direktivet.
For å gjennomføre
disse direktivkravene foreslår regjeringen derfor enkelte endringer
i bl.a. reglene om krav til store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar og
foretaksstyring. Regjeringen ber også, som jeg allerede har nevnt,
om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger
nr. 293/2015 og 39/2016, som innlemmer de to regnskapsdirektivene
i EØS-avtalen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 16 og 17.
Votering, se torsdag 25. mars