Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik:
3 minutter til
hver partigruppe, 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre
vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til
inntil 6 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [14:36:27 ] (ordfører for saken): Jeg vil
starte med å takke komiteen for arbeidet og ikke minst et felles
engasjement for lesing. Det blir helt sikkert en noe roligere debatt
i denne saken.
Innledningsvis
viser komiteen til enigheten vi hadde i budsjettinnstillingen for
2021, der vi samlet skrev at vi er bekymret for nedgangen i lesing
og endrede lesemønstre, og at vi i arbeidet for å snu dette må bruke
tid og jobbe sammen med litteraturorganisasjonene.
Komiteen viser
til bokbransjens forslag til lesepolitikk i fem konkrete punkter,
men også den nasjonale bibliotekstrategien som er forlenget til
2024. Målet i denne strategien er at bibliotekene skal nå nye brukere
med litteratur og lesing. For 2021 er det gitt økonomisk støtte til
over hundre formidlingstiltak rundt om i norske folkebibliotek.
Komiteen står også sammen i å se litteraturen i et dobbelt perspektiv
– både kulturpolitisk og kunnskapspolitisk.
For Høyres del
er det viktig å trekke fram at mye er gjort de siste årene. Jeg
har alt nevnt bibliotekstrategien, selv om vi også erkjenner at
vi fortsatt har en vei å gå. Regjeringen har over mange år satset
målrettet på kunnskapspolitikken med fokus på de grunnleggende ferdighetene
for elevene og kompetanseheving for lærerne.
Videre har vi
akkurat avgitt språkloven, som tar for seg felt som er strategisk
viktige for at norsk også i framtiden skal være et fullverdig og
samfunnsbærende språk. Dette omfatter bl.a. det offentliges ansvar
for å sikre et norskspråklig kultur- og medietilbud, verdien av
god norskopplæring og utviklingen av norsk fagspråk.
I meldingsdelen
skriver regjeringen at de ser behovet for å sette i gang et arbeid
som skal se på hvordan de kultur-, kunnskaps- og næringspolitiske
målene i litteraturpolitikken best kan oppnås i framtiden.
Høyre ønsker en
litteraturpolitikk som bidrar til å sikre bredden i forfatterskap
og tenne interessen hos de unge, og som gir makten til leserne.
Vi trenger da ordninger som ikke bare belønner forfattere som skriver «det
beste språket» eller skriver «den beste litteraturen». Vi må også
bidra til økt mangfold blant dem som utdanner seg til bibliotekarer
til de viktige bibliotekene rundt om i landet vårt.
Jeg er glad for
at regjeringen nå iverksetter en utredning av bokmarkedet. Strukturen
i bransjen, digitaliseringen og fastprisordningen er blant temaene
som skal utredes.
Avslutningsvis
vil jeg benytte anledningen til å takke organisasjonen Leser søker
bok, som neste torsdag lanserer de hundre beste bøkene for alle
som leser i motvind, og Foreningen !les, som samme dag deler ut
Ungdommens kritikerpris 2021. Begge foreningene leverer viktig innsats
for å vekke interessen hos unge norske lesere.
Anette Trettebergstuen (A) [14:39:33 ] : Det at folk, og spesielt
barn og unge, leser mindre, har vi grunn til å bekymre oss sterkt
for. Det har en kulturpolitisk side, men det har også en utdanningspolitisk
side ved seg. At det er behov for tiltak, er det ingen tvil om.
Derfor er det trist å se at høyresiden ser den samme situasjonen
som oss – de peker også på at den er alvorlig og bekymringsfull
– men ikke vil være med på å innføre tiltak. Tvert imot er det begredelig
å se hvordan dette fokuset har vært de siste årene. De midlertidige
tiltakene som var innført i bokåret 2019, ble avviklet nesten i
det sekundet lysene på bokmessen i Frankfurt ble slukket.
Mindre leselyst
blant barn og unge går ut over resultatene i skolen. Mindre leselyst
blant folk truer også det norske språket. Vi er et lite språkområde.
Tilgjengelig litteratur på vårt eget språk, som også leses, er avgjørende for
å holde språket vårt i live.
Vi skulle egentlig
vedtatt en språklov i dag, den blir utsatt til neste uke. Vi er
alle sammen enige om at dette er viktig, at det norske språket er
viktig å ta vare på, og at det er tilgjengelig. Likevel vil ikke
posisjonen være med på tiltak for leselyst i dag.
Arbeiderpartiet
har sju ganger de siste fire årene foreslått en lese-, skrive- og
regnegaranti i skolen. Vi har foreslått å styrke basisfagene for
å styrke arbeidet med lesing. Høyresiden har stemt mot.
Flere ganger har
vi også diskutert og foreslått leselyststrategier her i salen. Vi
har foreslått et litteraturløft, bedre innkjøpsordninger, at bøkene
blir raskere og lettere tilgjengelig på bibliotekene, og vi styrker
også leselystorganisasjonene, som gjør en vanvittig bra jobb med å
spre norsk litteratur og få spesielt barn og unge til å ville lese.
Jeg reagerer lite
grann når saksordføreren peker på at det er et leselysttiltak at
regjeringen nå vil utrede bokmarkedet. Det å så tvil om fastprissystemet
og legge dette åpent – hvis det skulle skje at man går den veien
og opphever det systemet – vil ikke være bra for norsk litteratur
og mangfoldet i norsk litteratur. Det ville heller ikke være bra
for leseren, som sitter i den andre enden og får et mindre mangfold
av bøker å velge mellom.
Jeg tar opp forslagene
i saken.
Presidenten: Representanten
Anette Trettebergstuen har tatt opp forslagene Arbeiderpartiet har
sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:42:44 ] : Jeg vil aller først
kaste meg på den rosen som saksordføreren hadde av leselystorganisasjonene
våre. Den var berettiget. Dernest vil jeg si at dette er en hyggelig
sak, og jeg ble glad da jeg leste representantforslaget, for hvem
kan være imot å skape leseglede i den norske befolkningen? Iallfall
ikke en mamma som meg, som er glad for alle tiltak som kan bidra
til at min sønn snart kan bli minst like glad i å lese bøker som
jeg var på hans alder. Konkurransen om barn og andres oppmerksomhet
er stor, så det må arbeides aktivt for å få opp leselysten, på hjemmebane
i min familie og i denne salen.
Fra politisk hold
kreves det målrettet og kontinuerlig innsats gjennom ulike virkemidler
og tiltak, noe Senterpartiet støtter helhjertet opp om. Vi støtter
lesestrategier, det være seg nasjonale eller lokale, vi støtter
leseorganisasjoner som stimulerer til leselyst, og ikke minst støtter
vi at vi har gode vilkår og ordninger for utviklingen og spredningen
av norsk litteratur.
Å skape interesse
for lesing er et langsiktig og møysommelig arbeid, men det er en
investering gull verdt. Det bidrar til å utjevne sosiale forskjeller
og skape kulturelt fellesskap. Lesing bidrar også til kunnskap og
til å utvikle kritisk tenkning, samt til å stimulere andre sanser, for
ikke å snakke om fantasien vår og kreativitet – alt sammen viktig
for leserens framtidige valg og muligheter, i hvert fall hvis en
er ung. Vi må derfor særlig jobbe aktivt og målrettet her mot barn
og unge. Undersøkelser viser dessverre en synkende trend i denne
gruppen. Bøker har som nevnt fått sterk konkurranse fra andre spennende
fritidssysler, som gaming, sosiale medier, Netflix osv. Hvordan
inspirere til mer lesing for å snu denne trenden? Målrettede tiltak
og kontinuerlig innsats blir nødvendig.
Etter at den siste
nasjonale lesestrategien ble avsluttet i 2019, har ikke regjeringen
kommet med en ny selvstendig strategi for lesing. Det synes ikke
Senterpartiet er bra, og vi støtter derfor SV i at vi trenger en
ny leselyststrategi. Dog mener Senterpartiet at forslagene fra SV
er litt for detaljerte. Derfor fremmer vi i Senterpartiet et eget
forslag hvor vi avgrenser oss til å be regjeringen fremme en strategi
for lesing som inneholder langsiktige tiltak for å styrke engasjement
og interesse for lesing i hele befolkningen. Strategien skal inneholde
tiltak som styrker tilgangen på litteratur og legge til rette for lesefremmende
tiltak i skolen, på arbeidsplassen og andre relevante steder. Med
det anbefaler jeg forslaget vi har sammen med Arbeiderpartiet.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:45:51 ] : Lesingens viktighet
kan knapt overdrives. For læring og kunnskap er det ganske åpenbart
hvor viktig leseferdigheter er, men også for bl.a. demokratisk deltakelse
er lesing en helt nødvendig forutsetning. Det å kunne sette seg
inn i det som skjer, det å kunne delta i det offentlige ordskiftet
– ja, det avhenger i stor grad av lesing. Derfor er det f.eks. så
viktig med folkebiblioteket, som gjør at særlig barn og unge, helt
uavhengig av bakgrunn, har et sted hvor man kan få deltatt gjennom
lesing.
Så er lesing og
litteratur bærere av kultur konkret gjennom formidling av historier,
fortellinger – fortellinger som lar oss sette oss selv inn i virkeligheter
vi ellers ikke ville kunne sette oss inn i, f.eks. når ungdom som vokser
opp på vestkanten her i hovedstaden, kan lese Tante Ulrikkes vei
og få et helt annet blikk på byen sin. Det er takket være lesing,
i stor grad.
Jeg personlig
har også opplevd hvor viktig lesetiltak er. Som en ung gutt som
ikke var så interessert i å sette seg ned og lese bøker, hjalp det
ganske mye når det var nasjonal lesekonkurranse på skolen, og jeg
fikk en bok – ikke bare utdelt en bok, jeg fikk velge en bok, og
det er viktig – som var tilpasset meg. Det ga meg en interesse for
lesing som jeg kanskje ikke hadde hatt ellers.
Men vi ser en
bekymringsfull tendens og utvikling, nemlig at unge leser mindre.
Færre unger leser nå enn før, og det handler bl.a. om at konkurransen
om tiden og oppmerksomheten vår tilspisser seg. Grunnleggerne og sjefene
i de store teknologiselskapene, som Netflix, sier at det er det
de egentlig driver en konkurranse om – selve tiden til alle oss.
Derfor trengs det tiltak. Jeg synes det er synd at vi har hatt et
flott bokår, og med Frankfurt og det hele, men at vi nå står uten
en nasjonal lesestrategi.
Jeg må også si
at jeg er litt overrasket over at ikke hele komiteen kunne slutte
seg til om ikke akkurat det forslaget som er vårt primærstandpunkt,
så i hvert fall til å be om en leselyststrategi, for det regner
jeg som ganske ukontroversielt. Det er synd, for vi er nødt til
å stille opp for lesing. Det kommer ikke av seg selv.
Statsråd Sveinung Rotevatn [14:49:13 ] : Regjeringa er oppteken
av at alle lærer å lese og oppleve leseglede. Å kunne lese gjev
moglegheiter til å delta i samfunnet. Det er nøkkelen til danning
og til refleksjon.
Som representantane
peiker på, finst det fleire utfordringar når det gjeld leseferdigheitene
til norske elevar. Regjeringa bekymrar seg også for desse utfordringane,
og vi ønskjer å sikre at alle barn og unge får ei god leseopplæring
og leseutvikling gjennom heile opplæringsløpet.
Då språkstrategien
Språkløyper vart avslutta i 2019, vart midlane til lesestimulering
vidareførte frå 2020. I årets statsbudsjett er det sett av 4 mill. kr
til ordninga, der private, frivillige og ideelle organisasjonar
kan søkje om tilskot til lesestimuleringstiltak.
Over kulturbudsjettet
legg regjeringa godt til rette for både produksjon og formidling
av eit mangfaldig litteraturtilbod. Vi gjev tilskot til fleire organisasjonar
som bidrar til leseglede og jobbar langsiktig med formidling til
ulike målgrupper over heile landet.
I Nasjonal bibliotekstrategi
for perioden 2020–2023 er det eit uttalt mål at biblioteka skal
nå nye brukarar med litteratur og lesing, leggje til rette for kunnskapsformidling
og at biblioteka sine digitale samlingar skal aukast.
Hausten 2020 fekk
skulen nye læreplanar gjennom fagfornyinga. Leseferdigheiter og
lesemotivasjon er vektlagde der. Elevane skal lese både skjønnlitteratur
og sakprosa, og dei skal beherske ulike lesestrategiar. Læreplanane
varetek også at elevane skal lære å bruke bibliotek.
God leseopplæring
handlar også om lærarar som har oppdatert kompetanse på feltet.
Regjeringa har bl.a. lagt til rette for dette både gjennom vidareutdanningstilbod
og ei desentralisert ordning for kompetanseutvikling.
For å styrkje
skulebiblioteka har vi ei tilskotsordning der kommunane kan søkje
om støtte til å utvikle skulebiblioteka sitt arbeid med lesestimulering.
I år er det tilskotet på 14,5 mill. kr.
Alt dette er langsiktige
tiltak for å stimulere leseinteressa i befolkninga. I den siste
tida har vi fått fleire rapportar som har gjeve oss mykje kunnskap
om leseopplæring og leseutvikling. Framfor å bestille fleire rapportar
ønskjer vi no å prioritere og sjå grundig på det kunnskapsgrunnlaget
vi har, og vurdere eventuelle nye tiltak – i tillegg til dei mange
tiltaka vi allereie har – ut frå det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Astrid Margrethe Hilde (A) [14:52:07 ] : Lesing av er all lærings
mor, heter det. Å lese mye gir bedre resultater i alle fag i skolen.
Så det med leselyst er vi alle enige om at er viktig. Jeg ser i
papirene her at flertallet er veldig glad for at regjeringen nå
iverksetter en utredning av bokmarkedet. Blant annet er strukturen
i bokbransjen, digitalisering og fastprisordningen temaer som skal
utredes av regjeringen.
Da lurer jeg konkret
på: Hvordan mener statsråden at en utredning av fastprisordningen
vil kunne bidra til økt leseglede?
Statsråd Sveinung Rotevatn [14:52:44 ] : Fastpris på bøker
er eit viktig litteraturpolitisk verkemiddel, og Granavolden-plattforma
slår fast at fastprisordninga for bøker skal vidareførast med denne
regjeringa.
Samtidig treng
vi meir kunnskap om korleis vi kan forbetre konkurransen i bokmarknaden.
For sjølv om veldig mange er for fastprisavtalen og at vi skal ha
ei ordning for det, er det like fullt viktig med konkurranse i bokmarknaden,
slik at ein får eit breitt boktilbod ut, og at det skal kome forbrukarane
til gode. På den bakgrunnen har Kulturdepartementet saman med Nærings-
og fiskeridepartementet bestilt ei uavhengig utgreiing av bokmarknaden.
Vi forventar at den utgreiinga også kan svare på ein del andre sentrale
problemstillingar, f.eks. korleis strukturane i bransjen påverkar
innovasjon og nyetablering. Det er som sagt ei uavhengig utgreiing,
så eg veit enno ikkje kva ho kjem til å peike på, men eg skal sjølvsagt
lese ho med interesse når ho kjem.
Astrid Margrethe Hilde (A) [14:53:45 ] : Så, hvis jeg har forstått
svaret, er det altså en viss sammenheng mellom at bokbransjen og
markedet fungerer, og at barn ønsker å lese mer. Jeg skjønner ikke
helt den sammenhengen.
Statsråd Sveinung Rotevatn [14:54:02 ] : No er vel ikkje utgreiinga
om bokmarknaden bestilt på særskilt grunnlag i samband med leselyst
for barn. Ho handlar meir om bokpolitikk generelt. Eg trur vi alle
kan vere einige om at det er viktig å ha ein velfungerande bokmarknad
med god konkurranse, der ein sikrar både forfattarar god kompensasjon
og barn, unge og vaksne tilgang på litteratur til rimelege prisar,
slik at ein får gjort moglegheita til å lese tilgjengeleg for flest
mogleg.
Som sagt er det
slik at dagens politikk, som er forankra i regjeringsplattforma,
ligg fast. Samtidig skjer det raske endringar i bokmarknaden hele
tida, ikkje minst gjennom teknologisk utvikling, lydbokmarknaden
osv. Så det å få ei uavhengig utgreiing av korleis denne strukturen
fungerer, trur eg vi skal sjå fram til. Eg håper også Arbeidarpartiet
vil vere glad for å få meir kunnskap på bordet, slik at vi alle
kan utforme politikk på ein kunnskapsbasert måte, ikkje minst for
å få fleire til å lese og sikre så mange som mogleg tilgjengelegheit
til gode bøker.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:55:17 ] : Avslutningsvis i sitt
innlegg sa statsråden at nå hadde man så mye kunnskap om dette at
man heller ville se det i system og komme med tiltak. Man ville
ikke ha en strategi.
Meg bekjent var
den leselyststrategien vi hadde fram til 2019, vellykket. Er det
sånn å forstå at regjeringen og statsråden ikke synes den var særlig
vellykket? Eller er det det at man generelt sett ikke synes strategier som
et langsiktig virkemiddel er vellykket i seg selv?
Statsråd Sveinung Rotevatn [14:55:50 ] : Jo, vi synest den
strategien var vellykka. Det er bl.a. difor, som eg sa, vi har vidareført
midlane som låg i strategien etter at strategien var avslutta, slik
at ein kan sørgje for at dei mange viktige organisasjonane og initiativa
vi har her, har gode rammevilkår til å fortsetje å fremje leselyst.
Viss regjeringa
ikkje meinte at strategiar var fornuftige å ha frå tid til anna,
ville eg neppe nemnt i innlegget mitt at vi no er i gang med nasjonal
bibliotekstrategi, som gjeld frå 2020 til 2023, som i høgste grad
også legg til rette for lesing, både blant barn, unge og vaksne.
Vi må stadig vere
på jakt etter viktigheita av å få strategiar på plass når det er
behov for å endre kurs, gjennomføre eit krafttak og setje i gang
med nye verkemiddel, men det er heller ikkje slik at strategiar
vert gode av å vere evigvarande eller av stadig å avløyse kvarandre.
Vi tek med oss
det beste frå den strategien vi har hatt, vi har vidareført midlar
til viktige lesetiltak etter det, og vi jobbar no vidare både med
ein viktig bibliotekstrategi og nye læreplanar i skulen.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:57:06 ] : Det ble ganske stille
etter at bokåret var over for et par år siden. Den flotte standen
vår i Frankfurt ble pakket ned, Karl Ove Knausgård dro hjem, og
vi sto igjen uten en nasjonal leselyststrategi.
Jeg registrerer
at statsråden mener det ikke trengs en strategi, og at det holder
med noen tiltak her og der. Men det et ganske så samlet bokfelt
og lesefelt, for å kalle det det, peker på, er nettopp at en strategi
trengs for å samordne tiltak, få mer langsiktighet og heve arbeidet opp
på et høyere nivå.
Derfor må jeg
stille statsråden spørsmål om det er sånn at vi må belage oss på
at vi må vente til neste gang vi er hovedland på bokmessen i Frankfurt,
for å få ny lesestrategi med denne regjeringens politikk – eller
om når det ellers skulle bli aktuelt.
Statsråd Sveinung Rotevatn [14:58:09 ] : Denne regjeringa tek
initiativ til nye strategiar på ulike område når vi ser at det er
behov for det. Det betyr ikkje at når eit felt har avslutta ein
strategi og ikkje straks går vidare med ein ny, er det feltet nedprioritert,
eller at det ikkje er interesse for det. I så fall får vi vel slå
fast at dei aller fleste politiske saksområde uavhengig av regjering
er fullstendig nedprioriterte. Det er sjølvsagt ikkje slik det er.
Den strategien
vi har hatt, har vore vellykka. Vi vidarefører all den lærdommen
vi har frå han i dei konkrete løyvingane vi no gjev til viktige
organisasjonar som jobbar for leselyst, gjennom dei tilskotsmidlane
som vert forvalta både av staten, av Nasjonalbiblioteket og andre, som
er populære, og som folk søkjer på, og gjennom den nye strategien
for biblioteka som no vert jobba med og er i gang.
Så eg vil seie
at vi no jobbar breitt med både midlar og kunnskap for å få fram
leselyst blant barn og unge, og vi vil sjølvsagt alltid verte betre
på det. Men det er heller ikkje slik at det representerer handlekraft
i seg sjølv å be om ein strategi. Ofte inneber det at ein ikkje
har så veldig mange gode idear sjølv, og eg diskuterer gjerne konkrete
initiativ.
Freddy André Øvstegård (SV) [14:59:17 ] : I det forslaget til
strategi SV har foreslått, er det en rekke gode tiltak som nevnes
og framheves for hvordan en sånn strategi skal lykkes. Noe av poenget
med å be om en ny strategi nå, er en erkjennelse av at man har hatt
en strategi som har fungert, nå har vi dessverre ikke en strategi lenger,
men problemet er der fortsatt. Ikke minst de tallene vi ser når
det gjelder utfordringer med barns reduserte lesing, for å si det
sånn, er fortsatt til stede. Derfor er det relevant å be om en ny
strategi. Det er derfor hele det samlede feltet ber om en ny strategi.
Derfor syns jeg at statsrådens svar ikke er gode argumenter.
Jeg vil stille
statsråden et annet spørsmål. I dette forslaget peker vi også særlig
på skolebibliotekene. Det er viktig, det har jeg sett at statsråden
har engasjert seg i tidligere også, men dessverre er ofte skolebibliotekene bare
et rom med noen bøker i. Derfor foreslår vi å stille noen krav,
men det får heller ikke flertallspartienes støtte. Hvorfor ikke?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:00:21 ] : Eg har eit stort engasjement
for skulebibliotek. Det veit eg også at kultur- og likestillingsminister
Abid Q. Raja har. Det er nettopp fordi skulebibliotek ikkje berre
er rom med nokre bøker i, men dei er rett og slett for veldig mange ungar
det første vindauget ut mot ei større verd. Eg vil seie det med
så store ord, for dette er ein viktig arena for veldig mange. Det
gjev gode møte med verdslitteraturen, det bidreg til leselyst, det
bidreg til leseglede. Skulebiblioteka kan òg vere ein veldig viktig
samarbeidsarena og ein plass for inkludering.
I fagfornyinga
og dei nye læreplanane, som eg peikte på i innlegget mitt, legg
vi til rette for at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom
heile opplæringsløpet. Det å bruke skulebibliotek i den samanhengen
er vektlagt i det arbeidet. For å bidra til å styrkje skulebiblioteka
har regjeringa òg si eiga tilskotsordning som kommunane kan søkje
på for nettopp å setje i gang gode prosjekt med lesestimulering,
og det er ei populær ordning. Det skal ikkje vere nokon tvil om
at engasjementet vårt for skulebibliotek er stort, og at vi også
handlar for å få det engasjementet ut i faktiske resultat.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:01:25 ] : Jeg setter pris på
statsrådens engasjement for skolebibliotekene, men desto mer er
det skuffende å se den ganske så manglende omtalen av skolebibliotekene
i bibliotekstrategien, for å nevne én ting, og ikke minst at de
konkrete forslagene til forbedringer som kommer fra SV i denne saken,
ikke får regjeringspartienes støtte.
Forslagene er
ganske enkle, for hvis et skolebibliotek skal være noe mer enn bare
et rom med noen bøker i – jeg er helt enig i at veldig mange skolebibliotek
er det, dessverre er det en del skolebibliotek som fortsatt er sånn
– kan man f.eks. stille to veldig enkle og greie overordnede krav:
at det må være en plan for skolebiblioteket i kommunen, og at det
må være en skolebibliotekar til stede. Da er det i hvert fall et
rom med bøker og en bibliotekar, og det kan jo hjelpe.
Så jeg lurer på:
Hvorfor kan det ikke være en del av regjeringens politikk å gå inn
for de samme kravene som SV gjør?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:02:23 ] : I den nasjonale bibliotekstrategien
for 2020–2023 oppmoda vi spesielt til prosjekt innanfor nye samarbeidsformer mellom
folkebibliotek og skulebibliotek. Det er viktig. Det er også viktig
at det i opplæringslova vert slått tydeleg fast at alle elevar skal
ha tilgang til eit skulebibliotek, samtidig som det sjølvsagt ikkje
er nok. Kunnskapsdepartementet jobbar no med å sende forslag til
ny opplæringslov på høyring. Det skal ut før sommaren. I det arbeidet
gjennomgår ein nettopp reglane for skulebibliotek.
Eg trur ikkje
eg her skal førehandskonkludera verken på vegner av Kulturdepartementet
eller – meir relevant – på vegner av Kunnskapsdepartementet når
det gjeld kva nye forslag som skal kome når ein ser på opplæringslova,
skulebibliotek og reguleringa rundt det. Men vi tek sjølvsagt med
oss alle innspel frå Stortinget i så måte og skal ikkje avvise dei.
Det er notert, og så håpar eg at det vert ein god prosess når den
nye opplæringslova skal ut på høyring.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel