Stortinget - Møte torsdag den 25. februar 2021

Dato: 25.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 238 S (2020–2021), jf. Dokument 8:25 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:50:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk og Freddy André Øvstegård om en offentlig beklagelse og erstatningsordning for transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering, og forslag om en tredje juridisk kjønnskategori (Innst. 238 S (2020–2021), jf. Dokument 8:25 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mats A. Kirkebirkeland (H) [] (ordfører for saken): Dette er en sak som omhandler en offentlig beklagelse og erstatningsordning for transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering. I saken fremmer flere representanter fra Sosialistisk Venstreparti tre konkrete forslag.

Komiteen har gjennomført en skriftlig høring i saken, hvor det kom inn 24 høringsinnspill. For denne representanten har det gjort sterkt inntrykk å lese noen av høringsinnspillene. Spesielt gjelder dette høringsinnspill fra privatpersoner, hvor noen også ble sendt inn anonymt. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité anerkjenner at personer som har ønsket å endre juridisk kjønn, har møtt diskriminering og noen ganger også trakassering og vold. Uavhengig av hva man måtte mene om de konkrete forslagene i saken, er det viktig å anerkjenne dette. Ingen i Norge skal oppleve diskriminering, stigma eller trakassering på bakgrunn av sin legning, sitt kjønn eller kjønnsuttrykk.

Foruten høringsinnspillene har også statsråd Bent Høie uttalt seg om forslagene, den 6. november 2020. I tillegg til de tre forslagene fra SV i saken har det i løpet av komitébehandlingen blitt fremmet tre forslag, to fra Arbeiderpartiet og ett fra Fremskrittspartiet. Undertegnede regner med at de respektive forslagsstillerne og partiene refererer og tar opp de forslagene i løpet av debatten nå.

Av innstillingen kommer det fram at komiteens tilråding, forslaget om at de som har måttet gjennomgå irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn, får grundig behandling innenfor de generelle erstatningsordningene som i dag finnes, får flertall. Ingen øvrige forslag har fått flertall i innstillingen.

Til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Så kommer jeg tilbake til talerstolen for å referere Høyres syn på saken.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Det er en svært viktig sak vi debatterer i dag. La det ikke være noen tvil om at Arbeiderpartiet ønsker en vurdering av det tredje kjønn i Norge. Dette har vært vår politikk i mange år, og vi er opptatt av å respektere de mennesker som ikke opplever seg hjemme i et «han» eller et «hun».

En vurdering, en utredning, ville gitt oss svar på mange viktige ting og tatt stilling til hvordan vi eventuelt innretter dette. Det vil ikke regjeringen, og det synes jeg er trist. Vi fremmer allikevel forslag om dette i dag, nettopp fordi det er vår politikk. En journalist ringte meg i går og spurte om Arbeiderpartiet var for regjeringens avvisning, eller om vi var for SVs forslag. Svaret mitt på det at vi er for Arbeiderpartiets politikk på dette, altså en vurdering.

Det er helt klart at de som før lovendring i 2016 ble tvangssterilisert og fikk krav til medisinsk diagnose, er diskriminert. Jeg klarer ikke å finne sterkere ord enn det for den urett de er påført. Jeg og Arbeiderpartiet mener videre at de som mener de er utsatt for denne urett, må søke erstatning gjennom de ordninger som i dag finnes. Vi vil følge med på hvordan de behandles, og følge opp om vi ser at lovverket ikke er tydelig nok. Men la det ikke være noe tvil: Det er vondt å tenke på hvilken urett vi har vist mange i deres kamp for frihet for egen kropp.

Jeg tar opp vårt forslag i saken.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Jeg registrerer at flertallet fremmer forslag om at regjeringen skal påse at de som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn, får grundig behandling i de generelle erstatningsordningene som i dag finnes. Fremskrittspartiet støtter ikke dette forslaget, da rettferdsordningen er Stortingets egen ordning, og regjeringen kan ikke, ifølge justisministeren, mene noe om hvordan arbeidet i det utvalget skal utøves.

Men det er også slik at vi mener det har vært viktig og riktig å gi personer med kjønnsinkongruens et tilbud, både før den nye loven trådte i kraft, og etter. Harry Benjamin Ressurssenter har med sine 21 års erfaring en unik kunnskap om denne pasientgruppen. Flere i denne organisasjonen har egen erfaring med behandlingen siden 1980-tallet. For svært mange som de har møtt, har behandlingen vært eksistensiell og svært viktig, med både hormonell og kirurgisk behandling. Det har vært avgjørende å få korrigert kroppen så godt det har vært mulig, for å kunne leve helt og fullt som det kjønn man grunnleggende opplever seg som.

De sier at det å beskrive at disse personene har blitt utsatt for overgrep, er svært problematisk. Mange de har vært i kontakt med, opplever det som særdeles vanskelig at den behandlingen de har opplevd som livsnødvendig, blir sammenlignet med et overgrep.

Martin har brukt det meste av livet på å få lov til å leve som mann, kunne vi lese på NRKs nettsider den 20. februar. Martin forteller om mange vanskelige år på veien fra å se ut som en liten jente til å bli en voksen mann.

For å få behandling må man gjennom grundige undersøkelser. Flere forteller om en tung prosess og at de ikke føler seg trodd. Man må bevise at man er trans nok for å få behandling, sier Martin. Jeg kjenner flere som har opplevd det samme som Martin, og de som opp gjennom årene har klaget på tilbudet ved Rikshospitalet, har aldri klaget på at de har følt seg presset, snarere tvert imot. Det de har klaget på, er den ekstremt krevende prosessen det har vært å få overbevist sykehuset om at dette er det de virkelig ønsker. Vi er derfor ikke klar for å felle en dom over den jobben som Rikshospitalet har utført gjennom mange, mange år.

Det er nå snart fem år siden lovendringen trådte i kraft. Fremskrittspartiet støttet loven og står fortsatt bak den. Samtidig kommer det innimellom påstander om utilsiktede konsekvenser, noe som også skjedde på en høring i justiskomiteen i fjor høst. Fremskrittspartiet synes det er uheldig at slike påstander får leve sitt eget liv, og mener at alle parter hadde vært tjent med at loven ble evaluert, og vi fremmer forslag om det.

Når det gjelder forslaget om å innføre en tredje kjønnskategori, henviser vi til partiprogramprosessen i Fremskrittspartiet.

Jeg tar opp det forslaget som Fremskrittspartiet står bak.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Først vil eg slutta meg til dei orda som kom frå saksordføraren, Kirkebirkeland, og eg vil understreka dei. Ein samla komité understrekar i merknader at dei personane som har ønskt å endra juridisk kjønn, har møtt mykje diskriminering og også trakassering og vald.

Senterpartiet er heilt klar på at praksisen før 2016, før lovendringa, med krav til medisinsk diagnose og sterilisering, har vore diskriminerande. Vi støtta lovendringa i 2016 på det punktet. I samband med lovbehandlinga fremja vi eit forslag om å gjennomføra ei konsekvensutgreiing når det gjaldt innramminga av den nye praksisen, som gjekk på aldersgrense, behov for refleksjonsperiode, talet på gonger ein kunne endra juridisk kjønn osv., men vi var veldig einig med resten av Stortinget i at ein tok bort krav til medisinsk diagnose og sterilisering.

Når det gjeld erstatningsordning, står vi inne i forslaget om at ein må få desse sakene grundig behandla innanfor dei generelle erstatningsordningane. Når det gjeld offentleg orsaking, synest vi det er litt vanskeleg å gå inn og vedta noko slikt i Stortinget. Ein kan sjå for seg at ein skulle kunne vedta det med eit knapt fleirtal. Det er ikkje på den måten ein skal koma med slike offentlege orsakingar. Difor er det vanskeleg å stemma for det.

Når det gjeld ein tredje kjønnskategori, har ikkje Senterpartiet det i programmet sitt, så vi kjem ikkje til å stemma for eit forslag eller ei utgreiing om det.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I 2015 fikk vi råd fra ekspertgruppen som la fram rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn». De fant ingen helsefaglige argumenter for kravet om irreversibel sterilisering som forutsetning for å endre kjønn.

Jeg er glad for at Norge endret politikk. Nå kan personer endre juridisk kjønn uten sterilisering.

SV mener at staten bør gi en offentlig beklagelse til transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering. SV får ikke flertall for dette forslaget. Jeg var ikke på Stortinget da ordningen med sterilisering skjedde, men jeg vil si fra Stortingets talerstol: Unnskyld. Unnskyld for at staten Norge ikke har vernet dere som trengte hjelpen dere ba om. Unnskyld.

I Norge er det anslagsvis 500 personer som har gjennomgått sterilisering for å kunne endre juridisk kjønn. I Sverige har de en ordning for at disse personene kan søke om erstatning. SV foreslår en egen ordning, men får ikke flertall for dette. Men jeg er glad for at man fra Arbeiderpartiet til Høyre vil at disse personene skal få sine saker grundig behandlet gjennom de generelle erstatningsordningene vi har i dag.

Jeg er svært usikker på hvilke ordninger disse personene kan søke om, så det vil jeg spørre statsråden om i replikkvekslingen.

Flere land anerkjenner en tredje kjønnskategori i lovverket, som Canada, Danmark, India, New Zealand, Australia og flere stater i USA, men ikke Norge. Det vil SV gjøre noe med og fremmer forslag om det i dag.

Jeg fremmer forslagene nr. 3, 4 og 5 fra SV. SV stemmer subsidiært for innstillingen hvis forslag nr. 4 faller.

Presidenten: Da har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp de forslagene han refererte til.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Dagen i dag kunne vært en historisk dag. På samme måte som denne sal tidligere har løftet Norge i retning av et mer likeverdig samfunn, kunne vi i dag vedtatt viktige endringer – endringer som anerkjenner at grov urett har blitt begått, og som sikrer at flere får leve i tråd med seg selv.

Vi her på Stortinget må starte med å ta inn over oss det overgrepet som ble begått helt fram til sommeren 2016. Våre medmennesker har blitt tvunget til å kastrere eller sterilisere seg for å få lov til å leve i tråd med sitt eget kjønn. Staten, uten hjemmel i lovverket, har utsatt mennesker blant oss for unødvendige inngrep og krevd at de fjerner deler av sin egen kropp. Et slikt overtramp fra staten krever et oppgjør, både emosjonelt og økonomisk. For å bøte på skadene og gjenoppbygge tilliten til utsatte minoriteter må staten ta ansvar, be om en uforbeholden unnskyldning og sikre kompensasjon.

For at samfunnet vårt i størst mulig grad skal romme oss alle, må vi anerkjenne både fortidens urett og legge til rette for at flest mulig får leve i tråd med seg selv i dag. For to år siden sto De Grønne her og argumenterte bl.a. for en tredje juridisk kjønnskategori. De argumentene er fremdeles relevante i dag. Mennesker som bryter med tokjønnskonvensjonene, er fremdeles ikke anerkjent. I 2019 ble ikke et tredje juridisk kjønn nevnt i komiteens innstilling. I dag er riktignok hovedfokuset på en grov urett, men det er likevel mistenkelig at en del av forslaget blir forkastet uten noen argumentasjon fra flertallet. Arbeiderpartiet foreslår at regjeringen bør vurdere en tredje kjønnskategori. Vi vil ikke stemme imot det, men vi vet alle at det i praksis vil være det samme som et nei.

Den tverrfaglige rapporten «Rett til rett kjønn» anbefalte altså allerede i 2015 et tredje juridisk kjønn. Samtlige høringssvar på dagens forslag er positive. Det må være forbløffende for andre å se et demokratisk land som Norge stemme ned et menneskerettighetsforslag uten å forklare hvorfor.

Flertallet i komiteen slutter seg til statsrådens vurdering om at regjeringen ikke ønsker å fremme forslag om å innføre en tredje kjønnskategori nå. Men vi har jo en mulighet nettopp nå, så hvorfor ikke? En tredje juridisk kjønnskategori vil være et stort skritt framover for å anerkjenne alle innbyggerne våre og redusere usynliggjøring. Derfor burde det være en selvfølge å stemme for dette. I dag kunne vært en historisk dag, men flertallet, med Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Venstre, kommer til å stemme ned dette utmerkede forslaget fra SV.

Vi kommer til å holde oss tilbake fra endelig å ta et oppgjør med vår egen historie, og nok en gang holde oss tilbake i fortiden.

Statsråd Bent Høie []: Loven om endring av juridisk kjønn, som vi innførte i 2016, var svært viktig for veldig mange. Endringen innebærer at den enkelte skal kunne endre sitt juridiske kjønn ut fra sin egen opplevelse av kjønnstilhørighet. Det var et viktig oppgjør med den måten som dette var blitt praktisert på i Norge fram til da.

Jeg forstår at den tidligere ordningen har vært en belastning for dem som ønsket å endre juridisk kjønn, men som ikke ønsket en medisinsk behandling og sterilisering, slik kravet var tidligere. Samtidig er det, på godt og vondt, en kjensgjerning at det er mye i vår nære historie som vi ikke står inne for i dag, men som det i liten grad ble stilt spørsmål om tidligere. Min vurdering er at det var på høy tid endringen i loven om juridisk kjønn kom i Norge, og at vi i for lang tid hadde hatt en praksis som etter min vurdering ikke var i tråd med det som vi står for på andre områder når det gjelder menneskerettigheter.

Jeg slutter meg til Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av at det er problematisk å etablere en egen ordning for én gruppe i henhold til særskilte kriterier når det gjelder erstatning. Det vil kunne utvide denne ene gruppens rettigheter i forhold til andre grupper. Personer som ikke tilhører den bestemte gruppen, men som har vært utsatt for andre belastende forhold, vil være henvist til den alminnelige erstatningsretten og rettferdsvederlagsordningen. En særskilt ordning for én gruppe vil derfor kunne føre til en urimelig forskjellsbehandling i forhold til andre grupper. Hensynet til likhet kan i neste omgang brukes som argument for at det burde opprettes særordninger også for andre grupper som en mener har et legitimt krav, og som i dag ikke imøtekommes av de etablerte ordningene på en måte som de er fornøyd med. Dette vil være en uheldig tilnærming som kan skape ubalanse og utfordre prinsippet om likebehandling.

Jeg mener derfor at det i utgangspunktet ikke bør opprettes en egen kompensasjonsordning for personer som ble sterilisert for å endre juridisk kjønn, men at slike krav må kanaliseres gjennom allerede etablerte ordninger, slik som rettferdsvederlagsordningen. Dette synes å være i samsvar med vurderingene som storting og regjering tidligere har sluttet seg til, når en har diskutert disse spørsmålene mer prinsipielt, f.eks. i forbindelse med spørsmål om kompensasjonsordninger for ulike andre grupper.

Det pågår en sak i rettsapparatet om dette spørsmålet, og jeg vil avvente å konkludere inntil det foreligger en rettskraftig dom.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg sa det fra talerstolen, og jeg spør statsråden nå: Det er flertall for at man skal bruke de ordinære erstatningsordningene vi har i dag. Hvilke ordninger kan man bruke, og hvilke frister skal disse pasientene ha? Jeg har sjekket ut at f.eks. pasientskadeerstatning har en frist på tre år. Mange av disse personene har blitt sterilisert for mange år siden, og jeg er veldig bekymret for at det ikke er noen andre ordninger de kan bruke.

Statsråd Bent Høie []: Det mest nærliggende er å peke på Stortingets egen ordning, rettferdsvederlagsordningen, som nettopp har til hensikt å fange opp denne type forhold, og der det er helt andre krav til både tid og bevisbyrde, osv. Vi mener at den kanskje er det enkleste å peke på som en åpenbar ordning som kan benyttes.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi hadde et utvalg, jf. rapporten «Rett til rett kjønn», som foreslo at vi skulle ha mer utredning om en tredje kjønnskategori. Det er flere år siden. Har regjeringen gjort noe som helst for å følge opp rådet fra utvalget?

Statsråd Bent Høie []: Dette var et spørsmål som Stortinget også behandlet i desember 2019, og det forslaget fikk ikke flertall. Dermed er det heller ikke fulgt opp av regjeringen.

Dette er nok et spørsmål som i sin natur hører hjemme i de ulike partienes programprosesser. Slik situasjonen er nå, har et flertall på Stortinget verken programfestet at en ønsker en tredje kjønnskategori, eller at en ønsker å utrede det.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Statsråden har sagt at regjeringen ikke ønsker å fremme forslag om å innføre en tredje kjønnskategori nå. Men nøytrale personnummer er på vei. Kjønn skal registreres separat fra personnummer, og skjemaer og databaser må allerede endres for å imøtekomme dette. Innføring av et tredje juridisk kjønn nå, når vi allerede skal gjøre registerendringer, vil langt på vei redusere utgifter med en slik gjennomføring. Hvorfor mener statsråden at dette ikke er et godt tidspunkt?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror nok at veldig mange ser på dette som mer enn et rent praktisk og økonomisk spørsmål. Jeg har full respekt for at De Grønne har programfestet det, og at andre partier har programfestet det, men jeg tror dette er et spørsmål som er så viktig at det vil være riktig at velgerne får lov til å si sin mening om det når de stemmer ved stortingsvalget. Derfor er dette et tema som hører naturlig hjemme i de ulike partienes programprosesser.

I mitt eget parti har dette forslaget blitt nedstemt ved noen anledninger. Det er fullt mulig at denne debatten kommer opp igjen på vårt landsmøte, og slik tror jeg det også er i de andre partiene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: SV fremmer en rekke forslag i saken, som omhandler en liten gruppe personer i Norge som i lengre tid kanskje ikke har fått den politiske oppmerksomheten de fortjener. At hele 1 500 personer har endret sitt juridiske kjønn etter at loven ble endret, mot kun 500 personer i tiden før, viser hvor viktig det var å endre loven i 2016.

Høyre vil likevel slutte seg til statsrådens vurderinger i spørsmålet om en offentlig beklagelse og kompensasjonsordning til denne gruppen. Som det også framkommer i brev fra statsråden, er det i utgangspunktet prinsipielt betenkelig å etablere en egen ordning for en gruppe i henhold til særskilte kriterier.

Høyre støtter også Arbeiderpartiets forslag, som har flertall i innstillingen.

Videre viser vi, som også statsråden nevnte, til en konkret sak som nå pågår i rettsapparatet knyttet til de problemstillingene representanten tar opp her, og vil avvente en endelig konklusjon i spørsmålet om kompensasjonsordning til det foreligger en rettskraftig dom.

Høyre ønsker heller ikke å stemme for forslaget om å innføre en tredje kjønnskategori i Norge. Så sent som i desember 2016 ble det votert i denne sal over et forslag som ikke fikk flertall.

Avslutningsvis vil jeg, i og med at dette nok er siste gang jeg opptrer på denne talerstolen, ønske å uttrykke en dyp takknemlighet for at jeg har fått virke som stortingsrepresentant siden i fjor høst. At en innflytter fra Bergen, med en far som er håndverker og en mor som er barne- og ungdomsarbeider, har fått representere Norges hovedstad i landets nasjonalforsamling, viser etter min mening den helt særegne kvaliteten ved det norske egalitære samfunnet, som gir like muligheter for alle. Dette mener jeg uavhengig av hvilken av de politiske blokkene som til enhver tid styrer og har regjeringsmakt. En av bærebjelkene i det norske samfunnet er det norske demokratiet og den helt særegne norske politiske kulturen. I en tid hvor man ser at flere liberale demokratier er under press andre steder i verden, har det derfor gledet denne representanten stort å få oppleve hvor bunnsolid og velfungerende det norske demokratiet og den politiske kulturen er fra innsiden. Man er enige om å være uenige, man skiller mellom sak og person og har både en hyggelig og vennskapelig tone mellom de politiske slagene. Dette må vi ta vare på.

Med dette ønsker jeg å takke så mye for meg. Det har virkelig vært en stor ære, president!

Presidenten: Det var fine ord.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Takk for arbeidet, Mats! Vi har hatt mange Facebook-samtaler hver uke. Så tusen takk for godt arbeid!

Jeg må bare spørre Senterpartiet: Representanten Toppe har sagt at Stortinget ikke bør vedta en beklagelse. Jeg vil vise til Innst. 273 S for 2013–2014, som har en merknad fra hele komiteen: «Denne gruppen fortjener derfor en ytterligere politisk anerkjennelse og kollektiv berømmelse.» Det handlet om pionerdykkerne. Så det er feil, Stortinget har gjort det før, og vi kan gjøre det nå. Jeg er skuffet over at de andre partiene ikke har skrevet seg inn i merknadene for en beklagelse overfor disse personene.

Jeg har også et spørsmål til Arbeiderpartiet, for de har foreslått at regjeringen skal vurdere en tredje kjønnskategori. Det er ikke et forslag om at et utvalg med fagfolk skal vurdere det, det er at regjeringen skal vurdere det. Regjeringen har sagt veldig tydelig at de er imot, så det er et tulleforslag fra Arbeiderpartiet. Jeg har spurt Arbeiderpartiet flere ganger om de kan stemme for SVs forslag, men de har sagt at de vil stemme imot. Jeg har sett i mange Facebook-poster at de skal jobbe med transpersoner. Nå er det dagen for å stemme for eller imot. Jeg er skuffet over at de roser seg selv for at de skal hjelpe disse personene, men har sagt i saken at de vil stemme imot å få en tredje kjønnskategori. Hvorfor det?

Jeg har 53 sekunder. Jeg håper at Arbeiderpartiet vil svare. Hvis ikke er det veldig tydelig for Fri og de andre organisasjonene at Arbeiderpartiet ikke kan svare på dette spørsmålet. For det er et spørsmål som er veldig, veldig viktig for noen personer. Det er ikke mange, men det er veldig, veldig viktig for disse personene. Jeg har sett så mange poster fra Arbeiderpartiet om at de skal jobbe med det å ha en tredje kjønnskategori, og nå er det forslag på Stortinget om dette. Jeg håper de kanskje vil stemme for eller argumentere for hvorfor de har sagt at de ikke vil stemme for dette forslaget. Det er rart. Jeg tror kanskje jeg bare må slutte, men det er trist at Arbeiderpartiet ikke kan svare på hvorfor de vil stemme imot.

Presidenten: Her var det flere ting å ta tak i. For det første kan ikke en representant avkreve et svar mens han står på talerstolen. Da må eventuelt noen andre tegne seg på talerlisten. Vi omtaler heller ikke andre partiers forslag som «tulleforslag», selv om man måtte være uenig med dem. Vi er heller ikke på fornavn i denne salen og fra denne talerstolen, selv om man kanskje er litt vemodig over at noen skal ut av Stortinget. Her må det følges opp. Jeg håper representanten Wilkinson tar til seg det.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel