Cecilie Myrseth (A) [10:07:02]: Jeg er usikker på hva som egentlig var svaret på utfordringene. Det var et stykkevis og delt svar, litt som politikken til regjeringen. Lite svar fikk vi ut av det.

Det som er sikkert, er at vi behandlet kvotemeldingen i fjor, men hva har skjedd etter det? Det er det ingen som vet. Det betyr at investeringer, for dem som skal investere i f.eks. ny grønn teknologi på båtsiden, er usikre. De tør ikke ta disse investeringene. Det er tilbakemeldingen fra næringen. Jeg vet ikke om noen som har gått ut og sagt at dette var løsningen for fiskerinæringen. Det er det motsatte som har skjedd.

Fiskeribladet sier: Kvotemeldingen som ingen ville ha. Fiskeriministeren er veldig flink til å skylde på alle andre, men han tar aldri ansvar selv for det man har gjort. Landsstyret i Fiskarlaget mener altså at kvotemeldingen og behandlingen av den har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon, fordi rammebetingelsene for framtiden framstår svært uklare.

Sist jeg spurte fiskeriministeren om hva som var svaret på det, sa han at det var Fiskarlagets egen skyld. Når han har fått tenkt seg om: Hva er egentlig svaret til fiskerinæringen, som nå opplever stor usikkerhet?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:08:11]: Det er et faktum at Fiskarlaget har innbyrdes strid og interessemotsetninger. Det har de hatt lenge. Det nye er at noen har meldt seg ut av Fiskarlaget – det er et faktum. Så vet jeg ikke hva det er slags manglende svar representanten Myrseth mener jeg ikke kom med. Jeg mener jeg svarer på de utfordringene hun kommer med.

Når det gjelder usikkerheten i næringen, og investeringer som er på vent, kan vi vel si at det er noe som gjelder stort sett alle bedrifter i Norge i dag. Man blir usikker når man har en pandemisk situasjon. Hvordan blir tiden etter korona? Man avventer litt, sitter litt på gjerdet før man gjør de tingene man skal gjøre.

Fiskeriene har vært gjennom åtte gullår med økning av eksport og økning av verdiskaping. Det er en lønnsom næring. Det er et fantastisk godt utgangspunkt for å bygge videre, for enda mer verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten vår. Bare i Nord-Norge er det 15 000 årsverk som er avhengig av fiskeri og sjømat, som jobber med dette, og som trenger EØS-avtalen, f.eks.

Cecilie Myrseth (A) [10:09:14]: Jeg vil minne om at sist vi diskuterte dette og jeg spurte hva det er som står igjen etter at vi behandlet kvotemeldingen, og fortalte hva Fiskarlaget hadde vedtatt enstemmig, kom fiskeriministeren nok en gang og sa at det er så mye usikkerhet alle andre plasser, og at Fiskarlaget er så delt. De har reagert ganske kraftig på det og gått ganske kraftig ut mot fiskeriministerens påstander. Jeg tenker at en fiskeriminister kanskje burde lytte til den største organisasjonen i næringen.

De har også sagt at de ønsker at man skal sette seg ned på nytt, fordi det ikke er holdbart det som er av premisser som er lagt for næringen nå – sette seg ned på nytt sammen med de andre partiene for å prøve å finne løsninger sammen med kysten, som er entydig uenig i det fiskeriministeren nå sier. Arbeiderpartiet har tatt til orde for at vi trenger en ny gjennomgang av kvotemeldingen. Kan fiskeriministeren være enig i at det burde vi gjøre?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:10:08]: Jeg har registrert at Arbeiderpartiet ønsker å legge fram en kvotemelding 2.0. Resultatet av det blir enda flere år med økt usikkerhet, så det bør Arbeiderpartiet revurdere.

Det som gjenstår å avklare for fiskerinæringen, er, som jeg nevnte i mitt første svar, hvis ikke representanten fikk det med seg, at vi må finne ut hvordan vi skal fordele og refordele strukturkvoter når de faller tilbake i 2027, og hvordan man skal få til en overgang til faktisk lengde.

Jeg forholder meg til at Stortinget har vedtatt en kvotemelding, og da må man bare lese kartet sånn som terrenget er. Vi har en nær dialog med næringen.

Jeg har forståelse for at Fiskarlaget har innbyrdes interessemotsetninger som gjør at de ønsker å utsette den delen av kvotemeldingen. Strukturkvoter og tilbakefall er noe Stortinget får anledning til å ta stilling til etter at vi har hatt grundige utredninger, høringer og diskusjoner. Så får vi håpe at det blir et bredt flertall for det som foreslås, og at det skaper forutsigbarhet for næringen.

Cecilie Myrseth (A) [10:11:15]: Problemet er at fiskeriministeren er blind for kritikk. Kritikken er at om han ikke vil lytte til denne salen, kan han lytte til en samlet næring, som er kritisk til ministeren. Det burde man gjøre. Det er en klok ting når man sitter i en mindretallsregjering, spesielt å lytte til kritikken som kommer. Men, selvfølgelig, når det kommer til fiskeripolitikken, er jo Fremskrittspartiet fullstendig i ryggen til regjeringen, der er det ingen uenigheter.

Et konstruktivt forslag som har kommet den siste tiden, er: Kystordførerne har kommet med forslag til hvordan man skal sikre at industrien kan få på plass mer råstoff, altså mer fersk fisk, for å skape mer industri i Norge. De har kommet med forslag om hvordan de aller største trålerne skal kunne få bonus for å levere mer fisk. Jeg har spurt fiskeriministeren tidligere om hva han mente om det, men han hadde ikke fått tenkt seg om da. Jeg lurer på: Har fiskeriministeren fått tenkt seg om nå, og synes at dette er et godt forslag?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:12:12]: Jeg vil bare gjenta at kvotemelding 2.0 vil skape enda mer usikkerhet for fiskerinæringen.

Så til det representanten spurte om sist: Fra pliktkommunene har det kommet et forslag. Vi fikk det oversendt for to uker siden, og vi har tenkt, for ikke å bli utsatt for kritikk fra bl.a. Myrseth om at vi ikke utreder tingene godt nok, at vi kanskje må få litt mer enn 14 dager på oss før vi sender et forslag ut på høring, som vi kommer til å gjøre når det gjelder forslagene fra pliktkommunene. Jeg er veldig positiv til alle forslag som kan bidra til å legge grunnlag for flere arbeidsplasser langs kysten vår og bearbeiding og økt verdiskaping i Norge av norske råvarer. Det er kjempeviktig, og jeg opplever at det egentlig er ganske bredt flertall for det.

Når det gjelder kvotemelding 2.0, er det eneste Arbeiderpartiet oppnår med det, å spre enda mer usikkerhet, så hvis dere er veldig opptatt av at det ikke skal være usikkerhet i næringen, burde dere ha trukket det forslaget.

Dag Terje Andersen (A) [10:13:19]: Det er fint at fiskeriministeren blir på sin post!

I forbindelse med Stortingets behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfiskeflåten ble det bl.a. satt fram seks klare anbefalinger til forbedringspunkter. På grunn av at statsråden var noe uklar da han var på høring, om det var noe som skulle følges opp eller vurderes, så Stortinget det nødvendig å fatte et helt konkret vedtak med pålegg til fiskeriministeren om å komme tilbake til Stortinget – «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse skal følges opp». Det er ikke veldig ofte at det er nødvendig å fatte et sånt vedtak, men det var nødvendig her – et klart vedtak i Stortinget. Da blir spørsmålet til fiskeriministeren: Når har fiskeriministeren tenkt å følge opp det klare pålegget fra Stortinget?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:14:17]: Jeg kan ikke gi noen eksakt dato, og jeg ber om forståelse for det. Men vi jobber med alle de forholdene som Riksrevisjonen tok opp i sin rapport, og tar alle forholdene som ble påpekt i Riksrevisjonens rapport, på høyeste alvor. Det tror jeg også jeg sa i høringen. Blant annet er det eierskapsbegrensninger i kystflåten, hvor vi kommer til å sende ut alle forslag på høring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Geir Pollestad (Sp) [10:15:01]: Sjølv om det er vanskeleg å forstå fiskeripolitikken til regjeringa, er det eitt område som er lett å forstå, og det er avgiftspolitikken innanfor fiskeri, som regjeringspartia og Framstegspartiet har meisla ut saman. Ei ny kontrollavgift er innført, 42 mill. kr, ei ny fiskalavgift på fisk er varsla no i vår, 100 mill. kr, ein redusert sats i CO₂-avgifta utgjer rundt ein kvart milliard i året, kompensasjonsordning vart lova, men har så langt gjeve null kroner utbetalt. Så kjem prikken over i-en, rosina i pølsa – regjeringa har altså lagt fram ein plan om å førtidobla CO₂-avgifta for fiskerinæringa i 2030 samanlikna med det raud-grøne nivået på CO₂-avgifta.

Spørsmålet mitt er: Finst det nokon andre næringar i Noreg som har fått ein tilsvarande avgiftsauke som fiskerinæringa, og kvifor er ein så oppteken av å avgiftsleggja fiskerinæringa?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:16:06]: Det er flere forhold som blir tatt opp. Det generelle avgiftsnivået er én ting, men først til det siste, som går på CO₂-avgift og klima. Fiskerinæringen må også være med og ta sin del av det som skal til for å få ned klimautslippene. CO₂-avgiften er pisken i den sammenheng, men regjeringen legger selvfølgelig opp til en gulrot også, så om en tid, når man skal effektuere dette, skal CO₂-avgiften kompenseres med andre skatte- og avgiftslettelser for å gi insitamenter til en grønn omstilling.

Når det gjelder det generelle avgiftsnivået, er det sånn at næringen betaler flere avgifter. For eksempel når det gjelder kontrollavgift, kommer næringen selv til å få gevinsten av det når vi lykkes med økt kontroll. Man har en forskningsavgift som næringen får nytte av. Når det gjelder fiskalavgiften, gjenstår det for regjeringen å komme med et forslag på innretningen av den, som skal behandles i revidert nasjonalbudsjett til våren.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:21:20]: Nå spurte jeg om ministeren hadde forståelse for at folk reagerer på at en person som er terrormistenkt, og som regjeringen har hentet til Norge, nå går fritt rundt. Jeg vet at påtalemyndigheten må få jobbe uavhengig, men jeg pekte på regjeringens ansvar for at de aktivt hentet denne personen til Norge og da måtte forutse at dette kunne skje. Men la det ligge.

Det er mange nordmenn i utlandet som sliter. Det er mange barn i utlandet som sitter fast i en situasjon hvor de, f.eks. av grunner som at de ikke har nødvendige dokumenter og skjemaer som norske myndigheter trenger, ikke får sitt norske statsborgerskap. Jeg har i den senere tid vært i kontakt med flere som ikke får sine barn til Norge, og i denne saken med IS-kvinnen kan jeg heller ikke se at det har vært noen fødselsattest eller de dokumentene man vanligvis krever. Da er spørsmålet: Er det sånn at man må være medlem av en terrororganisasjon for at regjeringen skal hjelpe barna til Norge?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:22:24]: I denne saken har vi opptrådt på samme måte som i enhver annen sak. For det første er barna norske statsborgere. Det statsborgerskapet er etablert i tråd med gjeldende norsk regelverk, det er påvist gjennom DNA-testing, på helt ordinær måte.

Foreldre har i alle sammenhenger ansvar for sine barn. De har ansvar for hvor de er, hva som skal skje med dem, og hvor de bor. Det betyr f.eks. at utenrikstjenesten eller andre norske myndigheter ikke kan hente barn fra et annet land i strid med foreldrenes ønske, og det gjelder selvfølgelig også i denne saken.

Jeg tror at det er viktig også her å ta utgangspunkt i det nokså åpenbare og selvsagte. Denne kvinnen og hennes to barn er norske statsborgere. Det betyr at de vil ha rett til å komme inn i landet – uavhengig av hvilken måte det skjedde på. Kvinnen er under straffeforfølging, er tiltalt, og saken kommer opp på mandag.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:23:23]: Jeg tror ikke ministeren er så interessert i å svare på spørsmålene, for jeg tok opp at det finnes andre saker, der foreldrene ikke har gjort noe galt, og der barna har krav på et norsk statsborgerskap, men ikke får det fordi de mangler et dokument. De får ingen hjelp av regjeringen, mens de som er terrormistenkt, blir hentet, med den risikoen det innebærer. Jeg registrerer at det vil heller ikke ministeren svare på.

Jeg har stilt flere spørsmål om denne saken tidligere, bl.a. om kostnader, og da svarte ministeren at de ville undersøke hva hele denne operasjonen har kostet, at det er kvinnen selv som måtte betale for denne operasjonen, og at man skulle offentliggjøre disse tallene så fort de var klare. Nå har det gått over et år, og jeg har ikke hørt noe mer om den saken. Da lurer jeg nå på om ministeren kan bekrefte hva kostnaden for denne operasjonen var, og at IS-kvinnen nå har betalt den kostnaden i sin helhet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:24:27]: Jeg har ikke kostnadsbildet foran meg, men det kan vi selvfølgelig framskaffe.

Det er ikke sånn at jeg ikke svarer på spørsmål, men representanten Engen-Helgheim liker ikke svarene han får. Å måtte forholde seg til norsk rett er noe vi alle må gjøre. Det er heller ikke sånn at ingen får hjelp av UD eller andre norske myndigheter dersom det f.eks. er behov for å få bekreftelse av et statsborgerskap. Det er noe Utenriksdepartementet bistår med ved utenriksstasjonene.

Men det er sånn som jeg var inne på i mitt forrige svar: Dersom det er barn som bor sammen med sine foreldre i utlandet, er det foreldrene som har ansvaret. Foreldreansvaret står sterkt, og foreldrene har også ansvaret for hvor barna oppholder seg. Vi kan ikke verken hente barn i strid med foreldrenes ønske eller på annen måte gripe inn dersom foreldrene ikke ønsker det.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:25:23]: Jeg synes dette er veldig interessant, for nå har jeg flere ganger påpekt at jeg selv har vært i personlig kontakt med flere foreldre som har bodd sammen med barna sine i utlandet. Noen har barn i utlandet mens de selv er i Norge. Det er flere forskjellige skjebner der ute, og en fellesnevner er at mange av disse ikke får barna sine til Norge selv om de kan legge fram DNA-bevis – men de mangler et skjema som myndighetene krever. I denne nevnte saken med IS-terroristen forelå det ingen DNA-prøve da man gjennomførte operasjonen. Det forelå ingen fødselsattest. Alle de kravene man vanligvis stiller til andre borgere i en tilsvarende situasjon, men som ikke har gjort noe galt, ja, de kravene ble fraveket da moren var medlem av en terrororganisasjon. Den forskjellsbehandlingen synes jeg at ministeren må redegjøre mye bedre for. Er det sånn at man gjør unntak hvis det er et medlem av en terrororganisasjon?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:26:29]: Dette er jo feil. Det forelå DNA-test som bekreftet morskapet og bekreftet statsborgerskapet, ellers kunne vi ikke gjennomført den operasjonen vi gjorde, på samme måte som da vi hentet fem foreldreløse barn til Norge i juni 2019, og måtte DNA-teste disse barna for å være sikre på at de var norske borgere. Det skiller seg ikke i denne saken fra andre saker. Hvis det er sånn at representanten Engen-Helgheim har enkeltsaker han er kontaktperson for, anbefaler jeg at han tar kontakt med Utenriksdepartementet om de sakene, dersom det er noe vi kan bistå med.

Geir Pollestad (Sp) [10:31:03]: Om ein person har vunne 5 mill. kr i lotto, er det faktisk ikkje greitt å ta 2 mill. kr av dei pengane og så seia at ein har jo framleis 3 mill. kr igjen. Det er det som er fiskeriministeren sin logikk, at me kan ta pengar frå kystkommunane fordi dei har så mykje.

Men denne saka er langt verre enn som så, for det viser seg at i 2020 vart ikkje inntektene frå auksjonane 5 mrd. kr, dei vart 7 mrd. kr, altså 2 mrd. kr meir enn det regjeringa hadde spådd. Med modellen som låg der tidlegare, skulle kommunane hatt 80 pst. av dette, men med Høgre sin modell får dei altså 0,000 pst. av dei ekstra 2 milliardane. Resten går i statskassa.

Dette viser ein veldig vilje til at inntektene frå distriktsnæringane skal inn, og at minst mogleg skal liggja igjen i kommunane. Kva var det som låg til grunn då ein såg at ein fekk 2 mrd. kr meir, når ein bestemte seg for at ein tek alle desse pengane?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:32:08]: Lokale ringvirkninger for havbrukskommunene er på et historisk høyt nivå. Jeg tror vi har funnet en veldig god balanse mellom lokale ringvirkninger og at statskassen også skal tilføres midler. Vi ser spesielt nå i koronatiden viktigheten av at vi har en økonomisk sterk stat som kan trå til når det trengs, og når det er behov. Balansen mellom lokale ringvirkninger og det som skal inn i statskassen, er viktig.

Kommunenes inntektssystem skal også balansere forskjellene, enten man er havbrukskommune eller kraftkommune. Heller ikke de kan være seg selv nok. Det skal fordeles ut midler jevnt over, og jeg tror det er viktig at vi finner en brukbar balanse. Det synes jeg vi har gjort med den løsningen vi kom fram til i fjor, som gir 2,4 mrd. kr til havbrukskommunene. Så gis det insitament, gjennom produksjonsavgiften, til å legge til rette for ytterligere utvikling av næringen, selvfølgelig innenfor bærekraftige rammer. Det er det store muligheter for.

Geir Pollestad (Sp) [10:33:10]: Dette handlar jo om moglegheita til å skapa gode lokalsamfunn langs heile kysten. Dette handlar om å investera i skule, i vegar og i breiband, det handlar om å leggja til rette, snu befolkningsnedgangen og skapa optimisme langs kysten. Men det verkar ikkje som om fiskeriministeren forstår kva dette er, han seier berre at desse kommunane er grådige. Dei har fått så mykje, så om staten tek noko tilbake, er det greitt.

Den balansen som fiskeriministeren etterlyser, fann Stortinget i 2015. Det er dette fleirtalet har avvike frå.

Kva betyr dette for lokalsamfunn rundt om i 2020 og 2021? Jo, det betyr at Stavanger kommune tapar 44 mill. kr, Averøy 8 mill. kr, Brønnøy 13 mill. kr, Lurøy 25 mill. kr, Steigen 28 mill. kr, Osterøy 10 mill. kr, Nærøysund 79 mill. kr og Hasvik i Finnmark 6 mill. kr. Tenk kva dette kunne skapt av bulyst.

Er det fiskeriministeren si meining at kystkommunane har nok, difor treng dei ikkje meir?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:34:12]: Kystkommunene og havbrukskommunene har faktisk fått 2,4 mrd. kr ekstra. Det framstilles nå som om de omtrent har tapt penger, men de har faktisk fått 2,4 mrd. kr. Det er betydelige lokale ringvirkninger, og i tillegg kommer produksjonsavgiften på 40 øre per produsert kilo fisk i sin kommune. Jeg tror vi har funnet et system med en passe balanse mellom lokale ringvirkninger og at storsamfunnet også skal ha sin del.

Det er veldig viktig å jobbe for å få til en mer positiv utvikling i distriktene. Det henger sammen med mange ting. Fiskeripolitikken kan for så vidt ikke alene ta ansvaret for hele distriktspolitikken. Det handler også om å legge til rette for en lønnsom næring, som havbruket er, og også fiskeriet. Det er et veldig godt utgangspunkt å bygge videre på. Det handler om at vi må sikre at vi har markedsadgang for disse produktene, f.eks. gjennom EØS-avtalen, som vi ikke må spre usikkerhet om, slik dessverre Senterpartiet gjør, og setter mange arbeidsplasser i fare.

Cecilie Myrseth (A) [10:35:27]: Det å sikre verdiskaping og ringvirkninger i kystsamfunnene er avgjørende når vi skal utvikle havbruksnæringen. Det er ikke slik at man bare tar penger, man flytter også aktivitet.

På fredag ga fiskeriministeren dispensasjon til Hav Lines slaktebåt som slakter oppdrettsfisk direkte fra merdene og til foredling i Danmark. Som Fiskeribladet skriver på lederplass i dag, vil dette garantert føre til at flere selskaper vil flagge ut, og få store konsekvenser for landindustrien i Norge, altså at flere industriarbeidsplasser kan gå tapt.

Jeg må spørre: Har regjeringen en plan når de tillater at slaktebåter henter fisk direkte fra merdene og til bearbeiding i utlandet? Hvordan vil dette påvirke kommunenes vilje til å legge til rette med areal for næringen? Hva er egentlig regjeringens strategi når man tillater dette?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:36:28]: Hav Line er en veldig spesiell sak. Det har vært rettssak, og vi har funnet at det å inngå forlik med enkeltstående tilfeller som dette selskapet har vært den beste måten å håndtere en spesiell situasjon på. Nå vil de få en dispensasjon i ti år for å drive den virksomheten de i sin tid startet. Så har tvisten vært om når denne fiskekvalitetsforskriften ble iverksatt. Det er en spesiell situasjon for ett enkelt selskap, og det er ikke aktuelt for andre selskaper.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:41:29]: Det er heilt riktig at eg rakka ned på nordområdemeldinga, som mange andre gjorde, for ho er heilt innhaldslaus. Ho beskriv ting godt i detalj, men når det kjem til stykket er det veldig lite innhald i ho. Dermed sit ein igjen med ei storhending, der ein skal vise fram det eksotiske i Nord-Noreg, og ikkje peike på vegen framover. Eg kritiserte ikkje stad – eg kritiserte meldinga. Spinndoktorane i Høgre ønskjer å gjere det til noko anna enn det var, men det var det altså ikkje.

Det er veldig interessant at statsråden trekk fram ungdomspanelet, for det er veldig frigjerande å lese meldinga deira, som ligg heilt nedst i dette dokumentet – som eit vedlegg. Ungdomane beskriv nettopp at det må bli mindre pomp og prakt:

«Det må ikke bare være prat og arrangement. Vi unge trenger noe å se frem til, noe som skjer med jevne mellomrom, ikke bare en engangshendelse med pomp og prakt, og så drar alle. Tiltak og tilbud må være varige.»

Kjem regjeringa til å følgje opp dei innspela som ungdomane har kome med? Ingenting om dette står i nordområdemeldinga. Skal dei berre bli høyrde og gløymde?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:42:32]: Jeg trekker tilbake det jeg sa om at representanten Knag Fylkesnes har lest nordområdemeldinga, for det kan han åpenbart ikke ha gjort.

For det første ligger hele innspillet fra ungdomspanelet ved, men det er også tatt inn i selve meldinga, og det følges opp i budsjettet. Det var hele poenget med å gjøre det også – bl.a. et gründerfond for unge, som er et av de tiltakene vi diskuterte med ungdomspanelet. Vi har mange ulike tiltak, innen både kultur, utdanning og næring, som er direkte konsekvenser av de innspillene vi har fått gjennom to års arbeid med meldinga, gjennom over hundre møter med ulike aktører i nord. Jeg opplever, i motsetning til representanten Knag Fylkesnes, at det er stor entusiasme for mange deler av dette i nord. Det vil alltid være noen som er uenig i noe, men det bildet som tegnes, er rett og slett ikke riktig.

Det er ikke sånn at representanten Knag Fylkesnes bare rakket ned på meldinga – han kalte vår lansering en «olufisering». Jeg syns det er en ganske spesiell påstand, når vi er på et av de stedene i Alta hvor man virkelig får til næringsutvikling, og man virkelig får til bolyst.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:43:37]: Vi kan gå vidare med «olufiseringa» og stille dei neste spørsmåla til fiskeriministeren.

Fiskeri er ei berande næring i nord, og avgjerande for utviklinga av landsdelen. Også der har vi sett ei veldig sentralisering – vi har sett det på veldig mange område i denne regjeringsperioden, anten det har vore utdanningssentralisering, kommunane, fylka, politiet, Nav, Innovasjon Noreg, kutt i og svekking av beredskap, næringsmiddel. Lista er lang. Men spesielt på fiskerifeltet har vi sett ein kolossal konsentrasjon av eigarmakt, og ei flytting av verdiar. Nofima har nyleg peikt på den utviklinga. Dei har kome med ein rapport, som blei lagt ut i romjula. Rapporten viste at Bærum er blant dei kommunane som tener aller mest på verdiskaping innan fiskeri i nord. Dei ligg vesentleg over Båtsfjord, dei er større enn Myre og så vidt slått av Tromsø. Ser fiskeriministeren at den utviklinga er negativ for landsdelen – at mykje av verdiskapinga går til andre stader enn der det er fiskeri?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:44:48]: Jeg husker godt Oluf-sketsjen om den tyske tråleren som havnet i fjæresteinene. Det er greit å reflektere litt over det, for gjennom mange tiår med god jobbing, Svalbardsonen osv., har vi unngått villfiske og vill vest. Det kommer kystens folk til gode. Det er viktig å huske.

Så jobber vi videre med det som går på eierkonsentrasjon, som representanten er inne på. Vi vil etter hvert komme med et forslag som skal ut på høring. Vi ønsker et spredt eierskap, også i kystflåten.

Det er viktig å si at nå har vi lyktes med å få en lønnsom fiskerinæring. For ca. 30 år siden var det en subsidiert næring. Det har medført strukturendringer, færre og større fartøy, men også bedre arbeidsforhold og økt lønnsomhet, som er et godt utgangspunkt for å utvikle mer aktivitet og flere arbeidsplasser langs kysten vår.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:45:46]: I det tidlegare innlegget som statsråden hadde, var det snakk om at det var gullår for fiskerinæringa: Det er riktig, men gullår for kven? Det bakgrunnstala her viser, er at den verdiskapinga som blir generert langs kysten, kjem heilt andre stader av landet til gode. Vi snakkar ofte om Båtsfjord og utviklinga der, men Oslo drar altså inn fem gonger meir av verdiskapinga som skjer i fiskeria, enn det Båtsfjord gjer, som er eit veldig viktig fiskevær i nord. Øksnes med Myre har berre bitte litt større del av verdiskapinga enn Oslo, men blir slått av Bærum, som er nesten like stort i å hente inn verdiskapinga. Vi veit at det er ikkje eit einaste fiskemottak og ikkje ein merd i Bærum, men likevel drar dei inn meir av verdiskapinga. Denne utviklinga har akselerert under denne regjeringa. Korleis skal ein byggje nordområda viss verdiane som blir skapte der, blir trekte ut av landsdelen? Det er ei stor utfordring for fiskeriministeren. Korleis skal han snu den negative utviklinga der, viss han ser på det som negativt?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:46:50]: Først kan vi vel konstatere at folk begynte å flytte til byene 3 000 år f.Kr., da byen i Sumer ble stiftet, og sånn har det egentlig fortsatt. Det er nesten som en sakte elv og tyngdekraft. Folk må også få lov til å velge selv hvor de vil bo. Men det vi har lyktes med, er å få en rekke norske familiebedrifter som nå har kapital til å gjøre investeringer. Se f.eks. på Nordlaks og på Holmøy-konsernet, som har milliardinvesteringer på gang for å utvikle nye arbeidsplasser, som bidrar til at det er lys i husene langs kysten, som det ikke ville ha vært hvis vi ikke hadde hatt disse folkene som står på og jobber.

Apropos Bærum har vel det sitt svar i at det er enkelte hovedkontor som er registrert der. I tillegg er det et nordnorsk rederi i Lødingen som har vært nødt til å registrere sitt nye fartøy der – for første gang har et nordnorsk rederi kjøpt et sørnorsk fartøy, og det er p.t. plassert i Bærum. Vi får se om det eventuelt går an å gjøre noe med det. Men de betaler også selskapsskatt, alle disse.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:47:55]: Poenget her er at ein større og større del av det arbeidet som skjer langs kysten og verdien av det, kjem andre stader av landet til gode, fordi ein har organisert fiskerinæringa på denne måten. Viss ein verkeleg skal få bulyst og utvikling av landsdelen i nord, må ein jo snu den utviklinga – sjølvsagt på andre område også. Viss ikkje står ein berre igjen med ei svekking av kystsamfunna, som Riksrevisjonen har påpeikt at dagens fiskeripolitikk fører til. Her må det radikale grep til, viss ikkje fortset den negative befolkningsutviklinga, som utanriksministeren ikkje har til hensikt å gjere noko særleg med.

Så spørsmålet til statsråden er: Når kjem ein tilbake til Stortinget med radikale grep som snur utviklinga? Vil ein gjere det med denne regjeringa, eller er det sånn som mange seier, at det einaste ein kan vite sikkert med dagens regjering, er at stadig meir hamnar utanfor landsdelen?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:48:46]: Jeg er ikke enig med representanten i det. Det å legge til rette for lønnsomme næringer, som denne regjeringen gjør, det at vi har så mange familiebedrifter innenfor spesielt mitt område, fiskeri og sjømat, og overvekt av det, er et kjempegodt utgangspunkt for å utvikle ting videre. Jeg har ikke tro på at staten skal begynne å etablere f.eks. fiskeindustrien. Det har vi prøvd før, og det funket ikke. Vi må legge til rette for at private folk ønsker å satse, vi må ha markedsadgang, vi må ha en lønnsom næring, og så må vi ha en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene våre.

Så ser vi f.eks. at i Finnmark landes det mer fisk nå i kvantum, men man lykkes ikke med å omgjøre det til økt verdiskaping i form av bearbeiding. Det fordrer at man bl.a. har et marked for bearbeidet fisk, for å si det sånn.

Jeg tror det viktigste vi gjør, er å heie på familiebedriftene, ryggraden i norsk næringsliv. De folkene som står på der hver dag for å bygge både sin bedrift og sitt lokalsamfunn, er det beste utgangspunktet vi har for å gjøre noe med befolkningsutviklingen i Nord-Norge.

Anette Trettebergstuen (A) [10:54:01]: Det er ingen tvil om at det er et skrikende behov ute i kommunene for å få refundert de merutgiftene man har i alle samfunnssektorer gjennom koronapandemien. Det er barneministeren og regjeringens oppgave å sørge for at kommunene er i stand til å gi innbyggerne sine den mest grunnleggende velferden. Jeg er svært bekymret over de historiene vi får høre, om at de mest sårbare ungene og foreldrene til disse ungene som fra før har det tøffest, også før pandemien, nå gjennom krisen har opplevd å miste støttetiltak, miste avlastning og er utslitt. Barneministeren garanterte at han skulle se til at disse kom til å få sine behov ivaretatt gjennom krisen. Det har ikke skjedd.

Så hører jeg statsråden sier at han er oppmerksom på dette, og det er flott, men jeg lurer da på: Hva har statsråden og regjeringen gjort for å kartlegge hvordan praksisen har vært ute i kommunene og i bydelene i de største byene for å ha oversikt nok til å kunne gå inn med ekstra ressurser og pålegg der barn og foreldre ikke får sine behov ivaretatt?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:55:11]: Vi har hatt jevnlige undersøkelser i kommunene gjennom statsforvalterne nettopp for å få en tilbakemelding på dette. Som sagt har regjeringa hatt en arbeidsgruppe sammen med KS – med kommunene – for å kartlegge hva kostnadene er. Kommunene selv har sagt at her er beløpet, og så har regjeringa gått enda høyere og gitt enda mer til kommunene enn det de pekte på var det de trengte for å dekke behovene. Som sagt ser vi også situasjonen an fortløpende – dette er en arbeidsgruppe som jobber kontinuerlig, og når revidert kommer i mai, vil dette selvsagt være et av de temaene der vi har sagt at hvis det er behov for mer penger, vil vi komme med det.

Jeg er veldig tydelig overfor hver eneste kommune på at det er ingen grunn til å ta vekk helsesykepleierne, det er ingen grunn til å ta vekk avlastningstilbudet. Hvis det er ekstra kostnader som er utfordringen fordi de skal ha smittesporing eller annet, ja, så skal de få dekket det. Det er klart at hvis det plutselig er et enormt utbrudd, har vi alle forståelse for at det i noen dager er vanskelig å håndtere situasjonen og man må områ seg. Men la det ikke være noen tvil: Det er ingen grunn til å kutte i de viktige tilbudene, tvert imot. Jeg er mer bekymret for tida framover, og derfor må vi sikre at disse tilbudene er oppe.

Anette Trettebergstuen (A) [10:56:16]: Ja, vi kan se framover, for det er ingen grunn til å tro at de siste lokale tilfellene av nedstengninger er over under denne pandemien, det kommer til å fortsette. Hver gang det skjer, er det disse ungene og disse foreldrene det kommer til å gå hardest ut over.

Statsråden skryter av bevilgningene til kommunene. Det er en virkelighet som kommunepolitikerne og de ansatte i kommunene ikke kjenner seg igjen i. Det er et skrikende behov for ekstra bevilgninger for å kunne håndtere også denne sektoren framover.

Barneministeren har ansvaret for at disse barna får sine behov ivaretatt. Vi kan droppe å snakke om snøen som falt i fjor og det siste året, men la oss se framover. Hvordan vil statsråden nå se til at kommunene har både ressurser og personell, og faktisk ser til at disse ungene og disse foreldrene får sine konkrete behov ivaretatt i fortsettelsen?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:57:11]: Jeg vil først gjenta at vi sammen med kommunene har en arbeidsgruppe som peker på hva kostnadene er. I fellesskap finner man fram til et resultat. Regjeringa har overkompensert det nettopp fordi vi ikke ønsker at kommunene skal kutte i tilbud, og vi er bekymret for tilbudet til barn og unge. Det er en linje vi har lagt oss på helt til nå, og det er en linje jeg ønsker å videreføre fordi jeg er opptatt av at tjenestene er oppe.

Jeg er bekymret for de korttidskonsekvensene som kommer hvis det er nye smittetilfeller, for vi vet at med denne mutanten vil det sannsynligvis komme lokale nedstengninger, men jeg er like bekymret for langtidsvirkningene. Vi har nå levd med en pandemi i snart et år. For mange barn og unge som har det tøft, kan konsekvensene bli dramatiske også framover. Derfor er jeg glad for at regjeringa og regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet har bevilget 100 mill. kr ekstra til BUP denne uken, f.eks. – barne- og ungdomspsykiatrien – men vi ønsker også å følge de mer langsiktige konsekvensene tett. Dette er noe helseministeren også jobber med akkurat i disse dager for å få en bedre oversikt, for å vite hvilke tiltak som må iverksettes for å hjelpe kortsiktig, men også langsiktig.

Anette Trettebergstuen (A) [10:58:18]: Jeg tar for gitt at både barneministeren og helseministeren følger de langsiktige konsekvensene av pandemien tett, men det betyr ikke at man ikke skal være opptatt av de kortsiktige konsekvensene for dem som har det aller tøffest akkurat nå. Det må man også løse. Det er flott med penger til kommunene, men det er ikke slik at det rekker. Kommunene har et skrikende behov for mer. Det går også ut over muligheten til å gi et tilbud på disse områdene. Man må finne kreative løsninger.

Statsråden peker på en arbeidsgruppe, og det er også flott, men alle sammen som lever ute i kommunene og har en tøff situasjon nå, vet at det går på stumpene løs. Folk er utslitt. Da holder det ikke med en arbeidsgruppe og at man skal tenke på langsiktige konsekvenser framover. Det vi trenger, er en skikkelig krisepakke for sårbare barn og unge på alle områder i samfunnet og akutt nå se til at de mest sårbare ungene som har behov som krever spesiell innsats, og foreldrene deres som er utslitt, kan puste ut framover og tenke på at ved neste nedstenging vil de allikevel få sine behov ivaretatt. Kan statsråden garantere det, slik han egentlig garanterte i sommer?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:59:32]: Jeg kan godt stå her og si at vi i 2020 bevilget 1,5 mrd. kr til ekstraordinære målrettete tiltak. I årets budsjett har vi hundrevis av millioner til ulike tiltak, som jeg sa. Denne uka har vi bevilget 100 mill. kr til barne- og ungdomspsykiatrien, 100 mill. kr til lavterskeltilbud, til skolehelsetjenesten osv. Men på et eller annet tidspunkt er det sånn at det ikke nødvendigvis bare er pengene som er nok. Det er viktig at kommunene prioriterer dette i sin kommune. En kan ha forståelse for at i en kort periode, når det er et ekstraordinært tilfelle, er det vanskelig å områ seg, men de må ha beredskapslister. De må kunne hente inn annet personell, slik at en ikke tar dem som enten avlaster en familie eller jobber i skolehelsetjenesten, for dette er personell som det er knapphet på, og som er sårbare. Da må de også jobbe med de mest sårbare barn og unge. Dette er noe vi følger veldig tett, og jeg skal love at jeg, kommunalministeren, helseministeren og flere har møter jevnlig med statsforvaltere, og vi sender brev til kommunene og minner dem om det. Mitt inntrykk er at veldig mange gjør en fantastisk god jobb, både med å håndtere smitte og med å sikre at barn og unge får et godt tilbud.

Anette Trettebergstuen (A) [11:00:38]: Ja, de ansatte der ute i kommunene som skal følge opp disse ungene og foreldrene og står midt i en pandemi, gjør en fantastisk jobb – så det er sagt. Men de trenger ekstra ressurser og støtte fra regjeringen for å kunne gjøre jobben sin.

Jeg hører at statsråden ikke vil gi den typen garantier som han ga i vår, at han ikke vil komme med noen ekstra innsats overfor kommunene for å sørge for at disse behovene blir ivaretatt framover, og at han heller ikke vil gjøre noe spesielt for å se til at kommunene ivaretar dette.

Men la meg gå over på et annet område som ligger i statsrådens portefølje. Barnevernet var allerede før pandemien overbelastet av saker, det var ikke nok ansatte til å ta seg av sakene. Det er bemanningsmangel i det viktige barnevernet. Dette har blitt forsterket gjennom pandemikrisen, og barnevernet har et skrikende behov for ekstra ressurser. Vil barneministeren, statsråden, følge opp Arbeiderpartiets gjentatte oppfordringer om å komme med en bemanningsplan og øke antall stillinger i barnevernet?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:01:47]: Først vil jeg bare si igjen at uansett hvor mange ganger representanten gjentar det, skal det ikke få lov til å stå igjen som et etterlatt inntrykk: Vi har kompensert kommunene. Vi har dialog og grupper som jobber sammen med kommunene for å finne hva det er kommunene skal kompenseres for, og vi har kompensert for mer enn det kommunene sier.

Så er det helt sikkert enkelte kommuner som er i en ekstraordinær situasjon. Derfor har vi bevilget store deler av midlene som skjønnsmidler, slik at Statsforvalteren kan bevilge mer til de kommunene som sliter ekstra. Jeg kan iallfall nesten garantere at det kommer til å bli økt i revidert, for på grunn av de siste rundene som har vært, kommer anslaget til å øke, og da kommer regjeringa tilbake til det. Jeg kan ikke stå her og garantere i hvert enkelt tilfelle, i hver enkelt kommune, for det er kommunene som styrer dette selv, men vi stiller opp for dem økonomisk, og så gir vi tydelig beskjed om at dette skal de gjøre.

Når det gjelder barnevernet, viser den siste rapporten fra januar at det er relativt god stand i barnevernet. Siden 2013 har det kommet 1 400 flere ansatte i barnevernet. Det er en økning på 30 pst. Dette har vært en viktig prioritering for regjeringa, og jeg er veldig glad for at vi har fått den økningen, slik at de kan ta vare på de aller mest sårbare ungene.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:03:08]: Det er dessverre, som representanten Trettebergstuen peker på, altfor tydelig at de sårbare barna med behov for ekstra hjelp fra det offentlige er de som lider ekstra nå under pandemien. Det gjelder ikke minst dem som hadde omfattende, alvorlige og livstruende psykiske helseplager før korona, noe 245 psykologspesialister og psykologer tidligere denne uken skrev om i en kronikk på NRK Ytring. Disse barna og ungdommene har ifølge de mange kronikkforfatterne nå veldig mye mer alvorlige problemer enn før pandemien, og disse fagfolkene skriver også om at friske barn nå blir syke. Kronikkforfatterne etterlyser skikkelige grep fra myndighetene, og det hjelper ifølge dem altså ikke med økte midler til kommunene og til helseforetakene så lenge det ikke fører til flere ansatte på deres felt. De krever flere ansatte i tjenesten og etablering av flere akuttilbud for alvorlig syke barn og unge.

Dette synes vi i Senterpartiet er veldig alvorlig. Det regner jeg med at statsråden også synes. Han snakker nå i spørretimen om en bevilgning til psykisk helse, men går de pengene direkte til det som etterlyses fra disse fagfolkene? Hvilke andre ting vil ministeren gjøre nå for å etterkomme deres henstilling?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:04:18]: Jeg så det oppropet, og jeg ser veldig alvorlig på det og deler bekymringen. Som jeg sa til representanten Trettebergstuen også, er vi bekymret også for langtidsvirkninger av pandemien. Det er klart at det er ekstremt krevende for mange barn og unge som har det tøft, å oppleve at hverdagen blir veldig annerledes. Det aller viktigste for veldig mange av disse ungene er at de har trygge voksne rundt seg. Mange har ikke det hjemme, og da er det vår oppgave å stille opp for dem. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å sikre at de har skolehelsetjenesten, at de har helsestasjonen, at de kan gå på skolen, kan gå på fritidsaktiviteter, kan oppleve å treffe de trygge voksne som de er vant til å møte.

Som representanten viser til, har vi kommet med 100 mill. kr til barne- og ungdomspsykiatrien, Stortinget bevilget det denne uka. Eksakt hvordan disse midlene skal fordeles, må en nesten spørre helseministeren om, men dette er noe vi fortsatt kommer til å følge veldig tett. Vi kommer også til spesielt å se på hva det vil ha av konsekvenser framover. Nå håper vi jo at vi kan åpne opp samfunnet mer og mer, og forhåpentligvis kommer vi over sommeren til en enda mer normal situasjon, men da er det også viktig at vi er skodd for å møte den bølgen som kan komme.

Himanshu Gulati (FrP) [11:08:06]: I saken om trossamfunnsloven fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at regjeringen skulle komme med lovendringer for å forby såkalte faste etterskoletilbud med overnatting, som kan bidra til negativ sosial kontroll, radikalisering eller segregering. Dette var et gjennomslag Fremskrittspartiet fikk bl.a. etter avsløringen av såkalte koranskole-SFO-er, som skapte stor bekymring.

Klokken tikker, stortingsperioden nærmer seg slutten, og vi har nå et flertall som har forpliktet seg i de forhandlingene om å støtte et slikt forbud. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om når han vil komme til Stortinget med disse lovendringene.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:08:45]: Dette er et anmodningsvedtak som følges opp i Kunnskapsdepartementet, men som representanten er kjent med, jobber vi med en handlingsplan knyttet til negativ sosial kontroll, og dette er et av tiltakene og områdene som det vil være naturlig å jobbe med i den sammenhengen. Akkurat tidspunktet for når den kommer, kan ikke jeg stå her og si, siden det ligger under Kunnskapsdepartementet, men det er ingen tvil om at her er det viktig at en har gode tiltak.

Jeg vil også bare understreke at selve trossamfunnsloven som vi ble enige om, og som ble vedtatt, har mer detaljerte presiseringer av hva som skal til for at man kan miste deler av eller hele statsstøtten. Der peker den bl.a. på negativ sosial kontroll som et av kriteriene. Det er statsforvalterne, tidligere fylkesmennene, som forvalter denne ordningen, og departementet er klageinstans, så jeg antar at det kan komme flere saker knyttet til disse utfordringene, som vil bli behandlet i tiden framover.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:09:56]: Mitt spørsmål går til utenriksministeren.

Det er avslørt at 16 moskeer i Norge har mottatt pengestøtte fra religiøse diktaturer, som Saudi-Arabia, Qatar, Emiratene, Kuwait og Tyrkia. Det sendes store millionbeløp til privatpersoner i Norge, rekorden foreløpig er 30 mill. kr sendt fra Saudi-Arabia til en privatperson. Dette er penger som finansierer radikale moskeer og imamer som sprer antidemokratiske holdninger, det motvirker integrering og undergraver vår frihet og vår frihets verdier, ikke minst.

Religionsfrihet er at ulike religioner aksepteres, at hver enkelt kan velge sin religion eller ikke ha en religion. Det er ikke å spre hatefulle budskap. Jeg skulle likt å vite: Hva tror utenriksministeren er grunnen til at autoritære islamistiske land ønsker å finansiere radikale trossamfunn i Norge?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:11:11]: Som representanten er inne på, tar vi denne problemstillingen veldig alvorlig, og statsråd Ropstad har også forklart hvordan regjeringa jobber med dette. Det er en problemstilling som ikke er unik for Norge, og det gjør at vi også følger det internasjonale bildet på dette. Vi jobber fra UDs side sammen med BFD for å legge kriteriene for dette i lovs form. Det er rett og slett fordi det er en komplisert prosess, det er ikke en veldig rettlinjet prosess, derfor jobber vi også sammen for å finne gode kriterier.

Jeg vil også legge til at tros- og livssynsfrihet er en problemstilling regjeringa prioriterer veldig høyt i utenriks- og utviklingspolitikken. Vi har mangedoblet støtten til dette arbeidet globalt, fordi vi ser at tros- og livssynsfrihet – og også retten til ikke å tro – nå er under sterkt press veldig mange steder. Vi opplever også at det er en slags første indikator på at det går feil vei med andre menneskerettigheter når den type rettigheter settes under press.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:12:15]: Dette var et ikke-svar. Jeg tar spørsmålet først, og så kan jeg ta resonnementet etterpå. Hva tror utenriksministeren er grunnen til at autoritære islamistiske land ønsker å finansiere radikale trossamfunn i Norge? Det ønsker jeg svar på.

Så har jeg hørt fra minister Ropstad og nå fra utenriksministeren at man har fullt trykk, det er vanskelig, man får ikke det til, man skal snakke med utlandet, og man bruker en masse penger i utlandet. Men det er ikke det vi har vedtatt i Stortinget. Vi vil vite hva regjeringen gjør for å stanse disse pengestrømmene. Er det sånn at man har gjort en liten deal når det gjelder å få plass i Sikkerhetsrådet, eller er det avtaler med disse landene? Hvorfor kan man ikke med en gang si at de ikke skal få penger fra Saudi-Arabia – Saudi-Arabia, president – til Norge, til norske moskeer?

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor man skal ha en utredning – Kjell Ingolf Ropstad og Ine Eriksen Søreide skal sette seg sammen for å finne en eller annen måte å straffe disse landene på, eller som gjør at de ikke får støtte. Det går da an uten å bruke årevis på det.

Nå er det snart valg. Det kan jo være at en tenker at om noen måneder er jeg ikke utenriksminister, så jeg trenger ikke gjøre noe med det, men det holder ikke.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:13:28]: Her var det som vanlig mye, og representanten Tybring-Gjedde lar ikke en spørretime gå fra seg uten å gjøre kobling mellom sikkerhetsrådsmedlemskapet og omtrent alt han mener er vondt og vanskelig, heller ikke denne gangen.

Det er verken statsråd Ropstads eller min oppfatning at vi ikke får dette til, men siden dette ble vedtatt direkte i komité og dermed ikke har noen forarbeider eller særlig annet knyttet til seg, er det rett og slett en komplisert oppgave å finne de riktige kriteriene sånn at vi er sikker på at vi treffer riktig for å oppfylle Stortingets vedtak. Norges arbeid for tros- og livssynsfrihet internasjonalt er viktig, og det er ikke noen motsetning mellom det og samtidig å jobbe med denne problemstillingen – som altså regjeringa nå holder på med og følger opp Stortingets vedtak.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:18:15]: Dette er en sak som ser ut til å havne mellom mange stoler, for her har vi både Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet som skyver ballen litt over til hverandre.

Men det handler jo om sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk. Forsvaret har uttrykt bekymring for at dette salget kan bidra til en sikkerhetsrisiko for det norske forsvaret. Ifølge en forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen, som forsker på sikkerhets- og forsvarspolitikk, vil denne teknologien kunne bidra til å styrke den russiske marinen fordi de for øyeblikket sliter med å bygge sine egne motorer til halvferdige militærskip ved verft i Russland, som de nå får tilgang til gjennom oppkjøpet i Bergen. Han sier at det vil gi en stor teknologioverføring til Russland som vil gjøre det mye lettere for den russiske marinen å vokse fort.

Spørsmålet er da: Er utenriksministeren enig i at et sånt salg kan bidra til raskere oppbygging av russiske forsvarskapasiteter? Hvis ja: Hva tenker utenriksministeren om hvilken betydning dette har for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:19:21]: Representanten Enger Mehl er opptatt av hva Forsvaret har uttrykt bekymring for, og Forsvarsdepartementets mening rundt det, og det må rettes til forsvarsministeren. Jeg har ikke innsikt i hvilken bekymringsmelding Forsvaret eventuelt har levert, og det spørsmålet må derfor stilles til forsvarsministeren.

Når det er sagt, er det, som jeg sa, en viktig prioritering for regjeringa å bidra til at vi har lovgivning og lovhjemler som gjør det mulig å ha veldig stramme rammer rundt kritisk infrastruktur, oppkjøp osv., og det har vi også gjennom den sikkerhetsloven som ble vedtatt. Vi ligger i Norge ganske langt framme sammenlignet med mange andre land med tanke på hjemler til f.eks. å stoppe et oppkjøp eller erverv av andeler. Det mener vi er viktig, fordi også med dagens teknologiske utvikling er det ofte helt andre vurderinger som må gjøres enn det var den gangen sikkerhetsloven var relativt ny, altså den gamle sikkerhetsloven, som ikke kunne ta opp i seg denne type vurderinger, og som heller ikke hadde tilstrekkelige hjemler.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:20:43]: Jeg hører at utenriksministeren peker på andre statsråder. Det er vel slik at utenriksministeren er en del av regjeringens sikkerhetsutvalg. Dette er ganske grunnleggende spørsmål det er snakk om.

Kystvakten er en del av det militære forsvaret av Norge. De beskriver selv sitt eget mål til å skulle være: «Alltid til stede – klare med det vi har», hele året. Det første de trekker fram som en av sine mange oppgaver, er suverenitetshevdelse.

Dette salget handler ikke bare om framtidige anskaffelser. Det er jo kystvaktskip som i dag har motorer fra dette selskapet, Bergen Engines, som også da vil stå for service og vedlikehold i framtiden. Det er snakk om russiske interesser, altså fra et land som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, og som PST advarer mot i sine trusselvurderinger.

Ser ikke utenriksministeren alvoret i situasjonen, og hvorfor vurderer en ikke å bruke sikkerhetsloven?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:21:45]: Jeg må bare få gjenta at det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for sikkerhetsloven og Forsvaret og Forsvarsdepartementet som må svare på spørsmål knyttet til eventuelle vedlikeholdsavtaler eller hvordan de vurderer dette. Det har ikke jeg inngående kunnskap om, og det er derfor viktig å holde på den arbeidsdelingen som er.

Jeg vil bare gjenta det jeg sa til representanten Enger Mehl, nemlig at regjeringen er generelt årvåken når det gjelder disse problemstillingene, for det er en utvikling som går i retning av at dette er et område som blir stadig mer komplisert, der det er stadig flere aktører inne, og der vi fra norsk side til enhver tid er interessert i at vi selvfølgelig både har god kontroll, og at de virksomhetene som er underlagt sikkerhetsloven, følger sikkerhetsloven. Vi har også et oppdatert og moderne regelverk, som vi til enhver tid også må vurdere om må oppdateres ytterligere, eller om det må legges til ting for at det skal kunne være i takt med utviklingen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:23:00]: For ca. to uker siden tok jeg initiativ til et møte med forsvarsministeren nettopp fordi jeg hadde hørt rykter eller informasjon om denne situasjonen, at dette selskapet Bergen Engines er blitt kjøpt opp. Jeg snakket med forsvarsministeren og han gjorde gode miner til slett spill, som det heter. Jeg tror ikke han visste om dette – det virket ikke sånn. Han skulle følge det opp videre. Ikke klarte han å følge det opp, og ikke vet jeg hva han har gjort. I hvert fall ble det lekkasjer til mediene rundt om, det sto både i Forsvarets Forum på nett og i Bergens Tidende, så den saken følges videre.

Dette er en veldig alvorlig sak, og det hjelper ikke å være fra et annet departement. Dette er like alvorlig for utenriksministeren som det er for forsvarsministeren eller en annen minister.

Sjøforsvaret blir avhengig av et russiskkontrollert selskap til drift og vedlikehold på en rekke fartøyer. Den russiske marinen får tilgang til avansert motorteknologi som gjør deres fartøyer både raskere og mer stillegående, og avansert motor- og turbinteknologi overføres til Russland. Ser utenriksministeren at dette er alvorlig, og da mener jeg alvorlig også for ministernes status?

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:24:04]: Det er faktisk ikke mulig for meg å gi et svar på hva forsvarsministeren har sagt eller gjort i møter med representanten Tybring-Gjedde. Da må igjen spørsmålet rettes til forsvarsministeren.

Som jeg har vært inne på i alle mine foregående svar, er sikkerhetsloven det viktigste verktøyet vi har. De virksomhetene som faller inn under sikkerhetsloven, har altså bestemte forpliktelser etter den loven. Det er alltid viktig å være årvåken om enkeltland, enkeltoppkjøp, erverv av andeler osv. kan komme i strid enten med sikkerhetsloven eller av andre årsaker ikke være i tråd med norske interesser, men det er altså sikkerhetsloven som er den juridiske rammen rundt, og som eventuelt kan stoppe et oppkjøp.