Stortinget - Møte onsdag den 24. februar 2021

Dato: 24.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:24:51]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten. Presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Ingalill Olsen til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 4, fra representanten Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Fra Ingalill Olsen til samferdselsministeren:

«Kystruten er nå i gang med seilinger fra Bergen til Kirkenes med fem skip, noe som betyr at det er anløp på alle de 34 anløpsstedene annenhver dag. Dette er tatt godt imot langs kysten, da det betyr forutsigbarhet for både passasjerer og gods. Havila Kystruten AS, som skulle starte opp med fire skip fra 1. januar 2021, har fått utsatt sin oppstart på grunn av pandemien.

Kan statsråden orientere om når regjeringa planlegger at Kystruten skal komme tilbake i normal drift, og når Havila Kystruten AS vil være en del av rutetilbudet vårt?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 2

Roy Steffensen (FrP) []: «I flere artikler i Aftenbladet kan vi lese at Avinor vurderer samlokalisering av kontrollsentralene i Røyken og på Sola. Dette er en type beslutning Avinor normalt kan fatte alene, da de er organisert som et eget AS.

Er statsråden enig i at siden dette også kan svekke beredskapen ved Hovedredningssentralen på Sola, bør ikke Avinor avgjøre dette alene, og har i så fall statsråden vurdert å ta grep for å hindre nedleggelse eller flytting av kontrollsentralen på Sola?»

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg vil takke for eit godt spørsmål frå representanten Roy Steffensen.

Eg har lyst til å seie innleiingsvis at luftfarten og Avinor er hardt ramma av pandemien. I 2020 var det behov for å betale ut eit driftstilskot til Avinor på 3,6 mrd. kr, og nyleg har regjeringa bedt Stortinget om ei løyving som tar høgde for eit tilskot på ytterlegare 2,75 mrd. kr første halvår 2021. For å avgrense tilskotsbehovet er det derfor viktig at det blir lagt til rette for omstilling og planlegging på lang sikt i lønnsemda til Avinor generelt.

Dette spørsmålet, som går på vurdering av ei samlokalisering, er ei følgje av eit krav frå myndigheitene. Avinor treng større areal til undervegstenesta, som er lokalisert ved Stavanger lufthamn. Avinor greier for tida ut tre ulike alternativ for å løyse dette, og eitt av alternativa er samlokalisering av kontrollsentralen ved Stavanger lufthamn med kontrollsentralen i Røyken, slik representanten Steffensen peiker på. Eit anna alternativ er å flytte til ein annan lokasjon i Stavanger-området, og det tredje alternativet er å bli verande ved dagens lokasjon, men med større areal.

Som bakgrunn for utgreiinga har Avinor bedt om innspel frå sentrale aktørar som flyttinga vedkjem, og Hovudredningssentralen har i den samanhengen uttrykt bekymring for konsekvensane av at flygarane ikkje lenger vil vere fysisk til stades for å bistå ved redningsoperasjonar dersom undervegstenesta blir flytta til Røyken. For regjeringa er det avgjerande at kapasiteten til redningstenesta og evna til å gjennomføre komplekse søk- og redningsoperasjonar skal oppretthaldast. Ved større redningsaksjonar er det svært viktig å koordinere luftressursane.

Eg opplever å ha ein god dialog med Avinor i denne saka. Generelt legg eg til grunn at Avinor i sine omstillingsprosessar tar vare på omsynet til sikker og stabil drift og har ein god dialog med samfunnsaktørar og tilsette som omstillinga vedkjem. I denne konkrete saka legg eg derfor spesielt til grunn at Avinor har ein god dialog med Hovudredningssentralen, slik at beredskapsomsyn skal bli varetatt i denne utgreiingsprosessen.

Eg opplever at det er eit viktig spørsmål. Eg opplever at Avinor har sikra at dei skal ha den dialogen no. Dei vurderer altså tre ulike alternativ. Det er innanfor mandatet til Avinor å gjere, og eg opplever å ha ein dialog med Avinor i saka som eg synest er tilfredsstillande.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Roy Steffensen (FrP) []: Takk for svaret. Det var mer oppløftende enn jeg kanskje hadde kunnet håpe. Jeg er glad for at statsråden trekker fram at det er veldig viktig å ha med seg beredskapskapasiteten på Hovedredningssentralen og er tydelig på at Avinor må ha en tett dialog med HRS i det videre arbeidet før en beslutning blir fattet. Det synes jeg er veldig positivt.

Men statsråden nevnte også at Avinor opplever nedgang i økonomien på grunn av korona, og at omorganiseringen må ses i lys av det. Da lurer jeg på om statsråden i fullt alvor mener at det er riktig at vi skal leve med en kanskje varig svekket beredskap som følge av en øyeblikksnedgang i inntektene til Avinor på grunn av en pandemi.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Nei, det skal me ikkje oppleve. Sikkerheit går framfor alt innanfor luftfarten. Poenget mitt er at eg opplever at det er eit todelt spørsmål representanten Steffensen tar opp. Eg er opptatt av at Avinor skal ha sin vanlege fridom, dei skal kunne vurdere ting. Me veit at da utvidinga av Gardermoen kom, var jo det aldri eit vedtak i Stortinget. Det blei gjort på Avinors eigne vegner. Så opplever eg at denne saka, som gjeld ei utgreiing av – kall det – myndigheitspålagde ting: Dei treng større plass, og dei vurderer tre alternativ. Da er det veldig viktig med den dialogen med HRS, nettopp for å sjå det perspektivet. Det opplever eg at Avinor tar innover seg. Det er ikkje slik at dei ser på eitt alternativ, det å flytte til Røyken, det er ikkje det dei gjer. Dei ser på tre alternativ, og dei har ein tett dialog om dette. Eg ser heller ikkje at det ligg noka avgjerd nært fram i tid om dette, og me må sjå heilskapen i saka, slik representanten Steffensen påpeiker.

Roy Steffensen (FrP) []: Tusen takk for nok et godt svar. Jeg tolker dette som at det skal lande ganske positivt til slutt.

Det blir også nevnt at det har blitt snakket om flere alternativer, bl.a. areal. Det er snakk om at det er behov for en simulator. Sola kommune har påpekt at skal en sammenligne økonomien i de forskjellige prosjektene, er det viktig å sammenligne epler og epler og pærer og pærer, og det er lagt til grunn at det trengs et helt nytt bygg på Sola for å kunne drive videre. Sola kommune har påpekt at det vil være tilstrekkelig med et lite tilbygg ved siden av eksisterende lokasjon, og at det vil gi et helt annet kostnadsbilde. Det må med i beregningen, samtidig som en må ta med i beregningen kostnader med eventuelt å flytte til Røyken og samtidig få tilført ny kompetanse, og kostnadene rundt det.

Jeg håper at statsråden ser verdien av dette og vil sørge for at beslutningen blir fattet med et mest mulig likt sammenligningsgrunnlag i de videre beregningene.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Ja, nettopp dei poenga som her blir tatt fram, er jo ein del av den vurderinga som Avinor har fått. Det blir gitt gode signal frå Sola kommune og lokalmiljøet. Derfor er to av alternativa som ein ser på, nettopp ei anna lokalisering i Stavanger-området, eller å bli der ein er, men ein treng altså større areal, og det er òg lagt til grunn der.

Så vil eg seie for å oppsummere: Det viktigaste er at sikkerheita blir tatt vare på. Derfor er den dialogen med HRS veldig, veldig viktig her. Det er heller ikkje nokon grunn til å tru at det her er avgjerder som vil bli tatt på veldig kort tid. Ein treng tid for å sjå på dette. Sikkerheita skal takast vare på, og eg synest det er naturleg at når denne avgjerda blir tatt, må me sjå heilskapen, slik representanten Steffensen peiker på i spørsmålet sitt. Derfor er eg ikkje bekymra for utviklinga i denne saka vidare.

Spørsmål 3

Ingrid Heggø (A) []: «Konsekvensane av avlyst eksamen gjer at vi i år får tre kull som konkurrerer om dei same plassane for vidareutdanning på svært ulike vilkår. Utan ei endring i opptakssystemet så vert ikkje prinsippet om lik rett til utdanning ivareteke. Ei tredeling av kvotane slik at elevane i kvart enkelt kull konkurrerer om eit hensiktsmessig tal plassar internt i det enkelte kullet, og ikkje «alle mot alle», kunne vore rettvis.

Kva tiltak vil statsråden komme med for å vareta prinsippet om lik rett til utdanning?»

Statsråd Henrik Asheim []: La meg takke representanten Heggø for spørsmålet. Det var ingen enkel avgjørelse å avlyse den skriftlige eksamenen. Det var det heller ikke i fjor. Det å frata elever eksamen får ikke bare konsekvenser for den enkelte, men det kan også, som representanten peker på, ha konsekvenser for tidligere og fremtidige elevkull. Det tar ikke regjeringen lett på.

Eventuelle endringer i opptakssystemet må vi vurdere grundig og nøye. Det som kan virke som en fornuftig løsning for noen, kan ha uante konsekvenser for andre. Derfor har jeg satt ned en intern arbeidsgruppe i Kunnskapsdepartementet som skal skaffe oversikt og vurdere mulige tiltak, slik som en deling av kvoten, som representanten peker på. Jeg vil også invitere Elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon til et møte for å komme med innspill. I tillegg skal Unit, som har ansvaret for Samordna opptak, se nærmere på opptaket i 2020.

Det arbeidet departementet er i gang med, mener jeg er i tråd med det en samlet utdannings- og forskningskomité, inkludert Arbeiderpartiet, også har bedt meg om å gjøre, altså ta en vurdering av ulike tiltak uten å forhåndskonkludere.

Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen er opptatt av å snu alle steiner og vurdere hva som best sikrer et mest mulig rettferdig opptak til høyere utdanning høsten 2021.

Ingrid Heggø (A) []: Eg takkar for svaret.

Det er veldig bra at det er sett ned ei gruppe som ser på dette, for eg vart litt uroa då eg høyrde svaret som statsråden gav til TV 2, der det vart vist til at avlyst eksamen òg har skjedd før, og at det har gått heilt greitt. Men eg håpar statsråden ser at det er stor skilnad på avlyst eksamen i 2008, 2010 og 2012, som var på grunn av streik, då folk kunne ta seg eit friår eller jobbe eit år. No kan ein ikkje reise, og ikkje får ein jobb, i den situasjonen vi er i no, med ein pandemi. Og det er jo andre året på rad at eksamen er avlyst.

Kan statsråden seia noko meir konkret om kva tiltak han tenkjer seg? Er det fleire studieplassar ein ser føre seg, og vil det eventuelt koma nye studieplassar eller ei vidareføring av dei som er?

Statsråd Henrik Asheim []: Ett av svarene kan være flere studieplasser. Høsten 2020 opprettet vi 4 000 nye studieplasser ved høyere utdanning og 1 500 nye studieplasser på fagskolene. Disse er videreført i budsjettet for 2021, slik at det også vil være 4 000 flere plasser ved opptaket for dem som søker høyere utdanning.

I tillegg til det har vi fått innspill om mange forskjellige potensielle løsninger, og jeg kan nevne to som jeg ikke kommer til å gå videre med. Det ene er å nulle eksamenskarakteren for dem som har hatt eksamen. Det mener jeg vil være veldig urettferdig for dem som gikk opp på eksamen, og enda viktigere: Noen har kanskje fått karakteren 1 i ett fag, altså ikke bestått, men stått på eksamen og dermed fått vitnemålet sitt. Da kan vi ikke bare nulle ut det resultatet.

Det andre er å se på ulike typer algoritmer, altså regne ut hva som normalt ville skjedd med eksamen. Det kan være logisk i et Excel-ark, men veldig urettferdig for den enkelte elev, og det er grunnen til at jeg i intervjuer har nevnt dette med å dele opp kvoten. Men vi skal huske på at det å dele opp i flere kvoter også betyr færre plasser å konkurrere om i de ulike kvotene, og de som da ikke søker innenfor dem, vil få færre plasser å søke om. Da kan snittet gå opp der.

Ingrid Heggø (A) []: Takk for svaret.

Eg deler det synspunktet, om det statsråden ikkje bør gå vidare med, men det eg har veldig lyst til å få ein garanti frå statsråden om, er at opptaket ikkje skal gå som normalt i år, og at han vil sjå på dette med å gjera noko med at det er ein urettferdig konkurranse, sånn som det er. Eg har veldig lyst til å få den garantien.

Statsråd Henrik Asheim []: Ettersom vi ikke har forhåndskonkludert, ettersom vi skal ha møte med Elevorganisasjonen og med Unit, som organiserer Samordna opptak, og med Norsk studentorganisasjon, tror jeg uansett ikke at jeg skal garantere noe utfall, for det er helt åpenbart at i en slik situasjon vi er i nå, vil noen oppleve urettferdighet uansett hva vi gjør.

Når det er sagt, så er det en grunn til at vi har satt i gang dette arbeidet, og det er et tydelig signal også fra Stortinget om at man ønsker å finne løsninger som gjør det så rettferdig som mulig. Det er det vi jobber med nå. Men jeg kan ikke garantere noe utfall, rett og slett fordi vi ikke er ferdige, og fordi vi heller ikke har hatt møte med elevene ennå.

Spørsmål 4

Fra representanten Sylvi Listhaug til kultur- og likestillingsministeren:

«For få uker siden måtte NRK stå skolerett og beklage at en programleder i et av deres radioprogram spredde et antisemittistisk budskap over eteren. Heldigvis er det sjelden vi hører slike budskap i norske medier, men like fullt er antisemittisme fortsatt et problem i Norge. Kultur- og likestillingsministeren har diskriminering i sin portefølje.

Hvorfor vil ikke statsråden, som ellers er aktiv i rasismedebatten, ta avstand fra slike antisemittistiske budskap som vi var vitne til i NRK?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Dermed er sak nr. 2 over.

Forrige kapittel
Neste kapittel