Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Norunn Tveiten Benestad (H) [16:34:08 ] (ordfører for saken):
Proposisjonen som skal behandles, gjelder forslag fra Kunnskapsdepartementet
om endringer i midlertidig lov av 26. mai 2020 nr. 53, om tilpasninger
i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19,
integreringspakke II.
Nå i februar
2021 ser vi fortsatt en situasjon med mange smitteverntiltak og
høy arbeidsledighet. Det er vanskelig å vite hvor lenge vi trenger
å opprettholde tiltakene i de midlertidige lovene og de ekstra tiltakene som
gjøres for å tilpasse disse den pågående koronapandemien. Jeg er
derfor glad for å se at departementet følger situasjonen og foreslår
endringer fortløpende, sånn at deltakerne i introduksjonsprogrammet
skal få best mulig tilbud i disse tider. Vi har lært oss det siste
året at vi må ta raske beslutninger for å tilpasse oss ekstraordinære
situasjoner og tider.
Den midlertidige
loven om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser
av utbrudd av covid-19, kapittel 1, omhandler utvidet og forsterket
introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring for å avhjelpe konsekvensene
av utbrudd av covid-19. Denne proposisjonen foreslår endringer i
loven for å kunne gjennomføre tiltakene i integreringspakke II.
Endringene som
foreslås, er utvidet introduksjonsprogram og utvidet opplæring i
norsk i lovens kapittel 1, slik at flere deltakere i introduksjonsprogrammet
og i opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan omfattes av tiltakene.
Disse tiltakene krever endringer i §§ 2 og 3 i den midlertidige
loven.
Komiteens innstilling
fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti. Disse komitémedlemmene konstaterer at bakgrunnen
for tiltakene i den første integreringspakken var at covid-utbruddet
hadde konsekvenser for både innhold og omfang av opplæring og program
og for deltakernes læringsutbytte. I tillegg førte utbruddet til
høy arbeidsledighet, som bidrar til at yrkesdeltakere med lav formell
kompetanse og liten yrkeserfaring kan få enda større utfordringer
med å komme i jobb.
Vi har vært
opptatt av at deltakerne som nå nærmer seg fullført introduksjonsprogram
og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, møter et like utfordrende
arbeidsmarked som de som var i sluttfasen av introduksjonsprogram
og opplæring høsten 2020.
Fremskrittspartiet
har valgt å ikke støtte forslaget, og jeg gjør regning med at de
vil orientere om sitt syn selv. Det foreligger ellers et mindretallsforslag
i saken fra Sosialistisk Venstreparti, som de sikkert gjerne vil
kommentere.
Med det vil
jeg anbefale komiteens innstilling.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [16:37:18 ] : Vi har hatt flere av
disse sakene, og Fremskrittspartiet har ved noen tidligere behandlinger
stemt imot en slik hjemmel, og noen ganger har vi stemt for. Det
er fordi dette er vanskelige saker – det er ikke så godt å vite
hvordan man skal løse dette på en best mulig måte. La meg være den
første til å innse at dette er krevende, og det er veldig mange
grupper som står i en krevende situasjon.
Når vi nå har
kommet fram til at vi ikke ønsker å støtte en forlengelse av hjemmelen,
er det fordi dette nå har vart svært lenge, og Fremskrittspartiet
er bekymret for at man bygger seg opp en stor restanse av personer som
kunstig holdes utenfor arbeidsledighetsstatistikkene og på sikt
kan forsvinne helt under radaren. Når ting skal tilbake til normalen
– og vi har hatt mange personer som bare går og går og går videre
på ordninger som egentlig ikke fører til noe – kan vi bygge opp
større problemer enn det vi kunne gjort på andre måter. Vi har jo i
dagens situasjon en lang rekke helt ordinære tiltak som skal avhjelpe
dem som er utenfor arbeidslivet, og så har koronapandemien gitt
oss en lang rekke ekstraordinære tiltak som skal avhjelpe. Da ville
det vært bedre at disse går over på de ordinære og ekstraordinære
tiltakene og ikke holdes i en ordning som jeg er redd bare bygger
opp en restanse som skaper større problemer på sikt.
Karin Andersen (SV) [16:39:17 ] (komiteens leder): SV støtter
forslaget om mulighet for utvidet og forsterket introduksjonsprogram
og utvidet norskopplæring for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet
av covid-19. Vi mener det er en nødvendig og en hensiktsmessig måte
å håndtere den vanskelige situasjonen på. SV ønsker selvfølgelig
at de som er ferdig i programmet, kan komme over i arbeid, eller
i annen opplæring og kvalifisering – hvis det er hensiktsmessig
– men denne åpningen som gis her, er det nødvendig å gi nå fordi
situasjonen er som den er.
Det vi fremmer
forslag om, er at vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i begynnelsen av mai – det vil vel si i revidert – med en vurdering
av behovet for ytterligere muligheter for utviding, eller andre
tiltak, for å sikre at man nå får gjennomført introduksjonsordningen,
eller andre typer opplæring, som gjør at flere kan komme over i
enten en ordinær utdanningssituasjon eller i arbeid. Det er nødvendig
at regjeringen kommer med det i mai.
I våre merknader
viser vi til at det er nødvendig å ha en god kompetansekartlegging
av flyktninger og andre innvandrere som skal gjennom etter den nye
introduksjonsloven. Det er bra, og da er det avgjørende at man også
får telt med ikke-formell kompetanse. For det er noe av det som
kanskje mange kan ha, og som er helt avgjørende for at en kan klare
både arbeid og videre utdanning. Virke har i samarbeid med Oslo
Voksenopplæring utviklet en godkjenningsordning for ikke-formell kompetanse,
kalt Balansekunst. Vi ber regjeringen om å sikre at en slik godkjenningsordning
for ikke-formell kompetanse blir en del av den kompetansekartleggingen
som nå alle skal igjennom.
Til slutt vil
vi igjen minne om Jobbsjansen, som er et av de tiltakene som er
veldig viktig for kvinner som står utenfor arbeidslivet, og at det
er om å gjøre at man nå går tilbake til slik ordningen var før,
og sikrer at de kvinnene som er så langt fra arbeidslivet at de
er avhengige av sosialhjelp, også får tilgang på tiltak i Jobbsjansen. Det
har regjeringen fjernet, uten at det er mulig å finne noen grunn
til det, for dette er et tiltak som har vist seg å være vellykket,
som faktisk gjør at folk kommer i jobb. Og det må jo være slik at
man bruker de tiltakene som er best egnet til at folk skal kunne
klare seg sjøl framover.
Så da tar jeg
opp vårt forslag som står i innstillingen.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Statsråd Guri Melby [16:42:33 ] : Situasjonen med smitteverntiltak
og høy arbeidsledighet som følge av utbrudd av covid-19 vedvarer.
Regjeringen har derfor foreslått midler til en ny tiltakspakke på
integreringsfeltet, og der videreføres bl.a. utvidet norskopplæring og
utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet.
Tiltakene krever
endringer i den midlertidige loven for å inkludere den nye gruppen
deltakere, og lovforslaget forutsetter at midlene bevilges. Jeg
foreslår at deltakere som nå er i sluttfasen av introduksjonsprogrammet,
får rett til utvidet programtid med inntil fire måneder hvis de
har behov for utvidelse for å komme i arbeid eller utdanning. Jeg
foreslår også at deltakere som avslutter opplæringen i norsk og
samfunnskunnskap denne våren, får rett til inntil fire måneders
utvidet norskopplæring.
Nyankomne innvandrere
er blant dem som kan få store utfordringer med å komme i jobb som
følge av pandemien. Med de tiltakene jeg nå har foreslått, får flere
mulighet til å øke sin kompetanse og forbedre mulighetene sine for
å komme i arbeid eller utdanning. Jeg er glad for at flertallet
i komiteen støtter forslagene.
En kort kommentar
til noen av de andre momentene som har vært oppe i debatten: Når
det gjelder utvidelse av introduksjonsprogrammet, vil det være behovsprøvd
og dermed ikke gjelde alle deltakerne, så jeg deler ikke den frykten
som representanten Engen-Helgheim løftet opp, knyttet til at vi
får veldig mange som blir gående i program uten å søke jobb. Det
er heller ingen tvil om at dette er et utrolig vanskelig tidspunkt
å gå ut i arbeidsmarkedet på. Nå er det kanskje verre enn noensinne
veldig mange steder. Det er grunn til å både håpe og tro at situasjonen
vil være bedre når vi nærmer oss sommeren.
En kommentar
til representanten fra SVs forslag: Vi vil selvsagt gjøre en ny
vurdering hvis vi nærmer oss sommeren og ser at det fortsatt ikke
er bedring av situasjonen. Da vil vi vurdere om det er riktig å
forlenge dette, eller om andre tiltak kanskje vil være enda mer
treffende. Jeg mener regjeringen gjennom denne pandemien har vist
at vi passer på denne gruppen, og at vi sørger for tiltak som fungerer
godt for dem, og som sikrer at de får brukt tiden med krise til
å bygge sin kompetanse istedenfor bare å gå ut i arbeidsledighet.
Dette er tiltak
som vil sørge for at folk får en mulighet til å styrke sin kompetanse,
og det er gjennomgående for veldig mange av de krisetiltakene vi
har levert, at vi satser på utdanning, vi satser på mulighet for
å bygge kompetanse slik at man forhåpentligvis står styrket i arbeidsmarkedet
senere. Vi styrker også Jobbsjansen i den siste krisepakken som
er levert, nettopp fordi det er et viktig, godt og treffsikkert
tiltak.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se torsdag 25. februar