Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:08:41 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Vi behandler nå et representantforslag som
er fremmet av representanter fra flere av opposisjonspartiene, som
foreslår at man skal gjøre et arbeid for å få til en nasjonal hørselsplan.
I forslaget vises det også til et arbeid som er gjort i Helsedirektoratet,
som har kommet med klare anbefalinger som nå ligger til vurdering
i departementet.
Å høre godt er
viktig. For mange blir dessverre situasjonen slik at hørselen gradvis
blir dårligere når vi blir eldre, mens andre lever hele livet med
dårlig hørsel. For denne gruppen og oss som hører dårligere når
vi blir eldre, er det viktig at det finnes hjelpemidler og teknologi som
ikke hindrer det livet hver enkelt av oss ønsker å leve. At det
ikke lages en hørselsplan nå, betyr ikke at temaet ikke jobbes med,
eller at tiltakene er langt unna. Jeg er glad for det arbeidet som
allerede er gjort av Helsedirektoratet, med å se på tjenestetilbud,
hjelpemidler og teknologi som er tilgjengelig. Vi trenger alt dette
og at det fungerer godt, slik at de som har behov for hjelp og tilrettelegging,
får det. Så merker jeg meg at statsråden ønsker å prioritere ressursene
på det pågående arbeid framfor å sette i gang med en ny utredning
og nye tiltak, og det støtter jeg.
Å involvere dem
som selv har erfaringer eller behov for et tilbud, er alltid lurt.
At statsråden vil involvere brukerorganisasjonene og fagmiljøet
i arbeidet framover, er bra, og det er viktig. For mange som mister
hørselen når man blir gammel, er teknologiske hjelpemidler en ekstra
utfordring, som teknologi i seg selv plutselig kan være når alt
er nytt og annerledes enn det man er vant til. Det er viktig at
vi sikrer god opplæring og oppfølging, slik at hjelpemidlene som
er ment til å forenkle hverdagen, faktisk gjør det.
Det ligger mange
viktige forslag og tiltak til gjennomgang i departementet, og det
er mange som gleder seg til at disse skal iverksettes, og at det
blir lettere å være en som sliter med nedsatt hørsel i framtiden.
Ingvild Kjerkol (A) [10:11:33 ] : 14,5 pst. av Norges befolkning
over 20 år har en hørselshemning som påvirker hverdagen deres, og
blant konsekvensene er sosial isolasjon og frafall fra utdanning
og arbeidsliv. Verdens helseorganisasjon har slått alarm om at over
én milliard unge mennesker står i fare for å skade hørselen fordi
vi omgis av så mye lyd og støy i det moderne samfunnet.
Det er betydelige
samfunnskostnader ved hørselshemming og store gevinster ved bedre
forebygging og rehabilitering. NTNU Samfunnsforskning sluttførte
våren 2018 en kunnskapsoppsummering som viser at hørselshemmede
barn og unge presterer faglig dårligere enn sine jevnaldrende i
skolen. Det kan vi ikke godta.
Hørselshemmede
finnes i alle aldersgrupper og er en mangfoldig gruppe, og det er
stadig flere som rammes av hørselsnedsettelse. En del har behov
for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler
og trening i å mestre sin hverdag. Arbeiderpartiet mener det er
behov for en helhetlig plan for hørselsfeltet for å kartlegge behovet
og utvikle tiltak som kan bidra til størst mulig livskvalitet for
hørselshemmede.
Primærhelsemeldingen
og de to siste folkehelsemeldingene trekker fram personer med hørselstap
som en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov. I opptrappingsplanen
for habilitering og rehabilitering beskrives tilbudet til hørselshemmede
som «lite tilgjengelig». Arbeiderpartiet mener det er bekymringsfullt
at det dokumenterte behovet ikke møtes med tilstrekkelige mestrings-
og rehabiliteringstiltak for å motvirke de negative konsekvensene
av hørselshemning. Vi mener, i likhet med Senterpartiet, SV, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, at det er viktig med en helhetlig plan
for helsetilbudet til hørselshemmede – som kartlegger behovet innen
hørselsomsorgen, og som foreslår tiltak innen utredning, diagnostisering,
tildeling av hørselsteknisk utstyr, oppfølging, rehabilitering og
mestring.
Jeg har sittet
i paneldebatter der flere partier har lovet dette, men i dag avviser
de det. Derfor fremmer jeg de forslagene som ligger i innstillingen,
fra et mindretall.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:14:24 ] : Det er behov for
å forebygge hørselstap, forbedre tjenestetilbudet til hørselshemmede
og ta i bruk nye hjelpemidler og ny teknologi for å sikre et godt
tilbud til alle brukere. Derfor har Fremskrittspartiet støttet at
dette skal ses nærmere på, i samarbeid med brukerorganisasjonen
og fagmiljøet. Helseministeren har opplyst komiteen om at det er
gjennomført en slik utredning, og at tiltakene nå er til vurdering
i departementet. Dette er bl.a. tiltak for å øke kompetansen i kommunene,
gi brukerne økt mestring gjennom bedre opplæring, en gjennomgang
av regelverk og veiledere, og så fort koronapandemien er over, vil
helseministeren gjennomføre dette.
Når helseministeren
slår fast at en rekke av disse tiltakene blir gjennomført i løpet
av 2021, og dette er i samarbeid med brukerorganisasjonene, ser
vi i Fremskrittspartiet ingen grunn til å forhindre videre framdrift.
En ny utredning kan medføre dobbeltarbeid og forsinkelse.
Vi i Fremskrittspartiet
er mer opptatt av handling enn av handlingsplaner, og derfor støtter
vi regjeringspartiene i denne saken og stemmer for å gjennomføre tiltak
framfor å utrede nye.
Kjersti Toppe (Sp) [10:15:46 ] : Høyrselshemjing er ein ganske
vanleg tilstand som kan ha store konsekvensar for samfunnet og for
den det gjeld. Tap av evne til å kommunisera med andre kan føra
til sosial isolasjon, og ubehandla høyrselstap er assosiert med
kognitiv svikt.
Tilbodet til høyrselshemja
vert i dag opplevd som lite tilgjengeleg. Eit høyrselstap vert gjerne
ikkje utgreidd nok og ikkje diagnostisert tidleg nok, og mange med
dårleg høyrsel vert feilaktig diagnostiserte med demens.
Helsedirektoratet
har no fått i oppdrag å greia ut tilbodet til høyrselshemja. Det
vert vist til at det med fleire eldre òg vil vera fleire eldre med
nedsett høyrsel og utfordringar som vil krevja meir av helsetenestene
i åra framover. Helsedirektoratet peiker i rapporten på at hovudtrekka
i dagens høyrselstilbod bør oppretthaldast, og at det er viktig
å få ei teneste for høyrselshemja – ei teneste som tar vare på behovet
til brukarane. Det vert anbefalt ein gjennomgang av ansvarsforholda
og innhaldet i tenestene, og direktoratet anbefaler at det skjer
ei tydeleggjering gjennom lov og forskrift for å få til dette.
Dei peiker på
at dei fagleg sterke høyrselssentralane framleis må ha hovudansvaret
for høyrselsomsorga, og på behovet for tilpassing av høyreapparat
og meir bruk av audiografar og øyre-nase-hals-avtalepraksis.
Det er viktig
å ha lokale tenester, og det vert føreslått ambulerande audiografar,
fast spesialisthelseteneste og ei styrking av informasjons- og rettleiingsmateriell,
som e-læringskurs og lærings- og meistringskurs. Det vert òg anbefalt
systematiske etterkontrollar. Rapporten viser at det er eit stort
behov for høyrselsfagleg kompetanse i kommunane.
Senterpartiet
meiner, som dei andre partia som står bak forslaget, at høyrselsområdet
treng ein politisk forpliktande plan, også fordi dette er ei pasientgruppe
og eit område som normalt har fått for lite merksemd. Rapporten
frå Helsedirektoratet og anbefalingane deira må innlemmast i ein
nasjonal høyrselsplan. Når statsråden meiner at det ikkje er behov
for ein nasjonal høyrselsplan og dette kan føre til ei utsetjing
av oppfølginga av rapporten frå Helsedirektoratet, meiner eg at
det er eit veldig dårleg argument. Det er heilt vanleg før ein fremjar
ein handlingsplan eller strategi på andre helseområde, at Helsedirektoratet
får i oppdrag først å fremja sine faglege anbefalingar.
Det trengst ikkje
eit stort, nytt arbeid for å fremja ein nasjonal høyrselsplan, sidan
grunnarbeidet allereie er gjort. Det som manglar, er ei synleggjering
av den politiske målsetjinga for dette arbeidet.
Når statsråden
uttaler at regjeringa i staden vil prioritera oppfølginga av aktuelle
tiltak frå Helsedirektoratets rapport, er spørsmålet: Kva er aktuelle
tiltak, og kva meiner regjeringa ikkje er aktuelle tiltak av det
som Helsedirektoratet har anbefalt? Det får vi no altså ikkje vita.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:18:57 ] : Sammen med Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har SV fremmet forslag
om en nasjonal hørselsplan.
14,5 pst. av Norges
befolkning har store utfordringer med hørselen. Det gjelder både
eldre og unge. Det er trist at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
ikke støtter forslaget vårt, men alle meningsmålingene viser at
vi vil kaste denne regjeringen, så da har jeg tro på at det blir
ordnet opp i etter valget.
SV har, sammen
med gode rådgivere fra Norges Døveforbund, jobbet for å få en nasjonal
digital vaktordning for tegnspråktolk. SV vil ha en likestilt helsetjeneste.
Personer som har hørselshemning og bruker tegnspråk, har behov for
helsehjelp som alle andre. Når disse personene trenger akutthjelp,
kan de ikke vente i mange timer, eller noen ganger en hel dag, for
å få en tegnspråktolk. Derfor trenger vi en digital vaktordning.
Vi fremmer forslag
om en helhetlig plan for helsetilbud til hørselshemmede og en digital
vaktordning for tegnspråktolk i hele landet – hele året.
Statsråd Bent Høie [10:20:49 ] : Hørselstap er en helseutfordring
som berører mange mennesker. Vi kan forhindre hørselstap gjennom
forebyggende tiltak på mange samfunnsområder, og vi må utvikle varierte
tilbud til dem som er rammet av hørselstap. Det gjelder både tekniske
hjelpemidler tilpasset den enkeltes behov, tolkehjelp for å føre
en samtale eller gjennomføre studier og arbeid og faglig praktisk
oppfølging til dem som opplever at hørselen blir dårligere. Audiografer, audiopedagoger,
øre-nese-hals-leger, hørselskontakter og likepersoner er viktige
ressurser i dette arbeidet. På hørselsfeltet har vi sikre erfaringer
fra at tilbudet gir best resultat hvis det tar hensyn til brukerens
behov, motivasjon og ressurser, og at aktørene samarbeider godt
om mål, tiltak og oppfølging.
I brevet til komiteen
sa jeg at jeg i stor grad er enig i begrunnelsen for en nasjonal
hørselsplan. Stortinget har vært opptatt av sansetap ved behandlingen
av primærhelsetjenestemeldingen, folkehelsemeldingen og Leve hele
livet. Regjeringen ønsker å styrke forebygging og behandling av
sansetap. Befolkningsutviklingen med flere eldre gjør at flere vil
komme til å ha nedsatt hørsel. Dette var bakgrunnen for at jeg ba
Helsedirektoratet om å legge hovedvekten på aldersbetinget hørselshemning i
sin utredning.
Helsedirektoratet
har samarbeidet med brukerorganisasjonene og kommet med en rekke
forslag. Forslagene dreier seg bl.a. om en gjennomgang av regelverk
og veiledere, om å styrke kompetansen i kommunen og om å endre organiseringen
i spesialisthelsetjenesten. Jeg vil nå vurdere hvordan vi skal følge
opp disse forslagene.
Jeg er enig med
forslagsstillerne i at flere sider ved hørselstilbudet ikke er dekket
av direktoratets forslag. Noen slike områder er omtalt i representantforslaget om
en nasjonal hørselsplan. Nasjonale planer kan gi viktige føringer
for tjenesteutviklingen, men vi må alltid vurdere om og på hvilket
tidspunkt vi skal starte et nasjonalt planarbeid. Det krever store
ressurser og skal være mulig å følge opp i planperioden.
Min vurdering
er at det er mer hensiktsmessig nå å sette inn ressursene på mer
konkrete områder som kan forbedre tjenestene, enn å begynne en ny
omfattende utredning. Dette betyr ikke at det er utelukket på et
senere tidspunkt å lage en nasjonal plan for hørsel eller for både
syn og hørsel. Helsedirektoratets arbeid og mange punkter i representantforslaget
kan vurderes som en del av grunnlaget for en slik plan. Jeg er likevel
glad for at stortingsflertallet deler min vurdering av å prioritere forslagene
i direktoratets utredning nå. Det gjelder særlig i en situasjon
hvor pandemien beslaglegger store ressurser i kommunene og spesialisthelsetjenesten,
men også i Helsedirektoratet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [10:23:55 ] : I dag er det opptil 52 vekers
ventetid for utgreiing av høyrselstap, altså eitt år, og det er
enormt lang tid å gå med høyrselstap som ikkje er utgreidd. Spørsmålet
til statsråden er kva han ser for seg skal vera målet for ventetid
for utgreiing av høyrselstap, og kva tid han ser for seg at ein
kan nå dette målet.
Statsråd Bent Høie [10:24:24 ] : Det er jo et mål for regjeringen
å redusere ventetidene, og det har vi også gjort på en rekke områder.
Jeg mener også at det arbeidet vi nå skal gjøre på dette området,
bør føre til at en får reduserte ventetider. Det er en av grunnene
til at bl.a. de forslagene vi nå skal se på, fra direktoratet, sammen
med brukerorganisasjonene, er å gjennomgå måten dette er organisert
på i spesialisthelsetjenesten, og å se på hvordan vi kan få styrket
kompetansen i kommunene, sånn at også flere kan få raskere hjelp
der.
Kjersti Toppe (Sp) [10:25:00 ] : Statsråden svarte ikkje på
kva han meiner er ei godkjend ventetid for utgreiing. I dag er ventetida
eitt år.
Men eg har eit
anna oppfølgingsspørsmål, som går på det statsråden skreiv i svar
til komiteen, om at han skulle ta vidare aktuelle tiltak frå rapporten
til Helsedirektoratet. Er det da nokre av desse anbefalingane som statsråden
meiner ikkje er aktuelle å vidareføra? Det tenkjer eg er viktig
at ein kan ha ein diskusjon om i dag, når vi har dette til behandling
og diskusjon i Stortinget.
Statsråd Bent Høie [10:25:45 ] : Som jeg også skriver i brevet
til komiteen, kommer departementet til å ha et møte med brukerorganisasjonene
nettopp for å diskutere hva som skal prioriteres, og hva som er
viktig av de anbefalingene som er kommet fra direktoratet.
Det er litt for
tidlig for meg å konkludere på det nå, men jeg antydet i mitt innlegg
at det spesielt er dette med gjennomgang av regelverk og veiledere,
det å styrke kompetansen i kommunene og å se på organiseringen av
dette tilbudet i spesialisthelsetjenesten, som er punkter vi har
trukket fram, som sannsynligvis er viktig. Men hva som skal prioriteres
i det videre arbeidet, er viktig å diskutere med brukerorganisasjonene.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:26:34 ] : SV fremmer sammen med
Arbeiderpartiet et forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal digital vaktordning for tilgjengelige tegnspråktolker hele
året, minimum for helseinstitusjoner både nasjonalt og lokalt.»
Hvorfor vil ikke
regjeringen, høyrepartiene, stemme for dette forslaget?
Statsråd Bent Høie [10:27:00 ] : Nå er det jo sånn at det er
de som er på Stortinget, som må svare for hva de stemmer for og
ikke, men jeg vil tro at dette handler om at det nå pågår et svært
arbeid nettopp for å gjøre tolketjenesten digitalt tilgjengelig,
ikke bare for hørselshemmede, men også for mange andre. Dette er
et stort arbeid som er igangsatt, nettopp å sikre at tolking blir tilgjengelig
digitalt i større grad i helsetjenesten.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:27:28 ] : Nå ble jeg veldig glad
for at dere, altså regjeringen, jobber med det! Da vil jeg gjerne
vite: Når kommer det?
Statsråd Bent Høie [10:27:36 ] : Det har jeg ikke klart for
meg i hodet akkurat nå, så det må en eventuelt stille et spørsmål
om senere.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel