Ingvild Kjerkol (A) [10:05:11]: Regjeringen har jo latt en mangelsituasjon utvikle seg her. Det er nesten 500 intensivsykepleiere som kommer til å gå av med pensjon i løpet av de neste fem årene. Det er heller ikke sånn at vi utdanner det antallet som vi selv har satt mål om, det viser Riksrevisjonens gjennomgang for de fem siste årene veldig klart. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har jo stemt ned Arbeiderpartiets forslag om en opptrappingsplan for å øke antallet spesialsykepleiere, og da intensivsykepleiere. Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus melder også at det ikke medfølger midler til de 100 nye utdanningsstillingene som regjeringen har gitt helseregionene i oppdrag å opprette i 2021, og at rekrutteringen der ikke er i gang. Hvordan har statsråden og regjeringen prioritert dette, og hva sier statsråden til OUS, som sier at det ikke følger penger med de 100 stillingene?

Statsråd Bent Høie [10:06:21]: For det første er forklaringen på at regjeringspartiene stemte mot Arbeiderpartiets forslag, at det allerede var iverksatt og igangsatt av regjeringen. Det er jo veldig vanlig at regjeringspartiene stemmer ned forslag fra opposisjonen som egentlig slår inn åpne dører.

Så er det ikke riktig at det ikke følger penger med. Helseregionene har fått en betydelig økning i sine budsjetter for 2021, nettopp for å ivareta også denne typen nye oppgaver. Vi øremerker ikke finansieringen til helseregionene i veldig stor grad, men at de har fått mer penger for å gjøre dette, er det ingen tvil om. Oppdraget er tydelig, og det er et antall som er satt først i et samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, som gjorde en vurdering av hva som vil være et realistisk antall i 2021. Så sjekket vi det antallet opp med RHF-ene, og tilbakemeldingen derfra var at dette var et realistisk antall å få på plass i 2021. Det kan være at det må økes i årene framover, men det må vi komme tilbake til.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) [10:07:21]: Nå er både det engelske og det sørafrikanske muterte viruset påvist flere plasser i landet. Landets nest største by, Bergen, ble nødt til å stenge helt ned. Det er blitt en spøkelsesby takket være utbrudd på to store byggeplasser. Ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen melder lederen for intensivmedisinsk seksjon, Siril Iren Sagstad, om at de sliter veldig med å få fylt vikarvaktene i helgene nå som det mangler utenlandske intensivsykepleiere. De er bekymret og jobber på spreng for å gjøre seg klare for en eventuell krise.

Mitt spørsmål til statsråden er om denne sårbarheten i Bergen var med i vurderingen da regjeringen mandag sa nei til byrådet i Bergens ønske om å stenge disse byggeplassene.

Statsråd Bent Høie [10:08:17]: Jeg mener nok at det ikke er en helt åpenbar sammenheng mellom de to problemstillingene. Det er helt klart at sårbarheten når det gjelder intensivplassene våre, knyttet til at vi har innført et veldig strengt innreiseregime nå, er reell, og den har vi en dialog med RHF-ene om. Det handler ikke bare om Bergen, det handler ikke minst om Østlandet og gjerne aller mest om Nord-Norge.

Vi jobber med helseregionene for å se på mulige løsninger der, men jeg er også veldig klar på at jeg ikke ønsker umiddelbart å gå tilbake til det som var ordningen før, nemlig at den typen helsepersonell kunne komme inn i Norge og begynne å jobbe etter bare én negativ test og bruk av munnbind. Det mener jeg, sånn som situasjonen er nå, innebærer en for høy risiko.

Vi må se etter andre løsninger, og det skal jeg ha et eget møte med de fire helseregionene om i morgen for å gå igjennom de mulighetene som foreligger, både i det vi har, og også i eventuelle andre løsninger. Men vi har bl.a. også et nasjonalt system for å se på helsepersonell samlet i Norge. Det kan være én mulighet. Så er vi i gang med vaksineringen, og det kan være en annen viktig mulighet.

Ingvild Kjerkol (A) [10:09:24]: Tallet på intensivplasser ved norske sykehus har ikke økt under pandemien. Akkurat som før koronaviruset lammet dette landet, har vi fortsatt 289 intensivplasser. Det er tall ifølge statsrådens eget departement. Arbeiderpartiet synes det er litt uforståelig at antallet er akkurat det samme ett år etter starten på pandemien. For hvis man ser på valg av strategi for ett år siden, var jo poenget å kjøpe seg tid for å styrke beredskapen i helsetjenesten.

På morgenen i dag kunne vi også lese i Dagens Næringsliv at sykehuslegene egentlig sabler ned helseministerens nødplan som sier at vi kan få til opptil 1 200 plasser. Hvorfor er det sånn at samme antall plasser telles opp i dag, ett år etter at pandemien traff oss? Og hva svarer statsråden fagmiljøene som sier at vi faktisk er vanskeligere stilt nå enn vi var i mars i fjor?

Statsråd Bent Høie [10:10:32]: Svaret på det ligger egentlig i det representanten tok opp i sitt hovedspørsmål. Jeg synes at det som har skjedd som en konsekvens av at vi nå har strengere regler for at intensivsykepleiere kan komme over grensen, veldig godt illustrerer hvorfor vi ikke er i en situasjon der vi kunne ha økt antallet ordinære intensivplasser kraftig, for det handler jo først og fremst om tilgang på helsepersonell som har den kompetansen.

Den toppkompetansen som ville vært en ordinær plass, har vi selvfølgelig ikke mulighet til å gi i løpet av så kort tid. Det betyr ikke at vi ikke har planer for å skalere opp intensivkapasiteten, og det har jeg redegjort for i Stortinget i flere omganger – opp mot 1 200 plasser hvis det blir nødvendig.

Men jeg er helt enig – og det har jeg understreket gang på gang – med de legene og sykepleierne som jobber med dette, og som sier at dette ikke vil være 1 200 plasser som har den samme kvaliteten som de 289 ordinære plassene. Det er helt åpenbart, det vil oppleves nærmest som en krigssituasjon på sykehusene hvis vi kommer i den situasjonen og disse plassene blir nødt til å tas i bruk, og vi gjør alt vi kan ute i samfunnet for å unngå å komme i den situasjonen.

Kjersti Toppe (Sp) [10:11:57]: Intensivkapasiteten i Noreg er urovekkjande låg. Regjeringa tar ikkje ansvar. Ein har ikkje auka kapasiteten verken før eller under pandemien, og først nesten etter eitt år med pandemi og helsekrise har helseføretaka vorte bedne om å utgreia behovet for intensivkapasitet.

Statsråden viste til ein kriseplan for å få på plass 1 200 intensivplassar. Denne kriseplanen vert no sabla ned av eit nærmast samla fagmiljø, som meiner at planane er totalt urealistiske:

«Jeg kan love deg at det ikke vil fungere.»

«For oss som driver med intensivmedisin, har vi til gode å se noe som gjør at disse planene er troverdige. Dette er papirplaner.»

«Dette er ikke planer som hører hjemme i et helsevesen som skal levere høy kvalitet.»

Korleis kan statsråden stå og lova ein nødplan for intensivplassar som vert så totalt slakta, og som har så lite truverd ute i tenestene?

Statsråd Bent Høie [10:12:58]: Jeg er enig i den beskrivelsen som fagfolkene gir, at dette ikke vil være intensivplasser med samme kvalitet som de 289 ordinære plassene. Det har jeg vært veldig tydelig på hele veien. Og det hadde heller ikke vært mulig. Det handler om at en da måtte hatt en veldig stor tilgang på høyspesialisert personell, som det ikke er mulig å få i en sånn tidsperiode.

Det betyr ikke at det ikke har skjedd mye for at disse plassene faktisk skal være mulig å eskalere opp. Det er ikke sånn at for hver ekstra plass over de 289 går en umiddelbart ned til en betydelig lavere kvalitet – tvert imot. Dette er en eskalering som vi gjør alt for å unngå å komme i.

Men for å si noe om det som er gjort siden disse planene ble utarbeidet: Det er nå utdannet 3 100 ansatte i internopplæring i intensivbehandling av covid-19-plasser siden mars. Så det er 3 100 ansatte i helseforetakene som har fått en opplæring for å kunne gå inn og bemanne på disse plassene. Det er en kraftig økning i antall respiratorer, som også var en utfordring – en betydelig økning i forhold til det som var situasjonen i mars.

Bård Hoksrud (FrP) [10:18:17]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg skulle gjerne sett at han ville gå inn i det, at man faktisk mener at en øyelege kan ha god kompetanse på den type spørsmål, så jeg håper statsråden allikevel vil se litt videre på det.

Jeg har lyst til å spørre statsråden hva han og regjeringen tenkte på da man åpnet opp for at kommunene får frie tøyler til å innføre nullutslippssoner hvor de vil i kommunene, noe som betyr at statsråden og regjeringen nå har sørget for at det politiske flertallet i Oslo er i full gang med en hjemme-alene-fest. Miljøpartiet De Grønne er i full gang med å sperre av hele byen ved å nekte bensin- og dieselbiler, helst i hele kommunen. Dette kommer til å få enorme konsekvenser for svært mange, som ikke lenger skal få mulighet til å kjøre inn i byen med mindre man har råd til å kjøre en elbil, og mange barnefamilier har ikke den muligheten.

Jeg synes dette er spesielt for et parti som Kristelig Folkeparti, som hevder at de er opptatt av barnefamilier, og som forstår hvor utfordrende det er for mange å få hverdagen til å gå opp, med henting og levering av barn, osv. Mener statsråden at dette er til fordel for innbyggerne, eller begynner han kanskje å angre når han ser hvordan Miljøpartiet De Grønne og byrådet er i ferd med å ramme Oslo inn som en borg, hvor enkelte typer biler nektes å kjøre inn?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:19:37]: Det er eit godt spørsmål, så eg tar gjerne utfordringa og svarar.

Det er riktig at regjeringa seier at me ønskjer å greie ut nullutsleppssoner innanfor byane. Det er eit verkemiddel som me veit at storbyane har ønske om å få til. Det har bl.a. i den byen me er i nå, blitt gjort tiltak – tiltak som òg er ønskte velkomne av innbyggjarane.

Me har ei stor klimakrise. Me ser at fleire og fleire kjøper nullutsleppsbilar, og eg synest det er naturleg at kommunane får lov til å sjå på moglegheitene. Derfor greier me ut dette nå. Men me har òg lagt tydelege føringar for det. Eksempelvis kan ein by som Drammen ikkje innføre ei nullutsleppssone over E18 og stoppe trafikken der. Me har sagt at den typen føringar kan me ikkje ha. Men innanfor avgrensa, mindre område ser me på moglegheitene for det. Og når dei lokale myndigheitene ønskjer å sjå på den typen moglegheiter, ville det vore veldig rart om me skulle stoppe det som kan vere eit godt klimaverkemiddel. Så den moglegheita ønskjer me å sjå på.

Heidi Greni (Sp) [10:25:14]: Jeg takker for svaret.

Den 8. januar gikk det ut et felles brev fra statsrådene Bollestad og Astrup om jordvern og FNs bærekraftsmål. Der står det:

«Bevaring av dyrket mark er en nasjonal interesse. For å oppnå styrket beredskap og matsikkerhet må vi ta vare på jordbrukets produksjonsressurser over hele landet. Vi har tillit til at kommunene følger opp jordvernstrategien og bidrar til å redusere omdisponering av dyrket mark.»

Jeg kunne ikke vært mer enig, men problemet er at kommunene overprøves av statlige myndigheter når de prøver å følge opp dette.

Historisk sett ble byer og tettsteder anlagt der de største gårdene var, ergo den beste matjorda. Kollektivknutepunktene vokste fram fra disse tettstedene. Kommuner som prøver å skjerme matjorda ved å legge boligfelt utenom kollektivknutepunkt, blir slått i hodet med krav til fortetting og forbud mot spredt boligbygging. Vi får en sterk sentralisering innad i kommunen.

Ser ikke statsråden at dette fører til avfolking av mange utkantgrender, overkjøring av lokaldemokratiet, og at matjorda blir ofret?

Statsråd Nikolai Astrup [10:26:26]: Nei, jeg ser ikke det. Jeg mener tvert imot at den beskrivelsen representanten gir, ikke stemmer overens med virkeligheten. Det er ikke slik at det er et forbud mot spredt boligbygging, men det er slik at vi har statlige planretningslinjer for å ivareta særlig de områdene hvor det er press, for å sørge for at vi da får en mer konsentrert utbygging rundt knutepunkt. Dette bidrar til at vi blir mindre avhengige av bil, noe som er bra for klimaet, og til at vi får en mer effektiv utnyttelse av infrastrukturen i samfunnet. Det er positivt.

Men det er absolutt ikke noe forbud mot spredt boligbygging. I områder hvor det ikke er press, vil det være naturlig å veie disse hensynene på en litt annen måte enn man gjør i pressområder. Særlig gjelder det hensynet til jordvern. Det brevet som statsråd Bollestad og jeg sendte ut sammen, understreker nettopp at vi er opptatt av at vi skal ivareta god matjord, også når det står opp mot hensynet til lokalisering av nye boliger.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:27:35]: Problemet er jo ikke at en har statlige planretningslinjer – det er bra. Problemet er at en har statlige planretningslinjer som er blitt en brekkstang for kraftfull sentralisering, der det er press på nedbygging av dyrket mark – som i min egen hjemkommune, Lillestrøm, der det er sterkt press på dyrket mark rundt de største kollektivknutepunktene. Samtidig får en utarming av bygder og tettsteder andre plasser, som ikke får tilstrekkelig rom for utvikling. Aurskog-Høland er nevnt allerede. I Aurskog-Høland, som er nesten en fjerdedel av hele Akershus i areal, er det definert ett knutepunkt – Bjørkelangen. På andre plasser i kommunen – Setskog, Rømskog, Lierfoss, Momoen, Hemnes – legger en klare begrensninger på utviklingen av de tettstedene, med fare for at en kan få lagt ned skoler og barnehager, fordi en skal ha massivt press rundt noen knutepunkt. Er statsråden enig i at det er en fornuftig utvikling, eller er han villig til å endre på planretningslinjene?

Statsråd Nikolai Astrup [10:28:39]: Det er grunn til å minne om at det ikke er staten som har pekt ut hvilke knutepunkt som skal være i de angjeldende kommunene som representanten nevner. Det er jo kommunene selv som har gjort det. Så er spørsmålet: Er representanten for eller imot lokalt selvstyre? Jeg mener at kommunene selv må ha stor makt og innflytelse når det gjelder egen kommunes utvikling, også når det gjelder å definere hva som skal utgjøre knutepunkt i eget område. Jeg mener faktisk at det ikke er min oppgave å ha meninger om hvordan man i enkeltkommuner skal ta stilling til akkurat disse spørsmålene.

Representanten og jeg har diskutert dette også når det gjelder tettbygde strøk. Til det er det verdt å nevne at i en by som Oslo ville alternativet til å ha knutepunktutvikling i realiteten være å gå løs på velfungerende småhusområder mellom knutepunktene. Det mener jeg ville være uheldig for denne byens identitet. Vi må passe på at vi også tilpasser disse statlige planretningslinjene til den lokale virkeligheten som vi står midt oppi, og den vil variere litt, avhengig av om man er i tettbygde byer eller i spredtbygde strøk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:29:47]: Det er jo nettopp den massive sentraliseringen som de planretningslinjene bygger opp rundt, som er en utfordring for både småhusbebyggelsen rundt knutepunktene og i tillegg jordvernet. Det ser en tydelig i både Lørenskog, Lillestrøm og andre sentrale plasser på Romerike. En sier at det er fritt fram for kommunene å definere de knutepunktene de vil – nei, som i Aurskog-Høland skal en definere ett knutepunkt der utviklingen skal være, istedenfor at en kan utvikle hele kommunen og få en balansert utvikling. Ser ikke statsråden at de retningslinjene, slik de er utformet, nettopp er en drivkraft for ytterligere sentralisering? Det er mulig at statsråden er positivt innstilt til det, men det vil jo bidra til en utarming av mange lokalsamfunn, i både Akershus og andre plasser i Norge.

Statsråd Nikolai Astrup [10:30:37]: Ta f.eks. Lillestrøm kommune. Jeg mener det er utelukkende positivt at det at vi har fått ti minutters togforbindelse mellom Oslo S og Lillestrøm, har gitt kraftig vekst rundt jernbanestasjonen på Lillestrøm. Det har gjort at hvis man jobber i Oslo sentrum, er det lettere å komme hit fra Lillestrøm enn det er fra mange steder i denne byen, og vice versa. Det bidrar til at vi knytter bolig- og arbeidsmarkeder sammen, og at vi får bedre utnyttelse av de store milliardinvesteringene som vi gjør på statsråd Hareides budsjett. Det betyr ikke at ikke Lillestrøm kommune også kan utvikle andre deler av sin kommune, men en god by og en god bygd utvikles innenfra og ut og ikke motsatt. Vi ser også at stadig flere, ikke minst unge mennesker, søker urbane kvaliteter også i distriktene. Da er det viktig at vi bidrar til å bygge opp under det gjennom gode statlige planretningslinjer. Det er ikke noe forbud i spredtbygde strøk mot å bygge nettopp spredtbygd, men vi har statlige planretningslinjer som særlig skal ivareta pressområdene, og det mener jeg er positivt. Her er vi nok uenige.

Nicholas Wilkinson (SV) [10:35:49]: Vi må snakke om ventetidene som statsråden bruker. I rapporten fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse sier 92 pst. av informantene at behandlingen hadde blitt avsluttet før de var ferdigbehandlet. Det er ikke så rart at helseministeren kan si at ventetidene ikke har blitt så mye lengre, at ventetidene ikke er lengre, når mange faktisk blir avvist eller behandlingen avsluttes for tidlig. Den årlige rapporten fra SINTEF viser at det er ingen flere årsverk per innbygger for psykisk helsevern for voksne – null. Under denne regjeringen har vi mistet 500 plasser i døgnbehandling for psykisk syke. Vil statsråden i denne ekstraordinære situasjonen sørge for at ingen plasser blir kuttet?

Statsråd Bent Høie [10:36:50]: Jeg vil gjøre oppmerksom på at en av de tingene som gjør at vi har vært bedre rustet når det gjelder psykisk helse, før pandemien traff, bl.a. er at regjeringens klare prioritering av psykisk helse og rusarbeid rettet mot barn og unge har bidratt til at det nå er 2 600 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, og de har kommet bare i årene 2016–2020. Det har vært en kraftig økning bl.a. når det gjelder psykologer i kommunene, rett og slett fordi regjeringen, mot deler av opposisjonens stemmer, innførte et lovfestet krav om at kommunene skulle ha psykologkompetanse. Vi har også hatt en kraftig økning i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og vi har hatt en klar prioritering av psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, bl.a. bidratt til at ventetiden for barn og unge har gått ned med ti dager i denne perioden.

Så kan vi alltid ha en diskusjon om hva som er det riktige tilbudet å gi – døgnplasser eller oppfølgende tilbud der barn bor.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:38:13]: I Helsedirektoratets rapport «Aktivitetsutvikling 2020 per oktober» kommer det fram at flere barn og unge har fått psykiske diagnoser hos fastlegen. I Bufdirs statusrapport fra september i fjor ble det meldt om

• at flere barn og unge har lengre opphold på akuttenhet

• en mulig økning i spiseproblematikk blant unge jenter

• en mulig økning i antall henvisninger angående sosial angst

Rapporten peker også på økende ensomhet blant elever. Da er helsesykepleier på skolen veldig viktig. Men på tross av at regjeringen lagde en nasjonal anbefaling om at helsesykepleierne på skolene, f.eks., ikke skal brukes til andre oppgaver, ser vi at mange kommuner nå gjør nettopp det. Jeg har flere eksempler på det fra mitt eget hjemfylke.

Mitt spørsmål til helseministeren er da: Vil han gripe inn, slik at barn og unge har en helsesykepleier å gå til i alle kommuner, når bare anbefalinger ikke fungerer?

Statsråd Bent Høie [10:39:15]: Jeg er veldig enig i den bekymringen som representanten tar opp. Det har også vært et gjentagende tema i møtene jeg har hatt under pandemien, både med statsforvalterne og når jeg har snakket med kommunene og KS direkte – en bekymring for at en omdisponerer helsesykepleiere til annet arbeid i kommunene i denne situasjonen. Den klare beskjeden fra både regjeringen og Helsedirektoratet til kommunene har vært at det skal en ikke gjøre, og at det er viktig at de er til stede, ikke minst i skolene og barnehagene, slik at barna har et sted å gå når de opplever at ting er vanskelig.

Jeg kan dessverre ikke utelukke at noen kommuner enten gjør feil vurderinger etter vårt syn, eller i en ekstrem krisesituasjon der det i realiteten er alle mann til pumpene i en kort periode, er nødt til å gjøre andre prioriteringer. Men hovedregelen er at helsesykepleierne skal være til stede for barn og unge i denne situasjonen. Jeg er veldig glad for at det er betydelig flere av disse ute i kommunene nå enn da vi overtok ansvaret for dette.

Karin Andersen (SV) [10:40:38]: Situasjonen nå er ganske alvorlig. Det er ingen krisepakke til psykisk helse, og det er kutt i tilbudet mange steder. I min lokalavis, Glåmdalen, leser jeg om en ung kreftpasient som trenger hjelp av BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og som blir anbefalt heller å bruke psykofarmaka. Og nå er det fire måneders ventetid i BUP for ungdom som trenger hjelp.

I Innlandet er det også plasser til unge som sliter med psykisk helse. Det blir nå færre. Man sentraliserer, man legger ned plasser, og man skal lage ambulante team. De som jobber med dette, sier i hvert fall at de må bruke nesten hele arbeidsdagen på bilkjøring og ikke direkte pasientkontakt. Ungdommer i distriktene blir ekstremt hardt rammet av dette. I en tid da pandemien herjer, er denne typen omorganisering og nedlegging av plasser veldig alvorlig.

Mener statsråden at det er riktig å legge ned plasser for ungdom som trenger psykisk helsehjelp nå?

Statsråd Bent Høie [10:41:46]: Nei, jeg er veldig opptatt av at en skal styrke tilbudet om psykisk helsehjelp for barn og unge både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Men den diskusjonen som representanten Andersen inviterer til, er en diskusjon om en avveining av om den beste hjelpen å gi til barn og unge er døgnplasser, eller om det er flere som kunne hatt bedre nytte av å få hjelpen der de bor, hjemme, på skolen og i fritiden. Der er nok avveiningen at en del steder bør flere barn få hjelp der de bor. For barn og unge er det en stor tilleggsbelastning å bli innlagt på en institusjon over lengre tid. For noen er det riktig, fordi de er så alvorlig syke at det er den riktige hjelpen å gi, men for flere ville det vært riktigere at de fikk den gode, spesialiserte hjelpen der de bor. Derfor vil det hele veien være en avveining om vi skal bruke de flinke fagfolkene våre til å jobbe på døgnplasser eller til å jobbe ute i team, sammen med flinke fagfolkene i kommunene og som team rundt den enkelte pasient.

Karin Andersen (SV) [10:42:55]: Spørsmålet mitt gjaldt nå, midt i en krisetid, når det meldes om alvorlige problemer med ungdom knyttet til psykisk helse. På tre år har 15 sengeplasser i BUP døgnavdeling i Innlandet blitt borte. Det vi snakker om da, er f.eks. Kringsjåtunet på Lillehammer. Jeg er ikke uenig med statsråden når han sier at det kan være en slik avveining, men problemet er at hjelpen blir mindre. Og når man sentraliserer dette, skal folk sitte på Hamar og kjøre opp til Valdres og Fagernes og bruke hele arbeidsdagen sin på å sitte i en bil, istedenfor at man kunne ha lokalisert dette nær ungdommene.

Ta f.eks. det som skjer i Sørfylket, der ungdom som har vært rammet av kreftsykdom, og som sliter med det midt i en pandemi, får nei av BUP og blir henvist tilbake til primærlegen, med anbefaling om å bruke psykofarmaka: Mener statsråden at det er en riktig agering nå, midt i en pandemi?

Statsråd Bent Høie [10:44:04]: Det siste er en konkret pasienthistorie, som jeg selvfølgelig ikke kan ta stilling til, men de faglige retningslinjene når det gjelder behandling av unge mennesker, er at psykofarmaka ikke skal være førstevalget. En skal prøve andre metoder først. Hvis en her ikke har opptrådd i tråd med det, er det en sak som må vurderes konkret.

Til det andre spørsmålet: Spørsmålet er om det skal skje endringer i tilbudet fordi vi står i en krise. Da tenker jeg at vi ikke må la nødvendige endringer og forbedringer av tilbud stoppe opp fordi vi er i en krise. Eksempelet som representanten trekker fram, Kringsjåtunet på Lillehammer, er et døgntilbud. En del av de plassene har i snitt ikke vært i bruk. Da er det helt naturlig at en vurderer om flere kan få bedre hjelp ved at vi har noen flere team som ikke minst jobber ute sammen med alle de nye årsverkene som har kommet i kommunene, innenfor psykisk helse, slik at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten jobber mer sammen rundt den enkelte som har behov for hjelp. Det er ikke alltid mest fornuftig at det er pasienten som reiser til helsetjenesten. Noen ganger er det også fornuftig at helsetjenesten kommer dit pasienten er.

Tellef Inge Mørland (A) [10:45:26]: Alt blir bra, står det utenfor mange barnehager. Det skal barnehagebarna få lov til å tro. Men vi på Stortinget og helseministeren må ikke et øyeblikk tro at alt blir bra, for noe går faktisk i stykker og kan ikke repareres. En person som tar livet sitt fordi en ikke lenger holder ut ensomheten koronatiltakene gir, er like mye et koronadødsfall som en som dør av selve viruset.

Men det som faktisk kan forebygges og repareres, må vi ha en plan for. Vi trenger en kraftplan for den psykiske helsen i og etter koronaen. For selv om det nå er nødvendig, så går noe i stykker når en får beskjed om ikke å gå på besøk eller få besøk. En ny undersøkelse fra Opinion viser at en av tre sliter psykisk nå under pandemien. Høie sier at tilbudet innen psykisk helse er kraftig forbedret før pandemien. Høie har også vært sur på sin egen manglende oppfølging av den gylne regel når det gjelder satsing på psykisk helse. Og det er et paradoks at man nå legger ned tilbud som f.eks. Kringsjåtunet. Har regjeringen i det hele tatt en tydelig strategi for å forebygge og reparere skadene pandemien nå gir på folks psykiske helse, og hvordan ser den i så fall ut?

Statsråd Bent Høie [10:46:30]: Svaret på det er ja. Det er derfor vi har lagt inn betydelige midler til å styrke tilbudet innen psykisk helse på alle nivåer: på det forebyggende nivå ikke minst gjennom frivillige og ideelle organisasjoner, gjennom de bevilgningene som vi har gitt dem for at de skal jobbe forebyggende – tidlig innsats, hjelpetelefoner. Vi har gitt betydelige midler til kommunene for at de skal forsterke tilbudet ytterligere i denne situasjonen, og betydelige midler til sykehusene.

Så er det helt riktig som representanten sier, at når pandemien er over, og de fleste av oss går tilbake til den normale hverdagen som vi nå alle lengter sånn etter og setter så stor pris på, vil det være noen som står igjen og har fått psykiske helseutfordringer som ikke vil løse seg bare ved at hverdagen blir normal igjen, og som vil ha behov for mer hjelp. Derfor er det viktig at vi fortsetter satsingen og gir dem hjelp. Så vil jeg si at det er hjelp å få, det er håp, fordi vi vet at mange som får psykiske helseutfordringer, får veldig god hjelp som har veldig god effekt. Vi må ikke skape et inntrykk av at hvis en får en psykisk utfordring, så har en fått en kronisk sykdom som en ikke kan få hjelp for. Tvert imot, veldig mange får god hjelp som hjelper.

Sverre Myrli (A) [10:51:48]: Jeg takker for svaret, men jeg synes jo ikke akkurat samferdselsministeren stråler av vilje til å gjøre noe med ferjeprisene. Det er en litt merkelig argumentasjon at fordi en tar i bruk ny teknologi, skal prisen øke. Hvis vi bygger ny jernbane og tar i bruk ny teknologi, øker vi jo ikke billettprisen på toget, og om det tas i bruk busser med ny teknologi og nye drivstofformer, øker jo ikke prisen på bussbilletten av den grunn. Så det er et litt merkelig resonnement.

Det er mulig å finne løsninger hvis en vil. Det er funnet løsninger f.eks. for å finansiere kollektivtilbudet, som egentlig er et fylkeskommunalt ansvar, men der har fylkeskommunene og staten i samarbeid funnet gode løsninger. Det samme er tilfellet når det gjelder å slette bompengegjeld, som har vært viktig for denne regjeringen. Der har en funnet løsninger både for riksveger og for fylkesveger. Så hvis det er politisk vilje, er det jo mulig å gjøre noe med ferjetakstene, både på riksvegferjer og på fylkesvegferjer. Er det ikke vilje til det i regjeringen?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:52:52]: Som eg sa, me har altså auka løyvinga til riksvegferjene frå 700–800 mill. kr til 1,6 mrd. kr. Det er ei dobling i løpet av desse åra, og det har vore veldig viktig. Så trur eg at den norske befolkninga er veldig opptatt av at me skal gjere ferjene våre meir klima- og miljøvenlege, og me veit at det er ei investering som me får nytte av seinare. Ta eksempelvis Anda–Lote, som no har nullutsleppsferjer. Der veit me at driftskostnadene med å køyre ferja i dag ei strekning over er tilsvarande prisen for ein kaffikopp og ei svele – altså ein langt lågare driftskostnad.

Så har me no ein ganske stor investeringskostnad på grunn av den klimasatsinga me gjer. Me har òg lagt inn 100 mill. kr i 2021, og me har 150 mill. kr på auka rammetilskot for fylka, nettopp for å gjere noko med ferjeprisane dei to siste åra.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:54:10]: Folk langs kysten betaler no nesten 3 mrd. kr i året for å reise med ferjer, og prisane aukar år for år. Dette er skatt på folks bruk av vegnettet i distrikta, og det er ein skatt som må reduserast. Mitt fylke, Møre og Romsdal, kneler allereie under kombinasjonen av miljøkrav, dyrare anbod og regjeringa sin svake fylkeskommuneøkonomi, og det er heilt utenkjeleg at ferjefylka skal kunne klare å redusere ferjeprisane betydeleg på eiga hand. Staten er nøydd til å stille opp, slik Arbeidarpartiet føreslår no, med halverte ferjeprisar, som hittil har fått ganske lunken respons hos regjeringa. Spørsmålet mitt blir ganske enkelt: Trur ikkje statsråden på dei ferjereisande i Møre og Romsdal når dei seier at billegare ferjer vil styrkje konkurransekrafta til næringslivet langs kysten, styrke bu- og arbeidsmarknadsregionane og gjere det meir attraktivt å vilje busetje seg og leve i distrikta?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:55:09]: Jo, eg trur så absolutt på dei som opplever at ferjeprisane har auka for mykje. Ferjefolket har betalt bompengar lenge før me har diskutert bompengar i denne salen, for slik har det vore på ferjene. Ferjefolket har akseptert at dei betaler for ferjene – eg har vakse opp med ferjer sjølv – og eg trur det er viktig at den prisen ikkje blir for høg, slik at me har legitimiteten til det. Men me kan ikkje gjere det så enkelt som det. Me har sagt at me skal sjå på den fordelinga me har til fylka. Òg det fylket som representanten kjem frå, er eit fylke som har gått med betydeleg overskot dei siste åra. Likevel har ferjeprisane auka betydeleg i det fylket, og eg meiner at fylka skal ha moglegheit til å styre prisane, reguleringa og tilbodet på fylkesferjene. På riksvegferjene har me altså auka løyvingane betydeleg for å sikre at prisane ikkje aukar for mykje.

Kirsti Leirtrø (A) [10:56:24]: Kysten vår sliter. Det er der våre store eksportnæringer er. Rekruttering og stengte grenser gjør situasjonen ekstra prekær. Folk må ha råd til å bo der. Arbeiderpartiet tar dette på alvor. En utfordring er det store forskuddet som de må sette inn for å få 50 pst. rabatt på ferjereiser. Det gjør at forskjellene mellom folk øker. De som har best råd, får halv pris.

Arbeiderpartiet fremmet i høst et forslag for å redusere forskjellene. Stortinget vedtok å be regjeringen om å vurdere lavere forskuddsbeløp for AutoPASS for ferje, og at dette blir vurdert for alle takstgrupper. Hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:57:17]: Me vil be Statens vegvesen ta ein gjennomgang av rabattsystemet. I dag er det slik at ein må betale 3 900 kr for kvar personbil for å kunne få ta del i rabatten. Det er ein ganske høg sum. For tungtransport er han betydeleg høgare. Mange som har dårleg råd, har ikkje råd til å ta del i rabatten, som er ganske stor for ferjene. Derfor har me bedd Statens vegvesen om ein gjennomgang av det. Dei vil gjennomføre det for å få til ei betre fordeling. Så vil ikkje det løyse alt, det er klart. I dag er det slik at dei som reiser mest med ferjene og har mogelegheita til å bruke rabattordningane, er dei som òg tar del i dei største rabattane. Gjer me det så at fleire får ta del i rabattane, vil det i realiteten vere eit nullsumspel. Men me synest det er viktig, som representanten Leirtrø peiker på her, å sjå på dette systemet og gjere det meir rettferdig.

Cecilie Myrseth (A) [10:58:48]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til kommunalministeren.

Fylkeskommunenes økonomi er svært viktig i spørsmålet om ferger og har over tid blitt omtalt som både strupt og det som verre er av ordbruk, av god grunn. For Nordlands del, f.eks., betydde omleggingen av inntektssystemet tap på over 480 mill. kr. I tillegg vet vi at etterslepet på fylkesveiene øker med 2,5 mrd. kr i året. Det betyr at man har ganske mye å stri med på grunn av denne regjeringen. La meg ta et eksempel, også fra Nordland, som skulle legge om til grønt. Da de fikk 3 av 24 fergesamband over på elektrisitet, kostet det 163 mill. kr bare å få på plass ladeinfrastrukturen. Man fikk 50 mill. kr i støtte fra Enova. Det betyr at ekstraregningen ble på 113 mill. kr.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor evner ikke denne regjeringen å se den urettferdigheten som skjer, og vil gjøre noe med det med økte overføringer?

Statsråd Nikolai Astrup [10:59:51]: Under denne regjeringen har pengene som fylkeskommunene har på bok, doblet seg fra 5 mrd. kr til 10 mrd. kr. Det er et uttrykk for at fylkene faktisk jevnt over har gått med overskudd. Det gjelder i aller høyeste grad Nordland, som har hatt solide driftsoverskudd gjennom hele denne perioden, med lav gjeld og nesten 1 mrd. kr på bok. Slik at beskrivelsen av at Nordland har kommet spesielt dårlig ut under denne regjeringen, er ikke en beskrivelse som jeg deler. Tvert om vil jeg si at Nordland er blant de fylkene som nettopp har god og solid økonomi, som har hatt solid overskudd, og som har muligheten til å gjøre prioriteringer innenfor den økonomiske rammen som de har til rådighet.

Helge André Njåstad (FrP) [11:00:54]: Eg er van til å venta på ferja, så å venta på tur for å stilla spørsmål går òg bra.

Eg hadde òg tenkt å stilla oppfølgingsspørsmålet til kommunalministeren. Eg synest det er litt ironisk at Arbeidarpartiet i 2010 flytta ansvaret vekk frå samferdselsministeren, og ti år etter er det han dei stiller spørsmål om ein sak dei har gjeve til sine eigne fylkespolitikarar, og dei har feila totalt på å setja ned ferjeprisane.

Eg hadde òg tenkt å stilla spørsmål til kommunalministeren, som no har ansvaret for å setja fylkeskommunane i stand, om korleis situasjonen eigentleg er i norske fylkeskommunar. No svarte han delvis på spørsmålet til Arbeidarpartiet at han er svært god – det er 5 mrd. kr meir på bok i norske fylkeskommunar i dag enn det var då ansvaret vart flytta over til fylkeskommunane. Fylkeskommunane har stort handlingsrom til å gjera eigne prioriteringar.

Mitt spørsmål er: Når Arbeidarpartiet, det største opposisjonspartiet her i salen, viser ein sånn mistillit til fylkesnivået, er det då sånn at ein revurderer å ha ein fylkeskommune i det heile, når ein ikkje stoler på at dei har handlingsrom? Og er det i alle fall rom for å vurdera å ta fleire ferjer tilbake til staten når dei som var arkitektane bak å flytta dei, synest det er ein dårleg idé ti år etterpå?

Statsråd Nikolai Astrup [11:02:06]: Jeg tror ikke vi skal trekke en så vidtrekkende konklusjon av akkurat dette spørsmålet at vi skal avskaffe fylkesnivået. Representanten kjenner jo Høyres primære syn i denne saken, men jeg mener at når vi først har fylkeskommuner, må de ha meningsfulle oppgaver å utføre som samfunnsutviklere. Sånn sett er det fornuftig at man nå både har overført sams vegadministrasjon, og at de også har ansvaret for fylkesveiene og kan se disse prioriteringene i sammenheng. Det er en viss logikk i det.

Så er det selvfølgelig opp til fylkene å prioritere de oppgavene de mener er de viktigste i sin region, innenfor de pengene de har til rådighet. Det er statens oppgave å sørge for at fylkene har de rammene de trenger for å kunne utføre oppgavene sine på en god måte. Det ansvaret har denne regjeringen tatt, og det ansvaret skal vi fortsette å ta i tiden fremover, også når det gjelder ferjer. Vi har gjort mye for å styrke ferjeøkonomien de siste årene. Det må vi fortsette med og sørge for at de har god nok økonomi til å gi et godt ferjetilbud i alle regioner hvor det er aktuelt.

Helge André Njåstad (FrP) [11:03:14]: Det er heilt riktig som statsråden seier, at me har gjort masse. Det er samarbeidet mellom regjeringspartia og Framstegspartiet som styrkte økonomien til ferjefylka, og ein har styrka den generelle kommuneøkonomien, sånn at både kommunar og fylkeskommunar har meir på bok, har større overskot og har eit større handlingsrom. Difor er det veldig ironisk at Arbeidarpartiets nestleiar, Skjæran, sit i fylkestinget og stemmar imot å bruka det handlingsrommet han har fått av dette stortingsfleirtalet, samtidig som han i programprosessen gjev inntrykk av at dei kan løysa det nasjonalt.

Eg gjev statsråden nok ei anledning til å reflektera litt rundt handlingsrommet i norske fylkeskommunar. Han nemnde Nordlands økonomi. Eg veit at òg Møre og Romsdal har hatt overskot. Mitt heimfylke Vestland har hatt overskot. Likevel har ein høge ferjeprisar. Det som er kjensgjerninga med dei fylkeskommunane, er at dei er styrte av de raud-grøne partia. Dei same som no meiner at prisane er ansvaret til staten, har hatt moglegheit til å setja dei ned. Dei har valt å ikkje gjera det. Kan statsråden seia noko om handlingsrommet i andre fylkeskommunar til å setja ned ferjeprisar viss dei prioriterer det lokalt?

Statsråd Nikolai Astrup [11:04:18]: Frem til 2010 hadde vi et riksregulativ for ferjer, som ble fulgt overalt, naturligvis. Det innebar en liten økning i ferjeprisene hvert år. Etter at man overførte en del ferjer til fylkene, har vi sett en gradvis økning i ferjeprisene utover det som fremgår av statens regulativ på dette området. I Nordland har man på enkelte strekninger valgt å gå langt over det som har vært statens norm for dette. Det ble f.eks. foreslått, hvis jeg ikke husker helt feil, 68 pst. økning i takstene på ett samband – over det som fremgår av statens regulativ. Jeg mener, som jeg sa i mitt svar, at eksempelvis Nordland har hatt solid overskudd. De har lav gjeld, de har bygget seg opp 1 mrd. kr på bok, og de har mulighet til å sette ned ferjeprisene på sine fylkesferjer hvis de ønsker det. Det er et spørsmål om politisk vilje.

Bård Hoksrud (FrP) [11:05:26]: Jeg vil gjerne stille spørsmål til samferdselsministeren, hvis det er mulig.

Jeg synes også det er ganske fascinerende å høre på Arbeiderpartiet, som sier at de vil redusere prisen på ferjer osv., men i alternativet til statsbudsjett lå det ikke inne én eneste krone. Statsråden sier at han er veldig fornøyd med mange av de tiltakene han gjør i forbindelse med klima, elferjer, teknologiendringer osv., men det gjør at kostnadene går ganske kraftig opp. Det er en utfordring som Fremskrittspartiet ser, og vi opplever nå at det er veldig mange som synes at kostnadene begynner å bli veldig store.

Jeg har også lyst til å utfordre statsråden litt om beredskap og sikkerhet. Nå er det sånn at hver fylkeskommune bestiller hver sin båt og tilpasser den til hvert enkelt sted. Det betyr at det blir vanskeligere å flytte disse båtene over ved forskjellig hendelser og forskjellige ting. Det kunne vært interessant om statsråden kunne svare på hvordan han ser på sikkerheten og beredskapen, om han også er bekymret for at når man ikke velger løsninger som man kan bruke flere steder, har det en konsekvens for sikkerheten.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:06:32]: Det er eit godt spørsmål. Me hadde ein annan og tydelegare fleksibilitet på ferjene da alle gjekk på diesel – det trur eg me skal vere så ærlege og seie. Me byggjer no ferjekaier med ladeinfrastruktur. Dette er norsk teknologi. Det er norsk næringsliv som har drive fram dette arbeidet, og derfor går det veldig fort. Det er nokre fylke som har gått fremst. Vestland fylke har verkeleg satsa, og no ser me at dei andre fylka kjem etter. Når me får det på plass, får me i realiteten den same fleksibiliteten, men me må nok i ein overgangsfase ha fleire ferjer i beredskap for å sikre det. Me veit kor avhengige me er av dei, og det er enkelte område som er heilt avhengige av å ha ferjene, nettopp for å sikre ein god beredskap. Me treng ein større beredskap i det skiftet som er på veg, men me bør nok fortsetje det skiftet fordi det er den riktige utviklinga.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:07:35]: I dag morges fikk jeg en melding fra en fornuftig, jordnær øyboer. Han sier som så: Når jeg kjører om bord på en ferje etter å ha betalt ferjebilletten, tenker jeg på: Hva med veiavgiften vi betaler? Stopper den på veikanten? – Det beskriver vel egentlig litt av det vi har snakket om her i dag. I dette langstrakte landet vårt er det mange innbyggere som ikke er landfaste. De kommer aldri til å få en bro, de kommer aldri til å få en tunnel. For disse innbyggerne er det ikke noe annet alternativ enn ferje og hurtigbåt. For disse oppleves det særdeles urettferdig når prisene skyter i været, og at man kanskje registrerer at trikkebilletten i Oslo går ned, og man får betalt for å pigge syklene sine om vinteren.

Senterpartiet mener at øysamfunn og kommuner som ikke er landfaste bør ha et gratis ferjetilbud. For dem som bor på disse stedene, er ferje og hurtigbåt det eneste alternativet for å komme seg fram. Vil statsråden ta initiativ til en slik utredning for å finne ut av dette?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:08:57]: Nei, eg vil nok ikkje leggje til rette for at me skal ha gratis ferje. Som ein som har vakse opp med ferje, trur eg at kystbefolkninga er glade for å betale for ferja si, men dei er opptatte av at prisen ikkje må bli for høg. Det må vere innan rimelege grenser. Det trur eg er vår felles utfordring, for det har vore ein auke som også bekymrar meg. Så skal me vere klare over at ein del av den auken kjem av at me legg heile betalinga på bilen fordi me har AutoPASS. Køyrer ein bil med tre eller fire passasjerar, kjem ein langt betre ut i dag enn ein gjorde tidlegare. Men køyrer ein aleine i bilen, er det dyrare enn tidlegare. Eg er opptatt av at me ikkje må få ein vidare auke, og derfor er eg opptatt av å bidra og hjelpe til i den klimasatsinga som me er nøydde til å gjere. Me har brukt 1,6 mrd. kr til det, og me har også auka for riksvegferjene.

Helge André Njåstad (FrP) [11:14:27]: Takk for svaret. Det er bra at staten kan bidra med noko, sjølv om uthus som ein ikkje kan bu i, ikkje hjelper på bustadsituasjonen, og heller ikkje garasjar. Det me er nøydde til å gjera, er, som statsråden var inne på, å få ned planprosessane. Framstegspartiet er klar til å danna fleirtal for å redusera planleggingstida og få ned planleggingsprosessen. Me er òg klare til å redusera eigedomsskatten ytterlegare for dei som har ein bustad og har dyre utgifter med å bu. Byggjesaksgebyret må me gjerne setja eit tak på, sånn at det ikkje blir endå dyrare å søkja om igangsetjing. Og me bør ha ein gjennomgang av verneføresegnene, som ofte blir brukte som grunnlag for å stoppa prosjekt. Eg vil gjerne utfordra statsråden på om han er villig til å gå ytterlegare i den retninga for å få opp planlegging og få ned planleggingstida i samarbeid med Framstegspartiet.

Statsråd Nikolai Astrup [11:15:18]: Takk for spørsmålet.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at hensikten med å frita garasjer fra søknadsplikt ikke er at man skal bo i dem, men det vil også frigjøre kapasitet hos plan- og bygningsetatene, som da kan brukes til å behandle nettopp boligsøknader. Det mener jeg er viktig.

Her forleden kunne vi lese i E24 at i Oslo tar det nå i gjennomsnitt 161 dager å få tildelt saksbehandler, mens lovens frist for å behandle byggesaker er tolv uker, hvilket betyr at i det øyeblikket du får saksbehandler, har du allerede oversittet fristen. Da blir det jo relativt billig for utbygger, for da bortfaller byggesaksgebyret. Samtidig gir dette et insentiv for kommunen til å finne feil i saksbehandlingen, som gjør at man kan restarte behandlingstiden. Vi må se på om dette er en hensiktsmessig måte å gjøre det på, for å si det sånn. Det er viktig at man kan behandle byggesakene mye raskere enn i dag. Hvis regelverket står i veien for det, skal vi selvsagt bidra med vårt fra statens side.

Helge André Njåstad (FrP) [11:16:19]: Det er heilt riktig – me må få ned tida det tek å få ein byggjesøknad godkjend, og me må få plan- og byggjesaksetatane til å vera ja-folk, til å hjelpa folk i staden for å leita etter ein grunn til å få inn gebyret og få bruka den tida dei ønskjer. Eg kunne godt tenkja meg at me gjekk i den retninga at viss ikkje kommunen har reagert innanfor fristen, er det berre å setja i gang og byggja, sånn som det var tidlegare, då ein sette press på kommunen. No set ein press på at ein skal få inn gebyret, men som statsråden seier, då leiter ein berre etter ein grunn og ein liten kommafeil for å få lov likevel til å bruka den tida ein ønskjer. Det hadde vore veldig bra viss ein sette eit press på kommunane: Viss dei ikkje har svart innanfor tida, kan utbyggjaren gå i gang og byggja. Då vil kommunane få farten opp og sørgja for at saksbehandlinga går endå raskare. Og så må kommunane heva terskelen for kva dei legg seg borti av småting. Det er altfor mykje finjuss i kommunane, og det er for få kommunar som er skikkelege ja-kommunar og leiter etter grunnar til å seia ja i staden for grunnar til å seia nei.

Så me etterlyser at me skal få endå fleire forenklingar. Eg veit at statsråden hadde ute på høyring forenklingar på dispensasjon, og eg forventar at han snart kjem til Stortinget med det.

Statsråd Nikolai Astrup [11:17:33]: Jeg tror det er veldig viktig at de som sitter rundt i kommunene, ikke er systemets forsvarere ut til folket, men bidrar til at det folkelige skjønnet gjør seg gjeldende i systemet. Det gjelder i aller høyeste grad også byggesøknader.

Jeg tror at noe av den finjussen som representanten sikter til, handler om at man skal unngå konflikter i etterkant, bl.a. mellom naboer, og jeg tenker at det kan være tidsbesparende for alle at man avklarer en del spørsmål i forkant. Når det er sagt, er det likevel slik at vi må hjelpe kommunene med å gjøre en enda bedre jobb med å hjelpe dem som søker, med å avdekke feil så tidlig som mulig i prosessen, slik at man får komplette søknader og kan behandle dem mye raskere enn i dag. I dag tar det altfor lang tid i mange tilfeller å få avdekket at det er mangler ved søknaden. Det innebærer at man restarter prosessen, og at alt tar vesentlig lengre tid.

Med plattformen Fellestjenester BYGG er litt av hensikten også at automatisk kontroll av byggesøknaden før den sendes til kommunen, skal tilbys, og dermed vil dette kunne effektiviseres.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:18:54]: I store deler av landet er markedsverdien av bolighus langt lavere enn kostnadsverdien ved nybygg. I Gamvik i Finnmark er markedsverdien kanskje 50 pst. av nybyggingskostnaden. I henhold til Finansdepartementets utlånsforskrift, gjeldende fra 1. januar 2021, heter det i § 7, Belåningsgrad, at nedbetalingslån ikke kan overstige 85 pst. av en forsiktig vurdert markedsverdi. For Gamvik i Finnmark betyr dette at en ung familie må ha en egenkapital på minst 2 mill. kr dersom en bygger et hus på 4 mill. kr.

Kommunalministeren har ansvaret for Husbanken. Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta initiativ til at Husbanken får nytt regelverk, slik at de kan toppfinansiere disse boligene gjennom lån som dekker differansen mellom eksempelvis 50 pst. og 85 pst av byggekostnaden?

Statsråd Nikolai Astrup [11:19:57]: Det er min forståelse at Husbanken kan gi lån til mennesker som i utgangspunktet ikke er innenfor den tradisjonelle målgruppen til Husbanken, men som står nettopp i den problemstillingen som representanten nevner, at man ikke kan få lån på kommersielle vilkår i en bank, rett og slett fordi huset er mindre verdt når det er ferdig bygget enn det koster å bygge det.

Så brukes nok dette i litt for liten grad i dag, men vi har bedt Distriktssenteret og Husbanken se nærmere på denne problemstillingen, om hvordan man kan bidra til at vi får et boligmarked som er mer i balanse, også i distriktene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:20:50]: Det er hyggelig å få det svaret, for det statsråden nå sier, er at det som i dag er en mulighet, men som er en veldig trang mulighet, er noe som statsråden vil se nærmere på. Mitt spørsmål er ganske prinsipielt, for det er en rekke steder i Norge hvor markedsverdien på et nytt hus er langt lavere enn hva det koster å bygge huset. Dette fører til at unge familier ikke tør å bygge i de områdene, og det fører til at bedriftene da ikke får den arbeidskraften som en ønsker seg. Så her har vi et systemproblem.

Så det som altså statsråden sier, for å gjenta mitt spørsmål, er at en her vil gå inn og se på en regelverksendring, som er prinsipiell, overfor alle dem hvor det er en stor differanse mellom det som er markedsverdi og 85-prosenten, som brukes ved kjøp av bolig.

Statsråd Nikolai Astrup [11:21:49]: Mitt utgangspunkt er vel at regelverket åpner for dette i dag, men så er det grunn til å se på praktiseringen av regelverket. Men er det behov for å se på selve regelverket, vil vi selvfølgelig også gjøre det, i lys av de vurderinger som vi etter hvert får fra Husbanken og fra Distriktssenteret.

Jeg er helt enig med representanten i at dette er en problemstilling, og ikke minst er det en problemstilling i mange distriktskommuner hvor den demografiske utviklingen er slik at det blir stadig flere eldre og stadig færre i yrkesaktiv alder. Mange av de eldre bor i boliger som ikke nødvendigvis egner seg for alderdommen, men det å bygge nytt og selge og flytte inn i f.eks. en mindre leilighet i nærheten av sentrum av bygda, er ikke regningssvarende. Og det er en utfordring, fordi det sementerer bosettingsmønsteret og gjør også at unge mennesker som ønsker å flytte til bygda, ikke har tilgjengelige hus fordi de da okkuperes av mennesker som i praksis ikke får solgt de husene de sitter i i dag. «Okkuperes» var feil ord!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:22:54]: Vi skjønte hva du mente.

Statsråd Nikolai Astrup [11:22:57]: Ikke sant? Jeg håper alle skjønte hva jeg mente.

Anniken Huitfeldt (A) [11:26:56]: Det som gjør kommunen usikker, er når de ser at det er behov for økt helsehjelp: Skal vi bare betale penger for det, og vil staten si at det er andre type kostnader i ettertid? Så jeg tror det er viktig at den dialogen tas det også initiativ til fra statsråden selv. For de må hjelpe sine innbyggere med tekniske tjenester og veldig mange andre ting. Det er jo ikke alltid det er lett å forhandle med staten, så jeg tenker at det bør være et politisk ansvar som statsråden selv må ta. Hvis ikke er det veldig vanskelig for en så liten kommune som Gjerdrum å klare å gjøre alt de skal gjøre, og det som innbyggerne skal forvente.

Jeg vet at NVE ikke er statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men veldig mange på Romerike, og i resten av landet, også Gjerdrum, er veldig opptatt av å samarbeide med en veldig profesjonell fagetat, som NVE er. Vil statsråden bidra i diskusjonen om at de kan hjelpe kommunene i større grad enn nå? Det tror jeg er viktig for alle landets kommuner som har kvikkleireproblematikk.

Statsråd Nikolai Astrup [11:28:03]: Jeg tar gjerne initiativ til et møte med Gjerdrum kommune for å avklare mer i detalj hva slags type utgifter som dekkes av staten i forbindelse med naturskade av dette omfanget. Dette har vi rutiner for, det er dessverre ikke første gangen det har skjedd. Vi skal gjerne tydeliggjøre for Gjerdrum hva slags utgifter det er snakk om, selv om jeg tror at Statsforvalteren har kommunisert noe av dette. Vi skal forsikre oss om at budskapet kommer frem.

NVE har en viktig rolle som fagmyndighet, og representanten har helt rett i at det ikke er mitt konstitusjonelle ansvarsområde, men vi kan vel generelt sett si at det er viktig at den ekspertisen som NVE har, også kommer kommunene til del, særlig når de skal planlegge nye utbygginger på egen grunn.