Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [11:09:47 ] (ordfører for
saken): Komiteen har behandlet et representantforslag om å ta bedre
vare på naturmangfold og viktig norsk natur. Saksordføreren ønsker
å takke komiteen for godt og effektivt samarbeid i både denne og foregående
sak.
Det fremmes i
alt seks forslag av et mindretall i denne innstillingen. Forslagsstillerne
tar opp viktige temaer når det gjelder tap av naturmangfold, og
viser bl.a. til Det internasjonale Naturpanelets rapport om tap
av naturmangfold i verden. Det er omfattende, og det berører oss
alle i varierende grad mange steder, men det er ingen som står uberørt.
Det vises også
til at det må gå an å ha en god og sterk miljøpolitikk på flere
områder når det gjelder både nedbygging av naturen og de menneskeskapte
klimaendringene vi er inne i.
Komiteen har mottatt
en vurdering av forslagene fra statsråden, og det ble avholdt høring
i saken i begynnelsen av november.
En samlet komité
er enig i at forringelse og tap av biologisk mangfold er en av de
største utfordringene i dagens samfunn. Det vises også til naturmangfoldloven, som
ble vedtatt for ti år siden, og at man allerede da erkjente at det
var viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet rundt oss. En
samlet komité mener også fortsatt at kunnskap er det viktigste redskapet
vi har for å sørge for en god og klok forvaltning i det offentlige,
også i kommunene.
Det er behov for
å styrke grunnlaget for kunnskapsbasert naturforvaltning, og det
er veldig viktig at vi framover klarer å sørge for gode utdanningstilbud
som sikrer behovet for kompetanse i forvaltningen. Kunnskapen må
være på plass, og det gjelder både i kommunene og for øvrig. Kommunene
har en viktig rolle gjennom sin arealplanlegging og gjennom sitt
ansvar for ivaretakelse av klima og miljø. Komiteen mener at det
ansvaret må kommunene være seg bevisst, men det er forskjellige løsninger
på det.
Senterpartiet
mener at kommunene må ha kunnskap og ressurser, og vi mener at det
er viktigere å bygge opp om det enn å legge inn flere rapporteringskrav
og innsigelser. Senterpartiet mener også at nedbygging av matjord
er problematisk, og har tatt med det i sine merknader. Vi mener
at en aktiv forvaltning av landbruksjord, kulturlandskap og skogsområder
i hele Norge også er avgjørende for å ivareta mangfoldet vårt.
Stein Erik Lauvås (A) [11:13:08 ] : Jeg vil starte med å si
at vi for øvrig viser til merknader i forbindelse med revidert jordvernstrategi
for statsbudsjettet 2019. I innstillingen ble det fremmet forslag
om å be regjeringen utrede og legge fram et nytt og mer offensivt
jordvernmål gjeldende fra 2020. Vi mener at staten har et særlig ansvar
for å bidra til at man ikke får unødvendig nedbygging av matjord,
og trenger offensive tanker og handlinger for å forhindre dette.
Vi må anerkjenne
at det er kommunene som gjennom plan- og bygningsloven har hovedansvaret
for forvaltningen av arealene og naturressursene i kommunen, og
vi mener at de tar hånd om dette på en god måte. Vi er vel alle
opptatt av at vi skal føre en ansvarlig natur- og miljøpolitikk
som er basert på bærekraft og føre-var-prinsippet. Det er jo kommunene
som, i hvert fall stort sett, har den beste oversikten over sine
arealer, og det er viktig at kommuneplanene tar opp i seg sikring
av matjord, friluftsområder og andre verdifulle naturområder i den
enkelte kommune – for det er selvsagt ulikt hvordan det ser ut landet
over. Det er behov for å ha sterke miljømyndigheter, sektormyndigheter,
kommuner som har god miljøkompetanse og kapasitet, og at kommunene
både har og vil bidra til en arealforvaltning som sikrer en bærekraftig
forvaltning av naturen.
Samtidig må vi
innse at noe må det bygges, men man må ikke ha industritomter og
boligtomter på den beste matjorda. Det er etter mitt og Arbeiderpartiets
syn ikke nødvendig. Så forstår vi alle at ved større utbygginger,
kanskje spesielt infrastrukturutbygging som f.eks. jernbane, kan
det være vanskelig å unngå alt som heter matjord, av åpenbare årsaker.
Men det er unntakene. Jeg tror vi skal legge stor jobb i å ivareta
spesielt matjorda og annen type sårbar natur som vi har rundt omkring
i Norge. Det vil vi alle være tjent med.
Jeg tar opp de
forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Stein Erik Lauvås har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ove Trellevik (H) [11:16:16 ] : Regjeringa har sett i gang
ei rekkje prosessar for å styrkja kunnskapsgrunnlaget om miljø-,
klima- og naturmangfald. Det er også sett i gang arbeid med heilskaplege
forvaltningsplanar for natur. Høgre meiner at god planlegging er
nøkkelen til å vareta klima- og miljøomsyn.
Arbeidet med å
forbetra kunnskapsgrunnlaget er viktig i denne samanhengen. Likevel
er det å stilla krav til nye, omfattande planar og rapporteringar
ikkje vegen å gå. Det er betre å sikra kvaliteten på dei planane
kommunane allereie er pålagde å laga.
For å forbetra
kompetansen og planane har regjeringa arbeidd systematisk for å
styrkja dialogen mellom kommunane og sektormyndigheitene i planprosessane, bl.a.
for å sikra at klima- og miljøomsyn vert formidla så tidleg som
mogleg i planprosessane. Her er dei pålagde planforuma som fylkeskommunane
har fått ansvaret for, svært viktige.
God planlegging
må byggja på eit sterkt sjølvstyre og lokaldemokrati, i samarbeid
med kompetente fagmiljø i kommunane. Kommunereforma og auka vekt
på å styrkja plankompetansen i kommunane er viktig i dette arbeidet.
Regjeringa følgjer
opp evalueringa av plandelen av plan- og bygningslova og greier
ut, slik eg forstår, behovet for betre samordning mellom plan- og
bygningslova og andre sektorlover, som f.eks. naturmangfaldlova.
Regjeringa har
sidan 2013 arbeidd aktivt med å forbetra praktiseringa av motsegnsinstituttet.
Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, vedteke
ved kongeleg resolusjon 14. mai 2019, gjev ei oversikt over den
nasjonale prioriterte politikken som skal leggjast til grunn for
kommunal planlegging.
Det er gjeve føringar
for varetaking av klima, viktig naturmangfald, friluftsområde og
overordna grønstruktur i planlegginga. Det lokale sjølvstyret skal
stå sterkt. Difor er det viktig at kommunane viser korleis dei tek omsyn
til staten sine interesser i planane sine.
For Høgre er det
viktig at regjeringa vil vidareføra arbeidet med å forbetra motsegnspraksisen,
i tråd med bl.a. anbefalingane i Riksrevisjonens rapport. Dette
vil bidra til raskare planprosessar og til betre planar som grunnlag
for ei berekraftig arealforvalting.
Tal frå KOSTRA
viser at arbeidet med betre motsegnspraksis har gjeve resultat.
Talet på planar møtte med motsegn har gått ned sidan 2013, og totalt
er det per november behandla 144 motsegner i regjeringa. Cirka 30
av dei har omsynet til naturmangfald som motsegnsgrunn. I ca. halvparten
av desse sakene har motsegnene heilt eller delvis vorte tekne til
følgje. Det betyr at departementet gjer ei god heilskapsvurdering,
der også omsynet til naturmangfaldet vert sterkt vektlagt.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:19:23 ] : Flere av de sakene vi
behandler i dag, viser at deler av opposisjonen er veldig bekymret
for en utvikling som ikke finner sted. Om det er at øyer skal gå
fra offentlige til private hender, noe som ikke er tilfellet, eller
at man skal bygge ned jordbruk i stort omfang, som heller ikke er
tilfellet, fremmes det i hvert fall en rekke forslag for å hindre
en slik utvikling.
Vi har tro på
lokaldemokratiet. Fremskrittspartiet tror at folkevalgte politikere
lokalt i kommunene er de som er best i stand til å gjøre vurderinger
og ta beslutninger som gjelder arealutviklingen i egen kommune.
Vi har hatt en
utvikling under denne regjeringen som har gått mer i retning av
at kommunene selv skal få styre sine arealer, og bort fra statlige
reguleringer, og det er en suksessoppskrift. Det er ikke slik at
man f.eks. har bygget ned matjord etter at vi har sluppet kommunene mer
fri. Det motsatte har skjedd. Det var under den forrige regjeringen
det ble bygget ned matjord i stort omfang, noe denne regjeringen
bremset veldig raskt. De siste årene har det faktisk vært økt vern
av matjord. Så bekymringen er nok noe overdrevet her.
Jeg vil også ta
fram et eksempel fra Drammen, hvor jeg kommer fra, hvor kommunen
helt uten statlige føringer og statlige reguleringer har sørget
for å omgjøre bebygget areal og utilgjengelige arealer til friluftsområder
og ta vare på det mangfoldet.
Jeg mener vi bør
ha tillit til at kommunene er de som er best i stand til å ta disse
beslutningene uten mer statlig regulering, for vi ser at det har
fungert bedre enn den politikken som var gjeldende før denne regjeringen tok
over.
Karin Andersen (SV) [11:21:47 ] (komiteens leder): Tap av
biologisk mangfold, av natur, er en like stor trussel mot livsgrunnlaget
vårt som klimatrusselen. Det er bakgrunnen for dette forslaget.
Naturlovene som styrer dette, bryr seg veldig lite om politikk,
om vi synes det haster eller ikke. Der går prosessene sin gang.
Spørsmålet er: Skal vi ta dette på alvor eller ikke?
Når man skal ta
beslutninger på dette området, er det helt nødvendig å ha den kompetansen
og den kunnskapen som må ligge til grunn for at man skal ta riktige beslutninger,
også lokalt. Det er dessverre slik, og det har undersøkelser vist,
at den kompetansen i for liten grad finnes i kommunenes forvaltning
i dag. EVAPLAN-undersøkelsen viser det. Statsråden viser sjøl til
den undersøkelsen i budsjettproposisjonen. Den er viktig.
Det handler også
om at når man nå har slakket opp på innsigelsesinstituttet, har
man ingen oversikt over hvilke naturverdier som går tapt. Man vet
rett og slett ikke, for man har ikke kartlagt det. Det er derfor
vi foreslår både at de innsigelsene man ikke tar til følge, skal begrunnes
– det forslaget er Arbeiderpartiet med på – at man må ha et arealregnskap,
og at man må stille krav til kommunene i kommunedelplanen for naturmangfold og
kartlegge og verdsette også friluftsområdene. Det er nødvendig med
mer kompetanse også i kommunesektoren på dette, og vi har foreslått
i budsjettene at vi sikrer at det er kompetanse på plass.
Så er det dette
med innsigelsesinstituttet. Riksrevisjonen har kommet med en rapport
nå i høst der de skriver at når fylkesmennene har fått signaler
om å stramme inn, er det vesentlige regionale interesser som blir
berørt, men man skal legge størst vekt på den lokale handlefriheten.
Og sjøl om terskelen for å fremme innsigelser er hevet og de er
bedre begrunnet enn før, tar departementet færre innsigelser til
følge. Det betyr at viktig natur går tapt. Man vet det, og man gjør
det med åpne øyne. Riksrevisjonen sier:
«For sterk innstramming kan føre
til at de interessene som innsigelsesinstituttet skal verne, ikke blir
godt nok ivaretatt, og at planleggingen bryter med nasjonale mål.»
Det står i Riksrevisjonens
rapport; det er ikke noe jeg har hentet fra SVs program. Når vi
vet hvor viktig det er at vi tar vare på det – for det er til dels
uopprettelig hvis skaden har skjedd – synes jeg det er ganske forstemmende
at regjeringen ikke er med på forslagene som SV fremmer i denne
innstillingen. Jeg tar opp alle de forslagene.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Une Bastholm (MDG) [11:25:10 ] : Skogene, fjellene, heiene,
fjordene og skjærgården vår er kilder til glede for hundretusenvis
av mennesker hver eneste dag. Naturen, ikke minst nærnaturen, er
en unik kvalitet ved å bo i Norge. Enkel tilgang på natur gir god
helse, tilhørighet, store naturopplevelser og økt kunnskap om en
selv og om naturen.
I tillegg er naturen
på land og til havs viktig i seg selv. Der bor nær sagt alle de
andre artene på kloden, alle de økosystemene vi er avhengige av,
helt ned til de små mikroorganismene i den rike jorda vi dyrker,
og som naturen har brukt tusenvis av år på å lage.
I dag har vi en
naturkrise med dokumentert, massivt tap av arter. Klimaendringene
er én grunn, men den viktigste grunnen er at vi mennesker tar opp
mer og mer areal. Vi fortrenger dyr og insekter. Vi spiser opp,
bygger ned, bruker opp leveområdene deres.
På samme måte
som matjord bygges også naturen ned bit for bit, stykkevis og delt.
Hver gang lokale politikere bygger i marka i stedet for å fortette,
blir det litt vanskeligere å nå nasjonale, felles natur- og klimamål.
Hver gang staten legger en ny flerfelts motorvei gjennom våtmark
i stedet for å forbedre den veien vi har, forsvinner litt av det
som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Natur er vanskelig
å gjenoppbygge for ungene våre og barnebarna våre. I vårt alternative
statsbudsjett setter vi derfor av 2,5 mrd. kr mer enn regjeringen
til naturvern, bl.a. midler til å ansette klima- og miljørådgivere
i alle kommuner.
Kommunene er helt
avgjørende i kampen for å løse natur- og klimakrisen. Miljøpartiet
De Grønne er glade for SVs initiativ, og vi støtter forslagene deres.
Men dagens arealpolitikk klarer ikke å hindre nedbygging av uerstattelig
natur. Vi må fullstendig endre måten vi tenker om arealutnyttelse
og krav på, før nedbygging. Vi mener at alle norske kommuner må
innføre egne naturbudsjetter, med nasjonale grenser for naturtap
og målsettinger for restaurering. Det bør innføres et prinsipp om
arealnøytralitet – at natur- eller jordbruksarealer som omdisponeres,
skal erstattes av andre arealer som kan gi samme naturverdier like
store områder. Vi vil utrede en belønningsordning for kommuner,
grunneiere og andre som restaurerer verdifull natur. Dette vil jeg komme
tilbake til i et representantforslag som jeg skal fremme på nyåret.
Til slutt vil
jeg også komme innom at klima- og miljøminister Elvestuen tidligere
har uttalt at det var en tabbe å flytte arealsaker fra Klima- og
miljødepartementet til det mangfoldige, rike Kommunal- og moderniseringsdepartementet
med veldig mange oppgaver. Det er jeg nok enig i, og det er noe
jeg håper regjeringen også vil ønske å se mer på.
Statsråd Monica Mæland [11:28:33 ] : Vi er alle enige om at
tap av naturmangfold, klimaendringer og jordvern er store utfordringer
som krever langsiktig handling. Da er kommunal og regional planlegging
et viktig virkemiddel for å møte disse utfordringene. Regjeringen
gjennomfører et stort kunnskapsløft for norsk natur. I 2020 bruker
vi 110 mill. kr til kartlegging av natur og til økologisk grunnkart.
God plankompetanse
i kommunene er viktig for å ivareta natur- og miljøhensyn. Mange
kommuner med få innbyggere har liten plankapasitet. Kommunereformen
vil derfor gi større og bedre fagmiljøer. En ny rapport viser behov
for en fordobling av antall studieplasser innen planlegging. Vi
følger fra regjeringens side opp rapporten i tråd med Stortingets
anmodningsvedtak nr. 708 av mai 2017.
Endret arealbruk
er den største negative påvirkningsfaktoren for naturmangfold på
land. Omdisponering av dyrket jord har to år på rad ligget under
målsettingen som Stortinget har fastsatt. Kommunale arealregnskap
kan være et nyttig verktøy for å få oversikt over utviklingen, men
bl.a. fordi det ikke er utviklet en standard metodikk for arealregnskap,
er det ikke aktuelt å pålegge kommunene dette.
Jeg er positiv
til at kommunene lager tematiske kommunedelplaner for naturmangfold,
men jeg mener også at kommunene selv bør velge hvordan de får best oversikt
over egen natur og utvikling.
I 2014 startet
regjeringen prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.
Jeg mener det ikke er behov for å stille krav til kommunene om dette,
siden de fleste kommuner allerede har gjort jobben.
Så er det slik
at departementet alltid begrunner avgjørelser i innsigelsessaker.
Derfor mener jeg det ikke er behov for en egen bestemmelse om dette
i plan- og bygningsloven. Rundskrivet om innsigelser ble første
gang sendt ut av tidligere miljøvernminister Bård Vegard Solhjell
fra SV. I rundskrivet strammes innsigelsespraksisen inn. Denne regjeringen
har forsterket føringene, og jeg har senest i brev av 3. september
i år bedt fylkesmennene være varsomme med å overprøve beslutninger
som hører til det lokalpolitiske skjønnet, og som ikke berører nasjonale
og viktige regionale interesser. Regjeringen vil videreføre arbeidet
med forbedret innsigelsespraksis i tråd med anbefalingene i Riksrevisjonens rapport
om innsigelser.
Det treffes daglig
beslutninger der hensynet til naturmangfold må veies opp mot andre
viktige samfunnshensyn. Regjeringen er i gang med et arbeid for
å definere mål for økosystemene. Det er viktig å vurdere den samlede
belastningen av planer og tiltak.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [11:31:36 ] : Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og SV, lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til endring i lovverket som gjør
at departementet er rettslig forpliktet i sine skriftlige begrunnelser
i innsigelsesavgjørelser til å presisere hvordan hensynet til lokalt
selvstyre er vektlagt i forhold til naturverdier, jordvern og klimautslipp.»
Hvorfor mener
statsråden at dette er et dårlig forslag?
Statsråd Monica Mæland [11:32:06 ] : Det er rett og slett fordi
jeg er imot å slå inn åpne dører. Departementet begrunner alltid
sine vurderinger i en sak skriftlig. Da framgår det tydelig hvilke
temaer som har vært vurdert, og begrunnelsen for vedtak som fattes.
Så dette er helt unødvendig. Departementet fører allerede en praksis
i samsvar med det som nå foreslås lovfestet.
Heidi Greni (Sp) [11:32:39 ] : Både statsråden og andre representanter
fra regjeringspartiene har vært inne på at det nå skal være mange
færre innsigelser, større lokalt selvstyre og at staten bare skal
legge seg borti det som er helt tvingende nødvendig.
I Trøndelag har
vi egentlig ikke opplevd det slik. Det er stadig oppslag i lokale
medier om at staten griper inn i saker hvor det er helt uforståelig
for lokalpolitikerne. Fylkesmannen så seg nødt til å gå ut med et
innlegg i lokale medier for å forklare hvorfor de griper inn – at
det er fordi de bryr seg om Trøndelag, og ikke fordi de vil være
til bry.
Det er bl.a. eksempler
på at kommuner har blitt overkjørt i saker der de vil tillate riving
av en hytte og bygging av en akkurat like stor hytte på samme tomt. Det
er eksempler på innsigelser mot scooterløyve til egen hytte fordi
fylkesmennene ser på luftlinjen i stedet for på den kjørbare traseen,
noe kommunene kanskje har praktisert i 20 år. Det er mange sånne
eksempler.
Mener statsråden
dette er ting som staten skal legge seg borti?
Statsråd Monica Mæland [11:33:48 ] : Jeg kan ikke saksbehandle
enkeltsaker fra Stortingets talerstol, men jeg mener at fylkesmennene
skal ivareta nasjonale og regionale verdier, ikke overprøve kommunenes
lokalpolitiske skjønn.
Jeg får for mange
henvendelser om at det fortsatt skjer, i likhet med representanten.
Derfor skrev jeg i september et nytt brev for å understreke hva
som er fylkesmennenes oppgave. Hvis vi ser på tallenes tale, har
denne regjeringen i 81 pst. av tilfellene gitt kommunene helt eller
delvis medhold, i motsetning til forrige regjering, som gjorde det
i rundt 40 pst. av tilfellene.
Det forteller
noe om de sakene vi får til behandling, men ikke om de vi ikke får.
Derfor foretar vi også en gjennomgang for å se på antallet innsigelser
totalt sett for å se om det har skjedd en utvikling, men det tallet har
jeg ikke fått. Men jeg mener at fylkesmennene ikke skal overprøve
lokalpolitisk skjønn. Det ansvaret skal lokalpolitikerne våre ta.
Karin Andersen (SV) [11:34:58 ] : Spørsmålet er jo om det som
det nå ikke blir reist innsigelser mot, kun er lokale interesser,
og ikke noen av de interessene som dette representantforslaget er
fremmet for å ivareta. Det er interesser som går på naturmangfoldet
og hele livsgrunnlaget vårt.
Jeg antar at statsråden
er enig i det komiteens flertall sier, at dette faktisk truer livsgrunnlaget
vårt. Derfor er det viktig at man ikke gjør skade på slike verdier,
for den vil være uopprettelig. Da synes jeg det er litt illevarslende
når statsråden tydeligvis er uenig med Riksrevisjonen, når de sier
at en for sterk innstramming kan føre til at de interessene som
innsigelsesinstituttet skal verne, ikke blir ivaretatt.
Vil statsråden
se på dette og være opptatt av at dette faktisk blir vernet, og
ikke bare av å telle innsigelsessaker?
Statsråd Monica Mæland [11:36:04 ] : Mitt klare inntrykk er
at fylkesmennene følger opp sitt ansvar og legger ned innsigelser
når nasjonale og regionale interesser tilsier det. Det er også den
klare tilbakemeldingen jeg får lokalt, nær sagt uansett hvilken
politisk farge lokale representanter jeg møter, har.
Vi tar selvfølgelig
Riksrevisjonens rapport på alvor. Det er i og for seg mye å si om
de eksemplene Riksrevisjonen har brukt, men vi følger den selvsagt
opp, selv om jeg ikke er udelt enig i Riksrevisjonens vurdering.
Siden 2013 har vi f.eks. behandlet 23 innsigelser hvor natur har
vært tema. I halvparten av de sakene har faktisk fylkesmennene fått
helt eller delvis medhold. Vi har god oversikt over utviklingen
på dette feltet, og vi har god oversikt over hvilke hensyn som skal
ivaretas, og som blir ivaretatt gjennom denne praksisen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har også ei taletid på inntil 3 minutt.
Arne Nævra (SV) [11:37:14 ] : Jeg har mange ganger fra denne
talerstolen tatt opp problemet med nedbygging av arealer, og at
natur og dyrket mark forsvinner. Det er nesten ikke noe annet politikkområde
hvor det er mindre ærlighet i spørsmålet om hva som er bevisst politikk
eller ikke. Jeg har spurt statsråden mange ganger – to–tre ganger,
tror jeg – om hun kunne innrømme at dette er en bevisst politikk
for å gjøre det lettere å bygge ned, bygge ut og dele opp leveområder,
natur og dyrket mark.
Vi snakker her
om en vingeklipping av innsigelsesinstituttet, kanskje spesielt
Fylkesmannens miljøvernavdeling i mange tilfeller. Vi snakker om
situasjoner hvor strandsonen nå er utsatt. Vi vet at bare 30 pst.
av strendene i Oslofjorden er tilgjengelig for allmennheten. Vi
kjenner også til at både Siv Jensen og Erna Solberg, altså lederne
for de blå partiene, har erklært at det skal bli mer liberalt. Det
har de sagt før hvert stortingsvalg. De sa det vel også før siste
kommunevalg. Det er altså en erklært politikk at det skal bli mer
liberalt å bygge ut. Det skal ikke stikkes kjepper i hjulene for
utbyggingen, blir det sagt.
De grepene som
har blitt tatt i kjølvannet av dette, har funket. Det skrytes av
at antallet innsigelser har stupt. Selvfølgelig har antallet innsigelser
stupt når det går ut rundskriv som omtrent ber uttrykkelig om det!
Det høres veldig
bra ut, og det er tilforlatelig at man skal lene seg mer på lokale
og kommunale avgjørelser. Hvis jeg ikke hadde tenkt noe mer over
det og ikke hadde gått mer inn i det, hadde det hørtes fornuftig
ut. Det er jo der man merker hvor skoen trykker. Men dette handler
også om store nasjonale interesser som trenger faglige vurderinger.
Vi har et lovverk, bl.a. naturmangfoldloven, som gjør at vi må løfte
blikket og se dette i en større sammenheng.
Det som selvfølgelig
er det store problemet, er bit-for-bit-nedbyggingen vi har vært
vitne til, og den går veldig fort. Jeg legger merke til at representanten
Engen-Helgheim, f.eks., kommer med et eksempel fra ett område i
én kommune – hans kommune – hvor de har fått sikret et friluftsområde.
Si meg: Følger ikke Engen-Helgheim og de mørkeblå med på det som
skjer? Hele miljøbevegelsen og friluftsorganisasjonene er opptatt
av dette.
Karin Andersen (SV) [11:40:34 ] : Vi hadde høring om denne
saken i kommunal- og forvaltningskomiteen. Der var alle høringsinstansene
som har ekspertise og som tilhører interessefeltet for friluftsliv
og natur, enig i forslaget. Det mangler kunnskap og kompetanse, og
utviklingen går nå feil veg.
Jeg hører at regjeringen
mener at det skal være opp til kommunene om man vil lage en kommunedelplan for
naturmangfold. Da risikerer man også at viktig naturmangfold går
tapt. Og jeg registrerer at det er regjeringspartienes posisjon.
Men da har man ikke forstått det som er naturlovene bak slike ødeleggelser
– at de ikke venter mens man somler med det, og at dette er prosesser
som ikke lar seg reversere, fordi det er ødelagt. Jeg skjønner ikke
hvordan man våger å fortsette med dette med et så tynt kunnskapsgrunnlag
som vi vet ligger bak mange av disse beslutningene.
Derfor er det
nødvendig at denne kunnskapen kommer lokalpolitikerne til del. Derfor
har SV fremmet forslag om at det må være en slik kompetanse i alle
kommuner, ellers får kommunestyrerepresentantene dårlige råd. De
vet altså ikke hva det er som går tapt hvis de stemmer slik eller
slik.
Regjeringen sier
at de allerede begrunner sine standpunkter i innsigelsessaker. Men
da vil jeg gå tilbake til EVAPLAN-dokumentasjonen, som også regjeringen
viser til i budsjettet, hvor det står at innsigelsesinstituttet
er svekket, og at det virker inn på kommunal planlegging. Gjennom
intervjuer har det kommet fram at innsigelsesmyndighetene holder
igjen innsigelser de tidligere ville ha fremmet med bakgrunn i en
faglig vurdering. Årsaken er at de følger signalene fra regjeringen om
at det skal fremmes færre innsigelser. Vi er altså i en konkurranse
om tall, ikke om å ta vare på natur. Det mangler derfor en oversikt
over hvilke naturverdier som nå går tapt i arealforvaltningen.
Dette er alvorlig,
vi kan gjøre noe med det, og vi burde gjøre noe med det. Jeg er
veldig overrasket over at Venstre, f.eks., ikke støtter SV i disse
sakene, for det hadde det virkelig vært behov for.
Jeg registrerer
at heller ikke forslaget om å ha et arealregnskap, som er helt nødvendig
for at kommunene skal ha oversikt over hva de har av ulike arealer,
får tilslutning fra Venstre og Kristelig Folkeparti.
Ove Trellevik (H) [11:43:48 ] : Det høyrest ut som om det er
berre innan naturmangfald fylkesmenn har motsegner, men det er altså
heilt feil. Det er bare 25 pst., sånn cirka og «roughly» berekna,
av motsegnene fylkesmenn har fremja, som gjeld naturmangfald. Det
er god grunn til å sjå på statistikken til fylkesmennene og få talet
på motsegner ned betrakteleg, utan at det nødvendigvis går på kostnad
av naturmangfaldet.
Det vert veldig
negativt her, som om ikkje regjeringa tek omsyn til naturmiljøet
i det heile. Det er litt skremmande å høyra, for det er ikkje tilfellet.
Noreg har eit heilt spesielt ansvar for å beskytta villrein,
og det er eit godt eksempel. Regjeringa vil no etablera ein kvalitetsnorm
for villrein. Det vil leggja grunnlag for ei betre og meir treffsikker
forvalting, og kvalitetsnorma skal bidra til at me sikrar overleving
av villrein i Noreg. Kvalitetsnorma etablerer eit system som skal
kunna seia noko om tilstanden til villrein i villreinområda, kvifor tilstanden
eventuelt er dårleg, og kva me kan gjera for å betra leveforholda
for villreinen.
Forslaget om kvalitetsnorm
for villrein er sendt på alminneleg høyring, med høyringsfrist tidleg
i mars 2020. Hovudlinja i forslaget er at det kvart femte år skal vurderast
om kvart av Noregs 24 villreinområde har god, middels eller dårleg
kvalitet. Det er dokumentert her no at regjeringa i aller høgaste
grad tek naturmiljø på alvor.
Klassifiseringa
vert gjort av ei ekspertgruppe med kompetanse på villrein og arealbruk.
Målet i kvalitetsnorma er villreinområde med minst middels kvalitet.
Dårleg tilstand vil bety redusert sannsyn for at villreinområdet
på sikt har levekraftig bestand.
Størstedelen av
villreinen i Europa lever i Noreg, og me har derfor eit særleg ansvar
for å ta vare på han. Kvalitetsnorma vil bidra til at me når våre
nasjonale målsettingar og internasjonale forpliktingar om levedyktige bestandar
av villrein i Noreg. Eg meiner dette er eit godt døme på at regjeringa
i aller høgaste grad tek naturmangfald og miljø på alvor.
Arne Nævra (SV) [11:46:15 ] : Det er to årsaker til at kommunene
ikke alltid foretar de rette beslutningene, altså lokalt. For det
første er det, som det er blitt nevnt her flere ganger, fordi de
ofte mangler naturfaglig kompetanse, ikke minst de små kommunene.
Det andre, som er ganske vesentlig, er prinsippet om at det skal være
armlengdes avstand mellom dem beslutningene gjelder, og dem som
tar beslutningene. En skal tenke på at i kommunene er det veldig
ofte slik at folk kjenner folk, for å si det sånn. Det er kommunens
styrke, men også kommunens svakhet. Kanskje er man ikke i slekt med
den som skal bygge ut, kanskje er man ikke nær nabo med den som
skal bygge ut, men man møter kanskje vedkommende på Joker, eller
man omgås på en eller annen måte. Det er et ganske viktig prinsipp
at det er en viss avstand mellom dem som planlegger utbygginger,
dem som er beslutningstakere, og dem beslutningene gjelder.
Dessuten er de
aller fleste kommuner på jakt etter arbeidsplasser. De er for utbygging
generelt, og da må det være slik at utbyggingene settes inn i en
større plan. Det må være noen som løfter blikket. Tidligere hadde
regionene delvis den makta. De hadde litt for lite makt også før,
men SV ønsker altså at arealplaner, hytteplaner osv. må inn i en
større plan, ikke bare være kommunale avgjørelser. Vi har vært vitne
til den bit-for-bit-utbyggingen som har skjedd i så stor grad i
dette landet, og jeg er bekymret for den hastigheten dette har.
Jeg legger merke
til at statsråden ikke vil støtte noen av forslagene som er lagt
fram, og heller ikke regjeringspartiene. Det SV prøver på, er å
gi kommunene litt bedre verktøy, gjøre dem bedre i stand til å ta
gode avgjørelser lokalt.
Når det gjelder
arealregnskapet, blir det sagt av statsråden at det ikke finnes
noe felles verktøy å bruke, at det ikke er utviklet noe slikt. Da
er spørsmålet til statsråden om hun kan svare på om hun vil ta initiativ
til å utvikle et slikt felles verktøy for kommunene når det gjelder
arealregnskap.
Ketil Kjenseth (V) [11:49:03 ] : Dette er jo spørsmål som også
drøftes i energi- og miljøkomiteen. Det gjelder penger, det gjelder
kapasitet, det gjelder kompetanse. Konstitusjonelt ligger denne
forvaltningen i staten til kommunalministeren. Mye av det vi diskuterer
her, gjelder de lokale prioriteringene. Vi bruker mange penger i
staten for å øke kunnskapen om naturmangfold. Økologisk grunnkart
har vært nevnt. Det er et viktig verktøy for alle som jobber med
naturmangfold og naturplanlegging. Vi har også et særlig ansvar
i Norge for noen arter, som villrein og villaks.
Neste år håper
vi at verden tør å inngå en såkalt Paris-avtale for naturmangfoldet
– i Beijing høsten 2020. Norge, akkurat som i klimaforhandlinger,
sikter på å ta en ledende posisjon her. Når jeg reiser rundt i Norden og
Europa, peker mange på nettopp Norge som et foregangsland for både
å ta vare på og restaurere natur.
Til representanten
Arne Nævra: Det er forskjell på liberalt og det å ha større lokalt
selvstyre. Det er også forskjell på store og små kommuner. I store
kommuner er det utbyggingspress knyttet til handel, til etablering
av industri og til stor infrastruktur. I mange små kommuner gjelder
det mer hytteutbygging. For Venstres del er et av svarene for å
styrke kompetanse og supplere kommunene som ikke har kapasitet til
å ha mange ansatte, regionreformen – få et større regionalt ansvar
for planleggingen. En viktig del av regionreformen som alle partier
har vært enige om, er jo nettopp at regional planlegging skal styrkes.
Så vil jeg bruke
et eksempel fra min egen region på at staten gjør en god del bra.
Vi bygger ut firefelts motorvei i Innlandet. Da en kom til Hamar,
var det en stor debatt om Åkersvika. Nye Veier har jo gått foran
ved å bruke nye, elektriske gravemaskiner. Vi har stilt krav om
at det ikke skal bygges i hekkeperioder, f.eks., i Åkersvika. Da
en kom til Ringsaker, var det ingen debatt om en enorm nedbygging
av jord langs nye, firefelts E6. Det er Arbeiderpartiet som styrer
den kommunen. De har ikke debatt i det hele tatt, de bare velter
ut utbyggingsarealer langsetter E6 som staten ikke har vært inne
og kunne stilt noen krav til. Dette er mangel på politisk vilje
lokalt. Vi har mye kunnskap, men det er behov for å ta et politisk
oppgjør.
Statsråd Monica Mæland [11:52:16 ] : Jeg fikk et direkte spørsmål
fra representanten Nævra, og svaret er: Nei, det foreligger ikke
planer om å utvikle konkrete verktøy på det feltet. Når det er sagt,
utvikler vi dette feltet hele tiden. Jeg sa i mitt innlegg at det
bl.a. var på grunn av manglende metodikk. Jeg kunne føyd til at man
må virkelig stå opp og kjempe for lokaldemokratiet. I debatt etter
debatt foreslår SV å overprøve kommunene, overstyre kommunene –
alt vett er åpenbart samlet i Oslo. Sånn er det ikke. Jeg ønsker
altså ikke mer detaljstyring, mer forventning, mer normering. Jeg
ønsker faktisk at vi stoler på våre lokale politikere, som er valgt til
å gjøre en jobb, og som forteller oss – helt tverrpolitisk hver
gang jeg møter dem – at de på område etter område opplever at man
styrer dem i stadig større grad. Det ønsker jeg ikke å bidra til.
Her gjøres det en jobb.
Så er det fascinerende
at SV er bekymret for små kommuner. Ja, det er jeg også, og derfor
er svaret kommunereform – ikke at staten tar ansvaret, staten ansetter og
staten detaljerer, men at kommunene blir større, at de får mer kapasitet,
at de tiltrekker seg den rette arbeidskraften.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [11:53:41 ] : Statsråden feiltegner helt
bildet av SV. SV stoler mer på kommunene enn det regjeringen gjør,
for vi mener at de kan forvalte en større del av totaløkonomien.
Vi gir dem penger til å gjennomføre det alle pålegger dem. Vi foreslår
at de skal få kompetanse på disse områdene slik at de har mulighet
til å ta disse beslutningene. Vi har ikke foreslått at de skal tas
vekk, men det er noen nasjonale naturverdier som må vernes. Vi kan
ikke tillate at de blir ødelagt. Det vi er ute etter nå, er å gi
kommunene de redskapene som skal til – både med kompetanse, med statlig
regelverk og med økonomi – så de kan ivareta disse verdiene.
Det er jo ikke
slik at kommunene sitter og roper på mer regulering fra staten –
heller ikke fra regjeringens side. Men de roper på rammer og ressurser
til å gjøre den jobben de er satt til. Det ønsker SV å gi dem.
Presidenten: Representanten
Ove Trellevik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Ove Trellevik (H) [11:54:54 ] : SV tek til inntekt Riksrevisjonen
sin rapport, der dei hevdar at motsegnspraksisen kan føra til at
det vert meir liberalt. Det står i rapporten at det kan føra til
det, men det betyr ikkje at det vert slik i praksis. Ein av grunnane
til at talet på motsegner har gått ned, er at Fylkesmannen i betydeleg større
grad enn tidlegare på ein måte opptrer som rettleiar overfor kommunane.
På den måten sikrar ein òg større kompetanse ute i kommunane. I
staden for å koma med motsegner rettleiar ein kommunane på eit tidlegare
stadium – og det nyttar.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:55:46 ] : Jeg er noe overrasket
over statsrådens innlegg. Vi snakker altså om naturverdier som vi
har et nasjonalt ansvar for å ta vare på. Det er nå en gang sånn
at når det gjelder naturverdiene der vi ser at tapet er for stort,
foregår det rundt omkring i kommunene. Det er der beslutningene
tas, men kommunene er i dag ikke i stand til å kunne se den helheten.
Staten må ta ansvar for å få den helheten på plass. Når våre forslag
ligger her, handler det nettopp om både at kommunene skal være i
stand til å ha den oversikten og at regjeringen skal kunne ta det
ansvaret som den burde ta for å sikre at vi tar vare på det naturmangfoldet
vi har i Norge.
Jeg tror det kan
være hensiktsmessig om statsråden også snakker med sin kollega,
klima- og miljøministeren, om nettopp behovet for å få en sånn oversikt og
behovet for at kommunene har mer kompetanse og også flere verktøy
for å ivareta naturmangfoldet vårt.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 31.
Votering, se voteringskapittel