Stortinget - Møte torsdag den 5. desember 2019

Dato: 05.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 49 S (2019–2020), jf. Dokument 8:141 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [20:27:12]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Geir Inge Lien og Emilie Enger Mehl om en offentlig utredning om straffesakskjeden (Innst. 49 S (2019–2020), jf. Dokument 8:141 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Regjeringen har gjennomført en strukturell reform i politiet, de planlegger en reform i kriminalomsorgen, og det er satt ned en domstolkommisjon som skal vurdere en helt ny domstolstruktur. Reformene blir gjort hver for seg med fokus på struktur som passer med budsjett og ideologi. Dermed vil hele straffesakskjeden, inkludert den etterfølgende kriminalomsorgen, i realiteten bygges om uten at man først har sett på det samlede behovet.

Dette planlegges uten at man har sett på politikraften som er igjen i distriktene i Norge, uten at man har sett på hvordan dette påvirker tilfanget av saker i domstolene, og uten at man sikrer at kriminalomsorgen er dimensjonert til å ta imot dem som blir dømt og gi dem den oppfølgingen de trenger for å kunne bli våre gode naboer etter endt straff. Endringene i én etat påvirker de andre, men likevel ønsker man ikke å se reformene i tilstrekkelig sammenheng eller utredet skikkelig i dybden. Gro Harlem Brundtland sa en gang: «Alt henger sammen med alt», og dette gjelder bestemt også i straffesakskjeden.

Det blir spesielt alvorlig når reformer gjennomføres uten at de er fulgt opp med tilstrekkelige ressurser, noe som har fått store konsekvenser for det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene og et tilstedeværende lokalt politi over hele landet. Kriminalomsorgen og domstolene har fått store utfordringer som følge av økonomiske kutt gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Domstoladministrasjonen har over flere år informert om den vanskelige økonomiske situasjonen de er i. Dels har ABE-kuttene som er gjennomført, ført til at stillinger som har blitt ledige, ikke har blitt bemannet opp, og dels har nødvendig modernisering av domstolene i form av økt bruk av ny teknologi, ikke blitt gjennomført. En alvorlig konsekvens av slik sparepolitikk overfor domstolene er lang saksbehandlingstid både i straffesaker og i sivile saker. Rettssikkerheten blir dermed ikke ivaretatt, og det er alvorlig.

Norges institusjon for menneskerettigheter fremhevet i sin årsmelding for 2017 at lang saksbehandlingstid i domstolene er et betydelig problem. Problematikken ble videre fulgt opp i NIMs årsmelding for 2018, som understreker at kravet til uavhengige domstoler kan legge føringer for finansiering av domstolene, og hvordan systemet for dette bør innrettes. Det er dette en utredning, slik det foreslås i dette Dokument 8-forslaget, kan hjelpe oss å sikre samfunnet mot.

Justisministeren ser ikke behov for at et slikt utvalg opprettes. Han mener det allerede foregår en prosess som vil gi god oversikt over sammenhengen mellom ressurssituasjonen og framtidig kompetansebehov i politiet, påtalemyndigheten, domstol og kriminalomsorg – prosesser som ingen utenfor regjeringspartiene og departementene vet noe om hvordan gjennomføres, eller hvilke faktorer som vil vektlegges spesielt.

Arbeiderpartiet er tydelig på vi støtter forslaget som her er framsatt. Straffesakskjeden må ses i sammenheng, og et utvalg som virkelig ser på helheten, ikke bare deler den, vil ha stor verdi. Det er behov for en slik utredning både for å sikre oss mot at regjeringen ikke bare fokuserer på å spare penger som kan brukes til ideologiske skattekutt, og for rett og slett å sikre at landets innbyggere får den hjelpen, den tryggheten og den sikkerheten de har behov for og ikke minst fortjener.

Frida Melvær (H) []: Regjeringa gjennomfører viktige endringar i justissektoren. Politireforma er kanskje den viktigaste og mest nødvendige reforma av norsk politi i historia. Reforma trengst for å tilpasse politiet til eit nytt kriminalitetsbilde.

Vi gjer òg eit arbeid i kriminalomsorga. Vi byggjer opp kapasiteten og utvidar moglegheitene for alternativ soning på behandlingsinstitusjon, heimesoning og bøteteneste. Vi sender rekordmange utanlandske kriminelle til soning i heimlandet sitt. Alt dette har ført til at fengselskøane no nærmast er vekke.

Fleire domstolar har frivillig valt å slå seg i hop for å levere betre tenester. Ein politisk uavhengig domstolskommisjon har nyleg levert ei utgreiing med forslag til fleire samanslåingar. Regjeringa har ho til behandling og ser på kva vi kan gjere for å fordele sakene betre, behandle dei raskare og auke rettstryggleiken, noko dei frivillige samanslåingane viser er mogleg å oppnå.

Forslagsstillarane meiner regjeringa ikkje ser endringane som vert gjorde, i samanheng, og vil setje ned nok eit utval for å vurdere balansen i straffesakskjeda.

For det fyrste er det justisministeren sitt daglege ansvar å sørgje for balanse mellom politi, domstolar og kriminalomsorg. Vi treng ikkje eit utval som skal vurdere dette. Skal vi setje ned utval for alle problemstillingar som måtte dukke opp, gjer vi våre øvste politisk ansvarlege meir eller mindre arbeidslause. Då lagar vi oss i so fall eit nytt politisk system.

For det andre registrerer eg svært mange saker der opposisjonen ønskjer å setje ned utval for både det eine og det andre. Kanskje er det på tide at enkelte politikarar no roar litt ned på denne iveren etter å setje ned utval.

Eit utval består av dei fremste ekspertane i landet på sine bestemde område. Vi må bruke ekspertane våre klokt, og vi må bruke dei der dei verkeleg trengst, sånn som f.eks. ved vurderingar av korleis vi kan oppnå betre sakshandsaming og auka rettstryggleik.

For det tredje vert det litt rart å setje ned eit utval før politireforma i det heile er gjennomført. Vi må bruke ressursane våre godt, og som politikarar bør vi òg kanskje vise at vi kan stå i viktige endringar gjennom heile løpet.

Jenny Klinge (Sp) []: Å førebyggje og unngå lovbrot er opplagt det viktigaste, men lovbrot vil alltid likevel skje. Dette representantforslaget frå Senterpartiet handlar overordna sett om å sikre fornuftig framdrift i statens handtering frå ei kriminell handling skjer, til vedkommande som har gjort den kriminelle handlinga, får reaksjon og eventuell straff. Vidare handlar det sjølvsagt om å sikre gode og rettsikre prosessar og om at rettssaker skal gjennomførast innan rimeleg tid, m.a. for at det ikkje skal bli gjeve strafferabatt på grunn av lang tidsbruk. Soninga må også skje innan rimeleg tid både for den dømte sin del og for dei som har vore ramma av lovbrotet.

For å oppnå alt dette er det mange aktørar som skal gjera ein god jobb til rett tid. Då vi i Senterpartiet la fram dette representantforslaget, la vi vekt på at reformene innan justissektoren ikkje blir sett i samanheng og slik heller ikkje sikrar ein god balanse i straffesakskjeda. Politireforma er hovudsakleg gjennomført allereie, men dei fleste av dei positive verknadene av denne reforma som regjeringa har lovt, har ikkje kome enno.

Regjeringa ber om tolmod, fordi dei, slik vi forstår det, ventar på at proppen i politiet snart skal lausne når det gjeld straffesaksrestansane. Samtidig som dei såleis ventar på at politiet skal kunne levere endå fleire straffesaker til domstolane, har dei bedt om ein rapport frå Domstolkommisjonen der strukturendringar var ein del av mandatet.

Uttaler frå fleire representantar frå regjeringspartia tyder på at regjeringa kjem med forslag om å leggje ned mange domstolar. Til alt overmål planlegg regjeringspartia òg ei reform i kriminalomsorga. Om denne liknar den førre reforma som regjeringa gjorde framlegg om, er det m.a. snakk om å sentralisere leiinga ved fengsla.

I mellomtida legg dei ned ei rekkje små fengsel og grunngjev dette med at det er for mange soningsplassar i landet, dette utan at det er teke tilstrekkeleg omsyn til kva slags behov som kan melde seg i åra framover. Desse reformene er ikkje sett i samanheng. Det er heller ikkje ressurssituasjonen eller det framtidige ressursbehovet i dei ulike ledda i straffesakskjeda.

Vi i Senterpartiet peiker såleis på at det er nødvendig med ein politikk som legg til rette for ein balanse i straffesakskjeda. No kan ein vel seie at det er ein slags balanse i straffesakskjeda per i dag, men i form av ein negativ balanse, i den forstand at alle dei tre etatane politi, domstolar og kriminalomsorga har for lite ressursar. Når problema til domstolane og kriminalomsorga ikkje er større enn dei er per no, er det fordi denne reformavhengige proppen i politiet framleis er der. Den dagen denne proppen lausnar og sakene går unna i den farten som regjeringa håper på etter ei gedigen reform, vil det bli synleggjort i endå større grad at domstolane og kriminalomsorga er underfinansierte.

Senterpartiet er overraska over mangelen på heilskapssyn hos regjeringspartia. Regjeringspartia presterer i reform etter reform – truleg med vilje, eller i beste fall ubevisst – å oversjå eller undervurdere samfunnsøkonomiske konsekvensar ved å leggje ned offentlege tenester i store delar av landet. Slik lagar dei store avstandar mellom innbyggjarane og offentlege tenester, samtidig som dei skryt av innsparingspotensial og effektivisering. Men å flytte kostnader knytte til bruk av tid og bruk av ressursar til andre offentlege aktørar og til innbyggjarar og næringsliv, er ikkje nødvendigvis innsparing for samfunnet totalt sett – tvert om i mange tilfelle.

Som eit døme vil ei strukturreform innan domstolane gje endå større avstandar for både private og offentlege aktørar som skal møte i retten eller transportere nokon dit. Når store delar av landet vårt med sentraliseringa til regjeringa blir tømde for viktige offentlege tenester, tener ikkje det til å sikre og styrkje verdiskapinga i alle delar av landet, ei verdiskaping som jo skal finansiere velferdsstaten vår også i åra som kjem.

Vi i Senterpartiet meiner det er viktig å sjå ulike reformer i samanheng. Ein må òg sjå ressursbehovet til dei ulike ledda i straffesakskjeda i samanheng. Det er avgjerande viktig at vi får ein gjennomgang som ikkje legg føringar om at sentralisering skal løyse alle problem.

Petter Eide (SV) []: En debatt om en offentlig utredning av straffesakskjeden gir oss en mulighet til å ha et litt større blikk på rettsstaten Norge. Og selv om jeg representerer opposisjonen og det er justisministeren som nå er ansvarlig for rettsstaten, skal jeg passe meg veldig for å snakke den for mye ned. Det er faktisk mye bra i rettsstaten Norge. Det er lav kriminalitet sammenlignet med hvilket som helst annet land. Det er tillit i befolkningen til systemene. Det er i all hovedsak ganske bra rettssikkerhet. Vi har til og med ordninger med fri rettshjelp, som vi fra tid til annen kritiserer ikke er gode nok, men vi har nå disse ordningene likevel.

Det er rett og slett ikke så galt, dette. Det er grunnleggende verdier ved det norske samfunn, som gjør at vi også har en rettsstat som faktisk fungerer ganske bra. Det er svakheter, definitivt. Vi har et kriminalitetsbilde som er i endring, og som vi ikke helt greier å rå med. Det er en utvikling med vold i nære relasjoner, og vi sliter med voldtektsproblematikk. Det er en endring. Vi ser at et underbemannet politi definitivt ikke greier å omstille seg til det nye kriminalitetsbildet. Det er en stor utfordring i rettsstaten Norge.

Vi ser at vi har en domstolstruktur i Norge som er betydelig underfinansiert og truet av sentralisering, og hvor saker hoper seg opp. Den aller verste krisen finner vi kanskje i kriminalomsorgen vår med få ansatte, svekket rehabiliteringskapasitet og innelåsing. Og som Sivilombudsmannen rapporterte til Stortinget nylig, er det stor risiko for ulovlig isolasjon – med andre ord brudd på torturforbudet. Der har vi virkelig noen utfordringer. Så det er styrker og svakheter.

Problemet som Senterpartiet peker på i dette forslaget, er at når Stortinget diskuterer rettsstatsutfordringer, diskuterer vi det stykkevis og delt. Det er fragmentariske debatter. Den ene dagen diskuterer vi politiet, den andre dagen domstolene, den tredje dagen fengslene. Så diskuterer vi menneskerettigheter innimellom. Denne fragmentariske tilnærmingen til å diskutere rettsstat forhindrer Stortinget fra å se dette i en større sammenheng, forhindrer oss fra å trekke opp visjoner og lage mer langsiktige planer. Et eksempel på det er måten regjeringen f.eks. har organisert debatten om domstoler på. Der skal vi først diskutere domstolstruktur, og så skal vi i en annen debatt senere diskutere innholdet i domstolene – en veldig fragmentarisk tilnærming til dette kompliserte problemet.

Jeg mener at det er helt avgjørende at Stortinget innimellom får anledning til å diskutere helheten og også hvordan de ulike elementene i rettsstaten henger sammen, og hvordan de påvirker hverandre. Ved måten disse debattene i dag er organisert på, blir vi forhindret fra å gjøre det. Fragmenteringen som Stortinget nå blir tilbudt som debattform, forhindrer oss i å få større og mer overordnede og visjonære debatter. Jeg har også diskutert en del med folk i fagmiljøene, og de er helt enig i dette og savner en mer overordnet diskusjon om hvordan vi løser disse problemene.

En annet utfordring med den fragmenterte debatten er at f.eks. debatten om domstolene, som kunne vært en spennende debatt om norsk rettsstatsutvikling, veldig fort blir redusert til en debatt om økonomi og geografi istedenfor at den kunne vært en viktig og visjonær debatt om hvordan vi skal møte morgendagens kriminalitetsutvikling.

Jeg støtter helhjertet forslaget fra Senterpartiet. Det gir oss en anledning til å ha et større og mer helhetlig blikk. Justisministeren har bare i én bisetning i brevet sitt til komiteen kommet oss i møte hvor han skriver at han vil ha en helhetlig tilnærming til dette. Samtidig ser vi nå at regjeringspartiene fortsetter med å ville nærme seg disse problemstillingene rundt rettsstat og straffesakskjeden i småbiter, «bits and pieces», istedenfor å invitere oss til store og overordnede debatter, som jeg tror både Norge og rettsstaten ville vært godt tjent med.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Kristelig Folkeparti er opptatt av at straffesakskjeden ses i sammenheng, og vi har lenge tatt til orde for og jobbet for at det økonomiske handlingsrommet langs hele kjeden skal styrkes, slik at kvalitet og effektivitet blir opprettholdt.

For Kristelig Folkepartis del kan vi vise til at vi allerede har viktige budsjettseire på dette området, endog før vi ble medlem av regjeringen, f.eks. gjennom styrking av domstolene. Nå er jeg glad for at vi kan fortsette arbeidet i regjering med å styrke straffesakskjeden ved de prosessene som nå pågår.

Kristelig Folkeparti stiller seg bak omtalen som Høyre og Fremskrittspartiet har i saken angående intensjonen til forslagsstillerne. Vi er helt enig i at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming for å sikre at aktørene i straffesakskjeden ses i sammenheng. Men jeg vil også vise til regjeringspartienes merknader i saken, hvor det presiseres at det allerede pågår prosesser som gir en oversikt over sammenhengene mellom ressurssituasjon og framtidig kompetansebehov i politiet, hos påtalemyndigheten, i domstolen og i kriminalomsorgen. Statsråden gir en grundig tilbakemelding til komiteen gjennom et svarbrev hvor han slår fast at departementet arbeider med en omfattende gjennomgang for å implementere verktøy, metoder og oppgaver, og at dette vil bidra til en styrking av de ulike aktørene i straffesakskjeden.

Vi har fått en tilbakemelding til Stortinget som sier at departementet allerede, som sagt, er i gang med prosessene som skal til for at vi får et dekkende kunnskapsgrunnlag om situasjonsbildet i straffesakskjeden. Intensjonen i forslaget er derfor ivaretatt. For Kristelig Folkeparti er det viktig at politiet får tilført de ressursene de må ha, at behovene skal dekkes i kriminalomsorgen, og at soningskøene fortsatt skal reduseres. Det vil vi kjempe for.

Kristelig Folkeparti mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å bruke ressurser på et offentlig utvalg for en utredning på nåværende tidspunkt. I denne saken er utfordringen til statsråden handling og ledelse framfor utredning.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Utfordringen fra representanten Toskedal skal jeg ta.

En sterk og effektiv samordnet straffesakskjede er en viktig prioritet for denne regjeringen. Om jeg ikke husker helt feil, var det vel denne regjeringen som kom med denne kjedetankegangen, f.eks. i statsbudsjettene og framstillingen av justisbudsjettet der.

Jeg støtter derfor forslagsstillernes intensjon om en helhetlig tilnærming i straffesakskjeden. Det er nettopp det Justisdepartementet jobber med til daglig. Men jeg finner det ikke nødvendig og hensiktsmessig å bruke ressurser på å nedsette et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av straffesakskjeden på det nåværende tidspunkt. Det foregår i dag flere prosesser som gjør det mulig for oss å se utviklingen av behovet i politi- og påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen i en sammenheng. Jeg frykter at et nytt utvalg som skal nedsettes nå og se dette i sammenheng, bare vil forsinke de nødvendige endringene som vi er nødt til gjøre. Vi vet allerede at kriminaliteten er i endring. Vi vet at globalisering og teknologisk utvikling har ført til en mer mobil, organisert og grenseløs kriminalitet.

Selv om det i flere har år vært en nedgang i den registrerte kriminaliteten, er den kriminaliteten som avdekkes i dag, mer alvorlig og mer komplisert å etterforske. Målrettede tiltak fra myndighetene har bidratt til å avdekke mørketall, og en økning i anmeldte seksuallovbrudd og saker som omhandler vold i nære relasjoner, er en del av de sakene som vi nå klarer å ta tak i, som vi ikke var gode nok til før.

Endringene er ressurskrevende og utfordrer til daglig politiets kapasitet. I saker med særskilte frister, som voldtektssaker, tar det i dag for lang tid fra en anmeldelse foreligger, til saken er etterforsket. Kapasiteten og effektiviteten i straffesaksbehandlingen i politiet er fortsatt en utfordring, og jeg har gitt klare føringer om at straffesaksbehandlingen skal prioriteres.

Til tross for utfordringene politiet står overfor i straffesaksbehandlingen, blir straffesakene i dag bedre – av bedre kvalitet og ikke minst jevnere etterforsket over hele landet. Det er ikke slik at spisskompetansen bare befinner seg i de store byene. Nå er det også spisskompetanse tilgjengelig både i Tingvoll og i Fræna. Kvaliteten i etterforskningen er høyt prioritert i politiet. Blant annet gjennom etterforskningsløftet arbeides det nå for å oppnå en høyere oppklaringsprosent, redusert saksbehandlingstid og færre restanser. Og dette koster penger. Politiet er derfor styrket betraktelig siden regjeringen tiltrådte. Politiets budsjett er økt med 4,4 mrd. kr reelt siden 2013, og 3,3 mrd. kr av det er på politiets driftsbudsjett. For å gi politidistriktene større handlingsrom i 2020 er det også foreslått bevilget 83 mill. kr til politidistriktene som skal gå til styrking av etterforskningskapasitet og styrking av etterforskningen, og det kommer i tillegg til over 100 mill. kr som skal gå til å ansette flere politifolk.

Ikke bare det, vi erkjenner også at 2019 har vært et spesielt etterforskningsår. Både kidnappingssaker og store nettovergrepssaker har bidratt til et ekstra utfordrende år, og derfor har regjeringen i salderingen kommet med en ytterligere bevilgning på 30 mill. kr.

Det er ikke bare politiet det er interessant å se på, man må også se på domstolene. Derfor har vi fått en ganske grundig vurdering av domstolene gjennom Domstolkommisjonen. Det er ikke slik at man bare har sett på geografi der, man har sett på hva som skal til for å øke kvaliteten og effektiviteten i domstolene. Jeg synes man skal ta en slik kommisjons arbeid på alvor og ikke bare legge det i en skuff og heller foreslå et nytt utvalg fordi man ikke ønsker å ta tak i de problemstillingene som er der nå, fordi det kan være politisk kostbart.

Når det gjelder fengslene, er det ikke noen tvil om at fengslene kommer til å endres, når vi ser at vinningskriminaliteten går ned med 36 pst., mens seksuallovbrudd mot personer under 16 år har gått opp med 162 pst. Det er stor forskjell på et høysikkerhetsfengsel og et lavsikkerhetsfengsel, og vi er nødt til å tilpasse fengslene til det vi tror de som blir dømt, kommer til å bli dømt til. Vi ser at det er en økning i den alvorlige kriminaliteten, og da må vi sørge for at vi har nok fengselsplasser til det.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Jenny Klinge (Sp) []: Statsråden var i innlegget sitt bekymra for at såkalla nødvendige endringar blir forseinka. Vi i Senterpartiet vil opplagt forseinka endringar vi meiner er dårlege, men bakgrunnen for forslaget vårt no er eit opplagt behov for at reformer blir sett mykje meir i samanheng.

I brev til komiteen av 14. oktober skreiv statsråden at det allereie går føre seg «prosesser som gir oss oversikt over sammenhengen mellom ressurssituasjonen og fremtidig kompetansebehov i politiet og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen». I grunngjevinga si snakkar statsråden likevel om dei ulike ledda i straffesakskjeda kvar for seg og ikkje om samanhengen mellom desse. Men det er nettopp det siste vårt representantforslag handlar om.

Kan statsråden gjere greie for kva slags konkrete prosessar som skjer, og for samanhengen i straffesakskjeda, som er i gang?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det er mange prosesser, og jeg har nevnt noen av dem allerede. I det arbeidet som Domstolkommisjonen har lagt ned, har man også tatt hensyn til hva de forventer av innkomne saker.

Når vi holder på med en kriminalomsorgsmelding, vil det selvsagt være veldig viktig å se på hva slags type kriminalitet som skjer, og hva slags type kriminalitet vi kan forvente skal skje. Det er nettopp derfor vi har satt i gang disse prosessene i kriminalomsorgen: for at vi skal tilpasse fengselskapasiteten sånn at vi er sikre på at når pedofile blir tatt, skal de bli satt i et høysikkerhetsfengsel og ikke bare gå rundt i åpen soning.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg takkar for eit engasjert svar.

Korleis vurderer justisministeren det ressursmessige forholdet mellom politiet og påtalemyndigheita, domstolane og kriminalomsorga i dag? Og ser han den problematikken som eg har nemnt i innlegget mitt, knytt til at straffesaksrestansane i politiet er eit reelt problem? Og ikkje minst: Kva vil det bety for domstolane og kriminalomsorga om, og helst når, denne proppen i politiet losnar?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg tror ikke man løser alle problemstillinger ved å lage ulike budsjettposter, f.eks. for hvem som er påtaleadvokater, og hvem som skal være politi. Det må være slik at den politimesteren som får tildelt et budsjett, må kunne forvalte dette på en sånn måte at hans eller hennes distrikt får en nedbygging av straffesaker.

Vi er klar over at det å bare tilføre penger til politiet nå for å ansette flere politifolk gjennom øremerking, er ikke godt nok. Derfor har regjeringen tatt konsekvensene av det og også foreslått 83 mill. kr til styrking av etterforskningssiden, som blir gitt til politidistriktene, slik at politimestrene, som kjenner forholdene best, i motsetning til det vi gjør i Oslo, kan fordele de pengene, enten det da er å ansette flere påtalejurister eller å ansette flere etterforskere. Jeg tror de som er nærmest brukerne, kjenner situasjonen best.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg oppfatta ikkje at eg fekk svar på akkurat spørsmålet om denne proppen som losnar, for det i alle fall vi oppfattar når vi høyrer dei varsla som no kjem frå politidistrikta, er at straffesaksrestansane har bygd seg opp mykje – politiet slit ordentleg – samtidig som det skal leggjast ned både domstolar og fengsel fordi vi ikkje har nok saker.

Spørsmålet er eigentleg: Den dagen det plutseleg losnar ein propp og politiet leverer langt fleire saker – om vi kan gå ut frå at effektiviteten kjem opp etter kvart – vil ikkje det føre til at domstolane kjem til å ha behov for ressursar og plass til å ta unna desse sakene, og likeins at ein har fengselsplassar til dei som eventuelt skal sone på grunn av desse straffesakene?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg tror representanten har litt for store forhåpninger til hvor stor den straffesaksrestansen er. Det er ikke slik at vi kommer til å sprenge verken domstoler eller fengsel hvis vi tar unna og kommer ned på et lavere nivå, slik man hadde f.eks. for et par år siden. Vi snakker om at vi er på det nivået som bl.a. den forrige regjeringen var på.

Men det er ikke noen tvil om at vi jobber for å få ned restansene, og det går sakte, men sikkert nedover. Så er det enkeltdistrikt hvor det henger igjen, og det er noe vi jobber med. Vi har erkjent at dette ikke går raskt nok, derfor har vi foreslått en bevilgning på 83 mill. kr i statsbudsjettet til å håndtere dette, slik at vi får styrket etterforskningskapasiteten.

Jenny Klinge (Sp) []: Sentraliseringa av justissektoren gjer at ein stadig større del av utgiftene blir lagde over på næringsliv og innbyggjararar, som er nøydde til å reise mykje lenger for å få tak i både advokattenester, for å skaffe seg pass, for å møte opp til rettssak eller for å melde inn saker til politiet. Eg kunne tenkje meg å høyre frå statsråden om han meiner det er greitt at utgifter som han sjølv forventar å spare inn på justisbudsjettet, i staden blir lagde over på næringslivet og innbyggjarane?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Nå har representanten konkludert med at vi skal legge ned rettssaler. Det har ikke regjeringen gjort. Vi har mottatt kommisjonens arbeid, et forslag til hvordan man skal innrette domstolene i Norge. Det er et forslag vi tar oss tid til å se nøye på, for den kommisjonen har også mange andre viktige elementer i seg. De tar opp viktige problemstillinger som at kvaliteten må bli bedre, og de tar opp viktige problemstillinger som rettssikkerhet.

Så vi, i motsetning til Arbeiderpartiet og SV, legger det ikke bare ned i en skuff og later som om problemet ikke eksisterer. Vi tar det på alvor. Men vi har ikke konkludert med at vi skal legge ned noen rettssaler, slik representanten indikerer at vi har gjort.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg klødde etter å få ein replikk til. Det eg hadde lyst til å seie aller sist, er at eg kunne ha tenkt meg at statsråden kunne seie at det mandatet som vart gjeve til Domstolkommisjonen, ikkje på nokon måte la føringar for strukturendringa, ikkje ei einaste nedlegging, for det har vi absolutt oppfatta, iallfall vi i Senterpartiet, men det kan jo hende at vi er tungnæme.

I særmerknadene frå Høgre og Framstegspartiet i den saka vi behandlar i dag, står det følgjande.

«Disse medlemmer viser til at omtrent hver eneste NOU enten skytes ned før arbeidet er påbegynt, mens arbeidet pågår, eller før politikerne har lest en setning av utredningen. Disse medlemmer finner det paradoksalt at de samme partiene likevel vil bestille nye utredninger. Disse medlemmer mener en mer seriøs behandling av eksisterende NOUer vil kunne gi svar på mange av spørsmålene som forslagsstillerne ønsker belyst i dette forslaget.»

Eg vil bruke anledninga til å kome med nokre råd om korleis regjeringspartia kan gå fram for å redusere risikoen for at utvalsrapportar blir skotne ned. Mandatet og samansetjinga til utvala som blir sette ned, har nemleg stor betyding for resultatet.

Når det gjeld mandat, går det ikkje an at regjeringa legg sterke føringar om eit visst resultat og deretter påstår at dei sjølve ikkje har teke stilling til konklusjonen, når utvalet etter kvart legg fram rapporten sin i tråd med mandatet som regjeringa har laga. Viss ein ønskjer eit ope resultat, legg ein rett og slett ikkje denne typen føringar i mandatet.

At det er ulike synspunkt representert i eit utval, er ein styrke, ikkje ei svakheit. Det er viktig at ulike synspunkt får bryne seg på kvarandre. Slik får vi fram gode vurderingar for og imot, og ikkje minst gjev dette eit betre grunnlag for å kome fram til gode løysingar. Utan meiningsbryting kan analysen bli for einsidig, sjølv om dei som sit i utvalet, er aldri så flinke. Dessverre har vi sett at regjeringa ikkje har vore særleg god til å sikre brei representasjon, f.eks. frå distrikta. Høgres eigen statsminister kom nyleg med følgjande kloke utsegn:

«Både bosted og arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter. Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»

Eg håpar at ein ved framtidige utgreiingar tek innvendingane våre til følgje. Det er betre med utval som deler seg i innstillinga si, og som grunngjev dei ulike synspunkta grundig og godt, enn at dei kjem med einsidige tilnærmingar. I tillegg bør ein unngå føringar om at det skal gjerast sentraliserande strukturendringar allereie i mandatet til utval som blir sette ned.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg vil bare tilføre til mitt innlegg at jeg på vegne av saksordføreren selvfølgelig skulle ha takket forslagsstilleren for et godt forslag og komiteen for arbeidet med saken. Presidenten får rett og slett unnskylde representanten, som gikk forbi denne parlamentariske skikken. Det er litt sent på kvelden i en aktiv periode for Stortinget nå før jul.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel