Stortinget - Møte onsdag den 4. desember 2019

Dato: 04.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 69 S (2019–2020), jf. Dokument 8:2 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [14:09:55]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre ren energi til miljøvennlig industri gjennom å stoppe NorthConnect (Innst. 69 S (2019–2020), jf. Dokument 8:2 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sandra Borch (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et konstruktivt samarbeid. Innstillingen er ikke enstemmig, og det er vel ikke noen overraskelse at Senterpartiet ikke deler flertallets syn i denne saken. Jeg regner derfor med at de som står bak flertallet, vil redegjøre for sitt syn.

Saken gjelder den etter hvert mye omtalte konsesjonssøknaden til NorthConnect og forslaget om å stanse denne prosessen. NorthConnect søkte i mars 2017 om konsesjon for å bygge og drive en sjøkabel mellom Skottland og Norge. Saken ligger fortsatt til behandling hos NVE. I mellomtiden har vi i denne salen behandlet saker om EUs tredje energimarkedspakke, og med det avga flertallet bestående av regjeringen, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne en erklæring med en forutsetning om at Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Det har skjedd svært lite etter at den saken ble behandlet, og premisset om hvorvidt NorthConnect faktisk blir omfattet av denne avtalen om statlig eierskap, framstår som veldig usikkert. Den faktiske statusen er at energiloven ikke er endret, og det er derfor åpent for at private nettopp kan bygge, eie og drifte utenlandskabler.

Senterpartiet deler forslagsstillerens syn på behovet for flere kabler til utlandet og på at Norge kan bidra til utfasingen av fossil energibruk i andre land på andre måter enn å eksportere vårt kanskje aller viktigste konkurransefortrinn – ren kraft. Norsk kraftkrevende industri er helt avhengig av dette konkurransefortrinnet, og å risikere økte kraftpriser i Norge gjennom en utenlandskabel det strengt tatt ikke er behov for, er et høyt spill.

Saksgangen i konsesjonsbehandlingen av NorthConnects søknad skaper usikkerhet. Den skaper usikkerhet for norsk industri og norske arbeidsplasser, men den skaper også usikkerhet rundt hva som egentlig er den politiske statusen i saken. Er det sånn at NorthConnects søknad skal behandles i tråd med premisset som ble lagt ved behandlingen av tredje energimarkedspakke, eller vil denne, til tross for de klare forventningene som er skapt, gå sin gang uavhengig av det? Dette er et spørsmål det virker nærmest umulig å få et klart svar på.

Senterpartiets prinsipielle standpunkt er uansett at det er staten som skal ha monopol på eierskap og drift av kabler til utlandet, og at det er vanskelig å se denne saken uten sammenheng med den viljen stortingsflertallet også ellers viser når til å gi fra seg makt og styringsmuligheter i energipolitikken, noe som etter Senterpartiets syn er svært uklokt og en lite langsiktig politisk strategi.

Med det tar jeg opp forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid.

Jeg har lyst til å begynne litt med en del av premissene for denne debatten, og det handler om at noen synes å ha det inntrykk at en kraftkabel til utlandet nødvendigvis øker prisen i Norge. Det vet vi av mangeårig erfaring at er helt avhengig av prisen i det landet man selger kraften fra, av prisen i kjøperlandet, av tidspunkt og av hvilken vei og når på døgnet strømmen går, f.eks.

Norge har mye og ren kraft. Det viktigste formålet med den kraften er å sørge for grunnlaget for norsk industri, for videre elektrifisering og for at Norge en dag kan bli et helelektrisk land. I den sammenhengen har det gjennom mange år – mange tiår – vist seg svært gunstig å sikre at vi har kunnet drive utveksling, først med våre nordiske naboer og etter hvert også ut av Norden og ned mot kontinentet. Vi har i dag kraftutveksling med Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Russland, og kabler er under bygging til både Tyskland og Storbritannia – altså før spørsmålet om NorthConnect kom opp.

For å ta eksempelet med Danmark, som er den beste illustrasjonen på hvordan dette fungerer: Danmark har de siste årene gått fra å være svært avhengig av kullkraft til i veldig stor grad å produsere vindkraft. Vindkraft er til tider ekstremt billig. Noen ganger produserer Danmark langt over det som er deres eget forbruk, og da kjøper vi den vindkraften mye billigere enn noen kraft produsert i Norge og importerer den inn til landet. I andre perioder kan vi selge vannkraft som balansekraft tilbake til Danmark, og da tjener vi mer på den. Det er altså en vinn-vinn-situasjon – eller mer presist: en vind-vann-situasjon – mellom Norge og Danmark, som fungerer svært godt for begge parter. Vi får både lavere priser for forbrukerne i Norge og høyere inntekter for krafteksportørene. Slik er det ikke med alle mellomlandsforbindelser. Derfor er det viktig å forstå konteksten og sammenhengen det inngår i.

Flertallet viser til sin egen avtale, som et flertall av partiene på Stortinget har sluttet seg til, og der gjøres det veldig klart at det er tre viktige premisser som skal legges til grunn før det bygges flere kabler til utlandet. Man skal høste erfaringer med dem som allerede er under bygging, man skal sørge for samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og Statnett skal ha monopol på samtlige kabler. Enhver kabel ut av Norge skal altså eies og driftes av Statnett.

Derfor er det ikke aktuelt å bygge nye kabler nå, i tråd med denne avtalen, og vi mener at denne avtalen holder. Vi har ikke sett noen bevegelse fra regjeringen som tilsier at ikke de holder sin del av denne avtalen. Vi mener også at avtalen ligger til grunn for det arbeidet som gjøres. Derfor viser vi i detalj til det i denne innstillingen, og vi mener at dette spørsmålet derved er løst.

Vi kommer også senere i debatten, tror jeg, til å understreke at hva som er riktig nå, kan være annerledes enn hva som er riktig i framtiden, fordi verden rundt oss forandrer seg.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid.

Norge var tidlig ute med innføring av en markedsbasert omsetning av kraft. Kraftbørsen Nord Pool ble verdens første internasjonale børs for omsetning av kraft etter at Sverige, Danmark og Finland kom med fra 1996. Sammen med forvaltningen av de naturgitte energiressursene våre har konkurransen bl.a. ført til at vi har Europas laveste kraftpriser. Gjennom kraftutveksling med andre land sikrer vi oss mot strømmangel, samtidig som det har bidratt til mer stabile priser både for næringsvirksomhet og i folks hjem.

Så er det slik at norsk økonomi må omstilles for å bli mindre oljeavhengig, og med den kompetansen og de ressursene Norge har, kan fornybarnæringen være en viktig brikke for å nå dette målet, samtidig som Norge omstilles videre i en grønn retning. Det betyr også at norsk fornybarnæring må ha mulighet til å vokse. Kraftutveksling kan også være viktig i et klimaperspektiv, da utslippsfrie energikilder gjerne er uregulerbare.

God utvekslingskapasitet i og mellom land er derfor nødvendig når de fornybare energikildene skal erstatte kullkraften i Europa. Her har Norge et fortrinn med tanke på at ca. halvparten av den regulerbare fornybare kraften i Europa er i Norge.

Norsk fornybar kraft er også positivt for konkurransekraften til norsk industri, samtidig som den kraftkrevende industrien er norsk fornybar krafts viktigste kunde. Gode rammevilkår for kraftkrevende industri er derfor viktig både for norske arbeidsplasser og verdiskaping og for mulig vekst for norsk fornybarnæring.

Så viser jeg til den avtalen som er mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Jeg er glad for at representanten Barth Eide ikke har sett noen tegn til at den avtalen ikke står seg fremdeles. Det har ærlig talt ikke jeg heller.

Lars Haltbrekken (SV) []: En balansert kraftutveksling med våre naboland er fornuftig for å sikre en stabil tilgang på kraft både til husholdningene og til industrien, men det medvirker også til å fase ut klimafiendtlig kraftproduksjon i våre naboland, noe vindkraftsatsingen i Danmark har vist.

Norske kraftprodusenters fremste oppgave skal være å sikre trygg og tilstrekkelig kraft over hele landet. Tilgang på kraft til stabile og forutsigbare priser er viktig for den industrielle utviklingen i Norge og vil være svært viktig i årene framover når vi skal omstille oss fra en storstilt satsing på olje til en storstilt satsing på grønn industri.

Nye kabelprosjekt må veies opp mot norsk industriutvikling, norske arbeidsplasser og muligheten for utfasing av fossil energi også her i Norge. I Statnetts nettutviklingsplan fra 2019 konkluderer de med at det i dag er usikkert om det er grunnlag for noen nye mellomlandsforbindelser nå. Vi i SV ser derfor ikke noe grunnlag for å gi konsesjon til et nytt prosjekt, og i hvert fall ikke før de påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia er ferdig og det er høstet erfaring fra driften av disse. Det vil tidligst skje godt inn i 2020-tallet.

Samfunnsnytten må være tydelig dokumentert før man eventuelt behandler nye kabelprosjekt. Dessuten er det viktig at de mellomlandsforbindelsene som vi har, er eid av Statnett. Grunnen til det er at de er en svært viktig del av det norske kraftnettet. NorthConnect er eid av Agder Energi, Lyse, E-CO Energi og Vattenfall – og ikke av Statnett i dag. Vi står derfor bak forslaget om at det ikke bør gis konsesjon til dette prosjektet.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Dette forslaget er det mulig å lese inn i mange mulige scenarioer. Å sikre ren energi er jo det bl.a. hele Europa diskuterer nå – hvordan vi skal sørge for fornybar og ren energi – og noe som EU har stadfestet i sine ren energi-pakker. Den tredje har Norge nå, ti år etter EU, gått med på, mens EU diskuterer sin fjerde ren energi-pakke. Det handler mye om reguleringer og at vi handler rettferdig med hverandre og åpner for den produksjonen av ren og fornybar energi som vi trenger mer og mer av når vi skal fase ut fossil energi.

Til miljøvennlig industri må vi også ta med i betraktningen de ordningene som industrien allerede har i dag. De har skattelettelser som husholdningene ikke har. Elavgiften som husholdningene har, betaler ikke industrien. De har også adgang til å inngå langsiktige avtaler, på 15 år. Mange norske industriaktører har inngått langsiktige avtaler med bl.a. vindkraftprodusenter. Statkraft er en av de store utbyggerne av fornybar vindkraft i Norge. Hydro er en annen. Markedet for dette begynner vel å bli litt mettet akkurat nå, men det er behov for å bygge mer fornybar kraft i Norge framover.

Så er spørsmålet om skotsk ren fornybar vind kan blåse liv i industri på Vestlandet. Jeg synes ikke at vi skal avvise den muligheten til å erstatte fossil energi og f.eks. til å verne områder på land i Norge fra utbygging. Dette må vi se fra flere sider. Denne konsesjonsbehandlingen skal gjennom en samfunnsnytteanalyse, og vi venter på den. Det sier også noe om hva vi skal gjøre her.

Men det store bildet er mer fornybar energi til flere aktører, også i Norge – og vi skal bygge mye mer av miljøvennlig industri. Men hvorfor vi skal stoppe akkurat NorthConnect, er et godt spørsmål. Det er jo i hovedsak eid av offentlige aktører, og Statkraft er også inne som eier i noen av de kommunalt og fylkeskommunalt eide aktørene som ønsker å bygge denne kabelen. Hvorfor de skal holdes utenfor, er et godt spørsmål. Men nå er vi enige om en avtale der Statnett skal eie og drifte framtidige mellomlandsforbindelser i Norge, og det er jeg godt fornøyd med.

Bjørnar Moxnes (R) []: Skal Norge være en industrinasjon, eller skal vi selge ut kraften som en råvare til andre land? Det er kjernen i denne saken.

Den lave energikostnaden fra grønn og fornybar vannkraft har i over 100 år vært et avgjørende fortrinn for Norge som industrinasjon. Hele industrien havner i faresonen hvis markedet får påføre kalde Norge, høyt mot nord, omtrent samme energikostnader som landene lenger sør i Europa. Og det vil skje i økende grad for hver eneste nye utenlandskabel.

Resultatet av å behandle norsk vannkraft som en eksportvare kan bli en omfattende industridød. Det vil slå dårlig ut for klimaet på to måter:

For det første: Industrien i Norge er ledende innen norske klimakutt med 40 pst. reduksjon fra 1990 til 2014. Norsk metallindustri har verdens laveste CO2-utslipp. Aluminium produsert i Kina har om lag åtte ganger høyere utslipp av CO2 enn aluminium produsert på norsk vannkraft. Å behandle vannkraften som vare i EUs marked med den konsekvens at grønn norsk industri flagges ut til fossilfyring i Kina, er feilslått klimapolitikk.

For det andre: Å svekke denne industrien er å sage av et bein som norsk økonomi må gå på gjennom det grønne skiftet. Skal det bli mulig å trappe ned olje og gass, slik klimakrisen krever, er vi helt avhengig av andre og grønnere industrinæringer for framtiden. Derfor foreslår Rødt:

«Stortinget ber regjeringen avslå søknaden fra NorthConnect om bygging av ny kabel mellom Norge og Storbritannia.»

NorthConnect kommer til å støvsuge Vestlandet for kraft. Det kabelen vil gi oss, er høyere strømpriser og usikkerhet for kraftkrevende industri.

Da Arbeiderpartiets landsstyre godtok ACER, stilte de et såkalt ufravikelig krav om at NorthConnect-kabelen ikke skal bygges før man har høstet erfaringer med de to som nå bygges til England og Tyskland. Men dette står ikke i avtalen som Arbeiderpartiet på Stortinget har gjort med ACER-kameratene i Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og MDG. Der står det bare at man skal høste erfaringer før man bygger NorthConnect. Og regjeringspartiene bekrefter at NorthConnect ikke stoppes av avtalen, senest bekreftet av energiminister Kjell-Børge Freiberg i Stortinget sist uke.

Ettersom regjeringspartiene ikke kan bekrefte Arbeiderpartiets såkalte ufravikelige garanti, bør Arbeiderpartiet gjøre som en samlet fagbevegelse krever, trekke i nødbremsen og bli med på å stanse NorthConnect og stemme for Rødts forslag.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Selskapet NorthConnect er eid av tre av våre offentlige regionale kraftselskaper – i tillegg til Vattenfall, det statseide svenske kraftselskapet. De har søkt om konsesjon til en strømkabel mellom Norge og Storbritannia. NVE skal gi en samlet vurdering av søknaden til departementet før konsesjonsbehandlingen fortsetter. NVEs samlede vurdering vil bli sendt ut på høring på vanlig måte når departementet får saken oversendt. I konsesjonsbehandlingen vil departementet gjennomgå alle samfunnsmessige nyttevirkninger og kostnader ved prosjektet.

Ved behandlingen av den tredje energimarkedspakken la stortingsflertallet til grunn at Olje- og energidepartementet skulle ferdigbehandle konsesjonssøknaden fra NorthConnect før det fremmes en lovendringssak om eierskap til utenlandsforbindelser – videre at det i framtiden skal være Statnett som eier og driver samtlige utenlandsforbindelser. La det ikke være tvil: Stortingets føringer legges til grunn for departementets behandling av konsesjonssøknaden og eierskapsspørsmålene.

En forsvarlig behandling av konsesjonssøknaden i tråd med de rammene som følger av energiloven og forvaltningsretten, gjør at det ikke kan tas stilling til konsesjonssøknaden nå.

Jeg er derfor tilfreds med komiteens tilråding om ikke å vedta representantforslaget fra stortingsrepresentanten Moxnes om å stoppe NorthConnect nå.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Et klart kriterium for konsesjonsbehandlingen av NorthConnect er den avtalen regjeringspartiene har med bl.a. Arbeiderpartiet om at man skal høste erfaring fra eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før man gir konsesjon.

Hva ligger i å høste erfaring? Er det på en måte en simulering av erfaring? Er det to ukers erfaring? Er det ett års erfaring? Eller er det fem års erfaring fra drift av de eksisterende kablene og de som er under bygging?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Som jeg sa i mitt innlegg, behandles denne søknaden egentlig på ordinær måte i henhold til forvaltningspraksis og det lovverket som ligger til grunn for denne typen søknader. Så har Stortinget gitt noen føringer for hvordan konsesjonssøknaden skal vurderes utover det, bl.a. ligger det, som representanten her peker på, inne en føring som statsråden kan bekrefte at vi kommer til å følge opp og svare ut i selve konsesjonsbehandlingen. De vurderingene som her etterspørres, er en del av de vurderingene som skal gjøres når vi starter konsesjonsbehandlingen, etter at vi har fått oversendt fra fagmyndighetene det grunnlaget vi skal vurdere dette på.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg hører hva statsråden sier, at dette skal gjøres på ordinær måte og etter Stortingets føringer, men jeg fikk ikke svar på hvor lang erfaring man skal høste før man går til en konsesjonsbehandling. Er det sånn at to ukers driftstid er nok, eller skal man ta seg lenger tid til å høste erfaring fra de kablene som eksisterer og er under bygging, før man går inn i en reell konsesjonsprosess?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Som jeg svarte representanten, er de vurderingene vi skal gjøre, en del av selve konsesjonsbehandlingen. Og konsesjonsbehandlingen kommer vi til å starte med i mitt departement når vi får det faglige grunnlaget fra NVE. Da skal vi svare ut hvordan vi skal kunne høste erfaringer, slik Stortinget har sagt.

Når jeg ikke kan være mer tydelig på det, er det nettopp fordi vi ikke har startet den jobben. Nå venter vi på det faglige grunnlaget, som jeg mener er viktig at ligger til grunn når vi skal ta stilling til ulike spørsmål, også spørsmålet som representanten fra Senterpartiet stiller.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg registrerer at jeg ikke kommer noe lenger med det spørsmålet, så la meg spørre om en sak som sto i ABC Nyheter her om dagen, om flaskehalsinntekter av utenlandskablene. Det er tidligere sagt at flaskehalsinntektene skal bidra til å redusere nettleien for norske forbrukere og norsk industri, mens RME, reguleringsmyndigheten, som er det organet som overvåker at vi følger EU-regelverket, har sagt at flaskehalsinntektene først og fremst skal brukes til vedlikehold av kabler og også til å investere i økt overføringskapasitet dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Er ikke dette et brudd på den suverenitetsavståelsen man drøftet her da vi hadde ACER-saken i mars 2018?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Hvis jeg oppfattet representanten dit hen at det er en omtale av spørsmål 1549, fra representanten Moxnes, denne artikkelen dreier seg om, var spørsmålet hva samlet nettleie i Norge har vært i perioden 2006 til 2018. Da viser jeg til at tredje energimarkedspakke trådte i kraft i Norge 3. oktober 2019 og derfor hadde ingen innvirkning på nettleien for den perioden jeg hadde svart for.

For øvrig inneholder ikke tredje energimarkedspakke noe forbud mot at flaskehalsinntekter i sin helhet kan inngå i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har lyst til å lese en merknad fra innstillingen som Arbeiderpartiet og SV står bak. Det står:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser derfor ikke grunnlag for å gi konsesjon til et nytt prosjekt før de påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia er ferdige og det er høstet erfaringer fra drift av disse.»

Mine spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig med sin avtalepartner Arbeiderpartiet i dette, og vil han da avvise søknaden om bygging av NorthConnect?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Som jeg sa i mitt innlegg, skal det ikke herske tvil: Departementet legger til grunn de føringer Stortinget har sagt skal tilligge denne konsesjonsbehandlingen. Det har jeg absolutt til hensikt å følge opp. Så ligger det en politisk avtale der som statsråden også har til hensikt å følge opp i behandlingen av NorthConnect.

Så er det slik at det ikke er tatt stilling til denne søknaden. Jeg viser til at det kommer et grundig faglig grunnlag, som er det som skal legges til grunn før man trekker en konklusjon, egentlig helt i tråd med måten man gjør det på i dette landet. Det tror jeg er klokt, det tror jeg er bra. Vi skal gjøre den jobben, og så skal vi konkludere, der vi skal svare ut det Stortinget har av føringer, og avtalen fra Arbeiderpartiet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret, selv om det kanskje ikke var helt svar på spørsmålet, så jeg får prøve med en litt annen vri, jeg også.

I avtalen mellom regjeringen og bl.a. Arbeiderpartiet i ACER-saken står det at man skal innhente erfaringer fra de to kablene som er under bygging, før man tar stilling til nye prosjekter. Spørsmålet mitt er da: Betyr det at de to kablene kommer til å ha vært i drift en viss periode, kort eller lang, før statsråden fatter sin beslutning om NorthConnect?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Jeg mener at jeg har svart på dette spørsmålet. I all beskjedenhet mener jeg at jeg har svart godt på dette spørsmålet.

Stortinget har lagt føringer for hvordan dette skal behandles. Det kommer statsråden til å følge opp. Så har jeg sagt at føringen med hensyn til det å høste erfaring er en del av de vurderingene som må legges til grunn når vi skal starte med å gå igjennom det faglige grunnlaget vi skal treffe en beslutning på.

Så vil jeg bare være veldig tydelig på at det ikke er tatt noen beslutning. Den jobben skal vi på helt ordinær, ryddig måte starte ganske snart.

Presidenten: Neste og siste replikant er Bjørnar Moxnes. Det kan hende at statsråden får enda en mulighet til å svare godt på spørsmålet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil vel i all beskjedenhet si at statsråden kanskje ikke har svart veldig godt på spørsmålet han har fått nå snart seks ganger fra forskjellige partier i opposisjonen. I avtalen mellom ACER-kameratene står det:

«Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres.»

Det betyr at man kan gjøre en analyse til våren og så si at man fikk kvittert ut avtalen og dermed si ja til NorthConnect.

Arbeiderpartiet gikk før sommeren med på et annet forslag om at man derimot

«ber regjeringen gå imot flere utenlandskabler før vi har høstet erfaringer av de to påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia.».

Så er spørsmålet om statsråden er enig i det også, at vi må få disse kablene bygd og i drift før det kan være aktuelt å si ja til NorthConnect.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Jeg har svart på dette, og jeg vil bare vise til det jeg har svart tidligere. Måten vi skal høste erfaring på, er en del av det totale bildet, den totale gjennomgangen vi skal ha når vi konsesjonsbehandler dette.

Jeg må likevel få lov å si at jeg er veldig glad for at denne runden har hatt en ganske god avklaring når det gjelder noe som har vært nevnt i denne debatten, og som var en debatt i denne salen i forrige uke, og det er dette med nasjonal selvråderett over energiressursene våre, spesielt sett i forhold til debatten rundt ACER. Så når representanten Moxnes mener at vi har gitt fra oss suverenitet og fremmer representantforslag og ber meg om å stoppe NorthConnect, kan vi ikke få bedre dokumentasjon på at vi har nasjonal råderett – det er bra, for det er sånn det er, og det skal statsråden også bevise at vi faktisk har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg vil også si at jeg oppfatter veldig klart at statsråden har svart på dette spørsmålet – at det er i tråd med den avtalen som vi fem partiene som til sammen utgjør tre fjerdedeler av Stortinget, gikk inn for, nemlig at tre kriterier skal legges til grunn. Det er at det skal høstes erfaringer med de kablene som er under bygging, det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved eventuelle nye kabler dersom de blir bygd, og Statnett skal ha monopol på alle nye kabler – altså at samtlige kabler ut og inn av Norge skal Statnett eie og drifte.

Som representanten Haltbrekken helt riktig var inne på, og som vi også skriver sammen om i innstillingen, SV og Arbeiderpartiet, gjør Statnetts nettutbyggingsplan det veldig klart at det ville være uklokt å etablere ytterligere forbindelser før vi vet hva de to som nå er under bygging, tilfører. Man må rett og slett se på systemeffekten, ikke bare prisen, men på systemeffekten i det norske strømnettet, før man går videre med ytterligere utbygging. Det er et klokt standpunkt fra Statnett. Det er også helt i tråd med det flertallet har gått inn for. Det er som kjent veldig vanskelig å høste erfaringer fra noe som ikke har skjedd. For å høste en erfaring må noe først ha funnet sted, ellers er det vanskelig å høste en erfaring.

Jeg er glad for at f.eks. representanten Haltbrekken og SV så tydelig understreker behovet for utenlandskabler, og at det å være forbundet med utlandet også kan bidra til å redusere klimautslipp i andre land. Det er et standpunkt som SV har hatt, og har, og jeg er glad for det. Egentlig opplevde jeg vel at representanten Haltbrekkens innlegg var en ganske tydelig støtte til flertallets syn, selv om han altså har en litt annen konklusjon selv. Det er nettopp de tingene som må legges til grunn.

Men det bekymrer meg når representanten Moxnes derimot sier at enhver ny kabel vil svekke situasjonen til norsk industri. Det er beviselig galt. Det er rett og slett ikke riktig. Hver eneste natt strømmer det rimelig kraft inn til Norge som driver norske smelteverk – hver eneste natt. Store deler av året har vi en betydelig nettoimport. I mars importerte vi syv ganger så mye kraft som vi klarte å eksportere, for da hadde det vært en kald vinter, magasinene var tomme. Vi fikk billig kraft fra utlandet hele mars måned – syv ganger så mye som vi eksporterte. Det er norsk industri faktisk veldig glad for. Det hadde vært betydelig dyrere – betydelig dyrere – å drive norske smelteverk hvis vi ikke hadde muligheten for å balansere med utenlandsk kraft. Så som et generelt utsagn er det rett og slett ikke riktig. Og det er ikke et politisk standpunkt – det er et målbart faktum.

Men så må vi si at det er sant, samtidig som det i noen sammenhenger vil være slik at økt kraftutveksling med andre land kan øke prisen. Det kommer an på hvordan prisen er i det landet. Derfor vil vi høste erfaringer og se nøyere på den bestemte kabelen som i dag er oppe til debatt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg kommer fra en del av landet hvor vi har vært avhengig av å kunne utveksle kraft med andre fylker, men også med andre land, som Sverige. For noen år siden var det en påstått strømkrise i Trøndelag. Det førte til at myndighetene brukte flere milliarder kroner på å sette opp to sterkt forurensende mobile gasskraftverk. Ikke bare var de dyre, de var også mer enn sterkt forurensende. Takket være at vi fikk oppgradert linjen mot Sverige, klarte vi oss gjennom vinteren uten at vi måtte ta i bruk disse mobile gasskraftverkene. Det viser at kraftutveksling er av det gode og kan bidra til å kutte utslipp, både i utlandet og i Norge.

Men så er spørsmålet når vi diskuterer enda flere nye kabler til utlandet: Hvilke konsekvenser har dette for klimaet? Hvilke konsekvenser har dette for norsk industri?

Jeg ser på det som en ganske grunnleggende del av den avtalen som Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har med regjeringspartiene om ACER, at man skulle høste erfaring fra de to kablene som er under bygging, før man ga noen konsesjon til NorthConnect. NorthConnect kan få store negative konsekvenser for norsk industri, og derfor bør man først ha erfaring med de to kablene som er under bygging. Nå får vi ikke noe svar fra statsråd Freiberg på om dette med erfaring fra de to kablene betyr at de skal ha vært i drift i en kort eller lengre periode før beslutningen fattes.

Så da kan jeg prøve å utfordre Arbeiderpartiet, som er en sentral del av denne avtalen: Mener Arbeiderpartiet at avtalen betyr at de to kablene som er under bygging, skal ha vært i drift – i kort eller lang tid – før beslutning om NorthConnect tas?

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er vel ingen som har tatt til orde for å kutte kabler vi har hatt til naboland i 30–40 år. Spørsmålet i denne saken er om vi skal gå for eller imot – åpne opp for eller si nei til – NorthConnect, en ny eksportkabel for strøm.

De skriver selv i søknaden sin at kabelen forventes å gi en prisøkning på 1,7 øre per kWh. For en bedrift med et årlig forbruk på 5 TWh gir dette en økning i kostnadene på 85 mill. kr per år. For en samlet prosessindustri betyr dette omtrent 600 mill. kr i økte kostnader per år. Til Espen Barth Eide: Dette er altså fakta som framkommer av søknaden fra NorthConnect. Dette vil komme oppå en prisøkning fra de to kablene som nå er under bygging, og som vil være på rundt 4 øre per kWh. Skal vi tro Hydro, vil kabelen ha en negativ effekt på Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge fordi kraftprisen vil øke og forsyningssikkerheten svekkes.

Dette er bakgrunnen for at en samlet fagbevegelse med LO i spissen ba Stortinget og Arbeiderpartiet om å gå sammen med fagbevegelsen mot de borgerlige for å sikre suverenitet og kunne si nei til nye kabler og ha full råderett over denne delen av politikken. Det er synd at Arbeiderparti-toppene gikk sammen med de borgerlige for EU, men det var Arbeiderparti-ledelsens valg mot eget grunnplan og ikke minst mot en samlet fagbevegelse.

Rødt har mange ganger prøvd å få svar fra statsråden på om disse to kablene vil bli bygd før man sier ja eller nei til NorthConnect. Det interessante er at i avtalen mellom disse ACER-partiene på Stortinget står det bare at det skal høstes erfaringer før nye forbindelser kan etableres. Man har ikke nevnt de to kablene. De er først nevnt i vedtaket fra juni 2019, hvor Arbeiderpartiet gikk med på dette kravet. Det er ikke noe de borgerlige stemte for. Dette gikk de borgerlige partiene imot i stortingssalen i juni 2019, trolig ikke uten grunn.

Det er fortsatt stor tvil om hva som egentlig er realitetene i avtalen mellom ACER-partiene. Statsrådens gjentatte forsøk på ikke å besvare spørsmålet viser at det er en litt kinkig sak for regjeringen. Med et tydelig svar risikerer de å avsløre at Arbeiderpartiets garanti dessverre ikke er en garanti.

Presidenten: Representanten Espen Barth Eide har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Espen Barth Eide (A) []: Svaret til Haltbrekken er ja. Til Moxnes: Det var ikke en samlet fagbevegelse, det var ulike syn også mellom forbund, men i løpet av prosessen vi hadde rundt ACER, ble det enighet om behandlingsmåten og tilfredshet fra LOs side om utfallet både når det gjelder Statnetts monopol, det å høste erfaringer, samfunnsøkonomisk lønnsomhet osv. Dette ble til i et tett samspill mellom Arbeiderpartiet og LO, og det er jeg stolt av. Jeg er veldig glad for at de har bekreftet det en rekke ganger etterpå.

Til slutt: Prisøkning eller ikke er avhengig av hva som skjer på begge sider av kabelen. Tallene Moxnes refererte til, som var riktige tall da søknaden ble sendt inn, var basert på prisforventninger da. Siden den gang har Storbritannia, særlig Skottland, gjennomgått en massiv fornybarsatsing, noe som gjør at Skottland nå er 74,6 pst. selvforsynt med vindkraft, og det øker år for år. Det er overskudd på skotsk vindkraft flere ganger i løpet av et år. Det betyr at over tid kan Skottland ende opp med å bli mer som et Danmark enn som det kullbaserte landet med høy CO2-pris som det var. Det vil endre forutsetningene for hele diskusjonen, og derfor bør vi høste erfaring … (Presidenten avbryter.)

Presidenten: Da har man brukt opp tiden man fikk til rådighet.

Neste taler er representanten Lars Haltbrekken, som har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. – Den er altså på 1 minutt!

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg tror jeg skal klare meg med mindre enn det.

Jeg vil takke representanten Barth Eide for et klart og tydelig svar. Svaret var ja, de to kablene skal ha vært i drift i kortere eller lengre tid. Da er utfordringen til statsråd Freiberg: Kan statsråden svare et like klart og tydelig ja på mitt spørsmål som det representanten Barth Eide gjorde?

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil både underbygge Haltbrekkens spørsmål og egentlig gjenta det til statsråden: å få et like tydelig ja. Så vil jeg replisere til Barth Eide at det nok er liten tvil om hvor fagbevegelsen sto i spørsmålet om ACER. Det var et tydelig krav, ikke minst fra Fellesforbundet, fra industriens folk, om at man skulle si et klart nei til ACER for ikke å risikere å overføre suverenitet over norsk energipolitikk, og dermed også over norsk industripolitikk, til et EU-byrå som ville ha myndighet inn i Norge med sin forlengede arm, RME. Kravet var tydelig, og det tok i hvert fall Rødt på alvor. Så er det en diskrepans mellom Arbeiderpartiets landsstyres vedtak og det som ligger i avtalen med andre partier på Stortinget. Det klarer ikke statsråden å svare ordentlig på, og det er en bekymring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel