Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sandra Borch (Sp) [14:10:38 ] (ordfører for saken): Jeg vil
starte med å takke komiteen for et konstruktivt samarbeid. Innstillingen
er ikke enstemmig, og det er vel ikke noen overraskelse at Senterpartiet
ikke deler flertallets syn i denne saken. Jeg regner derfor med
at de som står bak flertallet, vil redegjøre for sitt syn.
Saken gjelder
den etter hvert mye omtalte konsesjonssøknaden til NorthConnect
og forslaget om å stanse denne prosessen. NorthConnect søkte i mars
2017 om konsesjon for å bygge og drive en sjøkabel mellom Skottland
og Norge. Saken ligger fortsatt til behandling hos NVE. I mellomtiden
har vi i denne salen behandlet saker om EUs tredje energimarkedspakke,
og med det avga flertallet bestående av regjeringen, Arbeiderpartiet og
Miljøpartiet De Grønne en erklæring med en forutsetning om at Statnett
skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser. Det har
skjedd svært lite etter at den saken ble behandlet, og premisset
om hvorvidt NorthConnect faktisk blir omfattet av denne avtalen om
statlig eierskap, framstår som veldig usikkert. Den faktiske statusen
er at energiloven ikke er endret, og det er derfor åpent for at
private nettopp kan bygge, eie og drifte utenlandskabler.
Senterpartiet
deler forslagsstillerens syn på behovet for flere kabler til utlandet
og på at Norge kan bidra til utfasingen av fossil energibruk i andre
land på andre måter enn å eksportere vårt kanskje aller viktigste
konkurransefortrinn – ren kraft. Norsk kraftkrevende industri er
helt avhengig av dette konkurransefortrinnet, og å risikere økte
kraftpriser i Norge gjennom en utenlandskabel det strengt tatt ikke
er behov for, er et høyt spill.
Saksgangen i konsesjonsbehandlingen
av NorthConnects søknad skaper usikkerhet. Den skaper usikkerhet
for norsk industri og norske arbeidsplasser, men den skaper også
usikkerhet rundt hva som egentlig er den politiske statusen i saken.
Er det sånn at NorthConnects søknad skal behandles i tråd med premisset
som ble lagt ved behandlingen av tredje energimarkedspakke, eller
vil denne, til tross for de klare forventningene som er skapt, gå
sin gang uavhengig av det? Dette er et spørsmål det virker nærmest
umulig å få et klart svar på.
Senterpartiets
prinsipielle standpunkt er uansett at det er staten som skal ha
monopol på eierskap og drift av kabler til utlandet, og at det er
vanskelig å se denne saken uten sammenheng med den viljen stortingsflertallet
også ellers viser når til å gi fra seg makt og styringsmuligheter
i energipolitikken, noe som etter Senterpartiets syn er svært uklokt
og en lite langsiktig politisk strategi.
Med det tar jeg
opp forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Sandra Borch har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Espen Barth Eide (A) [14:14:00 ] : Jeg vil også takke komiteen
for et godt samarbeid.
Jeg har lyst til
å begynne litt med en del av premissene for denne debatten, og det
handler om at noen synes å ha det inntrykk at en kraftkabel til
utlandet nødvendigvis øker prisen i Norge. Det vet vi av mangeårig
erfaring at er helt avhengig av prisen i det landet man selger kraften
fra, av prisen i kjøperlandet, av tidspunkt og av hvilken vei og
når på døgnet strømmen går, f.eks.
Norge har mye
og ren kraft. Det viktigste formålet med den kraften er å sørge
for grunnlaget for norsk industri, for videre elektrifisering og
for at Norge en dag kan bli et helelektrisk land. I den sammenhengen
har det gjennom mange år – mange tiår – vist seg svært gunstig å
sikre at vi har kunnet drive utveksling, først med våre nordiske
naboer og etter hvert også ut av Norden og ned mot kontinentet.
Vi har i dag kraftutveksling med Sverige, Finland, Danmark, Nederland
og Russland, og kabler er under bygging til både Tyskland og Storbritannia
– altså før spørsmålet om NorthConnect kom opp.
For å ta eksempelet
med Danmark, som er den beste illustrasjonen på hvordan dette fungerer:
Danmark har de siste årene gått fra å være svært avhengig av kullkraft til
i veldig stor grad å produsere vindkraft. Vindkraft er til tider
ekstremt billig. Noen ganger produserer Danmark langt over det som
er deres eget forbruk, og da kjøper vi den vindkraften mye billigere
enn noen kraft produsert i Norge og importerer den inn til landet.
I andre perioder kan vi selge vannkraft som balansekraft tilbake til
Danmark, og da tjener vi mer på den. Det er altså en vinn-vinn-situasjon
– eller mer presist: en vind-vann-situasjon – mellom Norge og Danmark,
som fungerer svært godt for begge parter. Vi får både lavere priser
for forbrukerne i Norge og høyere inntekter for krafteksportørene.
Slik er det ikke med alle mellomlandsforbindelser. Derfor er det
viktig å forstå konteksten og sammenhengen det inngår i.
Flertallet viser
til sin egen avtale, som et flertall av partiene på Stortinget har
sluttet seg til, og der gjøres det veldig klart at det er tre viktige
premisser som skal legges til grunn før det bygges flere kabler
til utlandet. Man skal høste erfaringer med dem som allerede er
under bygging, man skal sørge for samfunnsøkonomisk lønnsomhet,
og Statnett skal ha monopol på samtlige kabler. Enhver kabel ut
av Norge skal altså eies og driftes av Statnett.
Derfor er det
ikke aktuelt å bygge nye kabler nå, i tråd med denne avtalen, og
vi mener at denne avtalen holder. Vi har ikke sett noen bevegelse
fra regjeringen som tilsier at ikke de holder sin del av denne avtalen.
Vi mener også at avtalen ligger til grunn for det arbeidet som gjøres.
Derfor viser vi i detalj til det i denne innstillingen, og vi mener
at dette spørsmålet derved er løst.
Vi kommer også
senere i debatten, tror jeg, til å understreke at hva som er riktig
nå, kan være annerledes enn hva som er riktig i framtiden, fordi
verden rundt oss forandrer seg.
Stefan Heggelund (H) [14:17:23 ] : Jeg vil også takke komiteen
for et godt samarbeid.
Norge var tidlig
ute med innføring av en markedsbasert omsetning av kraft. Kraftbørsen
Nord Pool ble verdens første internasjonale børs for omsetning av kraft
etter at Sverige, Danmark og Finland kom med fra 1996. Sammen med
forvaltningen av de naturgitte energiressursene våre har konkurransen
bl.a. ført til at vi har Europas laveste kraftpriser. Gjennom kraftutveksling med
andre land sikrer vi oss mot strømmangel, samtidig som det har bidratt
til mer stabile priser både for næringsvirksomhet og i folks hjem.
Så er det slik
at norsk økonomi må omstilles for å bli mindre oljeavhengig, og
med den kompetansen og de ressursene Norge har, kan fornybarnæringen
være en viktig brikke for å nå dette målet, samtidig som Norge omstilles
videre i en grønn retning. Det betyr også at norsk fornybarnæring
må ha mulighet til å vokse. Kraftutveksling kan også være viktig
i et klimaperspektiv, da utslippsfrie energikilder gjerne er uregulerbare.
God utvekslingskapasitet
i og mellom land er derfor nødvendig når de fornybare energikildene
skal erstatte kullkraften i Europa. Her har Norge et fortrinn med
tanke på at ca. halvparten av den regulerbare fornybare kraften
i Europa er i Norge.
Norsk fornybar
kraft er også positivt for konkurransekraften til norsk industri,
samtidig som den kraftkrevende industrien er norsk fornybar krafts
viktigste kunde. Gode rammevilkår for kraftkrevende industri er
derfor viktig både for norske arbeidsplasser og verdiskaping og
for mulig vekst for norsk fornybarnæring.
Så viser jeg til
den avtalen som er mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne. Jeg er glad for at representanten Barth
Eide ikke har sett noen tegn til at den avtalen ikke står seg fremdeles.
Det har ærlig talt ikke jeg heller.
Lars Haltbrekken (SV) [14:20:08 ] : En balansert kraftutveksling
med våre naboland er fornuftig for å sikre en stabil tilgang på
kraft både til husholdningene og til industrien, men det medvirker
også til å fase ut klimafiendtlig kraftproduksjon i våre naboland,
noe vindkraftsatsingen i Danmark har vist.
Norske kraftprodusenters
fremste oppgave skal være å sikre trygg og tilstrekkelig kraft over
hele landet. Tilgang på kraft til stabile og forutsigbare priser
er viktig for den industrielle utviklingen i Norge og vil være svært viktig
i årene framover når vi skal omstille oss fra en storstilt satsing
på olje til en storstilt satsing på grønn industri.
Nye kabelprosjekt
må veies opp mot norsk industriutvikling, norske arbeidsplasser
og muligheten for utfasing av fossil energi også her i Norge. I
Statnetts nettutviklingsplan fra 2019 konkluderer de med at det
i dag er usikkert om det er grunnlag for noen nye mellomlandsforbindelser
nå. Vi i SV ser derfor ikke noe grunnlag for å gi konsesjon til
et nytt prosjekt, og i hvert fall ikke før de påbegynte kablene
til Tyskland og Storbritannia er ferdig og det er høstet erfaring
fra driften av disse. Det vil tidligst skje godt inn i 2020-tallet.
Samfunnsnytten
må være tydelig dokumentert før man eventuelt behandler nye kabelprosjekt.
Dessuten er det viktig at de mellomlandsforbindelsene som vi har,
er eid av Statnett. Grunnen til det er at de er en svært viktig
del av det norske kraftnettet. NorthConnect er eid av Agder Energi,
Lyse, E-CO Energi og Vattenfall – og ikke av Statnett i dag. Vi
står derfor bak forslaget om at det ikke bør gis konsesjon til dette
prosjektet.
Ketil Kjenseth (V) [14:22:48 ] (komiteens leder): Dette forslaget
er det mulig å lese inn i mange mulige scenarioer. Å sikre ren energi
er jo det bl.a. hele Europa diskuterer nå – hvordan vi skal sørge
for fornybar og ren energi – og noe som EU har stadfestet i sine
ren energi-pakker. Den tredje har Norge nå, ti år etter EU, gått
med på, mens EU diskuterer sin fjerde ren energi-pakke. Det handler
mye om reguleringer og at vi handler rettferdig med hverandre og
åpner for den produksjonen av ren og fornybar energi som vi trenger
mer og mer av når vi skal fase ut fossil energi.
Til miljøvennlig
industri må vi også ta med i betraktningen de ordningene som industrien
allerede har i dag. De har skattelettelser som husholdningene ikke
har. Elavgiften som husholdningene har, betaler ikke industrien.
De har også adgang til å inngå langsiktige avtaler, på 15 år. Mange
norske industriaktører har inngått langsiktige avtaler med bl.a.
vindkraftprodusenter. Statkraft er en av de store utbyggerne av
fornybar vindkraft i Norge. Hydro er en annen. Markedet for dette
begynner vel å bli litt mettet akkurat nå, men det er behov for
å bygge mer fornybar kraft i Norge framover.
Så er spørsmålet
om skotsk ren fornybar vind kan blåse liv i industri på Vestlandet.
Jeg synes ikke at vi skal avvise den muligheten til å erstatte fossil
energi og f.eks. til å verne områder på land i Norge fra utbygging.
Dette må vi se fra flere sider. Denne konsesjonsbehandlingen skal
gjennom en samfunnsnytteanalyse, og vi venter på den. Det sier også
noe om hva vi skal gjøre her.
Men det store
bildet er mer fornybar energi til flere aktører, også i Norge –
og vi skal bygge mye mer av miljøvennlig industri. Men hvorfor vi
skal stoppe akkurat NorthConnect, er et godt spørsmål. Det er jo
i hovedsak eid av offentlige aktører, og Statkraft er også inne
som eier i noen av de kommunalt og fylkeskommunalt eide aktørene
som ønsker å bygge denne kabelen. Hvorfor de skal holdes utenfor,
er et godt spørsmål. Men nå er vi enige om en avtale der Statnett
skal eie og drifte framtidige mellomlandsforbindelser i Norge, og
det er jeg godt fornøyd med.
Bjørnar Moxnes (R) [14:26:06 ] : Skal Norge være en industrinasjon,
eller skal vi selge ut kraften som en råvare til andre land? Det
er kjernen i denne saken.
Den lave energikostnaden
fra grønn og fornybar vannkraft har i over 100 år vært et avgjørende
fortrinn for Norge som industrinasjon. Hele industrien havner i faresonen
hvis markedet får påføre kalde Norge, høyt mot nord, omtrent samme
energikostnader som landene lenger sør i Europa. Og det vil skje
i økende grad for hver eneste nye utenlandskabel.
Resultatet av
å behandle norsk vannkraft som en eksportvare kan bli en omfattende
industridød. Det vil slå dårlig ut for klimaet på to måter:
For det første:
Industrien i Norge er ledende innen norske klimakutt med 40 pst.
reduksjon fra 1990 til 2014. Norsk metallindustri har verdens laveste
CO2 -utslipp. Aluminium produsert
i Kina har om lag åtte ganger høyere utslipp av CO2 enn aluminium produsert
på norsk vannkraft. Å behandle vannkraften som vare i EUs marked
med den konsekvens at grønn norsk industri flagges ut til fossilfyring
i Kina, er feilslått klimapolitikk.
For det andre:
Å svekke denne industrien er å sage av et bein som norsk økonomi
må gå på gjennom det grønne skiftet. Skal det bli mulig å trappe
ned olje og gass, slik klimakrisen krever, er vi helt avhengig av
andre og grønnere industrinæringer for framtiden. Derfor foreslår Rødt:
«Stortinget ber regjeringen avslå
søknaden fra NorthConnect om bygging av ny kabel mellom Norge og
Storbritannia.»
NorthConnect kommer
til å støvsuge Vestlandet for kraft. Det kabelen vil gi oss, er
høyere strømpriser og usikkerhet for kraftkrevende industri.
Da Arbeiderpartiets
landsstyre godtok ACER, stilte de et såkalt ufravikelig krav om
at NorthConnect-kabelen ikke skal bygges før man har høstet erfaringer
med de to som nå bygges til England og Tyskland. Men dette står
ikke i avtalen som Arbeiderpartiet på Stortinget har gjort med ACER-kameratene
i Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og MDG. Der står det bare at
man skal høste erfaringer før man bygger NorthConnect. Og regjeringspartiene
bekrefter at NorthConnect ikke stoppes av avtalen, senest bekreftet
av energiminister Kjell-Børge Freiberg i Stortinget sist uke.
Ettersom regjeringspartiene
ikke kan bekrefte Arbeiderpartiets såkalte ufravikelige garanti,
bør Arbeiderpartiet gjøre som en samlet fagbevegelse krever, trekke
i nødbremsen og bli med på å stanse NorthConnect og stemme for Rødts
forslag.
Statsråd Kjell-Børge Freiberg [14:29:13 ] : Selskapet NorthConnect
er eid av tre av våre offentlige regionale kraftselskaper – i tillegg
til Vattenfall, det statseide svenske kraftselskapet. De har søkt
om konsesjon til en strømkabel mellom Norge og Storbritannia. NVE
skal gi en samlet vurdering av søknaden til departementet før konsesjonsbehandlingen
fortsetter. NVEs samlede vurdering vil bli sendt ut på høring på
vanlig måte når departementet får saken oversendt. I konsesjonsbehandlingen
vil departementet gjennomgå alle samfunnsmessige nyttevirkninger
og kostnader ved prosjektet.
Ved behandlingen
av den tredje energimarkedspakken la stortingsflertallet til grunn
at Olje- og energidepartementet skulle ferdigbehandle konsesjonssøknaden
fra NorthConnect før det fremmes en lovendringssak om eierskap til
utenlandsforbindelser – videre at det i framtiden skal være Statnett
som eier og driver samtlige utenlandsforbindelser. La det ikke være tvil:
Stortingets føringer legges til grunn for departementets behandling
av konsesjonssøknaden og eierskapsspørsmålene.
En forsvarlig
behandling av konsesjonssøknaden i tråd med de rammene som følger
av energiloven og forvaltningsretten, gjør at det ikke kan tas stilling
til konsesjonssøknaden nå.
Jeg er derfor
tilfreds med komiteens tilråding om ikke å vedta representantforslaget
fra stortingsrepresentanten Moxnes om å stoppe NorthConnect nå.
Presidenten: Det
åpnes for replikkordskifte.
Ole André Myhrvold (Sp) [14:31:33 ] : Et klart kriterium for
konsesjonsbehandlingen av NorthConnect er den avtalen regjeringspartiene
har med bl.a. Arbeiderpartiet om at man skal høste erfaring fra
eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før man gir
konsesjon.
Hva ligger i å
høste erfaring? Er det på en måte en simulering av erfaring? Er
det to ukers erfaring? Er det ett års erfaring? Eller er det fem
års erfaring fra drift av de eksisterende kablene og de som er under
bygging?
Statsråd Kjell-Børge Freiberg [14:32:20 ] : Som jeg sa i mitt
innlegg, behandles denne søknaden egentlig på ordinær måte i henhold
til forvaltningspraksis og det lovverket som ligger til grunn for
denne typen søknader. Så har Stortinget gitt noen føringer for hvordan konsesjonssøknaden
skal vurderes utover det, bl.a. ligger det, som representanten her
peker på, inne en føring som statsråden kan bekrefte at vi kommer
til å følge opp og svare ut i selve konsesjonsbehandlingen. De vurderingene
som her etterspørres, er en del av de vurderingene som skal gjøres
når vi starter konsesjonsbehandlingen, etter at vi har fått oversendt
fra fagmyndighetene det grunnlaget vi skal vurdere dette på.
Ole André Myhrvold (Sp) [14:33:20 ] : Jeg hører hva statsråden
sier, at dette skal gjøres på ordinær måte og etter Stortingets
føringer, men jeg fikk ikke svar på hvor lang erfaring man skal
høste før man går til en konsesjonsbehandling. Er det sånn at to
ukers driftstid er nok, eller skal man ta seg lenger tid til å høste
erfaring fra de kablene som eksisterer og er under bygging, før man
går inn i en reell konsesjonsprosess?
Statsråd Kjell-Børge Freiberg [14:33:50 ] : Som jeg svarte
representanten, er de vurderingene vi skal gjøre, en del av selve
konsesjonsbehandlingen. Og konsesjonsbehandlingen kommer vi til
å starte med i mitt departement når vi får det faglige grunnlaget
fra NVE. Da skal vi svare ut hvordan vi skal kunne høste erfaringer, slik
Stortinget har sagt.
Når jeg ikke kan
være mer tydelig på det, er det nettopp fordi vi ikke har startet
den jobben. Nå venter vi på det faglige grunnlaget, som jeg mener
er viktig at ligger til grunn når vi skal ta stilling til ulike
spørsmål, også spørsmålet som representanten fra Senterpartiet stiller.
Ole André Myhrvold (Sp) [14:34:49 ] : Jeg registrerer at jeg
ikke kommer noe lenger med det spørsmålet, så la meg spørre om en
sak som sto i ABC Nyheter her om dagen, om flaskehalsinntekter av
utenlandskablene. Det er tidligere sagt at flaskehalsinntektene
skal bidra til å redusere nettleien for norske forbrukere og norsk industri,
mens RME, reguleringsmyndigheten, som er det organet som overvåker
at vi følger EU-regelverket, har sagt at flaskehalsinntektene først
og fremst skal brukes til vedlikehold av kabler og også til å investere
i økt overføringskapasitet dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Er ikke dette et brudd på den suverenitetsavståelsen man drøftet
her da vi hadde ACER-saken i mars 2018?
Statsråd Kjell-Børge Freiberg [14:35:40 ] : Hvis jeg oppfattet
representanten dit hen at det er en omtale av spørsmål 1549, fra
representanten Moxnes, denne artikkelen dreier seg om, var spørsmålet
hva samlet nettleie i Norge har vært i perioden 2006 til 2018. Da
viser jeg til at tredje energimarkedspakke trådte i kraft i Norge
3. oktober 2019 og derfor hadde ingen innvirkning på nettleien for
den perioden jeg hadde svart for.
For øvrig inneholder
ikke tredje energimarkedspakke noe forbud mot at flaskehalsinntekter
i sin helhet kan inngå i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet.
Lars Haltbrekken (SV) [14:36:45 ] : Jeg har lyst til å lese
en merknad fra innstillingen som Arbeiderpartiet og SV står bak.
Det står:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser derfor ikke grunnlag for å gi konsesjon
til et nytt prosjekt før de påbegynte kablene til Tyskland og Storbritannia
er ferdige og det er høstet erfaringer fra drift av disse.»
Mine spørsmål
til statsråden er: Er statsråden enig med sin avtalepartner Arbeiderpartiet
i dette, og vil han da avvise søknaden om bygging av NorthConnect?
Statsråd Kjell-Børge Freiberg [14:37:30 ] : Som jeg sa i mitt
innlegg, skal det ikke herske tvil: Departementet legger til grunn
de føringer Stortinget har sagt skal tilligge denne konsesjonsbehandlingen.
Det har jeg absolutt til hensikt å følge opp. Så ligger det en politisk
avtale der som statsråden også har til hensikt å følge opp i behandlingen
av NorthConnect.
Så er det slik
at det ikke er tatt stilling til denne søknaden. Jeg viser til at
det kommer et grundig faglig grunnlag, som er det som skal legges
til grunn før man trekker en konklusjon, egentlig helt i tråd med
måten man gjør det på i dette landet. Det tror jeg er klokt, det tror
jeg er bra. Vi skal gjøre den jobben, og så skal vi konkludere,
der vi skal svare ut det Stortinget har av føringer, og avtalen
fra Arbeiderpartiet.
Lars Haltbrekken (SV) [14:38:36 ] : Jeg takker for svaret,
selv om det kanskje ikke var helt svar på spørsmålet, så jeg får
prøve med en litt annen vri, jeg også.
I avtalen mellom
regjeringen og bl.a. Arbeiderpartiet i ACER-saken står det at man
skal innhente erfaringer fra de to kablene som er under bygging,
før man tar stilling til nye prosjekter. Spørsmålet mitt er da:
Betyr det at de to kablene kommer til å ha vært i drift en viss
periode, kort eller lang, før statsråden fatter sin beslutning om NorthConnect?
Statsråd Kjell-Børge Freiberg [14:38:25 ] : Jeg mener at jeg
har svart på dette spørsmålet. I all beskjedenhet mener jeg at jeg
har svart godt på dette spørsmålet.
Stortinget har
lagt føringer for hvordan dette skal behandles. Det kommer statsråden
til å følge opp. Så har jeg sagt at føringen med hensyn til det
å høste erfaring er en del av de vurderingene som må legges til
grunn når vi skal starte med å gå igjennom det faglige grunnlaget
vi skal treffe en beslutning på.
Så vil jeg bare
være veldig tydelig på at det ikke er tatt noen beslutning. Den
jobben skal vi på helt ordinær, ryddig måte starte ganske snart.
Presidenten: Neste
og siste replikant er Bjørnar Moxnes. Det kan hende at statsråden
får enda en mulighet til å svare godt på spørsmålet.
Bjørnar Moxnes (R) [14:40:33 ] : Jeg vil vel i all beskjedenhet
si at statsråden kanskje ikke har svart veldig godt på spørsmålet
han har fått nå snart seks ganger fra forskjellige partier i opposisjonen.
I avtalen mellom ACER-kameratene står det:
«Eventuelle nye kabler skal være
samfunnsøkonomisk lønnsomme og det skal høstes erfaringer og gjøres
grundige analyser før nye forbindelser kan etableres.»
Det betyr at man
kan gjøre en analyse til våren og så si at man fikk kvittert ut
avtalen og dermed si ja til NorthConnect.
Arbeiderpartiet
gikk før sommeren med på et annet forslag om at man derimot
«ber regjeringen gå imot flere utenlandskabler
før vi har høstet erfaringer av de to påbegynte kablene til Tyskland
og Storbritannia.».
Så er spørsmålet
om statsråden er enig i det også, at vi må få disse kablene bygd
og i drift før det kan være aktuelt å si ja til NorthConnect.
Statsråd Kjell-Børge Freiberg [14:41:37 ] : Jeg har svart på
dette, og jeg vil bare vise til det jeg har svart tidligere. Måten
vi skal høste erfaring på, er en del av det totale bildet, den totale
gjennomgangen vi skal ha når vi konsesjonsbehandler dette.
Jeg må likevel
få lov å si at jeg er veldig glad for at denne runden har hatt en
ganske god avklaring når det gjelder noe som har vært nevnt i denne
debatten, og som var en debatt i denne salen i forrige uke, og det
er dette med nasjonal selvråderett over energiressursene våre, spesielt
sett i forhold til debatten rundt ACER. Så når representanten Moxnes
mener at vi har gitt fra oss suverenitet og fremmer representantforslag
og ber meg om å stoppe NorthConnect, kan vi ikke få bedre dokumentasjon
på at vi har nasjonal råderett – det er bra, for det er sånn det
er, og det skal statsråden også bevise at vi faktisk har.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Espen Barth Eide (A) [14:42:56 ] : Jeg vil også si at jeg oppfatter
veldig klart at statsråden har svart på dette spørsmålet – at det
er i tråd med den avtalen som vi fem partiene som til sammen utgjør
tre fjerdedeler av Stortinget, gikk inn for, nemlig at tre kriterier
skal legges til grunn. Det er at det skal høstes erfaringer med
de kablene som er under bygging, det skal være samfunnsøkonomisk
lønnsomhet ved eventuelle nye kabler dersom de blir bygd, og Statnett
skal ha monopol på alle nye kabler – altså at samtlige kabler ut
og inn av Norge skal Statnett eie og drifte.
Som representanten
Haltbrekken helt riktig var inne på, og som vi også skriver sammen
om i innstillingen, SV og Arbeiderpartiet, gjør Statnetts nettutbyggingsplan
det veldig klart at det ville være uklokt å etablere ytterligere
forbindelser før vi vet hva de to som nå er under bygging, tilfører.
Man må rett og slett se på systemeffekten, ikke bare prisen, men
på systemeffekten i det norske strømnettet, før man går videre med
ytterligere utbygging. Det er et klokt standpunkt fra Statnett. Det
er også helt i tråd med det flertallet har gått inn for. Det er
som kjent veldig vanskelig å høste erfaringer fra noe som ikke har
skjedd. For å høste en erfaring må noe først ha funnet sted, ellers
er det vanskelig å høste en erfaring.
Jeg er glad for
at f.eks. representanten Haltbrekken og SV så tydelig understreker
behovet for utenlandskabler, og at det å være forbundet med utlandet
også kan bidra til å redusere klimautslipp i andre land. Det er
et standpunkt som SV har hatt, og har, og jeg er glad for det. Egentlig
opplevde jeg vel at representanten Haltbrekkens innlegg var en ganske
tydelig støtte til flertallets syn, selv om han altså har en litt
annen konklusjon selv. Det er nettopp de tingene som må legges til
grunn.
Men det bekymrer
meg når representanten Moxnes derimot sier at enhver ny kabel vil
svekke situasjonen til norsk industri. Det er beviselig galt. Det
er rett og slett ikke riktig. Hver eneste natt strømmer det rimelig
kraft inn til Norge som driver norske smelteverk – hver eneste natt.
Store deler av året har vi en betydelig nettoimport. I mars importerte
vi syv ganger så mye kraft som vi klarte å eksportere, for da hadde
det vært en kald vinter, magasinene var tomme. Vi fikk billig kraft
fra utlandet hele mars måned – syv ganger så mye som vi eksporterte.
Det er norsk industri faktisk veldig glad for. Det hadde vært betydelig
dyrere – betydelig dyrere – å drive norske smelteverk hvis vi ikke
hadde muligheten for å balansere med utenlandsk kraft. Så som et
generelt utsagn er det rett og slett ikke riktig. Og det er ikke
et politisk standpunkt – det er et målbart faktum.
Men så må vi si
at det er sant, samtidig som det i noen sammenhenger vil være slik
at økt kraftutveksling med andre land kan øke prisen. Det kommer
an på hvordan prisen er i det landet. Derfor vil vi høste erfaringer
og se nøyere på den bestemte kabelen som i dag er oppe til debatt.
Lars Haltbrekken (SV) [14:46:14 ] : Jeg kommer fra en del av
landet hvor vi har vært avhengig av å kunne utveksle kraft med andre
fylker, men også med andre land, som Sverige. For noen år siden
var det en påstått strømkrise i Trøndelag. Det førte til at myndighetene brukte
flere milliarder kroner på å sette opp to sterkt forurensende mobile
gasskraftverk. Ikke bare var de dyre, de var også mer enn sterkt
forurensende. Takket være at vi fikk oppgradert linjen mot Sverige,
klarte vi oss gjennom vinteren uten at vi måtte ta i bruk disse mobile
gasskraftverkene. Det viser at kraftutveksling er av det gode og
kan bidra til å kutte utslipp, både i utlandet og i Norge.
Men så er spørsmålet
når vi diskuterer enda flere nye kabler til utlandet: Hvilke konsekvenser
har dette for klimaet? Hvilke konsekvenser har dette for norsk industri?
Jeg ser på det
som en ganske grunnleggende del av den avtalen som Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne har med regjeringspartiene om ACER, at
man skulle høste erfaring fra de to kablene som er under bygging,
før man ga noen konsesjon til NorthConnect. NorthConnect kan få
store negative konsekvenser for norsk industri, og derfor bør man
først ha erfaring med de to kablene som er under bygging. Nå får
vi ikke noe svar fra statsråd Freiberg på om dette med erfaring
fra de to kablene betyr at de skal ha vært i drift i en kort eller lengre
periode før beslutningen fattes.
Så da kan jeg
prøve å utfordre Arbeiderpartiet, som er en sentral del av denne
avtalen: Mener Arbeiderpartiet at avtalen betyr at de to kablene
som er under bygging, skal ha vært i drift – i kort eller lang tid
– før beslutning om NorthConnect tas?
Bjørnar Moxnes (R) [14:49:16 ] : Det er vel ingen som har tatt
til orde for å kutte kabler vi har hatt til naboland i 30–40 år.
Spørsmålet i denne saken er om vi skal gå for eller imot – åpne
opp for eller si nei til – NorthConnect, en ny eksportkabel for
strøm.
De skriver selv
i søknaden sin at kabelen forventes å gi en prisøkning på 1,7 øre
per kWh. For en bedrift med et årlig forbruk på 5 TWh gir dette
en økning i kostnadene på 85 mill. kr per år. For en samlet prosessindustri
betyr dette omtrent 600 mill. kr i økte kostnader per år. Til Espen
Barth Eide: Dette er altså fakta som framkommer av søknaden fra
NorthConnect. Dette vil komme oppå en prisøkning fra de to kablene
som nå er under bygging, og som vil være på rundt 4 øre per kWh.
Skal vi tro Hydro, vil kabelen ha en negativ effekt på Hydros fabrikker
på Vestlandet og i Midt-Norge fordi kraftprisen vil øke og forsyningssikkerheten
svekkes.
Dette er bakgrunnen
for at en samlet fagbevegelse med LO i spissen ba Stortinget og
Arbeiderpartiet om å gå sammen med fagbevegelsen mot de borgerlige
for å sikre suverenitet og kunne si nei til nye kabler og ha full råderett
over denne delen av politikken. Det er synd at Arbeiderparti-toppene
gikk sammen med de borgerlige for EU, men det var Arbeiderparti-ledelsens
valg mot eget grunnplan og ikke minst mot en samlet fagbevegelse.
Rødt har mange
ganger prøvd å få svar fra statsråden på om disse to kablene vil
bli bygd før man sier ja eller nei til NorthConnect. Det interessante
er at i avtalen mellom disse ACER-partiene på Stortinget står det
bare at det skal høstes erfaringer før nye forbindelser kan etableres.
Man har ikke nevnt de to kablene. De er først nevnt i vedtaket fra
juni 2019, hvor Arbeiderpartiet gikk med på dette kravet. Det er
ikke noe de borgerlige stemte for. Dette gikk de borgerlige partiene
imot i stortingssalen i juni 2019, trolig ikke uten grunn.
Det er fortsatt
stor tvil om hva som egentlig er realitetene i avtalen mellom ACER-partiene.
Statsrådens gjentatte forsøk på ikke å besvare spørsmålet viser
at det er en litt kinkig sak for regjeringen. Med et tydelig svar risikerer
de å avsløre at Arbeiderpartiets garanti dessverre ikke er en garanti.
Presidenten: Representanten
Espen Barth Eide har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Espen Barth Eide (A) [14:52:32 ] : Svaret til Haltbrekken er
ja. Til Moxnes: Det var ikke en samlet fagbevegelse, det var ulike
syn også mellom forbund, men i løpet av prosessen vi hadde rundt
ACER, ble det enighet om behandlingsmåten og tilfredshet fra LOs
side om utfallet både når det gjelder Statnetts monopol, det å høste erfaringer,
samfunnsøkonomisk lønnsomhet osv. Dette ble til i et tett samspill
mellom Arbeiderpartiet og LO, og det er jeg stolt av. Jeg er veldig
glad for at de har bekreftet det en rekke ganger etterpå.
Til slutt: Prisøkning
eller ikke er avhengig av hva som skjer på begge sider av kabelen.
Tallene Moxnes refererte til, som var riktige tall da søknaden ble
sendt inn, var basert på prisforventninger da. Siden den gang har Storbritannia,
særlig Skottland, gjennomgått en massiv fornybarsatsing, noe som
gjør at Skottland nå er 74,6 pst. selvforsynt med vindkraft, og
det øker år for år. Det er overskudd på skotsk vindkraft flere ganger
i løpet av et år. Det betyr at over tid kan Skottland ende opp med
å bli mer som et Danmark enn som det kullbaserte landet med høy
CO2-pris som det var. Det vil endre forutsetningene for hele diskusjonen,
og derfor bør vi høste erfaring … (Presidenten avbryter.)
Presidenten: Da
har man brukt opp tiden man fikk til rådighet.
Neste taler er
representanten Lars Haltbrekken, som har hatt ordet to ganger tidligere
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. – Den
er altså på 1 minutt!
Lars Haltbrekken (SV) [14:54:02 ] : Jeg tror jeg skal klare
meg med mindre enn det.
Jeg vil takke
representanten Barth Eide for et klart og tydelig svar. Svaret var
ja, de to kablene skal ha vært i drift i kortere eller lengre tid.
Da er utfordringen til statsråd Freiberg: Kan statsråden svare et
like klart og tydelig ja på mitt spørsmål som det representanten
Barth Eide gjorde?
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bjørnar Moxnes (R) [14:54:41 ] : Jeg vil både underbygge Haltbrekkens
spørsmål og egentlig gjenta det til statsråden: å få et like tydelig
ja. Så vil jeg replisere til Barth Eide at det nok er liten tvil
om hvor fagbevegelsen sto i spørsmålet om ACER. Det var et tydelig
krav, ikke minst fra Fellesforbundet, fra industriens folk, om at
man skulle si et klart nei til ACER for ikke å risikere å overføre
suverenitet over norsk energipolitikk, og dermed også over norsk
industripolitikk, til et EU-byrå som ville ha myndighet inn i Norge
med sin forlengede arm, RME. Kravet var tydelig, og det tok i hvert
fall Rødt på alvor. Så er det en diskrepans mellom Arbeiderpartiets
landsstyres vedtak og det som ligger i avtalen med andre partier
på Stortinget. Det klarer ikke statsråden å svare ordentlig på,
og det er en bekymring.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel