Kari Henriksen (A) [10:04:30]: Det statsråden sier, er feil, det har vi sett f.eks. i VGs dokumentar. Organisert praktisering av homoterapi er i dag lov – og det må ta slutt. Statsråden kan ikke vende det blinde øyet til. Det er livsfarlig for barn og unge, derfor må vi ha et forbud. Det handler om å beskytte ungdom og barn fra en sånn praksis – for å sende et tydelig signal til dem som driver med denne krenkende, diskriminerende og livstruende praksis om at de må stoppe, og for å si til dem som blir utsatt for dette: Dette skal dere ikke måtte finne dere i. Ser ikke statsråden at det ikke å ville ha et forbud sender tydelige signal til de religiøse kreftene som holder på med dette om at det er ok, og et like tydelig signal til barn og unge som utsettes for det, om at dette synes vi er greit?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:05:28]: Jeg håper jo det sender et veldig tydelig signal at jeg er så tydelig som jeg er i disse spørsmålene. Det interessante, som i hvert fall jeg har registrert i den debatten som har vært, er at jeg ikke har sett ett trossamfunn som har sagt at de ønsker å gjennomføre terapi for å få mennesker til å endre legning. Tvert imot har alle enten tatt avstand fra det eller i alle fall sagt veldig tydelig at her må man være veldig forsiktig. Jeg mener at den debatten som har vært om konverteringsterapi, også har gjort noe med bevisstheten og ansvaret som ledere har i samtale med sårbare mennesker. Jeg er opptatt av at vi skal gjøre mer for å stoppe det. Derfor skulle jeg ønske at debatten heller dreide seg om hva vi kan gjøre i dialog med trossamfunn og andre måter å kunne sikre at unge og sårbare mennesker ikke blir utsatt for en skadelig behandling. Dette er jo rammet inn i alternativ behandling, for det vil være til skade for menneskene å forsøke å endre deres legning. Derfor vil det også bli rammet av det.

Kari Henriksen (A) [10:06:31]: Jeg vet ikke om det var en katt som slapp ut av en sekk, men i hvert fall viste statsråden til «kvakksalverloven», at det er en sykdom – og det er det altså ikke.

Det statsråden nå har sagt om terapi, er et vesentlig problemområde for en del barn og unge. Statsråden har altså ikke tatt seg tid til å komme her og redegjøre for Stortinget om barnevern, mens helseministeren har gått ut i VG og sagt at det kan være systemfeil i barnevernet. Statsråden peker i VG på at Bufetat må gjøre jobben sin, mens det altså er statsrådens ansvar å sørge for at barn får helsehjelp.

Hvorfor har ikke statsråden grepet muligheten til å løfte en ordentlig debatt om barnevernet, som også er en alvorlig menneskerettssak, til Stortinget og fått Stortinget med i den dialogen som nå skjer om barnevern i media?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:07:45]: Først vil jeg ta sterkt avstand fra beskyldningen om at jeg har sagt at homofili er en sykdom. Det har jeg ikke sagt, og det reagerer jeg på at blir løftet på den måten det faktisk blir. Tvert imot har jeg stått her og tatt avstand fra konverteringsterapi. Derfor ber jeg om respekt for det synet.

Jeg kan gjerne snakke om barnevern, for vi ser at det er store utfordringer i barnevernet. Forrige uke hadde vi en bred debatt i Stortinget, uken før det hadde vi en rekke runder, neste måned skal vi ha budsjettdebatt med mye fokusering på barnevern. Jeg snakker gladelig om barnevern, for de store utfordringene vi ser, tar vi tak i, enten det er at vi nå er i gang med arbeidet med ny barnevernslov, at vi skal gjennomføre en barnevernsreform, eller at vi er i gang med en historisk satsing på kompetanse, for vi vet at det er avgjørende for å kunne ta de riktige avgjørelsene i de vanskelige dilemmaene vi står i. Så regjeringa er godt i gang med mange tiltak, og dette har stort fokus for regjeringa framover.

Ingvild Kjerkol (A) [10:08:55]: Det hadde vært naturlig at statsråden kom til Stortinget for å redegjøre for krisen og menneskerettighetsbruddene i norsk barnevern. Isteden har statsråden hatt det travelt med andre bekymringer, kan man registrere. I forrige uke var han opptatt av å bekjempe ettbarnspolitikken i Norge. Han ville slåss med nebb og klør. Jeg synes statsråden valgte seg en ganske dyrisk metafor. Han var også opptatt av å skille menneskeverdet fra dyreverdet. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvilke partier i Norge er det som tar til orde for en ettbarnspolitikk, og hvem er det han vil bekjempe med nebb og klør for at det ikke skal bli en realitet i Norge?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:09:41]: Som jeg sa veldig tydelig, ser jeg ikke på innføring av ettbarnspolitikk som en utfordring i Norge, heldigvis. Derfor sa jeg også veldig tydelig at jeg ikke ser på dette som en reell problemstilling, men ja, som Kristelig Folkeparti-leder har jeg vært opptatt av å løfte menneskeverdet. Jeg kan love Stortinget at det kommer jeg til å fortsette å gjøre, for hvilken verdi man tillegger mennesket, har også betydning for hvilken politikk man utvikler. Jeg er ikke i tvil om at det å legge til grunn at alle mennesker har den like unike verdien, er et godt utgangspunkt for å bygge politikk. Så kommer jeg til å advare mot å sidestille menneskers og dyrs verdi, og jeg vil presisere at jeg snakker om strømninger i den europeiske grønne bevegelsen, som også tar til orde for drastiske tiltak for å redusere befolkningsveksten. Det mener jeg er dramatisk, og det advarer jeg også mot.

Ingvild Kjerkol (A) [10:10:42]: Det kan nok tjene debattklimaet at statsråden legger fra seg nebb og klør. I fjor høst gjorde Kristelig Folkeparti et veivalg. Den forrige partilederen i Kristelig Folkeparti, også tidligere miljøvernminister, tok til orde for et debattklima hvor man ikke tilla sine politiske motstandere meninger og holdninger de ikke hadde. Er det også en del av det politiske skillet at man har forlatt det? For det er noe underlig for meg at den politikeren i Norge som har det konstitusjonelle ansvaret for familiepolitikken, er den som drar ettbarnspolitikken til torgs, og sågar skal bekjempe den med nebb og klør.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:11:42]: Jeg er veldig tydelig på at jeg ønsker å prøve å gjennomføre en debatt om menneskesyn på en nøktern måte. Det er et krevende tema å diskutere. Når representanten er opptatt av ikke å tillegge andre meninger, er jeg enig i det. Derfor har jeg sagt veldig tydelig, gjentatte ganger, at min tale til landsstyret i Kristelig Folkeparti handlet om menneskesyn. Jeg advarte mot å sidestille mennesker og dyr, og jeg advarte mot noen strømninger i den grønne europeiske bevegelsen. Jeg har gjentatte ganger sagt at jeg ikke har gått til angrep på noe parti. Jeg har ønsket å løfte en helt annen debatt.

Så er det eksempler på tiltak, som jeg nevnte i stad, som jeg advarer mot, men dette er en helt annen debatt, og det krever kanskje en annen arena enn spørretimen for å få en forståelsesfull og god debatt om hvilket menneskesyn vi skal legge til grunn for å utvikle politikk.

Anniken Huitfeldt (A) [10:12:45]: Det er i hvert fall Stortingets tema å diskutere lover og regler, og veldig mange ganger er Kristelig Folkeparti opptatt av lovenes normgivende effekt. For eksempel i synet på prostitusjon, hvor Fremskrittspartiet og Høyre er uenige med Kristelig Folkeparti, har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag, for da har loven om prostitusjon, forbudet, en normgivende effekt. Da er spørsmålet: Hvis det er slik at statsråden Ropstad tar så sterkt avstand fra homoterapi som det han gjør – vi ser jo at lovverket ikke fungerer, det er jo mange barn og unge som har vært utsatt for overgrep og vært gjennom en umenneskelig behandling – hvorfor ikke ta et normgivende standpunkt når det gjelder loven her? En har det når det gjelder prostitusjon, det innrømmer Kristelig Folkeparti. Hvorfor vil ikke statsråden Ropstad gå inn for en lovendring, slik at vi får normendringer i samfunnet på dette området?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:13:38]: Fordi det er forbudt, og fordi jeg mener at det er tydelig enten det gjelder overgrep, vold eller skadelig behandling. Jeg har vært opptatt av at en godt kan kartlegge for å se hvordan regelverket er i dag, men et forbud har jeg advart mot fordi jeg ønsker å stå opp for trosfriheten. Jeg mener det må være fullt mulig å balansere disse hensynene og ha et lovverk som sikrer sårbare mennesker som er blitt utsatt for forferdelige ting – og der må vi som sagt også jobbe med holdninger hos lederne i de ulike trossamfunnene, sånn at de møter sårbare mennesker på en god måte – og parallelt med det kunne ivareta trosfriheten.

Det må også være sånn at trossamfunn må kunne tro og mene ting som store deler av resten av samfunnet enten er uenig i eller prøver å bekjempe.

Anniken Huitfeldt (A) [10:14:33]: Jeg tror alle her er enige om trosfrihet, og veldig mange representanter for ulike menigheter har gått ut for å forby den typen homoterapi. Dette handler ikke om trosfrihet. Dette handler om behandling av sårbare enkeltpersoner.

Jeg synes statsråden hopper litt bukk over måten lovene kan forandre mennesker på. Vi har jo sett det i synet på ekteskapsloven, som Kristelig Folkeparti var imot. Den førte til enorme holdningsendringer i det norske samfunnet. Loven om prostitusjon har ikke fungert så veldig godt når det gjelder straffeforfølgelse, men normer har blitt endret, og folk har fått et mer negativt syn på prostitusjon.

Denne balansen som statsråden snakker så pent om, vet vi at ikke fungerer. Vil statsråden ta kontakt med mennesker som har vært utsatt for homoterapi og si at denne balansen fungerer, eller vil han si at her trengs det faktisk en normendring, og da trenger vi også en lovendring for å forby dette?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:15:36]: Nå har jeg fulgt denne debatten ganske tett over lengre tid, og jeg har registrert at mange fra det politiske miljøet også har tatt til orde for forbud mot ting som er langt inn i et trossamfunns indre anliggender, og som jeg mener vil bryte med trosfriheten. Derfor har jeg vært opptatt av at når en skal diskutere konverteringsterapi, bør en gjøre noen avgrensninger av hva det eventuelt skal være.

Det jeg mener skal forbys, eller som er forbudt i dag, er det som gjelder tvang og skjer mot ens vilje, overgrep og vold – noe f.eks. VG-dokumentaren viste, og som er avskyelig og forbudt – og det som gjelder behandling eller terapi som åpenbart vil være til skade for disse menneskene. Det rammes av lovverket i dag. Jeg er glad for at debatten har vist, og jeg er enig med representanten i, at de trossamfunnene som har ytret seg, har vært tydelige på at dette ikke er en praksis en ønsker – jeg har i alle fall ikke registrert noen – og at dette bør være forbudt.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:16:56]: Det er mye som skurrer i denne replikkvekslingen. Én ting er at statsråd Ropstad både framholder at homoterapi er forbudt, og advarer mot et forbud. Men kanskje den største forvirringen og motsetningen i dette spørsmålet er det store, åpne gapet mellom Ropstads forsvar for menneskeverdet mot fiktive angrep fra miljøbevegelsen og det manglende forsvaret for skeives menneskeverd, som blir trampet på gjennom f.eks. organisert homoterapi. Ropstad har brukt mye tid de siste ukene på å forsvare menneskeverdet, men det gjelder tydeligvis ikke skeives menneskeverd. Andre eksempler man kunne tatt opp, er at på søndag døde en ni måneder gammel baby i Moria-leiren i Hellas, og at i Al-Hol-leiren sitter det fortsatt et norsk sykt barn. Hvorfor er menneskeverdet til Kjell Ingolf Ropstad så snevert?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:18:08]: La meg understreke nok en gang: Jeg mener alle mennesker har den samme verdien – punktum. Dette handler om en helt annen diskusjon. Derfor: Når representanten tar opp enten det er flyktningsituasjonen eller det er situasjonen for barna i Al-Hol-leiren, kan jeg være veldig tydelig på at Kristelig Folkeparti har kjempet, og vi var veldig glad for at fem foreldreløse barn kom hjem. Også den gutten som er syk, har vi tilbudt medisinsk behandling. Når det gjelder flyktningsituasjonen, er vi veldig opptatt av at Norge har et stort ansvar for å bidra. Derfor er jeg veldig stolt over at Norge tar imot 3 000 kvoteflyktninger – rekordmange. Det er for så vidt tre ganger så mange som da de rød-grønne styrte. Det er et tydelig signal på at vi skal ta ansvar, og vi gjør det på denne måten.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:19:07]: Det er jo fortsatt et stort åpent gap mellom det – for å si det sånn – tydelige forsvaret for menneskeverdet mot fiktive angrep fra miljøbevegelsen fra statsråd Ropstad versus det manglende forsvaret for menneskeverdet til skeive mennesker som blir utsatt for overgrep i tros- og livssynssamfunn. Derfor må jeg be statsråden på nytt om å svare på om han mener at menneskeverdet til disse menneskene som ikke får lov til å være den de vil være, blir krenket.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:19:51]: Dersom mennesker blir utsatt for overgrep, for vold eller for denne terapien eller behandlingen, mener jeg det krenker deres menneskeverd. Det er derfor jeg tar tydelig avstand fra det, og det er derfor jeg er glad for at det er forbudt. Så er det disse andre dilemmaene som vi også har snakket om. Jeg har ikke møtt noen trossamfunn – av de jeg har besøkt og vært i dialog med – som sier at de menneskene ikke skal få lov til å være den de er. Det betyr at en også verdsetter hvert enkelt menneske med den unike verdien det har. Og så mener jeg også at en må jobbe med holdninger, for jeg tror det er mye som representanten egentlig peker på, som selv med SVs forslag mot konverteringsterapi ikke ville vært rammet av forbudet, hvis jeg tolker ham rett. Da handler det om hvordan man møter mennesker som er veldig sårbare, og da må man gjøre det på en god måte. Der ligger det et stort ansvar på lederne i trossamfunnene.

Une Bastholm (MDG) [10:21:08]: I Norge og internasjonalt ser vi eksempler på at livssynsfriheten er truet. Antallet voldelige angrep mot jøder øker. Hat, fordommer og vold mot muslimer griper om seg, og NRK meldte nylig også at forfølgelsen av kristne øker på verdensbasis. Vold mot skeive og seksuelle minoriteter ser vi mye av. Vårt svar må være å sikre mangfoldet og respekten for ulike menneskesyn og verdigrunnlag – det beskytter mot intoleranse, ekstremisme og totalitære styresett. Men det krever gjensidig forståelse og respekt for ulike livssyn og politiske meninger.

Statsrådens anklager mot den grønne bevegelsen, som Miljøpartiet De Grønne i Norge er en del av, står i sterk kontrast til dette. Er statsråden enig i at ulike menneskesyn, inkludert det synet at mennesket er en del av naturen, ikke står i veien for at man kan mene og erkjenne at menneskeverdet er ukrenkelig?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:22:08]: Ja, det er jeg helt enig i. Derfor er også det som er utfordrende i debatten, at det fort blir slik at det er ett menneskesyn som er godt, og så er det andre forkastelig. Det har jeg ikke sagt. Jeg er uenig i en del andre menneskesyn, enten det er liberalisme eller marxisme, som har et annet utgangspunkt for synet på mennesket, og som derfor velger andre løsninger når de får politiske saker. Jeg løfter det kristne menneskesynet: synet på mennesket om at alle mennesker er ukrenkelige, synet på mennesket om at vi er skapt til frihet, men også til fellesskap. Derfor er jeg opptatt av å løfte de små fellesskapene, og det viktigste fellesskapet er familien. Men vi er også skapt med noen kulturelle, åndelige behov, slik at det ikke bare er det materielle som er viktig for mennesket, men det ikke-materielle, f.eks. trosfriheten, er viktig.

Slik kunne en ha fortsatt. Det som er mitt utgangspunkt, betyr imidlertid ikke at jeg mener at andre menneskesyn er forkastelige, eller at man ikke skal få lov til å ha dem, men jeg mener at det kristne menneskesynet er det beste utgangspunktet for å bygge politikk.

Une Bastholm (MDG) [10:23:10]: Statsråden har jo hevdet at holdninger som finnes i den grønne bevegelsen, er en trussel mot samfunnet vårt. Så det må jo være noe galt når det er en så stor trussel.

Barne- og familieminister Ropstad har også hevdet at det er en viktig trussel at deler av den voksende grønne bevegelsen kommer med farlig tankegods som totalt avviser – hevder han – tanken om menneskets iboende egenverdi. Dette er uakseptable feilbeskyldninger og stråmannsargumentasjon. Og når statsråden blir konfrontert med det, svarer han med å gjøre seg til offer og hevde at vi andre bevisst feiltolker det han sier.

I dag våknet vi til nyheten om at tilliten til norske toppolitikere er på et bunnivå. Mener statsråden at stråmannsargumentasjon, feilbeskyldninger og offerrolle fra en statsråd bidrar til å styrke eller svekke tilliten til norske toppolitikere?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:24:03]: Jeg mener det jeg har sagt hele tiden: at deler av den europeiske grønne bevegelsen har noen farlige ideer, enten det gjelder drastiske tiltak om befolkningsvekst, som jeg vil advare mot, eller det gjelder en av tenkerne, Peter Singer, som også har frontet en del syn som jeg mener er veldig farlige. Jeg har aldri angrepet «mainstream»-miljøbevegelsen – store deler av miljøbevegelsen – eller Miljøpartiet De Grønne. Derfor er jeg glad for at Une Bastholm også har vært så tydelig som hun har vært i denne diskusjonen.

Jeg kommer fortsatt til å kjempe for klimasaken. Det er en av de viktigste sakene, også når man legger forvalteransvaret til grunn. Kristelig Folkeparti har alltid vært opptatt av miljø og klima, og det kommer vi fortsatt til å være. Der håper jeg at vi fremdeles kan være gode allierte med miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne.

Une Bastholm (MDG) [10:25:02]: Jeg har lenge trodd at De Grønne har mye til felles med deler av Kristelig Folkeparti, som synet på internasjonal solidaritet, sivilsamfunn, toleranse og menneskerettigheter. Vi har delt kritikken av et altfor materialistisk og forbruksorientert samfunn, der verdier og prinsipper underordnes økonomiske hensyn.

Kristelig Folkepartis partiprogram vektlegger forvalteransvaret og menneskets ansvar overfor naturen og framtidige generasjoner. Det er et politisk prosjekt som De Grønne trykker til brystet.

Mener barne- og familieministeren at det er viktig å løfte solidariteten mellom mennesker som lever i dag, solidariteten til framtidige generasjoner og solidariteten også mellom mennesker og natur og dyr?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:25:44]: Jeg har alltid i mitt politiske engasjement vært opptatt av forvalteransvaret, å forvalte ressursene vi i dag har, til det beste for alle mennesker – i Norge, men også globalt. Er det noe som opprører meg, er det den globale urettferdigheten og den store fattigdommen. Jeg vet veldig godt at er det noen som rammes hardt når klimaendringene slår inn for fullt, er det verdens fattigste, de som ikke har mulighet til å flytte selv om avlingen slår feil, de som ikke har mulighet til å bygge opp huset når orkanen nok en gang blåser det ned. Det er de aller mest sårbare, de fattigste – som paradoksalt nok ikke har bidratt til klimaendringene. Derfor er Kristelig Folkepartis utgangspunkt så tydelig på at vi tar forvalteransvaret på alvor, og at vi ønsker en offensiv klimapolitikk. Det er derfor vi har kjempet som vi har gjort, enten opp mot regjeringen eller i regjeringsplattformen, for de ulike tiltakene som heldigvis begynner å få utslippene til å gå ned.

Une Bastholm (MDG) [10:26:44]: Jeg setter pris på en god verdidebatt, og jeg tenker også at statsråden de siste ukene har klart å oppnå en debatt om menneskesyn i Norge.

Jeg og De Grønne mener at mennesket er en del av naturen, at mennesket ikke står over naturen, men at vi er sårbart avhengig av en balanse i naturen, og at vi har et moralsk ansvar for å ta vare på den. Mener statsråd Ropstad at mennesket står over naturen?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:27:12]: Ja, jeg mener vi står over naturen og er satt til å forvalte naturen. Men det å skjødesløst bare ødelegge naturen er en politikk og en måte å håndtere naturen på som jeg tar sterkt avstand fra.

Jeg er opptatt av at mennesket ikke er et problem, men at mennesket er målet, og jeg fører en politikk for å sikre at alle mennesker skal ha det godt. Men det betyr ikke at jeg ønsker at dyr skal ha det vondt, eller at vi skal ødelegge naturen. Tvert imot har jeg vært med på i ulike tiltak å løfte dyrs rettigheter. Dette flertallet og denne regjeringen har til og med innført dyrepoliti, som er et viktig tiltak for å sikre at mennesket ikke skal utøve vold mot eller misbruke dyra sine.

Siv Mossleth (Sp) [10:32:10]: Nye dekkrav er jo godkjenning av et EU-direktiv. Vi godkjenner rundt 500 nye regler hvert år. EØS-avtalen består i dag av over 11 000 lover og regler som vi må innordne oss etter. En av lovene sier at vi ikke kan sette strengere krav til utenlandske sjåfører fordi kompetansekravene til sjåførene er harmonisert innenfor EØS-området. Det går faktisk ikke an å ha egne regler for sjåfører som kjører på vinterveier i Norge, selv om de har tatt kjøreopplæring og er vant til å kjøre mye lengre sør i Europa. Vi kan altså ikke sette disse kravene, selv om dette er for dårlig. Hvordan vil statsråden utforme krav (presidenten klubber) til kompetanse og dekk dersom EØS-regelverket ikke har satt begrensninger?

Statsråd Jon Georg Dale [10:33:22]: For det første meiner eg det er ein styrke for oss å ha eit felleseuropeisk regelverk for å kunne føre tungbil, slik at vi faktisk får til den grensekryssande transporten som norsk næringsliv, spesielt i distrikta, er heilt avhengig av. Samtidig er det sånn at om ein er oppteken av trafikksikkerheita på norske vegar, som regjeringa er, må vi sjå på summen av dei tiltaka som hjelper. Når 75 pst. av dei dødsulykkene vi har hatt på norske vegar dei fire siste åra, har vore med norske sjåførar i lastebilen, må vi jobbe breiare enn det Senterpartiet prøver å adressere som ei hovudutfordring, nemleg at det er utlendingane som kjem hit for å køyre lastebil. Det er også ein del av utfordringa når dei ikkje er skodde eller ikkje har tilstrekkeleg kompetanse, og det kjem på plass i eit felleseuropeisk regelverk frå 2020, men vi har ein større jobb å gjere også i eiga transportnæring for faktisk å auke trafikksikkerheita på norske vegar.

Sandra Borch (Sp) [10:34:35]: I forrige uke var jeg og besøkte lastebilnæringen i Nord-Norge for å høre om deres erfaringer med alpemerkingen som Norge skal innføre på dekk. Alle er med rette veldig skeptiske til disse nye kravene. Vi har vært vitne til mange forferdelige dødsulykker de siste årene, og mange nesten-ulykker. Folk er med rette blitt redde for å kjøre bil på norske vinterveier og føler at det er flaks som skal til med tanke på om man kommer fram eller ikke. Sånn skal det ikke være, og det er statsråden som sitter med ansvaret og har handlingsrommet til å gjøre noe med det.

I Norge har vi strengere krav til dekk på personbiler enn det vi har til lastebiler. Det er ikke engang krav til dekkene på tilhengerne. Alpemerkingen, som statsråden skryter av, er ikke god nok. Det bør innføres egne nordiske regler for dekk på lastebiler på norske vinterveier, akkurat som det er for personbiler.

Mener statsråden fortsatt at alpemerkingen er god nok?

Statsråd Jon Georg Dale [10:35:38]: Det er det beste vinterdekket som per no er tilgjengeleg, og derfor regulerer vi det på plass. Vi vert det første landet i verda med så strenge krav på vinterdekk, når vi no innfører det. Det er eit viktig steg i rett retning, eit sjumilssteg frå mesteparten av den tida då Senterpartiet sist sat i regjering, og det ikkje var krav til vinterdekk på lastebilar i det heile. Så det har vore mykje å ta igjen. Men vi har fått resultat når vi har gjort det, for vi har arbeidd systematisk. Det er Norges Lastebileier-Forbund som har anbefalt at det er dekket vi går for som normerande krav for norsk lastebilnæring.

Vi har dei siste seks åra fått ned talet på dødsulykker der tungbil har vore involvert, med 55 pst. Det er framleis slik at ei ulykke er ei for mykje, men vi har fått gode resultat av å gjere det som er fagleg rett, og ikkje skåre dei billigaste politiske poenga – og det kjem regjeringa til å fortsetje med også dei neste åra.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:36:56]: Senest i går gjentok det samme seg på nytt: En lastebil dundret inn i en husvegg, flere vogntog sto fast på E6, biler uten kjetting på kryss og tvers. Kl. 17.30 i går møtte jeg selv en av dem i Gudbrandsdalen og måtte vrenge inn på en bensinstasjon – som tilfeldigvis var muligheten akkurat da. Jeg hadde flaks, men det var ubehagelig.

Det har ikke blitt noe bedre, det har blitt verre. Statsråden snakker om avvik, ulovlige tilstander og kriminalitet, teknologi, selekteringsmetoder, risikobasert tilsyn og fellesharmonisert regelverk. Statsråden sier også at vi kan ikke bare jakte på de utenlandske transportørene, mange ulykker skjer også med norske kjøretøy. Vi må stille samme krav til alle. Statsråden og statssekretæren sier at det er kvalitet og egenskap, framfor merking, som betyr noe. Det er føreren som er ansvarlig, og som vi kan ansvarliggjøre. Det er jeg enig i. Det betyr kort og godt å sette strenge krav til bil og sjåfør.

Vil statsråden sørge for at det blir satt samme krav til førerkortopplæring for utenlandske sjåfører og de norske, og at alpesymbolet ikke blir en trygghet og ren symbolpolitikk?

Statsråd Jon Georg Dale [10:38:05]: Det er ikkje symbolpolitikk å innføre krav til det beste vinterdekket som er tilgjengeleg på marknaden. Det er ei billig forsikring å utstyre lastebilane med det beste utstyret som er tilgjengeleg. Det har vi gjort, det trur vi har ein verknad, og det er tilrådd av ei samla norsk lastebilnæring og vesentleg mange aktørar gjennom dei mange høyringsrundane vi har gjennomført. Men vi gjer ikkje berre det, vi gjer det samtidig som vi strammar inn når det gjeld sanksjonsmoglegheitene, moglegheita til å halde igjen lastebilane så dei ikkje slepp ut på vegen igjen dersom dei ikkje er skodde for å vere der, sanksjonere tydelegare, felleskontrollar mellom Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og politiet og auke kontrollaktiviteten i regi av Statens vegvesen. Det er jo summen av tiltak vi gjer, som bidreg til at dødstala går ned – heldigvis – og det er framleis eit stykke igjen. Men det krev systematisk arbeid, og det betyr at dei grepa som no er tekne, og som vil verte tekne også når det no kjem eit nytt europeisk regelverk for opplæring på tungbil, er viktige steg på vegen.

Kirsti Leirtrø (A) [10:39:23]: Strengere krav til vinterdekk er viktig, men hvis du som sjåfør ikke har rett kompetanse og erfaring, vil ikke dekkene alene redde deg. Vi ser i dag, dessverre, at antallet norske sjåfører går ned, mens antallet utenlandske går opp. Det hadde vært fint om EUs mobilitetspakke også inneholdt internasjonale krav om vinterkompetanse. Det som nå ligger på bordet hos EU, er ikke godt nok, sier Transport og logistikkforbundet.

Vi mener at norske vinterveier krever en spesiell kompetanse, som glattkjøringskurs og -trening. Om ikke EU ser dette behovet, mener vi at vi må kreve særnorske regler. Er statsråden enig i dette?

Statsråd Jon Georg Dale [10:40:17]: Utgangspunktet vårt har vore, gjennom arbeidet med mobilitetspakka – som enno ikkje er ferdigbehandla i EU-systemet, og dermed heller ikkje frå vår side – å sørgje for eit så strengt regelverk som det er mogleg å få til. Det er framleis utgangspunktet vårt. Det betyr at når det gjeld kompetansen til sjåførane, eit kabotasjeregelverk som er mogleg å handheve – og som isolert sett, viss vi får til det, også kan redusere talet på utanlandske vogntog – og også gjennom det systematiske arbeidet som skjer i den pakka, vil det reelt sett bidra til likare konkurransevilkår for norsk transportnæring samanlikna med utanlandsk. Det har vore dei norske posisjonane i fleire år, og regjeringa har jobba mykje og systematisk overfor andre europeiske land som er einige med oss, for å få gjennomslag for det. Det arbeidet er ikkje ferdigstilt.

Det betyr at eg framleis har forhåpningar til at vi skal få ei mobilitetspakke som gjev eit harmonisert regelverk som tener norske interesser, og eg kjem ikkje til å gje meg før vi har kome lenger enn vi har no.

Arne Nævra (SV) [10:41:33]: For å få bedre kontroll av utenlandske vogntog og all internasjonal transport på norske veier er man avhengig av å vite hva som skjer på norske veier. I dag har vi omtrent ingen kunnskap om hvor mange utenlandske vogntog som er på veiene, hva de gjør når de losser og laster, og når de kjører ut igjen. Transportorganisasjonene har i lang tid, i flere år, hatt en avgjørende ting på agendaen: å få kontroll på dette kabotasjeregelverket og dermed få allmenngjort minstelønn, stans av sosial dumping, nemlig gjennom et digitalt transportregister der all internasjonal transport, lasting og lossing registreres. Vi ser at innføringen av dette treneres av regjeringa gang etter gang, og statsråden skyver alltid EØS-regelverket foran seg, mens andre EØS-land tar grep om dette. Dermed har Norge omtrent blitt et fristed. Hvorfor vil ikke statsråden innføre dette, sjøl om EU-regelverket – f.eks. forordning 1072/2009 – gir en mulighet for det?

Statsråd Jon Georg Dale [10:42:42]: Noreg er ikkje ein fristad. Noreg har nokre av dei strengaste reglane ein må halde seg til. Vi jobbar aktivt for å stramme ytterlegare inn, og vi gjer det vi kan for både å sikre konkurransekrafta til norsk næringsliv – irekna transportbransjen – sørgje for at norsk næringsliv fungerer og vi faktisk får varene inn og ut av landet, og at dette skal skje på eit så trygt vis som mogleg. Det er ein av grunnane til at vi no f.eks. kjem med ordninga med elektroniske fraktbrev. Vi ser vidare på om det er grunnlag for å gjere det obligatorisk for delar av transportnæringa. Så det er ikkje rett, det som representanten Nævra forsøkjer å framstille, at vi sit passive og prøver å trenere tiltak. Vi jobbar målretta med dei tiltaka som faktisk verkar for ein samla norsk transportbransje – anten det gjeld kabotasjeregelverk, utforming av og utstyr på tungbilane, kompetansen hos sjåførane eller systematisk kontroll for å ta dei som juksar, kriminelle, og få dei av norske vegar.

Lars Haltbrekken (SV) [10:47:11]: Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at statsråden vil overlate dette ansvaret til Skiforbundet og arrangørene av idrettsrennene. Men det er jo sånn at vi har ulikt nasjonalt regelverk på andre områder som berører vinteridrettsarrangement. Vi har ulikt regelverk for f.eks. alkoholreklame. Vi har ikke overlatt til Skiforbundet å styre det, men vi har innført et nasjonalt regelverk.

Men jeg har et annet spørsmål til Elvestuen: Vil klima- og miljøministeren i det minste sørge for at vi får en skikkelig faremerking klistret på skismøringen som inneholder fluor, til vi har på plass et internasjonalt forbud mot denne type smøring?

Statsråd Ola Elvestuen [10:48:08]: Som sagt er et internasjonalt, separat forbud krevende. Der jobber vi gjennom kjemikalieregelverket. Akkurat hva vi skal bli enige om – merking eller ikke – har jeg ikke svar på nå, men det jeg kommer til å gjøre, er å ta et initiativ overfor både Skiforbundet og bransjen som produserer denne skismøringen, for å se hva som skal være det neste steget vi må ta for å få slutt på fluor i skismøring. For det er ingen tvil om at dette er unødvendig, det er miljøskadelig, og det gir helseskader. Dette handler ikke om hvorvidt man må få slutt på bruken av det – det handler om når og hvordan vi skal få det til.

Lars Haltbrekken (SV) [10:48:50]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg har enda et spørsmål til Elvestuen. Det er en viss fare for at noen av de erstatningene som smøreselskapene kommer opp med, også kan være skadelige for helse og miljø. Det gjelder bl.a. de alternativene som har kortere fluorkjeder i seg enn dem som er mest solgt i dag. Da er spørsmålet: Vil statsråden sørge for at produsenter av skismøring må bevise smøringens ufarlighet for mennesker og miljø, før man tillater at den tas i bruk?

Statsråd Ola Elvestuen [10:49:33]: Dette er alltid en problemstilling når man innfører forbud – hvilke erstatninger som kommer opp, og om det er problemer også ved dem. Vi har nå et omfattende arbeid mot perfluorerte stoffer innenfor kjemikalieregelverket, hvor vi trenger bredere forbud. Der har vi også et godt samarbeid med andre land. Vi fikk tidligere inn et forbud mot det som er PFOA-stoffer. Vi må alltid gå etter for å se hvilke alternativer som er der, for å sikre oss at de ikke gir andre miljø- eller helseskader. Det må også være en del av det arbeidet vi gjør inn mot kjemikalieregelverket, og det arbeidet vi har opp mot bransjen og Skiforbundet for hvordan vi skal håndtere den situasjonen vi er i.

Åsmund Aukrust (A) [10:54:09]: Jeg føler egentlig ikke at statsråden helt svarte på spørsmålet. Jeg er klar over at Norge ikke er medlem av EU, men vi har nå sagt at vi skal ha en felles gjennomføring i denne saken.

Det som er et paradoks med denne regjeringens klimapolitikk, er at alt på et eller annet magisk vis skal løses med en eller annen plan som skal komme neste år. Det har vært tonen denne regjeringen har hatt i fem år. Men da gir jeg statsråden muligheten med en gang til å svare på nytt: Mener han at det hadde vært en fordel om den planen vi nå hadde sendt inn for 2020, hadde vært sendt ut på høring? Er han enig i at det hadde vært en fordel om det hadde vært gjort? Og hvis svaret på det er ja: Har det vært tatt kontakt opp mot EU for at Norge eventuelt kunne fått en kort utsettelse, sånn at Norge kunne gjort jobben på lik linje med andre land?

Statsråd Ola Elvestuen [10:54:51]: Som sagt: Dette er først og fremst en statusrapport, og det er viktig at vi nå følger reglene for EU-landene og leverer den før januar.

Grunnen til at vi ikke har en høring, er for det første at det ikke er en del av kravene til oss. Det er også sånn at EØS-komiteen godkjente denne enigheten så sent som i slutten av oktober, så tiden er knapp for å få den på plass. Men dette er en statusrapport for hvilke planer vi har for å nå målene. Og så kommer den store planen etterpå.

Ellers er jeg helt uenig i at vi ikke handler. Er det noe vi gjør, så er det å handle. De resultatene vi har med kollektivtransport, det som går på å få ned utslippene i de store byene, er definitivt også en del av regjeringens initiativ – 250 000 elbiler, vi har nullutslippsfond inn mot tungtransporten, vi har grønn skipsfart som drives framover. På område etter område ligger Norge i front i det som er utviklingen for å få ned utslipp fra transportsektoren og andre sektorer.

Åsmund Aukrust (A) [10:55:58]: Det er jo da ikke mulig å tolke statsråden annerledes enn at dette er en bevisst handling, at man mener at det er riktig at det ikke skal ut på høring, og at han mener at arbeidet blir bedre av at det holdes hemmelig, eller i så fall at det er så lite å sende ut på høring fordi det er så lite som står i denne planen.

Dette er jo nytale fra Ola Elvestuen. Det viser at det Abid Raja sa i helgen, nemlig at klimasaken er i ferd med å glippe mellom fingrene på oss, på partiet Venstre, er sant. Det er resultatet av kompaniskapet med Fremskrittspartiet, og nå også med Kristelig Folkeparti, hva slags klimapolitikk de har.

Istedenfor å gi statsråden en lang skryteliste vil jeg gi ham muligheten til å være litt selvreflekterende. Nå har han vært en av de viktigste klimapolitikerne i Norge de siste seks årene, først som leder i miljøkomiteen på Stortinget for flertallet og nå som statsråd. Er klimaministeren fornøyd med regjeringens innsats for å nå klimamålet for 2020?

Statsråd Ola Elvestuen [10:56:54]: Med den forsterkningen vi har fått til, særlig innenfor transport, ligger vi helt i front i verden for å få ned utslipp. Men den teknologiutviklingen vi trenger for at dette skal tas bredere i bruk innenfor tungtransport og skipsfart, gjør at det også både for fartøyene og det som nå er den teknologiske utviklingen, tar tid før dette tas i bruk. Men den posisjonen vi har for å få ned utslippene i Norge – der ligger vi i front, vi utvikler også ny teknologi som er viktig for verden, enten det er flytende havvind, det er å ligge helt i front på karbonfangst og -lagring eller nytenkning innenfor norsk industri – skal vi forsterke, og vi har forsterket den. Og så har vi en internasjonal lederrolle med den regnskogsatsingen som Norge leder an, men også inn mot forhandlingene og forsterkningene av Parisavtalen, inn mot det som er å ta vare på naturbaserte løsninger, det å få på plass en avtale innenfor Konvensjonen om biologisk mangfold også internasjonalt. Norge har en lederrolle, og Venstre driver denne fram.

Sverre Myrli (A) [10:58:11]: Jeg har et oppfølgingsspørsmål til samferdselsministeren.

Hvis vi skal nå de klimaforpliktelsene som vi akkurat nå har hørt om, må ganske mye gjøres innen transportsektoren. Derfor ble bl.a. det såkalte nullvekstmålet i sin tid definert og bestemt – altså at det skal være null vekst i biltrafikken i de store byene, og at trafikkveksten der skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I et brev til kommunene på Nord-Jæren nå nylig – 14. november, mener jeg det var – bruker samferdselsministeren formuleringen at en skal nå det til enhver tid gjeldende nullvekstmålet. Men null vekst er null vekst. Null er null. Det er vanskelig å definere null på noen annen måte. Så spørsmålet mitt er rett og slett: Betyr nullvekst i biltrafikken null vekst, eller betyr det noe annet?

Statsråd Jon Georg Dale [10:59:19]: I dag har vi eit gjeldande nullvekstmål – eg er heilt einig med representanten Myrli, og det går også fram av brevet – i dei fire største byområda. Så har regjeringa i plattforma og i det som seinare er omtalt som bompengeavtalen frå i haust, sagt at vi skal vidareutvikle det nullvekstmålet. Det er grunnen til at eg i brevet har sagt at viss vi kjem med eit vidareutvikla nullvekstmål, må det naturlegvis liggje til grunn for dei avtalane vi har med byområda. Det arbeidet er ikkje ferdigstilt, og det betyr at vi fram til det arbeidet er gjort, held oss til gjeldande nullvekstmål, som representanten for så vidt klart gjorde greie for sjølv.

Sverre Myrli (A) [11:00:03]: Da kan klima- og miljøministeren komme tilbake, for jeg har et oppfølgingsspørsmål til ham.

Venstre har jo vært en av pådriverne for politikken som ligger bak nullvekstmålet, altså null vekst i biltrafikken i de store byene. Spørsmålet mitt til klima- og miljøministeren – etter å ha hørt samferdselsministeren – er hvordan han nå vil signalisere den nye politikken til regjeringen til kommunepolitikerne i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, som sitter midt oppe i viktige forhandlinger om hva slags politikk som nå skal føres for å nå de overordnede målsettingene, deriblant nullvekstmålet. Så da stiller jeg dette spørsmålet til klima- og miljøministeren: Er han enig i betraktningene fra samferdselsministeren om at nullvekst kanskje ikke betyr null vekst i biltrafikken, eller er målet fortsatt at det skal være null vekst i biltrafikken i de store byområdene våre?

Statsråd Ola Elvestuen [11:01:06]: Målet er at det skal være null vekst i biltrafikken i de store byene. Venstre har ikke bare vært en pådriver for dette målet; vi har også vært en pådriver for tiltakene fra statens side for å hjelpe byene til å nå målet. Jeg husker at da jeg satt som byråd i Oslo, var den statlige støtten til de store byene null, også med rød-grønn regjering. I dag er det en betydelig støtte både til de største prosjektene inne i de store byene, til det som er belønningsmidler inn til de store byene, det å delegere myndighet til de store byene, enten det er å lage egne miljøsoner eller å stille klimakrav til taxinæringen, eller om det er – for Oslo – bare å be om noe så enkelt som å få skiltmyndighet. Det er altså en støtte til og et samarbeid med staten i dag inn mot de store byene for å nå dette målet som vi aldri har vært i nærheten av tidligere. Så dette handler både om rent faktisk å oppnå målene i samarbeid – der er Venstre en pådriver – og selvfølgelig om at nullvekstmålet er viktig å opprettholde.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:02:24]: Statsråden sier hemmeligholdet skyldes at Norge har et annet regelverk enn EU fordi vi ikke er medlemmer. Det er en merkelig grunn til hemmelighold. Norge står i en stolt tradisjon når det gjelder mer offentlighet, og jeg trodde også Venstre likte å stå i den tradisjonen. Så sier statsråden at noe av grunnen er at vi skal sende over en statusrapport for hvilke planer vi har for å nå målene. Etter denne runden er jeg jammen usikker på hvilke planer vi har, for statsråden sier også at det kommer en ny plan neste år. Med respekt å melde: Dette høres mer ut som bortforklaringer. Vi må kunne ha åpenhet rundt dette.

Har statsråden tatt initiativ overfor EU til å få utsatt frist, sånn at vi kan gjennomføre en god, forankret, demokratisk og åpen prosess rundt klimatiltakene?

Statsråd Ola Elvestuen [11:03:15]: Det er fascinerende å høre hvor opptatt Senterpartiet er av at vi skal følge reglene innenfor EU og EØS, og det gjør vi jo, selvfølgelig.

Dette er en plan som Norge og Island i avtalen er enige om at vi frivillig skal legge fram. Det gjelder da kun klimadelen – ikke energidelen, for den er ikke en del av denne avtalen, den går innenfor EØS-systemet. Her er det viktig at vi nå legger fram status for vårt arbeid når det gjelder klimadelen. Vi gjør det på samme måte som EU-landene, og det er viktig at vi også følger tidsplanen.

Jeg ser ingen grunn til at vi skal ha behov for å få utsettelse av denne. Den store planen for hvordan vi skal nå målene, jobber Miljødirektoratet og andre direktorater med. De legger fram sitt forslag, og vi skal komme både med en bred høring og med forslag til den til Stortinget. Det er den som er viktig for den framtidige klimapolitikken for Norge de neste ti årene.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:08:04]: Begrepet «genetisk viktig ulv» var noe statsråden selv introduserte for Stortinget i april i fjor. Jeg synes det er ganske skremmende at det nå er blitt en helt selvfølgelig grunn til å stoppe skyting av ulv utenfor ulvesona, og som man nærmest ikke setter noen spørsmålstegn ved, men dette har aldri vært en del av rovviltforliket.

Statsråden er veldig stolt over at det har gått så raskt, men vet statsråden hva det raskeste hadde vært å gjøre? Jo, det hadde faktisk vært å trekke på avtrekkeren på ei rifle, sånn at ulven hadde falt død om med en gang.

Man har nå ingen garantier for at ikke den ulven kommer til å vandre tilbake – ut av ulvesona og inn i sårbare beiteområder. Hva vil statsråden gjøre da? Jeg lurer på hvor grensen går for hvor mye penger man skal bruke på denne hodeløse forvaltningen av ulv.

Er statsråden enig i at den eneste garantien for at denne ulven ikke går ut av ulvesona igjen, er at den skytes?

Statsråd Ola Elvestuen [11:09:02]: Ja, det kan skje at denne ulven også er på vandring. Da må vi ta en egen vurdering av det dersom det skjer.

Men selve argumentasjonen har jeg liten forståelse for. Jeg forstår det sånn at for Senterpartiet er det viktig å holde bestanden av ulv nede. Nettopp derfor er det viktig at den bestanden vi har, er sunn. Derfor trenger vi også å ha den innvandringen fra Finland, som denne ulven er et eksempel på. For skal vi ha en ulvebestand som er frisk, må vi ha denne jevnlig inn i Norge. Hvis vi ikke har det – og det gjelder ikke bare norske myndigheter, men også svenske – vil behovet for at bestanden blir større, være mye sterkere enn det den er i dag.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:10:12]: Vi registrerer at regjeringen bruker store ressurser på å flytte det man kaller «genetisk viktig ulv» inn i ulvesona. Spørsmålet er: Hvor langt strekker egentlig dette seg? Som kjent er ikke ulven så opptatt av menneskeskapte grenser. Den er antagelig like lite opptatt av det som en tidligere russisk ubåtkaptein var av grenser under vann. Og i dag melder Østlendingen at den flyttede ulven nå er på full fart nordover og er observert i Grue.

Hva nå hvis ulven som er fløyet inn og plassert i ulvesona, igjen vandrer ut i beiteprioriterte områder – vil statsråden da igjen bruke store ressurser på å flytte ulven, og hvor vil han da eventuelt flytte den?

Statsråd Ola Elvestuen [11:10:49]: Dersom det skulle skje, og det kan skje, vil det være en egen vurdering når den situasjonen oppstår.

Til dette med genetikk: Den er genetisk viktig, det er ikke noe spørsmål om det. Det er en terminologi og en del av vitenskapen at man trenger disse for å få en bedre genetikk, og det er genetikken og innavl som er den største trusselen mot ulvepopulasjonen og bestanden i Sør-Skandinavia.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:11:18]: Statsråden uttaler at han er fornøyd med at man nå har handlet raskt for å ta vare på en genetisk viktig ulv og unngå konflikter i beiteprioriterte områder. Samtidig har Stortinget slått fast at det ikke skal være ulv utenfor sonen. Hvorfor har ikke statsråden da vært like rask med å oppfylle rovdyrforliket og tatt ut ulv som i sommer og høst har herjet i Trøndelag og i Sogn og Fjordane, og som fortsatt opererer utenfor sonen?

Statsråd Ola Elvestuen [11:11:50]: Nå gis det jo veldig raske tillatelser, og det har det blitt gjort gjennom hele sommeren. Vi har en høy beredskap, og fellingstillatelser gis ofte bare i løpet av noen minutter. Så det er ikke noen større bestander av ulv utenfor ulvesonen. Vi har endret jaktperioden sånn at lisensfelling utenfor sonen nå ikke begynner 1. oktober, men 1. desember, nettopp for å gi en større mulighet for at det som er de viktige ulvene, de som kan komme fra Finland, også har en større mulighet til å komme inn i ulvesonen, eller på svensk side. Så her er det flere ting som er gjort samtidig.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:12:44]: Nå var det vel sånn med ulven i Trøndelag at den fellingstillatelsen som var gitt der, gikk ut omtrent da det begynte å bli sporsnø, og det gjorde jo felling vanskeligere.

Men til noe annet: Mange mistenker at ulvebestanden i Norge kan være et resultat av miljøkriminalitet ved at den er satt ut eller avlet fram. Småbrukarlaget har på frivillig basis fått utført en genanalyse av ulv som er felt i Norge de siste årene. Det styrker mistanken om at ulv i Norge, i hvert fall noe av den, er et resultat av nettopp miljøkriminalitet. Statsråden har i et innlegg i Nationen avvist dette. Men ville det ikke i et konfliktdempende perspektiv vært bedre å ta dette på alvor og sørge for en objektiv gjennomgang av resultatene for å bli kvitt all tvil? Slik situasjonen er nå, bidrar statsråden kun til å bygge opp frontene, øke usikkerheten og mistanken hos dem som mener at ulv i Norge ikke er et resultat av naturlig spredning, men miljøkriminalitet av verste sort.

Statsråd Ola Elvestuen [11:13:38]: Vi kjenner veldig godt historien til ulven som er i Norge og i Skandinavia. Det er vel ingen bestand som er bedre fulgt enn denne. Så følger vi også opp tidligere vedtak fra Stortinget om at vi igjen skal gjennomgå den eksisterende forskningen som er, for å se på genetikken til ulv, og vi har også satt i gang en egen gjennomgang av den norske bestanden, så det følges opp. Men vi må forsterke den forskningen vi har. Vi har veldig god kunnskap om hvor vår ulv og vår ulvebestand kommer fra, og hvordan den utvikler seg, og det er den vi skal forsterke – og også følge opp det som er Stortingets vedtak.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:14:40]: Regjeringens ulvepolitikk og manglende oppfølging av rovdyrforliket er en fryktelig stor belastning for dem som må leve med ulven tett på seg. Det har vi prøvd å påpeke overfor statsråden i mange år. Det blir kategorisk avvist og bortforklart, men nå viser forskning fra Ruralis at sauebønder i kommuner hvor sauer blir tatt av ulv, de siste fem årene har høyere forekomst av angst og depresjonsplager enn andre, og gjennom dybdeintervjuer i forskningsrapporten forteller bønder om stress, om redusert livskvalitet og om hvordan de ikke får sove om natten når de vet at det er ulv i nærheten. Jeg har selv møtt mange fortvilte bønder, noe som gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Når vi vet at dette går ut over helsen til folk, er mitt spørsmål til statsråden: Er det menneskene eller ulven som er viktigst for statsråden?

Statsråd Ola Elvestuen [11:15:46]: Vi skal følge opp begge sider av dette, både rovviltforlikene, flertallsvedtaket om ulv, og det som står i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Da skal vi følge den todelte målsettingen.

Det er helt klart at det er en belastning for de bøndene som har store tap, slik vil det alltid være. Men samtidig – i det store bildet – går tapene ned. Tap av sau til rovvilt i Norge i år er mindre enn det har vært noen gang siden 1990-tallet. Så i det store bildet går dette i riktig retning, selv om det alltid vil være enkelte bønder som vil få større tap, og det er selvfølgelig en belastning.

Men jeg skal følge opp det som er helheten i Stortingets vedtak, med hensyn til både de bestandsmålene vi har, de internasjonale forpliktelsene vi har, det lovverket vi har, samtidig som vi skal redusere konfliktnivået og redusere tap av beitedyr, og det oppnår vi med den politikken vi nå fører.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:16:54]: Det er ikke så veldig rart at tapene til ulv går ned, for man har jo sluttet å drive med sau i de områdene der det er ulv. Det vet statsråden veldig godt, så jeg synes det er dårlig å bruke den type argumentasjon overfor Stortinget.

Statsråden har også i denne debatten nevnt flere tiltak som han mener er positive. Det ene er flytting av jakttiden til 1. desember. Det er overhodet ikke positivt. Det gjør at man ikke kan jakte på ulv i elgjakta, som er den tiden på året hvor det er flest jegere ute i skogen. Så det er et helt bevisst grep for å unngå at ulv blir skutt.

Så trenerer man rovviltforliket og trekker tilbake fellingstillatelser på ulv utenfor ulvesonen, og man vil endre rovviltnemndene, sånn at man mister lokal innflytelse over vedtak om lisensfelling.

På hvilken måte kan statsråden få seg til å argumentere for at dette vil dempe konfliktnivået, og at dette er tiltak som følger opp rovviltforliket? Jeg mener at det er det helt motsatte.

Statsråd Ola Elvestuen [11:17:52]: Når det gjelder rovviltnemndene, er det forslag som er ute på høring. Disse er vedtatt i Stortinget, og lander vi på at vi skal ha en endring, vil det også legges fram for Stortinget for endelig vedtak – akkurat slik andre områder som er ute på høring, som vedrører stortingsvedtak, vil bli lagt fram for Stortinget.

Endringen i jakttiden er, som jeg nevnte tidligere, for å øke sannsynligheten for at viktig ulv kan komme inn også i våre bestandsområder.

Lisensjakt på ulv er effektivt. Når jakten begynner, tas de ut veldig fort på vinterstid. Sånn vil det også være nå. Så det er ikke noe stort problem med hensyn til å ta ut de dyrene som det gis tillatelse til.

Ved å følge opp der det er genetisk viktig ulv – og det er det den er – følger vi også opp rovviltforliket for å ivareta også dem så godt det lar seg gjøre.