Torstein Tvedt Solberg (A) [11:25:16]: Jeg er enig med statsråden i at dette, heldigvis, ikke er noe alle elever eller lærere opplever, men det er urovekkende når konklusjonen i Arbeidstilsynets rapport er at lærere og de som jobber i skolen, er noen av de mest utsatte yrkesgruppene. En peker på at en i skoleverket – som Arbeidstilsynet ofte gjør i sine tilsyn – er dårlig på rutiner, dårlig på å øve og har dårlige planer. Jeg vil også vise til Utdanningsforbundets undersøkelser om det samme blant sine medlemmer, der en også sier noe om at utviklingen er at det er flere tilfeller på barneskoler, at det er over hele landet, og at det ikke er et Oslo-problem eller et storbyproblem.

Jeg vil utfordre statsråden til å være enda mer konkret på om det er behov for tydeligere nasjonale retningslinjer for å få på plass bedre rutiner, og om han har flere verktøy en kan legge i verktøykassen – når det gjelder både forebygging og midler til flere yrkesgrupper i skolen som kan hjelpe med å håndtere situasjonene når de dukker opp.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:26:18]: Jeg er helt enig med representanten Tvedt Solberg i at både Arbeidstilsynets rapport etter tilsynene og Utdanningsforbundets rapport er urovekkende. Dette er noe vi må ta på det største alvor, både lokalt – skolene og skoleeier – og selvsagt også nasjonalt.

Jeg er usikker på om retningslinjer er veien å gå, men at det kan være behov for bedre veiledning, er jeg ganske overbevist om, for det er viktig at lærerne har god rettssikkerhet, at lærerne ikke føler seg alene, at det er en god åpenhetskultur, og at man ikke frykter for å gi beskjed.

Jeg er også enig i at forebygging eller kompetanseheving er helt avgjørende, for der det jobbes systematisk med kompetanseheving og de bruker de verktøyene vi har, ser vi også at de i større grad lykkes med å skape et bedre arbeidsmiljø.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:27:22]: Jeg vil ta et litt konkret eksempel. I forrige uke kunne vi følge rettssaken til læreren Clemens Saers i lagmannsretten, som er en av lærerne som har blitt utsatt for vold på jobb, i Oslo kommune. Saken er nå avsluttet i lagmannsretten. Saken er alvorlig. Clemens Saers ble nesten drept av en elev på jobb. Han ble reddet av to andre elever og endte opp med uopprettelige skader i halsen etter angrepet. Det han sier selv, og som også er bakgrunnen for diskusjonen som retten har, er at det som plager ham mest i etterkant, er hvordan arbeidsgiveren håndterte saken, eller rettere sagt ikke håndterte saken på en god måte. Derfor blir denne saken også et eksempel på noe av det som Arbeidstilsynet tar opp i sin rapport: at det ikke finnes gode nok systemer, eller veiledninger for den saks skyld.

Jeg skal ikke be statsråden om å kommentere den saken spesielt – han kan gjøre det hvis han vil – men mitt spørsmål er mer direkte om hva statsråden tenker om hvem som har ansvaret for lærernes liv, helse og sikkerhet i klasserommene, når en ser en type sak som denne.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:28:33]: Jeg har kun registrert den saken gjennom media, og jeg mener det er viktig at det er åpenhet rundt denne type saker, for vi vet at vold og trusler dessverre skjer, også i norske klasserom. Da mener jeg det er helt avgjørende at skoleeier som arbeidsgiver tar ansvar. De har ansvar for at lærerne er trygge på jobb, og da må det være et godt samarbeid med tillitsvalgte lokalt og med skolelederen lokalt. Vi må se på ulike kompetansehevende tiltak, for vi vet at kompetanse og forebygging nytter. Vi må også se på erfaringsspredning, for noen skoler har gode erfaringer med å håndtere dette. Da er det viktig at andre skoler og andre skoleeiere også blir delaktig i den kompetansen. Og vi må se på om det er behov for en bedre veiledning av skoleeiere på dette området.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [11:32:22]: Også Senterpartiet er som kjent for lokalt selvstyre i kommunene under den forutsetning at det gis økonomiske rammer som gjør det mulig å tilby likeverdige tjenester i hele landet. Det vises til rammetilskudd og tillit til kommunene, som vi for så vidt er enig i, men likevel ser vi fornuften i at det i enkelte tilfeller kan være sunt å beholde det vi gjerne kaller øremerking eller særskilt fordeling, slik at man kan sikre å ansette personer i full stilling, slik det fungerer ved frivilligsentralene. Eventuelt kan annen organisering diskuteres.

Med den nye ordningen vil svært mange kommuner få store kutt i overføringene. Alle kommuner med under 12 000 innbyggere vil oppleve reduksjoner, og i 2020 har fortsatt 73 pst. av norske kommuner under 10 000 innbyggere.

Mener statsråden at organisering av frivillig arbeid vil fungere like bra i disse kommunene, som får f.eks. 150 000 kr mindre, og hvordan ser man for seg at disse deltidsstillingene skal bemannes?

Statsråd Monica Mæland [11:33:23]: Det er altså slik at en samlet kommunesektor er veldig tydelig på at de ønsker mindre detaljstyring. Andreassen-utvalget pekte på rundt 240 øremerkede ordninger. Vi har tatt kommunesektoren på alvor. Vi har gått grundig gjennom de øremerkede ordningene, og vi foreslår 14 av dem innlemmet. Det handler om aktivitetstilbud til demente, det handler om tidlig innsats i skolen – altså på veldig viktige områder – og så rammer vi dette inn, slik at kommunene kan prioritere.

Når det gjelder frivillighetspolitikk, er det ikke snakk om å kutte, det er snakk om å overføre en rekordhøy bevilgning til nettopp dette formålet. I dag er det slik at kommuner som ikke organiserer dette gjennom frivilligsentraler, får ingenting, mens de som har valgt den formen, får alt.

Jeg har veldig stor tillit til at lokale politikere er opptatt av frivillighet, og at de organiserer det på den måten de mener er best. Så kan man selvfølgelig tenke seg andre måter å fordele det på, men innbyggertilskuddet er det aller beste.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [11:34:28]: I store deler av landet, særlig i nord, er det ikke nødvendigvis sånn at vi har for lite mennesker, men vi har for mye areal. Men også i distriktskommunene gjør frivilligsentralene et uvurderlig arbeid, som statsråden har vært inne på, som bistand til pasientreiser, tilbud til eldre og ensomme og hjelp til lag og foreninger, og er kanskje den viktigste aktøren innenfor arbeid med integrering og inkludering.

Det er relativt klart at en sterk reduksjon vil gjøre det vanskeligere for de kommunene som får mindre tilskudd, å videreføre dette, selv om man ønsker det.

Tidligere kom det et lignende forslag om veterinærvakttilskudd, men der snudde heldigvis landbruksministeren etter påtrykk og innspill. Og til tross for at KS mener at man ikke ønsker detaljstyring, er det i enkelte tilfeller nødvendig, og kommunene og frivilligsentralene ønsker dette.

Jeg spør derfor igjen: Er det en mulighet for at statsråden kan bruke det kommende året på å revurdere endringen og vurdere videreføring av dagens ordning for å berge frivilligheten og frivilligsentralene i Norge?

Statsråd Monica Mæland [11:35:29]: Jeg er enig med representanten i at i enkelte tilfeller er øremerking nødvendig. Jeg mener ikke dette er ett av de områdene, og det er rett og slett fordi jeg tror dette er et høyt prioritert område for alle kommunepolitikere. Og vi overfører altså en rekordhøy sum til formålet.

Når det gjelder distriktskommuner, har vi et inntektssystem som nettopp overfører mer per innbygger til distriktskommuner enn til f.eks. storbyene, og det er nettopp fordi man har distriktsulemper. Det tar inntektssystemet inn over seg.

Så har jeg stor forståelse for at sentralene ønsker fortsatt finansiering på denne måten, men det er altså sånn at KS og et samlet Kommune-Norge har bedt om mindre detaljstyring, mindre øremerking, og da gjør vi det på mange viktige områder. Dette er et viktig område, men det er også et område jeg er helt sikker på at lokale politikere er i stand til å prioritere på en veldig god måte.

Rigmor Aasrud (A) [11:38:30]: Jeg opplevde ikke at jeg fikk svar på det spørsmålet jeg stilte statsråden. Som stortingsrepresentanter har vi jo anledning til å stille spørsmål til statsråden i stortingssalen, og etter det vi fikk opplyst i redegjørelsen, har det kommet mange opplysninger. Blant annet så vi i VG i går at man har fått opplysninger om et notat som er sendt departementet, og som omhandlet temaet om ulike behandlinger. Vi har lest at tillitsvalgte har tatt opp saker om dette. På den nettaksjonen som de som har arbeidsavklaringspenger har, framkommer det at det ikke er gitt innsyn i en sak for EU-domstolen om tolking av EUs regelverk om trygd og sosialtjenester for ikke så mange år siden. Og da er mitt spørsmål: Var dette opplysninger som statsråden var kjent med da redegjørelsen ble gitt?

Statsråd Anniken Hauglie [11:39:27]: I redegjørelsen min informerte jeg om den informasjonen som jeg per da var kjent med at hadde kommet til departementet om denne saken. Men som jeg sa da, og som jeg sier nå: Jeg kan ikke utelukke når vi nå begynner å snu på steinene, at det kan komme mer informasjon opp som jeg per da ikke kjente til.

Jeg er også kjent med – og så i Dagbladet – det oppslaget om tillitsvalgte som mener at det har blitt gitt informasjon. Det møtet som ble holdt da, var et formøte til et møte med ESA om en helt annen type sak, og handlet ikke om det som denne saken handler om.

Men igjen: Jeg tror vi skal være ganske ydmyke, for når vi nå begynner å granske, begynner å snu hver stein, vil det kunne komme opp informasjon som jeg per forrige uke ikke hadde. Men jeg står fast ved at det jeg da kjente til, var den informasjonen jeg også ga til Stortinget.

Rigmor Aasrud (A) [11:40:23]: Takk for svaret.

Som stortingsrepresentanter får vi mange henvendelser om Nav-saken. Det er opplysninger om dokumenter som er borte, om dokumenter som ikke er journalført. Jeg regner med at også statsråden har fått og får sånne henvendelser. Har statsråden selv fått henvendelser som omfatter tolking av EØS-retten når det gjelder kontantytelser, i den tiden hun har vært statsråd?

Statsråd Anniken Hauglie [11:40:50]: Ikke som jeg har registrert, men jeg kan ikke utelukke det. Nå går vi også igjennom alt det som har kommet inn til departementet. Det kan ha kommet henvendelser fra enkeltpersoner, men ikke som jeg selv har registrert eller har fanget opp at omhandler dette. Men igjen: Når vi nå skal gå igjennom alt det som har gått både inn og ut av departementet og direktoratet, kan jeg ikke utelukke at det har kommet noe. Men det har ikke kommet signaler til meg som har gjort at jeg har registrert at det har vært det som må sies å være feil implementering, feil tolkning og feil praktisering i nær sagt i hele forvaltningen og også domstolene. Det har ikke jeg fanget opp. Men igjen: Granskningen vil jo vise hva vi har fått, og hva vi burde ha fanget opp.

Kirsti Leirtrø (A) [11:45:42]: De nyeste tiltakene er viktige, og vi støtter dem selvfølgelig, men en engangssum på 20 mill. kr til økte kontroller i 2020 er ikke nok. Det er spesielt mangelen på langsiktighet og mangelen på kontrollører og kompetanseheving som bekymrer bransjen. Arbeiderpartiet foreslår ytterligere 30 mill. kr til utekontroll for neste år, og vi mener en må utvikle teknologien sånn at kontrollene blir enklere. Statens vegvesen står midt i en omorganisering, og Arbeidstilsynet har de to siste årene mistet 36 stillinger. Vi bruker midler på brannslukking mens forebygging har forsvunnet, sier de. Hva tenker statsråden om disse tilbakemeldingene?

Statsråd Jon Georg Dale [11:46:37]: La meg aller først seie at det er vesentlege avvik frå dei tilbakemeldingane vi også får. Vi høyrer om fleire tiltak. Ein av dei tinga som vil vere meir effektfull, er om vi klarer å sortere betre kva slags vogntog vi fører kontroll med. Det er heva over tvil. Det er ikkje effektivt å stoppe dei same lastebilane kvar dag. Ved hjelp av teknologi å finne betre selekteringsmetodar som gjer at vi får testa bilane – men også hengjarane, som stort sett er under utskifting ein eller fleire gongar per dag – er viktig i det arbeidet. Samtidig er det avgjerande at vi får eit risikobasert tilsyn. Det gjer at eg har vore veldig forsiktig med å leggje føringar for korleis etaten skal bruke dei auka løyvingane dei får, og korleis tilsynet vert innretta, med det som utgangspunkt at eg har tenkt å la fagfolk få kjempe mot dette så effektivt som mogleg, utan for detaljerte føringar på bruken av pengane.

Kirsti Leirtrø (A) [11:47:42]: Et annet moment er at både arbeidsgiver og transportkjøper i større grad enn i dag må bli stilt til ansvar for det presset en sjåfør blir utsatt for til å levere innen gitte frister. Et moment som statsråden også nevnte, er kompetanse på vinterkjøring. Det siste momentet jeg vil ta fram, er klimaendringer med ekstreme værsituasjoner som krever forbedret veivedlikehold og bedre informasjon. Vi fremmet ti forslag til tiltak som ble nedstemt av regjeringspartiene i vår, og nå har statsråden selv innført tre av dem – riktignok ikke før dette året er omme – men kan vi håpe på at de andre sju forslagene våre også vil bli tatt fram i dette arbeidet?

Statsråd Jon Georg Dale [11:48:40]: Det ville vore fint viss representanten ikkje bidro til å misinformere om kva som faktisk allereie er tredd i kraft. Sterkare gebyr er allereie tredd i kraft, individuell fastsetting av gebyr er allereie tredd i kraft, og det er gjort vedtak om skjerpa krav til vinterdekk, som vert sett i kraft neste år. Så ein del av desse tiltaka er allereie i gang, i lag med den skjerpa kontrollaktiviteten. Men grunnen til at vi stemte mot ein del av desse forslaga i fjor, var at dette trass alt handla om eit pågåande arbeid som allereie var sett i gang. Det var grunnlaget for det. Eg har sagt heile tida og seier det gjerne igjen: Vi har følgt opp det alt vesentlege av faglege råd vi har fått for å kjempe mot tungbilkriminalitet – folk som køyrer utan å vere skodde for det etter vegtrafikkloven – og det arbeidet vil vi intensivere også i åra framover.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:53:36]: Statsråden er jo litt inne på det selv i forbindelse med dette strategidokumentet, men det er jo slik at det er vesentlige endringer fra det gamle NSBs forretningsmodell for forvaltning av tog og til den situasjonen vi opplever i dag. Nå snakker jeg først og fremst om vedlikehold. NSB hadde egne inntekter, bl.a. fra eiendom, som ble brukt til å finansiere vedlikehold, kjøp av kritiske komponenter. Oppgradering ble da tatt over vanlig drift, det var altså stor handlefrihet.

Norske tog har ikke andre inntekter enn gjennom leieinntekter fra operatørene som er gitt i leieavtalen for hele perioden. Modellen slik den er praktisert, tillater heller ikke Norske tog å øke leien til operatørene for nødvendig vedlikehold. Det er også en kjensgjerning at operatørene opererer med større anslag på passasjervekst enn de 5 pst. i årlig vekst som Jernbanedirektoratet har lagt til grunn. Norske tog må gjennom direktorat, departement og storting for å få en rettsverdisikring for sine prosjekter. Er statsråden fornøyd med hvordan forvaltningen av tog foregår i dag?

Statsråd Jon Georg Dale [11:54:44]: Eg hadde ikkje vore fornøgd viss representanten si skildring var 100 pst. rett. Det er ho heldigvis ikkje. Det er slik at Norske tog også har inntekter gjennom at vi f.eks. anten restverdisikrar eller direkteløyver pengar som ein f.eks. kan bruke til midtlivsoppgradering, som handlar om fornying og dermed vedlikehald av materiellet.

I tillegg til det føregår det veldig mykje løpande vedlikehald for å halde togparken oppdatert. Eg besøkte f.eks. i går den nybygde verkstaden i Rogaland, som er drifta av Mantena, i kontrakt med Go-Ahead, som skal operere frå 15. desember, og som no har investert i – på marknadsmessige vilkår, gjennom Bane NOR Eiendom – ein ny verkstad. Der er naturlegvis toga inne kvar fjortande dag for løpande vedlikehald. Så det er nok slett ikkje så firkanta som representanten søker å framstille det som, og det er det som gjer at jernbanen i stort også fungerer.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:55:50]: Da skjønner jeg at det er noen utfordringer, sånn som du uttrykker det, men allikevel. Slik jeg har forstått det nå, trenger Norske tog minimum 25–30 tog i året. Flytoget og Flirt-toget tok det en seks–sju år å få på plass, og det tar minimum fire–fem år å få et nytt tog på plass i dag også. Bestillingstiden kan halveres dersom det finnes opsjonsavtaler. Slike opsjonsavtaler finnes ikke i dag, men man har det på andre store statlige innkjøp, f.eks. i Forsvaret.

Etter planen skal den gamle strekningen mellom Oslo og Ski få det nye signalsystemet ERTMS i 2023, som du var inne på selv, og det er da etter at Follobanen åpner. De gamle lokaltogene skal ikke utstyres med dette systemet, som gjør at de ikke kan gå inn som reserveløsninger.

Hva vil statsråden gjøre for å øke kapasiteten for Follo- og Østfoldbanen når Follobanen åpner i 2023, og ikke bare la den være som den er i dag?

Statsråd Jon Georg Dale [11:57:01]: Igjen til retting i premissane, for det er slik at når det gjeld Østfoldbanen, vil eg, som eg sa, kome tilbake igjen til Stortinget basert på at det no føregår eit førebuande avgjerdsgrunnlag for investering i nytt materiell der.

Når det gjeld det som representanten nemner knytt til opsjonsavtalar, at det ikkje finst: Denne regjeringa har jo allereie gjort seg nytte av føreliggjande opsjonsavtalar, som vi har utløyst, og med det skaffa meir materiell enn det som i utgangspunktet låg i dei første kjøpspakkane, som kom den gongen Senterpartiet sist sat i regjering. Så heller ikkje det er rett.

Veldig ofte når vi har inngått avtalar om leveranse av materiell, har vi også inngått avtalar som gjev opsjonar på å utløyse endå ytterlegare, viss det er behov for det. Det er naturlegvis noko vi vurderer i ei kvar anskaffing om vi bør gjere for å ha tilstrekkeleg kapasitet på togmateriell, også for framtida.

Sandra Borch (Sp) [12:01:59]: «Det skal ikke være flaks som gjør om vi overlever eller ikke».

Det er Ramona Linds ord. Hun mistet sønnen sin i en stygg trafikkulykke i fjor vinter. Hun kjemper en innbitt kamp for å skjerpe inn reglene for vogntog på norske vinterveier. Det skal ikke være sånn at det er pårørende som må kjempe denne kampen. Det er vi politikere som har ansvaret, og det er statsråden som har det øverste ansvaret. Flere etterlyser enda strengere tiltak, både fagmiljøer, organisasjoner og ikke minst befolkningen.

Er statsråden fornøyd med det regjeringen har gjort de siste seks årene? Og mener statsråden at de tiltakene som nå er gjort, er gode nok?

Statsråd Jon Georg Dale [12:02:43]: Eg meiner ikkje at det er grunnlag for å seie at alle tiltaka som vi no har gjort, er gode nok. Men det er dei beste tiltaka vi veit om, det er dei mest effektive. Og det er ikkje rett, det som representanten seier, at alle andre aktørar roper på heilt andre tiltak. Tvert imot – i den høyringsrunden vi hadde då vi både skjerpa krava til vinterdekk og auka gebyrsatsane, meinte fleire at vi burde hatt lengre overgangsperiode. Det er ikkje berre Norges Lastebileier-Forbund og andre som har meint at vi bør ha ein overgangsperiode, også politiet har meint det. Det er ikkje slik at det er ein hel drøss av faglege råd som vert oversette og neglisjerte her, tvert imot er det ei systematisk oppfølging av det som skal til for å føre effektive kontrollar, avdekkje det som er ulovleg, og sørge for at vi har eit regelverk som er så enkelt og effektivt å handtere at vi faktisk får vekk dei som ikkje har noko på norske vintervegar å gjere. Det er ei oppgåve vi tek på alvor, og vi kjem til å intensivere innsatsen dei neste åra.

Sandra Borch (Sp) [12:03:52]: Jeg merker meg at statsråden flere ganger har pekt på at man fra regjeringens side har innført strengere krav til dekk, noe som først blir innført om et år. Kravene regjeringen setter, er etter EU-standard og merkes med det såkalte alpesymbolet, om de er godkjent. Men det er verdt å merke seg at disse dekkravene ikke gjelder for hengere til vogntog. Med rette har mange kritisert at dette ikke er strengt nok. Trafikkrådgiver og tidligere trafikkpoliti i Tromsø, Alf Arne Øvergård, kaller den nye merkingen symbolpolitikk, og mener alpesymbolet gir en falsk trygghet. Han mener norske myndigheter må våge å stille krav til utenlandske sjåfører, som til norske. Det handler om at kjøreforholdene i Norge på vinterstid er veldig mye mer krevende enn i andre EU-land. Er statsråden enig i at dekkravene til EU, som Norge skal innføre, ikke er gode nok? Og vil statsråden vurdere enda strengere krav til dekk?

Statsråd Jon Georg Dale [12:04:48]: Det siste utelukkar eg ikkje at eg vil. Men det alpesymbolet som vi no faktisk innfører krav om – først i verda, fire år før alle andre land har valt å gjere det – er det beste vinterdekket som er på marknaden no. Det er nesten forunderleg å høyre på Senterpartiet, som då dei sat i regjering sist, ikkje eingong ville innføre krav om vinterdekk på norske lastebilhengarar. At pipa har fått ein annan lyd no er eit godt teikn. Eg skal gje Senterpartiet honnør for nok ein gong å snu kappa etter vinden. Det er bra i dette tilfellet, for det som har vore av lovgjeving på dette området, har vore for slakt. Og det har teke tid å rydde opp i regelverket, som har vore for dårleg, på tvers av tidlegare regjeringar. Det er det vi er i gang med. Og det vi innfører no, er altså det beste dekkravet vi kan ha, og vi innfører det så raskt det er praktisk mogleg å få det til å fungere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:09:20]: Jeg merket meg at statsråden gir honnør til Facebook-gruppa som vil få stoppet dødstrailerne. Det er det all mulig grunn til. Men denne gruppen gir ikke noen hyllest til regjeringens arbeid. Tvert imot gir den massiv og kraftfull kritikk fordi en ikke har tilstrekkelige tiltak – ofte motsetter en seg viktige tiltak. Kontrollene er for få, kravene til dekkutrustning er ikke gode nok, og kravene til opplæring, som da kommer fra EU, er jo helt i det blå med tanke på hva det konkret vil bety.

Jeg er helt enig i at en skal stille tydelige krav til både norske vogntogsjåfører og utenlandske vogntogsjåfører. Derfor er Senterpartiets standpunkt at en skal ha samme krav til føreropplæring for utenlandske vogntogsjåfører som for norske vogntogsjåfører.

Hvorfor er ikke statsråden villig til å være med på et slikt forslag?

Statsråd Jon Georg Dale [12:10:13]: Vi har eit fellesharmonisert europeisk regelverk på dette som gjer at grensekryssande transport fungerer, og viss vi hadde fått EU med på å gå like langt som vi set krav, skulle eg gjerne ha vore med på det. Det er også det vi har arbeidd for inn mot EU gjennom fleire år. No har vi kome eit godt stykke på veg, fordi dei no frå 2020 set krav om at ein må klare å handtere ekstreme vêr- og føreforhold – vinter er ein del av det bildet. Vi har kome eit langt stykke på veg, men eg skulle gjerne ha ønskt at vi hadde kome eit stykke lenger, og det norske arbeidet for det held fram også vidare.

Det er likevel slik – eg må berre påpeike det igjen – at det var ikkje eingong krav til vinterdekk på norske biltilhengjarar då Senterpartiet sat i regjering sist. Det går med mykje arbeid for å rydde opp i dette, men det går føre seg no. Vi må føre effektive kontrollar, vi må stramme inn på regelverket, og dei reglane som vi no har hatt på høyring, får brei tilslutning – bl.a. norske lastebileigarar seier at dette er fornuftige grep.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:11:26]: Nå forsøker statsråden nok en gang å skjule seg bak hva som var regelverket langt tilbake i tid. Jeg kan innrømme at en tilbake i tid burde hatt strengere krav til sikkerhet. Da jeg var liten, var det ikke krav til at en skulle bruke bilbelte i baksetet på bilene heller. Det var heller ikke særlig fornuftig. Men det gir jo ikke trygghet for folk i dag å diskutere hva som burde ha vært reglene for 8, 10 eller 20 år siden. Spørsmålet er hva slags krav en skal stille i dag, ut fra den situasjonen som er, med massivt mange utenlandske vogntog på norske veier, fordi en har et slapt regelverk når det gjelder kompetanse, altfor dårlige kontroller og altfor dårlige tiltak over tid.

Til dette med opplæringen: Det som statsråden nå sier, er at vi nå bare skal feste lit til noen vasne formuleringer i et dokument fra EU om føreropplæring, istedenfor å si at for å sikre tryggheten til dem som ferdes på veiene i Norge, skal det være de samme kravene til utenlandske vogntog som det vi har historie for i Norge.

Hvorfor kan ikke statsråden være med på det?

Statsråd Jon Georg Dale [12:12:30]: Det er mogleg eg er naiv, men eg hadde forventa ein viss seriøsitet frå stortingsrepresentantane her også. Det som er tilfellet, er at vi no har fått på plass eit harmonisert regelverk som stiller strengare krav til kompetanse for å beherske dei køyreforholda vi har i Noreg – det er punkt 1 som vi kjem med i 2020. Det andre er at det er like krav, enten ein er utanlandsk eller norsk transportør, til kva slags utrusting ein skal ha på bilane. Det er ikkje forskjell på det. Det tredje, som eg allereie har vore innom i eit tidlegare svar, som eg la merke til at representanten høyrde, er at fleire av dei alvorlege ulykkene vi har hatt no, skjer ikkje med utanlandske vogntog i det heile, men med norske. Og at ein har hatt utfordringar, er ikkje så enkelt som Senterpartiet gjerne forsøkjer å gjere det til; det krevst betydeleg arbeid, systematisk og målretta, for å plukke av vegen dei som systematisk bryt det lovverket som gjeld. Det er ikkje strengare lovverk som er hovudutfordringa; det er faktisk det å klare å etterleve det. Og det er der vi har den viktigaste jobben framfor oss i månadane som kjem.

Siv Mossleth (Sp) [12:17:15]: Folk er engstelige, folk er redde. Folk er nødt til å sette seg inn i bilen når de skal hit eller dit. I store deler av landet går det ikke tog, det går ikke trikk, og det går ikke buss. Mange av disse situasjonene som vi ser, havner aldri i noen statistikk, men på en video som viser at en trailer kommer og bruker begge veibanene i og med at den har sakset seg og kommer på skeiva nedigjennom. Sjåførene kjører ofte med små marginer. De skal kanskje kjøre fra Oslo klokka seks om kvelden og skal være fremme i Trondheim klokka to. Det går kanskje greit når det er lite trafikk og godt føre, men når situasjonen er vintervei, blir det verre. Hva mer vil statsråden gjøre for å ansvarliggjøre transportkjøper direkte?

Statsråd Jon Georg Dale [12:18:19]: Dette er eit godt spørsmål, og det er ei rett problemskildring av det som ofte skjer. Ein er så oppteken av å få levert varane at ein unngår å følgje loven. Det er det som er hovudutfordringa. Det er ulovleg å bryte køyre- og kviletidsreglane. Det er ulovleg ikkje å vere opplagt og tilpasse fart og køyring etter køyreforholda. Vegtrafikkloven regulerer det. Så det vi eigentleg må gjere, er å plukke vekk dei som bevisst bryt loven. Det er ingen som køyrer i Noreg som er usikker på kva slags køyre- og kviletidsreglar som gjeld. Dei veit det, dei berre omgår dei. Det er det ikkje aksept for. Derfor er effektive kontrollar det eine verkemiddelet. Det andre er å følgje opp dette overfor transportkjøparar. Eg hadde bl.a. førre vår eit møte med store transportkjøparar, f.eks. fiskeribedrifter og fiskeleverandørar i Noreg, for å sørgje for at vi følgjer tettare opp også når vi kjøper transporttenester, at vi faktisk kjøper dei på eit forsvarleg vis.

Siv Mossleth (Sp) [12:19:29]: Vi ser brudd på, vi ser brudd på, vi ser brudd på – statsråden har ramset opp brudd etter brudd etter brudd. Dette er et alvorlig problem. Vi vet at folk kan kjøpe førerkort på nettet, og jeg tenker å utfordre statsråden på om han vil gjøre noe mer for å trygge trafikantene, om han kan tenke seg å innføre kanskje en slags prikkbelastning for transportselskap. Blir man tatt i en ulovlighet, får man en prikk. Får man så og så mange prikker, får man ikke lenger drive noe transportselskap. Da gjør man noe konkret som er med på å forhindre det som er brudd på brudd på brudd, som statsråden selv sier er en problemstilling.

Statsråd Jon Georg Dale [12:20:30]: Det er andre debattar som har vore i Stortinget som har gjort at eg har fått inntrykk av at Senterpartiet ikkje – tidlegare i alle fall – har meint at det er ein god idé å forby enkelte aktørar å drive næring, også viss dei har brote dei lovar og reglar som gjeld, tidlegare. La no det liggje.

Det som er hovudprinsippet for alle som ferdast på vegen, er at det er føraren som er ansvarleg. Det trur eg er eit vesentleg prinsipp å halde seg til, for det at det er føraren av bilen som er ansvarleg, gjer at vi også har nokon vi kan ansvarleggjere. Det betyr at viss ein køyrer for eit transportselskap og plukkar opp ein biltilhengjar frå eit anna, er det framleis sjåføren som har ansvaret for at det materiellet han er ute og køyrer med på vegane, er tilstrekkeleg skodd, og at reglane vert følgde. Det gjer at vi må sørgje for å halde igjen, gje bruksforbod og liknande for dei bilane som ikkje har noko på vegane å gjere. Vi må skjerpe sanksjonane kraftig – det har vi no gjort – og vi må regulere oss betre og føre meir effektive kontrollar framover.

Sandra Borch (Sp) [12:24:10]: Vi ser at til og med hærsjefen sier at denne nye ordningen kom overraskende på ham. Den nye ordningen som er innført i Forsvaret, har resultert i køer, frustrasjon og dårlig vask. Det er noen som heller velger å gå med skitne klær enn å bruke tid på å stå i kø. Som statsråden selv nevner, har vi lest i media at smittefaren øker, det blir mer fotsopp, brennkopper og til og med utbrudd av skabb. Jeg merker meg at statsråden sier man skal fortsette å bruke vaskemaskiner, men jeg vil utfordre statsråden på hva han egentlig har tenkt å foreta seg i denne saken. Er statsråden enig i at ordningen med vaskeri og depot var en bra ordning? Og er han villig til å gjeninnføre den i Forsvaret?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:25:01]: Da får vi ta det punktvis. Hærsjefen må gjerne mislike ordningen, men ordningen er innført, og han skal gjennomføre den.

Så har jeg registrert i media, og det er ikke alltid man kan stole på media, at det er et ekstra utbrudd av fotsopp, det har vært ekstra utbrudd av brennkopper, og det har vært tilfeller av skabb. Forsvarets sanitet, som har god greie på den typen forhold, også på plasser der det er mange samlet, finner ikke noe ekstra utbrudd av fotsopp, de finner ikke noen ekstra tilfeller av brennkopper. Så har man noen tilfeller av skabb. De er ganske tydelig på at det ikke skyldes at man ikke har fått vasket kroppsnært tøy, det skyldes andre ting som man skal ta tak i. Det vi har foretatt oss, er å prøve å finne ut hva som er grunnen til dette, og så har FLO og de andre som har ansvar for det, fått beskjed om å få det i orden, og det forventer jeg også at det blir.

Sandra Borch (Sp) [12:26:03]: Det er ikke den første vaskeskandalen som skjer i Forsvaret under denne regjeringen og denne forsvarsministeren. Etter at ISS fikk renholdet i Forsvaret, er det en rekke rapporter som avdekker store mangler. I bebodde boliger og kvarter i Indre Troms er det flere steder ikke utført regulært renhold på flere måneder – et klart brudd på kontrakten. Skandalen skal ha medført at flere bygg på Skjold i perioder har måttet holde stengt, bl.a. spisesalen.

Den siste saken vi nå har sett, er mangelen på ullsokker i Forsvaret. Bataljonssjefer har måttet samle inn ullsokker på dugnad slik at soldater kan dra ut på øvelse. Dette er en uholdbar situasjon. Det er en rekke skandaler det må ryddes opp i, og det har vært taust fra statsråden i disse sakene som nå går ut over Forsvaret, de vernepliktige og beredskapen. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å rydde opp i disse sakene? Og har statsråden i det hele tatt tenkt å gjøre noe som helst?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:27:05]: Det som omtales som «vaskeskandalen», er også en omstilling som gjør at Forsvaret sparer 400 mill. kr på å endre måten vi vasker bygningene våre på.

Det har vært problemer i Indre Troms, det er tatt tak i, det lyses også ut et nytt anbud på den oppgaven. Nå har det kommet til at bataljonssjefen samlet inn det han hadde av sokker og delte ut fordi det manglet sokker. Det er prisverdig. Det engasjementet vi ser i Forsvarets avdelinger og blant Forsvarets ansatte de gangene det dukker opp uforutsette ting, er også prisverdig. Det skal vi prise oss lykkelige for. Så må jeg få lov til å si at de gangene disse formene for voldsomme skandaler dukker opp, spør jeg fra statsrådsposten hva som skjer, hva som er grunnen, og om det ikke er noe som kan få det i orden. Jeg mener nok ikke at dette er noe som velter den norske forsvarsevnen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:31:49]: Tord Lien, som var energiminister for Fremskrittspartiet, uttalte helt tydelig og klart i et intervju at han var lei av lav strømpris. Det var på en måte programerklæringen til Tord Lien. Og ett av de få områdene hvor Fremskrittspartiet virkelig har fått gjennomslag, er nettopp at de har klart å få opp strømprisen. De har også økt avgiftene på strøm med over 38 pst. siden de overtok regjeringsmakten, og de har endret loven. Senterpartiet sørget for å endre loven da vi hadde regjeringsmakt, som gjorde at det ikke var mulig å bygge NorthConnect, men nå er det mulig, og søknaden om NorthConnect sier at det også kommer til å øke strømprisen i Norge. Erna Solberg sa i den muntlige spørretimen tidligere i dag at strømprisen kommer til å fortsette å øke, og var litt rystet over at jeg var så bekymret over det.

Er Freiberg enig med Tord Lien i at strømprisen er for lav? Og er han enig med Erna Solberg i at strømprisen i Norge kommer til å fortsette å øke?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:32:50]: Vi har et markedsbasert kraftsystem, som jeg tror Senterpartiet kjenner veldig godt til. Det markedsbaserte kraftsystemet gjør at det er flere ting som påvirker strømprisen. En av hovedtingene som påvirker strømprisen, er hvordan været er i dette landet.

Så minner jeg bare om at denne regjeringen faktisk har satt ned elavgiften i år. Vi har også redusert det samlede skatte- og avgiftsnivået med 25 mrd. kr under denne regjeringen. Det har kommet vanlige folk, bilister og pensjonister til gode.

Jeg registrerer at før jul foreslo Slagsvold Vedum å øke skatter og avgifter med 4,3 mrd. kr. Så angrepet på avgiftsøkning har ikke troverdighet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:33:50]: Jeg merker meg at en Fremskrittsparti-statsråd ikke kan si at han ønsker lavere strømpris. Den forrige Fremskrittsparti-statsråden sa at han var lei av lav strømpris og ønsket høyere. Det klarer ikke dagens statsråd å ta avstand fra. Statsminister Erna Solberg sa tidligere i dag at vi måtte forvente at strømprisen kommer til å fortsette å øke. Jeg mener det er en utrolig defensiv målsetting. Regjeringen har også økt avgiftene. Selv om de har redusert dem én gang, er likevel summen av regjeringens avgifter 38 pst. høyere nå enn i 2013. Det er det som er faktum – at regjeringen har økt avgiftene på strøm med 38 pst., noe som rammer vanlige folk i vanlige hus i dette kalde, mørke landet vårt, der strøm er en helt naturlig del av den daglige energibruken.

Jeg vil gi statsråden en mulighet til: Er statsråden enig med statsminister Erna Solberg og Tord Lien i at strømprisen i Norge skal opp? Det sa statsminister Erna Solberg senest litt tidligere i dag. Eller mener statsråden at det er en feil vurdering av statsministeren?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg [12:34:54]: Statsråden jobber hver dag for at vi skal ha en lavest mulig strømpris. Og jeg mener at denne regjeringen har lyktes med veldig mye akkurat når det gjelder det. Blant annet har denne regjeringen gitt 600 nye konsesjoner, noe som har gitt mer ny fornybar kraft i det norske kraftsystemet.

Jeg har bare lyst å bemerke til representanten når det gjelder debatten og spørsmålet som reises om NorthConnect, at nå må ikke representanten fra Senterpartiet være overrasket over at det kommer ønsker om å bygge flere kabler, for det er nemlig Senterpartiet som har invitert nettopp til initiativ rundt bygging av kabler. Jeg bare minner om visjonen til Senterpartiet, at Norge skulle bli en betydelig eksportør av ren, fornybar energi, der vi skulle bruke vannkraften i Norge til å bli Europas grønne batteri.