Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:03:10]: Med både nye EU-institusjoner, brexit og viktige saker på både EUs og vårt sakskart, er det et godt tidspunkt for den halvårlige redegjørelsen. I fjor ba jeg Stortinget om å få ta med flere statsråder i redegjørelsen på høsten for å kunne gå enda dypere inn i enkelte problemstillinger. I år har bl.a. brexit gjort at vi tar sikte på deltakelse av også andre statsråder i debatten 5. november, og dette er avklart med Stortinget.

La meg først gi noen overordnede betraktinger om situasjonen i Europa, før jeg går nærmere inn på noen av de mest sentrale spørsmålene på den europeiske politiske agendaen, og aktuelle EU- og EØS-saker.

Vi har de siste årene sett en global tendens bort fra multilaterale løsninger og rammeverk. Populisme og lettvinte løsninger har vært, og er fortsatt, på frammarsj. I Europa er det likevel tegn til at den populistiske vinden er å ferd med å løye noe. Flere partier med pro-europeiske budskap hadde betydelig framgang ved europaparlamentsvalget. De høyrepopulistiske partiene gikk riktignok også fram, men mindre enn mange hadde forventet.

Samtidig er det fortsatt usikkerhet i europeisk økonomi. Manglende evne til å finne fungerende løsninger kommer fortsatt til å gi spillerom for dem som ønsker mindre forpliktende internasjonalt samarbeid både i Europa og globalt. Det er i mange tilfeller de samme kreftene som ønsker å forstyrre demokratiske valg, undergrave uavhengige medier og domstoler og motarbeide oppbyggingen av det sivile samfunn – også i europeiske land.

For Norge er derfor samarbeidet med EU om utfordringer her i Europa, men også om globale utfordringer, helt sentralt for å forsvare våre grunnleggende verdier og interesser. Det er også avgjørende for å fremme vår og framtidige generasjoners sikkerhet og velferd.

For regjeringa betyr det å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen å påvirke, ikke primært å motsette seg regelverk når det er vedtatt i EU. For de som er imot EU og EØS er det å «bruke handlingsrommet» ofte synonymt med å bruke reservasjonsretten. For regjeringa dreier det seg derimot om å påvirke regelverksutviklingen i tråd med norske interesser. Det gjør vi best ved å medvirke aktivt i en tidlig fase, ikke ved å reservere oss i etterkant. Jeg kommer tilbake til noen eksempler på dette.

Regjeringa fører en effektiv europapolitikk som utnytter de mulighetene som EØS-avtalen gir, fullt ut, ikke minst til å delta i ekspertgrupper under Kommisjonen når forslagene er under utarbeidelse.

Brexit og situasjonen i Storbritannia har preget, og preger fortsatt, mye av nyhetsbildet. Siden forrige redegjørelse har Storbritannia fått ny regjering, som har blitt enig med EUs forhandlere om justeringer i deler av utmeldingsavtalen. Den vesentlige endringen i avtalen er at den såkalte «backstop-en» for irskegrensen er erstattet med en ny, permanent ordning for Nord-Irland. Den nye ordningen innebærer at hele Storbritannia kan forlate EUs tollunion. Samtidig betyr ordningen at all vareimport til Nord-Irland, også fra Storbritannia, skal avkreves EU-toll. Norsk eksport til Nord-Irland vil derfor også i framtida kunne skje på samme vilkår som til resten av EU, mens eksport til Storbritannia vil måtte skje etter det nye britiske regelverket.

Alt i alt betyr dette at irskegrensen fortsatt vil være åpen, og at tollgrense, momsgrense og den regulatoriske grensen i praksis vil gå i Irskesjøen, mellom øya Storbritannia og øya Irland. Prosessen med å få godkjent og implementert avtalen i Storbritannia pågår fortsatt. Denne uka stemte det britiske underhuset for å implementere avtalen, men mot den foreslåtte tidsplanen for videre behandling. Den videre behandlingen av avtalen er inntil videre lagt på is, og det er usikkert hvordan den videre prosessen i Storbritannia blir.

Parallelt med behandlingen i parlamentet har Storbritannia bedt EU om en utsettelse av uttredenen til 31. januar 2020. Det er opp til de andre medlemslandene om en slik utsettelse skal innvilges, men signalene som kom fra EU i går, var at en utsettelse høyst sannsynlig vil gis. En beslutning er ventet om kort tid.

For Norges del vil en utsettelse bety at vi opprettholder forberedelsene til brexit både med og uten avtale inntil vi med sikkerhet kan si hvordan dette ender.

Vi har avtaler og ordninger på plass for begge utfall. Jeg redegjorde for disse i min forrige redegjørelse i mai. Siden da har vi i tillegg formelt undertegnet avtalen med Storbritannia om fiskeriforvaltning ut 2019 i tilfelle «no deal». Dette gir forutsigbarhet ut året. Forhandlingene med EU, inkludert Storbritannia, om fiskeriåret 2020 har så vidt begynt.

Norge har inngått en trepartsavtale om makrell mellom EU, Færøyene og Norge for 2020. Vi skal om kort tid også forhandle en egen makrellavtale med EU for 2020. Fra norsk side er det en forutsetning at en brexit uten avtale ikke vil endre Norges andel i makrellavtalene, uavhengig av en eventuell ny fordelingsnøkkel mellom Storbritannia og EU.

Regjeringa fastsatte i mars forskriftsendringer som skal bidra til å sikre Norges tilgang til legemidler ved brexit uten avtale og dermed ivareta befolkningens liv og helse. Regjeringa vurderer nå behovet for ytterligere tiltak i forskrift knyttet til legemiddelforsyningen.

Gitt de usikre omstendighetene mener jeg at vi er forberedt på Storbritannias uttreden av EU så langt det lar seg gjøre for Norge. Men det er viktig å huske at fortsatt gjenstår det som kanskje er enda viktigere nå: hva slags forhold Storbritannia skal ha til EU i framtida. Det vil også få konsekvenser for Norges forhold til Storbritannia.

Uansett om brexit skjer med eller uten en avtale, er det i vår interesse, og det er også vårt mål, å ha et så godt og nært samarbeid som mulig med Storbritannia. Regjeringa jobber nå med å kartlegge hvilke områder som skal prioriteres i de kommende forhandlingene med Storbritannia, etter brexit, og vi har tett dialog med både Storbritannia og EU.

Ursula von der Leyen ble før sommeren valgt til å lede Europakommisjonen for perioden 2019–2024. Kommisjonens øvrige medlemmer skal godkjennes av Europaparlamentet, etter høringer av hver enkelt kommissærkandidat. Etter det oppnevnes det samlede kommisjonskollegiet endelig av EUs stats- og regjeringssjefer i Det europeiske råd.

Det har vært til dels høy temperatur under høringene i Europaparlamentet. De ble avsluttet tidligere denne måneden, og flere av kandidatene har måttet trekke seg. Det har medført forsinkelser med innsettingen av den nye kommisjonen. Etter planen skulle den overtatt 1. november, men dette er nå utsatt til 1. desember.

Ny ledelse i EU betyr også nye muligheter for Norge. Det er positivt at de overordnede målsettingene til den nye kommisjonspresidenten i stor grad sammenfaller med regjeringas strategi for samarbeidet med EU, som vi lanserte i fjor. Vi deler hennes ambisjoner om det grønne skiftet, om sosial inkludering, økt konkurranseevne, digitalisering, videreutvikling av det indre markedet, og ikke minst: forsvar av rettsstat og demokrati.

Vi ser også behovet for at Europas stemme blir tydeligere på den internasjonale arenaen, slik von der Leyen har tatt til orde for. Vi har felles verdier og felles interesser å forsvare. Regjeringas medlemmer vil raskt etablere kontakt med kommissærer på sine ansvarsområder når den nye Kommisjonen er på plass, og vi vil synliggjøre norske posisjoner og gode felleseuropeiske løsninger. Norske interesser skal og vil bli ivaretatt. Regjeringa vil jobbe aktivt med å knytte kontakter i det nye Europaparlamentet, og jeg vil oppfordre alle de politiske partiene til å gjøre det samme.

Regjeringas strategi for samarbeidet med EU 2018 til 2021 bygger på fire hovedstolper: Norge skal bidra til et økonomisk sterkt Europa, et fritt Europa, et trygt Europa og et ansvarlig Europa der landene samarbeider for å møte felles utfordringer. Vi utarbeider nå en serie posisjonspapirer – med basis i strategien – der vi presenterer våre europapolitiske prioriteringer. Intensjonen er å bidra til økt synliggjøring og bevisstgjøring i EU om våre avtaler med EU, vårt bidrag til det europeiske samarbeidet og norske interesser. Hovedmålgruppen er EUs institusjoner og politiske beslutningstakere både i Brussel og øvrige EU-hovedsteder. Vi jobber også målrettet overfor EU-institusjonene med å informere om våre posisjoner i særlig viktige spørsmål for Norge, som f.eks. Arktis og nordområdene.

Gjennomslag for norske interesser både i Europa og globalt forutsetter alliansebygging med land der vi har felles interesser og verdier. Da er det naturlig å starte i Norden. De nordiske landene har et sterkt verdifellesskap, og som åpne økonomier er vi helt avhengige av respekt for det rettslige og institusjonelle rammeverket som har blitt bygget opp i etterkrigstida.

I sommer vedtok de nordiske statsministrene en ny visjon for det nordiske samarbeidet hvor klima, konkurransekraft og sosial inkludering er sentrale prioriteringer – prioriteringer som går rett inn i den europeiske agendaen, og som også viser relevansen av en sterk nordisk stemme i Europa. Og vi opplever at stadig flere ser til Norden og Tyskland. Da de nordiske statsministrene møtte Angela Merkel i august, ble de enige om å fordype det nordisk-tyske samarbeidet.

Den 17. oktober møtte jeg, sammen med mine nordiske kolleger, Tysklands utenriksminister Heiko Maas i Berlin for å diskutere hvordan vi kan samarbeide tettere for å forsvare multilaterale strukturer som vi alle er avhengige av. Dette var også et viktig tema på møtet i forrige uke mellom statsminister Solberg og forbundskansler Merkel.

Etter en langvarig opptur ser vi nå igjen faresignaler i både global og europeisk økonomi. Utviklingen er fortsatt positiv i mange europeiske land, men IMF og andre kutter vekstprognosene for EU som helhet.

Økt handelspolitisk spenning rammer et eksportavhengig Europa. I tillegg kommer bl.a. frykt for negative økonomiske konsekvenser av brexit og høy offentlig gjeld i mange land. Den europeiske sentralbanken viderefører den ekspansive pengepolitikken for eurosonen, men medlemslandene har varierende grad av finanspolitiske verktøy å supplere med.

Norsk økonomi går fortsatt veldig godt, men en ny europeisk nedtur kan også ramme oss. Hvis det skulle bli en brexit uten avtale, vil det få konsekvenser for den økonomiske veksten, først og fremst i Storbritannia, men også i EU. OECD la nylig fram beregninger som anslår at britisk BNP i 2021 kan bli rundt 2 pst. lavere, mens tilsvarende nedgang i euroområdet kan bli vel en halv prosent lavere. Mesteparten av effekten vil komme allerede i 2020.

EU er vår viktigste handelspartner, og den økonomiske utviklingen i EU har derfor stor betydning for norsk økonomi. Et økonomisk sterkt Europa er en forutsetning for at vi sammen med resten av Europa skal ivareta vår sikkerhet, fremme våre verdier og opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn. Dette budskapet slås tydelig fast i regjeringas strategi for samarbeidet med EU.

Vårt hovedbudskap for europeisk økonomi er konkurranseevne, bærekraft og høye miljøstandarder. Fra norsk side er det særlig viktig å videreutvikle det indre marked for tjenester og ikke minst fjerne hindringer knyttet til grensekryssende digitale tjenester. Regjeringa vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og arbeide aktivt for å sikre at norske prioriteringer blir sentrale elementer i den videre utviklingen av det indre marked. I den forbindelse understreker vi også viktigheten av å forhindre urettferdig konkurranse, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Arbeidslivskriminalitet er et godt eksempel på hvordan vi utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen til å innføre nasjonale regler og ordninger. HMS-kort, godkjenningsordningen i renholdbransjen, krav om lønns- og arbeidsvilkår og begrensninger i antall kontraktsledd i offentlige anskaffelser er konkrete eksempler på dette. EØS-avtalen har ført til at Norge har gjennomført mange EU-direktiver om arbeidstakerrettigheter på områder hvor vi ikke hadde nasjonale regler fra før. Det har ført til styrkede arbeidstakerrettigheter på flere områder.

I sin tale til Europaparlamentet i juli sa Ursula von der Leyen at hun som leder av Kommisjonen ønsker å arbeide for at alle i Europa har en lønn som det er mulig å leve av. Hun har også uttalt at dette kan oppnås enten gjennom kollektive avtaler eller gjennom lovregulert minstelønn, avhengig av hva som er tradisjonen i det enkelte land. Selv om felles europeiske regler er et gode på mange områder, gjelder ikke dette for regler som griper inn i lønnsdannelsen. Verken partene i arbeidslivet eller myndighetene ønsker en minstelønn i Norge. Det norske systemet er basert på tariffavtaler og at partene i arbeidslivet forhandler lønn.

Den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet er viktig å bevare. Regjeringa er tydelig i budskapet om at kampen for et anstendig arbeidsliv i Europa må føres innenfor rammene av ulike nasjonale modeller og tradisjoner. I spørsmålet om lovregulert minstelønn vil regjeringa og partene bruke de mulighetene vi har for å fremme våre synspunkter, både direkte og gjennom de andre nordiske landene.

I august i år opphørte INF-avtalen. Avtaler og institusjoner som har vært sentrale for fred og stabilitet i Europa, er under press. Norge vil hegne om sikkerhetsarkitekturen i Europa. Samarbeid tjener vår sikkerhet absolutt best. Men vi må forholde oss til at flere av de faste punktene svekkes.

NATO er og forblir bærebjelken i sikkerhetspolitikken. Alliansen har i over 70 år bidratt til et trygt og sikkert Norge. Internasjonalt samarbeid presses fra mange kanter, men alliansen har vokst seg større og sterkere. Det sier mye om båndene mellom allierte. Et tettere sikkerhetssamarbeid i Europa kan ikke erstatte NATO, men det kan bygge opp under – og i noen tilfeller utfylle – alliansen. Derfor legger regjeringa vekt på å videreutvikle politisk dialog og samordning med EU, styrke det praktiske samarbeidet i Europa og sikre gode vilkår for norsk forsvarsindustri.

Militær mobilitet er et godt eksempel. Når europeiske land gjennom PESCO-samarbeidet går sammen for å sikre at militære styrker enklere kan forflyttes på tvers av grensene i Europa, bidrar det også til NATOs evne og troverdighet. Regjeringa vil fortsette arbeidet med å sikre Norge mulighet til å ta del i konkrete prosjekter der det er i vår interesse.

I september ble Norge tatt opp i European Intervention Initiative. Initiativet styrker vår kontaktflate med sentrale europeiske allierte. Samtidig håper vi at initiativet over tid kan være med på å styrke Europas evne til å håndtere kriser. Det vil styrke alliert sikkerhet og bidra til byrdefordelingen mellom allierte.

En annen viktig prioritet er å sikre norsk forsvarsindustri gode betingelser i det europeiske markedet. Gjennom EØS-avtalen, og som eneste tredjeland, er Norge med i forsøksordningen for forsvarsforskning under EUs forsvarsfond, EDF. Som del av en eventuell beslutning om deltakelse har regjeringa jobbet for at Norge skal få anledning til å delta i den delen av fondet som er rettet mot flernasjonalt materiellutviklings- og anskaffelsessamarbeid, der dette er relevant for Norge, Forsvaret og vår forsvarsindustri.

Tidligere i år anbefalte Kommisjonen, støttet av Europaparlamentet, at EDF skal åpnes for EØS- og EFTA-landene. Vi forventer et endelig vedtak fra EU først under forhandlingene om det neste langtidsbudsjettet.

Jeg vil også nevne at Norge har tilbudt å koordinere et prosjekt som tar sikte på å styrke helseberedskap og tverrsektorielt samarbeid i Europa ved biologiske og kjemiske terrorhendelser. EU har takket ja til at Norge koordinerer dette arbeidet, og Helsedirektoratet har startet arbeidet med prosjektet.

La meg så gå over til å omtale aktuelle EØS-saker. Først til finansområdet: Deltakelse i EUs indre marked for finansielle tjenester er avgjørende for norsk næringsliv. Tilknytningen til det europeiske finansmarkedet sikrer at norske finansforetak fritt kan etablere seg og tilby tjenester i hele EØS-området, og at europeiske foretak kan tilby tjenester i Norge. Det er positivt for norsk næringsliv, inkludert for det norske finansmarkedet.

Finanstilsynet har bred og god kontakt med finanstilsynene i resten av EØS-området og deltar som medlem i tilsynsorganene, men uten stemmerett. Erfaringene med dette samarbeidet er gode.

EØS-strukturen innebærer et visst etterslep av regler som skal innlemmes i avtalen. Det skyldes dels omfanget og kompleksiteten i regelverket og dels ettervirkninger av at det tok tid å oppnå enighet om tilpasninger til EUs finanstilsynssystem. Etterslepet er betydelig redusert det siste året.

Etter at det ble oppnådd enighet om finanstilsynssystemet i 2016, er et stort antall EU-rettsakter innlemmet i EØS-avtalen, men det er fortsatt 130 rettsakter på finansområdet som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Norge er en del av EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen, og utviklingen av EUs energiunion er derfor av stor betydning for oss. I 2018 ble 25 pst. av EUs gassforbruk levert fra norsk sokkel. De siste rettsaktene i ren energi-pakken ble vedtatt i EU like før sommeren. Pakken vil være sentral i arbeidet med å nå energi- og klimamålene for 2030. Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor, til lavest mulig kostnad. Norge er del av det europeiske energimarkedet, og i det nordiske kraftsamarbeidet samarbeider vi med EU-landene Sverige, Danmark og Finland. Det er i vår felles interesse å få en positiv utvikling på dette området.

Under forberedelsene av ren energi-pakken i EU har vi vært opptatt av å ivareta norske interesser, bl.a. for å sikre rammer for effektive energimarkeder og politikken videre fram mot 2030. Ivaretakelse av norske interesser er også helt sentralt når vi vurderer pakken i en EØS-kontekst. Dette er et omfattende arbeid som vil ta noe tid.

De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. EØS-avtalen rokker ikke ved dette. Vi har og skal fortsatt ha full råderett over våre unike energiressurser og utformingen av energipolitikken vår.

Målet med EUs fjerde jernbanepakke er å styrke jernbanens konkurranseevne, slik at person- og godstransport på bane blir mer attraktivt. Det vil være et viktig bidrag til mer klima- og miljøvennlige transportløsninger i Europa og bidra til å gjøre togferie til et godt alternativ for flere reisende.

Konkurranse er et virkemiddel for å kunne gi kundene et bedre tilbud samtidig som vi bruker skattebetalernes penger mest mulig effektivt. Flertallet på Stortinget har stilt seg bak den planlagte konkurranseutsettingen i Norge. Norge har innført konkurranse helt uavhengig av EUs fjerde jernbanepakke, rett og slett fordi regjeringa mener det er riktig politikk.

Fjerde jernbanepakke legger opp til at konkurranse skal være hovedregelen, men det åpnes for å tildele kontrakter om drift av persontogtilbud, som vi gjør med Vy i dag, under visse forutsetninger. Fjerde jernbanepakke inneholder ingen krav om at staten skal gi fra seg eierskapet til jernbanen eller råderetten over jernbanepolitikken. Staten kan fortsatt eie infrastrukturen, og Stortinget vedtar rammene og retningen for drift og utvikling av jernbanen.

Vi ser at når nye togselskaper får konkurrere om trafikkavtaler med det offentlige tilbudet, åpner vi også for nye ideer om forbedringer i togtilbudet. Norske myndigheter kommer fortsatt til å styre sikkerheten og sikkerhetstilsynet med norsk jernbane.

Det er viktig å ta del i den felleseuropeiske utviklingen av jernbanesektoren som nå pågår. Vi er i ferd med å etablere et fungerende jernbaneområde i Europa der alle virksomhetene kan forholde seg til felles sikkerhetsmetoder, der jernbanetjenester kan tilbys på like vilkår, og der ulike deler og komponenter kan kjøpes uten unødvendige byråkratiske hindre.

Vi deltar aktivt og konstruktivt i arbeidet til EUs jernbanebyrå ERA, og dette er allerede med på å styrke det felleseuropeiske arbeidet med utvikling av sikkerhetskulturen i jernbanesektoren. Altfor lenge har de nasjonale nedarvede systemene blitt bevart, og dette har gitt jernbanen et mylder av nasjonale særkrav og godkjenningsprosesser som er fordyrende og hindrer utvikling og nytenkning. Regjeringa ønsker at Norge skal være en aktiv bidragsyter i dette arbeidet.

Mobilitetspakken er EUs store regelverkspakke på veiområdet. Formålet med pakken er å modernisere det europeiske transport- og mobilitetssystemet. Flere av forslagene i mobilitetspakken er viktige for Norge og berører norske interesser i stor grad. I Granavolden-plattformen slår regjeringa fast at vi vil bidra til ryddige konkurranseforhold i transportnæringen. Enkelte forslag i mobilitetspakken er utfordrende, særlig revisjon av eurovignett, som altså er veiprising, og endring av reglene for markedsadgang og kabotasje. Norsk posisjon er at vi ikke ønsker å liberalisere adgangen til kabotasje.

Norge jobber aktivt for å fremme norske interesser på dette området sammen med likesinnede EU- og EØS-land i den såkalte Road Alliance. Vi ønsker å påvirke utviklingen av regelverket. Vi ønsker tydelige regler som kan kontrolleres på en effektiv måte, bl.a. gjennom rask innføring av nye teknologiske løsninger. Saken er fortsatt til behandling i EU, og vi jobber for å fremme våre interesser sammen med likesinnede EU-land.

EU vedtok et nytt regelverk for økologisk produksjon i mai 2018. Det dekker, i likhet med dagens regelverk, hele produksjonskjeden, herunder innsatsvarer, plante- og husdyrproduksjon, akvakultur, foredling samt kontroll og merking av økologiske produkter. Regelverket omfatter også krav til import av økologiske produkter fra tredjeland.

Vi vurderer regelverket som positivt med hensyn til både forenkling av dagens system for økologistandarder, innstramming av kontroll og rapportering og norske produsenters mulighet til å utvikle et større spekter av økologiske produkter. Vi er i ferd med å vurdere det nye økologiregelverket for innlemming i EØS-avtalen. Forordningen trer i kraft i EU 1. januar 2021.

Det jobbes nå med utforming av utfyllende regelverk på en rekke områder. Vi ønsker å påvirke utviklingen av dette regelverket, og vi bidrar i arbeidet for å sikre at det kan være gjennomførbart i Norge, samtidig som prinsippene for økologisk produksjon ivaretas. Regelverkspakken vil erstatte gjeldende EØS-regelverk på området.

Våren 2018 la Kommisjonen fram forslag til EUs langtidsbudsjett og rammeprogrammer for perioden 2021–2027. I forslaget legges det økt vekt på indre og ytre sikkerhet, miljø, forskning, utdanning, digitalisering og andre tiltak for å øke konkurransekraften.

Kommisjonens forslag innebærer økte bevilgninger til programmene som Norge har lang tradisjon for å delta i. Horisont 2020 og Erasmus+ er de klart største i dagens programperiode og står for ca. 85 pst. av den norske kontingenten. Kommisjonen foreslår at bevilgningene til disse programmene øker med henholdsvis 45 pst. og 133 pst. i neste periode.

Deltakelse i EUs programmer er et viktig virkemiddel for å nå nasjonale målsettinger på sentrale områder. Ved å delta i EUs forskningsprogram får norske fagmiljøer tilgang til internasjonal kunnskap, kompetanse og samarbeid som bidrar til faglig utvikling. Et godt eksempel på det er da de norske forskerne May?Britt Moser og Edvard Moser, som i 2014 ble tildelt Nobelprisen i medisin etter å ha mottatt midler fra bl.a. EUs rammeprogram, skulle gi råd til unge forskere:

«Søk EU-midler. Får du tilslag, betyr dette ikke bare penger. Samarbeidet gir deg også mulighet til å gjøre forskning du ikke kunne gjort alene.»

Regjeringa har gitt uttrykk for intensjonen om å delta i det nye forskningsprogrammet Horisont Europa, med forbehold om beløpets størrelse og Stortingets tilslutning.

EUs langtidsbudsjett er ikke vedtatt, og det forventes heller ikke enighet før et stykke ut i 2020. Vi foretar nå en grundig vurdering av programforslagene. Kommisjonens forslag legger opp til betydelige økninger. Fra regjeringas side vil vi vurdere nøye hvilke programmer vi skal delta i. Vi vil, sammen med Island og Liechtenstein, gi endelig tilbakemelding innen februar 2021 om hvilke vi ønsker å delta i.

Regjeringa støtter arbeidet med å finne felleseuropeiske løsninger på en felleseuropeisk migrasjonsutfordring. Migrasjonstrykket mot Europa har minket sammenlignet med toppårene 2015 og 2016, bl.a. som følge av europeisk migrasjonssamarbeid med viktige transittland. Presset på de ulike migrasjonsrutene varierer. Antallet krysninger over den sentrale middelhavsruten fra Libya til Italia har gått betydelig ned sammenlignet med i fjor. Det samme gjelder den vestlige ruten fra Marokko til Spania, der økningen var betydelig i 2018.

Det siste året har det derimot vært en markert økning av ankomster til Hellas fra Tyrkia. Tall fra Europakommisjonen per 15. oktober viser at det hittil i år er registrert 50 000 ankomster til Hellas. Det er 32 pst. flere enn i samme periode i fjor, og særlig er økningen stor for ankomster sjøveien.

Det totale antallet asylsøkere og irregulære grensepasseringer i EU-landene er dermed fortsatt høyt. Det samme er dessverre dødeligheten. Andelen omkomne i Middelhavet hittil i år sammenlignet med den samme perioden i fjor har gått noe ned, fra ca. 1,4 pst. til 0,8 pst., ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. Det kan trolig knyttes til at en større andel er blitt reddet av både libysk og tyrkisk kystvakt.

Som sagt støtter regjeringa arbeidet med å finne felleseuropeiske løsninger på migrasjonsutfordringen. Når en permanent fordelingsmekanisme er på plass, er Norge innstilt på å ta sin del av dette ansvaret.

Tyskland, Frankrike, Italia og Malta la på EUs innenriksministermøte 8. oktober fram en midlertidig fordelingsmekanisme for migranter som plukkes opp på den sentrale middelhavsruten. Det innebærer at Italia og Malta åpner sine havner. Til gjengjeld forventes det at øvrige EU-land bidrar til omfordeling av de migrantene som ankommer.

Mekanismen slik den ble presentert 8. oktober, møtte ikke våre krav. Det samme mente våre nordiske naboland. Men vi vil fortsette å delta i diskusjonene om løsninger og mekanismer, som vi har gjort hele veien.

Regjeringa fører en helhetlig og langsiktig politikk for å møte migrasjonsutfordringene. Gjennom vår satsing på helse, utdanning, jobbskaping og næringsutvikling bidrar vi til å bedre folks muligheter til å få et bedre liv i sine hjemland.

Siden 2016 har vi bidratt med 200 mill. kr til EUs flergiverfond for Afrika. Regjeringa er positiv til å bidra til en ny finansieringsmekanisme når flergiverfondets mandat utløper i 2020. Disse tiltakene bidrar til å bøte på noen av de underliggende årsakene til migrasjon.

Norge bidrar til å gjenbosette flyktninger som evakueres fra Libya. Vi styrker også det europeiske grensekontroll- og asylsystemet gjennom vår støtte til Frontex og EUs byrå for asylspørsmål samt EØS-midler til Hellas, Bulgaria og Romania. Vi bidrar også med EØS-midler til Hellas, Bulgaria og Romania med vekt på å styrke mottakskapasiteten, og da særlig i Hellas.

Disse tiltakene svekker insentivene for den irregulære migrasjonen. Samtidig tar vi vår del av ansvaret for å lette den humanitære byrden i en fastlåst situasjon med strandede flyktninger.

De siste årene har vi erfart at rettsstatsprinsipper er under press i europeiske land. Rettsstatsprinsippene er en forutsetning for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Det er også en garanti for at det indre markedet og EØS og annet regelbasert samarbeid skal fungere. Gjensidig tillit til hverandres rettssystemer er det fundamentet som både EU og EØS bygger på.

Uavhengige domstoler er grunnleggende for en velfungerende rettsstat. EU-domstolen har i flere saker, senest fra i sommer, slått fast medlemsstatenes plikt til å sørge for uavhengige domstoler. Uten uavhengige domstoler er det vanskelig for staten å sikre individets frihet og rettigheter.

I sommer la Kommisjonen fram en melding med forslag til å styrke rettsstaten i EUs medlemsland gjennom bevisstgjøring, forebygging og håndheving. Forslaget omfatter fremme av en rettsstatskultur, opprettelse av en ny rettsstatsmekanisme for alle medlemslandene og sterkere fokus på håndheving ved hjelp av EU-domstolen.

Det er positivt at den nye kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen ønsker å videreføre en fast linje og ta dette arbeidet videre. Jeg vil også gi honnør til det finske EU-formannskapet, som har forsvar av rettsstatsprinsipper som en prioritert oppgave.

Vi vil styrke vår egen innsats og aktivt fremme rettsstatsspørsmål både nasjonalt, bilateralt og globalt. Godt styresett er viktig for å fremme demokrati og rettsstat. Vi vil derfor også prioritere å følge opp tiltak som kan bekjempe korrupsjon, og fortsatt følge opp FN-konvensjonen mot korrupsjon.

EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa. EØS-midlene er også viktige i arbeidet med å fremme demokrati og rettsstat. I den nye perioden med EØS-midler har vi inngått avtaler om hva midlene skal brukes til, med 14 av 15 mottakerland. Vi forhandler fortsatt med Ungarn, hvor det gjenstår å komme til enighet om forvaltningen av fondet for sivilt samfunn.

Det er et ufravikelig prinsipp at forvaltning av EØS-midlene til sivilt samfunn skal skje uavhengig av myndighetene – uansett hvilket land det dreier seg om. Så langt har ikke Ungarn vært villige til å akseptere en løsning som sikrer at forvaltningen av midlene til sivilt samfunn skal skje uavhengig av myndighetene. Giverne – Island, Liechtenstein og Norge – står sammen om dette som et ufravikelig prinsipp.

Vi fortsetter å følge nøye med på utviklingen av sivilsamfunnet i samtlige mottakerland. Vi har avtalt med flere av disse å prioritere samarbeid om justissektoren og er i forhandlinger med bl.a. Polen om et slikt program.

Kampen mot klimaendringene må intensiveres, og alle land må gjøre sin del. Ungdom over hele verden tar til gatene og kjemper for miljøet. Finlands EU-formannskap har jobbet med EUs lavutslippsstrategi og har diskusjonen om klimanøytralitet i 2050 høyt på sin prioriteringsliste.

Norge leverer på sine klimamål. Systemet og samarbeidet med EU fungerer. Derfor er det naturlig for Norge å gå sammen med EU i arbeidet med å få ned klimagassutslippene.

EU har, som Norge, ambisjon om å sende sin lavutslippsstrategi til FN i 2020. Det er et solid flertall blant EU-landene om at klimanøytralitet i 2050 skal være EUs mål. Enighet om dette krever imidlertid enstemmighet, og Polen, Ungarn, Tsjekkia og Estland har så langt gått imot.

Diskusjonen går i stor grad på kravet om økt finansiering for å sikre en rettferdig omstilling fra de sentraleuropeiske landene, mens andre land løfter fram budskapet i delrapportene fra IPCC, som viser at det haster med omstilling for å unngå at den globale oppvarmingen overstiger 1,5 grader.

Den nye kommisjonspresidenten har signalisert at hun vil arbeide for å forsterke EUs klimamål for 2030. Regjeringa jobber for, og vil oppfordre kommisjonspresidenten til, at EUs samlede ambisjonsnivå skal være 55 pst., og vi vil melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.

Norge har ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene, og vi samarbeider tett med EU, som har en ledende rolle internasjonalt for å få dette til. I morgen vil EØS-komiteen innlemme EUs klimaregelverk for 2030 i EØS-avtalens protokoll 31. Med dette legger vi grunnlaget for en felles oppfylling av klimamålet i 2030.

Norge mener et sentralt element vil være utvikling av konkurransedyktig nullutslippsteknologi. Regjeringa er derfor glad for at EUs nye forskningsprogram for 2021–2027 legger særlig vekt på utvikling av nullutslippsteknologi. Vi er overbevist om at CO₂-fangst og -lagring bør være en sentral del av Europas langsiktige strategi for å redusere utslippene. Det er derfor veldig bra at CCS får økt oppmerksomhet i Horisont Europa.

Brexit-prosessen har demonstrert hvor tett sammenvevde vi er i Europa, og hvor kostbart det er å trekke seg ut av det europeiske samarbeidet. Det viser også med all mulig tydelighet at det ikke er i norsk interesse å snu ryggen til det indre marked og EØS. Brexit innebærer at EU mister en viktig medlemsstat og vi en viktig partner i EØS. Samtidig har brexit bidratt til å styrke, snarere enn å svekke, samholdet i EU. Det kan trenges gitt de utfordringene EU og Europa møter i tida framover.

Hvordan løsningene på utfordringene blir, gjenstår å se. Men løsningene blir verken lettvinte eller nasjonale, slik en del populister gjerne vil ha oss til å tro. Europa er vårt kontinent, og utviklingen av Europa skal og må engasjere oss. Det tilsier at vi bør søke mer samarbeid med våre europeiske naboer, ikke mindre.