Kjersti Toppe (Sp) [11:24:36]: «Det er en rekke omstridte påstander i regjeringens begrunnelse for å bevilge en låneramme til Nye Oslo universitetssykehus. Det hevdes blant annet at prosjektet er økonomisk bærekraftig, men kvalitetssikringen av prosjektet konkluderer med at det er «betydelig usikkerhet knyttet både til investeringskostnadene og de driftsøkonomiske gevinstene».

Hvordan kan statsråden gå inn for en lånebevilgning av denne størrelsesordenen når usikkerheten er så stor?»

Statsråd Bent Høie [11:25:14]: Det er nettopp denne type spørsmål en tar stilling til når regjeringen anbefaler Stortinget å slutte seg til denne lånebevilgningen. Det er sånn at Helse Sør-Øst har det samlede ansvaret for økonomien i regionen, og de må ved søknad om lån til større prosjekter vise at regionen kan håndtere økte kostnader som følge av prosjektet. I denne vurderingen er det viktig å sikre kvaliteten i prosjekteringen. Den eksterne kvalitetssikringen av konseptfasen skal forsikre om at prosjektet er utredet og analysert i henhold til de føringene som foreligger. Den eksterne kvalitetssikrer oppga at prosjektet, etter deres vurdering, var nå klart til å videreføres inn i neste fase, nemlig forprosjekteringsfasen. I forprosjekteringen vil prosjektet bli detaljprosjektert.

Det er riktig at ekstern kvalitetssikrer bemerker at det er betydelig usikkerhet knyttet til både investeringskostnader og driftsøkonomiske gevinster. En viktig tilleggsopplysning i konklusjonen er imidlertid at bærekraften på regionalt helseforetaksnivå synes robust, men det nevner ikke representanten Toppe i sitt spørsmål, og jeg har ikke registrert at representanten nevner det i andre sammenhenger heller.

I alle investeringsprosjekter er det knyttet risiko til både investeringskostnader og driftsøkonomiske gevinster. Det kan aldri underslås. Konsekvensene øker med prosjektets størrelse, og det er ekstern kvalitetssikrers rolle å peke på dette. Samtidig vil nå prosjektet videreføres inn i forprosjekteringsfasen, og i denne fasen vil investeringskostnader og effekter bli detaljprosjektert. Risikoen i et prosjekt vil avta med grad av prosjektering.

Det er ikke noe sted i landet det ligger bedre til rette for å organisere virksomheten på en måte som gir så store muligheter for driftseffektivisering, enn det dette prosjektet ved Oslo universitetssykehus gir. Bedre bygningsmessige forhold og samling av tjenester vil nettopp bidra til dette. Helse Sør-Øst har ikke lagt til grunn at Oslo universitetssykehus skal drive like effektivt som de aller beste, men har likevel lagt til grunn at det er mulig å gjøre vesentlige driftseffektiviseringer.

Jeg er opptatt av at Oslo universitetssykehus får nye bygg, bedre kapasitet og mulighet til å samle funksjoner. Som følge av prosjektets størrelse og kompleksitet, må det gjennomføres en stram økonomistyring gjennom hele prosjektet for å holde den økonomiske utviklingen under kontroll.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:31:19]: «Akershus universitetssykehus er bygget for å betjene 340 000 innbyggere, men har i dag ansvaret for mer enn 530 000. I planene om Nye Oslo universitetssykehus skal bare én av tre Groruddalen-bydeler overføres fra Ahus til Aker sykehus etter første etappe. Vi vet ikke når en eventuell etappe 2 er ferdig. Ifølge Legeforeningen vil oppgavene til Ahus øke med opptil 60 prosent frem til 2035.

Ser ikke regjeringen behovet for å avlaste Ahus og bygge et lokalsykehus for hele Groruddalen etter første etappe?»

Statsråd Bent Høie [11:32:00]: Regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst presenterer framskrivninger for Akershus sykehusområde hvor det forventes at antall liggedøgn vil øke med 21 pst. innen somatiske helsetjenester i 2035 – sammenliknet med 2017. Befolkningen som sokner til Akershus universitetssykehus, er økt, men det er viktig å ta i betraktning at en stor andel av pasientbehandlingen skjer på sykehusene i Oslo. Det gjelder i særlig grad bydelene Alna, Grorud og Stovner.

Helse Sør-Øst har vurdert behovet for økt kapasitet ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus i forbindelse med planleggingen av Aker og Gaustad-utbyggingen. Det er planlagt en trinnvis oppbygging av kapasiteten ved Aker sykehus. I etappe 1 skal Aker sykehus bygges ut slik at de kan overta lokalsykehusansvar for bydelene Alna og Bjerke og to andre bydeler i Oslo. Det er besluttet at utbyggingen i etappe 1 også skal omfatte overføring av lokalsykehusansvar for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for flere bydeler – inkludert Grorud og Stovner.

Det somatiske tjenestetilbudet til Grorud og Stovner skal overføres til Aker sykehus i etappe 2. Med en slik trinnvis utvidelse kan sykehuset overta befolkningsansvaret fra Akershus universitetssykehus etter hvert som Ahus trenger denne kapasiteten for å ivareta tilbudet til den økte befolkningen i Akershus.

Etappe 1 er planlagt gjennomført innen 2030/2031. Etappe 2 er planlagt gjennomført innen 2035. Helse Sør-Øst vil vurdere dimensjoneringen i etappe 2 ut fra nye prognoser for befolkningsveksten.

I tillegg til utbyggingene ved Oslo universitetssykehus som vil ha betydning for Akershus universitetssykehus, ses det på muligheten for å utnytte ledig kapasitet og arealer ved Kongsvinger sykehus, omdisponering av eksisterende lokaler og også leie av lokaler på Nordbyhagen. Akershus universitetssykehus har også planer om et nytt bygg for psykisk helsevern, og de skal starte opp et arbeid om nytt stråle- og somatikkbygg.

Vi må lære av det som skjedde da Akershus universitetssykehus ble tatt i bruk i 2008. En viktig lærdom er at utbyggingen på Aker skal skje i takt med befolkningsutviklingen, slik at vi unngår å bygge et nytt stort sykehus som tapper personellressurser fra resten av landet – eller at vi blir sittende igjen med for stor kapasitet på Ahus.

Jeg er fornøyd med at Helse Sør-Øst prioriterer utbygging ved Aker for psykisk helsevern og rusbehandling for Groruddalen-bydelene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:38:58]: «Helseforetakene må spare opp 30 prosent av investeringskostnadene ved å gå i overskudd på driften. Oslo universitetssykehus har ikke klart dette, og skal dermed bruke av den regionale bufferen til Helse Sør-Øst, som er bygget opp ved å holde midler tilbake fra de andre helseforetakene i regionen.

Kan statsråden garantere at realiseringen av Nye Oslo universitetssykehus ikke går på bekostning av nødvendige byggeprosjekter i andre deler av Helse Sør-Øst?»

Statsråd Bent Høie [11:39:29]: Helse Sør-Øst har et samlet ansvar for økonomien i sin region. Når de søker om lån til større prosjekter, må de vise at både regionen og helseforetaket kan håndtere de økte kostnadene som følger av prosjektet. I tillegg må regionen sørge for at helseforetaket og regionen har likviditet til å håndtere utbetalingene som følge av prosjektet.

Oslo universitetssykehus har tidligere bidratt til å realisere prioriterte prosjekter i andre deler av Helse Sør-Øst og har betydelige beløp utestående i den regionale låneordningen. Nå er utbygging ved Oslo universitetssykehus prioritert. Helse Sør-Øst har opparbeidet seg en solid likviditet og regional buffer til å gjennomføre oppgraderinger av sykehus i helseregionen.

Helse Sør-Øst vurderer og prioriterer sine investeringsplaner årlig gjennom behandling av økonomisk langtidsplan. Styret i Helse Sør-Øst behandlet økonomisk langtidsplan for 2020–2023 i juni 2019. Her er flere prosjekter prioritert i tillegg til Nye Oslo universitetssykehus. I den økonomiske langtidsplanen for 2020–2023 er det lagt opp til å øke den sentrale resultats- og likviditetsbufferen i regionen med 3,2 mrd. kr. Samtidig som det er viktig at helseregionene er opptatt av resultatutviklingen, vil jeg understreke at det også ligger inne midler til investeringer i de årlige basisrammene. I de økonomiske langtidsplanene framkommer det at Helse Sør-Øst årlig har 3,8 mrd. kr tilgjengelig i fri likviditet ved et resultat i balanse. Disse midlene benyttes til avdrag på tidligere lån, finansiering av regionalt prioriterte prosjekter og til helseforetakenes lokale investeringer.

Jeg er opptatt av at Oslo universitetssykehus får nye bygg, bedre kapasitet og mulighet til å samle funksjoner. Det er viktig ikke minst for tilgangen til helsepersonell i hele resten av landet at tilbudet i Oslo organiseres slik at det i framtiden er behov for minst mulig vekst i behovet for helsepersonell i dette området. Som følge av prosjektets størrelse og kompleksitet vil det måtte gjennomføres en stram økonomistyring gjennom hele prosjektet for å holde den økonomiske utviklingen under kontroll.

Økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst viser at regionen planlegger å gjennomføre en rekke andre byggeprosjekter, og at de vurderer at det er rom for å gjennomføre disse samtidig med Aker/Gaustad-utbyggingen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:45:50]: Spørsmålet gjelder Oslo universitetssykehus: ««Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter» fastslår blant annet at en virksomhetsmessig utviklingsplan er det første som må foreligge i sykehusplanleggingen, at det skal foretas en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven før man beslutter lokalisering, og at flere ulike konsepter skal vurderes i konseptfasen.

Mener statsråden at veilederen er fulgt i denne saken?»

Statsråd Bent Høie [11:46:21]: Hver helseregion har ansvar for å planlegge og utrede investeringsprosjektene i sin region. De fire helseregionene har i fellesskap utarbeidet en veileder for tidligfasen i sykehusprosjekter, som styrene i helseregionene har vedtatt.

I Helse Sør-Øst har planleggingen av Nye Oslo universitetssykehus pågått i en årrekke. I denne perioden har veilederen blitt oppdatert og justert, og en revidert versjon ble vedtatt høsten 2017. I den siste versjonen er innholdet i idéfasen endret, og det omtales nå som «prosjektinnramming», da investeringer og bygningsmessige behov også blir vurdert i helseforetakenes utviklingsplaner. I tillegg er det lagt til grunn at lokalisering bør avgjøres før igangsetting av konseptfasen.

For Nye Oslo universitetssykehus ble struktur og målbilde vedtatt i 2016 etter at idéfasen var gjennomført. Målbildet var i tråd med ønske fra Oslo kommune, og det ble besluttet å realisere det nye, store akuttsykehuset på Aker. Når det gjelder samling av lands- og regionfunksjoner, viser idéfaseutredningene at Gaustad kommer best ut. Dette henger sammen med at Gaustad har den nyeste bygningsmassen. Å etablere et samlet regionsykehus på Ullevål ble ikke anbefalt i idéfaseutredningene, og det ble ikke ansett som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Helse Sør-Øst har senere vurdert dette alternativet og kommet fram til at det ville ha kostet 12,8 mrd. kr mer og tatt syv år lengre tid å gjennomføre.

I konseptfasen er det, i tråd med veilederen, utarbeidet alternative løsninger – både konseptuelle og alternative innplasseringer av bygningene på tomtene ved Aker og Gaustad er vurdert.

Veilederen for tidligfasen i sykehusprosjekter sier at avklaring av lokalisering skal gjøres før man starter konseptfasen. Dette ble gjort ved planleggingen av Aker og Gaustad.

Lise Christoffersen (A) [11:52:16]: «Stavanger tingrett avsa dom i september 2019 om at sjømenn i Rødne Trafikk mister sin lovbestemte rett til pensjon fordi arbeidsgiver ikke har betalt for obligatorisk tjenestepensjon. 10. april 2018 gjorde Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte plikten til å opprette og beholde obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte.»

Hva har regjeringen gjort for å følge opp dette vedtaket?»

Statsråd Siv Jensen [11:52:58]: Loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft i 2006 og pålegger de fleste arbeidsgivere å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Denne plikten er det svært viktig at arbeidsgiverne følger opp.

Etter dagens lovverk har Finanstilsynet myndighet til å pålegge arbeidsgivere å etablere en tjenestepensjonsordning. Finanstilsynet kan også, om nødvendig, treffe vedtak om dagmulkt så lenge arbeidsgiveren ikke følger opp plikten til å ha en tjenestepensjonsordning. Det føres dermed allerede tilsyn med arbeidsgiveres plikt til å ha en tjenestepensjonsordning.

Spørsmålet som Stortinget har bedt oss om å vurdere, er om tilsynsordningen bør endres eller utvides. Finansdepartementet har satt i gang dette arbeidet og bedt skatteetaten om å utrede hvordan informasjon som allerede innrapporteres til offentlige myndigheter gjennom a-ordningen, eventuelt kan brukes til oppfølging av private tjenestepensjonsordninger. SSB, Nav, Finans Norge og Finanstilsynet inngår i arbeidsgruppen sammen med skatteetaten.

Skatteetaten mottok oppdraget i juni i år, og utredningen skal leveres i november 2019. Et av formålene med utredningen er å foreslå løsninger som kan bidra til å øke antallet arbeidsgivere som etterlever sine pensjonsforpliktelser. En ny tilsynsordning må være kostnadseffektiv og samtidig bidra til at bedriftene følger opp forpliktelser overfor sine arbeidstakere på en god måte. Skatteetatens utredning er et viktig skritt på veien til å få den informasjonen vi trenger for å kunne gjøre grundige vurderinger av eventuelle endringer i tilsynet med private tjenestepensjoner.

Åsunn Lyngedal (A) [11:57:32]: «Brønnøysundregistrene er i gang med å utvikle nytt saksbehandlingssystem til erstatning for det som ble utviklet på 90-tallet. De to plattformene vil måtte driftes parallelt i flere år framover. I tillegg øker utgiftene til informasjonssikkerhet. Registrene er sentrale for å oppnå forenkling for nærings- og foreningsliv gjennom digitalisering.

Hvordan mener statsråden Brønnøysundregistrenes mulighet til å ta en offensiv rolle i dette arbeidet vil være med forslaget til driftsbudsjett for 2020?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:58:13]: Utviklingen av en ny registerplattform, som for øvrig har en øvre ramme på 1 mrd. kr, som denne regjeringen har gitt tillatelse til, er en stor og viktig satsing for Brønnøysundregistrene. Den nye plattformen vil forenkle og effektivisere måten Brønnøysundregistrene arbeider på, og vil bidra til raskere, sikrere og mer brukerrettet saksbehandling.

Når et register legges over på ny plattform, må Brønnøysundregistrene, som spørsmålsstilleren tar opp, i en overgangsperiode forvalte både gamle og nye løsninger. Dette gir i en periode doble forvaltningskostnader.

Stortinget er i budsjettfremlegget orientert om at Brønnøysundregistrenes arbeid med ny registerplattform er forsinket. Brønnøysundregistrene skal i 2020 arbeide for økt produktivitet og fremdrift i registerplattformprosjektet.

Jeg forventer ikke store kostnadsøkninger til dobbel forvaltning før i 2021. Med utgangspunkt i prinsippet om realistisk budsjettering vil det derfor ikke være et vesentlig behov for en bevilgning til dette i 2020. Det er også viktig å påpeke at ny registerplattform vil gi interne økonomiske gevinster – altså når utviklingen er fullt ut gjennomført. Vi må se disse gevinstene i sammenheng med de økte kostnadene.

Gode systemer for informasjonssikkerhet er viktig for Brønnøysundregistrenes virksomhet og er et vesentlig hensyn å ta i utviklingen av den nye registerplattformen.

Jeg oppfatter at Brønnøysundregistrene arbeider målrettet for å sikre gode systemer for informasjonssikkerhet i de ulike delene av sin virksomhet.

Regjeringen foreslår en driftsbevilgning til Brønnøysundregistrene på 348,3 mill. kr for 2020. Dette er en økning på l9,9 mill. kr fra opprinnelig forslag for 2019. Jeg mener dette er en grei budsjettramme for Brønnøysundregistrene i det kommende året.

Det vil komme kostnadsøkninger hos Brønnøysundregistrene som følge av både økt husleie og økte forvaltningskostnader. De store kostnadsøkningene kommer ikke før i andre halvdel av 2021, og er derfor heller ikke et spørsmål for budsjettet for 2020.

Regjeringen er opptatt av å sikre det gode miljøet i Brønnøysundregistrene, ikke minst fordi vi skal digitalisere mer. Det betyr at summen av nye oppgaver, fornuftige krav til effektivisering og kostnadsøkninger ikke må føre til dramatiske endringer i organisasjonen, men rett og slett gjøre dem i stand til å håndtere oppgavene sine.

Sammen med Brønnøysundregistrene skal departementet se på hvilke grep som kan gjøres for å rigge etaten for en ny digital hverdag, og for at etaten fremover skal kunne påta seg nye oppgaver og satsinger på dette feltet.

Bjørnar Moxnes (R) [12:04:49]: «De siste ukene har vi fått alarmerende rapporter fra fagbevegelsen om at innleide østeuropeere overtar for fast ansatte i industrien, og at det på åtte av ti byggeplasser i Bergen og Oslo foregår ulovlig innleie. I Oslo er andelen innleide skyhøy og på samme nivå som før de nye innleiereglene ble innført. På sitt landsmøte nylig vedtok Fellesforbundet enstemmig at bemanningsbransjen skal avvikles i sin nåværende form.

Hva tenker statsråden om vedtaket, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at de nye innleiebestemmelsene blir fulgt?»

Statsråd Anniken Hauglie [12:05:33]: Det er bred enighet om at faste, direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. En utvikling med høy grad av innleie kan ha flere utfordringer, både for arbeidstakerne, for bransjene det gjelder, og for arbeidsmarkedet generelt. Fra januar i år ble derfor vilkårene for innleie strammet inn. Samtidig ble det gitt nye regler særlig rettet mot bemanningsbransjen som stiller krav til forutsigbarhet for arbeidsomfang og når arbeid skal utføres.

Jeg mener at et forbud mot innleie fra bemanningsforetak vil være for restriktivt med tanke på virksomhetenes behov ved arbeidstopper og ved arbeidstakeres fravær. Også i bransjer som bygg og anlegg kan det være legitime behov for å leie inn ekstra arbeidskraft i perioder. Det er heller ikke alltid at det finnes tilstrekkelig arbeidskraft lokalt. For streng regulering kan også gå ut over fast ansatte, ved at virksomheter ikke kan påta seg oppdrag som de kunne utført med en viss innleieadgang.

Det er arbeidsgivernes ansvar å sørge for at de driver lovlig, ryddig og seriøst. Vi har etter mitt syn et godt og balansert regelverk. Det hjelper imidlertid lite med gode regler dersom aktørene i bransjen ikke respekterer reglene.

Regjeringen er derfor opptatt av å ruste Arbeidstilsynet med nye verktøy for å fjerne useriøse aktører fra arbeidsplassene. For å sikre ryddige forhold i bemanningsbransjen sendte Arbeids- og sosialdepartementet et forslag på høring i juni i år, og arbeider nå videre med forslaget med sikte på legge dette fram for Stortinget. Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med og gi pålegg og reaksjoner for brudd på innleie- og likebehandlingsreglene. Det kan f.eks. bety at virksomheter som ikke oppfyller pålegg om å stanse ulovlig innleie, risikerer tvangsmulkt. Arbeidsgivere som grovt eller gjentakende bryter bestemmelsene, vil også risikere overtredelsesgebyr.

Regjeringen har dessuten satt ned et partssammensatt utvalg for å gå gjennom de utfordringer vi ser når det gjelder endringer i bruken av tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder også om innleie.

Bjørnar Moxnes (R) [12:07:55]: Til media sa statsråden etter innleierapporten at alarmen måtte gå, og i VG advarte hun mot å gå i samme fellen som under forrige opptur i 2008, da Arbeiderpartiet var i regjering og to av tre jobber gikk til arbeidsinnvandrere. Men så har LO dokumentert at det samme skjer nå, at jobbveksten i all hovedsak går til utenlandske innleide på korttidsopphold. Vi fikk på landsmøtet i Fellesforbundet i forrige uke rapport om hvordan dette rammer industrien, hvordan de sliter med nøyaktig det samme som byggebransjen, nemlig massiv innleie, stadig færre fast ansatte og stadig færre som er med i fagforening. Dette er blitt så omfattende at landsmøtet enstemmig gikk inn for å avvikle bemanningsbransjen i sin nåværende form. Hva må til for at statsråden vil lytte til det største forbundet i privat sektor og hindre at bemanningsbransjen får muligheten til å rasere stadig større deler av arbeidslivet vårt – som vi får rapporter om fra byggebransjen og nå også fra industrien?

Statsråd Anniken Hauglie [12:08:56]: For det første er jeg helt uenig i premisset. Det er ikke riktig at innleie har økt i omfang, det har egentlig vært overraskende stabilt i mange år. Så er det særlig i Oslo en utfordring i bygge- og anleggsbransjen. Det er ikke et stort problem landet rundt, men særlig i Oslo er dette et problem. Det er heller ikke slik at vi er tilbake på det nivået som var under den rød-grønne regjeringen, da to av tre av de nye jobbene gikk til arbeidsinnvandrere. Det er ikke realiteten nå, tvert om, den solide veksten som vi har sett de siste tre årene, har i stor grad kommet blant dem som bor i Norge, også arbeidsinnvandrere – men av dem som bor i Norge. Men vi skal følge med på ulovlig bruk av innleie, vi ønsker ikke at noen skal omgå systemet. Derfor har vi sendt ut på høring forslag til hvordan Arbeidstilsynet på en bedre måte kan få kompetanse til å føre tilsyn med innleiebransjen.

Bjørnar Moxnes (R) [12:09:47]: LO har dokumentert at antall innleide timeverk i industrien har økt med 61 pst. fra fjerde kvartal 2017 til fjerde kvartal 2018. Rapporten er basert på tall som normalt ikke er tilgjengelig og ikke finnes for andre næringer. Det finnes ingen offisiell statistikk over innleie. Det var derfor Rødt nylig foreslo at regjeringen skal registrere utvikling av innleie fra bemanningsforetak og lage oversikter etter næring og fylke, men det stemte altså regjeringspartiene imot i denne salen. Er statsråden mot å skaffe den typen oversikt, som er helt nødvendig for at vi skal kunne følge utviklingen og ikke minst få iverksatt nødvendige tiltak? Hvorfor har Høyre stemt mot dette forslaget om å få statistikk – næring for næring og region for region?

Statsråd Anniken Hauglie [12:10:47]: Vi har mye kunnskap om og statistikk over innleie –hvem som kommer og hvem som jobber her – i ulike former. Jeg mener vi har en god oversikt, og den viser også at omfanget av innleie ikke har økt, det har vært overraskende stabilt. Vi er, som jeg sa i mitt forrige svar, ikke tilbake der vi var. Men så er vi helt enig i at det er viktig at vi nå, når vi er i den oppgangskonjunkturen som vi er i nå, ikke begår den samme feilen som sist, men at vi tvert imot bruker de gode tidene til å mobilisere innenlands arbeidskraft. Nesten én av fem av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet og går på ulike ytelser – korttids og langtids. Det er viktig nå at vi bruker tiden godt til å kvalifisere dem som trenger kvalifisering, at vi klarer å tilrettelegge for dem som trenger tilrettelegging, at vi klarer å utnytte restarbeidsevnen blant dem som i dag står utenfor arbeidslivet, og som er på ulike ytelser. Derfor har min oppfordring vært tydelig: Arbeidsgiverne må være med på den dugnaden og bidra til at vi klarer å mobilisere internt.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:12:06]: «Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2020 foreslått kutt i ordningen med stønad til barnebriller. Etter en gjennomgang gjort av Faktisk.no kan ikke departementet svare på hvilket faglig grunnlag de nye faste stønadssatsene er fastsatt.

Mener statsråden at regjeringens forslag til kutt i ordningen med stønad til barnebriller er tilstrekkelig utredet, og på hvilket kunnskapsgrunnlag besluttet statsråden å gjøre endringer som påvirker barns mulighet til å få tilpassede briller?»

Statsråd Anniken Hauglie [12:12:45]: Først og fremst vil jeg takke for spørsmålet.

Det har vært betydelig usikkerhet og en del misforståelser ute om hva denne ordningen er og ikke er. I dag er det slik at folketrygden dekker briller etter to ulike stønadsordninger. Den ene ordningen, «Hjelpemidler for synshemmede», gjelder både barn og voksne. Kriteriene er at man er diagnostisert med ulike former for alvorlig sykdom eller en tilstand som påvirker synet slik at man har behov for briller eller kontaktlinser. Vi har ikke foreslått endringer i denne ordningen.

Det gis som hovedregel ikke stønad til briller eller kontaktlinser fra arbeids- og velferdsetaten ved vanlige brytningsfeil, som nærsynthet, langsynthet eller ved skjeve hornhinner. Det kan likevel gis støtte til briller til barn og ungdom under 18 år som trenger briller som et nødvendig ledd i behandlingen av øyetilstander, som skjeling og ulik optisk brytning i øynene.

Denne ordningen har hatt en sterk utgiftsøkning de senere årene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor hatt en gjennomgang av ordningen, som bl.a. viste at det ble gitt stønad til uforholdsmessig kostbare briller. Folketrygden skal, som kjent, kun gi støtte til rimeligste, hensiktsmessige brille. Det ble innhentet veiledende priser for innfatning, ulike glass og pris på brilletilpasning fra tre av de største optikerkjedene. Gjennomsnittsprisen for henholdsvis ordinære og ekstra tilpassede briller var om lag 900 og 1 800 kr. Regjeringens forslag om satser på 1 200 og 2 400 kr ligger godt over en slik gjennomsnittspris og er derfor innenfor rammen av hva som må anses å kunne dekke rimelige, hensiktsmessige briller.

Jeg viser også til svaret mitt 22. oktober på skriftlig spørsmål fra representanten Bjørnebekk-Waagen om denne saken. Jeg understreker at det ikke er foreslått noen begrensning på hvor mange briller man kan få støtte til. Barn vil derfor få dekket nye briller når de blir ødelagt eller mistet, eller når synsstyrken endrer seg.

Vi har sett at enkelte barn og familier som har mottatt støtte til briller, fyller vilkårene for briller også etter den andre ordningen, altså «Hjelpemidler for synshemmede». Disse vil bli flyttet over på den andre ordningen og vil dermed få dekket utgifter til briller som før. Vi kan imidlertid ikke utelukke at det fortsatt kan være et fåtall av barna med særskilte behov under ordningen «Briller til barn og ungdom under 18 år» som har nødvendige utgifter til briller som er høyere enn de foreslåtte satsene. Regjeringen vil derfor når de nye reglene trer i kraft 1. mars 2020, sørge for at også disse barna får dekket sine behov for briller.

Elin Tvete (Sp) [12:20:12]: «I forslag til statsbudsjett under Klima- og miljødepartementet står det følgende: «Handlingsplan mot den framande viltarten villsvin har som mål at det skal vere minst mogleg villsvin i Noreg, og spreidd ut over eit minst mogleg geografisk område.» Villsvin er en uønsket art i Norge som gjør stor skade på avlinger og kan være spreder av svinepest. Regjeringen tar ikke sikte på å utrydde villsvin, men kun holde bestanden nede.

Anerkjenner statsråden fare for spredning av sykdommen svinepest fra villsvin til tamgris, og vil regjeringen ha som mål å utrydde villsvin?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:20:49]: Jeg har lyst til å takke for spørsmålet. Afrikansk svinepest er en svært smittsom og dødelig virussykdom som kan ramme både ville og tamme svin. Det er det andre land som har fått erfart stort. Russland, Kina og flere østeuropeiske land og EU-land har sykdommen i dag. Både landbruks- og matforvaltningen og næringen følger derfor utviklingen i Europa svært nøye, og mistanke om utbrudd av sykdommen i Norge skal meldes til Mattilsynet.

Jeg legger til grunn at et utbrudd av afrikansk svinepest i Norge vil kunne få alvorlige konsekvenser for vårt svinehold, og at spredning og opprettholdelse av smitte er sterkt knyttet til villsvinbestandene. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har gitt et felles oppdrag til Mattilsynet og Miljødirektoratet og bedt dem om et forslag til en handlingsplan mot villsvin. Direktoratet har fått frist til 1. november i år.

I oppdraget til direktoratet er det lagt til grunn at planen skal legge opp til færrest mulige villsvin spredt over et minst mulig område. Videre skal planen beskrive tiltak som er egnet til å opprettholde denne målsettingen over tid. Min kollega i Miljø- og klimadepartementet og jeg avventer denne handlingsplanen. Målsettingen som er lagt til grunn for planarbeidet, er bl.a. tuftet på den store villsvinbestanden i Sverige, som vil kunne medføre stadig innvandring av villsvin over grensen til Norge. Det er derfor lite realistisk å utrydde villsvin helt, men godt samarbeid og god informasjonsutveksling mellom jegere, grunneiere, bønder og myndigheter vil kunne bidra til at villsvinbestanden er på et lavest mulig nivå, og hindre utbrudd av afrikansk svinepest i Norge.

Jeg vil legge til at jeg ser et behov for et svært viktig samarbeid mellom Sverige og Norge for å redusere villsvinbestanden, og jeg har tatt dette opp i høst i møte med den svenske landbruksministeren. Jeg tok også opp denne saken i Nordisk ministerråd på Island i høst, og der ble det besluttet at en skal følge opp denne villsvinproblematikken på nordisk nivå.

Dette er en viktig sak for Norge, og jeg ser fram til at denne handlingsplanen nå blir lagt fram.

Nina Sandberg (A) [12:27:11]: «Andelen utenlandsstudenter er altfor lav fra før, og går nå ned, trass i at statsråden har erklært et ambisiøst mål om at halvparten av norske studenter skal ha utenlandsopphold som del av studiene.

Er de 15 millionene i statsbudsjettet nok til å tette det økende gapet mellom mål og realiteter, eller kommer regjeringen med ekstratiltak når studiemobiliteten synker?»

Statsråd Iselin Nybø [12:27:40]: Andelen norske studenter som studerer i utlandet, er for lav i dag. Det er også bakgrunnen for at jeg nå jobber med en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Der legger jeg opp til et ganske ambisiøst mål om at halvparten av norske studenter i løpet av studietiden sin skal ha hatt et kvalitativt godt studie- eller praksisopphold i utlandet.

Det vil åpenbart ta tid å nå dette målet. I dag reiser kun 16 pst. av studentene til utlandet, men jeg mener vi likevel må våge å ha ambisjoner. Min ambisjon er at vi skal legge til rette for en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren, blant både institusjonene og studentene selv, for at mobilitet skal bli en fullt ut integrert del av alle norske studieprogrammer.

Det må være et mål at utenlandsopphold skal være normalen, ikke unntaket. Hvordan vi skal få til en slik kulturendring, vil være et av de mest sentrale spørsmålene i stortingsmeldingen, som vi tar sikte på å legge fram for Stortinget i 2020.

Jeg ønsker å starte arbeidet så raskt som mulig. Det er også bakgrunnen for at regjeringen allerede i statsbudsjettet for 2020 foreslår å bevilge 15 mill. kr til å lyse ut midler til tiltak for å øke internasjonal studentmobilitet og på den måten starte på dette viktige arbeidet.

For at vi skal få til den ønskede kulturendringen, må en rekke ulike aktører jobbe sammen. Vi må legge til rette gjennom best mulig regelverk og incentiver, universitetene må jobbe for å gjøre det lettere å dra på utveksling og motivere studentene, og studentene selv må også motivere seg selv og hverandre til å reise ut. Bare gjennom et slikt felles løft kan vi klare å nå det ganske ambisiøse, men også nødvendige målet om å få flere til å reise ut.

I den kommende stortingsmeldingen vil jeg presentere et helhetlig svar på hvordan vi skal få det til, både gjennom en ønsket retning på politikken og gjennom et sett av virkemidler.

Midlene regjeringen foreslår å bevilge i 2020 til Dikus kvalitetsprogrammer, kan ikke ses isolert fra hva vi kommer til å fremme for Stortinget i vårsesjonen, men må ses på som en start på arbeidet hele universitets- og høyskolesektoren skal gjøre når stortingsmeldingen kommer.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:34:57]: «Vi kan lese i Klassekampen den 15. oktober at Kriminalomsorgsdirektoratet varsler at ABE-kuttene i kriminalomsorgen vil kunne føre til mer bruk av deltidsstillinger og at oppgaver kan utføres av andre etater eller frivillige organisasjoner. Representanter fra høyreregjeringa har tidligere hevdet at ABE-reformen ikke skulle gå ut over 1. linja og tjenestetilbudet.

Mener statsråden nå at budsjettkuttene som er gjort i kriminalomsorgen, går ut over innhold og 1. linja i kriminalomsorgen?»

Statsråd Jøran Kallmyr [12:35:29]: Kriminalomsorgen skal gjennomføre straff på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker straffbare handlinger, og som er betryggende for samfunnet. Innenfor de rammene skal de innsatte sikres et tilfredsstillende innhold, og det skal prioriteres tiltak som bidrar til bedre rehabilitering og tilbakeføring av den domfelte.

Jeg har forståelse for at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen oppfattes som utfordrende for kriminalomsorgen. Samtidig forventes det at kriminalomsorgen gjennomfører tiltak for å bli mer effektiv. Reformen er ikke noe særegent for kriminalomsorgen, men gjelder alle statlige virksomheter. Det er et viktig steg i arbeidet med å få redusert kostnadene i Norge.

ABE-kuttet er 0,5 pst. av budsjettet til den enkelte etaten. KDI, Kriminalomsorgsdirektoratet, hadde i 2013 et budsjett på 3,9 mrd. kr, mens budsjettforslaget for 2020 er på 5,2 mrd. kr. Jeg forventer at KDI ut fra 5,2 mrd. kr skal klare å effektivisere for 25 mill. kr.

Justis- og beredskapsdepartementet følger med på hvordan regjeringens ABE-reform følges opp i kriminalomsorgen. Det har vært gjennomført en analyse av driftssituasjonen i kriminalomsorgen av eksterne konsulenter med vekt på konsekvensene av reformen. Rapporten ble ferdigstilt i mai 2018. Ifølge rapporten hadde ABE-reformen i analyseperioden til og med 2017 ikke vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen. Rapporten påpeker også at ABE-reformen i kriminalomsorgen i stor grad har blitt håndtert gjennom såkalte ostehøvelkutt, og at det ikke er utarbeidet en tiltaks- og effektiviseringsplan for etaten samlet eller på regionalt nivå knyttet til ABE-reformen. KDI har nå tatt tak i dette og er i ferd med å utarbeide en samlet plan for hvordan effektiviseringstiltak kan gjennomføres. Oppslaget i Klassekampen som representanten viser til, er basert på et uferdig arbeidsdokument i arbeidet med planen.

Departementet mottok i juli i år forslag til innsparings- og effektiviseringsplan i kriminalomsorgen fra Kriminalomsorgsdirektoratet. Departementet har nå en dialog med direktoratet om utformingen av denne planen og om tiltak i den. Det er viktig at effektiviseringen gjennomføres uten at det får alvorlige konsekvenser for sikkerheten eller tjenestetilbudet i kriminalomsorgen.

Åsmund Aukrust (A) [12:41:16]: «På grunn av kutt i kriminalomsorgen er det foreslått å legge ned kjøkkenet på Ila fengsel. Tjenesten skal sentraliseres, og de innsatte vil få plastinnpakka mat fra et annet kjøkken. Kjøkkenet på Ila har vært brukt til opplæring, og flere innsatte har fått sjansen til å ta fagbrev, som både gir en mer meningsfull tilværelse i fengselet og bedre muligheter til å lykkes i tiden etter soning.

Ser statsråden at å legge ned kjøkkenet på Ila gir dårligere oppfølging av de innsatte, og at de innsatte mister et viktig verktøy for å få utdanning og muligheter til å lykkes etter endt soning?»

Statsråd Jøran Kallmyr [12:41:54]: I likhet med representanten er både regjeringen og jeg opptatt av at de innsatte i fengselet skal få et aktiviseringstilbud under soning som gir økte muligheter til å lykkes etter soning.

Jeg har fått opplyst fra Kriminalomsorgsdirektoratet at saken representanten viser til, gjelder en pågående prosess vedrørende ombygging av kjøkkenet ved Romerike fengsel avdeling Ullersmo. Et ombygd kjøkken ved avdeling Ullersmo vil i tillegg til å dekke eget behov for matproduksjon også kunne levere middagsporsjoner til Oslo fengsel, som ikke har et eget kjøkken, samt til Ila fengsel og forvaringsanstalt og til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

Kriminalomsorgsdirektoratet forventer å ta en endelig beslutning høsten 2019 om Romerike fengsel avdeling Ullersmo også i framtiden vil levere middagsporsjonene til de nevnte fengslene. Dersom beslutningen blir å samle produksjonen, vil dagens produksjonskjøkken ved både Ila og Bredtveit avvikles. Det er viktig å understreke at dersom prosjektet igangsettes, betyr det ikke at de innsatte vil miste aktiviseringstilbudet. Dagens kjøkken ved Ila fengsel og forvaringsanstalt og Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt planlegges benyttet som opplæringskjøkken.

Avslutningsvis vil jeg poengtere at jeg er opptatt av at kriminalomsorgen ved Kriminalomsorgsdirektoratet står fritt til å organisere tjenestene i fengsler slik de mener er hensiktsmessig, både faglig og økonomisk.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:46:45]: «Politijuristene slår alarm om krise i påtalemyndigheten. I Innlandet politidistrikt er situasjonen kritisk. Saker henlegges eller blir liggende så lenge at tingretten mener det er brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og må gi strafferabatt. Det går ut over rettssikkerheten til både ofre og tiltalte. Arbeidspresset er ekstremt høyt, og mange velger å slutte. Politimesteren sier situasjonen ikke er kritisk.

Er statsråden enig i politimesterens vurdering, eller vil han redegjøre for hvordan regjeringen vil løse krisen i påtalemyndigheten?»

Statsråd Jøran Kallmyr [12:47:20]: Jeg er helt enig med representanten i at en velfungerende påtalemyndighet og tilstrekkelig etterforskningskapasitet er avgjørende for en god og effektiv straffesaksavvikling. Det mener jeg også at vi har. Men selvsagt er det utfordringer der. Vi må likevel sørge for at vi tilpasser virksomheten til de endringene som skjer i kriminalitetsbildet. Nå har vi mange alvorlige og ressurskrevende saker, f.eks. med seksuallovbrudd mot barn, og de har økt betydelig, også i det distriktet som ble nevnt her. Det er bra at disse sakene avdekkes og anmeldes, men det påvirker kapasiteten til politiet og påtalemyndigheten. En undersøkelse som er gjennomført, viser at politiet nå bruker 30 pst. av all sin etterforskningskapasitet på 3 pst. av sakene. Men dette er samtidig de viktigste tre prosentene.

God kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen henger sammen med politiets evne til å rekruttere og beholde kvalifisert personell på etterforskningsfeltet. Det har vært en utfordring. Jeg legger merke til at det er utfordringen også i denne casen. Regjeringen har derfor i forslaget til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til politiet med 83 mill. kr for å muliggjøre en styrking av etterforskningskapasiteten. Dette vil bli gitt som frie midler til politidistriktene, fordi vi mener at det er politimestrene rundt om som vet best hvor skolen trykker.

I tillegg foreslår vi å øke kapasiteten hos Den høyere påtalemyndighet ved å overføre 10 mill. kr fra Politidirektoratet til Den høyere påtalemyndighet. Dette skal bidra til at Den høyere påtalemyndighet gjennom sin fagledelse skal bidra til at politidistriktenes straffesaksbehandling blir mer effektiv og holder en tilstrekkelig kvalitet.

Departementet vil i tildelingsbrevet for 2020 til henholdsvis POD og Riksadvokaten formidle en forventning om et nært samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndighetene i politiet om avvikling av straffesakene. På de møtene jeg har hatt med f.eks. påtalejurister når jeg har reist rundt omkring i politidistriktene, har dette vært høyst ønsket.