Stortinget - Møte fredag den 19. juni 2020

Dato: 19.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Dokument 8:143 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [18:07:37]

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken og Arne Nævra om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger (Dokument 8:143 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Til denne saken er det i dag kommet inn et brev fra olje- og energiministeren, og brevet er publisert på salappen og lagt ut her i salen.

Presidenten har forstått det slik at man er innstilt på å begrense denne debatten og vil da ordne debatten slik: ett innlegg på 3 minutter til hver partigruppe og ett innlegg på 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Det vil ikke bli gitt anledning til replikker.

Espen Barth Eide (A) []: I Norge vil vi trenge mer ren energi i årene som kommer. I løpet av få tiår må vi erstatte den halvparten av vårt samlede energiforbruk som fortsatt er fossil, med fornybare kilder. Dette vil kreve et godt samspill mellom vannkraft, vindkraft, nettutbygging og energieffektivisering.

Vindkraft vil være en integrert del av denne helheten. Nettopp derfor er det viktig at vi søker størst mulig aksept hos dem som berøres av utbyggingen.

Jeg vil bruke anledningen til å ønske velkommen den meldingen statsrådene Bru og Rotevatn la fram i dag. Den foreslår flere, etter vårt syn helt nødvendige, innstramminger i konsesjonsregimet, endringer Arbeiderpartiet lenge har gått inn for. Vi ser fram til en god prosess om denne meldingen til høsten.

Flere steder er det i dag et høyt konfliktnivå rundt konkrete vindkraftprosjekter. Det er viktig at vi har grundige og gode konsesjonsprosesser i slike saker, og at tilliten til myndighetenes behandling forblir høy.

Vi har et kompetent, ryddig og profesjonelt embetsverk i Norge. Fra vår side legger vi til grunn at myndighetene alltid bestreber seg på at konsesjonsprosessene går riktig for seg, og at all relevant kunnskap hensyntas.

Det forslaget Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og de tre regjeringspartiene har lagt fram, skal derfor forstås som et ønske om å understreke dette prinsippet, ikke som et uttrykk for manglende tillit til at dette er tilfellet i dag.

Det kan nemlig, i dagens noe opphetede situasjon, være klokt å forsikre seg en ekstra gang om at alle beslutninger er tatt på riktig grunnlag. Om man da likevel skulle finne at det faktisk foreligger forhold i en konsesjon som er i strid med lovgivningens krav, skal forvaltningen naturligvis stanse vedtaket.

Fra Arbeiderpartiets side mener at vi at dette forslaget er både bedre og mer presist enn det opprinnelige hasteforslaget fra SV. På denne måten unngår vi å utløse helt unødvendige forsinkelser selv i prosjekter der det ikke kan reises berettiget tvil om mangler i beslutningsgrunnlaget.

Flertallet ber samtidig regjeringen om å avstå fra å legge fram nye konsesjonssøknader for vindkraft før Stortinget har behandlet den meldingen som kom i dag. Jeg tror det motsatte hadde vært lite klokt, da en ny konsesjon, gitt etter gammelt regime, men etter at det var klargjort at konsesjonsregimet skulle strammes inn, ville ha begrenset legitimitet, selv om det hadde vært lovlig.

Flertallet ber også regjeringen avstå fra å gi forlenget frist for idriftsettelse av nye vindkraftverk etter gjeldende regelverk utover den 31. desember 2021.

Det er mitt håp at det vedtaket vi nå fatter, samme dag som regjeringen varsler viktige innstramminger i konsesjonsregimet, vil bidra til å redusere konfliktnivået i dette viktige, men akk så omstridte spørsmålet.

Med dette vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Espen Barth Eide har tatt opp de forslagene han refererte til.

Stefan Heggelund (H) []: Vindkraftdebatten er en debatt som engasjerer mange. Regjeringen har i dag lagt fram en stortingsmelding om konsesjonsbehandling for vindkraft på land. I den meldingen foreslår olje- og energiministeren en historisk innstramming av konsesjonssystemet. I meldingen ligger det en rekke forslag til tiltak, bl.a. skjerpede tidsfrister, tidlig avslag, maks høyde på turbiner og mer innflytelse til kommuner, fylkeskommuner og lokalsamfunn.

Dette gjør vi fordi vi ser at det er et behov for å justere kursen. Det er nå et høyt konfliktnivå, og mange er frustrert. Det er mange som er bekymret for vindkraftutbygging. Vår oppgave nå er først og fremst å lage en politikk for framtiden, og det har regjeringen gjort med stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag.

Jeg er også glad for den brede enigheten som vi har kommet fram til i Stortinget. Vi mener at det er riktig å foreta en vurdering av de konsesjonene som er gitt for vindkraft på land, for å se til at de er tildelt i henhold til gjeldende lovverk. Når vi stemmer for disse forslagene, når vi er en del av denne enigheten, er det fordi vi håper det kan bidra til å dempe de konfliktene vi nå ser. Jeg har tillit til at regjeringen vil følge opp disse vedtakene på en god måte, og vi imøteser regjeringens vurderinger når de er klare.

Vi hørte at representanten Barth Eide tok opp disse forslagene. Jeg synes de er så gode forslag at jeg tar dem opp, jeg også!

Presidenten: Da skal presidenten bekrefte at også representanten Heggelund har lyst til å ta opp disse forslagene, som altså allerede er tatt opp!

Jon Georg Dale (FrP) []: Det er godt at vi i dag har fått etablert eit fleirtal for det felles forslaget som i dag er lagt på bordet. Det kjem etter vedvarande strid gjennom heile våren knytt til fleire vindkraftprosjekt med for dårleg lokalpolitisk forankring. Difor er det også bra at regjeringa i dag har lagt fram ei vindkraftmelding, som Framstegspartiet tok initiativ til då vi var ein del av regjeringa.

Eg meiner likevel at dette er ei viktig markering. I eit representantforslag tidlegare denne våren føreslo også Framstegspartiet hastebehandling av eit forslag som skulle gje stans i prosjekt fram til domstolane hadde fått prøvd dei sakene som var klaga inn der. Det fann Stortinget ikkje å kunne slutte seg til. Difor er eg takknemleg for at SV i dag har fremja eit forslag som gjer at vi får realitetsbehandle dette.

I min eigen heimregion har vi sett demonstrasjonane på Haramsøya lenge. Det er eit klart uttrykk for ein situasjon som lokalbefolkninga ikkje toler, og som gjer at vi ikkje sikrar føreseielegheit for dei kommunane som er involverte i denne typen prosjekt, og det undergrev den føreseielegheita som næringsaktørane over tid er avhengige av. Difor er eg glad for at vi i dag bidreg til at vi skal gå gjennom alle gjevne vindkraftkonsesjonane på nytt og sørgje for at dersom det er gjort vedtak i strid med både energilovgjevinga og forvaltningslovgjevinga, skal prosjekta stoppast. Det er ei viktig markering frå Stortinget om at ein har høyrt dei tydelege signala ein har fått mange plassar i landet.

Avslutningsvis vil eg gje ei stemmeforklaring. Eg har sett at Miljøpartiet Dei Grøne også har fremja forslag i dag, forslag som vi på mange måtar deler intensjonen i. Likevel meiner eg at med dei klare formuleringane som i dag ligg frå regjeringspartia, Arbeiderpartiet og Framstegspartiet, er det vareteke. For å vere sikker på det ber eg statsråden i sitt innlegg kort kommentere konkret om også vurderinga knytt til konsesjonane på Haramsøya vil verte gjennomført, og gitt det kjem vi til å stemme mot det forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne og med fleirtalet. Då ser vi det slik at det er vareteke.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vindkraft engasjerer og provoserer. Mange føler seg overkjørt. Det er en uro som vi som folkevalgte må ta på alvor.

Mange steder pekes det på at forutsetningene for vindkraftprosjektene endres fra konsesjon blir gitt, og fram til bygging og iverksettelse skjer.

I dag hastebehandler vi et forslag fra SV som ble fremmet i går. Det betyr at forslaget ikke er vurdert i komité, det er ikke grundig behandlet i partigruppene, og det kan ha konsekvenser vi i dag ikke ser rekkevidden av. Det er også grunnen til at Senterpartiet var noe skeptisk til forslaget, selv om vi støtter intensjonen, nemlig å sikre at konsesjoner som er gitt, benyttes i tråd med de konsesjonsvilkårene som ble satt da disse ble gitt.

Samtidig skal vi som storting sørge for forutsigbarhet for dem som innehar konsesjonene. Det kan være greit å friske opp manns minne, eller hukommelsen, for manns minne er kort – i Trøgstad sier vi at det tilsvarer omtrent avstanden mellom fartsdumpene i Kirkeveien. Da er det grunn til å spørre: Er det noen som husker debatten om de mobile gasskraftverkene for ti år siden? Dagens vindkraftdebatt oppsto ikke i et vakuum. Den kan føres tilbake til det som var en svært alvorlig kraftsituasjon i deler av landet. At vi ikke er i samme posisjon nå, skal vi være glad for, men utbygging av vindkraft på land var altså et svar på reelle problemer med å skaffe en del norske innbyggere strøm.

Dagens situasjon er endret. Det er i større grad forpliktelsene knyttet til nasjonale klimamål og behovet for økt grønn kraftproduksjon som begrunner behovet. Senterpartiet er glad for at vi i dag, sammen med regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, kan besvare kravet om en gjennomgang av konsesjoner, slik at fortvilte innbyggere rundt i landet kan føle at de blir tatt på alvor, samtidig som vi opprettholder et skille mellom juss og politikk, utøvende og lovgivende makt, slik jeg mener dagens flertallsforslag gjør.

At stortingsflertallet også slår fast at det ikke skal behandles nye konsesjoner før Stortinget har vedtatt et nytt konsesjonssystem, er bra, og Senterpartiet har også en positiv inngang til de signalene som i dag ble gitt i den nye stortingsmeldingen om konsesjoner. Vi trenger nemlig et konsesjonssystem som demper konflikter, og som gir forutsigbarhet både for dem som får konsesjon, og – ikke minst – for dem som skal leve med vindmøller i sitt lokalmiljø.

Senterpartiet vil framover jobbe for å sikre at lokal medvirkning og beslutningsmyndighet får en sterkere posisjon i konsesjonsbehandlingen, og det vil stå sentralt i vår argumentasjon i debatten framover.

Lars Haltbrekken (SV) []: Halvparten av vårt energiforbruk er fossilt. Vi trenger mer fornybar energi for å løse klimakrisen, men vi må sørge for at utbyggingene ikke skader verdifull natur. Tap av natur er en like alvorlig trussel mot klodens framtid som klimakrisen.

Den siste tiden har vi sett store konflikter rundt vindkraftutbygging. Vi må lytte til de protestene som har kommet, for sammen å kunne gå videre og bekjempe både tapet av natur og den akselererende klimakrisen.

Ved større utbygginger i naturen skal det gjennomføres utredninger om naturverdiene i området. Det har dessverre flere ganger vist seg at dette ikke har vært gjort grundig nok av kraftutbyggere. Et eksempel er striden om utbygging av Øystesevassdraget i Hordaland. En av hovedårsakene til at Øystesevassdraget til slutt ble vernet, var at naturvernorganisasjonene gjennomførte egne biologiske undersøkelser som avdekket flere truede arter og viktige naturtyper av høy verdi enn det utbyggernes utredninger viste.

Vi må ta lokalmiljøenes protester mot vindkraft på alvor. Derfor er det nødvendig at regjeringen går gjennom konsesjonene på vindkraftområdet som er gitt. Der konsesjon er gitt på mangelfullt eller feil grunnlag, må utbyggingen stanses, som i saken om utbyggingen av vindkraftverket på Andmyran i Nordland, hvor olje- og energiministeren stoppet utbyggingen på grunn av økt kunnskap om verdien av myr.

Så har vi registrert at noen mener det skaper usikkerhet når vi fremmer forslag om en «time out» for å sikre oss mot irreversible inngrep som kan vise seg å være vedtatt på uriktig eller mangelfullt grunnlag. Men da må jeg minne om energiloven § 10-3. Der åpnes det for at man kan trekke konsesjoner som er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning.

Vi kommer i dag til å stemme subsidiært for flertallsforslagene. Regjeringen må nå gå i gang og sjekke alle konsesjoner for vindkraft som er gitt, som f.eks. Haramsøya. Dette er viktige krav som flere organisasjoner har krevd, deriblant Naturvernforbundet. Jeg er glad for at det nå får sterk støtte i Stortinget, selv om vårt forslag kunne ha gjort dette enda bedre og enda sterkere.

Jeg tar med det opp de forslag som SV har fremmet i denne saken.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Å gjøre det bedre er alltid mulig. Det må vi også gjøre når det gjelder konsesjonsregimet for vindkraft. Det er bl.a. årsaken til at regjeringa i dag ved olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren har lagt fram en stortingsmelding som bl.a. inneholder de innstrammingene som representanten Haltbrekken etterlyste nå – bedre naturkartlegginger bl.a. Vi har sett det er en del rødlistearter som har gått under radaren ved naturkartlegginger, som vi finner i ettertid når disse ettergås.

Det er flere grunner til at vi må forbedre konsesjonsregimet. Vi ser alle de protestene som pågår i dag. De har ikke bare med natur å gjøre, de har også med en frustrasjon å gjøre, over en type overkjøring. Det er et demokrati som ikke er helt i funksjon. Det må vi bidra til at det blir. Derfor sier også denne meldinga i dag at fylkene må ta et større ansvar for arealplanlegging og energiplanlegging i egen region.

Vi ser at i en del fylker har det vært stor utbygging. I andre fylker har det vært tilnærmet ingen utbygging. Vi må fordele byrdene bedre.

Vi må også ta et blikk bakover. Vindkraftutbygging er et nokså nytt fenomen i Norge, og det er gitt 93 konsesjoner siden den første i 1999. Det er også et faktum at 50 av disse konsesjonene, mer enn halvparten, ble gitt under Stoltenberg II-regjeringa i perioden 2006–2013. Cirka 40 er blitt gitt under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa. Siden Venstre gikk inn i regjeringa, har det blitt gitt tre konsesjoner. Det jeg vil si, er at her må vi alle ta et ansvar for nettopp å gjøre det bedre, og selvfølgelig ta et skritt tilbake for å se om det er noe vi kan rette opp. Men vi er også en rettsstat, og når Stortinget har gitt lover, er det krevende å trekke tilbake gitte konsesjoner. Det skal mye til for å gjøre det.

For Venstres del er fornybar energi viktig, men det er først og fremst vannkraft som gjør at Norge er fornybarnasjonen i Europa. Vi må utnytte alle de kildene vi har. Vi er heldig stilt i Norge – det gjelder vannkraft, det gjelder bioenergi, det gjelder termisk energi, det gjelder solenergi, og det gjelder også vindkraft. Vi må balansere dette de neste årene. Vi har bygd ut mye fornybar energi nå, og vi blir flinkere til å utnytte den energien vi har.

Punkt to i det vi legger fram her i dag, om at gjeldende konsesjoner ikke skal få utsettelse utover 31. desember 2021, er veldig viktig og vil kanskje være det viktigste signalet. Hvis man ikke har begynt å bygge i dag, er det veldig liten sjanse for at man faktisk får realisert det vindkraftverket.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg vil begynne med å seie at det er veldig bra at det er ei så pass brei samling når både regjeringspartia, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet leverer forslag i lag her. Eg vil takke dei som har bidrege med konstruktive innspel, slik at ein klarer å få desse forslaga på bordet.

Sidan Kristeleg Folkeparti er inne i forslaga, er det kanskje ikkje overraskande at vi støttar dei, men eg synest likevel det er verdt å understreke at alle forslaga handlar om å få ein god gjennomgang for å sikre at dei konsesjonane som er gjevne, er gjevne på ein god måte, og at det er ei tydeleg avgrensing av moglegheita til å få forlengje fristen. Det er forslag som Kristeleg Folkeparti støttar.

Til liks med føregåande talar synest eg det er verdt å understreke at dette handlar om å understreke prinsippet framfor å gje uttrykk for manglande tillit til at dette ikkje har vore tilfellet i dag. I tillegg til det meiner eg det er greitt å gje kred til statsråden for å ha levert fort på eit svarbrev til Stortinget, slik at vi har ein substans og ei utgreiing av dei forslaga som ligg på bordet i dag, når vi trass alt er her og skal hastebehandle eit slikt vidtgåande forslag. Det brevet handlar om og tydeleggjer i stor grad den innramminga som Stortinget faktisk også har, når vi har laga lover som energilova og forvaltningslova, som desse konsesjonane blir styrte ut frå. Eg meiner det er viktig at den innramminga ligg tydeleg i dei forslaga som fleirtalet no går inn for.

I tillegg til det vil eg avslutte med å seie at eg merkar meg at statsråden og regjeringa har fått lagt fram ei ny stortingsmelding om dette, med mange grep som er etterlengta og gode. Det er alltid slik at betre er mogleg, og når det handlar om å sikre betre lokal forankring, regional planlegging, tydelegare avgrensing i konsesjonsprosessar og større vekting av naturverdiar og anna, er det bra, og det er eit godt grunnlag for Stortinget sine vidare diskusjonar om vindkraft. Då håpar eg også at det breie fleirtalet som er her i dag, kan finne gode løysingar som sørgjer for eit betre regelverk rundt konsesjonssøknadene i tida framover. Betre er alltid mogleg.

Une Bastholm (MDG) []: Først: Takk til SV for forslaget og til alle partier for å stemme for hastebehandling, som gjorde at sesjonens siste debatt handler om klima og natur, som jo er helt riktig.

Jeg har, som mange, mottatt mange e-poster om Haramsøya-utbyggingen de siste dagene. De Grønne står skulder til skulder med demonstrantene lokalt og nasjonalt, og vi krever i dag at regjeringen stanser prosjektet. Vindmøllene på Haramsøya kan ødelegge leveområder for fugl og skyve rødlistede arter mot utryddelse. Det er en grunn til at det ligger et naturreservat like ved der vindmøllene skal settes opp.

Vi er klar over at forslaget kan føre til erstatningskrav, men det er en pris vi mener vi må være villige til å betale, når myndighetene har sviktet i å beskytte lokalbefolkningens interesser og viktige naturverdier før konsesjonene er gitt.

I altfor mange år har norske politikere tatt for lett på naturødeleggelser. Derfor har vi mange leie saker nå hvor det er gitt konsesjoner til vindkraft i områder med urørt natur, samisk reindrift og viktige friluftsområder. Derfor har vi også nå stor motstand, med god grunn noen steder, mot en næring som i utgangspunktet er på naturen og klimaets side.

La det være sagt: Hvis regjeringspartiene kan bekrefte at forslaget deres vil innebære at Haramsøya-prosjektet stoppes, kan jeg vurdere å trekke mitt forslag, for da har jeg oppnådd det jeg ønsker.

I tillegg til forslaget om Haramsøya spesifikt foreslår De Grønne å trekke tilbake vindkraftkonsesjoner som ødelegger viktige naturverdier, konsesjoner der berørte kommuner går mot prosjektet, og konsesjoner i konflikt med urfolks rettigheter. Hvis vårt forslag skulle falle, stemmer vi for flertallsforslagene. Vi støtter også SVs forslag i dag. Vi kan imidlertid ikke stemme for Rødts forslag om å stille alle gitte konsesjoner i bero, rett og slett fordi vi ikke er imot vindkraft i seg selv.

Jeg er glad for at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om vindkraft på land. Det trengs en helhetlig plan for hvor og hvordan vindkraftutbygging skal foregå. Det nye konsesjonssystemet må legge langt mer vekt på hensyn til inngrepsfri natur, lokal involvering og urfolks rettigheter enn dagens.

Det er mulig å bygge ut noe vindkraft på land samtidig som man ivaretar disse hensynene, men da kan ikke maksimal produksjon og lønnsomhet være de styrende parametrene. Vindkraftutbyggingen på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur.

Med dette tar jeg også opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt er det første partiet i Norge som går mot alle nye vindkraftanlegg på land – ikke fordi vi er klimafornektere, men fordi vi vet at vi ikke redder klimaet ved å ødelegge naturen, og fordi det fins alternativer. Vi kan for det første modernisere og ruste opp vannkraften vår. Vi kan for det andre energieffektivisere byggene våre. Norske bygg bruker rundt 80 TWh i året, og vi kan altså halvere energibruken i byggene på 30 år. Og for det tredje kan vi la være å bygge flere eksportkabler for strøm.

Mange av vindkraftverkene som bygges nå, fikk konsesjon for mange år siden. Det var mildt sagt en mangelfull naturkartlegging i mange av disse sakene. NVE har tidligere ettergått naturkartleggingen for småkraftverk og vist til at det var grove feil i 14 av 20 kartlegginger. Utbyggerne har jo alt å tjene på å bruke kartleggere som gjør jobben raskt – og gjerne litt dårlig. Da finner de jo ingen arter det må tas hensyn til. Dette må endres.

Det er nå store protester mot vindkraftverkene som bygges. Folk føler seg overkjørt. De har ikke blitt hørt i prosessen. Rødts forslag er derfor at alle konsesjonsgitte vindkraftverk skal stilles i bero inntil Stortinget har behandlet et nytt konsesjonssystem for vindkraft på land. Det foreslo vi i Stortinget i oktober 2019. Da var det dessverre bare Miljøpartiet De Grønne som støttet forslaget vårt. Jeg håper andre partier har lært litt mer siden den gang og støtter forslaget vårt i salen i dag.

Et nytt system må ta hensyn til både lokalt folkestyre og naturen. Vi må få slutt på at hele lokalsamfunn blir overkjørt av vindkraftkapitalen, støttet av statsmakten. Vi må også sikre at utbygging følger plan- og bygningsloven, at konsesjonene gis med en stram tidsfrist for igangsettelse, og at naturkartleggingen gjøres av offentlige institusjoner som Statens naturoppsyn eller NINA, ikke av selskaper som har en litt mer tilfeldig kartlegging av naturmangfoldet. I tillegg må også reindriftens behov møtes av utbygger og avklares i konsesjonsprosessen, og all konsesjonsbehandling i samiske områder må utsettes til Samerettsutvalget har avklart rettssituasjonen rundt land og vann.

Vi redder ikke klimaet ved å bygge monstermaster i norsk natur for å sende kraften og profitten ut av landet. Vi må tvert imot ivareta naturen som vi har, for å stå bedre rustet mot klimaendringene.

Med det som bakgrunn tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Tina Bru []: Stortinget har i dag fått oversendt en stortingsmelding med historiske innstramminger og forbedringer i konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. Lokal og regional forankring skal forbedres, og det skal tas mer hensyn til natur, miljø og naboer. Tidsløpet på prosessen skal skjerpes inn, og det skal bli langt færre endringer i utbyggingene. Jeg ser frem til behandlingen av denne meldingen i Stortinget.

Som olje- og energiminister har jeg et viktig ansvar for å gjennomføre også vedtak som er gjort av tidligere statsråder, og sørge for at forvaltningen følger opp vedtak, herunder gitte konsesjoner for vindkraft. Det er en oppgave jeg tar på stort alvor.

Konsesjoner til bygging og drift av vindkraftverk er basert på de krav som følger av energiloven og de forvaltningsrettslige rammer for saksbehandlingen. Energimyndighetenes saksbehandling følger gjeldende saksbehandlingsregler og relevant lovverk, bl.a. naturmangfoldloven og reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. Konsekvensutredninger og søknader varsles og informeres det om. Høringer foretas på flere stadier under saksbehandlingen, og NVEs konsesjonsvedtak kan påklages til departementet.

Konsesjonen gir utbyggeren en rettighet og en forutsigbarhet for at konsesjonen står ved lag dersom alle vilkår og pålegg følges opp. Skal det gripes inn i en slik rettighet, krever dette hjemmel i lov. Det er en høy terskel for omgjøring eller tilbaketrekking av konsesjoner. I vurderingene må hensynet til konsekvenser dette kan få for konsesjonæren og andre som har innrettet seg etter vedtaket, også tillegges vekt.

Forvaltningsretten gir ikke hjemmel for omgjøring kun basert på at noe – som i forslaget som ligger her i dag – kan være gitt på feil eller mangelfullt grunnlag. Stans i iverksettelsen av et vedtak som er fattet, krever dessuten særlig hjemmel. En generell stans i prosjekter uten at forvaltningen gjør en grundig individuell vurdering i det enkelte tilfelle, vil øke risikoen for at staten sitter igjen med et erstatningsansvar. Tilsvarende vil gjelde dersom forvaltningen basert på representantforslaget skulle fatte ulovlige vedtak om omgjøring. Det må da påregnes rettsprosesser om statlig erstatningsansvar som vil være svært ressurskrevende, både for domstolene og for forvaltningen.

Så til forslaget som ligger an til å bli vedtatt her i dag. Jeg har ikke grunnlag nå for å mene at det skulle foreligge feil eller mangler i gitte vindkraftkonsesjoner som skulle gi det rettslige grunnlaget som må til for at vedtak derfor må stanses. Men som forslaget her sier, skal vi vurdere behandlingen av gitte konsesjoner. Det skal vi gjøre, og siden det har blitt spesifikt etterlyst her i dag, kan jeg si at det også vil gjelde Haram.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel

Sakene nr. 6–21 vil bli behandlet under ett.