Guro Angell Gimse (H) [11:59:08] (ordfører for saken): Jeg tror alle som er her i salen, ønsker å gjøre det som skal til for å sikre befolkningen på alle måter i krig og kriser. Denne saken viser imidlertid at vi ikke alltid er enige om hvordan dette skal gjøres.

Vi skal nå debattere et forslag fra Senterpartiet om å etablere beredskapslagring av korn. Grunnlaget for forslaget er et representantforslag som ble fremmet av Senterpartiet i 2017, da det ble gjort et vedtak der regjeringen ble bedt om å fremme en sak om etablering av nasjonale matkornlagre. Regjeringen kom tilbake med en vurdering og var tydelig på at et sentralisert beredskapslager av matkorn ikke ville være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet.

Norge hadde sentrale matkornlagre fram til 2003. Da ble de avviklet. Det var flere lagre – to i Nord-Norge og tre i Sør-Norge. De fleste land har faktisk avviklet sine nasjonale kornlagre. Det er ikke fordi de føler seg trygge på at det ikke kan oppstå en krise, men fordi det ikke lenger var et selvstendig beredskapstiltak som lot seg forsvare som kostnadsmessig effektivt og hensiktsmessig. I Norge koster det 500 mill. kr å etablere et lager som varer i tre måneder, og det koster 50 mill. kr å drifte det – minst.

Det viktigste vi kan gjøre for å styrke matsikkerheten i Norge, er å styrke den kontinuerlige produksjonen. Norsk matproduksjon er styrket under denne regjeringen. Selvforsyningsgraden, som gikk ned under de rød-grønne, har gått opp, antallet gårdsbruk som legges ned, er redusert, og vi legger opp til mindre kornlagre på gårder. Det ga vi tilskudd til gjennom jordbruksoppgjøret i fjor.

Så er det slik – men det snakkes lite om det – at lagerbeholdningen vi har per i dag på møller og hos private, var på 38 pst. av det totale forbruket i 2018 og 2019. Det er litt volatilt – det går litt opp og ned avhengig av året – men dette er et viktig bidrag til den totale beredskapen. Vi har i tillegg styrket beredskapslagringen av såkorn, og vi satser nå, sammen med landbruket, på å øke norskandelen i fôr.

Slik situasjonen er i dag, er Norges matberedskap svært godt ivaretatt. Vi foreslår derfor at en etablering av beredskapslagring av korn ikke vedtas.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:09:02]: Norge trenger felles forsikringer for å skape trygghet for folk. På noen områder er vi gode på dette. Vi har et felles nasjonalt helsevesen, som riktig nok bør bli sterkere og bedre finansiert. Men på andre områder står vi svakere.

Når det gjelder tryggheten for mat, er det, som tidligere nevnt, klare bekymringstrekk, og både Forsvarets forskningsinstitutt og andre peker på at det ikke er gitt at Norge kan garantere for sikkerhet for matforsyningen til våre innbyggere. Selvforsyningen blir bare svakere, og vi må regne med den når vi korrigerer for alt av fôr vi importerer til Norge. Bare rundt 40 pst. av kaloribehovet til folk i Norge er dekket gjennom vår egen jordbruksproduksjon.

I historisk perspektiv er det faktisk relativt ofte vi får behov for forsikringer for mat. I andre enden av Karl Johan finner vi Slottet. Om vi går tilbake til første verdenskrig, er det et veldig interessant bilde som er tatt nettopp fra den perioden, som henger på Oslo Museum i dag, hvor man ser at man måtte begynne å dyrke opp plenen utenfor Slottet for å sikre større produksjon av poteter og mer kalorier til befolkningen fordi Norge var avskåret langs kysten og kornimporten var svekket.

Nå, under koronapandemien, har vi plutselig sett at en av de største korneksportørene i verden, Russland, legger restriksjoner på sin eksport. Vietnam, som er en av de store eksportørene av ris, har forbydd å inngå nye kontrakter for salg av ris i framtiden i den perioden vi har stått i. Det er nettopp disse problemene Forsvarets forskningsinstitutt allerede for flere år siden sa kan komme når det blir forstyrrelser i markedene.

Poenget med en forsikring er å sørge for trygghet mot det ukjente. Da tidligere landbruksminister Jon Georg Dale skulle forsøke å forklare hvorfor han var negativ til å øke tryggheten for mat gjennom beredskapslagring, sa han at vi ikke vet hva vi skal beredskapslagre mot. Og uten selv å vite det påpekte han da kjernepoenget i hvorfor vi trenger forsikring. Det er for å skape trygghet for den situasjonen som kan komme til å oppstå – på samme måte som jeg har forsikring på bilen min, selv om jeg ikke vet akkurat i hvilken situasjon det skal bli bruk for den. Det er hele essensen med forsikring, og den tryggheten må vi også gi til landets innbyggere.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:12:09]: Det vil jeg med glede, for dette er et viktig forslag.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:17:32]: Jeg vil si saksordføreren ga en veldig god og riktig gjennomgang av saken i en debatt som det ikke er første gangen vi har her i denne salen. Debatten har i grunnen endret seg noe opp gjennom den tida som er gått. Den rød-røde opposisjonen har gått mer over fra å skulle ha kjempesiloer i Stavanger til å se at vi kan lagre på andre måter.

Det er en kostnad ved å opprette store kornlagre, og Felleskjøpet la fram en rapport i 2019 der de beregnet kostnaden til 1,4 mrd. kr for å etablere et beredskapslager for fire måneders forbruk av mat- og fôrkorn. Det var mye på grunn av dette at Landbruks- og matdepartementet la en del klare føringer for Innovasjon Norge når det gjaldt investeringsstøtte til plantørker ute på gårdene, noe som er en god løsning, en framtidsrettet løsning og ikke minst en mye sikrere løsning enn å ha store kornlagre.

Da beredskapsordningen ble avviklet i 2003, besto denne av to kornlagre i Nord-Norge og tre i Sør-Norge med til sammen 21 500 tonn mathvete. Så var det ca. 13 mellagre i Nord-Norge med til sammen 7 500 tonn hvete. Ved å etablere plantørker som har en gjennomsnittlig størrelse på 1 000 tonn, på gårder, vil beredskapslagringen som var i 2003, bli dekket opp og mer enn det av bare 30 plantørkere. Jeg tror det er en lur måte å gjøre det på.

Når det gjelder den sikkerhetsmessige delen, er det uten tvil det tryggeste. Da går en vekk fra alle de store kornlagrene, og det har mange land gjort. Det er ingenting som er mer sårbart i en beredskaps- og sikkerhetssituasjon enn å ha store lagre. Derfor er det heller ikke noe sjakktrekk å etablere store lagre.

Jeg ser fram til at denne debatten nok vil fortsette etter at vi er ferdig her i dag. Kornlagring og matlagring er viktig. Beredskap og matsikkerhet er viktig. Men store kornlagre er ikke den rette måten å gjøre det på. Vi får heller la landbruket ta seg av lagringen – de vet hvordan de skal gjøre det, de er gode på det, og de har selv en interesse av det.

Geir Pollestad (Sp) [12:25:53] (leiar i komiteen): Dette er ei stor og viktig sak for Senterpartiet. Eg vil starta med å åtvara mot ein ting som saksordføraren gjorde i innlegget sitt. Ho lét som at me alle i denne salen er like opptekne av beredskap, og at me berre hadde litt ulik inngang til verkemiddel. Eg meiner det er feil. Eg meiner Senterpartiet er meir oppteke av den nasjonale beredskapen enn det regjeringspartia og regjeringa Solberg er.

Som det òg har kome fram tidlegare, veit me at det var regjeringa Solberg som stoppa planane om oppbygging av nasjonalt beredskapslager for korn. Så er det sånn at me fekk fleirtal for dette forslaget seinare, i forbindelse med Dokument 8:33 S for 2017–2018. Då stemte Kristeleg Folkeparti for og sikra fleirtal for dette. Regjeringa argumenterer no for at dei har følgt opp forslaget, det stod ved behandling av oppmodingsvedtaket, men realiteten er at dei har gjeve opp forslaget. Dei har ikkje følgt det opp, dei har gjeve det opp.

Problemet med regjeringa sitt syn på beredskap er at ein legg nokre premiss for det. Ein greier ikkje å tenkja seg at situasjonar oppstår der handelen stoppar heilt eller delvis opp. Det er eit problem når ein legg det til grunn for planane sine. Men eg synest òg det er eit etisk problem i dette, at Noreg som eit rikt land skal kunna kjøpa seg korn på verdsmarknaden i konkurranse med fattigare land i ein situasjon med hard konkurranse om maten.

Ein må heller ikkje koma dit at ein meiner at det me har opplevd dei siste månadane, er det verste som kan skje. Det kan òg skje ting som er mykje verre. Det kan koma pandemiar som er 10 gongar så dødelege, 100 gongar så dødelege, og meir smittsame. Me kan koma i heilt andre situasjonar enn det me er i no. Men poenget er at ein har ulikt syn på beredskap.

Under koronapandemien har det vore oppslag der Næringsdepartementet har vore ute og sagt me har naudlagring av mat. Der greidde dei ikkje eingong å manna seg opp til å seia at dette er jo berre tull. Senterpartiet er gode reknemeistrar. Beredskapslagringa me har av naudmat i Noreg, utgjer ei halv rute mjølkesjokolade per nordmann. Då går det ikkje an at Næringsdepartementet seier me har hemmelege naudlager av mat spreidde rundt om i landet. Ein må gå ut og seia at det ikkje stemmer, og no må me ta ein diskusjon om: Ønskjer me det eller ikkje?

Frå Senterpartiets side er det berre eit ønske inn i debatten om at me iallfall er ærlegare og seier at den risikoen er me villige til å ta. For Senterpartiets del er me ikkje villige til å ta den risikoen, og derfor ønskjer me å ha beredskapslagring av matkorn i Noreg.

Katrine Boel Gregussen (SV) [12:35:41]: Erfaringene fra koronakrisen viser oss at det er de sterke fellesskapsløsningene som løser krisene vi står i.

Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet mener at beredskapslagring av matkorn ikke er et kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet. Men er det noe vi har lært den siste tiden, er det at man ikke kan sitte og kun tenke på å være kostnadseffektiv i møtet med nasjonale kriser.

Kornlagring ble avviklet for mange år siden fordi holdningen var at siden vi ikke har bruk for det, trenger vi det ikke. Vi fra SV er litt mer opptatt av å se framover og synes at forslaget om beredskapslagring er et godt initiativ som burde følges opp. Det kan også være med på å øke verdiskapingen i landbruket og sikre viktige arbeidsplasser.

At landet kan sikre egenforsyning av mat, er en viktig del av beredskapen vår, og vi mener at innbyggerne våre har et sterkt behov for å vite at vi klarer oss selv når ulykken først er ute.

Det borgerlige flertallet synes det er nok å være avhengig av andre land for at vi skal klare oss selv, men vi mener både at det er en usolidarisk tankegang, og at det er et tiltak som gir oss en falsk trygghet i en tid der tydelighet er viktigere enn noen gang.

Vi har ingen garanti for at vi er selvhjulpne hvis krisen blir stor nok, og vi kan ikke ende opp i en situasjon der vi overbyr andre, fattige land for å få mat på bordet til våre. Vi må unngå å havne i sånne situasjoner av hensyn til både våre egne og andre land. Og hva mener regjeringen at vi skal gjøre hvis det blir innført handelsblokade? Framtiden er uforutsigbar, og import av korn kan bli vanskelig. Det er mer framtidsrettet å stå for denne viktige produksjonen selv.

Vi lever i et av verdens rikeste land, og det minste vi må kunne forvente, er at vi er selvhjulpne når det kommer til mat. Ja, vi har klart oss bedre enn andre land så langt i pandemien som vi står i, og våre problemer blir kanskje små hvis man sammenligner seg med andre. Likevel har vi sett at butikkene har blitt fri for helt vanlige matvarer fordi folk har hamstret. Den torsdagen Norge stengte ned, fikk folk panikk, og med en gang statsministeren sa at man ikke måtte hamstre, var det nettopp det mange valgte å gjøre.

Innbyggerne våre er ikke trygge på at vi har nok til å klare oss, og det endte opp med at de som hadde penger, kunne kjøpe seg det de trengte, mens mange andre måtte vente og ble fri. Vi så at det ble innført rasjonering på havregryn og hvetemel i butikkene, og det er et tiltak som kom direkte av at butikkene så at de ikke hadde nok til alle, fordi noen tok for mye. Det synes jeg er en ganske tydelig beskjed til flertallet i salen.

Det er betryggende at det skal komme en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap som skal vurdere den helhetlige beredskapen her til lands, men hvis den bærer preg av den samme samfunnsanalysen vi ser fra regjeringspartiene i dag, hjelper det lite.

Vi vet aldri når en krise inntreffer eller hva slags krise det er. Jeg vet at mange hadde følt seg tryggere hvis vi var bedre beredt. Derfor går vi inn for mindretallsforslaget i saken og ber regjeringen om å legge fram en plan for gjennomføring av beredskapslagring av matkorn.

André N. Skjelstad (V) [12:39:09]: Vi skal være forberedt på det som skal komme om det kommer en krise. Men det er viktig å understreke at vi står ganske godt i det i Norge. Norge er så godt som selvforsynt på kjøtt, fisk, egg, melk, meieriprodukter og grove grønnsaker som kål og gulrot. Selvforsyningsgraden gikk ned under de rød-grønne og har gått opp igjen med sittende regjering.

Det er viktig at vi har en god selvforsyningsgrad i Norge, men selvforsyningsgraden i seg selv sier ikke så mye om hvor mye mat vi faktisk produserer. Det gjør derimot dekningsgraden.

Et av de viktigste grepene vi kan ta for å sikre mat til Norges innbyggere, er å legge til rette for at så mye som mulig av maten som norske forbrukere etterspør, bør produseres i Norge. Vi bruker våre naturgitte ressurser på en smart måte, og tilgangen på mat er et grunnleggende behov som må dekkes. Det betyr ikke at en sentralisering av lagring av korn er det beste svaret for å opprettholde matberedskapen i Norge.

Sentraliserte beredskapslager av matkorn er ikke et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke matsikkerheten. Dette er vurdert mange ganger, og flere rapporter har konkludert med at sentralisert kapasitet for beredskapslagring av korn ikke er nødvendig. Vi mener derimot at vi bør ha noen desentraliserte beredskapslagre av korn. Det er viktig å legge til rette for mindre og lokale kornlagre på gårdsbruk e.l. rundt omkring i landet. Det sikrer en enklere distribusjon og gir lagring nær folk hvis en krise skulle inntreffe.

I jordbruksoppgjøret i 2019 ble en ordning med et tilskudd til beredskapslagring av såkorn vesentlig styrket. Ordningen med et tilskudd til lagring av matkorn på lokale gårder ble også prioritert. Dersom krisen skulle oppstå, kan vi dessuten omdefinere en del av fôrkornet til matkorn. Det er naturlig at debatten om beredskapslagring av matkorn har kommet opp igjen under koronakrisen, men er det én ting som har fungert under krisen, så er det matforsyningskjedene. På tross av at verden opplever en pandemi, har matforsyningen gått tilnærmet normalt.

Det er også viktig å ha framoverlente bønder, som faktisk er med på å gi dette noen muligheter. Det gjorde det selv da det raste som verst og deler av samfunnet måtte stenge ned. De siste ukene har vist at matforsyningen er både robust og fleksibel også i en krevende situasjon, det viste at det internasjonale samarbeidet står støtt, og at norske bønder står støtt og gjør en fantastisk innsats for å produsere mat også når det er litt ekstra utfordrende.

Norge har aldri vært bedre rustet mot en krise som rammer matforsyningskjedene. Likevel er det riktig og viktig at beredskapen vurderes helhetlig i lys av pandemien når den herjer. Jeg ser fram til at en stortingsmelding om dette vil komme.

Steinar Reiten (KrF) [12:48:29]: Tilgang til trygg og sikker mat er en viktig del av et lands beredskap. Det har også vært en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Selv om det finnes land som kan produsere mer effektivt enn oss, på lettere areal, er det en målsetting å øke den matproduksjonen innenlands. Det har selvsagt sammenheng med den sikkerheten som ligger i egenprodusert mat, spesielt i krisetider. Det viktigste vi gjør for matvareberedskapen, er å legge til rette for at så mye som mulig av den maten norske forbrukere etterspør, blir produsert i Norge. Det gjør vi hvert eneste år gjennom jordbruksavtalen.

Likevel er det varer som forbrukerne etterspør som det ikke er forutsetning for å produsere i Norge. Matvareberedskapen vår blir derfor ivaretatt gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser.

Norge er i dag bortimot fullt ut selvforsynt med viktige basisvarer som kjøtt, fisk, egg, melk, meieriprodukt og grove grønnsaker. Selvforsyningsgraden har gått opp under denne regjeringen og ligger nå på ca. 50 pst. i et normalt avlingsår. I tillegg har vi en dekningsgrad på omtrent 90 pst., og det kommer som følge av at Norge eksporterer store mengder sjømat. Likevel er det sånn at Norge uansett er avhengig av import av innsatsfaktorer til jordbruksproduksjonen, arbeidskraft samt maskiner og utstyr.

Verden opplever i disse dager en inngripende pandemi, og mange deler av samfunnet har måttet stenge ned. Likevel går matforsyningen tilnærmet som normalt. De siste månedene har vist at matforsyningskjeden er både robust og fleksibel, også i den krevende situasjonen vi nå står oppe i. Det skal vi være veldig glad for, ikke bare av hensyn til Norge, men også av hensyn til alle de landene som ikke har så stor kjøpekraft, og som ville havnet bakerst i køen i en global kamp om matvarer. Det er likevel viktig at Landbruks- og matdepartementet har stor oppmerksomhet rettet inn mot det internasjonale matmarkedet, og vi er glad for at statsråden er tydelig på at departementet følger nøye med på det som skjer i mat- og fôrproduksjonen og i markedene globalt.

Koronapandemien gjør det nødvendig å ta hele beredskapssituasjonen opp til vurdering. Det gjelder hele bredden av beredskap og beredskapslagring, medisiner og medisinsk utstyr, reservedeler til maskiner, mat, korn m.m. Det er varslet en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap som skal vurdere den helhetlige beredskapen. Kristelig Folkeparti mener at det er naturlig at spørsmålet rundt beredskapslagring av korn blir vurdert i forbindelse med den meldingen. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det ikke er riktig tidspunkt å gjøre vedtak om beredskapslagring på mens meldingen er under arbeid.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:51:44]: God matsikkerhet er helt grunnleggende for et samfunn. Den beste beredskapen får vi ved å legge til rette for å produsere så mye som mulig i Norge av den maten som norske forbrukere etterspør.

Derfor har det vært en tydelig prioritering fra denne regjeringen i flere år å styrke kornøkonomien for å stimulere til økt norsk matkornproduksjon. Vi har også styrket ordningen med beredskapslagring av korn og prioritert ordningen med tilskudd til tørke- og lageranlegg for korn på gårdsbruk.

Norsk matsikkerhet er god. Vi er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter, og med grove grønnsaker som kålrot og kål. Vi har også en stor sjømatsektor, som sammen med matproduksjon fra landbruket sikrer et solid fundament for nasjonal matsikkerhet.

Norge opplever nå, sammen med resten av verden, en pandemi. Også i denne situasjonen har matforsyningen gått tilnærmet som normalt. De siste ukene har tydelig vist at matforsyningskjeden i en krevende tid er både robust og fleksibel.

Selv i denne verdensomspennende koronakrisen ser de fleste land viktigheten av å opprettholde internasjonal varehandel og forsyning med matvarer. Vi er fortsatt avhengige av internasjonal handel, bl.a. av matvarer vi ikke har forutsetninger for å produsere i landet vårt, og vi er avhengige av å importere innsatsfaktorer til jordbruksproduksjonen, maskiner og utstyr. Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet følger nøye med på det som skjer i mat- og fôrproduksjonen og i matmarkedene globalt.

Jeg avviser ikke at et beredskapslager kan være relevant på sikt, men vi må alltid vurdere hva som gir mest beredskap for pengene. Så lenge vi ikke er selvforsynt med korn, mener jeg det vil være mer målrettet og kostnadseffektivt å bruke ressursene på å stimulere til økt norsk kornproduksjon i stedet for å bruke om lag en halv milliard kroner på å etablere et matkornlager som må fylles med utenlandsk korn, slik forslagsstillerne nå ønsker. Og jeg legger til: Det var nok derfor Senterpartiet heller ikke prioriterte dette i løpet av de åtte årene de hadde landbruksministeren sist.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:06:03]: Tilgang på trygg og nok mat er en helt grunnleggende del av alle lands beredskap. Det er derfor Senterpartiet foreslår å etablere beredskapslagre av matkorn. I 2020 er vi vant til at butikkene bugner over av mat. De fleste har matkasting som et større problem enn matmangel. Men vi må ikke glemme at det bare er noen generasjoner siden vi opplevde rasjonering og matmangel på grunn av krig. Det er ikke utenkelig at det kan skje igjen.

Koronakrisen har vist oss at en krise kan skje veldig plutselig og ramme en hel verden på en måte som vi aldri kunne ha forestilt oss for bare noen måneder siden. Heldigvis har vi kommet gjennom denne krisen uten matmangel, men de globale forsyningslinjene har likevel blitt satt under press. Det kan bli enda større ved senere kriser. Blant annet, som det har blitt nevnt her, har vi sett hvordan eksportrestriksjoner og portforbud har rammet både produksjon av og handel med ris, med hvete og med matolje fra noen av verdens største eksportører.

Krisen har også vist hvor liten vilje det er i regjeringen, og i Høyre spesielt, til å prioritere beredskap. Den 15. mars fikk statsministeren et brev med oppfordring fra Trygve Slagsvold Vedum om å maksimere matproduksjonen i 2020, som et føre-var-tiltak. Det ville statsministeren ikke gjøre. Regjeringen har vært ute i media og skrytt av hemmelige nødlagre med mat, som i realiteten bare kan mette 30 000 mennesker i fire dager. Senest i statsbudsjettet i fjor gikk regjeringen mot beredskapslagring av matkorn. Selv ikke etter den omfattende krisen vi står i nå, ser man at det er lurt å sikre befolkningen trygg tilgang på mat, også ved krise.

Det kan spesielt oppstå kriser som bør påvirke vår evne til å forsyne egen befolkning, fordi selvforsyningsgraden går ned under denne regjeringen. Regjeringen baserer seg på at avsperring av forsyningslinjene ikke er realistisk, og de sier også at Norge uansett kommer til å ha penger til å kjøpe mat hvis man skulle få en krise som gjør at kornprisen blir mangedoblet internasjonalt. Jeg mener at den holdningen er både naiv og uklok, for det er ikke spesielt solidarisk å basere seg på at vi bare kan kjøpe mat fra andre deler av verden i en krise hvor vi ikke kan forsyne oss selv. Dessuten vil alle land forsyne seg selv før man selger mat. Store eksportører som Russland, India og Ukraina vil ikke selge mat til andre land hvis de ikke kan forsyne egen befolkning. Det har vi også sett på restriksjonene de har satt under denne krisen.

Beredskap handler om å være føre var, og prislappen på beredskapslagre av matkorn er ikke stor. Vi mener i Senterpartiet at det er en liten pris å betale for å ha trygg tilgang på mat for hele befolkningen.

Guro Angell Gimse (H) [13:09:27]: Jeg startet innlegget mitt i dag med å si at alle vi som sitter i salen, ønsker å jobbe for en så god beredskap som overhodet mulig for befolkningen i Norge. Når Senterpartiets representanter da står på talerstolen og påstår at det ikke stemmer, synes jeg det er både arrogant og selvgodt og lite ydmykt. Jeg opplever at etableringen av matkornlager og forslag om det som blir fremmet gang på gang, har blitt en slags symbolpolitikk for Senterpartiet. Jeg lurer på hvorfor ikke Senterpartiet gjorde noe som helst med dette de åtte årene man satt med makten selv. Først da man var i ferd med å gå ut av regjering, fremmet man et forslag om det. I løpet av åtte år gjorde man ingenting med det.

Dernest må jeg si at jeg blir litt forvirret over dette forslaget. Man vil etablere et matkornlager, men hva slags matkornlager vil man egentlig etablere? Skal det være ett stort nasjonalt? Skal det være tre–fire? Skal det være sånn som det var sist gang, med to stykker i nord og tre stykker i sør? Representanten Sandtrøen sto her i sted og sa at det kan være veldig fint med litt lagring på gårder også. Dette tror jeg opposisjonen må studere litt nøyere, og komme fram til hva man egentlig vil.

Som en del av beredskapstenkningen mener vi det er viktig å legge til rette for mindre lagringslokaler. Vi har gjort rede for de mengdene som finnes på norske møller og hos innkjøperne av korn. Vi har gjort rede for hvor viktig det er at man legger til rette for lagring av matkorn, noe vi har styrket.

Norge har aldri vært bedre rustet til å håndtere en krise av slike dimensjoner som vi har sett nå, både økonomisk, matsikkerhetsmessig og beredskapsmessig. Pandemien vi har hatt, har vist oss at det er noen huller der, men ikke innenfor matsikkerheten.

Jeg ser nå fram til å få satt matsikkerhet og alle ulike områder for beredskap inn i en og samme sammenheng ved en oppdatert versjon av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.

Bjørnar Moxnes (R) [13:12:36]: Koronakrisen har nok en gang vist oss hvor viktig det er med en stor og stabil norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Tilfeldigheter gjorde at pandemien ikke kom samtidig med en tørkesommer eller konflikter mellom land som ville påvirket vår tilgang til import fra utlandet. Heldigvis virker det som om vi kommer oss gjennom krisen med tanke på matforsyning, men det er også et tydelig signal om at vi må være mer og bedre rustet for at en ny krise kan ramme jordbruket og matforsyningen vår hardere.

Det er bakgrunnen for at Rødt foreslår å ha et statlig mål om 50 pst. selvforsyningsgrad av mat uten bruk av utenlandske kraftfôrråvarer. I 2018 var denne andelen på 36 pst. Å produsere den maten vi kan her til lands, er en del av vårt globale ansvar, mener vi, og det å ha et statlig kornlager må også være en del av beredskapen vår. Derfor støtter vi forslaget som er fremmet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Vi må også øke vår egen selvforsyning, ikke bare gjennom målsettinger, men også gjennom faktiske tiltak. Vi må sette i stand jord som har gått ut av drift, gi tilskudd til omlegging til løsdriftsfjøs, til små og mellomstore bruk, sikre bedre drenering på eksisterende jord, sette i stand flere setre og gjøre tiltak for å fremme beiting i utmark, som å bygge gjerder og prøve ut «Nofence»-teknologi. Rødt har i vårt kriseprogram foreslått over 3 mrd. kr til kornlager, kutt av moms på norsk frukt og grønt og en tiltakspakke for norsk landbruk basert på norske ressurser.

For å øke norsk selvforsyning og beredskap er det ikke nok å lagre korn og øke bruken av norsk jord. Vi må også få ned bruken av importerte kraftfôrråvarer. Vi foreslår derfor å utrede et toprissystem for kraftfôr til husdyr i norsk jordbruk. Fram til 1981 hadde vi i Norge en ordning med kraftfôrrabatt der kraftfôret man trengte ut fra dyreantall og fôrseddel, var rabattert. Kraftfôrforbruk utover det var dyrere. Det sikret at graset ble brukt, og at man ikke brukte mer kraftfôr enn nødvendig. Målet med ordningen skal være økt selvforsyning i norsk jordbruk gjennom å bidra til økt kornproduksjon, redusert kraftfôrforbruk og å øke bruken av gras og beiteressurser i Norge.

Hittil har krisepakkene til andre næringer vært på 300 mrd. kr. Da bør det være mulig også å bruke penger på å gjenoppbygge en nasjonal beredskap for oss som nasjon.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Geir Pollestad (Sp) [13:15:39]: Eg har undervegs i debatten vorte litt oppløfta når eg høyrer Venstre og Kristeleg Folkeparti på talarstolen, for eg merkar jo at dei ser at me har nokre poeng, og at det er litt vilje til å prøva å få til noko – så då vert ein litt gira og optimist. Og så kjem Høgre på talarstolen – retorikkens høgborg. Det er ingen vilje i det heile til å styrkja kornberedskapen og matvareberedskapen, og då er eg tilbake til start. Det er jo der forklaringa ligg på kvifor dette forslaget er stoppa: Dette er ikkje Høgre- og Framstegspartipolitikk, deira politikk er å reisa ut på verdsmarknaden og handla når ein treng varer. Beredskap har dei ikkje vore særleg opptekne av. Så det gjer meg litt nedstemt.

Når det gjeld dei spørsmåla som kom frå Høgres representant, ein slags kritikk av at me ikkje gjorde det i 2012 eller i 2011: Det kan godt vera, men historia her er jo at tida har utvikla seg over tiår, frå 1980-talet til 1990-talet med nedrusting osv., og så kom det ei skjerping av situasjonen. Eg kunne godt tenkt meg at me fekk til dette i 2012 og ikkje i 2013, for då er det ikkje sikkert at Erna Solberg hadde klart å stoppa det. Men poenget er at skulda for at me ikkje har eit beredskapslager i Noreg ligg på Høgre og Framstegspartiet, for det var dei som stoppa det i statsbudsjettet for 2014.

Det var også litt latterleggjering av at me ikkje har ein klar modell for korleis me vil gjera dette. Målet vårt er at den dagen den norske befolkninga treng dette næringsinnhaldet, skal det vera mogleg å få det fram, det skal vera til stades. Eg meiner at det er ei oppgåve for regjeringa å greia ut om dette skal skje i store kornsiloar, om det skal skje i ein kombinasjon med enkelte store siloar og lokal lagring på gardsbruk, som òg vil gje inntekt til bøndene, eller om det berre skal skje i form av lagring på gardsbruk, og korleis samspelet skal vera med f.eks. møller og andre som har kornlager. Eg meiner det er ei oppgåve for regjeringa å koma tilbake til det.

Det er difor eg reagerer når landbruksministeren først kritiserer Senterpartiet for at me legg inn 30 mill. kr i 2020-budsjettet, og seier at det er for lite. Og når me utfordrar landbruksministeren og spør kor mykje treng me, og kor mykje klarer Landbruksdepartementet å bruka på dette i 2020, får me beskjed om at det veit ikkje landbruksministeren. Då tenkjer eg at før ein kritiserer, bør ein iallfall ha svaret. Og eg håper landbruksministeren etter debatten i ei eller anna form kan orientera Stortinget om kor mykje ein klarer å bruka til dette formålet i 2020.

Når det gjeld Raudt sine forslag, vil me gå imot dei, med den grunngjevinga at me vil leggja fram ei eiga tiltakspakke for jordbruket.

André N. Skjelstad (V) [13:19:01]: Det er fornøyelig å høre på representanten Pollestad. Han framtvinger og vil ha et svar fra oss i posisjon som vi på mange måter har gitt ham. Likevel: I løpet av de åtte årene de satt i regjering selv og hadde muligheten, gjorde de ikke det minste grann, før det siste året.

Av debatten har vi hørt at det koster 30 mill. kr årlig, som Senterpartiet har lagt inn. Så har vi fått to tall til. Det ene er hva det koster for Felleskjøpet for fire måneders lagring, og det som vi har fått fra departementet om tre måneders lagring. Hvis man har tre måneders lagring, i henhold til Senterpartiets opplegg, vil en opptrapping av det bli 16,7 år. Så det er en relativt lang vei. Tar en det andre, er det i underkant av 50 år. Det er litt interessant å se at man fremmer forslag uten å ha tenkt igjennom dette selv og bare peiler det spørsmålet rett inn mot statsråden.

Ellers kunne det vært sagt en del i debatten her, som vi for så vidt ikke har kommet så mye inn på. Ministeren sa selv at den beste beredskapen er å produsere nok mat. Jeg vil ta med en ting til: En del av beredskapsbiten er selvfølgelig å gjennomføre det som den daværende opposisjon, med Senterpartiet i spissen, ønsket å gjøre et slag mot, nemlig kanaliseringspolitikken. Det er det beste forsvaret for en stabil beredskap over tid. Det er definitivt det som står seg, at vi produserer korn på de arealene som er tilpasset kornproduksjon.

Så noen kommentarer til representanten Moxnes og Rødts forslag, som vi ikke støtter. Jeg ønsker å si noen få setninger om forslag nr. 3: Hvis forslag nr. 3 hadde blitt gjennomført i morgen eller i overmorgen, hadde det helt klart svekket selvforsyningsgraden, for vi er ikke rede på dette tidspunktet. Vi har ikke nok proteinvekster til at vi klarer å holde både kjøtt- og melkeproduksjonen oppe i forhold til det som er selvforsyningen i dag. Så det står i grell kontrast til det som representanten Moxnes framførte her, at dette ville framskynde en enda større selvforsyningsgrad. Det ville tvert imot på kort sikt skapt det motsatte. Det betyr ikke at jeg er imot at vi skal klare å skape de proteinvekstene og det som skal til for å ha et godt norsk kraftfôr, som vi kan produsere til våre husdyr.

Steinar Reiten (KrF) [13:22:14]: Det er noe forunderlig med at når Stortinget debatterer landbrukspolitikk, blir det gjerne polemikk mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som er to partier som egentlig står for stort sett akkurat det samme når det gjelder landbrukspolitikken. Sånn har det blitt også denne gangen. Jeg må nok derfor bruke anledningen til å oppdatere representanten Pollestad litt på historikken rundt det forslaget som jeg refererte til, fra 2018. Da gikk Senterpartiet først på en skrell der de ble nedstemt på sitt forslag, som innebar å legge inn en sum penger i kommende års statsbudsjett. Og så stemte en subsidiært for Kristelig Folkepartis forslag, der det ikke lå penger inne, men der en ba regjeringen om å komme tilbake med en sak. Det har regjeringen gjort. Dette er vurdert og en har da landet det, slik som statsråden har gjort greie for her.

Så jeg må nok bare si at av og til i disse debattene klarer jeg ikke å fri meg fra å assosiere representanten Pollestad med en fotballpappa. Det som karakteriserer fotballpappaer er at en fra sidelinjen har mange høyrøstede kommentarer, men dessverre ingen innflytelse på spillets gang.

Så tror jeg at representanten Pollestad også vil være enig med meg i at Kristelig Folkeparti faktisk har høy troverdighet i landbruksorganisasjonene i Norge. Det var mange av dem som kom med dommedagsprofetier i 2013 da vi fikk et regjeringsskifte, men Kristelig Folkeparti har levert. Vi har stått på landbrukspolitikken vår. Og vi vil gi honnør til våre regjeringspartnere, for på akkurat det området har vi i samarbeid med først en mindretallsregjering og deretter en regjering vi selv gikk inn i, opplevd en veldig stor forståelse og aksept for at dette politikkområdet skulle Kristelig Folkeparti få ta en kontroll på. Det har i vesentlig grad bidratt til det gode samarbeidsklimaet mellom de fire partiene etter 2013.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:24:33]: Jeg tror statsråd Bollestad og representanten Pollestad er ganske glad i det samme fotballaget, så der er vi iallfall enige!

Men jeg har lyst til å komme med en kommentar, for jeg følte det nesten ble sagt at Kristelig Folkeparti var kuet av Høyre i regjering på dette med beredskapslager for korn. Her er ingen kuet. Det Kristelig Folkeparti som parti har gjort, er at vi har tatt ansvar. Da vi gikk inn i regjering, vurderte vi denne saken helt på egen kjøl, og vi mener oppriktig at det viktigste å gjøre først, er å prioritere norsk produksjon av korn, for å øke selvforsyningen av norsk kornproduksjon gir en bedre beredskap.

Det er ikke sånn at jeg samtidig avviser at det noen gang kan bli aktuelt med beredskapslager for korn på sikt, men jeg mener oppriktig at det gir best beredskap å prioritere å øke den norske produksjonen først. Det er bakgrunnen for det standpunktet vi har tatt. Vi tror det er bedre for den norske beredskapen og den norske befolkningen. Derfor prioriterer vi dette.

Når jeg da blir spurt om hvor mye penger det må legges på bordet i år, og det blir sagt at jeg ikke kan svare, er ikke det så rart, det er ikke engang sikkert at vi skal ha beredskapslager. Det er resultatet av dette. Derfor er jeg enig i at vi skal ha god matsikkerhet, jeg er enig i at vi må passe på at vi har nok matkorn, men jeg tror at den beste måten er å prioritere økt produksjon først. Så skal jeg være med og diskutere beredskapslager etterpå, men å basere et beredskapslager på å kjøpe inn mer fra dem som kanskje har lite fra før, mener jeg er en feil måte å prioritere på nå.

Geir Pollestad (Sp) [13:27:17]: Det var berre ein kort kommentar til representanten Reiten sitt syn på opposisjonen. Det kan nok vera at nokre gonger vert det å vera i opposisjon opplevd som å stå på sidelinja av ein fotballbane med «andreballjakka» på, hendene nede og ropa på spelet.

Men eg er òg veldig glad i barnefotball, det er viktig. Det er få ting som skapar meir glede, meir frustrasjon og meir behov for å ropa enn når ein ser på dei små ungane som spelar tre på kvart lag, og ein av dei får fatt i ballen og spring over heile banen, mot sitt eige mål, og spenner ballen inn. I denne saka føler eg kanskje at denne spelaren heiter Steinar Reiten.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:28:18]: Det er bra med litt smil og morsomme kommentarer. Men samtidig er dette et dypt alvorlig tema, for det handler jo om sikkerhet.

Jeg synes det var overraskende å høre landbruksministeren si at hun ikke hadde blitt kuet av Høyre, for det betyr jo at det er Kristelig Folkeparti selv som bevisst har valgt ikke å følge opp de vedtakene som Stortinget gjør for økt matsikkerhet og for bedre trygghet for befolkningen. Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende, for det kan være så sin sak at man blir kuet og presset til å gå imot noe man egentlig er for, men hvis dette er riktig, er jo det en helt ny linje, og det forklarer også hvorfor vi ikke har fått oppfølging av helt vesentlige punkter for bedre sikkerhet og for bedre selvforsyning.

Det samme så vi etter tørkekrisen i 2018. Da var Kristelig Folkeparti også fri – fri til å stemme hva man ville. Vi fremmet da forslag som skulle øke selvforsyningen og bedre beredskapen. Det ble dessverre stemt ned. Så den økte produksjonen som landbruks- og matministeren nå sier at regjeringen skal prioritere, kunne allerede vært i gang og allerede vært forsterket hvis Stortinget hadde gått inn for Arbeiderpartiets forslag høsten 2018, etter tørkekrisen.

Det er dette som gjør hele sakskomplekset så paradoksalt. Det minner egentlig om den debatten vi hadde rett før den om beredskapslagring av korn, nemlig vaksineproduksjon. I en situasjon i Norge som regjeringen selv hevder er den største krisen etter annen verdenskrig – det er kanskje å ta litt kraftig i når man bruker så store ord – burde man i hvert fall bruke makten sin til å følge opp og sørge for at det blir bedre trygghet for innbyggerne i Norge. Derfor er dette dypt alvorlig.

Det er – som jeg har nevnt før – greit med mye fin retorikk fra Høyre, men jeg tror dette er litt av årsaken til at mange folk i Norge blir litt frustrert over det de kaller politikken, for det blir mange ord. Så opplever vi at Høyres landbrukspolitiske talsperson prater varmt om beredskap, og så stemmer man stikk motsatt, når man kunne ha vært med og forsterket det.

Da har vi et inderlig ønske på vegne av sikkerheten og selvforsyningen: en ny regjering som kan ta inn over seg realiteten i hvordan matforsyning faktisk fungerer i virkelighetens verden. Ikke teori og bortforklaringer, men handling, oppfølging og en konkret, jordnær holdning er det som skal til for en bedre trygghet for folk i Norge.

André N. Skjelstad (V) [13:31:14]: Min kone sier at jeg er tunghørt. Det kan godt hende at også representanten Sandtrøen lider litt av det samme. Jeg syntes det var ganske tydelig det statsråd Bollestad sa i stad om hva som var viktig når det gjelder beredskap. Det som er forunderlig, er at Senterpartiet fra denne sal har blitt kritisert for at de ikke gjorde noe rundt dette i de åtte årene de satt i regjering, men det satt jo et større parti der også, som ikke har vært nevnt i denne saken. Arbeiderpartiet satt i regjering i akkurat det samme tidsrommet og gjorde absolutt ingenting. Det er greit å svinge seg, være høy og mørk og også fortelle gode historier, men det er ikke sikkert at det er like vanskelig å score politiske selvmål – som det etter min mening er noen i denne sal som gjør. Representanten Pollestad viser til guttelag eller noe sånt, men det er oftere mer politiske selvmål. Det kunne ha vært spurt: Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet noe med dette da de satt med regjeringsmakt?