Jonas Gahr Støre (A) [10:06:06]: Jeg trenger ikke å bli belært i at det var en ekstraordinær situasjon. Statsråden bruker det i en beskrivelse her. Stortinget har vært i en ekstraordinær situasjon gjennom flere måneder. Vi har jobbet, fattet vedtak, gjort ordningene mer rettferdige, endret på det regjeringen kom med, slik at det skulle nå ut til flere med en bedre sosial profil.

Vi var også klar over at Nav ville bli testet. Jeg synes det er verdt å minne om at Nav, Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet gjennom disse årene har vært svekket. De har ikke vært robuste nok til å kunne stå imot en sånn situasjon, selv så ekstraordinær som den har vært.

Jeg har ikke noen grunn til å tvile på at de som jobber i Nav, gjør sitt beste og strekker seg, men spørsmålet er likevel: For andre ordninger har man fått opp tekniske løsninger raskt. Kompensasjonsordningen til bedriftene gjøres gjennom en app basert på tillit. Det virker, det er kommet i gang. Jeg ser ikke for meg at man kan bruke en slik ordning automatisk overfor dem som blir permittert og skal ha lønnstilskudd, men jeg vil jo si at man nå er tilbake igjen der man kunne begynt, nemlig å bruke bedriftenes oversikt, som de ellers melder inn når folk skal ha sykepenger og permitteringspenger. Hvorfor valgte man ikke den løsningen, som var den enkleste, og som var for hånden, fra starten av?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:07:14]: Vi valgte den løsningen vi valgte fordi det, med den informasjonen vi hadde da, var det som ble sagt å være den enkleste løsningen, den som ville komme raskest på plass. Det har vært én eneste prioritering for oss og regjeringen hele veien, og det er, i en ekstrem krisesituasjon hvor Nav blir testet til det ytterste, hvor vi vet at ventetiden kommer til å bli lang for altfor mange mennesker, å få på plass så mange løsninger som mulig. Fordi det har vært en ekstrem situasjon har vi også måttet lage nødløsninger, f.eks. forskutteringsordninger for dagpenger, som kom på plass på en enkel måte allerede 30. mars.

Jeg er uenig i at Nav er dårligere rustet til å møte dette på grunn av regjeringens politikk. Blant annet gjennom 4 mrd. kr tilgjengelig for IKT-investeringer i moderniseringsprogrammet har Nav hatt mulighet nå til å utvikle løsninger på uker eller måneder, som de normalt ville brukt seks måneder, ett år eller enda mer på.

Jonas Gahr Støre (A) [10:08:14]: Situasjonen for dem som står der og ikke får pengene, er allikevel talende.

Jeg har lyst til å stille et annet spørsmål. Nylig meldte NHO at så mange som fire av ti av deres medlemsbedrifter mener de ikke har penger til å betale feriepenger. Det gjelder for vanlige folk som er i bedrifter og som ikke er permittert, ikke er i vanskeligheter, men det gjelder også for andre. Feriepenger er utsatt lønn, det er arbeidstakernes penger, det er en rettighet den enkelte har opparbeidet seg. Jeg har hørt statsråden foreslå at personer i denne situasjonen kan velge å utsette ferien eller kreve at bedriften slår seg konkurs, fordi det er en betalingsforpliktelse som ikke imøtekommes. Det er en svært dårlig løsning for både bedriftene og menneskene dette handler om.

Jeg har lyst til å stille spørsmål til statsråden: Kan han redegjøre for hva som nå gjøres fra regjeringens side, i dialog med næringslivet, NHO og bedriftene, for å sikre at norske arbeidstakere ikke står uten inntekter de er avhengig av når sommeren kommer?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:09:09]: For det første har jeg aldri sagt at det er greit for en bedrift å bruke de ansattes feriepenger og så sette seg ned og forhandle om utsatt ferie. Der er det ingen sammenheng. Jeg har rett og slett pekt på – etter dialog med partene – at en mulighet i dagens lovverk er at man også har en samtale om når ferien tas ut. Det er en mulighet.

Men det er sånn at feriepengene er arbeidstakers penger. Det er ikke bedriftenes eiendom. Bedriften kan ikke bruke dem, skalte og valte med dem som de vil. På kort sikt handler dette rett og slett om bedriftens mulighet til å klare seg videre. Da har vi pekt på låneordningen hvor staten tar 90 pst. av risikoen som det stedet man må gå til hvis man sliter med å betale ut de forpliktelsene man har til de ansatte. De ansatte har også en juridisk rett til i ytterste fall å kreve pengene sine gjennom at bedriften slås konkurs.

Jeg mener vi også må se på hva vi skal gjøre fremover, f.eks. forslaget om man skal ha en egen konto for feriepenger. Jeg mener også det kan være grunn til å se på om man trenger noen endringer i statens lønnsgarantiordning for å ta høyde for den situasjonen vi er i.

Jonas Gahr Støre (A) [10:10:13]: Mitt siste spørsmål gjelder hva vi kan gjøre for å få kortet ned veien fra permittering til arbeid. Det at mange er permittert, gir det håpet at det er mulig å komme tilbake igjen til arbeidsplassen sin, men ordningene kan være innrettet slik at det tar tid, og at det ikke ligger til rette for at man virkelig bidrar til det.

Et av forslagene som er kommet fram, er om man skal vri på ordningene slik at det er et element av lønnstilskudd, der bedriftene får et tilskudd til å ta tilbake folk i jobb før omsetningen er kommet opp, bruke tiden til opplæring, bruke tiden til arbeid som bedriften trenger å gjøre for å få omsetningen opp, få innbetalingene inn, skattepengene kommer. LO har foreslått en modell, NHO har foreslått en modell. Jeg vet dette diskuteres.

Kan statsråden gi en vurdering av dette? Er dette en ordning regjeringen vil gå inn for? Og hvis den vil det, når kommer det forslag fra regjeringen om å bruke lønnstilskudd som en del av denne ordningen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:11:12]: Det vi ser nå, er en krise i privat sektor. Det betyr at det helt grunnleggende her er at vi må ha lønnsomme bedrifter som kan gi lønnsomme arbeidsplasser. Det er punkt nummer én. Så mener jeg det også er helt avgjørende at vi ikke tukler med permitteringsregelverket, men at permitteringsregelverket burde stå.

Både jeg og andre representanter for regjeringen har sagt at det å vurdere å se på en lønnstilskuddsordning i en overgangsfase, det skal vi gjøre. Det er argumenter for det. Det er også vanskelig å lage en ordning som ikke får urimelige utslag som fører til forskjellsbehandling. Men allikevel kan det, i en ekstrem krisesituasjon som vi er i nå, være argumenter for å se på den type løsninger som vi normalt ikke ville hatt.

Så har jo regjeringen både lagt fram et revidert budsjett og også varslet en større proposisjon om fase 3 som kommer i månedsskiftet mai/juni. Der vil regjeringens politikk for denne fasen legges frem og beskrives.

Rigmor Aasrud (A) [10:12:21]: Jeg vil tilbake til det svaret statsråden ga til representanten Gahr Støre om at de som nå venter på permitteringslønnen sin, mangler nesten en månedslønn som de ikke har fått utbetalt. Det er jo sånn at arbeidsgivere i dag rapporterer om inntekt til den såkalte a-ordningen. Det skal skje hver måned. De opplysningene bruker Husbanken og Lånekassen for de utbetalingene de gir. Og Nav bruker dem til å utbetale foreldrepenger, uføretrygd, sykepenger og dagpenger. Sykepenger begrenses til 6G, akkurat som permitteringslønnen skal være. Hva er det i ordningen som gjør at man ikke kan bruke automatiserte ordninger, men må tilbake til en ordning der hver enkelt bedrift må sitte og punsje inn lønnen til hver enkelt arbeidstaker? Er ordningen så dårlig? Og så er det jo ganske skummelt at dagpenger og andre ting utbetales basert på de opplysningene.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:13:26]: Det er et veldig godt spørsmål. For – også som et apropos til det representanten Gahr Støre spurte om – den første ordningen, som jeg også har sagt offentlig, som vi både fikk presentert av Nav, og som virket å være en ordning som var raskest, som ville komme så raskt som mulig på plass, var nettopp knyttet til a-ordningen. Også da var det et utviklingsarbeid som ville gå på veldig kort tid, uten utredninger, uten å ha testet og sjekket ut løsninger, fordi ting skulle på plass raskt.

Så viste det seg, da Nav gikk inn i dette, også sammen med sine programmerere og IKT-folk, at a-ordningen ville gi for mange upresise utbetalinger. Altså med andre ord: Veldig mange mennesker ville risikere å få for lite eller for mye, i verste fall tilbakebetalingskrav. Da måtte vi lage en ny ordning, og det er den ordningen som Nav jobber med nå, som er basert på at arbeidsgiver rapporterer inn.

Rigmor Aasrud (A) [10:14:21]: Takk for svaret, men det gir jo ikke noe godt svar på det som er det grunnleggende. Ordningen er jo på plass, den brukes av alle andre. Lønnsinformasjon fra februar ligger der. Det er en ordning som allerede utbetaler 6G når det gjelder sykepenger, og allikevel kan altså ikke ordningen brukes for de 18 dagene, men den brukes for 52 uker på dagpenger osv. Jeg synes det er ganske urovekkende at det ikke er et bedre svar på dette.

Da er mitt neste spørsmål: 400 mill. kr i driftskutt til Nav de siste årene, har det bidratt til at vi har et robust Nav til å kunne løse den type utfordringer vi nå står i?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:15:11]: Det er ingen budsjetter eller alternative budsjetter som har vært i denne sal, som ville bidratt til at Nav hadde kapasitet nok uten ekstra penger, ekstra midler, ekstra ressurser til å håndtere en ledighetskrise som ikke har noen parallell i fredstid. Bare i løpet av en uke i mars var det hundre ganger flere, med opptil 30 000 dagpengesøknader per uke. Det er ingen parallell til det.

Nå har Nav fått nær 1 mrd. kr ekstra, eller vil få, til å ansette nye folk, men det viktigste for dem i denne sammenhengen – eller i hvert fall viktig – har vært at de har investert tungt i IKT og modernisering av Nav. Det har gjort at Nav nå har et eget kompetansemiljø som er i stand til å utvikle på uker eller måneder ting som de normalt ville brukt seks måneder/ett år på, kanskje mer.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [10:16:26]: Statsråden var litt inne på det tidligere, men jeg har likevel lyst til å pirke litt mer borti dette. Vi nærmer oss nå juni og ferie. Det er ganske kort tid til folk skal ta ut ferie og få feriepenger. Mange står faktisk i fare for ikke å motta feriepenger, nettopp fordi bedriftene står i en dyp økonomisk krise. Det gjelder også mange levedyktige bedrifter. Ansatte er jo, som det pekes på her, sikret feriepenger gjennom lønnsgarantifondet, men det vil være en åpenbart lite hyggelig ferie om arbeidstakerne ikke har en arbeidsplass å gå tilbake til når ferien er ferdig. Så hvordan vil statsråden sikre at arbeidstakere får pengene som de har krav på, og som de har innbetalt året før?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:17:16]: Veldig mange, som representanten sier, er nå utrygge, og ikke bare på ferien sin, på om de har en arbeidsplass å komme tilbake til i det hele tatt. Det skyldes at koronakrisen har slått inn i norsk og internasjonal økonomi. Det har gitt oss en situasjon som ikke har noen parallell i fredstid.

Hvis man er dagpengemottaker, får man ikke utbetalt feriepenger når man går på dagpenger. Det har bestandig vært regelverket. Det er ikke noen nylige endringer knyttet til det. Det betyr at de som er i en situasjon hvor de er usikre på om bedriften kan betale feriepenger, må være de som på det tidspunktet er tilbake i arbeid. Da mener jeg at det her først og fremst handler om bedriftens evne til å håndtere utgiftene sine. Det er ikke i utgangspunktet noen forskjell på feriepenger og lønn og annen virksomhet. Vi har pekt på låneordningen, hvor staten tar 90 pst. av risikoen, som den kortsiktige løsningen, men også alle tiltakene for å hjelpe et privat næringsliv og små og mellomstore bedrifter er viktige i denne sammenhengen.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [10:18:22]: Jeg takker for svaret.

Det dreier seg jo ikke om dem som går på dagpenger, men om dem som har en jobb, men hvor bedriften er i en vanskelig situasjon – fordi det er en ekstraordinær situasjon. Stortinget har, som jeg så klart er klar over, vedtatt ekstraordinære ordninger nettopp for å unngå arbeidsledighet og redde levedyktige bedrifter. Men nå er vi i en situasjon hvor ansatte kanskje må slå sin egen arbeidsgiver og sin egen arbeidsplass konkurs for å få pengene som de selv har krav på, som de selv har betalt inn det foregående året.

Vil statsråden ta en mer aktiv rolle enn å peke på låneordninger, og komme tilbake til Stortinget med en slik ordning?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:19:05]: Jeg mener at det ikke er en god idé å lage en helt ny og helt egen ordning som bare går på feriepenger. Det er fordi feriepenger for det første er arbeidstakerens rettighet og eiendom, men det henger også sammen med hvordan det går med bedriften generelt. Og det er veldig mange bedrifter som sliter, ikke minst små og mellomstore bedrifter. Det handler jo egentlig om likviditeten. Og hvis en har gjort det som en ikke burde gjøre, nemlig brukt eller ikke har mulighet til å betale ut de ansattes feriepenger – selv om en skal synliggjøre det i regnskapet, er det ikke en egen konto – må en f.eks. ta opp lån i den nye lånegarantiordningen, og så kan en også få hjelp fra de andre ordningene som vi har opprettet for å redde bedriftene.

Så mener jeg at på sikt – ikke om ett år eller to – bør vi vurdere om vi skal ha en regel om en egen konto. Vi må også se på om det trengs noen endringer i lønnsgarantiordningen, enten midlertidig eller permanent.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:20:20]: Det er flere hundre tusen selvstendig næringsdrivende i Norge. Det er 150 000 som har det som hovedinntekt. I mars lagde Stortinget en egen ordning for frisører, drosjesjåfører og andre – alle som driver en liten butikk, alle som er selvstendig næringsdrivende. Der slo vi fast at selvstendig næringsdrivende skulle få 80 pst. av inntektsbortfallet etter 16 dager, for å gi en trygghet for personinntekten. Det har til min store forundring Høyre syntes har vært urimelig godt for alle de små gründerne – de som tør å satse sine egne penger, og som har den usikkerheten – og har da fremmet en egen proposisjon som nå skal behandles, der det varsles at man skal stramme inn ordningen, at 80 pst. er en for stor inntektssikring for alle de selvstendig næringsdrivende rundt omkring i Norge.

Hvorfor synes Høyre og Torbjørn Røe Isaksen det er galt at vi skal hjelpe selvstendig næringsdrivende på den måten i den fasen vi er i nå?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:21:24]: Proposisjonen handler om det stikk motsatte av det representanten nå sier. Grunnen til at vi trenger denne proposisjonen, er at dette er hjemlet i koronaloven. Koronaloven går ut 27. mai, hvis jeg ikke husker feil. Hvis denne ordningen skal fortsette, må den hjemles i en egen lov. Det er jo fordi vi skal fortsette med dette at vi fremmer en egen proposisjon om det.

Det er riktig at vi i den proposisjonen foreslår at departementet gjennom forskrift kan senke ytelsen. Det er ikke fordi vi har planer om å gjøre dette nå, eller fordi selvstendig næringsdrivende ikke skal få den hjelpen de trenger nå. Det er fordi det har vært forutsatt, også fra Stortingets side, at alt dette skal være midlertidige tiltak i en krisesituasjon. Det også å kunne senke kompensasjonen gradvis hvis krisen avtar og behovet blir mindre, mener jeg er fornuftig. Men det betyr ikke at ordningen blir borte nå, den er varslet å vare også utover høsten, og det betyr ikke at det er planer om å senke nivået.

Audun Lysbakken (SV) [10:22:49]: Torill Evensen er nattresepsjonist ved Comfort-hotellet på Flesland i Bergen. Hun ble permittert 12. mars, som mange andre, og skulle få lønnskompensasjon for de første 20 dagene – nesten en månedslønn. Torill har fortsatt ikke fått pengene, og som de fleste lavtlønte har hun ikke penger på bok. I en sak i FriFagbevegelse forteller hun at hun har måttet hente mat hos Frelsesarmeen for ikke å sulte.

Jeg tror det for mange arbeidsfolk som er i denne situasjonen, er vanskelig å se på at de må vente og vente på pengene mens regjeringen jo har utvist veldig stor kreativitet for å sørge for at krisepakkene for bedriftene kom på plass på svært kort tid.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har han, da han så at pengene ikke ville komme i mai heller, vurdert nødløsninger av typen å ta i bruk Finans Norge og bankene, som han gjorde for bedriftene, også for vanlige arbeidsfolk? Og hvis pengene ikke kommer i juni heller – vil han da vurdere nødløsninger?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:23:56]: Vi har allerede satt opp nødløsninger. Det er fordi det har vært helt nødvendig, nettopp fordi det – som representanten Lysbakken beskriver – for mange folk ikke har en sparekonto å leve av eller penger som bare ligger der som man kan bruke. Det handler om å få penger nå. For dagpenger er det satt opp en forskutteringsordning hvor det allerede er betalt ut rundt 3 mrd. kr.

Når det gjelder vurderingen av disse første 3–20 dagene: Da vi i mai fant ut at ordningen ville bli forsinket, måtte vi likevel konsentrere oss om å få den på plass så raskt som mulig. Men det er klart at hvis det skulle vise seg at noe svikter, må vi vurdere nødløsninger knyttet til det også.

Jeg vil bare gjenta at selv om det er regjeringens og mitt ansvar å gjennomføre, ble altså Stortinget behørig informert – bl.a. gjennom formuleringen om at opprettelsen av nye inntektsordninger ikke ville være mulig å få på plass på kort sikt. Det er altså ikke sånn at Stortinget ikke har fått informasjon om at noe av dette vil kunne ta tid.

Audun Lysbakken (SV) [10:25:05]: Det sier jeg heller ikke, men jeg spør om regjeringen har vurdert tiltak som kunne gjort at det gikk raskere. Nå er vi altså i en situasjon hvor mennesker står uten mat på bordet. Da kan ikke regjeringen bli irritert over at de får spørsmål om det. Vi kommer til å spørre om det så lenge det ikke er svar, fordi det er behov for at det går enda raskere. Men nå har jeg hørt at statsråden i hvert fall vil vurdere nødløsninger. Det er bra.

La meg da spørre om en annen ting i tilknytning til dette, for i Aftenposten i dag er det en stor sak knyttet til arbeidere som sier at de har blitt bedt om å jobbe gratis under permittering. Jeg skal ikke be statsråden gå inn i den konkrete saken på Hankø, for det ser jeg at Arbeidstilsynet skal gjøre, men LO har tidligere meldt frykt for at det foregår misbruk av permitteringsordningene. Da vet vi det er sånn at arbeidstakere i en sånn situasjon kan bli straffet hardt for trygdesvindel, mens det er få eksempler på at arbeidsgivere har blitt straffet for det. Derfor mener vi det er på tide med en lovendring som gjør at det svir mer for arbeidsgivere å misbruke ordningen. Er statsråden enig i det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:26:16]: Det er jeg enig i. På toppmøtet om arbeidslivskriminalitet, som vi hadde for et par dager siden, varslet vi en lovendring – eller i hvert fall at det skal ut på høring – som også innebærer at vi vil vurdere straffebestemmelser eller reaksjoner for dem som bryter permitteringsregelverket. Og la det bare være helt klart som et generelt poeng: Det er ikke lov å permittere de ansatte og så be dem komme tilbake og gjøre en jobb. Om man så kaller den jobben for dugnad, er det ikke dugnad hvis det er en jobb i tilknytning til bedriften.

Igjen som et generelt poeng er det også sånn at hvis man f.eks. skader seg mens man utfører dette permitteringsbruddarbeidet, er man ikke dekket av de normale ordningene for skader på arbeidsplassen. Det er misbruk av permitteringsordningene, uten at jeg kan gå inn på konkrete saker, men det er regelverket, og det er klart og tydelig.

Bjørnar Moxnes (R) [10:27:38]: I dag forskjellsbehandles arbeidsløse. De som ble ledige før krisen, får litt over 60 pst. av lønnen i dagpenger. De som ble ledige etter krisen, har 80 pst., opp til 3G. Mange av dem som ble permittert før krisen, har lav inntekt og lite formell utdanning. Det er folk som kan slite med å få seg jobb igjen, og nå er jo ledigheten spådd å bite seg fast på et historisk høyt nivå lenge. Det betyr at mange ledige har lite å leve for i lang tid framover, ikke minst blant dem som ble ledige før krisen, som har blitt et slags B-lag på mindre dagpenger blant de arbeidsløse. Vi skjønner ikke hvorfor vi skal forskjellsbehandle folk på den måten. De er arbeidsløse i den samme virkeligheten og i den samme krisen. Synes statsråden det er rimelig at de som ble ledige før krisen, har mindre å leve av enn de som ble ledige som følge av krisen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:28:38]: Jeg skjønner at for dem som ble arbeidsledige før koronakrisen, kan det virke urimelig. Men jeg forstår også hva Stortinget har tenkt da de vedtok dette. Det Stortinget har tenkt, og som regjeringen også har sluttet seg til og vært enig i, er at i en ekstraordinær situasjon trenger man ekstraordinære tiltak. Da er det slik at flere av de tiltakene som har kommet nå, har en startdato, og de vil også ha en sluttdato – dvs. det vil ikke være permanente tiltak.

Så er det allikevel slik at for dem som har blitt permittert eller har vært arbeidsledige før koronakrisen, har det vært helt nødvendig å gjøre endringer. For eksempel ville det vært meningsløst å sende folk ut igjen i et arbeidsmarked i et nedstengt Norge fordi dagpengeperioden tok slutt. Derfor har vi vært nødt til, og det har vært viktig, å utvide dagpengeperioden, slik at folk får den støtten de skal ha frem til vi har et tilnærmet normalt arbeidsmarked igjen.

Bjørnar Moxnes (R) [10:29:40]: Rødt har også støttet at vi har tiltak som er ekstraordinære – selvsagt – for å håndtere krisen. Men det viktige er vel at koronaledighet ikke skiller seg noe vesentlig og fundamentalt fra annen arbeidsledighet, for de fleste som vil være arbeidsledige, vil være det ut dette året, sannsynligvis. De lever i den samme virkeligheten, de har de samme utfordringene i hverdagen med at pengene ikke strekker til – enda verre for dem som ble ledige før krisen. Stortinget har også ønsket – og har uttalt det i starten av krisehåndteringen – at vi skulle unngå et a-lag og et b-lag blant de arbeidsløse. Det vil være fullt mulig, hvis det er flertall for det, å rette opp i den uretten ved å sørge for at man ikke forskjellsbehandler på denne måten. Jeg lurer på om statsråden ser at denne urimeligheten er det ikke noen saklig grunn til skal vedvare, gitt at denne krisen varer lenge framover, og at de vil stå uten arbeid i trolig lang tid framover.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:30:45]: Det er en saklig grunn i den forstand at en ekstraordinær krise inntreffer. Ved vanlige økonomiske kriser er det, ofte i hvert fall, at det delvis ligger utenfor vår kontroll hva som er årsaken. Koronaviruset ligger utenfor vår kontroll, men smitteverntiltakene som er innført, som også selvfølgelig påvirker og rammer norsk økonomi, er politisk bestemt og vedtatt. Så er det også etter min mening rimelig at man har ekstraordinære tiltak. Som jeg har nevnt, vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon i månedsskiftet mai/juni. Der kommer det også en vurdering av hvilke tiltak som bør videreføres, og hvilke tiltak som bør trappes ned, for det har hele tiden vært forutsetningen at vi er nødt til å trappe ned midlertidige tiltak når den største eller verste delen av smittevernkrisen og helsekrisen er over. Så representanten får vente og se til da, men jeg mener at det Stortinget har vedtatt, og det skillet, er rimelig.

Bård Hoksrud (FrP) [10:36:19]: Det er bra, men selv om vi har fått på plass den pakken som ligger der, vet vi at bl.a. Widerøe er Nord-Norge-bussen – det er som tog, trikk og T-bane i Oslo. Det er faktisk sånn at dersom Widerøe ikke flyr, blir det mange færre passasjerer på flyplasser der Norwegian og SAS flyr, videre mellom Østlandet og f.eks. Nord-Norge. Det er en kjempeutfordring.

Vi ser selvfølgelig et stort engasjement rundt Norwegian. Det er veldig bra, og vi er veldig fornøyd med at de hittil har ridd av stormen. Men vi trenger også et stort og sterkt engasjement for det flyselskapet som på mange måter er buss, tog, trikk og T-bane for utrolig mange mennesker, og ikke minst for næringslivet i distriktene.

Hvordan vil statsråden sikre at Widerøe overlever det de nå står midt oppe i? I tillegg er det dette med smittevernregler, med krav om ledige seter ved siden av, og det rammer Widerøe veldig, veldig sterkt i forhold til andre. Jeg oppfatter at Widerøe da driver på penger som er lånt, og vi vet ikke om de overlever – vi vet at ingen overlever på røde bunnlinjer – så jeg spør: Kommer det en egen pakke tilpasset Widerøe, slik et annet selskap har fått? Og vil man se på smittevernreglene, som er helt ekstraordinære i Norge i forhold til resten av verden, innenfor flybransjen?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:37:34]: Widerøe får jo òg ein eigen kompensasjon, nettopp knytt til produksjonen av FOT-rutene. Så er det slik at me må jo no løpande vurdere tilbodet til Nord-Noreg og få tilbodet på FOT-rutene opp å gå. Det er ein del av den jobben som me må fokusere på no.

Noreg var først ute med ein smittevernrettleiar, og det trur eg var veldig bra. Eg trur at for å få folk til å fly, må dei oppleve at det er trygt å fly. Det var ingen land i verda som var tidlegare ute enn Noreg, og det var òg kanskje grunnen til at me relativt sett er det landet der ein flyr mest i Europa akkurat no.

Me er også godt kjent med at EASA i førre veke kom med det ein kan kalle ein europeisk smittevernrettleiar, og me er no i gang, i samarbeid med helsemyndigheitene, med å sjå på ei harmonisering knytt til den smittevernrettleiaren. Men det må det vere smittevernmyndigheitene som går i front på det området.

Morten Stordalen (FrP) [10:38:49]: På Østlandet er Torp bare overgått av Oslo lufthavn Gardermoen i antallet passasjerer og aktivitet. Med sine drøyt to millioner passasjerer årlig er den viktig ikke bare for regionen, men også for den samfunnskritiske beredskapen. Lufthavnen er en del av beredskapen for ambulanse og donorflyging samt viktig for regionens brannberedskap hva gjelder brannfly. Torp lufthavn er også avgjørende viktig for at Widerøe skal kunne fly sine kommersielle flygninger, fordi de har sin base nettopp på Torp. Jeg vil sitere fra et anmodningsvedtak fra den 7. april i år:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

I tillegg ble Torp spesifikt nevnt i denne salen.

Mitt spørsmål blir da: Synes statsråden at det var vanskelig å forstå Stortingets vedtak, siden regjeringen unnlot å følge opp Stortingets intensjon?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:39:48]: Dette vedtaket blei jo følgt opp frå Stortinget si side. Eg har lyst til å seie at òg dei ikkje-statlege lufthamnene er veldig viktige, og me har kome med eigne pakkar knytte til Avinor, slik at dei statlege lufthamnene skal kunne drivast vidare.

Me følgde dette opp, spesielt med ei oppfølging knytt til Haugesund, som er ein del av minimumstilbodet. Haugesund har òg ein 24 timars beredskap for ambulanseflygingar. Haugesund har òg ei spesialavtale fordi den lufthamna er eigd av Avinor, men blir drifta privat. Det ligg til grunn for den tildelinga me har gjort til Haugesund, og det viser jo nettopp at me hadde ei oppfølging av det oppmodingsvedtaket.

Eg er godt kjend med situasjonen på Torp. Dei driv veldig godt på Torp, og me følgjer med der. Dei har òg ein moglegheit til å kome under dei generelle ordningane som er gitt i denne krisesituasjonen. Men me følgjer sjølvsagt situasjonen tett, og me ser på tiltak.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:41:07]: I de nordligste delene av landet er fly den eneste kollektivløsningen. Der er verken trikk eller tog et alternativ. I dagens situasjon, når flyselskap er pålagt å fly med redusert kapasitet på grunn av smittevernregler, er det få eller ingen flyruter i de nordligste delene av landet som er kommersielt lønnsomme. Det er også for få ruter til og fra Sør-Norge. Samtlige bedrifter nevner manglende flytilbud som den største utfordringen for å holde hjulene i gang og sikre arbeidsplasser og verdiskaping. Et samlet Troms og Finnmark fylke har bedt om at bl.a. flytilbudet til stamflyplassene Kirkenes og Alta blir prioritert. Øst-Finnmark regionråd, Vest-Finnmark regionråd, LO, NHO og næringslagene har tatt saken opp med samferdselsministeren i eget brev datert 13. mai. På bakgrunn av det uttalte statssekretær Ingelin Noresjø til NRK at statsråden skulle se på saken.

Har statsråden fått sett på saken, og er regjeringen klar for å kjøpe flere flyruter, som næringslivet og et samlet Nord-Norge etterspør? Kan statsråden redegjøre for regjeringens begrunnelse for at Finnmark ikke ble prioritert da fornyelse av avtalene med flyselskapene om kjøp av tjenester ble inngått?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:42:15]: Eg kan svare ja. Me ser på moglegheita for å kjøpe fleire flyruter. Me er godt kjende med spesielt situasjonen på Kirkenes og Alta og behovet for direkteflygingar mellom Oslo og Alta og Oslo og Kirkenes. Det er noko me vurderer fortløpande.

Me er veldig godt kjende med at fly har ein heilt spesiell posisjon i Noreg. Det er kollektivnettet, ikkje minst i den nordlege delen av landet vårt, og det er avhengig av at me får ein auka aktivitet på flyrutene, og det jobbar me med no.

Som eg no òg kan seie til representanten Strifeldt: Me ser òg på smittevernrettleiaren, men eg er veldig opptatt av at det skal vere trygt å fly. Eg trur at det at det er trygt å fly, er det som gjer at folk er villige til å fly. Det må vere førande. Så når det gjeld avgjerda knytt til rettleiaren, er det helsemyndigheitene som har det siste og avgjerande ordet i den problemstillinga, og slik bør det vere.

Siv Mossleth (Sp) [10:43:33]: Nå er noen av de tiltakene som Senterpartiet har kjempet for, midlertidig innført av Stortinget, f.eks. lavere moms, fjerning av flypassasjeravgiften og kompensasjon til kjøp av ruter. Likevel er det rødt, rødt, rødt når jeg prøver å få tak i fly tur-retur Oslo–Brønnøysund. Det er ingen ledige fly. Det er arbeidsfolk som bruker to døgn for å komme seg til og fra jobben i Finnmark, og som tidligere nevnt: Lillian på 89 år bruker seks ganger så lang tid på å komme seg til og fra sykehuset.

Så tenker jeg: Er det akseptabelt at syke og gamle og næringslivet skal slite så lenge før ordningene kommer på plass? Hvor lang tid skal det ta? Og vil disse ordningene, som Senterpartiet tidligere har frontet, vare i ettertid også?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:44:40]: Eg trur vel den situasjonen me har hatt no, har vore heilt ekstraordinær. Me jobbar no med at me skal kome over i ein meir normal situasjon, og det er vårt mål. Derfor har me utvida tilbodet knytt til pasientreiser. Det var noko av det første me gjorde. No ønskjer me å få ein meir normal drift. Og me ønskjer vel alle på eit tidspunkt å ha ein ferie, og alt tyder på at det må skje i vårt eige land. Da er det òg viktig at me har eit betre tilbod opp mot dette. Derfor jobbar me no med å forbetre tilbodet. Me har en tett dialog med flyselskapa for korleis me skal gjere det.

Så synest eg det er viktig at me har den dialogen, for her vil det jo òg no vere gode innteningsmoglegheiter når etterspørselen blir større. Me har vore villige til å gjere ein større mengde kjøp i denne perioden, og me er òg villige til å gjere det framover, men me ønskjer fortast mogleg å kome over til ein normal situasjon.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:50:07]: De 856 mill. kr er jo et vedtak og bevilgninger som ligger fra før koronakrisen, så det er jo ikke midler som har kommet ekstra nå for å avhjelpe situasjonen for selskapet. Og så har vi jo fått på plass flere ordninger i Stortinget for å redde arbeidsplasser og sikre virksomhet. I Hurtigruten er det 1 300 sjøfolk som nå er permittert – 1 300 norske sjøfolk. Det er den største sysselsetteren av norske sjøfolk langs hele kysten og betyr enormt mye. Så lagde vi en egen obligasjonslånsordning her på Stortinget, nettopp for å hjelpe selskaper som fikk problemer med penger. Det som da har skjedd, er at på grunn av nedgradering av cruiseselskaper og veldig høye krav til avkastning, altså at staten skal tjene penger på lånene, så har ikke Hurtigruten hatt mulighet til å bruke de midlene. Og så kunne man jo, hvis man ville, hatt mer statlig kjøp.

Vil statsråd Hareide se på obligasjonslånsordningen, som gjør at store, viktige selskaper som Hurtigruten kan få glede av de midlene som Stortinget har satt av, eller vil han bare håpe at ting går bra, og se på det som skjer?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:51:17]: Obligasjonslånsordninga er det finansminister Jan Tore Sanner som har ansvaret for. Det må eventuelt vere han som ser på den ordninga.

Me har diskutert luftfart, og no diskuterer me Hurtigruten, og det er jo slik at dette har vore ein heilt spesiell situasjon for Hurtigruten og for flybransjen, og det offentlege har verkeleg stilt opp i denne situasjonen. Det er jo slik at ein gjekk frå elleve båtar til to båtar utan at me har tatt nokon av dei 856 millionane. Det er òg slik at me i realiteten seier til alle bransjar i den situasjonen at det offentlege stiller opp, men eigarane må òg stille opp. Det er eit britisk investeringsselskap som eig Hurtigruten, og det er naturleg at dei òg stiller opp. Det er òg naturleg at dei som har gjeld i desse selskapa, stiller opp, slik som me har kravd for flybransjen. Men det offentlege har så absolutt stilt opp ved nettopp å fortsetje med løyvingar, sjølv med eit redusert tilbod.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:52:21]: Stortinget og regjeringen har vært villige til å bruke milliardbeløp på intercity på Østlandet. Vi har syntes at det har vært en klok investering for landet vårt. Vi i Senterpartiet mener det ville vært en klok investering for landet vårt også å ha en tanke om jernbane i Nord-Norge. Det synes ikke regjeringen.

Regjeringen – og Stortinget, som støttet det – har brukt millionbeløp på å sikre togtransporten på Østlandet nå, selv om det har vært tomme tog. Jeg har vært alene på de togene flere ganger. Man har brukt millionbeløp for å sørge for at togene går. Men når det kommer til et viktig tilbud i Nord-Norge, FOT-rutene, stemte regjeringspartiene – Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre – imot stortingsflertallet. Det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet som tvang regjeringen til å sikre FOT-rutene.

Og når det da gjelder Hurtigruten, kommer det ingen nye initiativ for dem. Stortinget sikret kortbanenettet, sikret at Widerøe skulle ha mulighet til å fly. Jeg tror Hareide var glad for at Stortinget overkjørte Finansdepartementet da, men sånn var det. Men hvorfor skjer det da ingenting når det gjelder Hurtigruten? Vil samferdselsministeren bare skyve finansministeren foran seg, eller vil han ta egne initiativ?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:53:33]: Eg synest den ordninga me har for Hurtigruten i dag, er god, og eg trur det gjer at dei har moglegheit til òg å auke tilbodet. Men eg er veldig redd for å setje Hurtigruten i ein situasjon der dei må tilbakebetale pengar. Det er inga god løysing, og det ansvaret må eg vareta.

Me har jo no vore med på å utvide og forbetre FOT-tilbodet. Det er kjempeviktig. Eg trur òg at viss me ser Noreg under eitt, samanlikna med så å seie alle andre land i Europa, så kjem me relativt sett betre ut på både fly- og kysttilbodet enn dei andre.

Mitt ønske og mål er at Hurtigruten skal auke sin kapasitet. Det trur eg dei har gode moglegheiter til, nettopp fordi mange av oss ønskjer å feriere i vårt eige land, og vi har ikkje så mange valmoglegheiter. Hurtigruta er eit strålande eksempel på korleis ein kan ha ein god ferie i sitt eige land, og da trur eg òg at me får moglegheit for fleire avgangar med hurtigruta. Det er mitt sterke ønske.

Sandra Borch (Sp) [10:55:01]: I Nord-Norge er det stor vekst i både næringsliv og reiseliv, og potensialet for næringslivet, særlig innenfor sjømat, er enormt. Det det derimot er mangel på, er god infrastruktur. Mens man andre plasser i landet bygger firefelts motorvei og jernbane parallelt, står det trailere i kø på mange av de smale veiene og flaskehalsene i Nord-Norge.

I går var Nord-Norge-banen oppe til behandling. Den ble dessverre nedstemt. Nord-Norge-banen har vært utredet i over hundre år. Det er ikke rart at folk i Nord-Norge nå er utålmodige. Fra sør til nord i Norge er folk positive til utbygging av en Nord-Norge-bane. Det viser meningsmålinger utført av VG i fjor. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på om det er politisk vilje i regjeringen til å prioritere en Nord-Norge-bane inn mot neste NTP.

Statsråd Knut Arild Hareide [10:56:01]: Regjeringa har veldig tydeleg sagt at me ønskjer å sjå transportsystema i Nord-Noreg under eitt. Derfor kjem me med ei eiga konsekvensutgreiing for å gjere nettopp det. Det finst i dag ei utgreiing knytt til Nord-Noreg-banen, men der beløpa varierer veldig. Eg vil seie at det grunnlaget som Stortinget eventuelt skulle gjort eit vedtak på i går, ikkje ville vore eit godt nok grunnlag for å gjere eit vedtak. All erfaring har jo vist at om ein ønskjer å gjere reelle utbyggingar, må grunnlaget vere til stades. Det er mange som kjempar for ein Nord-Noreg-bane, men det å gå for den typen vedtak som blei lagt fram i går, er eigentleg å gjere den typen investeringar ei bjørneteneste, fordi da må det vere ei skikkeleg utgreiing. Skal me bruke hundrevis av milliardar kroner, må det ikkje vere usikkerheit knytt til kva det i realiteten vil koste. Det er mange gode prosjekt i Nord-Noreg, og dei skal me sjå på.

Sverre Myrli (A) [10:57:19]: Vi skal tilbake til hovedspørsmålet og til Hurtigruten, ettersom Hurtigruten må kunne sies å være livsnerven for folk og bedrifter langs kysten, som operatør av kystruten mellom Bergen og Kirkenes.

Nå ligger skipene til kai, bortsett fra to skip – som samferdselsministeren også orienterte om – som trafikkerer strekningen Bodø–Kirkenes tur-retur, og der anløpsstedene nå har anløp hver tredje dag. Det er ganske dramatisk å gå fra anløp hver dag til hver tredje dag, og dette medfører store utfordringer for folk og bedrifter. Fiskeeksportører melder om store utfordringer – det er fersk fisk som skal ut til markedet – og hurtigruteekspeditørene melder om store utfordringer. Spørsmålet mitt dreier seg altså ikke om de store linjene for Hurtigruten, men om Hurtigruten som operatør av kystruten. Er det aktuelt for staten å øke det rutetilbudet som Hurtigruten nå trafikkerer som operatør av kystruten?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:58:30]: Me hadde ein god dialog med Hurtigruten da det som i realiteten var ei nedstenging av landet, skjedde 12. mars. Da blei me einige om at det var naturleg at me prioriterte det området der Hurtigruten var mest kritisk. Derfor blei me einige om eit anløp frå Bodø og nordover til Kirkenes. Sjølv med eit tilbod der berre to av elleve båtar gjekk, så var trafikken i denne perioden veldig liten. Da NRK var til stades, var det fire passasjerar om bord. I snitt har det da altså lege mellom null og 20 passasjerar i dei første månadene det tilbodet var slik. Derfor har ikkje me meint at det å presse på for eit auka tilbod i den perioden har vore riktig.

Men no vurderer jo Hurtigruten på eige initiativ å auke tilbodet. Det er eg glad for, og eg håpar at mange vil reise med Hurtigruten. Det er mi oppfordring. Det trur eg vil bli eit godt ferietilbod, og det blir ein vinn-vinn-situasjon. For Hurtigruten er viktig som eit turistmål, men òg for kritisk infrastruktur i vårt land.

Arne Nævra (SV) [11:04:13]: Jeg takker for det svaret, men jeg synes statsråden tar veldig lett på dette. For det aller første kan ikke strekninger tildeles direkte. Det er altså unntak som er så små og så ubetydelige at det ikke er verdt å henvise til dem i det hele tatt.

Så er det dette med topilarsystemet. Jeg tror statsråden tar veldig lett på det juridiske i dette og på det å pense norske tog inn på EU-sporet. Kristelig Folkeparti har jo hele tiden henvist til topilarsystemet. Kristelig Folkeparti er kanskje EØS-partiet framfor noe. Jeg vet også at statsråd Hareide sjøl har henvist til dette topilarsystemet gjentatte ganger.

Professor i offentlig rett Christoffer Eriksen har laget en viktig juridisk betenkning rundt dette på oppdrag fra Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet. Han skriver at innlemmelse av den fjerde jernbanepakken vil «medføre at EUs jernbanebyrå gis myndighet til å treffe bindende vedtak overfor private rettssubjekter i Norge». Det gjelder også andre overføringer.

Så er spørsmålet: Er dette lite inngripende? Synes statsråden fortsatt at dette er lite inngripende, og hvorfor har ikke Justisdepartementets lovavdeling kommet med en uttalelse? Det er et viktig spørsmål.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:05:26]: Eg har bedt Justisdepartementets lovavdeling kome med ei eiga utgreiing om dette. Ho vil kome i løpet av ein til tre veker. Det er det vi forventar. Da får vi svar på nettopp det. Eg skal ikkje seie om eg tar lett på det juridiske, men eg har halde meg til det breie kompetansemiljøet regjeringa har på dette, som slår fast det me har sagt om denne saka i proposisjonen.

For debatten sin del tenkjer eg det er viktig at Lovavdelinga kjem. Som alltid gjer dei ei sjølvstendig vurdering, uavhengig av politisk myndigheit. Da får me vurderinga av kor inngripande dette er. Men alle dei juridiske råda eg har fått, er at dette er lite inngripande, og det er den føringa me har lagt til grunn for behandlinga i Stortinget.

Arne Nævra (SV) [11:06:26]: Jeg synes det er litt underlige svar fra statsråden. Han vil komme med en uttalelse fra Lovavdelingen etter at proposisjonen er framlagt. Det er en underlig rekkefølge. Normalt vil det i en proposisjon være henvist til Lovavdelingens uttalelse. Vi har ikke sett den. Nå har vi sendt seks konkrete spørsmål fra komiteen til statsråden, som han må svare på, og som vil opplyse komiteen. Komiteen har fått flere betraktninger, både fra Stortingets egne eksperter og direkte fra professor Eriksen. Det har sjølsagt gjort komiteen ganske betenkt.

Det er vel ingen hemmelighet at flere framtredende medlemmer i komiteen også gjennom mediene har signalisert en utsettelse av behandlingen av dette til høsten – nettopp på grunn av juridiske betraktninger.

Spørsmålet mitt er: Kan statsråden vurdere å trekke proposisjonen tilbake og komme med en ny etter at juridiske betraktninger er gjort? Det har han god tid til.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:07:33]: Det er Stortinget som bestemmer når dei vel å behandle denne typen saker, men det er ikkje eit problem at dei vel å behandle saka til hausten. Det er faktisk i tråd med den kutymen me har, at me òg ber om ei eiga, sjølvstendig vurdering frå Lovavdelinga. Det har i dei fleste saker skjedd etter at saka har kome til Stortinget, òg ved tidlegare diskusjonar knytte til behandlinga her. Den kutymen me følgjer no, er i tråd med tidlegare behandlingar i samanliknbare saker.

Eg er opptatt av at det ikkje er mine juridiske vurderingar her. Det er vurderingane til dei beste fagfolka våre, og her vil Stortinget få Lovavdelinga si eiga vurdering. Dei gjer ho sjølvsagt på eit sjølvstendig grunnlag, og det er den vurderinga ein bør leggje til grunn. Men eg har ingen grunn til å tru at det vil bli nokon andre råd enn dei som ligg til grunn i proposisjonen. Det er altså dei beste fagfolka våre som har gjort vurderinga, og eg vel å stole på dei.

Sverre Myrli (A) [11:08:45]: Nå bestemte Stortingets transportkomité i går at den fjerde jernbanepakken skal behandles i Stortinget i oktober. Hvis samferdselsministeren ikke var orientert om det, er han i alle fall det nå.

Dette koker ned til om det som er foreslått i fjerde jernbanepakke, er lite inngripende eller mer enn lite inngripende. Er det mer enn lite inngripende, kan faktisk ikke Stortinget vedta fjerde jernbanepakke, fordi det er snakk om myndighetsoverføring til et organ der Norge ikke er medlem.

Jeg hørte samferdselsministeren si at Justisdepartementets lovavdeling ikke har vært inne i bildet, eller at de i hvert ikke har noen egen uttalelse så langt, og at han har bedt om det nå. Jeg forutsetter at det er en uttalelse som vil bli gjort kjent for Stortinget, og at den da må gå inn på problematikken om det er lite inngripende eller ei.

Ved behandlingen av tredje energimarkedspakke og ACER-saken var det i selve proposisjonen henvist til Justisdepartementets lovavdeling. Hvorfor har ikke samferdselsministeren gjort det i spørsmålet om fjerde jernbanepakke?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:10:00]: Det har vore dialog med Justisdepartementets lovavdeling i utarbeidinga av denne proposisjonen. Det som no kjem, er ei eiga, sjølvstendig vurdering frå dei. Det er òg heilt i tråd med den typen føringar som har vore i denne typen saker tidlegare, og det er å følgje praksisen som har vore for Stortingets behandling.

Stortinget vil kunne behandle sakene uavhengig av kva konklusjon som skulle kome frå Lovavdelinga. Den gjeld berre kva slags fleirtal som krevst ved dei ulike føringane. Stortinget har all myndigheit til å ta ei avgjerd same kva Lovavdelinga skulle seie, men me legg opp til eit alminneleg fleirtal fordi dette er lite inngripande. Eg har bedt om å få ei eiga vurdering frå Lovavdelinga. Den kjem sjølvsagt til Stortinget.

Eg var godt kjend med at Stortinget har valt å behandle denne saka til hausten. Det er frå min ståstad heilt uproblematisk.

Sverre Myrli (A) [11:15:13]: I Norge har vi et storartet luftfartssystem. Vi kaller det ofte et solidarisk luftfartssystem. Litt forenklet kan vi si at de store flyplassene finansierer de små, noe som gjør at vi – i en normal situasjon i alle fall – har daglig rutetrafikk på 40–50 flyplasser i Norge. Det er veldig bra, men den modellen har nå store utfordringer, rett og slett fordi Avinor har store økonomiske utfordringer. Jeg vil gi anerkjennelse til regjeringa for det som kom av tiltak og økonomisk støtte til Avinor – det var helt riktig og avgjørende – men det hjelper bare en stund. Det er store utfordringer i Avinor. Avinor skal drifte flyplasser, men de har også store investeringer på gang for å gjøre flyplasstrukturen i Norge enda bedre. Spørsmålet mitt er:

Hva slags dialog har samferdselsministeren med Avinor, og hvilke løsninger på Avinors utfordringer ser han for seg?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:16:18]: Det er heilt riktig som representanten Myrli seier: Avinor har eit program for investeringar. Slik me ser det, har dei gjort veldig få endringar på det. Dei har oppretthaldt investeringar. Som eksempel kan eg nemne Tromsø lufthamn, Bodø lufthamn og planane som er der, og Kristiansund. Alt det arbeidet har dei no fortsett i denne situasjonen.

Avinor valde å ha ei mellombels stenging av åtte lufthamner. Stokmarknes er allereie opna igjen, og dei andre vil bli opna innan kort tid. Da vil alle lufthamner som er i Avinor-systemet, igjen vere opna. Det er i seg sjølv veldig bra for å få eit større rutetilbod og for å løfte det vidare framover.

Me jobbar no med fortast mogleg å kome tilbake til ein normalsituasjon. Men da bør me òg kome tilbake til ein situasjon der me ikkje har så stor offentleg støtte til ruter som kan ha kommersiell drift.

Steinar Karlstrøm (A) [11:17:43]: Det er mange som har flykapasitet i Nord-Norge og Finnmark på dagsordenen i dag, og det er ikke uten grunn. Jeg har erfart at statsråd Hareide er opptatt av denne problemstillingen, og at regjeringen har satt i gang flere tiltak.

Fra Tromsø og sørover er det kjøpt ruter direkte til Oslo, men flyplassene i Kirkenes og Alta er utelatt i avtalen fra 20. mars. Flyene til Tromsø fylles opp av reisende som skal til Oslo, og Widerøe har ikke kapasitet nok til å ta unna passasjerene.

Statsråden sier at dette vurderes fortløpende. Han har også tidligere i denne debatten sagt at det er snakk om å utvide med én rute fra Alta til Tromsø. Men dette er ikke nok. Det som etterspørres, er direkteruter til Oslo fra Kirkenes og Alta for å berge næringslivet. Da er mitt spørsmål:

Kan statsråden bekrefte at han vil gjøre noe med dette, og vil den europeiske standarden som nå kommer på banen, være til hjelp for å øke kapasiteten?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:18:59]: Når det gjeld den europeiske standarden, går det på kapasitet om bord i kvart fly. Den retteleiaren me har i Noreg, er ekstra krevjande – for å bruke det uttrykket – når det gjeld Widerøe, for dei kan berre ha 50 pst. kapasitet. Norwegian og SAS kan ha 66 pst. kapasitet. Den norske rettleiaren gjeld inntil me eventuelt harmoniserer med den europeiske. Det er helsemyndigheitene sin jobb å sjå på det. Men eg trur me alle er tente med at det opplevast trygt å fly. Det trur eg òg er grunnlaget for å få fleire til å fly.

Eg legg merke til behovet for direkteflygingar frå Kirkenes til Oslo og frå Alta til Oslo. Det er noko me jobbar med, og eg håpar at det er noko me kan få på plass innan kort tid.

Dag Terje Andersen (A) [11:20:02]: Statsråden sa at han var glad for at han fikk mange spørsmål. Jeg ville satt pris på å få et svar. Situasjonen for lufthavner, f.eks. på Torp, har vært nevnt av representanten Myrli og andre. Jeg vil ta utgangpunkt i Torp når det gjelder dette. Der er stortingsvedtaket, vedtak 488, som det ble referert fra tidligere i dag, helt klart. Det ble presisert, bl.a. fra Sverre Myrli i løpet av debatten, at kompensasjonen ikke bare skulle gjelde Haugesund, som statsråden valgte å bruke tida si på i stad, da han ble spurt om Torp, og at det ikke bare skulle omfatte de generelle støtteordningene, men at det skulle være en særskilt ordning for å gi kompensasjon for de myndighetspålagte problemene som lufthavnene har. Det er jo vedtak som gjør at flytrafikken har gått ned. Gjennom et klart vedtak i Stortinget sier vi at de skal bli kompensert for det inntektsbortfallet de har, selvfølgelig fratrukket kostnader de har spart.

Derfor blir spørsmålet mitt til statsråden: Vil statsråden følge opp Stortingets vedtak?

Jeg spør altså ikke om Haugesund eller den generelle ordningen, men det konkrete vedtaket Stortinget har fattet.

Statsråd Knut Arild Hareide [11:21:16]: Det vedtaket er i realiteten følgt opp. Torp var ikkje nemnd i det vedtaket. Der var det ikkje-statlege lufthamner som var nemnde. Det som var grunnlaget for at Haugesund fekk den behandlinga, var at me hadde eit minimumstilbod som me skulle ha. Haugesund var ein del av det tilbodet – det var ikkje Torp på det tidspunktet.

Me er no gått over i ein annan fase. Som eg òg sa: Me hadde åtte statlege lufthamner som me mellombels stengde ein periode. Dei blir opna frå 1. juni. Mitt ønske er no å få alle lufthamner i Noreg opp å gå igjen. Det er noko me vurderer og ser på, men for å vere tydleg på det: Oppmodingsvedtaket er følgt opp i revidert nasjonalbudsjett, der me la fram våre føringar for det.

Roy Steffensen (FrP) [11:26:26]: Jeg takker for svaret. Det er godt å høre at statsråden jobber for å finne en løsning – jeg tror nok en trenger en humanist for å tolke og forstå svaret om statsråden anser det som en nødvendig reise eller ei.

Jeg vil igjen understreke at for de studentene som står oppe i dette, teller hver eneste time. Det er færre flyavganger til Europa enn normalt. De som f.eks. skal reise til Ungarn, er nødt til å gå gjennom en prosess og en søknad for å dokumentere formålet med turen, så dette haster. Det er bare få dager til mange studenter skal opp til eksamen, så jeg håper det kommer en løsning raskt. Men kan statsråden forsikre at ekstra utgifter vil bli kompensert av regjeringen hvis en ikke klarer å komme med en løsning raskt? Vil statsråden være beredt til å stille med økonomisk kompensasjon til de som har hatt utgifter til studier, som har fulgt regjeringens reiseråd, som har fulgt regjeringens beslutning om å komme hjem til Norge, og som ikke får avlagt eksamen? Vil regjeringen da stille opp med økonomisk kompensasjon?

Statsråd Henrik Asheim [11:27:31]: Det kan jo hende at noen av svarene er uklare, og da er det jammen bra at vi også har humanister til å tolke dem, så det må vi fortsette å ha også i fremtiden.

Men for å være ryddig i dette: Reiserådene som UD kommer med, gjelder egentlig fritidsreiser og kortere reiser ut. Derfor er Utenriksdepartementet, og det er riktig av dem, ganske restriktive på å gjøre unntak for reiserådene for enkelte grupper. Men så sier de altså at nødvendige reiser, særskilt nødvendige reiser, bør man kunne ta. Det er den dialogen vi nå har med ANSA og med Utenriksdepartementet, og vi ønsker å svare relativt kjapt, og da mener jeg i løpet av denne uken.

Når det gjelder ekstra utgifter: Vi har ikke konkludert nå på hva som eventuelt skal kompenseres, for dette gjelder ikke bare norske reiseråd, det gjelder også rådene i de landene de studerer i. Jeg er ganske opptatt av at vi ikke skal ta på oss alt finansielt ansvar for utenlandske institusjoner, som i så fall ikke fullfører det oppdraget de har på vegne av en student. Her må vi også vurdere det nærmere.

Nina Sandberg (A) [11:28:44]: Allerede før koronapandemien viste NIFU i en rapport at veksten i ut- og inngående studiemobilitet i Norge hadde stagnert, på tross av regjeringens veldig eksplisitte visjoner om det motsatte. Statsråden har oppfordret flere unge til å reise ut, og lista er lagt høyt. Da betinger det også en innsats fra regjeringens side. Det ble sagt her at sårbarhet er blitt avdekket. En ting denne krisen har avdekket, er at utenlandsstudentene i altfor stor grad har vært overlatt til seg selv.

Arbeiderpartiet er bekymret for framtidig studentmobilitet og for dem som allerede er i gang med et internasjonalt studieløp. Utenlandsstudentene sier at de behøver klare reiseråd fra UD, og jeg er ikke så opptatt av å høre på det ene og det andre motargumentet, men vil bare spørre regjeringen: Hvorfor har dere ikke klart bare å skjære gjennom og sørge for å gi studentene det klare svaret og den tryggheten de trenger?

Statsråd Henrik Asheim [11:29:51]: Når det gjelder studentmobilitet og å få flere på utveksling, har regjeringen sagt at vårt mål er at halvparten av norske studenter i løpet av sitt studieløp skal være på utveksling i utlandet. Noe av det jeg egentlig skulle gjøre i april, som ganske fersk statsråd, var å legge frem regjeringens mobilitetsmelding. Det ble litt krevende å legge frem en stortingsmelding om at nå må flere reise ut og studere i Kina og India, akkurat mens hele verden var stengt ned – ikke minst fordi vi også måtte ha med oss de erfaringene når vi skal lage en mobilitetsmelding. Derfor kommer den til høsten i stedet, men jeg skal love at den vil være full av både tiltak og forslag, og så er jeg helt sikker på at Stortinget også vil diskutere det grundig.

Til spørsmålet fra representanten, som er godt, men også litt viktig å få svart ordentlig på: Hvorfor kan man ikke bare komme med et tydelig råd? Det vanskelige med det er at det kommer an på hvilket land man skal til, det kommer an på smittesituasjonen i det landet, og det kommer an på helsevesenets kapasitet i det landet, så det er veldig vanskelig å gi et entydig råd. UDs reiseråd er entydige, og så må vi få definert om det å reise ut for å avlegge eksamen er en nødvendig reise eller ikke, og det jobber vi nå for å få avklart.