Stortinget - Møte tirsdag den 26. mai 2020

Dato: 26.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 299 S (2019–2020), jf. Meld. St. 13 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [20:01:02]

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2020 og fisket etter avtalane i 2018 og 2019 (Innst. 299 S (2019–2020), jf. Meld. St. 13 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Norge er en rik og viktig havnasjon når det kommer til fiskeriressurser. Det gir oss mange og viktige arbeidsplasser, og ikke minst gir det store inntekter til landet vårt. I 2019 satte vi ny rekord når vi eksporterte villfanget fisk og fiskeprodukter for så mye som 30,9 mrd. kr.

Den meldingen vi nå har til behandling, redegjør for de fiskeriavtalene som vi har inngått med andre land for 2020, og for fisket som er gjort etter avtalene i 2018 og 2019. Disse avtalene er veldig viktige, da det er slik at vi deler hele 90 pst. av de fiskeressursene vi høster, med andre land. Det er også interessant lesning, så jeg vil gi ros til departementet for også i år å ha laget en interessant melding til oss. Jeg vil også takke komiteen for samarbeidet i saken, som – i år som i fjor – har ført til en enstemmig innstilling, noe som må kunne sies å være en litt sjelden vare om dagen når det kommer til fiskeripolitikken.

Fiskeriavtalene skal fremme bærekraftig forvaltning av de marine ressursene, basert på best tilgjengelig kunnskap og en økobasert tilnærming. De skal også sikre Norge sin rettferdige andel av kvotene. Og ikke minst: En bærekraftig høsting forutsetter også at vi har kontroll med fisket. Det er utfordrende og krever stor grad av internasjonalt samarbeid. I den forbindelse er det viktig og riktig å vise til at fiskerikontrollutvalget i november 2019 leverte sin utredning om framtidens fiskerikontroll, hvor det har blitt identifisert flere utfordringer for dagens ressurskontroll. Det arbeidet blir det også viktig for Stortinget å følge opp.

Det er også positivt at Norge har en aktiv rolle i det internasjonale havsamarbeidet. Det er også næringskomiteen opptatt av at skal prioriteres fremover. For eksempel er arbeidet mot overfiske av viktige fiskebestander et internasjonalt problem, hvor det er viktig at Norge bruker sin innflytelse aktivt.

Havmiljøspørsmålene har de siste årene fått økt interesse, også hos FN og i andre globale miljøkonvensjoner og i opinionen. Det er viktig at vi fortsetter å bidra aktivt her, fordi det påvirker også vårt eget handlingsrom for egen forvaltning av ressursene i havet.

Et av landene vi har et utstrakt fiskerisamarbeid med, er Storbritannia, som komiteen også besøkte tidligere i vinter, og det er kjent at Norge nå i etterkant av brexit skal forhandle fram en egen fiskeriavtale med Storbritannia. Det vil være en avtale av stor betydning, og komiteen forventer at dette arbeidet prioriteres for å sikre norske interesser på en god måte.

Med det anbefaler jeg komiteens samlede innstilling.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Norge skal ha en aktiv rolle i internasjonalt havsamarbeid. Vi blir lyttet til i internasjonale fora fordi vi har funnet en god balanse i egen utnyttelse av våre levende marine ressurser, og vi fremmer budskapet om kunnskapsbasert og bærekraftig bruk og viser i praksis at det er den beste måten å ivareta et levende og produktivt økosystem på. Jeg vil også gi ros til et godt embetsverk, som har lyktes i å bygge et godt samarbeid internasjonalt gjennom mange tiår.

Komiteens medlem fra SV mener det er problematisk at Norge bytter fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske på, mot fiskeslag som er utilgjengelige for disse gruppene. Som komiteens flertall påpeker, stammer ordningen med bytte av kvoter gjennom forhandling med andre land fra 1970-tallet, fra da kyststater opprettet sine økonomiske soner. Det er ikke sånn at vi bytter bort noens kvoter; vi har et kvotebytte for at våre tradisjonelle fiskerier skal kunne opprettholdes.

Vi har utfordringer med å oppnå enighet med de andre kyststatene om fordeling av NVG-sild og kolmule. Kyststatavtalen om makrell omfatter bare Norge, EU og Færøyene. Det er et mål å inngå avtaler med alle berørte parter om delte bestander, men ikke for enhver pris. Slike avtaler må ivareta og berettige norske ressurser. Samarbeidet mellom Norge og Russland er fortsatt sterkt og godt. Siden 2006 har også næringen i Norge og Russland samarbeidet. Vi ser at det har stor verdi at organisasjoner samarbeider gjennom året med felles interesse i å vedlikeholde gode relasjoner og videreutvikle samarbeidet.

Storbritannia gikk ut av EU i februar i år, og når overgangsperioden med EU opphører, vil landet bli en betydelig fiskerinasjon i Nordøst-Atlanteren. Det må derfor på plass en ny samarbeidsplattform for Norge, EU og Storbritannia for fellesbestandene i Nordsjøen. Jeg har allerede hatt mitt første møte med min britiske og danske kollega, og vi er enige om å holde en tett og åpen dialog i tiden framover.

Overfiske er en global utfordring, og Norge har de siste tiårene engasjert seg tungt i internasjonalt samarbeid for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning. Komiteen mener det er viktig at Norge prioriterer dette også i årene som kommer, og at vi fortsetter å legge stor vekt på arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske og organisert kriminalitet i både nasjonale og internasjonale fiskerier. Dette er en marsjordre som vi tar imot med glede.

Vi vil følge opp komiteens påpekning bl.a. gjennom initiativet Blå rettferd, som skal tilrettelegge for internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet.

Vi er en av verdens fremste fiskerinasjoner, og vi har et ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, nå og i framtiden. Det ansvaret tar vi.

Dette er det beste utgangspunktet for å videreutvikle en evig fornybar næring, og det er grunnlag for mer aktivitet og sysselsetting langs kysten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se torsdag 28. mai