Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Cecilie Myrseth (A) [20:01:43 ] (ordfører for saken): Norge
er en rik og viktig havnasjon når det kommer til fiskeriressurser.
Det gir oss mange og viktige arbeidsplasser, og ikke minst gir det
store inntekter til landet vårt. I 2019 satte vi ny rekord når vi
eksporterte villfanget fisk og fiskeprodukter for så mye som 30,9 mrd. kr.
Den meldingen vi nå har til behandling, redegjør
for de fiskeriavtalene som vi har inngått med andre land for 2020,
og for fisket som er gjort etter avtalene i 2018 og 2019. Disse
avtalene er veldig viktige, da det er slik at vi deler hele 90 pst.
av de fiskeressursene vi høster, med andre land. Det er også interessant
lesning, så jeg vil gi ros til departementet for også i år å ha
laget en interessant melding til oss. Jeg vil også takke komiteen
for samarbeidet i saken, som – i år som i fjor – har ført til en
enstemmig innstilling, noe som må kunne sies å være en litt sjelden
vare om dagen når det kommer til fiskeripolitikken.
Fiskeriavtalene skal fremme bærekraftig forvaltning
av de marine ressursene, basert på best tilgjengelig kunnskap og
en økobasert tilnærming. De skal også sikre Norge sin rettferdige
andel av kvotene. Og ikke minst: En bærekraftig høsting forutsetter
også at vi har kontroll med fisket. Det er utfordrende og krever
stor grad av internasjonalt samarbeid. I den forbindelse er det
viktig og riktig å vise til at fiskerikontrollutvalget i november 2019
leverte sin utredning om framtidens fiskerikontroll, hvor det har
blitt identifisert flere utfordringer for dagens ressurskontroll.
Det arbeidet blir det også viktig for Stortinget å følge opp.
Det er også positivt at Norge har en aktiv
rolle i det internasjonale havsamarbeidet. Det er også næringskomiteen
opptatt av at skal prioriteres fremover. For eksempel er arbeidet
mot overfiske av viktige fiskebestander et internasjonalt problem,
hvor det er viktig at Norge bruker sin innflytelse aktivt.
Havmiljøspørsmålene har de siste årene fått
økt interesse, også hos FN og i andre globale miljøkonvensjoner
og i opinionen. Det er viktig at vi fortsetter å bidra aktivt her,
fordi det påvirker også vårt eget handlingsrom for egen forvaltning
av ressursene i havet.
Et av landene vi har et utstrakt fiskerisamarbeid med,
er Storbritannia, som komiteen også besøkte tidligere i vinter,
og det er kjent at Norge nå i etterkant av brexit skal forhandle
fram en egen fiskeriavtale med Storbritannia. Det vil være en avtale
av stor betydning, og komiteen forventer at dette arbeidet prioriteres
for å sikre norske interesser på en god måte.
Med det anbefaler jeg komiteens samlede innstilling.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [20:04:58 ] : Norge skal ha
en aktiv rolle i internasjonalt havsamarbeid. Vi blir lyttet til
i internasjonale fora fordi vi har funnet en god balanse i egen
utnyttelse av våre levende marine ressurser, og vi fremmer budskapet
om kunnskapsbasert og bærekraftig bruk og viser i praksis at det
er den beste måten å ivareta et levende og produktivt økosystem
på. Jeg vil også gi ros til et godt embetsverk, som har lyktes i
å bygge et godt samarbeid internasjonalt gjennom mange tiår.
Komiteens medlem fra SV mener det er problematisk
at Norge bytter fiskeslag som de mindre flåtegruppene kan fiske
på, mot fiskeslag som er utilgjengelige for disse gruppene. Som
komiteens flertall påpeker, stammer ordningen med bytte av kvoter
gjennom forhandling med andre land fra 1970-tallet, fra da kyststater
opprettet sine økonomiske soner. Det er ikke sånn at vi bytter bort
noens kvoter; vi har et kvotebytte for at våre tradisjonelle fiskerier
skal kunne opprettholdes.
Vi har utfordringer med å oppnå enighet med
de andre kyststatene om fordeling av NVG-sild og kolmule. Kyststatavtalen
om makrell omfatter bare Norge, EU og Færøyene. Det er et mål å
inngå avtaler med alle berørte parter om delte bestander, men ikke
for enhver pris. Slike avtaler må ivareta og berettige norske ressurser.
Samarbeidet mellom Norge og Russland er fortsatt sterkt og godt.
Siden 2006 har også næringen i Norge og Russland samarbeidet. Vi
ser at det har stor verdi at organisasjoner samarbeider gjennom
året med felles interesse i å vedlikeholde gode relasjoner og videreutvikle
samarbeidet.
Storbritannia gikk ut av EU i februar i år,
og når overgangsperioden med EU opphører, vil landet bli en betydelig
fiskerinasjon i Nordøst-Atlanteren. Det må derfor på plass en ny
samarbeidsplattform for Norge, EU og Storbritannia for fellesbestandene
i Nordsjøen. Jeg har allerede hatt mitt første møte med min britiske
og danske kollega, og vi er enige om å holde en tett og åpen dialog
i tiden framover.
Overfiske er en global utfordring, og Norge
har de siste tiårene engasjert seg tungt i internasjonalt samarbeid
for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning. Komiteen mener det
er viktig at Norge prioriterer dette også i årene som kommer, og
at vi fortsetter å legge stor vekt på arbeidet mot ulovlig, urapportert
og uregulert fiske og organisert kriminalitet i både nasjonale og
internasjonale fiskerier. Dette er en marsjordre som vi tar imot med
glede.
Vi vil følge opp komiteens påpekning bl.a.
gjennom initiativet Blå rettferd, som skal tilrettelegge for internasjonalt
samarbeid mot fiskerikriminalitet.
Vi er en av verdens fremste fiskerinasjoner,
og vi har et ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene
i havet, nå og i framtiden. Det ansvaret tar vi.
Dette er det beste utgangspunktet for å videreutvikle
en evig fornybar næring, og det er grunnlag for mer aktivitet og
sysselsetting langs kysten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 22.
Votering, se torsdag 28. mai