Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Nina Sandberg (A) [19:28:34 ] (ordfører for saken): I dag
har vi fått en pressemelding fra regjeringen om at den legger bort
forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer
ved NMBU, NTNU og universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø til Statsbygg. Allikevel
skal jeg som saksordfører følge standard prosedyre og legge fram
komiteens innstilling.
I innstillingen
om representantforslaget, som er fra representantene Marit Arnstad,
Marit Knutsdatter Strand, Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni og Kjersti
Toppe, fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde
eiendomsfullmakten slik at de selvforvaltende institusjonene i universitets-
og høyskolesektoren fortsatt skal forvalte egne eiendommer og bygningsmasse.»
Ministeren for
forskning og høyere utdanning uttalte seg om representantforslaget
i brev til komiteen av 21. februar. I brevet presiserte statsråden
at han måtte avvente to prosesser regjeringen var i gang med, før
han kunne ta stilling til forslaget. Det gjaldt arbeidsgruppen som
utredet konsekvensene av å innlemme Campus Ås i statens husleieordning,
forvaltet av Statsbygg, og det gjaldt kartleggingen av egen eiendomsforvaltning
som alle departementer, unntatt Forsvarsdepartementet, gjorde som
grunnlag for å vurdere framtidig forvaltning.
Så har utdannings-
og forskningskomiteen hatt høring i saken den 5. mars og sendte
innstilling til kommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse
den 21. april. Kommunal- og forvaltningskomiteen kom 5. mai med følgende
uttalelse:
«Komiteen viser til merknadene
og forslagene fra de respektive partiers medlemmer i utdannings- og
forskningskomiteen, og støtter disse. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
ber videre regjeringen om å utrede en alternativ modell til statsbygg
tilsvarende Nye Veier. Disse medlemmer mener konkurranse er det
sterkeste insentivet til utvikling, kontinuitet, mindre byråkrati
og reduserte kostnader.
Disse medlemmer er noe bekymret
over monopoloppbyggingen til Statsbygg, disse medlemmer mener derfor
det vil være lurt å opprette en tilsvarende modell etter Nye Veier
som har vært en stor suksess.»
Utdannings- og
forskningskomiteen har registrert at regjeringen har områdegjennomganger
på ulike politikkområder. I rapportene fra Capgemini Invent, som gjennomgikk
bygg- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, ble det bl.a.
anbefalt å avvikle modellen for statlige selvforvaltende institusjoner
og innlemme all sivil statlig eiendom i statens husleieordning,
som forvaltes av Statsbygg.
Komiteens tilrådning
fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, som
anbefaler at representantforslaget ikke vedtas.
Jeg tar opp forslaget
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kent Gudmundsen (H) [19:31:37 ] : Avklaringen som kom fra regjeringen
i dag, var ikke uventet. Det er positivt for debatten at man fikk
det på plass til behandlingen i stortingssalen i dag.
Det bør heller
ikke være noen overraskelse at dagens regjeringspartier hele tiden
jobber systematisk med gjennomgang av ulike områder, der målet er
at vi skal få effektivisering og forbedring. Som vi skriver i innstillingen
som behandles i dag, har dette arbeidet vært gjennomført grundig
og systematisk og på et godt kunnskapsgrunnlag. Det har bl.a. vært
engasjert et eksternt konsulentselskap, som har levert to rapporter
om styring og organisering i 2019. Det kom i en av disse rapportene
fram en anbefaling om å avvikle modellen for statlige selvforvaltende
institusjoner og innlemme all sivil statlig eiendom i statens husleieordning.
Da er det viktig
å si at fra Høyres side har vi hele tiden trukket fram at anbefalingen
ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til de særtrekk og det
mangfold som finnes blant landets ulike universiteter og høyskoler.
Og fra regjeringens side har det vært en grundig prosess, som bl.a.
har involvert de berørte partene, og det har vært en god dialog
med sektoren for å avdekke eventuelle svakheter og fordeler som
har ligget i rapportene.
I dag har vi
slått fast at det er et bredt flertall som støtter opp om at bygningsmassen
i universitets- og høyskolesektoren er av strategisk interesse og
betydning for både fleksibilitet og mulighet til langsiktig planlegging.
Sammen med regjeringens offensive satsing gjennom langtidsplanen
og gjennom studieplasser ser vi nå at det går veldig bra i universitets-
og høyskolesektoren. Vi gjør det stadig bedre innen forskning, og
vi er på rett vei for å løfte høyere utdanning og forskning i Norge.
Det bør glede flere.
Roy Steffensen (FrP) [19:33:29 ] (komiteens leder): Fremskrittspartiet
har ikke vært noen særlig stor tilhenger av at Statsbygg skal overta
byggene ved universiteter og høyskoler. Det var også gjennomgangstonen på
høringen, hvor alle universitetene som var til stede, sa at de veldig
gjerne ønsket å ha det forvaltningsansvaret.
Fremskrittspartiet
har vært tydelig og direkte overfor regjeringspartiene og statsråden
på at vi ikke kom til å være positivt innstilt til det. Vi har likevel
hatt såpass stor respekt for at det foregår en mye større gjennomgang
enn bare dette, og at vi ville avvente det før vi kom til en konklusjon.
Vi ble veldig glad da vi leste i Klassekampen i dag at regjeringen
nå har fattet en konklusjon på dette området. Så en stemmeforklaring:
Fremskrittspartiet kommer til å stemme for at det vedlegges protokollen.
Marit Arnstad (Sp) [19:34:35 ] : 52 pst. av eiendomsmassen
ved universiteter og høyskoler blir forvaltet av sektoren sjøl.
Det har vært fornuftig, det har de gjort på en god måte. Det har
betydd lite byråkratisering, det har betydd at disse byggene har
blitt brukt i et faglig arbeid og som et strategisk verktøy. Det
var også bakgrunnen for at Senterpartiet fremmet dette forslaget:
Hvorfor skal en endre noe som fungerer godt? Hvorfor skal en ta
fra universiteter og høyskoler den strategiske muligheten det er
å kunne disponere sine arealer på den måten de har gjort?
I dag kan vi
konstatere at politisk press virker. Det virker med politiske forslag
i Stortinget. Det virker også med et unisont press fra den sektoren
som blir berørt av det. Samtlige av de universitetene som var på
høring, var negative til de forslagene som ble framlagt – og det
virker. Det er bra. Derfor har altså statsråden i dag lagt det hele
til side. Det er fornuftig. Det var det eneste riktige å gjøre.
Samtidig må en
huske at den områdegjennomgangen som kom, kom ikke flyvende gjennom
lufta. Den var bestilt, den var bestilt av en regjering. Den var
bestilt av en regjering som kanskje trodde at det med internfakturering
og forvaltning av Statsbygg skulle være mer effektivt. Det er mulig
at det var bestilt av en regjering som trodde at en statlig monopolist
som Statsbygg skulle klare å forvalte disse eiendommene bedre.
Jeg tror at vi
skal huske på at denne områdegjennomgangen faktisk var bestilt av
noen – av en regjering som ønsket en endring. Det er heller ikke
første gang Høyre i regjering ønsker det. Også tidlig på 2000-tallet prøvde
Høyre seg på akkurat det samme – en områdegjennomgang der Statsbygg
skulle ta over ansvaret for universiteters og høyskolers eiendomsmasse.
Jeg er glad for
at kraften i det forslaget som ble lagt fram, var så stor at det
bidro til å stoppe det. Jeg er glad for at sektoren var så unison
at det bidro til å tydeliggjøre at dette var et uklokt forslag,
og dermed presset statsråden til å komme med det som var det eneste
fornuftige i dag, nemlig en pressemelding der han sier at han vil legge
det hele til side. Det er utmerket og bra – politikk virker.
Mona Fagerås (SV) [19:37:20 ] : I går, da jeg skrev innlegget
til denne saken, skrev jeg denne hardtslående åpningen – og jeg
må få lov til å sitere meg selv:
Dette burde ha
vært en ikke-sak. Jeg tror faktisk vi er enige, men likevel klarer
ikke regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å lande saken og få
den ut av verden. Det ville vist handlekraft og vilje til å lytte.
Men dette er to egenskaper flertallet åpenbart ikke er villig til
å vise i denne saken.
«Lite klokt»
var altså min dom da en samlet sektor, universitetsledelsene, studentlederne
og fagforeningene, var imot denne foreslåtte endringen. Heldigvis
klarte statsråden å skjære igjennom i løpet av natta og viste handlekraft
og vilje til å lytte. Det skal han ha ros for.
Men det er likevel
svært kritikkverdig at regjeringen har satt en samlet sektor i høyspenn,
påført dem utgifter i form av tid og ressurser til f.eks. å reise
til høring i Oslo og ikke minst skapt mye uro. For sektoren gjaldt
det noe som for dem var betydelig, nemlig at de sto i fare for å miste
selvforvaltningen av eiendomsmassen. Resultatet ville blitt en vingeklippet
sektor som ville fått reduserte muligheter til å være drivkraft
i egen institusjon. Hadde min regjering gjort dette mot meg som
komitémedlem, hadde jeg vært passe flau. Tåkeleggingsprat i merknadsform
er ikke spesielt morsomt, og de fra regjeringspartiene som har sittet
i komiteen, har måttet stå i en storm. Men det er ikke mitt problem.
Jeg er glad for
at regjeringen nå har tenkt å opprettholde eiendomsfullmakten, slik
at de selvforvaltende institusjonene i universitets- og høyskolesektoren
fortsatt skal forvalte egne eiendommer og egen bygningsmasse.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [19:39:55 ] : Universitets- og høyskolesektoren
er en viktig sektor med et stort samfunnsoppdrag. Sentralt i dette
samfunnsoppdraget ligger også sektorens spesielle behov for ulike
typer arealer og infrastruktur. De har behov for nærhet til spesialarealer
og undervisningslokaler, og forvaltningen av disse er et viktig
anliggende for sektoren. Byggene og eiendommene er derfor viktige
for den faglige virksomheten ved universitetene og arbeidet deres med
strategisk utvikling av utdanningstilbud og forskning ved institusjonene.
Det handler om
arealer, infrastruktur og eierskap, men det handler mest av alt
om verdier, for eiendom har evnen til å skape verdier, for både
eier og bruker. Bygg blir i så måte en innsatsfaktor på lik linje
med andre ressurser i forskning og høyere utdanning. Bygningsmassen
i universitets- og høyskolesektoren er av stor strategisk interesse
og har enorm betydning for både fleksibilitet og muligheter til
strategisk og langsiktig planlegging.
Jeg skal være
kort: Derfor er jeg veldig godt fornøyd med at regjeringen og forsknings-
og høyere utdanningsministeren i dag har konkludert om framtidig
organisering av eierskapet av de statlige høyskolene og universitetene,
og dermed satt punktum for denne debatten i denne omgang.
Statsråd Henrik Asheim [19:41:36 ] : Jeg må nesten begynne
med å beklage at representanten Fagerås ikke fikk holde hele innlegget
sitt. Jeg syntes det var en veldig god start, og jeg er sikker på
at det var tre illsinte minutter vi ble frarøvet akkurat nå.
Våren 2019 fikk
regjeringen overlevert en områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken
i statlig sivil sektor. Her er en av anbefalingene at forvaltningsansvaret
for statens eiendommer overføres til Statsbygg. Som jeg nevnte i
mitt skriftlige svar til komiteen, ville regjeringen beslutte en
oppfølging av dette i løpet av 2020. Regjeringen har, som det er
blitt bemerket, nå tatt stilling til dette spørsmålet. Vi har besluttet
at statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU ikke skal innlemmes
i statens husleieordning og forvaltes av Statsbygg.
Det viktigste
for regjeringen er at studentene og de ansatte har gode rammer for
utdanning og forskning, ikke først og fremst hvem som forvalter
byggene. Disse institusjonene har jobbet godt med forvaltning av
bygg og eiendom de senere årene, og regjeringen vil i stedet vurdere
andre tiltak som kan legge til rette for fortsatt god forvaltning
av universitetenes eiendomsportefølje, men da som selvforvaltende
institusjoner.
Jeg ser frem
til å arbeide sammen med de selvforvaltende institusjonene i universitets-
og høyskolesektoren med å identifisere og gjennomføre gode tiltak
som sørger for en god ivaretakelse av deres eiendomsmasse.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [19:43:23 ] : Regjeringen har åpenbart et
sterkt ønske om å effektivisere universitets- og høyskolesektoren
på høyremåten, som overfører markedets logikk til offentlig sektor.
Erna Solbergs regjering har f.eks. syslet med forslag om at universiteter og
høyskoler skal bli foretak, og prosentvise avbyråkratiserings- og
effektiviseringskutt gjentas år etter år.
En sentral tillitsvalgt
i Høyre uttalte nylig uimotsagt i media at ABE-kuttene må dobles.
I dag vrakes heldigvis regjeringens visjon om at universitetenes
eiendomsforvaltning bør sentraliseres og utøves via en bestiller–utfører-modell.
Arbeiderpartiet har jobbet mot denne typen kontroversiell og dysfunksjonell
høyrepolitikk, som har uroet sektoren unødig. Derfor blir mitt spørsmål:
Kan statsråden informere om hvilke effektiviseringstiltak sektoren
framover kan vente seg av høyreregjeringen?
Statsråd Henrik Asheim [19:44:25 ] : La meg begynne med å si
at jeg er veldig stolt av å være medlem av en regjering som er opptatt
av å få en fornuftig ressursbruk av de skattepengene vi bruker.
Det betyr at man må hele tiden ha en diskusjon om vi bruker dem
riktig, og om vi får nok ut av de pengene vi tar inn fra skattebetalerne.
Noe av bakgrunnen
for denne diskusjonen ligger egentlig langt tilbake, helt tilbake
i 2012, da Riksrevisjonen kom med en ganske kritisk rapport om hvordan
de selvforvaltende universitetene hadde tatt vare på sin eiendom
og investert i vedlikehold. Det er en helt annen situasjon nå. Nå
er situasjonen den at disse universitetene tar veldig godt vare
på eiendommene sine. Derfor er det heller ikke nødvendig å overføre
dette til Statsbygg – nettopp fordi det er blitt bedre.
Spørsmålet fra
representanten var hvilke effektiviseringer sektoren kan vente seg
i fremtiden. Vel, de kan vente seg 5 000 nye studieplasser, og de
kan vente seg ytterligere investeringer i eiendom og bygg, f.eks.
de 161 mill. kr vi i dag har bevilget til å oppgradere byggene.
Nina Sandberg (A) [19:45:27 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Nå nevnte jeg
nettopp de såkalte ABE-kuttene. Nylig gikk Høyres stortingsrepresentant
Stefan Heggelund ut i Aftenposten og tok til orde for at Høyre skal
doble ABE-kuttene til 1,2 pst. per år fram til 2030. Nå har universitets-
og høyskolesektoren på sjette året allerede et enormt akkumulert
underskudd og opplever at de årvisse budsjettnedskjæringene går
ut over kvaliteten i både forskning og utdanning. Arbeiderpartiet
har sagt at vi i regjering kommer til å stanse ABE-kuttene og heller
drive målrettet prioritering. Styrelederen i Universitets- og høgskolerådet
er tydelig på at Høyres dobling av kuttene vil ramme kjernevirksomheten.
Mitt siste spørsmål
til statsråden er da: Hvordan mener statsråden at dette forslaget
vil bygge opp under regjeringens uttalte satsing på forskning og
høyere utdanning?
Statsråd Henrik Asheim [19:46:26 ] : Det vises vel her til
et utspill i forbindelse med programarbeidet i Høyre. Jeg tror vi
skal være forberedt på at både stortingsrepresentanter og andre,
fra alle partier, kommer til å lufte ideer for fremtiden, og det
tror jeg er veldig, veldig bra.
Jeg er også tilhenger
av ABE-reformen. Det er ikke slik at vi har nullstilt politikken,
for først sier vi at man må finne måter å jobbe smartere på og hindre
byråkrati. Så tar vi det overskuddet vi har, og ytterligere satsinger, og
bruker det på å fokusere på nettopp kvalitet, på forskning og på
utdanning.
Sektoren som
jeg har ansvaret for nå, har gjennom alle disse årene med borgerlig
regjering fått økte budsjetter og ytterligere kvalitet. Det gjør
også at vi henter mer penger tilbake fra forskning i utlandet, det
gjør at vi ruster opp bygg, og det gjør at vi utdanner flere studenter.
Det gjør at vi gjør alle disse viktige tingene nettopp for at kvaliteten
skal gå opp. Men også å stille noen krav til effektivisering av
offentlig sektor, det kommer jeg til å være for fortsatt.
Marit Arnstad (Sp) [19:47:37 ] : Det er jo litt sjarmerende
at en hopper av i siste sving, som en gjorde i denne saken. (Munterhet
i salen). Men det er ikke slik at regjeringen bare fikk overlevert
en rapport. Den bestilte jo en rapport. Senterpartiet er av den
oppfatning at det å overlate denne bygningsmassen til Statsbygg,
ville betydd internfakturering, rigiditet, byråkratisering og antagelig
også – som vi ser i enkelte andre land – at lokaliteter og arealer
hadde blitt stående tomme.
Hele sektoren
– alle institusjonene – var veldig tydelig da de var på høring,
men i det som regjeringen i dag har sendt ut, har den plutselig
unntatt Norges idrettshøgskole. Hvorfor kan ikke Norges idrettshøgskole
også få lov til å forvalte sin egen eiendom, på lik linje med de andre?
Når en nå fra regjeringens side sier at det er så viktig for alle
de andre – hvorfor er det ikke viktig for Norges idrettshøgskole?
Statsråd Henrik Asheim [19:48:32 ] : Jeg vet ikke om jeg har
hoppet av i siste sving, men jeg forsøker å svare så godt jeg kan
på de spørsmålene som stilles.
Jeg registrerer
også at representanten Arnstad egenhendig har tatt æren for regjeringens
beslutning i dag. Det er nok ikke bare forslaget fra Senterpartiet
som har gjort at regjeringen har landet på det den har; det er også fordi
vi mener at dette er en riktig beslutning.
Det er forskjellig
eierskap i utdanningssektoren vår, og det er det også ganske godt
redegjort for i merknadene fra komiteen. Cirka 25 pst. leies i det
private markedet, 25 pst. forvaltes av Statsbygg, og litt i overkant
av 50 pst. er selvforvaltet eiendom. Når vi har sagt at de universitetene
vi i dag har avklart, som er store institusjoner, skal få lov til
å forvalte videre, har jeg samtidig sagt at jeg ikke nå er klar
til å si at det også gjelder Norges idrettshøgskole, rett og slett
fordi det er en mindre institusjon med en komplisert eiendomsmasse.
Så jeg tror ikke det er et prinsipp for noen at alt skal forvaltes
av institusjonene selv. I så fall måtte man jo ha overtatt de 25 pst.
som i dag forvaltes av Statsbygg.
Marit Arnstad (Sp) [19:49:33 ] : Det er riktig at det er ca.
52 pst. av universitetenes og høyskolenes eiendomsmasse som forvaltes
av sektoren sjøl. Vi har i debatten her i dag hørt mange lovord
om hvor godt det har vært, hvor flinke de har vært, også etter Riksrevisjonens
rapport i 2012, og hvor viktig det er at de også får lov til å gjøre
det framover. Men jeg har vanskelig for å forstå at den respekten
for egenforvaltning skal gjelde alle, men ikke Norges idrettshøgskole.
Så vidt jeg kan se på de pressemeldingene som har kommet fra departementet
i dag, er ikke forklaringen at Norges idrettshøgskole har en komplisert
bygningsstruktur. Jeg leser pressemeldingen slik at det er fordi
de har en så enkel bygningsmasse sammenliknet med de andre universitetene
at en ikke skal ha den samme typen respekten for dem som for de
andre, store universitetene. Jeg synes det er litt synd. Jeg synes
at hvis en først tar skrittet og lar dem som i dag er sjølforvaltende,
få lov til å gjøre det framover, bør det gjelde alle dem som i dag
er sjølforvaltende, også Norges idrettshøgskole. Jeg håper at statsråden
vil komme på bedre tanker og sørge for at også de får den muligheten.
Statsråd Henrik Asheim [19:50:36 ] : Vi har heller ikke konkludert
når det gjelder Norges idrettshøgskole – det er det viktig å si
– men det var viktig for oss nå å få ut hva vi vil gjøre med de
store universitetene, som har spurt om dette lenge. Jeg ser ikke
noen grunn til å avvente å avklare for dem selv om vi har én høyskole
igjen som vi fortsatt vurderer.
Som jeg sa, finnes
det også større institusjoner som har forvaltningen sin i Statsbygg.
Det er verdt å spørre seg da om Stortinget egentlig mener at f.eks.
OsloMet, her i Oslo, bør overta alle sine bygninger som i dag forvaltes
av Statsbygg eller leies i det private markedet, eller om man er
enig i det som regjeringen egentlig sier, at det ikke er et prinsipp
om at enten skal alt selvforvaltes, eller så skal det forvaltes
av Statsbygg. Vi må se hva som virker og fungerer bra, og det mener
jeg vi gjør i denne saken. Vi har en pragmatisk og god sentrumsorientering av
politikken vår.
Marit Arnstad (Sp) [19:51:23 ] : Nå lurer jeg litt på hva statsråden
egentlig mener. Mener regjeringen at de som i dag er sjølforvaltende,
gjør det godt, eller mener regjeringen at de ikke gjør det? Mener
regjeringen egentlig at det hadde vært fornuftig at Statsbygg hadde overtatt
alt sammen, og at en hadde laget en modell à la det som OsloMet
har, der de enten forvaltes av Statsbygg eller leier i markedet?
Er det en løsning som regjeringen egentlig synes hadde vært greit
også for de andre universitetene?
Jeg aksepterer
at det er litt ulikhet i sektoren i dag, men det å ta fra dem som
i dag er sjølforvaltende, den muligheten de har til å bruke det
strategisk, er hovedpoenget her. Det hovedpoenget må jo stå fast
uansett hvilke løsninger OsloMet har eller ikke. De innvendingene som
har kommet fra sektoren sjøl, om at en overtagelse av Statsbygg
vil føre til rigiditet, kan føre til ledig areal fordi en ikke har
råd til å leie, og kan føre til at en ikke får brukt det som strategisk
verktøy, må også stå fast.
Er statsråden
enig med institusjonene i det, eller er han ikke enig med dem i
det?
Statsråd Henrik Asheim [19:52:25 ] : La meg svare så tydelig
som jeg overhodet kan. Spørsmål nr. 1: Mener jeg at de forvalter
det godt i dag? Ja, det mener jeg. Og det er grunnen til at jeg
har tatt denne beslutningen og varslet i dag at vi lar dem forvalte
det videre, for det fungerer såpass bra.
Jeg tror vi politikere
synes det er gøy å debattere, vi liker å lage konflikt og liker
å diskutere. Det jeg opplever nå, er at hele Stortinget er enig
om det samme, og at regjeringen er enig med Stortinget. Det må vi
kunne glede oss over i en hverdag hvor vi ofte må diskutere forskjellige
ting og ha forskjellige løsninger.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Ruth Grung (A) [19:53:19 ] : Som flere har vært inne på, har
universiteter og høyskoler et viktig samfunnsmandat, når det gjelder
både utdanning og forskning. Men vi har også etterlyst tettere kobling
til det som skjer i næringslivet, og det som skjer i det offentlige,
og ikke minst at man i større grad også klarer å få inn denne tverrfagligheten.
Derfor har det vært gledelig at Universitetet i Bergen – jeg kjenner
jo Bergen best – har etablert en medieklynge, og nå er på vei til
å lage helseklynge og energiklynge.
For at de har
kunnet lykkes med det, har det vært helt avgjørende at de har hatt
kontroll med egen bygningsmasse. Så det handler også om å utvikle
kvalitet og utvikle tilbudet, ikke bare for studentene, for det
får de veldig god nytte av med den koblingen, men også for forskningsmiljøet
og egentlig for verdiskaping i hele samfunnet. Så hovedbekymringen
fra Universitetet i Bergen har vært at de ikke har hatt redskapene
til å videreutvikle den biten.
Så ser jeg at
Norges Handelshøyskole – ikke nødvendigvis fordi det er en handelshøyskole
– har valgt Statsbygg fordi det passer dem best. Den valgmuligheten,
at de selv kan velge, er i alle fall Arbeiderpartiet opptatt av, for
det er veldig mye bra med Statsbygg, og vi har gode erfaringer med
dem når det gjelder å utvikle ny bygningsmasse, og måten de gjør
det på. Så den valgfriheten er helt avgjørende, men Universitetet
i Bergen hadde aldri vært der de er i dag, med de klyngene, uten
å ha kontroll med bygningsmassen. Så jeg håper at det ikke bare blir
prinsipper, men også innholdet i resultatet av debatten, og at de
nå får sikkerhet framover.
Martin Henriksen (A) [19:55:08 ] : Selv om jeg kjenner forsknings-
og høyere utdanningsministeren som en fornuftig kar, vil jeg gjerne
berømme ham i dag for å ha tatt til fornuft i denne saken. Å ta
ifra høyere utdanningsinstitusjoner forvaltningen av egne bygg var
et unødvendig forslag. Det skapte usikkerhet, og det hører hjemme
i en skuff.
Jeg vet at det
ikke er statsrådens eller regjeringas eget forslag, men det er regjeringas
ansvar at sektoren har levd i uvisshet i ett år etter at regjeringa
fikk den områdegjennomgangen den selv hadde bedt om. Det førte altså
til sterke advarsler fra sektoren. Vårt nordligste universitet,
Universitetet i Tromsø, karakteriserte forslaget som en økt sentralisering
som ville føre til at UiT vingeklippes, og redusere UiTs mulighet
til å være en drivkraft i nord.
Et av verktøyene
universitetene har for å nå målene sine, er byggene, som er tilpasset
forskningen og undervisningen de skal drive. Byggene kan skreddersys
til behovene de skal fylle, og kan tilpasses når behovene endrer
seg, fordi man eier byggene selv og gjør selvstendige beslutninger
om nybygg og rehabiliteringer. Likevel har universitetene altså
i månedsvis trodd at de sto i fare for å miste forvaltningen av
sin egen eiendomsmasse. I dag – tilfeldigvis samme dag som denne
debatten skulle finne sted – kom beskjeden om at forslaget skrinlegges.
Det er gledelig. Men det som altså står igjen etter det siste året,
er at regjeringa har dratt sektoren gjennom månedsvis med usikkerhet
uten grunn. Det har tatt energi, og det har tatt tid fra institusjonene
som de burde brukt på andre oppgaver. Heller enn å advare regjeringa
kunne de brukt tid på å planlegge undervisning og på samfunnsbygging.
Men det er en
lærdom her til framtidige saker. Jeg har lyst til å sitere lederen
i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind:
«Med denne avgjørelsen sikrer Asheim
universitetene større forutsigbarhet i en usikker tid, og fortsatt
autonomi på lang sikt. Jeg håper regjeringen lærer av dette. For
andre gang på få år har den satt i gang omfattende prosesser som
ingen i sektoren har bedt om. Først forslaget om en foretaksmodell, og
nå dette. Hvis regjeringen vil ha en effektiv høyere utdanningssektor,
bør de lytte mer og eksperimentere mindre.»
Jeg sier som
Forskerforbundet: Regjeringa bør ta lærdom av denne saken. Man bør
skrinlegge for godt denne typen forslag som ingen har bedt om, og
som er sentraliserende og byråkratiserende. Man bør ta avgjørelser
som fjerner denne typen usikkerhet, raskt og ikke la det dra ut.
Universitetene og høyskolene har tross alt bedre ting å bruke tida
på.
Nina Sandberg (A) [19:58:10 ] : For Arbeiderpartiet er det
innlysende at bygg er viktige strategiske ressurser for forskning
og høyere utdanning, og at universiteter og høyskoler som forvalter
egen eiendom og bygningsmasse, skal få fortsette med det. Vi mener
at kunnskapsorganisasjoner skal styres basert på tillit, og at lærestedene
selv bør få velge modell for eiendomsforvaltning.
Arbeiderpartiet
har gjentatte ganger spurt statsråden for forskning og høyere utdanning
om hvorfor regjeringen vurderte å overføre universitetenes og høyskolenes
eiendomsforvaltning til Statsbygg, men fikk kun svar fra daværende
kommunalminister. Hun svarte at regjeringen ville
«(…) se på om statens ressursbruk
på området er tilstrekkelig effektiv».
Videre svarte
hun:
«Det er mye som tyder på at staten
gjennom en profesjonalisering av sin innleie av lokaler kan få vesentlig
mer ut av disse ressursene.»
Det er altså
snevre økonomihensyn som ligger bak både initiativet fra regjeringen
og anbefalingene i konsulentrapporten.
Arbeiderpartiet
støtter selvsagt Senterpartiets forslag, og jeg registrerer med
glede at regjeringen i dag har bestemt seg for å legge vekk høyrepolitikken
og skrote initiativet sitt. Men alle de som jubler over at regjeringen
ikke fører sin egen politikk, bør være oppmerksom på at dette ikke
er første gang, og neppe siste gang, de borgerlige foreslår slikt
som dette. De siste 15 årene har det kommet forslag i samme gate
som er blitt skrinlagt etter motstand fra sektoren. Dette er kontroversiell
politikk som sektoren ikke ble involvert i før rektorene ble hasteinnkalt
etter at regjeringen hadde sittet på rapporten i fire måneder. Ledelse,
studenter og fagforeninger stilte seg unisont imot, og fagforeningene
etterlyste mer åpenhet.
Det er viktig
å være klar over at regjeringens forslag om å la Statsbygg overta
gjelder all selvforvaltet eiendom i statlig sivil sektor. Spørsmålet
om eiendomsforvaltning er komplekst, det er omfattende, og det er
viktig for fellesskapet. Derfor fraråder Arbeiderpartiet regjeringen
å bruke den typen framgangsmåte som universitets- og høyskolesektoren
har vært utsatt for, og oppfordrer til grundige, kunnskapsbaserte
prosesser der berørte involveres, før det treffes beslutninger for andre
samfunnssektorer.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.
Votering, se tirsdag 26. mai