Voteringer

Votering i sak nr. 2, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til utvisning m.m.) (Innst. 250 L (2019–2020), jf. Prop. 40 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring slik at det også gis fritt rettsråd i saker om utvisning på grunn av ilagt straff etter straffeloven eller vegtrafikkloven, på lik linje som ved utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.02.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og komme tilbake til Stortinget med forslag som åpner for å benytte brudd på lokale politivedtekter som grunnlag i utvisningssaker».

Forslag nr. 2 lyder:

«I utlendingsloven gjøres følgende endring:

§ 122 annet ledd bokstav b skal lyde:

b) er EØS-borger som har oppholdt seg de siste femten år i riket, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, eller»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.02.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til utvisning m.m.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 66 første ledd bokstav c skal lyde:

c) når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:

§ 323 (mindre tyveri)

§ 326 (mindre underslag)

§ 334 (mindre heleri)

§ 339 (mindre hvitvasking)

§ 362 (mindre dokumentfalsk)

§ 373 (mindre bedrageri)

§ 67 første ledd bokstav b til e og ny bokstav f skal lyde:

b) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år,
c) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:

§ 168 (brudd på oppholds- og kontaktforbud)

§ 182 første ledd (opptøyer)

§ 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted)

§ 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse)

§ 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring)

§ 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven)

§ 263 (trusler)

§ 271 første ledd (kroppskrenkelse)

§ 297 (seksuell handling uten samtykke)

§ 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke)

§ 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år)

§ 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep)

§ 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri)

§ 380 (grovt uaktsomt skattesvik)

d) når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd,
e) når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller
f) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff for alvorlig overtredelse av én eller flere bestemmelser i vegtrafikkloven, og utlendingen ble dømt til ubetinget fengselsstraff, den straffbare handlingen skapte særlig stor fare for andre trafikanter eller for allmennheten, eller utlendingen er straffet for flere lovovertredelser som kan føre til tap av retten til å føre motorvogn, eller for flere tilfeller av kjøring uten førerrett.

§ 68 første ledd bokstav b skal lyde:

b) når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:

§ 182 første ledd (opptøyer)

§ 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted)

§ 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse)

§ 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring)

§ 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven)

§ 263 (trusler)

§ 297 (seksuell handling uten samtykke)

§ 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke)

§ 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år)

§ 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep)

§ 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri)

§ 68 annet ledd skal lyde:

Dersom en straffbar handling ble begått før utlendingen fikk permanent oppholdstillatelse, gjelder § 67 første ledd bokstav a, b, c og f og annet ledd tilsvarende.

§ 92 første ledd annet punktum skal lyde:

Det gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til §§ 66 første ledd bokstav b og c, 67 første ledd bokstav a, b, c og f, 68 første ledd bokstav a og b og 122.

§ 122 annet ledd bokstav b skal lyde:

b) er EØS-borger som har oppholdt seg de siste ti år i riket, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, eller

§ 125 a første punktum skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om rett til opphold for britiske borgere som har oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter §§ 111, 112 eller 115 på det tidspunktet bestemmelsene i EØS-avtalen ikke lenger kommer til anvendelse overfor Storbritannia, og om rett til opphold for deres familiemedlemmer, jf. § 110.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Presidenten: Det voteres over I § 122 annet ledd bokstav b.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.27)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.48)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 84 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 20.04.09)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (pålegg om DNA-testing, utestengelse av vertsfamilier fra au pair-ordningen mv.) (Innst. 251 L (2019–2020), jf. Prop. 49 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å avvikle dagens au pair-ordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet er kulturutveksling, og som sikrer deltakerne mot utnytting».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.04.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utlendingsloven (pålegg om DNA-testing, utestengelse av vertsfamilier fra au pair-ordningen mv.)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 27 femte ledd første punktum skal lyde:

Dersom en arbeidsgiver overfor sine utenlandske arbeidstakere grovt eller gjentatte ganger bryter regler gitt i eller i medhold av loven her som skal verne om arbeidstakeres lønns- eller arbeidsvilkår, kan Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse for å utføre arbeid hos vedkommende arbeidsgiver.

§ 27 b skal lyde:

§ 27 b Utestengelse av vertsfamilier fra au pair-ordningen

Dersom en vertsfamilie bryter vilkår gitt i eller i medhold av loven her om oppholdstillatelse til au pair, kan Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om at det ikke skal gis oppholdstillatelse til au pair hos vedkommende vertsfamilie. Vedtaket skal gjelde for opptil ti år eller varig, avhengig av forholdets art, omfang og varighet.

Det samme gjelder dersom en person i vertsfamilien er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff og forholdet er begått mot den som på gjerningstidspunktet var au pair hos vedkommende. Når det er tatt ut siktelse eller tiltale i en slik sak, kan Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om at det ikke skal gis oppholdstillatelse til au pair hos vedkommende vertsfamilie frem til straffesaken er rettskraftig avgjort.

Vedtak etter første eller annet ledd berører ikke retten til opphold etter kapittel 13.

Ny § 85 a skal lyde:

§ 85 a Vandelsopplysninger mv. i sak om utestengelse fra au pair-ordningen

Dersom politiet har opplysninger av betydning for om en vertsfamilie skal utestenges fra au pair-ordningen etter § 27 b annet ledd, skal det gis en uttalelse om dette til det organet som avgjør saken, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse.

§ 87 skal lyde:

§ 87 DNA-analyse

Når det i en sak etter loven her er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, kan utlendingsmyndighetene pålegge parten og det antatte familiemedlemmet avleggelse av biologisk prøve for DNA-analyse. Det er et vilkår at de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen.

Utlendingsmyndighetene har ikke adgang til å innhente DNA ved bruk av tvang. Ved ileggelse av pålegg som nevnt i første ledd, skal utlendingsmyndighetene informere om at manglende etterkommelse må forventes å få betydning for avgjørelsen av saken med mindre det finnes særlige grunner til å frafalle pålegget.

Opplysninger og materiale knyttet til DNA-analysen skal slettes og tilintetgjøres så snart som mulig etter at familierelasjonen er bekreftet eller avkreftet.

Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

§ 110 andre ledd skal lyde:

Familiemedlemmer til en EØS-borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet så lenge de følger eller slutter seg til en EØS-borger. Familiemedlemmer til en norsk borger omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet dersom de følger eller slutter seg til en norsk borger som returnerer til riket etter å ha utøvet retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-land eller EFTA-land.

§ 110 tredje ledd bokstav c og d skal lyde:

c) slektning i direkte nedstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b, som er under 21 år eller som forsørges av EØS-borgeren eller dennes ektefelle, og
d) slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b som forsørges av EØS-borgeren eller dennes ektefelle.

§ 114 fjerde ledd bokstav c skal lyde:

c) det foreligger en særlig vanskelig situasjon, for eksempel at ektefellen som ikke er EØS-borger, eller eventuelle barn har vært utsatt for vold eller andre alvorlige overgrep i ekteskapet, eller

§ 120 sjette ledd skal lyde:

Oppholdskort kan nektes utstedt etter bestemmelsene i §§ 118 og 119 dersom referansepersonen, jf. § 39, på forespørsel ikke samtykker i at søkeren gis opphold, eller dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje eller med det hovedformål å skaffe søkeren lovlig opphold innenfor EØS-området.

II

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Departementet kan fastsette overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I § 87, § 110 andre ledd, § 110 tredje ledd bokstav c og d, § 114 fjerde ledd bokstav c og § 120 sjette ledd.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 20.05.26)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Siv Mossleth, Heidi Greni, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Geir Adelsten Iversen om endring av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dokument 8:55 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Runar Sjåstad satt fram to forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik:

§ 5c skal lyde:

eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.»

Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 49 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.06.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at endring av forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres gjeldende fra 1. oktober 2020.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsendringen fører til forenklinger i regelverket og økt kommunalt selvstyre.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble bifalt med 49 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.07.24)

Votering i sak nr. 5, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om å utrede oppsamling av bly fra skytebaner og forbud mot blyholdig jaktammunisjon i Norge (Innst. 193 S (2019–2020), jf. Dokument 8:29 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Une Bastholm på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fase inn et forbud mot blyholdig jaktammunisjon i Norge og sette i gang en utredning av tidspunkt for innføring av et slikt forbud.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.08.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede løsninger for oppsamling av bly under skyting på skytebaner og utrede mulige pålegg om bruk av dette utstyret ved skyting på bane, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 55 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.08.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen lage et program for analyse av blyinnhold på og rundt alle utendørs skytebaner, utrede mulige oppsamlingsmetoder for akkumulert bly og komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.09.11)

Votering i sak nr. 6, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Else-May Norderhus og Åsmund Aukrust om oppnevnelse av et offentlig naturrisikoutvalg (Innst. 199 S (2019–2020), jf. Dokument 8:68 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Espen Barth Eide på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 2 og 3, fra Espen Barth Eide på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 4–6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal:

– foreslå hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille naturrisiko på nasjonalt nivå.
– utrede og foreslå tiltak som for eksempel endrede rammebetingelser, reguleringer og endringer i skatte- og avgiftspolitikk, som sikrer at private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner, skal få et grunnlag for å kunne analysere og redusere naturrisiko på best mulig måte.»»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en plan for storskala restaurering av villere natur, intakte økosystemer og større opplevelsesmuligheter i norsk natur i tråd med Norges Aichi-forpliktelse om å restaurere 15 prosent av våre forringede økosystemer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle norske kommuner å innføre egne naturbudsjetter, med nasjonale grenser for naturtap og målsettinger for restaurering, som innskjerpes årlig.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.10.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille naturrisiko på nasjonalt nivå.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere eventuell metodikk for at private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner, skal få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.10.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:68 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Else-May Norderhus og Åsmund Aukrust om oppnevnelse av et offentlig naturrisikoutvalg – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal identifisere antatt viktige globale, naturrelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 55 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.11.05)

Votering i sak nr. 7, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Audun Lysbakken og Lars Haltbrekken om å beskytte Trænarevet og omkringliggende områder mot miljøskadelig oljeaktivitet (Innst. 223 S (2019–2020), jf. Dokument 8:22 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 3 og 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse alle planlagte prøveboringer i havområder som er planlagt innlemmet som særlig verdifulle områder i den kommende helhetlige nasjonale planen for marine verneområder, i revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, samt i oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere de oppdaterte særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO) i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak i tråd med anbefalingene i det faglige grunnlaget «Særlig verdifulle og sårbare områder | M-1303», og verne disse områdene fra oljeaktivitet i den kommende nasjonale planen for marine verneområder.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.11.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:22 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Audun Lysbakken og Lars Haltbrekken om å beskytte Trænarevet og omkringliggende områder mot miljøskadelig oljeaktivitet – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre for lisenshavere at det ikke vil være aktuelt å tillate utbygging av olje- og gassfelt i området rundt Trænarevet eller andre havområder som er planlagt innlemmet som et særlig verdifullt område i den kommende helhetlige nasjonale planen for marine verneområder, i revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, eller i oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen verne havområdet rundt Trænarevet fra petroleumsaktivitet i den kommende nasjonale planen for marine verneområder.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 72 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.12.29)

Votering i sak nr. 8, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Emilie Enger Mehl og Ole André Myhrvold om å forvalte bjørnebestanden ut fra riktig antall bjørn (Innst. 222 S (2019–2020), jf. Dokument 8:37 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Sandra Borch satt fram to forslag på vegne av Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny tellemetode for bjørneynglinger som viser det reelle nivået på bestanden.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av det reelle nivået på bjørnebestanden gjennom en telling.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:37 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Kari Anne Bøkestad Andreassen, Emilie Enger Mehl og Ole André Myhrvold om å forvalte bjørnebestanden ut fra riktig antall bjørn – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 79 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.13.43)

Votering i sak nr. 9, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen (Innst. 182 S (2019–2020), jf. Dokument 3:13 (2018–2019))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:13 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen – vert lagt ved møteboka.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid (Innst. 190 S (2019–2020), jf. Dokument 3:4 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:4 (2019–2020) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk (Innst. 211 S (2019–2020), jf. Dokument 3:5 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:5 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 12, debattert 5. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2018 (Innst. 174 S (2019–2020), jf. Dokument 3:2 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:2 (2019–2020) – Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2018 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 13, debattert 5. mai 2020

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020