Erlend Larsen (H) [15:58:30] (ordfører for saken): Vi behandler nå to Dokument 8-forslag, fra representanter fra henholdsvis Senterpartiet og SV. I tillegg inkluderer denne saken redegjørelsen helseministeren holdt for Stortinget den 15. januar i år.

• Kort oppsummert foreslår Senterpartiet i Dokument 8:28 S for 2019–2020 at staten snarest mulig skal overta luftambulanseflytjenesten, og at den skal bli en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap.

• Kort oppsummert foreslår SV i Dokument 8:30 S for 2019–2020 at staten snarest mulig skal overta luftambulanseflytjenesten, at staten skal erverve et godkjent flyselskap som kan drifte ambulansefly, at staten snarest mulig avvikler kontrakten med Babcock, som er dagens driver, samt at Babcock tar sin andel av ekstrakostnadene ambulanseflytjenesten har vært utsatt for.

• Den 15. januar redegjorde helseministeren for situasjonen i ambulansetjenesten.

Komiteen besluttet å behandle disse tre sakene under ett, siden de har så vidt mange likhetspunkter. Denne saken skulle ha vært til behandling i Stortinget for lenge siden, men ble utsatt som følge av koronaviruset, noe alle partier har vært innforstått med.

Luftambulanse er en viktig del av den akuttmedisinske kjeden, og spesielt viktig for å kunne tilby gode akuttmedisinske tjenester i de delene av landet vårt som har store avstander til sykehus. I deler av landet er fly og helikopter de eneste aktuelle transportmetodene ved akutte tilstander. Tidsfaktoren er for mange pasienter avgjørende for behandlingsresultatet. Manglende tilgjengelighet til luftambulanse kan i sin ytterste konsekvens medføre tap av liv.

Det er beklagelig at overgangen mellom gammel og ny operatør ikke har gått så bra som den skulle og burde. I overgangsperioden klarte de ikke å levere den standarden og kvaliteten de skal, til våre innbyggere. Det er mange årsaker til at overgangen ikke har gått så bra. Det er opprettet en ekspertgruppe som skal se på framtidig organisering av luftambulansetjenesten. Det er naturlig at de evaluerer deler av det som skjedde ved operatørbyttet, som en del av sitt grunnlag for å komme med en anbefaling om framtidig driftsform.

Ekspertgruppen skal være ferdig med sin utredning innen utgangen av 2020. De skal se på ulike modeller for operativ drift av luftambulansetjenesten, som dagens modell med anbud, modellen med offentlig drift og modellen med drift av ideelle aktører. Fordeler, ulemper og risiko ved de ulike modellene skal beskrives, men gruppen står fritt med hensyn til å tilrå en modell. Ekspertgruppen skal se på både fly og helikopter. Utfallet kan derfor få stor betydning for den ideelle stiftelsen Norsk Luftambulanse, i tillegg til kommersielle operatører. Vi i Høyre vil derfor oppfordre ekspertgruppen til spesielt å vurdere hvordan en norsk organisering av luftambulansetjenesten vil påvirke ideelle aktører som Norsk Luftambulanse.

Norsk Luftambulanse har gjennom mer enn 40 år vært en usedvanlig viktig bidragsyter til en innovasjon og utvikling av akuttberedskap, prehospitale tjenester og flyoperative prosedyrer, noe som også er til hjelp for Forsvaret, redningshelikoptrene og politihelikoptrene. En stor del av denne utviklingen har foregått nettopp fordi stiftelsen samtidig er operatør av helikopterambulansetjenesten.

Når ekspertgruppen vurderer en statlig drift av luftambulansen, bør den også vurdere om Forsvaret bør drifte tjenesten, slik de drifter redningshelikoptertjenesten. Jeg tror det vil bli svært uheldig med to ulike statlige driftsformer som tilbyr de ansatte ulik lønn, ulik pensjon, ulike arbeids- og fritidsordninger osv.

Vi må være oppmerksomme på at dagens anbudssystem gjør det mulig å tilby pasientene nye og moderne fly og helikoptre, i motsetning til hva som har vært praksis i den statlige redningshelikoptertjenesten, som opererer de snart 50 år gamle Sea King-helikoptrene. Som en sammenligning med anbudssystemet til luftambulansen har statens anskaffelsesprosjekt for å erstatte Sea King tatt 13 år.

Senterpartiet foreslår at luftambulansetjenesten skal bli en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap. Dersom jeg forstår forslaget riktig, vil hvert enkelt helseforetak drifte sitt eget flyselskap, noe jeg tror blir uheldig på veldig mange områder. Ikke minst undervurderer et slikt forslag kompleksiteten og kravene som stilles for å drive et flyselskap, for vi må ikke glemme at Luftfarttilsynets krav gjelder på likt vis, uansett om operatøren er privat eller offentlig. Det vil bli svært byråkratiserende og kostnadsdrivende dersom hvert helseforetak skal drifte sitt eget flyselskap. Økte kostnader tas fra det samme helsebudsjettet og går dermed ut over pasientene.

Dagens anbudsordning har absolutt et forbedringspotensial. Erfaringene fra de siste anbudene må være med på å styrke kvaliteten i det neste anbudet og gjøre overgangen betydelig bedre.

Ingvild Kjerkol (A) [16:03:23]: Stortinget behandler i dag flere forslag knyttet til de siste årenes krise i luftambulansetjenesten, inkludert også helseministerens redegjørelse til Stortinget 15. januar. Grunnen til at vi gjør det nå, er den spesielle situasjonen hele landet står i, men saken må gjennom Stortinget.

Denne førjulsvinteren var beredskapen i Luftambulansen så svekket at Helse Nord valgte å sette krisestab. Vi har lenge visst om personellproblemene knyttet til overgangen til nytt selskap og manglende opplæring av nye piloter. På toppen kom det tekniske problemer med nye fly. Arbeiderpartiet mener åpenbart at regjeringen ikke har tatt disse utfordringene på tilstrekkelig alvor. Under trontaledebatten i oktober 2019 uttalte statsministeren at det er «bedre beredskap i luftambulansetjenesten nå enn det var tidligere, fordi vi har styrket luftambulansen». Helseministeren har også gjentatte ganger avvist at det var en krise.

Det har vært flere hendelser som har svekket folks tillit til tjenesten. Personellsituasjonen og tekniske mangler har ledet til en generelt svekket beredskap og til at nesten halvparten av flyene ikke var operative i enkelte perioder. Det har vært motorproblemer, utfordringer knyttet til navigasjonsutstyr, manglende bakvaktsordning og rekrutteringsproblemer hos ny operatør. Det har ledet til at baser har vært utmeldt på jevnlig basis, selv om det nå ligger litt tilbake i tid.

Opposisjonen på Stortinget har gjentatte ganger siden arbeidet med nytt anbud kom i gang, uttrykt bekymring for særlig personellsituasjonen, både for piloter og teknikere, og for om man var i stand til å drifte fra alle baser ved overtakelse. Helsetilsynet har på eget initiativ satt i gang systemtilsyn med luftambulansetjenesten. Regjeringen har ikke tatt initiativ til en evaluering eller gjennomgang av pasientsikkerheten mens beredskapssvikten i luftambulansetjenesten har pågått. Det er først og fremst helsepersonell i Nord-Norge og fylkeslegen i Troms og Finnmark som har tatt til orde for og varslet om fare for pasientsikkerheten. Meldeordningen har ikke fungert tilfredsstillende, kan man si, og både statsråd og statsminister har flere ganger uttalt i Stortinget at situasjonen i luftambulansetjenesten ikke har hatt konsekvenser for pasientene.

Det har vært satt inn ekstratiltak i form av helikopter og jetfly. Helikopteret i Kirkenes er det nå bestemt at skal opprettholdes på varig basis. Det er veldig bra, men det er fortsatt behov for å sikre nok personell, slik at vi ikke får en vår med jevnlige utmeldinger på grunn av personellmangel. Med koronaepidemien har frakting av personell til og fra baser også noen utfordringer ved seg.

Bruken av Forsvarets helikopter i Kirkenes har vært en viktig støtte, og det har reddet liv. Det vet vi. Arbeiderpartiet er nå først og fremst opptatt av at tryggheten opprettholdes, og at tjenesten sikres på varig basis. I dagens situasjon holder folk seg hjemme for å unngå smitte, og tjenesten opererer i en særskilt tilstand, som i hele landet. Nå som den mer akutte situasjonen for denne delen av tjenesten er under kontroll, bør neste steg være å sørge for at anbudsregimet, som ikke fungerer, avvikles på en ryddig måte basert på kunnskap om risiko.

Stortinget krevde i 2018 at det skulle utredes en statlig overtakelse eller en fortsatt ideell drift. Den gruppen som nå jobber, hvor statsråden ikke har tatt fagforeningene eller personell fra operativ tjeneste med i utvalget, jobber med denne prosessen. I Arbeiderpartiet er vi kritisk til sammensetningen av det utvalget. En statlig overtakelse har vi vært tydelig på at vi ønsker for framtiden. Den kan ta mange former, og det trenger vi en skikkelig utredning av.

Med det vil jeg fremme de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [16:08:22]: Da disse sakene om luftambulanseberedskapen kom til behandling i helse- og omsorgskomiteen før jul, sto vi midt i en krevende situasjon. Situasjonen ble håndtert og tatt på alvor, også av helseministeren. Det ble satt inn tiltak for å styrke beredskapen, og i dag fungerer tjenesten som forventet.

Det har vært utfordringer med beredskapen i ambulanseflytjenesten både før og etter operatørskiftet i 2019. Den varierende beredskapen har ført til usikkerhet i befolkningen, og det er sterkt beklagelig. Fremskrittspartiets eneste interesse i denne saken er å sikre god luftambulanseberedskap til befolkningen. En relevant diskusjon i ettertid av den svekkede beredskapen i 2019 vil handle om juss: Hvem hadde ansvaret, hvem overholdt og hvem brøt kontrakten i denne prosessen? Og ikke minst: Hvordan skal man forhindre at denne situasjonen oppstår igjen?

En diskusjon som ikke er relevant, er om statlig drift av ambulansefly. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å bygge opp et statlig eid selskap for fly og helikoptre. Det har staten ingen erfaring med. En slik overgang vil bli ekstremt tidkrevende og vil definitivt skape ny risiko og usikkerhet i ambulansetjenesten. Det er rett og slett ingen grunn til å tro at det offentlige skal lykkes med et slikt oppdrag. Derfor kommer Fremskrittspartiet ikke til å støtte noen forslag som handler om at det offentlige skal drive flere tjenester enn i dag, og som det private er bedre til å ivareta.

Senterpartiets kritikk mot nåværende operatør av luftambulansen er hul. At nåværende operatør, Babcock, i desember 2019 opplevde tekniske utfordringer med sine nye fly, er ikke noe selskapet kan lastes for. Fire fly ble satt på bakken med samme feilindikasjon. Det varte i 12 dager, men i denne perioden ble det satt inn ekstra ressurser for å ivareta beredskapen. I julen opplevde selskapet akutt høyt sykefravær. Erstatningspersonell var på plass dagen etter. Heller ikke dette er noe man kan laste operatøren for.

Det er altså ikke sånn at dersom staten var eier, ville de ha vært forskånet for flytekniske utfordringer og sykmeldinger. Hvorfor dette skal brukes som et argument for at staten skal overta driften av luftambulansefly, er for meg helt uforståelig.

I denne saken har det vært mange ulike aktører som har politisk interesse av at Babcock ikke skal lykkes, og som har gjort nærmest hva de kan for å forhindre nettopp dette. Det er synd ettersom det burde være i alles interesse å sørge for at tryggheten og beredskapen for våre innbyggere er best mulig.

I høringen helse- og omsorgskomiteen hadde i saken, kom det fram at LAT HF opplever at tidligere operatør, Lufttransport AS, ikke har fulgt opp kontraktens intensjoner om å bidra til en smidig overgang til Babcock, som skulle overta kontrakten. Lufttransport AS var forpliktet til å samarbeide med ny operatør for å få til en sømløs overgang, men det er ikke den opplevelsen man sitter igjen med i dag. Babcock ble nektet adgang til å overta én og én base, som de hadde ønsket seg, og en gradvis overgang. I stedet måtte de overta syv baser kun 16 timer før kontraktstart. Da skulle de altså på 16 timer rigge til utstyr, sette opp tekniske tjenester og sørge for at 91 medarbeidere fikk nødvendig trening for å kunne fly Babcocks egne fly. Det er åpenbart at det førte til oppstartsproblemer for den nye operatøren, oppstartsproblemer som ikke var selvforskyldt. Dette har LAT HF uttrykt at de ønsker å sikre bedre neste gang. Og det er svært kritikkverdig at tidligere operatør, Lufttransport AS, har utsatt innbyggere i Norge for unødvendig høy risiko ved ikke å bidra til smidig overgang til ny operatør.

Fremskrittspartiet har underveis i hele denne prosessen vært tydelig på at situasjonen må følges tett, og at tiltak måtte iverksettes for å sikre trygghet i beredskapen for dem som lever og bor i Finnmark.

Fremskrittspartiet mener at erfaringene rundt denne prosessen viser at det er behov for å ha et permanent ambulansehelikopter stasjonert i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø. Vi har lenge signalisert at vi vil fremme konkrete forslag om det i Nasjonal helse- og sykehusplan. Det er en prosess som for øvrig ble utsatt på grunn av covid-19-situasjonen, men har fått ny dato for behandling i Stortinget den 12. mai. Det kan se ut til at regjeringen har lyttet og vil ta grep.

For å underbygge nok en gang argumentet om hvorfor staten ikke skal etablere statlig eid selskap for fly og helikopter, er dette altså noe staten ikke har noen erfaring med. Helt siden det ble opprettet nasjonal luftambulansetjeneste – i 1988, under daværende Harlem Brundtland-regjeringen – har tjenesten blitt drevet av private operatører. Senterpartiet ser ut til å være overbevist om at hvis den bare hadde vært offentlig eid, ville alle tjenester som leveres, automatisk vært gode. En slik inngang er det ikke noe hold i, derfor står Fremskrittspartiet fast på at å etablere et statlig eid flyselskap ikke er noe vi kommer til å støtte.

Kjersti Toppe (Sp) [16:13:38]: Først ein merknad til den førre talaren: Det er ikkje den tidlegare operatøren som har utsett den norske befolkninga for ein helserisiko. Det er den skandaløse offentlege anbodsprosessen som har ført til det. Senterpartiet meiner at anbod og konkurranseutsetjing av den grunnleggjande beredskapen og infrastrukturen i samfunnet som luftambulansetenesta er, er så risikofylt at det ikkje er forsvarleg å fortsetja på denne måten.

Ved den siste anbodsutsetjinga frå helseføretaka vart oppdraget altså gitt til ei bedrift som i praksis berre eksisterte på papiret, som mangla ein eigen etablert organisasjon, eigne pilotar, eige teknisk personell og eigne fly idet kontrakten vart inngått. Søknaden om å overdra kontrakten frå det svenske Babcock-selskapet til det norske dotterselskapet vart send så seint som 30. mai 2019, og overdraginga av kontrakten skjedde så seint som 28. juni 2019, berre to dagar før operatørskiftet.

Statsråden har tidlegare uttalt at det verken var eller er noko som tilseier at Babcock ikkje skulle klara å oppfylla forpliktingane dei hadde angitt i sitt eige anbod. Det er oppsiktsvekkjande at regjeringa trass i så mange åtvaringar ikkje var i stand til å oppdaga dei tydlege signala om den omfattande svikten i beredskapen som vi har vore vitne til. Det synest tvert imot som om statsråden er fornøgd og tilfreds med dei risikovurderingane som er gjorde.

Sjølve anbodsprosessen er sterkt kritisert bl.a. for ikkje å krevja verksemdsoverdraging for personell, ikkje leggja til rette for reell konkurranse og at det ikkje hadde vorte gjennomført ein sårbarheits- og risikoanalyse. Dessutan vart styreleiaren i Helse Nord kritisert for inhabilitet, og ho trekte seg også seinare frå vervet. Tilbodet frå Babcock vart vurdert som tilfredsstillande på kvalitet trass i at dei ikkje kunne visa til tidlegare erfaring og drift. Dei skåra dårlegast på beredskap og leverte eit tilbod med færre pilotar og færre reservefly enn konkurrentane. Tilbodet låg i pris 47 mill. kr under det som Lufttransport tilbaud per år. Sentralt stod løns- og arbeidsvilkåra for dei tilsette. Direktør i LAT HF, Øyvind Juell, uttalte i Altaposten i februar 2018: «Anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.»

Når ein vert premiert med kontrakt etter å ha levert dårlegast på beredskap, bør det ikkje overraska nokon at ein opplever dårleg beredskap, slik vi har gjort. Akuttutvalet åtvara tidleg i 2015, da dei la fram rapporten sin, om at det er fare for at operatørbyte i luftambulanseteneste ved inngåing av nye kontraktar bryt med den gode samhandlinga som er opparbeidd mellom operatør og helseføretak gjennom mange år. Det går vidare fram av rapporten at luftambulansetenesta er risikoutsett, og at samhandling er ein føresetnad for sikker gjennomføring av oppdraga. Utgreiinga peikte òg på at det er viktig å sikra god offentleg kontroll over kritiske samfunnsfunksjonar, og at det er viktig å minimalisera økonomisk og operativ risiko ved å setja luftambulansen ut på anbod. Det vi har erfart dei siste åra, er det heilt motsette. Vi har ikkje minimalisert økonomisk og operativ risiko, men gjort det motsette. Senterpartiet føreslår i dag difor, saman med Arbeidarpartiet:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig forberede offentlig drift av luftambulanseflytjenesten, slik at den blir en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap, og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.»

Vi fremjar òg, saman med SV og Arbeidarpartiet, følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem en oversikt over de økonomiske, beredskapsmessige og helsemessige konsekvensene og avvikene som følge av anbudsprosessen i luftambulanseflytjenesten og operatørbyttet i 2019.»

For det er enno uvisst om Babcock skal betala kostnadene for den beredskapssvikten som er påført helsetenesta.

Vi fremjar òg, saman med Arbeidarpartiet og SV, forslag om å be regjeringa sørgja for at det straks vert oppretta ei bakvaktordning for pilotar, noko som faktisk var kontraktfesta, og vi ber om at mandatet til ekspertgruppa vert utvida til òg å greia ut korleis ei offentleg overtaking av flyambulansetenesta skal skje.

Nicholas Wilkinson (SV) [16:19:03]: Krisen i nord skulle aldri skjedd. Det skulle vært trygg offentlig drift. Når man så først valgte å kommersialisere tilbudet videre, skulle det aldri vært lyst ut med disse kravene, eller med mangel på krav om virksomhetsoverdragelse. Og når det først skjedde, skulle man aldri valgt tilbud basert på pris og ikke kvalitet. Denne tjenesten har vært i en løpende krise. Helseministeren er ansvarlig. Regjeringen er ansvarlig.

Denne debatten har vart lenge. Det var siste store debatt for meg før jeg ble innlagt på sykehus med blodforgiftning. Jeg var heldig. Ambulansen min var ikke i en anbudsprosess, og det var ingen feil på maskinen, så ambulansen kunne kjøre. Jeg vet ikke om jeg ville levd hvis jeg hadde hatt blodforgiftning i Finnmark da krisen var på det verste.

Det har vært utrygghet i Nord-Norge siden ambulansekaoset startet. Vi kan ikke risikere å sette sårbare og livsnødvendige tjenester på spill. Dette er ikke et område som egner seg for konkurranse og anbud. Det krever ansvarlig styring og stabilitet. Regjeringen bør sikre statlig drift av flyambulansetjenesten.

Det var en alvorlig feil ikke å sikre virksomhetsoverdragelse. Det satte hele tjenesten på spill. Men jeg er veldig glad for at pilotene har vunnet fram i retten. Det kom en knusende dom mot Babcock og for pilotene.

Babcock har ikke levert. De har ikke levd opp til forpliktelsene i kontrakten. Babcock må betale for hva de ikke har fulgt opp. Hver måned mister vi dyktige, gode folk i flyambulansetjenesten til andre jobber. Vi må handle nå. Regjeringen bør forberede et forslag som sikrer statlig drift av flyambulansetjenesten. Vi bør avvikle kontrakten med Babcock, og de bør bidra med fly og personell. Det er tilbakebetaling for alle oppgavene de ikke har fulgt opp.

Krisen i nord skulle aldri skjedd. Det skulle vært trygg offentlig drift. Når man så først valgte å kommersialisere tilbudet videre, skulle det aldri vært lyst ut med disse kravene. Helseministeren er ansvarlig. Regjeringen er ansvarlig. Flyambulansetjenesten egner seg ikke for konkurranse og anbud. Det krever ansvarlig styring og stabilitet. Vi må ta flyambulansetjenesten tilbake til staten.

Tryggheten for folk i nord er truet. Hadde dette skjedd på Østlandet, tror jeg krisen hadde vært løst for lenge siden.

Jeg vil endre et ord i forslag nr. 6, fra «luftambulansetjenesten» til «luftambulanseflytjenesten».

Jeg fremmer forslagene fra SV.

SV vil stemme subsidiært for forslag nr. 5.

Bjørnar Moxnes (R) [16:24:21]: Luftambulansetjenesten er en viktig del av samfunnsberedskapen, spesielt der i landet vårt hvor det er store avstander. Den er helt avgjørende for liv og helse. Et uforsvarlig operatørbytte til Babcock har gjort det nødvendig for Stortinget gang etter gang å ta opp saken til ny behandling her i salen. Det har vært en generelt svekket beredskap, i enkelte perioder har nesten halvparten av flyene vært utenfor tjeneste. Det er alvorlig, og det er grunnen til at vi gang på gang har måttet stille regjeringen til ansvar og be dem ta ansvar for situasjonen.

Vi har hatt et kommersielt selskap her som ikke har levert livsnødvendige tjenester på det nivået de får betalt for å levere. Det har svekket befolkningens sikkerhet for liv og helse. Det var nødvendig å sette inn ganske store ekstratiltak for å hindre at tjenesten skulle kollapse.

Vi har ennå ikke fått informasjon fra regjeringen om hva som er de påløpte kostnadene som fellesskapet betaler for disse nødvendige ekstratiltakene, men det var helt åpenbart riktig å gjøre. Den regningen må komme på bordet, og den må komme snart.

Dette var – dessverre – en varslet krise. Jeg vil minne om hva Akuttutvalget advarte om allerede i 2015, nemlig at «et operatørbytte ved inngåelse av nye kontrakter bryter en god samhandling som er opparbeidet mellom operatør og helseforetak gjennom flere år». Deres anbefaling var å sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap.

Disse klare rådene ble den gang lagt i en skuff av Bent Høie, og han lot prosessen med anbudet gå sin skeive gang, akkurat som planlagt. Ikke nok med det: Det var også den aktøren som skåret lavest på kvalitet, som vant anbudet. Da bør det ikke overraske noen at det sviktet nettopp på området beredskap.

Vårt syn er at helseberedskap er så viktig at det ikke kan overlates til kommersielle, profittmotiverte selskaper. Befolkningens trygghet for liv og helse skal ikke være et inntjeningsprosjekt for noen få, men et felles statlig ansvar. Det er her skillet mellom på den ene siden de kommersielle aktørene og på den andre siden offentlige og ideelle, går, nemlig profittmotivet. Vi tror ikke at profittmotivet har noe å gjøre i en tjeneste som er så avgjørende for befolkningens liv og helse som det luftambulansetjenesten beviselig er.

Prosessen viser også hvor uegnet helsetjenester er for anbudets priskonkurranse, hvor altså de som leverer billigst på anbudstidspunktet, er de som får kontrakten. Det viser også hvor dyrt det blir å velge det billigste i første runde, når vi ser at aktøren ikke er i stand til å levere som forutsatt, og staten, fellesskapet og innbyggerne må ta ekstraregningen som påløper på grunn av at man har valgt billigste, men ikke beste anbud.

Vi kan ikke kompromisse når det kommer til befolkningens trygghet for liv og helse. Da må vi lære av de feilene som nå er begått, og ta lærdom ved at vi går inn for en «insourcing» av denne tjenesten i den statlige helsetjenesten, der det meste av annen ambulansetjeneste per dags dato er.

Her kan vi altså lytte til dem som har skoene på, og det er verken oss på Stortinget eller statsråden, men det er bl.a. Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Flygerforbundet og Fagforbundet. De som har fagfolkene i sine foreninger, har et tydelig råd til regjeringen, og det er å gå inn for offentlig drift av luftambulansetjenesten.

Jeg håper at Bent Høie og Høyre for en gangs skyld kan legge vekk skrivebordsteoriene om anbudskonkurransens fortreffelighet og ta inn over seg realitetene og erfaringene fra den virkelige verden, legge vekk prestisjen og for en gangs skyld heller sette det som er riktig, først, nemlig å lytte til de ansatte og starte en nødvendig og gradvis innfasing av luftambulansen i det offentlige helsevesenet. Det vil være en seier for pasientene, for befolkningen i nord, og for alle som ønsker en trygg tjeneste for framtiden.

Statsråd Bent Høie [16:29:43]: Ambulanseflysaken og uroen rundt beredskapssituasjonen startet for litt over to år siden. Det har uten tvil vært til dels store utfordringer knyttet til å opprettholde ønsket beredskapsnivå. Jeg har derfor engasjert meg i denne saken hele veien. Gjennom de siste månedene har tjenesten imidlertid stabilisert seg. Tallene fra første kvartal i 2020 viste at Babcock leverte 95,5 pst. beredskap i landet sett under ett. I mars viste tallene 96,5 pst., og medberegnet Babcocks ekstra fly var beredskapen oppe i 96,9 pst. Dette var med andre ord en tjeneste som ved inngangen av koronapandemien hadde en svært høy beredskap. Koronasituasjonen skapte selvfølgelig en viss uro i denne tjenesten, slik den har gjort i alle deler av samfunnet. Tjenesten har imidlertid vist seg å være stabil også gjennom de ekstraordinære ukene vi nå har vært igjennom. Hittil i april, altså fram til og med søndag 26. april, har beredskapen for ambulanseflyene til Babcock vært på hele 98,6 pst.

Luftambulansetjenesten har, etter min oppfatning, møtt denne krevende situasjonen på en god måte, både ved å opprettholde beredskapen og ved å omstille seg. De har funnet gode løsninger for transport av smittede pasienter både i den etablerte tjenesten og gjennom avtaler om tilleggsressurser. Luftambulansetjenesten har som kjent leid inn et Super Puma-helikopter fra Lufttransport AS. Dette er stasjonert i Tromsø på 24-timers beredskap. Helikopteret er dedikert til koronatransporter, med smittevernkuvøse og eget smitteteam fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Dette dekker hele Nord-Norge ved behov. Luftambulansetjenesten har også inngått en avtale med Widerøe om å forberede et Dash 8-kortbanefly til transport av opptil to smittevernkuvøser med tilhørende team. De fem redningshelikopterbasene som driftes av 330-skvadronen, har også forberedt seg på å kunne ta med slike kuvøser.

Vi har også valgt å videreføre Forsvarets bistand i Øst-Finnmark fram til 15. juli i år. Jeg har imidlertid bedt helseregionene om å sørge for at luftambulansetjenesten får på plass et sivilt helikopter i Kirkenes innen 15. juli som erstatning for Forsvarets helikopter. Dette er viktig for å gi Forsvaret forutsigbarhet med hensyn til å løse sine primære oppdrag. Samtidig tar vi på alvor de lokale bekymringene rundt den samlede ambulansekapasiteten i Øst-Finnmark knyttet til koronautbruddet. Oppdraget om sivilt helikopter i Kirkenes er ikke tidsbegrenset. Det kan være aktuelt å ta opp saken på nytt hvis nye vurderinger tilsier en annen løsning.

Når det gjelder komiteens behandling av de to representantforslagene og min redegjørelse i Stortinget 15. januar, så må jeg få lov å si at det ligger mange gode resonnementer til grunn for tilrådningene.

Når det gjelder framtidig organisering av luftambulansetjenesten, er det fornuftig å avvente konklusjonene fra ekspertgruppen som er nedsatt. Det er naturlig at komiteen er opptatt av de økonomiske konsekvensene av beredskapsreduksjonen, i forhold til både tidligere og dagens tjenesteleverandør. Tilsvarende gjelder også for den økonomiske håndteringen av innleie av tilleggsressurser. Jeg vet at luftambulansetjenesten arbeider med å få på plass avtaler, men dette er gjenstand for forhandlinger og kan naturlig nok ende opp i rettsapparatet. Dette vil derfor kunne ta noe tid.

Når det gjelder innleie av tilleggsressurser, bl.a. etter mitt oppdrag i felles foretaksmøte med helseregionene 3. januar, har jeg vært klar på at den ekstraordinære situasjonen i luftambulansetjenesten ikke skulle gå ut over det øvrige tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten, verken i Helse Nord eller i de øvrige helseregionene.

Regjeringen vil komme tilbake til håndteringen av denne delen av økonomien i revidert nasjonalbudsjett.

Kjersti Toppe (Sp) [16:44:45]: Det vart jo ei veldig spesiell dreiing av denne debatten når han i stor grad handlar om at det er det tidlegare selskapet som ikkje har halde seg til kontrakten – når vi i snart to år har diskutert at det var kontrakten med det nye selskapet som var ein varsla katastrofe. Og i innstillinga er det ikkje berre Framstegspartiet som kjem med denne kritikken; der er til og med Kristeleg Folkeparti og Høgre med på ein merknad der dei skriv at dei har merka seg at Lufttransport ikkje har følgt opp kontraktens intensjonar om å bidra til ein smidig overgang til flyselskapet, og at avsluttande operatør var forplikta til å samarbeida med ny operatør for å få til ein saumlaus overgang, og at fleirtalet merkar seg at Lufttransport ikkje synest å ha bidratt til dette.

Det er ganske harde ord i ei offentleg innstilling om eit selskap, og det er ikkje minst å snu heile saka på hovudet. Ein uttalar seg jo frå Stortingets talarstol her – og stemplar då ein tidlegare drivar nærmast som sjølve årsaka til at ein har fått ein krisesituasjon i helseberedskapen i landet.

Tap av kompetanse i tenesta ved anbod var noko som akuttutvalet åtvara mot. Det vart ikkje sett krav til verksemdsoverdraging, og då gamblar ein med dei tilsette sine løns- og pensjonsvilkår. Det er jo ein naturleg konsekvens at flygarar og teknikarar vurderer å søkja seg vekk frå tenesta når dette ikkje vart gjort. Dette gjorde ein med vitende og vilje fordi ein skulle konkurrera på dei tilsette sine løns-, arbeids- og pensjonsvilkår.

Eg meiner det er både useriøst, usaklig og uakseptabelt frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet å skriva slike ting i innstillinga og leggja ansvaret for denne mislykka anbodsprosessen over på ein gammal operatør og skulda dei for ikkje å samarbeida – når vi veit at anbodsprosessen har vore sterkt kritisert frå ende til annan, og at ein frå fleirtalet si side la til rette for at operatørbyttet skulle skje med dei tilsette sine løns- og arbeidsforhold som einaste avgjerande konkurranseelement. Det er jo Babcock som ikkje har levert på kontrakt. Dei fekk godkjenning til å driva i Noreg to dagar før operatørbyttet skjedde, og det er heilt uforståeleg.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:48:03]: Det vi opplever her nå, er en historieskriving jeg, som sagt, aldri har opplevd tidligere. Jeg regner med at befolkningen i Nord-Norge merket seg det statsråden sa. Han sa at Babcock har møtt en krevende tjeneste på en god måte. Det sier alt om hva som har vært statsråden forståelse av situasjonen hele tida.

Dette har vært en skandaløs anbudsprosess. Jeg merket meg at saksordføreren hadde en ydmyk tilnærming til saken. Det er jeg takknemlig for. Dette har gitt en elendig beredskap; det er en tragisk sak. Dette er teoretisk høyrepolitikk på sitt verste.

Her ble det gitt et oppdrag til Luftambulansetjenesten HFs sjef, Øyvind Juell, om virkelig å få til nytenkning. Det skulle ikke realiseres en virksomhetsoverdragelse, en virksomhetsoverdragelse som hadde sikret at den komplekse organisasjonen som hadde levert en god tjeneste, skulle videreføres. Nei da, en skulle ha en ny organisasjon. Det interessante er at den nye organisasjonen som fikk kontrakten, var et svensk selskap, og det svenske selskapet har aldri flydd en eneste tjeneste i Norge, for det var et nytt selskap, som representanten Toppe sa, som ble satt inn den 1. juli 2019 – et norsk selskap som søkte om overdragelse av kontrakten den 30. mai 2019. Det var jo ikke rart at dette gikk galt.

Det sies her at Lufttransport er medvirkende til dette, og at det var svikt i kontraktsdokumentene. Nei, det var ikke noe svikt i kontraktsdokumentene. Det var sånn kontraktsdokumentene var, at det var et selskap som fikk det, og det var et svensk selskap.

Statsråden har ikke svart på mitt spørsmål om når han ble klar over at det var det svenske selskapet som fikk kontrakten, og at det så var et norsk selskap, som ble etablert noen få dager før dette skulle settes i verk, som skulle utføre tjenesten. Jeg utfordrer statsråden nok en gang til å svare på det spørsmålet: Når ble statsråden klar over at kontraktsforholdene var slik i forkant, og at myndighetene godkjente en endring på den måten videre?

Statsråden sier at det selskapet skulle etablere seg som et norsk selskap. Det var et eget svensk selskap som ble avsluttet, og etablert som et norsk selskap.

Til slutt: Babcock hadde i kontrakten forpliktet seg til å etablere en god ordning, med fire piloter i bakvakt 24 timer i døgnet. Statsråden har på ulike måter redegjort for at det var på gang, og så sier Luftambulansetjenesten HFs representant i komiteens høring at det var ikke etablert i det hele tatt.

Det er så mange ting å ta tak i her, og det viser at evalueringskomiteen får en god jobb, men her må det gjøres en grundig jobb, basert på faktum i saken.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [16:51:18]: Jeg får si meg enig med Lundteigen i at her er det så mange elementer å ta tak i.

Jeg vil tilbake til mitt innledningsinnlegg, hvor jeg sa at i denne saken har det vært mange ulike aktører som har hatt politisk interesse av at Babcock ikke skulle lykkes, og har gjort det de kan, nesten hva som helst, for nettopp å forhindre det. Det er synd, for det burde være i alles interesse å sørge for at tryggheten og beredskapen for våre innbyggere blir best mulig.

Det har gjennom denne debatten vært vanskelig å forstå hva Senterpartiets mål med innleggene egentlig er. Noen innlegg handler om at de kritiserer at Babcock har vært registrert som et svensk selskap – som om det skulle være relevant på noen som helst måte. Det er uavklart om Senterpartiet egentlig skulle ønske at Lufttransport hadde kunnet fortsette å levere ambulansetjenesten – da i privat regi, selvsagt. Mange av innleggene representanter fra Senterpartiet har holdt i denne debatten, har vært varme og rause overfor Lufttransport. De kan selvfølgelig fortsatt ikke ta inn over seg at også Lufttransport har gjort feil og ikke sørget for en smidig overgang til ny operatør. Eller er Senterpartiets mål at staten skal drive også dette?

Jeg får holde meg til de forslagene Senterpartiet har fremmet, selv om argumentene spriker i alle retninger. Senterpartiet ser ut til å være overbevist om – gjennom det de sier skriftlig, riktignok – at hvis dette selskapet bare hadde vært eid av det offentlige, ville alt vært bra. La meg bare komme med noen eksempler på at staten eller det offentlige ikke er en garanti for at ting går bra. Vi har sett det i Trondheim – 26 000 lovbrudd i eldreomsorgen i offentlig regi. Skulle Senterpartiet tatt tak i den saken, ville de kanskje tatt til orde for å privatisere alt sammen. Det hadde jo vært gledelig. I tillegg har det vært tusenvis av lovbrudd i Oslo, også i offentlig regi, for ikke å snakke om Nav-skandalen i 2019. Det skjer feil uansett hvem som driver en tjeneste.

Det man kan påpeke i denne saken, er at Babcock har hatt store flytekniske utfordringer og utfordringer med sykmeldte blant de ansatte. På hvilken måte tenker Senterpartiet at staten kunne unngått det? Hvilket belegg har Senterpartiet for å hevde at dersom staten hadde eid dette selskapet, ville alt blitt bedre?

Til slutt: Det hadde vært en fordel for framtidige debatter om Senterpartiet kunne holdt seg til ett argument istedenfor å sprike i alle retninger. Det er rett og slett vanskelig å følge hva Senterpartiet ønsker i denne saken.

Kjersti Toppe (Sp) [16:54:02]: Vi har ikkje mange ulike formål med denne debatten. Vi har eitt formål, og det er at vi vil ha trygge luftambulansetenester i Noreg, og vi vil sikra at ikkje desse blir sette under press ved ein politikk som har anbodsutsetjing og konkurranse som mål og ikkje som eit middel. Difor føreslår vi at ein no må ha ei statleg overtaking av luftambulansetenesta, og at ein eventuelt får eit samarbeid med ideelle gjennom langsiktige kontraktar. Det er konkurranse og anbod i seg sjølv som ikkje er i samsvar med grunnleggjande helseberedskap i landet. Det handlar dette om. Vi har gjort greie for det i innstillinga, og vi er veldig ueinige med Framstegspartiet i denne saka. Eg er òg skuffa over Høgre og Framstegspartiet, som ikkje er meir tydelege.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:55:20]: Årsaken til at dette ikke har gått bra, er at det selskapet som skulle utføre tjenesten, ikke hadde en organisasjon som taklet de utfordringene de hadde. Så enkel er saken. Og det selskapet var ikke det selskapet som fikk kontrakten i første omgang. Det selskapet hadde for få piloter og hadde en for sårbar organisasjon, noe som virkeligheten viste. Det har ikke vært noe partipolitisk ønske om å lykkes eller ikke lykkes her. Partiene har forholdt seg til det som er inngått av kontrakter mellom det offentlige, ved Luftambulansen HF, og Babcock.

Det at et svensk selskap fikk kontrakten, er høyst relevant, for det var det svenske selskapet som konkurrerte med Lufttransport. Det var tydeligvis ikke tanken at det svenske selskapet skulle stå for driften, og det er en viktig informasjon som en må ha med seg. Lufttransport hadde ikke – så langt jeg er kjent med – noe spesielt ønske om å fortsette denne driften. Den var ikke spesielt lukrativ for deres virksomhet, men de så at dersom en skulle videreføre den virksomheten fra én operatør til neste operatør, var det en stor fordel med virksomhetsoverdragelse. Men dersom en hadde gjennomført virksomhetsoverdragelse, hadde sjølsagt kostnadene for det nye selskapet blitt høyere, for da måtte de overta de lønns- og arbeidsbetingelser som var i det tidligere selskapet, og som det tidligere selskapet var tvunget til å offentliggjøre til det nye selskapet.

Når Senterpartiet her går inn for at det skal være offentlig drift av dette, er det nettopp ut fra erfaringene som vi nå står oppe i. Luftambulanseflytjeneste er meget komplisert, og en greier ikke å bygge opp en organisasjon uten å tenke langsiktig. Når det er så komplekst og et så stort behov for langsiktighet, er det en stor fordel at en slik beredskapsorganisasjon er offentlig ledet.

I dag har Luftambulansen HF en svær administrasjon som skal sikre anbudsprosessene. Jeg vil antyde at flesteparten av de folkene med fordel kunne vært de som kunne vært drivere av en organisasjon. Det kunne vært gjort billigere med en offentlig organisering av det hele. Det interessante videre her er at det f.eks. står i kontrakten at det skal etableres bakvakt. Det står i kontrakten. Opposisjonen fremmer i dag forslag om at en skal stå ved bakvaktforpliktelsene i kontrakten, og det er ganske interessant å oppleve at regjeringspartiene med støtte av Fremskrittspartiet stemmer imot at bakvaktkravene skal gjennomføres i henhold til kontrakten.