Kari Henriksen (A) [17:22:14 ] (ordfører for sakene): Først
vil jeg takke komiteen og statsråden for et veldig godt samarbeid
i disse sakene, som jeg synes er ganske kompliserte.
Disse sakene,
Innst. 169 L for 2019–2020 og Innst. 170 S for 2019–2020, tar opp
i seg EUs styrkede regelverk på forbrukerområdet og foreslår nødvendige endringer
i forskjellige lover for å klargjøre og kunne etterleve EØS-komiteens
beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 om endringer av EØS-avtalens
vedlegg XIX. EU-forordning 2017/2394 om å sikre god og effektiv håndheving
av felleseuropeiske forbrukervernregler ble dermed vedtatt inntatt
i EØS-avtalen.
Det handler ikke
bare om tall og streker og nummer på disse forskjellige beslutningene
fra EØS. Dette er en viktig sak i forbrukerpolitikken, for disse
sakene vil styrke forbrukeres rettsstilling i det internasjonale
forbrukersamfunnet vi har i dag, og det er jo noe av det vi diskuterte
i den foregående saken.
Komiteen stiller
seg samlet bak innstillinga og er tilfreds med at regjeringa har
bekreftet at dens handlingsrom er utnyttet fullt ut i denne saken.
Komiteen registrerte
at det var en del uenighet knyttet til hvilket håndhevingsorgan
som skal gis myndighet til å fjerne digitalt innhold. Komiteen har
hatt god dialog med statsråden omkring disse spørsmålene, og det
var oppklarende. Dermed støtter komiteen regjeringas forslag om
at håndhevingsorganene skal kunne begjære domstolene om å pålegge
tredjeparter å fjerne digitalt innhold.
Komiteen registrerer
også at det anslås ikke å bli behov for økte budsjettmessige konsekvenser,
men at det er en viss usikkerhet knyttet til dette. Arbeiderpartiet fremmer
sammen med Senterpartiet derfor et eget forslag om dette, der vi
ber om at dette vil bli redegjort for i budsjettprosessen for 2021.
Jeg tar herved
opp Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag i saken.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [17:24:33 ] : Jeg vil takke saksordføreren
for godt innlegg, god redegjørelse og god dialog og komiteen for
godt arbeid.
Her legger vi
altså fram forslag til endring i markedsføringsloven, og i proposisjonen
foreslår vi lovendringer for å gjennomføre forordning om forbrukervernsamarbeidet
i norsk rett. Vi foreslår også at Stortinget gir sitt samtykke til
å innlemme forordningen i EØS-avtalen.
Forordningen
skal sikre god og effektiv håndheving av felleseuropeiske forbrukervernregler
på tvers av landegrensene. Den regulerer samarbeidet mellom håndhevingsorganene
i EU/EØS-området med grenseoverskridende forbrukersaker og hvilken
myndighet håndhevingsorganene skal ha til å undersøke brudd på og håndheve
forbrukervernreglene.
Gjennomføring
av forordningen gjør det nødvendig med endringer også i norsk lovgivning,
og forordningen berører særlig Forbrukertilsynet, men også Helsedirektoratet,
Legemiddelverket, Lotteritilsynet, Luftfartstilsynet, Medietilsynet,
Sjøfartsdirektoratet, Statens jernbanetilsyn og Statens vegvesen.
Vi foreslår ikke videre undersøkelses- og håndhevingsmyndighet enn
det forordningen krever som minimum.
Forordningen
gir håndhevingsorganene utvidet myndighet til å undersøke om overtredelse
har funnet sted, og til å stanse disse overtredelsene. Det fokuseres særlig
på å undersøke og stanse overtredelse i den digitale sfæren. Forordningen
skal sørge for at håndhevingen holder tritt med den digitale utviklingen.
I høringen uttalte
mange seg om at forordningen åpner for at tredjepersoner kan pålegges
å fjerne ulovlig digitalt innhold. Her var det ulike oppfatninger
blant høringsinstansene. Regjeringa foreslår i lovproposisjonen
at domstolene skal behandle saker om å fjerne digitalt innhold,
med unntak for sakene til Legemiddelverket. Jeg er glad for at en
samlet komité støtter dette forslaget.
Et krav om at
sakene må fremmes av forvaltningen og behandles i domstolene, vil
sikre at det gjøres grundige vurderinger i to instanser. Det sentrale
er å sikre en forsvarlig behandling av vanskelige og prinsipielle
problemstillinger om å fjerne digitalt innhold på nett. Det er derfor
viktig at sentrale rettssikkerhetsgarantier blir ivaretatt.
Man har allerede
i dag funnet en fungerende og etablert domstolprosess i åndsverkloven
for å fjerne digitalt innhold. Løsningen i åndsverkloven viser at
saker om å fjerne digitalt nettinnhold er egnet for behandling også
i domstolene.
Det er vanskelig
å spesifisere de økonomiske konsekvensene for domstolene som følge
av lovforslaget, som saksordføreren var opptatt av. Dette skyldes
at kostnadene vil variere i hver enkelt sak, bl.a. på bakgrunn av antall
parter i saken, kompleksitet og antall dager i retten. Det er også
sånn at det vil være en høy terskel for å pålegge tredjeparter å
fjerne ulovlig digitalt innhold. Vi ser derfor ikke for oss et stort
sakstilfang til domstolene.
Ved å sikre forbrukerrettigheter
sørger vi for gode markeder og like konkurransevilkår over landegrenser
i hele EØS-området. Jeg er derfor glad for at en samlet komité støtter
forslaget til gjennomføring av forordningen i norsk rett. Jeg mener
at disse endringene vil utgjøre viktige bidrag til håndheving av
forbrukerregelverk over landegrensene.
Det innebærer
også en nødvendig og etterlengtet modernisering av håndhevingsreglene.
Gjennomføring av forordningen vil styrke det felleseuropeiske samarbeidet
om håndheving av forbrukernes rettigheter. For forbrukerne, næringsdrivende
og samfunnet for øvrig er det viktig at håndhevingsorganene har
det verktøyet de trenger for å kunne undersøke overtredelse og handle raskt
og effektivt når de avdekker lovbrudd. Det mener vi lovforslaget
vil bidra til.
Freddy André Øvstegård (SV) [17:28:48 ] : Jeg skal ikke forlenge
debatten eller prøve å gjenta tittel og tall på den saken, men skal
bare komme med en kort stemmeorientering om at SV skal støtte forslag
nr. 1 fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Jeg har forståelse
for at det er vanskelig å komme med de administrative og ressursmessige
konsekvensene for domstolene nå, men håper at det lar seg gjøre
til neste budsjettproposisjon. Det er viktig, og man sliter med
ressurssituasjonen i domstolene fra før.
Med det vil jeg
også takke saksordføreren for godt arbeid med saken.