Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:16:42]: Jeg vil begynne med å si at det er flott å se at representanten Moxnes ønsker å debattere private barnehager i denne sal, for da representanten Melby for et år siden hadde en interpellasjon om kvalitet i norske barnehager, var ikke representanten Moxnes til stede. Jeg kunne likevel ønsket meg at denne debatten ikke bare hadde handlet om profitt, men faktisk også om skillet mellom gode og dårlige barnehager, uavhengig av eieform, og hvordan vi kan heve kvaliteten på tilbudet i barnehagene.

Det norske velferdssamfunnet er bygget opp ved at små og store bedrifter har samarbeidet med det offentlige og løst viktige samfunnsoppgaver. Barnehagesektoren er et fantastisk eksempel på dette. Vi har fått full barnehagedekning og større valgfrihet for foreldre. Vi har naturbarnehager, friluftsbarnehager og realfagsbarnehager. Foreldre og ansatte er fornøyd – de er faktisk mer fornøyd med mange av de private barnehagene. Det koster ikke én krone mer med private barnehager enn kommunale. Vi stiller krav til antall ansatte og antall pedagoger, og sykefraværet er konsekvent lavere i de private barnehagene.

Vi hadde ikke fått dette dersom man ikke hadde vært pragmatiske på begynnelsen av 2000-tallet og sikret at også private mennesker kan investere sin tid, sin energi og sine penger i å starte barnehager. Det skulle egentlig bare mangle at ikke de, som har investert sin tid og tatt ganske stor risiko – for sannheten er at én av tre private barnehager går med underskudd – også har mulighet til å tjene noe dersom de lykkes.

Vi vet at barnehagesektoren er i endring. Det er vanskeligere å drive mindre barnehager. Enkeltstående barnehager har ikke de samme stordriftsfordelene som de større aktørene. Men «de større aktørene» er ikke bare de store barnehagekonsernene. De større aktørene er også kommunen. Det Moxnes unnlater å nevne, er at også kommunen har stordriftsfordeler, og det mange av de små barnehagene forteller, er nettopp at tilskuddet de får per barn, er for lavt fordi kommunen også unnlater å ta med enkelte utgifter i beregningen. Det gjør det også vanskeligere å være en ildsjel og drive enkeltstående barnehager over tid.

Dersom Moxnes hadde fått sin vilje og kuttet f.eks. drastisk i pensjonstilskuddet over natten, hadde det tatt knekken på mange private, små, enkeltstående barnehager – også ideelle – som i dag sliter med å holde hodet over vannet.

Sannheten er at løsningen på dette ikke handler om å skjære alle private barnehager over en kam og sette 140 000 barnehageplasser i spill. Løsningen er å endre regelverket slik at det er mer åpenhet, stilles strenge krav til kvalitet og bedre tilsyn. Løsningen er heller ikke å la en ferdigbygget barnehage stå tom, slik man har gjort i Oslo, kun for å unngå at en privat aktør får startet barnehage.

Representanten Moxnes vinner kanskje OL-medalje i å velge ut de rapportene og de tallene som passer hans egen historiebeskrivelse. Det finnes mange rapporter som tilbakeviser en del av disse tallene. Det finnes veldig mye i disse rapportene som er mer nyansert enn det Moxnes framfører her – i tillegg til at det er veldig mange enkelteksempler som dras fram, som ikke er representative for sektoren.

Sannheten er at barnehagesektoren er ikke en veldig lukrativ sektor. Én av tre barnehager går med underskudd. Sannheten er at de siste årene, etter at vi stilte krav til bemanningsnorm og skjerpet pedagognormen, har overskuddet i de private barnehagene vært veldig lite. Jeg mener, i motsetning til Moxnes, at det faktisk er ganske uheldig, for det å ha litt overskudd gjør at man kan ha en buffer i tilfelle situasjonen blir vanskelig. Jeg mener at det å gå med underskudd heller ikke er et tegn på kvalitet.

Høyre er for at pengene skal gå til å skape best mulige barnehager for barna våre, men vi får best mulige barnehager nettopp ved å ha et mangfold av aktører i sektoren, stille strenge krav til antall ansatte, antall pedagoger og anstendige arbeids- og lønnsvilkår, slik at foreldre og barn er fornøyde. Jeg tror det finnes både gode og dårlige kommunale og private aktører, og jeg tror det er en velferdsmiks som gjør det mulig for dem å lære av hverandre og strekke seg litt lenger til det beste for folk. Jeg er ikke villig til å ofre dette samspillet. Jeg er ikke villig til å ofre veldig mange ideelle og private enkeltstående barnehager for å hindre at noen private barnehager kan risikere å tjene noen penger dersom de lykkes. Den risikoen er åpenbart Bjørnar Moxnes villig til å ta.

Roy Steffensen (FrP) [14:21:23]: Jeg registrerer at det var en liten uenighet mellom interpellant og statsråd om hva interpellanten skal bli kalt – om det var ytterliggående, eller om det var sosialist. Jeg vil minne om at Rødts landsmøte vedtok at de skal forbli kommunister, så det rette er vel å kalle interpellanten for kommunist. Da er det kanskje ikke så rart at han fortsetter sin kamp mot private velferdsleverandører, og at det i dag er kampen mot private barnehager som står på agendaen.

Fremskrittspartiet er tilhenger av private krefter i barnehagesektoren. Samarbeidet mellom stat, kommune og private barnehager er en svært vellykket velferdsreform. Private barnehager har vært, er og skal være viktige for å sikre det aller viktigste for mange barnefamilier – nemlig det å skaffe nok barnehageplasser.

Det kom nettopp fram i en ny foreldreundersøkelse, som nok en gang viser det samme som undersøkelsen året før og året før og året før det igjen, at de private barnehagene skårer bedre enn de offentlige. Det gjelder på områder som hygiene, utearealer, trivsel, bemanning og leker, og f.eks. også overgangen fra barnehage til skole. Vi vet at de aller fleste private barnehager har høy kvalitet, de representerer et stort pedagogisk og innholdsmessig mangfold, de har gjennomgående lavere sykefravær, og de drives effektivt. Og så lenge private barnehager er både billigere i drift og har konsekvent mer fornøyde foreldre enn kommunale barnehager har, burde ikke spørsmålet være hvordan vi skal stanse dem. Siden de private barnehagene får nøyaktig like mye penger som de offentlige, betyr det at de offentlige bruker mer penger for å levere en tjeneste foreldrene er mindre fornøyd med. Da burde spørsmålet være: Hvordan kan vi lære av dem? Men for Moxnes og Rødt er åpenbart ikke kvalitet det viktigste – eller barnets beste, som han så fint sa i innledningen – men det viktigste er hvem som driver tjenesten.

Hvis vi skulle gått i gang med en massiv rekommunalisering av de private barnehagene, har PBL anslått at det vil koste ca. 50 mrd. kr å overta. Det er penger jeg heller ønsker skal kunne gå til andre ting.

Jeg vil ikke bruke mer tid på representanten Moxnes’ kommunistiske tanker, men siden temaet private barnehager er på dagsordenen, vil jeg benytte anledningen til igjen å be ministeren – siden hun selv tok opp temaet og sa at det snart skal legges fram en ny lov om regulering av private barnehager – om å lytte til sektorens innspill, skrinlegge de punktene som har mottatt mest kritikk, som f.eks. å gjøre endringer i tilskuddet til pensjoner uten å se finansieringen av sektoren i en helhet, og selvfølgelig kravet om at hver enkelt barnehage må organiseres som et eget rettssubjekt. Dette tok Læringsverkstedet opp i sitt høringssvar – at det vil kunne koste titalls millioner kroner i økt lønnshåndtering, regnskap, terminoppgaver og revisjon. Dette er penger som heller skulle vært brukt på barna, men som de frykter vil gå til økt byråkrati.

Fremskrittspartiet er opptatt av at det fortsatt skal være mangfold av tjenester og tilbud i barnehagesektoren, og at suksessen med private barnehager skal fortsette. Men det vil være vanskelig for Fremskrittspartiet å bli med på disse punktene, og om regjeringen ønsker flertall for sin nye lov med støtte fra Fremskrittspartiet, bør de også lytte til sektoren.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:25:17]: Vi jobber alle for at vi skal ha gode barnehager – til det beste for barna som skal være der. Nettopp for disse barna er vi ikke tjent med en debatt der vi går i skyttergravene og bruker skarpere skyts enn nødvendig. Faktum er at vi har barnehagedekning takket være halvparten private og halvparten kommunale barnehager. Barnehageforliket og private barnehager er avgjørende for dekning og utvikling i hele landet. Barnehagen er en viktig arena for inkludering og for utvikling hos barna. Det er krevende at det blir spekulert i barnehagesektoren og i velferdstjenester generelt. Derfor mener jeg det er viktig at private barnehager er forut og utfordrer elefanten i rommet. Jeg vil spørre: Hvordan kan de private bidra til å bygge opp tilliten som noen enkelte useriøse aktører har klart å svekke? Dette legger jeg til grunn for mitt innlegg videre.

Jeg mener at finansieringssystemet er en enorm utfordring både for kommunene og for den enkelte barnehage. Forskjellen i tilskudd er fortsatt 100 000 kr fra høyest til lavest i Kommune-Norge, og 50 000 barn mangler fortsatt at bemanningsnormen blir etterlevd. Regjeringen ivrer etter å komme med tiltak for å ta tak i utfordringene, men økte krav kan også gi uønsket effekt. Vi må ivareta mangfoldet og sikre de små, private mulighet til å drive. I statsbudsjettet for 2020 var Senterpartiet uenig i at man skulle kutte i midlene til bemanningsnormen. 31 kommuner har ennå ikke normen på plass, ifølge Kunnskapsdepartementet. Rommet for å søke skjønnsmidler er dessuten trangt i konkurranse med andre gode formål som søker her. Det må kuttes i drift før de skal kunne søke. Vi trenger en helhetlig utredning om finansieringen av barnehagene, ikke oppstykkede endringer og klatting.

Jeg er forundret over at Kunnskapsdepartementets prosess går på bestilling av rapporter som leder rett til forslag. Vi må ha en nøytral inngang til problemstillingene. Og det er kjempeviktig med tett dialog mellom de som blir berørt, og de som foreslår tiltakene.

Konkret til endringene: Jeg mener det viktigste spørsmålet er hva slags sektor vi vil ha. Statsråden påstår at responsen har vært positiv, men sannheten er vel at den har vært blandet. For eksempel blir det pekt på rimelig årsresultat, og det er klart at når snittet er på 4 pst., er det ikke like enkelt å skjære alle over én kam. Jeg mener at økte tilsynskrav og økt tilsynskompetanse er noe av det som må til for å ta tak i problemene.

Det blir også pekt på at barnehagen bør være et eget rettssubjekt. Da er motsvaret at revisjonsbransjen og byråkrater er de som tjener på det. Økt rapportering til BASIL og økt transparens er en mye bedre løsning. Problemet med transaksjoner mellom selskaper vil kunne øke med dette forslaget.

Pensjonstilskuddet har også blitt trukket fram som et område for kutt, noe som også vil kunne ramme alle flatt og slå dramatisk ut. En tredjedel av de private barnehagene går med underskudd alt i dag, og det er flere som har pekt på at funnene i Telemarksforskings rapport var for tynne. Da Kunnskapsdepartementet delte ut tilskuddet i 2014–2015, sa de selv at høye pensjonstilskudd skulle ses i sammenheng med lave kapitaltilskudd. I sum vil endringene kunne ramme dem vi nettopp ønsker å beholde. Allerede er skredet av nedleggelser i gang. De små private og ideelle er de som forsvinner først.

Når det kommer til lokalt versus nasjonalt tilsyn, mener Senterpartiet at dette bør være hos dem som er nærmest dem som blir berørt – at det bør være hos kommunene. Det trodde jeg Venstre var enig i. Det er for mange ubesvarte spørsmål om hvordan dette skal organiseres. Om de ansatte i Ålesund skal nå over hele landet, må de vel også kunne få innspill fra det lokale tilsynet. Da mener Senterpartiet at midler til det nasjonale ikke kan gå ut over midler til det lokale.

Konfliktnivået må ned, dialogen må opp, og vi må sørge for tidlig innsats og kvalitet i barnehagene over hele landet.

Mona Fagerås (SV) [14:30:23]: Representanten Moxnes listet opp barnehageeiere som har beriket seg på barnehagedrift. Eksemplene på hvordan det er mulig å ta ut store overskudd, er dessverre mange. Kompliserte eierskapsstrukturer er én av måtene dette gjøres på.

Jeg har lyst til å komme med ett eksempel, og dette er ikke en konspirasjonsteori. Nylig ble Månestråle barnehage på Frogner i Oslo dømt, og den må tilbakebetale 1,7 mill. kr til Oslo kommune etter at tilsynene utført av Oslo kommune har avdekket bl.a. at eier har tatt ut altfor høy lønn, at det har vært ledersamlinger i europeiske byer som har vært preget av spa og turisme, uten noe særlig faglig innhold. Dessverre har ikke alle kommuner råd til å drive et slikt tilsyn, og svært få barnehager har hatt denne typen tilsyn. Etter denne dommen mot Månestråle barnehage har Utdanningsnytt avdekket at det er barnehageselskapet som skal dekke kravet på 1,7 mill. kr. Dette blir en ond spiral. Igjen ser vi at det er barna i barnehagen som må betale prisen for at det tas ut profitt i norske barnehager.

Dette er altså ett eksempel som viser hvorfor det bør bli ulovlig å ta ut profitt fra barnehagene, noe som SV har foreslått flere ganger i Stortinget, men det har blitt stemt ned av regjeringspartiene. Da hadde vi ikke trengt å bruke masse tid og penger på å gå de kommersielle eierne i sømmene, og vi kunne brukt disse ressursene på barnehagebarna i stedet. Men så lenge stortingsflertallet tillater at dette får fortsette, at det tas ut mye profitt i enkelte barnehager – som vi har svært mange eksempler på – må en altså drive et dyrt tilsyn i en mye større skala enn det legges opp til fra regjeringens side.

Slik vi i SV ser det, går hver eneste krone som tas ut av barnehagen og over til privat formue og forbruk, ut over kvaliteten som tilbys barn og foreldre i norske barnehager. Barnehagelærere, fagarbeidere og andre ansatte er den viktigste ressursen for at barna i barnehagen skal bli godt ivaretatt, og derfor mener SV at økonomien til både de kommunale og de private barnehagene må styrkes. Blant annet ble ikke bemanningsnormen i barnehagen finansiert av regjeringen med én krone, men det ble overlatt til kommunene å finne penger til den. Vi må sikre at hver eneste krone som staten bevilger, skal brukes til det de skal, og ikke til privat profitt. Vi kan faktisk ikke, fra Stortingets side, sitte og se på dette sløseriet av offentlige velferdskroner lenger.

SV har store vyer for norske barnehager, og da må barna settes i sentrum. SVs krav er selvsagt at bemanningsnormen skal oppfylles, at minimum 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning, og at minimum 25 pst. av assistentene skal ha relevant fagbrev for arbeid. Vi sier også at det skal settes inn vikar ved fravær, slik at barna får det tilbudet som rammeplanen sier de skal få, og at ting ikke går ut på grunn av de voksnes fravær.

Ministeren var i sitt innlegg inne på viktigheten av mangfold i barnehagene. Utviklingen vi ser, er dessverre mindre mangfold og en regjering som ikke løfter en eneste finger for å gjøre noe med det mindre mangfoldet vi får når stadig flere norske barnehager blir kjøpt opp av de fire største barnehagekonsernene. Da tror jeg dessverre det må strammes mye mer til enn det synes som den nye ministeren er villig til å gjøre.

Guri Melby (V) [14:35:34]: I dag tidlig hørte jeg på Politisk kvarter mens jeg pakket barnehagesekkene til ungene mine, og jeg lurte litt på om jeg burde ha dårlig samvittighet for at jeg straks skulle i vei og levere dem til en velferdsprofitør med sugerør ned i statskassa, som representanten Moxnes snakket om. Men da jeg kom til barnehagen, var mitt anfall av dårlig samvittighet borte, for da ble ungene mine møtt av både kloke og varme ansatte som tok godt imot dem, og jeg vet at de har det veldig bra der hver eneste dag.

Jeg synes det er synd at vi nok en gang skal starte en debatt om barnehager som bare handler om eierskap og ideologi istedenfor at den handler om det som er aller viktigst, nemlig hvordan ungene våre har det hver eneste dag, og hva som skal til for at de trives og utvikler seg. Representanten Moxnes snakker om at pengene skal komme ungene til gode, men han sier egentlig ingenting om hva det handler om, han snakker bare om eierskap. Det viktigste for Venstre er at vi har et godt og tilgjengelig barnehagetilbud for alle. Gode barnehager er helt avgjørende for at vi skal lykkes med tidlig innsats, og det er også med på å sikre alle barn frihet og like muligheter senere i livet.

Vi har prioritert, i barnehagedebatten, å sørge for at unger fra familier med dårlig råd også skal få gå i barnehage. Vi har innført ordningen med gratis kjernetid for å gi dem en bedre start på livet og for å ruste dem bedre for skolen. Vi har også vært med på å innføre en bemanningsnorm og sikret både høy voksentetthet og høy pedagogtetthet. Nå er vi snart i mål, og vi fikk nå høre fra statsråden at mer enn ni av ti barnehager i fjor oppfylte bemanningsnormen. Det betyr at det er enda flere unger som møter flere voksne, og dyktige og kompetente voksne, hver eneste dag. Det er jo det som teller i barnehagedebatten.

Vi trenger de private barnehagene. Rød-grønn side gjorde jo selv en stor jobb med å ta dem inn i varmen den gangen vi skulle oppnå full barnehagedekning, og for det fortjener ikke disse barnehagene en trussel om å bli fratatt næringsgrunnlaget. I 2011 sa daværende statsråd Kristin Halvorsen:

Det er etablerere av barnehager som har lagt ned en stor innsats og mange timer uten å ta ut lønn for alt, men de har også kanskje investert private midler, og det vil være urimelig ikke å tillate at disse skal kunne ta ut et utbytte.

I Venstre sier vi at bedre er alltid mulig. Vi må være positive til endringer og justere regelverk og finansiering til tida vi lever i, og vi skal slett ikke være naive. Vi må ha et regelverk som sørger for at det ikke er mulig å ta ut urimelige utbytter, og det gjør også Venstre og regjeringen. Men å starte en heksejakt på en hel sektor man har heiet fram, og som brukerne er svært fornøyd med, det mener jeg er ganske respektløst. Jeg skjønner at fokuset for Moxnes og Rødt ligger på de store eierne, men det han glemmer er at når han snakker om dem, tar han med seg alle de små aktørene i dragsuget.

Jeg har møtt mange som føler seg stemplet som profitør, uten at de selv føler at de hører til den kategorien. I sommer besøkte jeg bl.a. Lekeslottet barnehage i Risør, som har ca. 30 barn i en gammel trevilla i idylliske omgivelser, og som gir barna et fantastisk tilbud. De opplever nå en økende skepsis, både blant foreldre og blant kommunepolitikere, fordi de er en privat barnehage, de er et AS. De er riktignok eid av samme kvinne som startet barnehagen, som også er leder der, som legger ned utallige dugnadstimer, og som også har tatt opp egne lån og tatt egen økonomisk risiko for å sikre et godt tilbud for barn. Disse føler seg rammet av den samme kritikken som kanskje først og fremst er ment å ramme de store, og endringene i regelverk vil også ramme de små på samme måte som det rammer de store.

Venstre mener at fokuset i debatten må handle om hva som gjør at ungene våre får et best mulig barnehagetilbud. Jeg kan være med på mange diskusjoner om hva slags kriterier vi skal ha, og hva slags kvalitetskrav vi skal stille. Jeg mener at det er det viktigste – ikke bare å fokusere på hvem som eier barnehagene. Vi skal selvsagt ta de utfordringene som fins, på alvor, og jeg er veldig glad for at regjeringen har varslet grep for å sørge for at man ikke skal ta urimelig utbytte. Det er også veldig viktig at vi får et nasjonalt tilsyn som sikrer nettopp det som representanten Fagerås var inne på: Dersom vi har useriøse aktører som ikke leverer kvalitet, eller som benytter seg av offentlige midler på feil måte, skal de selvsagt tas for det, og de skal ikke få lov til å drive barnehage.

Martin Henriksen (A) [14:40:37]: Takk til interpellanten for å ha tatt opp dette temaet.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha best mulig barnehage for alle barn, uavhengig av hvor de bor, og uavhengig av hvilken barnehage de går i. Jeg mener at det overordnede når det gjelder barnehagepolitikken i Norge, er at det å investere i barnehage er noe av det lureste vi kan gjøre. Det er bra for likestillingen, det er bra for arbeidslinja og det er bra for å gi barna våre et bedre utgangspunkt for resten av livet.

Men da er det heller ikke uvesentlig hvor pengene havner. Jeg vil bare si, nå i starten av mitt innlegg, at Arbeiderpartiet gjerne diskuterer kvalitet – det gjør vi jo i alle debatter man har om kvalitet, vi fremmer forslag om det også – men når bl.a. Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet sier at man heller burde diskutere kvalitet framfor profitt, og anklager Rødt for ikke å delta i debattene om kvalitet, har jeg to ting å si: For det første ser jeg gjerne Rødt i flere debatter om kvalitet i barnehage. Det er ikke der de har vært mest aktive, for å si det sånn. Men det andre er: Slutt å bruke argumentet om kvalitet i barnehage, og at det er viktig å ta den debatten, for å skape et inntrykk av at debatten om profitt i barnehage ikke er viktig.

Det er en annen barnehagesektor i Norge i dag enn det var i 2003. Det er en annen barnehagesektor i Norge i dag enn det var i 2013. Vi ser at de store aksjeselskapene, som også gjerne er kommersielle aktører, har økt, at det er færre ideelle og små aktører i norsk barnehagesektor. Arbeiderpartiet mener det er bra å ha mangfold i barnehagesektoren. Det skal være plass til både offentlige og private, men det bør være liten eller ingen plass til profitt.

Jeg tror at de foreldrene som har barna sine i barnehage i Norge, ikke først og fremst er opptatt av om den barnehagen er offentlig eller privat. Så ærlige tror jeg vi bare skal være. De er opptatt av at barnehagen skal være god, at det er nok ansatte, og at kvaliteten er god. De er også opptatt av hvor pengene de betaler inn, og de offentlige tilskuddene, havner. Det er vanskelig for dem – og oss – som er opptatt av å ha mangfold i barnehagesektoren, å forklare og forsvare den utviklingen som har vært i norsk barnehagesektor de siste årene, der altså andelen av store kommersielle AS-er har økt. Antallet ideelle og små aktører har gått ned.

Vi ser også en stor interesse fra internasjonale oppkjøpsfond, som nå ikke bare står på terskelen til, men faktisk er i ferd med å kjøpe seg opp i norsk barnehagesektor. Dette er kortsiktige eiere. Vi skal ikke være så naive at vi tror at deres mål er langsiktig kvalitetsutvikling av barnehagesektoren, for det er det ikke. Det har de også sagt svart på hvitt. De ser det som et sted å plassere kapital. Store barnehagemeglere, som det nærmest kan kalles, har prospekter til internasjonale oppkjøpere for å vise at norsk barnehagesektor er et lukrativt sted å plassere kapitalen sin. Det gir god avkastning. Er vi interessert i at norsk barnehagesektor skal bli et spekulasjonsobjekt? Svaret på det bør åpenbart være nei, og det burde ringe noen alarmbjeller også langt inn i Høyres Hus når vi ser den utviklingen.

Denne debatten om profitt har vi hatt mange ganger i Stortinget. Partiene mener stort sett det samme nå som man har gjort før. Det vi venter på, er at regjeringa skal komme med sitt forslag til lovendringer, som forhåpentligvis kan være med og rydde opp, tette igjen og ta ned profitten. Vi har ventet sommer, høst og vinter – og håper vi ikke må vente vår og sommer igjen før vi får noe på bordet fra regjeringa.

Jeg mener at noe av det man burde gjøre i tillegg til lovendringen, er å endre finansieringen av bemanningsnormen. Når jeg hører at regjeringspartiene er bekymret for de små og de ideelle aktørene i barnehagesektoren, er noe av det første jeg tenker: Vel, hvorfor legger dere ikke pengene på bordet for å finansiere deres egen bemanningsnorm, da? Er det én bekymring vi ser fra de private, små og ideelle barnehagene, er det jo at finansieringen av bemanningsnormen gjør at når de har tært opp egenkapitalen sin, når de har brukt opp egne budsjetter, står de i fare for enten å måtte legge ned eller selge sine barnehager. Da vet vi hvem som kjøper dem opp. Akkurat nå er det ikke Bjørnar Moxnes eller Rødt – selv om jeg misliker å måtte ta ham i forsvar – som er den største trusselen mot ideelle barnehager i Norge. Det er den regjeringa som sitter, som nekter å betale regningen for sin egen bemanningsnorm.

Jeg håper regjeringa kommer med andre forslag. Jeg håper de følger opp det som Arbeiderpartiet fikk flertall for i 2018, sammen med Kristelig Folkeparti og de andre opposisjonspartiene, at man får på plass et lovmessig skille mellom kommersielle og ideelle barnehager, slik at det går an å prioritere dem, at vi får like krav til offentlige og private barnehager, at man får forkjøpsrett, og at regjeringa tar en ordentlig gjennomgang av finansieringssystemet, ikke stykkevis og delt, som vi har sett i den lovgjennomgangen de har hatt.

Bjørnar Moxnes (R) [14:46:00]: Når etter hvert seks av ti innbyggere vil ha slutt på at det kan tas privat profitt fra velferdstjenester som barnehage, eldreomsorg og barnevern, er det fordi folk har opplevd – og også blitt forholdsvis forbanna på – at penger som skulle gått til det beste for sårbare brukere av velferdstjenester, i stedet forsvinner ut av disse tjenestene.

To eksempler fra mindre barnehager: Foreldre har sett at eieren av barnehagen, hvor det spinkes og spares i tilbudet til barna, bruker barnehagepenger på å kjøpe en splitter ny Porsche til seg selv, og eiere som har kjøpt ferie- og firmaleiligheter for barnehagens penger i Torrevieja på solkysten i Spania.

Dette er bakgrunnen for den voksende opinionen mot profitt i velferden, som går langt inn i sentrum. Et massivt flertall av Kristelig Folkepartis velgere vil ha slutt på dette. Det samme gjelder Senterpartiets, Arbeiderpartiets og SVs velgere, og ikke minst vil også Rødts velgere ha slutt på at pengene forsvinner ut av tjenestene. De skal gå til det beste for brukerne av tjenestene.

Og når Høyre sier at det ikke er så mye profitt i barnehagene, er det jo underlig at det brødreparet som eier Norlandia, er gode for 2,8 mrd. kr hver, at eieren av Læringsverkstedet er god for 1,4 mrd. kr alene, og at et ektepar fra Sunnmøre nylig tjente 356 mill. kr på å selge barnehagene sine i Gnist til et utenlandsk oppkjøpsfond. Da skyldes ikke det teknologisk innovasjon eller verdiskaping. Nei, verdiene i selskapet er eiendommer som er fullfinansiert av innbyggerne gjennom billige lån fra Husbanken under markedsrente på 100 pst. av investeringen, og ikke minst at kommunens kapitaltilskudd har dekket alle kostnadene ved lånet. At Venstre og Høyre forveksler dette med verdiskaping, er bare litt trist. Det er ikke verdiskaping å bare flytte verdier, overføre dem, fra skattepengene til private formuer.

Det er det det store flertallet ønsker en slutt på, og det er derfor Rødts standpunkt om profitt på velferd får stadig større oppslutning hos stadig flere. Man ønsker å sikre at pengene går til det beste for brukerne.

Til slutt vil jeg ha et svar fra statsråden på det som handler om den demokratiske handlefriheten lokalt. Er Skei Grande enig i at de kommunene hvor et flertall ønsker å kunne prioritere ideelle, private barnehager foran kommersielle når det gjelder å bygge ut nye barnehager, skal få lov til å prioritere det, eller er det fortsatt forbudt for dem å skulle skille mellom kommersielle og ideelle barnehager i framtiden?

Statsråd Trine Skei Grande [14:49:21]: Til det siste spørsmålet først: Vi har hørt begrepet «ideelle» i en av de høringene vi har sendt ut for å få noen klarere definisjoner, for det er klart at Moxnes’ definisjon, som er at alle som ikke er AS, er ideelle, og alle som er AS, er kommersielle, er en feil definisjon. Det er det ganske bred enighet om. Men det å finne den riktige definisjonen på dette er noe av det som er hørt, og det er vanskelig å finne en klar definisjon på det.

Så handler det om hvor langt ned man kan flytte makta, for man kan selvfølgelig flytte makt ned til kommunene, men det er også interessant å flytte makt ned til foreldrene, slik at de får bestemme hvilke barnehager som skal drives ut fra at vi nå i noen kommuner må bygge ned kommunetilbudet fordi det blir færre barn.

Så – avslutningsvis: Barnehager er en av de viktigste utdanningsinstitusjonene vi har. Vi vet at barn som går i barnehage, lykkes bedre på skolen. De har mindre frafall, og de tar høyere utdanning. Dette er en av de viktigste innsatsfaktorene vi har for å bekjempe sosial ulikhet i Norge. Det er derfor denne regjeringa har innført gratis kjernetid og nedsatt pris for dem med dårligst råd. Det er også derfor vi har sørget for en bemanningsnorm som sikrer at vi får god kvalitet på den barnehagen folk skal bruke. Og foreldre er kjempefornøyde med det tilbudet vi har. Jeg håper at vi i framtida også kan begynne å spørre barn om de er fornøyde med det tilbudet de har, slik at vi også kan måle utviklingen av det.

Da er det viktig å ha kontroll, og det er viktig å ha systemer som sørger for at kvaliteten er god framover. Det gjør vi gjennom normer, det gjør vi gjennom andre typer krav, men vi gjør det også med tilsyn, sånn som eksempelet fra Oslo, som ble vist fram her, at tilsynet kan slå ned på de barnehagene som bruker pengene feil. Det viser at systemet fungerer. Men det gjelder da kommuner som Oslo, som er så store og har så tung faglig kapasitet at de faktisk kan gjøre det.

Så til slutt: Jeg må si at det bildet som skapes her om at 140 000 barn går i barnehager der ansatte drar på spa, kjøper Porsche og ferieleiligheter, er et feil bilde. Punktum. Det er så mange der ute som står på og jobber hardt for å få til gode barnehager, og som er i en helt annen virkelighet enn det bildet som skapes fra denne talerstolen i dag. Jeg skjønner at mange av de barnehagene føler stor usikkerhet med et Senterparti som er imot alle typer innstramminger som denne regjeringa har sendt på høring, et Arbeiderparti som bare er store i retorikken, men som ikke har noen konkrete forslag, og et SV og et Rødt som snakker som om barnehagene eies av folk som drar i Porsche på spa eller kjøper ferieleiligheter. Jeg skjønner at usikkerhet skapes i et samfunn der man ser en så sprikende opposisjon.