Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Erlend Larsen (H) [13:29:33 ] (ordfører for saken): Det er
et viktig tema som løftes i representantforslaget. I dag er det
kun Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Rikshospitalet
som gir et komplett tilbud til mennesker med kjønnsinkongruens,
eller kjønnsdysfori. Tilbudet som gis, er godt, men kapasiteten
er altfor liten i forhold til den voldsomme økningen vi har sett
de siste ti årene.
I 2012 ble det
henvist 33 personer til NBTS. Seks år senere ble det henvist 206 personer
– med andre ord en økning på 173 personer. Av de 206 menneskene
som ble henvist i 2018, ble 154 født som jente. Av disse igjen var mer
enn halvparten i alderen fra 15 til 17 år. Den markerte økningen
på så få år gir utfordringer for både NBTS og det enkelte menneske
som er berørt. Statsråden bekrefter i sitt brev til komiteen at
Nasjonal behandlingstjeneste har kapasitetsutfordringer, og at økt
bemanning ikke fullt ut har klart å kompensere for den store økningen
i antall henvisninger.
Vi vet for lite
om hva som er årsaken til den voldsomme økningen. Enkelte forklarer
det med at mennesker med kjønnsinkongruens kommer ut av skapet,
slik vi opplevde det blant homofile for flere år tilbake. Andre hevder
at sosiale medier, som YouTube, Facebook osv., er med på å påvirke
økningen. Jeg håper vi kan få til et skandinavisk forskningsprosjekt,
slik at vi kan få større kunnskap om dette feltet. Uansett årsak
til den voldsomme økningen fører det til at mange velger å henvende
seg til bl.a. fastleger og sexologer for å påbegynne behandlingen
med pubertetsblokkerende hormoner.
Det er etter Høyres
syn svært uheldig at Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme
ved Rikshospitalet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta vare
på alle menneskene som er i en fortvilt situasjon. Et begrenset behandlingstilbud
på kun ett sted kan føre til at pasient- og brukerrettighetsloven,
som bl.a. skal sikre at alle pasienter har rett på ny vurdering
hos spesialist, blir brutt – slik det blir beskrevet i representantforslaget.
Når vi i Høyre
ikke støtter representantforslaget fra SV, er det bl.a. fordi regjeringen
i 2017 satte i gang et arbeid med å lage nasjonale, faglige retningslinjer
for behandling av kjønnsinkongruens. Retningslinjene skal etter
planen være ferdig i 2020. Arbeidet som nå pågår i Helsedirektoratet
og i regionale helseforetak etter initiativ fra departementet, har
det samme formålet som det SV foreslår i representantforslaget –
å etablere et differensiert tjenestetilbud som dekker hele spekteret
av individuelle behandlingsbehov knyttet til kjønnsinkongruens.
Som en del av dette arbeidet forventer vi at det kommer flere regionale
tilbud innen statens helsetjeneste for mennesker med kjønnsinkongruens.
Hege Haukeland Liadal (A) [13:32:33 ] : I Norge er kjønn viktig.
Det første vi spør bekjente om når de har fått barn, er: Ble det
gutt, eller ble det jente? Kjønn er identitetsskapende, og det følger
med et stort sett av forventninger i så måte. Heldigvis begynner
de mest stereotypiske trekkene å forsvinne. Det er bra.
Jeg håper og tror
at vi er i gang med å få et mer tolerant Norge overfor det uvanlige
– at vi med dagens behandling i Stortinget vil legge til rette for
en mer rettferdig behandling av barn som transer, at vi gir hverandre anledning
til å bli klokere og treffe gode tiltak slik at barn og unge som
vokser opp i landet – ja, i hele landet – skal bli møtt med respekt
og lyttende voksne som kan gi gode råd og god behandling på veien
videre.
Arbeiderpartiet
er opptatt av at vi skal tilrettelegge for et åpnere samfunn med
mer aksept for mangfold, at man skal møte fagfolk, og at det er
evidensbasert kunnskap som legges til grunn for den eventuelle behandlingen
man får – og ikke fordommer og foreldede holdninger.
Det er et økende
antall barn med kjønnsinkongruens. La oss håpe at denne økningen
handler om at vi som samfunn møter det uvanlige på en mer vanlig
måte.
Videre er vi opptatt
av at det må bygges opp lokale og regionale tilbud. Dette har også
helseminister Høie lovet. Under PRIDE-uken i 2018 lovet han at dette
skulle komme på plass. Nå skriver vi 2020, og det er fremdeles ikke
registrert annet enn et ønske om å få det til. Vi er utålmodige,
og vi etterlyser handlekraft i så måte.
Jeg kjenner en
flott jente som heter Anna og er fra Rogaland. Hun bor nå i Nord-Norge.
Hun gikk i barnehage med min sønn – de er begge nå 13 år. Anna ble
født i en guttekropp og døpt Adrian, men det er levnet liten tvil
om at hun er en skjønn jente med forhåpentligvis alle muligheter
i sin framtid. At det var rart at Anna gikk fra å være gutt til
å bli jente i løpet av barnehageårene, var det kun vi voksne som
syntes. Anna legger ikke skjul på hvordan hun har det i dag. Hun
har det veldig bra – men det er takket være foreldre og besteforeldre
som har stått trygt på sidelinjen og gitt henne trygghet og tilbakemeldinger
på at hun er et fantastisk barn. Det er ikke nødvendigvis den samme
tilbakemeldingen Anna har fått i møte med helseapparatet.
Avslutningsvis
tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Hege Haukeland Liadal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [13:35:44 ] : Fremskrittspartiet
ønsker å avvikle enhver form for monopol. Jeg kan nesten ikke komme
på et eneste monopol som har livets rett – heller ikke når det kommer
til behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. I dag
er det kun ett offentlig behandlingstilbud i Norge for personer
med kjønnsinkongruens, og det er Nasjonal behandlingstjeneste for
transseksualisme, NBTS, ved Rikshospitalet. Ventetiden er lang,
klagemuligheten på beslutningen er begrenset, og det burde heller ikke
være nødvendig å samle absolutt alt av behandlingstilbud for denne
gruppen på ett sted.
Derfor støtter
Fremskrittspartiet forslagsstillerne i at det skal etableres behandlingstilbud
på flere steder, og at det skal etableres en ordning hvor det faktisk
går an å få en ny vurdering av personer som har fått avslag ved
NBTS. Miljøet i Norge er lite. Fremskrittspartiet mener at høyspesialisert
genital kirurgi nok bør gjøres i samarbeid med andre nordiske land
for å sikre et godt kompetansemiljø og god kvalitet på tilbudet.
Det er flere forslag
som er fremmet i denne saken som Fremskrittspartiet i utgangspunktet
kunne stemt for. Det er fornuftig å sørge for at behandlingstilbudet gjøres
lettere tilgjengelig. Hormonell behandling behøver f.eks. ikke være
en oppgave forbeholdt kun NBTS. For alle andre pasienter som av
andre grunner enn kjønnsinkongruens har behov for hormonell behandling,
gis dette tilbudet hos fastlegen. Fremskrittspartiet har i denne
saken likevel valgt å avvente utredningen regjeringen har satt i
gang, fordi den er ventet å være klar snart. Vi forventer derfor
at regjeringen i løpet av året gjør endringer eller legger fram
saker for Stortinget, sånn at behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens
blir bedre.
At køene må ned,
at monopol må oppheves, og at kvaliteten må bli best mulig, er grunnleggende
verdier i Fremskrittspartiets helsepolitikk – også på dette området.
Kjersti Toppe (Sp) [13:37:45 ] : Ventetida ved Nasjonal behandlingsteneste
for transseksualisme har vore og er lang, og det kjem i stor grad
av fleire tilvisingar. Forslagsstillarane frå SV føreslår fleire
tiltak for å sikra alternative behandlingstilbod for transpersonar.
I denne saka meiner
eg og Senterpartiet at helseministeren har gjort god greie for saka
i brevet sitt til komiteen. Det vert utarbeidd nasjonale faglege
retningslinjer, det er sett i gang ein prosess for å greia ut framtidig organisering
av behandlingstilbodet i spesialisthelsetenesta på området, og det
er etablert ei nasjonal behandlingsteneste éin plass i Noreg, på
Rikshospitalet, fordi det handlar om ei relativt lita pasientgruppe
med behov for høgspesialisert behandling. Anna behandling og oppfølging
skal gå føre seg i andre delar av helsetenesta, og for desse er
det viktig å få desentraliserte tilbod av det som ikkje er høgspesialisert
teneste.
Det er viktig
at denne behandlinga er fagleg fundert, og at det finst vitskapeleg
evidens for at behandlinga er hensiktsmessig for den aktuelle pasientgruppa.
Senterpartiet
slår i merknader i innstillinga fast at kirurgi og hormonbehandling
er «svært inngripende og til dels irreversible behandlinger som
er forbundet med risiko for alvorlige komplikasjoner og bivirkninger»,
og at det ikkje er eit mål i seg sjølv å senka terskelen for når slik
behandling skal tilbydast, særleg når det i stor grad er barn og
ungdom som i aukande grad ønskjer slik behandling. Harry Benjamin
ressurssenter seier i høyringssvaret sitt at det bør stillast svært
strenge krav til kva som utløyser livsendrande behandling med hormon
og kirurgi, og at det bør vera ein absolutt føresetnad at behandlinga,
moglege biverknader og utilsikta effektar er trygt forankra i forsking
på faktisk effekt.
Så synest eg det
bør nemnast i denne debatten at det òg er kome mange eksempel på
at ungdom som føretar kjønnsskifte, kan få problem etterpå. NRK
har hatt ein omtale av det, og òg ny forsking frå Finland aktualiserer denne
problemstillinga.
Men vi støttar
det som er merknadene frå fleirtalet i denne saka, og vi er saman
med SV og Arbeidarpartiet med på forslaget om å be om ei gjennomføring
av ei levekårs- og livskvalitetsundersøking.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:40:55 ] : Jeg trodde aldri at SV
skulle få hele komiteen med på å vise til at dagens klagemuligheter
på beslutninger ved NBTS er begrenset. Det samme gjelder at hele
komiteen ber regjeringen vurdere å inngå en avtale om fornyet vurdering
av rett til kjønnsbekreftende behandling i utlandet, og at hele
komiteen skriver at vi bør vurdere samarbeid med andre nordiske
land for å sikre et godt kompetansemiljø og god kvalitet på tilbudet.
Jeg vil rose de
andre partiene for at de viser at de er enige, og at SV gjennom
flere gode merknader får et flertall med seg, og jeg vil hilse til
alle som har jobbet for å bedre systemet. Vi er ikke ferdige, men
nå forstår partiene litt av problemene vi har.
Det er ikke uvanlig
at et lite land som Norge har ett eller to steder i landet som jobber
med diagnoser som ikke er så vanlige. Det som blir problemet med
diagnosen kjønnsinkongruens, er at det ikke finnes noen gode, objektive
kriterier som kan brukes for å finne ut hvem som trenger helsehjelp,
og hvem som ikke trenger det. Da blir systemet veldig sårbart, fordi
noen – f.eks. en person som ikke har så lett for å uttrykke seg
muntlig, som meg selv – ikke klarer å overbevise dem som jobber
ved NBTS om at de har et helsebehov. Får man et avslag, er det ingen
annen vei til helsehjelp.
Det er veldig
bra at de andre partiene forstår litt av problemene. Men når de
er enig i at klagemulighetene er begrenset, og at de vil samarbeide
med andre land, som var en del av SVs representantforslag, er det
rart at de stemmer mot alle forslagene. SV er alene i komiteen om
å ville fjerne monopolsituasjonen, om tiltak i tråd med pasient-
og brukerrettighetsloven, og om tiltak for å få ned ventetiden.
Jeg fremmer alle
våre forslag i saken, og SV vil alltid kjempe for dem som trenger
god hjelp, ikke bare for de få på toppen.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:44:11 ] (komiteens leder):
Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for å ta opp en viktig
sak, nemlig behandlingstilbud for transpersoner. Jeg er glad for
at regjeringen har som mål raskt å få på plass et helhetlig behandlingstilbud
som ivaretar behovet for helsehjelp hos mennesker med kjønnsinkongruens.
I 2017 satte departementet
i gang et arbeid med å lage nasjonale retningslinjer for behandling
av kjønnsinkongruens, og retningslinjene skal være ferdig i løpet
av 2020. Begrunnelsen for å etablere en nasjonal behandlingstjeneste
for pasienter med diagnosen transseksualisme, NBTS, ett sted i Norge,
nemlig Rikshospitalet, har vært at det dreier seg om en relativt
liten pasientgruppe med behov for høyspesialisert behandling, og
at det er behov for å samle og utvikle spesialisert kompetanse.
Komiteens mindretall ønsker å desentralisere tilbudet og gjøre det
lettere tilgjengelig.
Jeg vil avvente
regjeringens arbeid med å se på framtidig organisering av behandlingstilbudet
i spesialisthelsetjenesten, som skal avklare hva som fortsatt skal være
høyspesialisert behandling forbeholdt en nasjonal behandlingstjeneste.
Helse Sør-Øst skal publisere en nasjonal faglig retningslinje i
april 2020. Helsedirektoratets foreslåtte anbefalinger skal legges
til grunn for etableringen sammen med internasjonal fagkunnskap
og erfaringer fra andre lands tjenester på området.
Menneskene dette
gjelder, har hver sin historie og hvert sitt utgangspunkt. Vårt
framtidige behandlingstilbud må derfor legge til rette for at individuelle
prosesser blir møtt av et behandlingstilbud forankret i faglighet, for
kirurgi og hormonbehandling av personer som opplever kjønnsinkongruens,
er svært inngripende og til dels irreversible behandlinger. Jeg
mener det ikke bør være et mål i seg selv å senke terskelen for
slik behandling, særlig når det i så stor grad er barn og unge som
i økende grad ønsker slik behandling. Å være tenåring er i seg selv
en ombyggingsprosess. Å kjenne på kjønnsdysfori i denne livsfasen
må møtes med god tid og kunnskap, og jeg er langt på vei enig i
høringsuttalelsen fra brukerorganisasjonen Harry Benjamin ressurssenter, som
mener at det bør stilles svært strenge krav til hva som utløser
livsendrende behandling.
Jeg ser fram til
at regjeringens utredning foreligger, slik at denne gruppen pasienter
kan få et styrket behandlingstilbud.
Statsråd Bent Høie [13:47:10 ] : Personer med helseutfordringer
knyttet til kjønnsidentitet har lenge manglet et helhetlig og tilfredsstillende
behandlingstilbud. Regjeringen er derfor opptatt av å få på plass
et tilbud også til de pasientene som den nasjonale behandlingstjenesten
på Rikshospitalet ikke har mandat og kapasitet til å ta seg av.
Det betyr at det må etableres behandlingstilbud også på lavere nivåer,
med spesialistkompetanse som sikrer faglig god og forsvarlig behandling.
Som jeg viste
til i mitt svar på representantforslaget, la ekspertgrupperapporten
og høringen grunnlag for oppdraget til Helsedirektoratet i 2017
om å lage nasjonale faglige retningslinjer for å behandle kjønnsinkongruens.
Retningslinjene skal etter planen publiseres i april/mai i år.
Samtidig med dette
oppdraget til direktoratet ba jeg Helse Sør-Øst utrede hvordan behandlingstilbudet
til pasientgruppen skal organiseres. Arbeidet med de nasjonale retningslinjene
og utviklingen av helsetilbudet er faglig krevende og har dessverre
tatt lengre tid enn ønskelig.
Helsedirektoratets
utkast til retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens er
på åpen høring med frist 28. februar. For å sikre framdriften i
arbeidet som gjøres i spesialisthelsetjenesten, har departementet
i oppdragsdokumentet for 2020 bedt helseregionene om å etablere
et helhetlig behandlingstilbud. Dette skal gjøres i dialog med Helsedirektoratet
fram mot publisering av endelige nasjonale retningslinjer til våren.
Direktoratets
anbefalinger skal legges til grunn for etableringen, sammen med
internasjonal fagkunnskap og erfaringer fra andre land. Når de endelige
retningslinjene er publisert, må helseregionene vurdere om tilbudet
da skal justeres.
I lys av debatten
om den nasjonale behandlingstjenestens framtidige rolle vil jeg
presisere at det fortsatt vil være behov for høyspesialisert behandling
for tilstander som bl.a. innebærer genitalkirurgi. I arbeidet med
regionale og lokale tilbud for behandlingsbehov som ikke krever
en høyspesialisert kompetanse, mener jeg det er viktig å involvere
fagressurser også utenfor Rikshospitalet.
Avslutningsvis
merker jeg meg komiteens anmodning om å vurdere å inngå en avtale
om en fornyet vurdering av rett til kjønnsbekreftende høyspesialisert
behandling i utlandet. I dag er det ingen lovfestet rett til fornyet
vurdering for diagnosegrupper som omfattes av nasjonale tjenester.
Inngåelse av en avtale må derfor også skje på initiativ fra helseregionene,
og departementet vil nå følge opp dette spørsmålet i dialogen med Helse
Sør-Øst.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Hege Haukeland Liadal (A) [13:50:02 ] : Rapporten «Rett til
rett kjønn – helse til alle kjønn», utarbeidet av en ekspertgruppe
i Helsedirektoratet, har påpekt behovet for økt kompetanse i alle
deler av helsetjenesten for å sikre at mennesker som opplever kjønnsdysfori,
får tilbud om faglig forsvarlig helsehjelp og møtes av helsepersonell
med forståelse og respekt. Det er et behov for tilstrekkelig kompetanse
også i primærhelsetjenestene, selv om pasientgruppen er liten. Mitt
spørsmål til statsråden er i så måte: Hva slags tiltak vil statsråden vurdere
å iverksette for å bygge opp nødvendig kompetanse i denne delen
av helsetjenesten?
Statsråd Bent Høie [13:50:46 ] : Vi avventer nå Helsedirektoratets
forslag til retningslinjer, som bl.a. baserer seg på ekspertgruppens
arbeid. Det som har vært viktig for meg, er å be helseregionene
om å etablere tilbud parallelt med arbeidet med retningslinjene,
slik at dette ikke skal ta enda lengre tid enn det har tatt til
nå – hvis vi f.eks. hadde ventet med å be dem om å etablere tilbud
til etter at retningslinjene var ferdig. Det er derfor dette arbeidet
nå går parallelt.
Hege Haukeland Liadal (A) [13:51:21 ] : Jeg takker for svaret.
Internasjonale levekårsundersøkelser viser nedslående tall om psykisk
uhelse hos personer som opplever kjønnsinkongruens og tilhørende
ubehag og plager. Den utsatte situasjonen fører for mange til det som
også kan kalles for minoritetsstress, en tilleggsbelastning som
individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin
minoritets posisjon. Møter med fordommer og avvisning og avsky kan
være med på å bidra til uhelse i denne gruppen. Hvilke tiltak tenker statsråden
det vil være mulig å iverksette for å fremme helsen til mennesker
som opplever kjønnsinkongruens? En vet mye om hva som fungerer,
uavhengig av det en har på høring.
Statsråd Bent Høie [13:52:13 ] : Det er et mye bredere spørsmål
representanten tar opp, for det handler mye om samfunnet er åpent
og aksepterer mennesker som oppfattes som annerledes. Derfor er
dette en viktig del av den strategien som regjeringen har, knyttet
til hele LHBTIQ-området, og som en nå jobber etter. Det er ikke
tvil om – etter min oppfatning – at denne gruppen tidligere har
fått altfor liten oppmerksomhet, også i det generelle arbeidet på
dette området. Selv om det har blitt mer åpenhet på dette området,
er det et stort arbeid som fortsatt gjenstår for at en skal unngå
den uhelsen og den psykiske belastningen det representerer å bli
utsatt for hets og vold, som dessverre denne gruppen fortsatt blir
i samfunnet.
Kjersti Toppe (Sp) [13:53:33 ] : Det finst mykje forsking som
viser at mange har positiv effekt av å skifta kjønn, men i Finland
har det akkurat blitt publisert ny forsking som går imot det som
har vore den kanskje gjengse oppfatninga, om at dei aller fleste
får det betre. Den nye forskinga viser at det ikkje er tilfellet
for mange unge transpasientar i Finland i alderen 13–18 år. Fleirtalet
av dei som begynner med hormonbehandling før dei har fylt 18 år
i Finland, finn inga psykisk lindring i behandlinga, og ei lita
gruppe får det også verre med seg sjølv. NRK har jo i sine reportasjar
vist at det òg er jenter i Noreg som angrar på at dei har gjennomført
ein sånn type irreversibel behandling.
Eg forventar ikkje
at statsråden skal meine noko spesifikt om dette, men ser statsråden
problemstillinga i at ein skal ha høg terskel for å gjera irreversible endringar
og hormonbehandling/kirurgi hos svært unge jenter og gutar?
Statsråd Bent Høie [13:54:38 ] : Jeg mener fortsatt at hovedutfordringen
er knyttet til det som representantforslaget tar opp, og som også
ligger i mitt svar, og som er det arbeidet som pågår nå, nemlig
at det er en mangel på behandlingstilbud, at for mange må vente
for lenge på å få den hjelpen de har behov for, og at vi har behov
for å utvide og bre ut behandlingstilbudet.
Men så er jeg
enig i det representanten sier, at når det gjelder f.eks. å gjennomføre
store og omfattende kirurgiske inngrep med høy risiko, som genital
kirurgi representerer, må vi være veldig trygge på at de som får gjennomført
den typen behandling, er de rette pasientene. Og det er et viktig
arbeid som gjøres. Dette er et område som det selvfølgelig er behov
for mer kunnskap om, og all forskning på området er velkommen. Det
er også viktig å ikke ta ut én enkeltstudie og bare legge vekt på
den, men å se på helheten og den kunnskapen som vi har.
Kjersti Toppe (Sp) [13:55:42 ] : Overskrifta i forslaget er
å sikra alternative behandlingsformer, og det kan jo vera ei litt
anna tilnærming enn at ein må bli kvitt køen på det behandlingstilbodet
som er, og at færre treng å venta så lenge. Eg oppfatta òg at det
er ein kritikk mot at terskelen for å få den typen høgspesialisert behandling
er for høg – at det òg ligg til grunn i forslaget – og det er jo
ei litt anna problemstilling. Senterpartiet støttar fullt opp om
det statsråden svarar, og er einig i at behandlingstilbodet må breiast
ut, det som kan breiast ut, og vera desentralisert.
Men etter det
statsråden svarte på spørsmålet: Vil statsråden sørgja for at det
blir ei slags følgjeevaluering av dei behandlingane som blir gitt,
slik at vi får veta meir i Noreg om kva som kan vera det problematiske?
Statsråd Bent Høie [13:56:43 ] : Det som er viktig, er at det
er en bredde i tilbudet til denne gruppen, for det vil være en bredde
i behovet for tilbudet. Jeg vil minne om at det er veldig kort tid
siden vi gjennomførte det første steget, som jeg mener var helt
avgjørende, nemlig å få gjort en juridisk endring i Norge som gjorde
at det faktisk var mulig å få et annet juridisk kjønn – uten å gjennomgå
en så omfattende behandling som det Rikshospitalet tilbyr. Det er
faktisk ganske skremmende å tenke på, i dag, at for kort tid siden
hadde Norge et lovverk som gjorde at den eneste måten en fikk skiftet
juridisk kjønn på, faktisk var å gå gjennom en så omfattende behandling.
Så tror jeg at
vi må gjøre dette i en kombinasjon. Vi må bygge ut andre typer behandlingstilbud
for dem som ikke har behov for det som er det mest avanserte, som
vi skal tilby på Rikshospitalet. Vi må samtidig ta inn over oss
at det er en belastning at det nå er så lange ventetider, også for
dem som skal ha behandlingen ved Rikshospitalet, og det er også
negativt.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:57:56 ] : Staten jobber for de
nye regionale utredningsteamene. De skal etableres i tett samarbeid
med NBTS. Skal de nye behandlingstilbudene være selvstendige, eller
skal de være under NBTS?
Statsråd Bent Høie [13:58:20 ] : De nye behandlingstilbudene
skal være selvstendige, men jeg mener det er en fordel at alle som
jobber på dette området, deltar i et faglig nettverk, der en deler
kunnskap og informasjon, ikke minst også at de pasientene som har
behov for å få et behandlingstilbud i den nasjonale tjenesten, har
mulighet for at både utredning og oppfølging kan skje lokalt etter
hvert som vi får bygget opp den kompetansen. Men heller ikke på
dette området er det alle som vil ha behov for den typen tilbud
som gis i det nasjonale tilbudet. De vil kunne få et tilbud mer
regionalt og lokalt. Det er også det som ligger til grunn for tenkningen i
det oppdraget som er gitt, men det er i tråd med de retningslinjene
som nå er ute på høring, og som direktoratet snart skal konkludere
på.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:59:19 ] : SV er veldig bekymret
for monopolsituasjonen. Men et annet spørsmål: Vil regjeringen forhandle
om en avtale med andre land for å få en ny vurdering av rett til
kjønnsbekreftende, høyspesialisert behandling i utlandet, som komiteen
skrev?
Statsråd Bent Høie [13:59:45 ] : Ja, vi vil følge opp komiteens
merknad på det området. Jeg er enig i at det hadde vært en stor
fordel om det hadde vært mulig å få til det. Men det er ganske komplisert,
for også i andre land er det stor pågang når det gjelder denne typen
behandlingstilbud. Det er organisert litt ulikt, og det er litt ulike
tilnærminger også.
Det er også viktig
hele veien å ha med seg at den typen tilbud som en gir på Rikshospitalet,
ikke er et enkelt inngrep. Det er for mange snakk om nesten livsvarig oppfølging
og behandling. Det gjør det dermed litt mer komplisert enn det å
få en «second opinion» knyttet til et enkelt inngrep eller en enkelt
behandling, for det er behandlingsmiljøet i Norge som er best egnet
til å følge opp over tid. Det kan være ganske krevende å måtte følge
opp denne typen behandling i utlandet over tid. Men alt dette er
noe som vi må ta med i vurderingen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:00:50 ] : Jeg vet om flere mennesker
som enten har måttet betale av egen lomme for å få behandling, eller
som har blitt stående uten noe tilbud om behandling. Tarald Stein
er en norsk forfatter som i 2008 fikk beskjed av NBTS om at han
ikke fikk tilbud om helsehjelp. I dag, tolv år senere, lever Tarald
fortsatt som den mannen han vet han er, men som staten ikke trodde
han var. Tarald er bare ett eksempel på de mange som burde fått
helsehjelp, men som ikke fikk det.
Jeg vil rose de
andre partiene som er med på å vise til dagens klagemuligheter på
beslutninger ved NBTS. Alle i helse- og omsorgskomiteen vil be regjeringen
vurdere å samarbeide med andre land om at folk kan få en fornyet
vurdering av rett til kjønnsbekreftelse.
Norge er kommet
et skritt videre, men vi er ikke ferdige. SV vil alltid kjempe for
at alle skal få god hjelp, ikke bare de få på toppen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel