Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:10:34 ] : Økonomisk kriminalitet
som hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon er en alvorlig
trussel mot velferdsstaten. Milliarder som kunne vært brukt på omfordeling,
sykehus og infrastruktur, havner i stedet i lommene på kriminelle
og superrike. En studie som ble lagt fram i 2017, anslår at de aller
rikeste familiene – bare rundt 1 100 familier i Skandinavia – unndro
en tredel av den skatten de skulle ha betalt i 2006. I 2010 anslo
daværende skattedirektør at nordmenn hadde unndratt formue i utlandet
på 200 mrd. kr. Innenfor arbeidslivskriminalitet alene anslås det
at omfanget av unndratt skatt og avgifter er på mellom 28 mrd. kr
og 60 mrd. kr i året.
DNB-skandalen
har belyst hvordan norske finansforetak kan brukes til skatteunngåelse
og korrupsjon. Dette er landets største bank, som har vært mellomledd for
store transaksjoner fra en islandsk fiskerigigant til et postboksselskap
i skatteparadiset Marshalløyene og videre til Namibia, hvor deler
av pengene er brukt til korrupsjon. Norge er på ingen måte forskånet
for alvorlig økonomisk kriminalitet, kanskje tvert imot.
Det er snakk om
store summer, summer som fellesskapet går glipp av. I tillegg vet
vi at bruken av skatteparadiser, hvitvasking og korrupsjon er med
på å finansiere annen kriminell aktivitet og terrorisme. I en stadig mer
globalisert og digitalisert verden kan penger flyttes enklere og
raskere enn noen gang. Da er det avgjørende at vi har et sterkt
Økokrim som kan avdekke, etterforske og anmelde økonomisk kriminalitet.
Det handler om selve fundamentet i samfunnet vårt, at alle bidrar
etter evne, ingen sniker seg unna. Det handler også om å bekjempe
annen alvorlig kriminalitet innenfor alt fra overgrep mot barn til
narkotikaomsetning og terrorfinansiering – pengestrømmene er ofte
nøkkelen.
Derfor har det
vært svært bekymringsfullt å følge Dagens Næringslivs serie om Økokrim,
som er vårt særorgan i politiet og påtalemyndigheten for å bekjempe økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet. Gjennom flere saker er det vist
hvordan Økokrim ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere
en økende mengde meldinger om mistenkelige transaksjoner fra finansaktører som
banker og eiendomsmeglere, at meldingene resulterer i få anmeldelser
og stanset transaksjon, samt at Økokrim tar inn få saker selv som
de kjører påtale på. Også Økokrims meldinger til skatteetaten er
færre enn tidligere. Tidligere hvitvaskingssjef i DNB, som også
har jobbet i Økokrim, går så langt som å si at det ikke er noen
vits å ringe Økokrim. Det må få alarmklokkene til å ringe.
Enheten for finansiell
etterretning i Økokrim etterforsker ikke egne saker, men oppretter
anmeldelser som sendes til politidistriktene. Det er meningen at
politidistriktene skal etterforske økonomisk kriminalitet i egne områder,
men vi ser at henleggelsesraten for disse sakene i politidistriktene
er svært høy. Det er bekymringsfullt, for det tyder på at mange
som står bak ulike former for økonomisk kriminalitet, går fri. Riksadvokaten
la i fjor fram en tilsynsrapport som trakk fram dette. Riksadvokaten
skriver at enheten oversender mange anmeldelser til politidistriktene,
at anmeldelsene er grundige og godt dokumenterte, men følges i for
liten utstrekning opp i det aktuelle politidistriktet. Riksadvokaten
skriver at dette er lite tilfredsstillende.
Jeg mener det
er åpenbart at det må tas grep rundt Økokrim og etterforskningen
av økonomisk kriminalitet i Norge. Til enhver tid vil det være en
prioriteringsdiskusjon i politiet. Det er alltid gode saker og alvorlig kriminalitet
å ta tak i. Etterforskning av pengestrømmer, skatteunndragelse og
hvitvasking kan tape i møte med saker som oppleves som mer akutt
og nærmere folk. Det er naturlig. Samtidig kan det ikke overdrives hvor
viktig det er å bekjempe kriminalitet som på mange måter undergraver
hele vår samfunnsorden. Realiteten er at dette har blitt mer krevende
i møte med nettopp globalisering og digitalisering. Da må vi også
diskutere om dagens system er hensiktsmessig.
For det første,
og kanskje aller viktigst: Har Økokrim tilstrekkelige økonomiske
ressurser? Budsjettet til Økokrim går først og fremst til ansatte,
til folk som jobber der. Med en økning av budsjettet vil Økokrim
kunne ansette flere og gjøre mer. Jeg stilte tidligere justisminister Kallmyr
spørsmål om det, og hans svar var å vise til at dette er Politidirektoratets
ansvar. Jeg kjenner til ansvarsfordelingen her, men jeg vil likevel
hevde at det er et politisk ansvar at Økokrim prioriteres.
Videre: Er dagens
organisering hensiktsmessig? At politidistriktene skal etterforske
også økonomisk kriminalitet i sine regioner, har åpenbare fordeler.
Samtidig viser henleggelsesstatistikken at disse sakene taper i kampen
om prioriteringene. Nå skal, etter det jeg forstår, Økokrim jobbe
mer ute i distriktene og bidra mer med kompetanse ute. Det virker
klokt, for her er det åpenbart nødvendig med spisskompetanse. Men
vil det løse kjernen i utfordringen – prioritering?
Til slutt: Hvordan
kan samarbeidet med finansinstitusjonene og Økokrim forbedres? Vi
er avhengig av at alle krefter, det offentlige og det private, jobber
sammen for å bekjempe denne kriminaliteten.
Med de utfordringene
ser jeg fram til å høre justisministerens svar og refleksjoner om
dette temaet.
Statsråd Monica Mæland [11:17:01 ] : La meg innledningsvis
være helt tydelig på at regjeringen prioriterer arbeidet mot økonomisk
kriminalitet høyt. Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem.
I tillegg til å være en trussel mot et velfungerende næringsliv
utgjør det i sin ytterste konsekvens en trussel mot de grunnleggende
verdiene velferdsstaten er bygd på. Det er også viktig for å hindre
terrorfinansiering. Arbeidet støtter dermed også godt opp under
nasjonal sikkerhet i bredt.
Det er iverksatt
en rekke tiltak for å bekjempe og forebygge økonomisk kriminalitet
de siste årene. I 2017 la regjeringen fram en strategi mot hvitvasking,
terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Strategien er sektorovergripende og gir uttrykk for regjeringens
ønske om bedre koordinering av den samlede nasjonale innsatsen mot
disse kriminalitetstypene. De aller fleste tiltakene i strategien
er gjennomført, og vi er for tiden i ferd med å fornye den basert på
dagens risikovurderinger.
Regjeringens strategi
mot arbeidslivskriminalitet fra 2015 ble revidert i 2017 og deretter
i 2019. Som en del av oppfølgingen av denne strategien er det etablert
syv a-krimsentre, og et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter
er etablert for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Arbeidslivskriminalitet
er bredt definert, og innsatsen som legges ned her, bidrar til forebygging
og bekjempelse av flere former for økonomisk kriminalitet, herunder
også bedragerier, konkurskriminalitet og hvitvasking.
Regjeringen har
styrket etterforskningsfeltet i politiet med 83 mill. kr i budsjettet
for 2020. Justis- og beredskapsdepartementet styrer Politidirektoratet
gjennom å sette mål og stille krav på et overordnet nivå. Det er
direktoratet som tildeler midler til politidistriktene og særorganene,
herunder Økokrim. Jeg er kjent med at Politidirektoratet har sørget
for en ressursøkning til Økokrim de siste årene.
Økokrims etterforskningsressurser
skal brukes til særlig alvorlige saker. Økokrim skal også yte bistand
til politidistriktene og statsadvokatembetene, men de fleste av
sakene om økonomisk kriminalitet behandles av politidistriktene
selv. Enheten for finansiell etterretning i Økokrim mottar rapporter
om mistenkelige transaksjoner, såkalte MT-rapporter, som oversendes
fra finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.
Enhetens oppgave er å analysere rapportene og videreformidle det
de finner, til politiet, tilsynsmyndigheter eller utenlandske samarbeidspartnere
for oppfølging.
Økokrims rolle
er også i utvikling. Økokrim har de siste årene bistått politidistriktene
mer enn tidligere. De er også tildelt et fagforvalteransvar overfor
politidistriktene for fratakelse av utbytte fra straffbare handlinger, herunder
inndragning, og finansiell sporsikring. Målet er å bidra til bedre
innsats på disse områdene. I desember 2019 igangsatte Økokrim en
intern gjennomgang av enheten for finansiell etterretning, EFE.
Gjennomgangen vil forhåpentligvis resultere i tiltak som vil bidra
til en enda bedre innsats.
La meg så si litt
mer om det arbeidet som gjøres med rapportene om mistenkelige transaksjoner,
MT-rapportene. Terskelen for å rapportere til enheten for finansiell etterretning
i Økokrim etter hvitvaskingsloven er lav. Rapportene inneholder
i hovedsak data om finansielle transaksjoner, personer og selskaper
som knytter seg til disse, og eventuelt hvilke forhold den rapporteringspliktige
mener er mistenkelige. Innholdet og kvaliteten på dataene avhenger
av hvilken gruppe av aktører den rapporteringspliktige tilhører,
og varierer mye. Kvaliteten påvirker i betydelig grad muligheten
til å bruke rapporten i senere analysearbeid.
Det er viktig
å understreke at EFEs prioritering av MT-rapporter for videre analyse
er risikobasert. I «Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking og terrorfinansiering
i Norge 2018» er det banker og aktører som leverer formidling av
betalingstjenester, som vurderes å ha høyest risiko for å bli misbrukt
til hvitvasking og terrorfinansiering. EFE prioriterer derfor å
bruke MT-rapportene fra disse aktørene og ser særlig etter rapporter
som omhandler høyrisikoprodukter og sårbare næringer, utenlandske
tjenestemenn eller transaksjoner til eller fra høyrisikoområder.
Samtidig skal EFE også være oppmerksom på og prioritere analyser
i tråd med de sentrale føringene som regjeringen og Riksadvokaten
gir for kriminalitetsbekjempelse nasjonalt.
I tillegg til
saker og analyser om hvitvasking og terrorfinansiering prioriteres
MT-rapporter som grunnlag for analyser som omhandler andre kriminalitetsområder,
i tråd med regjeringens og Riksadvokatens prioriteringer, som alvorlig
økonomisk kriminalitet, overgrep mot barn, da særlig saker med direkteoverførte
overgrep, samt arbeidslivskriminalitet. EFE oppretter og oversender
også anmeldelser til politidistriktene, både på forespørsel og på
eget initiativ. I tillegg til å være utgangspunkt for anmeldelsene
inngår informasjon fra MT-rapporter bl.a. i Økokrims svar på forespørsler
fra politidistriktene og andre lands enheter for finansiell etterretning.
I 2019 ble 567 slike henvendelser besvart.
La meg så knytte
noen kommentarer til den sammenligningen som både av representanten
Kaski og fra flere andre hold er blitt gjort den siste tiden, mellom
det totale antallet MT-rapporter som EFE mottar, og antallet transaksjoner
som stanses. Med hjemmel i hvitvaskingsloven kan Økokrim i særlige
tilfeller forby gjennomføring av en transaksjon, altså stanse transaksjonen.
Dette er en snever unntaksregel, og de samme prinsippene for forholdsmessighet
som følger ved bruk av straffeprosessuelle inngrep, skal også vektlegges
her. I praksis er transaksjonene i de aller fleste tilfeller allerede
gjennomført når de kommer inn til EFE, og kan derfor ikke stanses.
Antall mottatte transaksjoner samsvarer derfor ikke med den reelle
muligheten til å stanse transaksjoner.
Det er heller
ikke formålstjenlig å forsøke å måle verdien av MT-rapporter ved
å telle antallet hvitvaskingssaker. Rapportene kan føre til at det
settes i verk alle typer etterforskning innen økonomisk kriminalitet og
på andre områder. Straffesaker som har sitt utspring i en MT-rapport,
vil gjenfinnes i statistikken som en sak om et annet straffbart
forhold. Selv om antallet transaksjoner som stanses, helt sikkert
kunne vært høyere, er det derfor viktig å se rapportene om mistenkelige
transaksjoner i et større bilde, der rapportene bidrar til å bekjempe
annen alvorlig kriminalitet som regjeringen og Riksadvokaten har
gitt føringer for skal prioriteres.
Vi er altså på
god vei, men vi kan selvsagt bli bedre og mer effektive i arbeidet
mot økonomisk kriminalitet. Her er det avgjørende at mange instanser,
både offentlige og private, gjør en innsats. Offentlig og privat
sektor samarbeider allerede når det gjelder å motvirke hvitvasking,
terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Både Økokrim og PST veileder og er i dialog med privat sektor. Privat
sektor er en verdifull aktør i arbeidet med bekjempelsen av hvitvasking
og terrorfinansiering. Samtidig er jeg åpen for at et slikt offentlig-privat
samarbeid selvsagt kan utvikles ytterligere.
Sammen med finansministeren
og arbeids- og sosialministeren skal jeg møte aktuelle etats- og
virksomhetsledere og sammen med dem se på om det er behov for å
iverksette ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet. Både banker
og andre rapporteringspliktige må også ta sitt ansvar ved å fortsette
å rapportere om mistenkelige transaksjoner.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:25:56 ] : Jeg takker for svaret
fra justisministeren. Jeg må si jeg er litt overrasket over svaret,
for dette er jo en interpellasjon om Økokrim spesifikt og ikke en
interpellasjon om hele omfanget av tematikken rundt hvitvasking
og arbeidslivskriminalitet. Det er viktig, og det gjøres mye viktig arbeid
ellers fra myndighetene og i det private, men det er klart at Økokrim
har en spesiell rolle nettopp i å klare å bekjempe dette og med
å sikre etterforskning og domfellelse når det skjer økonomisk kriminalitet
og skatteunndragelse – og det gjør det i Norge.
Derfor etterlyser
jeg at justisministeren i større grad går inn på det som er temaet
her, nemlig Økokrim og de bekymringsfulle sakene som vi har sett
i Dagens Næringsliv, og som statistikken viser. Når vi har en tidligere hvitvaskingssjef
i landets største bank, DNB, som går ut og sier at det ikke er noen
vits i å ringe Økokrim, er det alvorlig. Når vi ser at antallet
meldinger om mistenkelige transaksjoner øker så mye som det gjør
nå – det var over 11 000 i fjor – og det kun er seks transaksjoner
som blir stanset, er det et veldig lavt tall. Jeg er helt enig i
at det ikke vil være grunnlag for å si at man skal gå inn og ta tak
i alle disse meldingene om mistenkelige transaksjoner. Selvsagt
vil Økokrim bruke mange av de meldingene til heller å kunne danne
seg et helhetlig bilde, til å kunne drive etterretning, til å kunne
samarbeide med andre land, men selv Økokrim har jo i Dagens Næringsliv
sagt og antydet at antallet transaksjoner som burde vært stanset,
nok burde vært høyere.
Det samme gjelder
hvitvaskingsanmeldelser; vi ser at det er færre av dem. Og statsråden
var inne på samarbeidet med politidistriktene, og at Økokrim nå
i større grad skal bistå dem. Ja, det er bra, men mener justisministeren
at den henleggelsesraten vi ser ute i politidistriktene, er uproblematisk?
Det hjelper ikke at det blir sendt mange godt gjennomarbeidede saker
ut i politidistriktene hvis de bare blir henlagt der. Konsekvensene av
det er jo at det er kriminelle som går fri.
Avslutningsvis:
Det har vært en viss budsjettøkning til Økokrim over de siste årene,
og det er positivt. Det har også opposisjonen i Stortinget etterlyst
i flere år nå. Men spørsmålet er, når en ser denne statistikken,
og når en vet hvilken betydning Økokrim har: Er den ressursøkningen
egentlig tilstrekkelig? Økokrims budsjett er forsvinnende lite hvis
en sammenligner med f.eks. et politidistrikt, og det mener jeg vi
må ta inn over oss når vi vet hvilken betydning Økokrim har for
hele Norge, og overfor den kompleksiteten denne utfordringen har.
Statsråd Monica Mæland [11:29:03 ] : Jeg er glad for interpellasjonen,
og jeg er glad for engasjementet, for det trenger vi å ha i dette
viktige arbeidet. Men jeg er ikke enig med representanten Kaski
i at jeg ikke veldig nøye nå nettopp har gått gjennom Økokrims rolle, Økokrims
jobb og hvordan de jobber på dette feltet. Mitt klare inntrykk er
at Økokrim gjør en svært viktig jobb, og at de er svært dyktig i
det de gjør. Vi snakker her om spesialister, som skal og må ta ansvar
i de mest komplekse og vanskelige sakene. Det er det mitt inntrykk
at de gjør. Jeg er også glad for å se at henleggelsesraten til Økokrim
har gått kraftig ned fra 2016 til 2019 – faktisk en nedgang på 38 pst.
Statistikk er
viktig, og statistikk kan gi oss en pekepinn på noe, men den forteller
ikke hele svaret. For eksempel redegjorde jeg ganske nøye for hvorfor
stansing av transaksjoner ikke alene gir oss et entydig svar. Det
er altså en snever unntaksregel, og det er en analyse og en vurdering
Økokrim gjør av alle rapportene som kommer inn – det er altså en
plikt finansieringsinstitusjonene har til å melde inn, og det er
veldig bra at de gjør det. Økokrim analyserer, og de benytter informasjonen
til veldig mye annet enn stansing alene.
Økokrim har fått
økte ressurser. Økokrim har aldri hatt mer ressurser enn de har
i dag. Vi kan alle ønske oss mer ressurser på veldig mange områder,
men vi må altså ha tillit til at Politidirektoratet og Økokrim prioriterer de
viktigste sakene. Det samme gjelder politidistriktene. Man kan mene
mye om henleggelsesstatistikken, men det er vanskelig å gjøre fordi
hver sak er veldig forskjellig, og det er antakeligvis ulike forklaringer.
Jeg har tillit til at politiet gjør sine politioppgaver, og så er
det vårt ansvar å sette rammebetingelser og ha forventninger til hvilke
saker som skal prioriteres. Så økonomisk kriminalitet har vi høyt
på vår prioriteringsliste.
Frida Melvær (H) [11:31:36 ] : Eg vil òg takke justis- og beredskapsministeren
for ei veldig god orientering og gode svar til interpellanten Kaski.
Økonomisk kriminalitet
er ei veksande utfordring som må takast på stort alvor. Utfordringsbiletet
er godt belyst i den siste trugselvurderinga til Økokrim frå 2018. Det
er ingen tvil om at vi står overfor ei svært utfordrande utvikling
òg på dette kriminalitetsfeltet.
Digitalisering
og globalisering har gjeve politiet nye moglegheiter, men ikkje
minst nye utfordringar. Økonomisk kriminalitet skjer i dag i stadig
aukande grad via nettet og på tvers av landegrensene. Utviklinga
viser at dei same kriminelle gjerne opererer i fleire land, og at kriminelle
frå fleire land samarbeider. Etterforsking av saker med forgreiningar
til utlandet er ofte svært komplekse og føreset eit utstrekt samarbeid
mellom styresmakter, politiet og nasjonale og internasjonale aktørar.
Digitaliseringa
gjer det enklare å drive med massebedrageri, og norske bedrifter
og privatpersonar er attraktive mål for utanlandske kriminelle.
Samtidig er norske kriminelle òg knytte til desse internasjonale,
organiserte nettverka.
Det er viktig
å presisere at dei fleste sakene som omhandlar økonomisk kriminalitet,
vert handsama i politidistrikta. Økokrim etterforskar og fører for
retten dei store, komplekse og meir alvorlege sakene som omhandlar
økonomisk kriminalitet, m.a. saker av prinsipiell karakter for å
avklare rettsspørsmål eller straffenivå for handteringa av liknande
saker i politiet.
Økokrim hjelper
òg i aukande grad, som fleire har vore inne på, politidistrikta
og styresmaktene i andre land i pågåande saker. Talet på årsverk
i Økokrim har auka frå 144 i 2014 til 166 i 2018. Budsjettet har
auka med 47 mill. kr i det same tidsrommet. Sakshandsamingstida
har i perioden gått ned og ligg godt under måltalet til Økokrim.
Økokrim har sidan etableringa i 1989 hatt ein domfellingsdel på
85 pst. I 2018 var denne på 93 pst. Det er òg ein god ting at talet
på saker som vert lagde bort i politidistrikta, har gått kraftig
ned dei seinare åra.
Representanten
Kaski viser til at Økokrim i 2018 tok inn berre to nye saker som
omhandla kvitvasking. Talet på saker ligg normalt på mellom éin
og fem per kategori under Økokrim. I kategorien heleri/kvitvasking
har sakstalet normalt lege på mellom éin og to saker per år. Det er
likevel verdt å merke seg at det vart teke inn ti nye saker i nettopp
denne kategorien i 2019.
Kreativiteten
hos dei kriminelle ser ut til å vere uendeleg, og det kan verte
krevjande å halde tritt med denne utviklinga framover. Av den grunn
må tett dialog og kunnskapsdeling halde fram med å vere ein prioritert del
av samarbeidet mellom private og offentlege aktørar framover. Eg
er glad for at Økokrim sjølv trekkjer fram kor sentralt det førebyggjande
arbeidet er, og eg er glad for at statsråden understrekar dette
i innlegget sitt her i dag. Regjeringspartia har både i førre og
i inneverande periode sett i verk mange viktige tiltak for å styrkje
kampen mot økonomisk kriminalitet. Det vil i åra framover vere eit
kontinuerleg arbeid å følgje opp utviklinga på dette området.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:35:57 ] : Kampen mot økonomisk kriminalitet
er særdeles viktig. Det er utrolig viktig for norske bedrifter som
ønsker å opptre seriøst og innenfor de lover og regler som gjelder.
Det er viktig for fellesskapet, som risikerer å gå glipp av store skatteinntekter.
Det er viktig fordi økonomisk kriminalitet veldig ofte også er koblet
mot annen kriminalitet og er med på å generere mer kriminalitet
i samfunnet. Det er behov for en sterk innsats, en forsterket innsats, mot
økonomisk kriminalitet, og der er Økokrim en helt sentral instans.
Selv hadde jeg
den ære å være saksordfører da Stortinget behandlet den nye hvitvaskingsloven.
I den nye hvitvaskingsloven og i behandlingen av den var en opptatt
av at en skal intensivere arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.
En vedtok innstramning av regelverk på dette området, og en sørget
også for at konsekvensene ved brudd på regelverket, i form av enten
bøter eller andre reaksjoner, ble vesentlig kraftigere enn de har vært
før. Da er det viktig hva slags system vi har for å følge opp.
Jeg merker meg
og er helt enig i det statsråden sier, når hun i sitt svar til interpellanten
sier at terskelen for rapportering skal være og er lav. Men det
som er bekymringsfullt, er det som blir rapportert inn, at kapasiteten til
å håndtere de rapportene som kommer, også er for lav, og at bankene
opplever ulike signal fra henholdsvis Finanstilsynet og Økokrim.
Jeg vet at Finanstilsynet ikke er ansvaret til den statsråden som
sitter her, det er finansministerens ansvar, men det handler om
hvordan en i sum klarer å ivareta det regelverket som ligger der
– når meldingen fra Finanstilsynet til bankene er at en skal ha
stadig flere rapporter, flest mulig rapporter, mens signalet fra
Økokrim er at det heller skal være færre med større kvalitet.
De signalene som
kommer fra bankene, er alvorlige, og jeg synes regjeringen bør lytte
nærmere til de alvorlige signalene som kommer derfra. For bankene
handler det ikke bare om at en skal levere en rapport – og stadig flere
rapporter – for nærmest å ha ryggen fri med tanke på et regelverk
for eksempelvis hvitvasking og terrorfinansiering, sånn at en kan
vise at en formelt sett har sitt på det tørre. Det handler selvsagt
om at når en leverer rapporter, ønsker en å ha en dialog, sånn at
en også kan ha læring tilbake, sånn at en i neste instans kanskje
kan være enda bedre i stand til å fange opp når det er noe som det
er grunn til å ta tak i. I tillegg: Når en bank kommer og rapporterer
knyttet til en transaksjon, ser ikke nødvendigvis den banken det
hele og fulle bildet. Nettopp derfor er det viktig at det er kapasitet,
eksempelvis i Økokrim, til å gå ordentlig inn i sakene.
Når det blir gjengitt
i Dagens Næringsliv – tidligere i år – fra DNBs tidligere antihvitvaskingssjef,
Roar Østby, at det ikke er noen vits i å ringe Økokrim, er det et
alvorlig faresignal fra han som har sittet med ansvaret for antihvitvaskingsarbeidet
i Norges største bank. Dette handler ikke om at en bare skal levere
noen rapporter, det handler om at en skal ha en dialog, og det handler om
at en i fellesskap skal klare å ivareta det ansvaret som en har.
Økokrim opererer
ikke alene, Økokrim opererer i samarbeid med politi og andre instanser
som jobber mot økonomisk kriminalitet, men også med tilgrensende
aktivitet, eksempelvis arbeidslivskriminalitet. Derfor er det viktig
å sørge for å styrke politiet. Ja, mye skjer på nett, men mye skjer
også ute i den virkelige verden. Derfor er det viktig å ha et lokalt
tilstedeværende politi som kan jobbe i fellesskap med de sterke
fagmiljøene som en har, eksempelvis i Økokrim. Det er viktig å styrke
samarbeidet mellom arbeidstilsyn, petroleumstilsyn, Nav, skatteetat,
politi og UDI, sånn som Senterpartiet har fremmet flere ganger.
Det er også viktig å styrke økonomien til Økokrim, som vi også har
tatt til orde for.
Solveig Schytz (V) [11:41:15 ] : Jeg vil takke representanten
Kaski for en viktig interpellasjon, og jeg vil takke statsråd Mæland
for et grundig svar. Kampen mot økonomisk kriminalitet er svært
viktig.
Som det allerede
har vært nevnt, er bekjempelse av hvitvasking viktig også for å
stoppe kriminell aktivitet og terrorfinansiering. Gode rutiner og
bekjempelse av hvitvasking og økonomisk kriminalitet er også veldig viktig
for norsk næringsliv. De fleste norske transaksjoner til utlandet
må gå gjennom store internasjonale banker som har strenge rutiner
rundt hvitvasking. Hvis Norge ikke har gode nok rutiner, vil de
internasjonale bankene nekte å ta imot visse typer transaksjoner
fra Norge til utlandet, og det betyr i verste fall at norsk næringsliv
ikke kan drive virksomhet i disse landene. Slike transaksjonsstopper
har nesten skjedd tidligere, og det kan også skje i framtiden om
ikke Norge forbedrer sitt arbeid mot hvitvasking.
Arbeidet mot hvitvasking
er trappet kraftig opp de siste årene, og Finanstilsynet har de
siste årene samarbeidet godt med næringslivet for å klargjøre hvordan rapportering
av hvitvasking skal skje. De store bankene har nå enorme avdelinger
som jobber med å stanse hvitvasking, og mye ressurser brukes for
å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Da er det viktig at
Økokrim også tar hånd om disse sakene på en tilfredsstillende måte.
I desember 2019 satte Økokrim i gang en intern gjennomgang av Enheten
for finansiell etterretning for å se om arbeidet mot hvitvasking
kan forbedres. Dette er et veldig godt initiativ. Det blir pekt
på at enheten kan bli bedre på å analysere rapportene om mistenkelige
transaksjoner, slik at en kan gi bedre informasjon til de private
rapportørene om hvilke typer transaksjoner de skal lete etter. Et
slikt analysearbeid med tilhørende samarbeidsorgan mellom det offentlige
og det private finnes allerede i Storbritannia, og det lanseres
nå også i Sverige. Jeg har tillit til at Økokrim vil vurdere om dette
også er en hensiktsmessig løsning i Norge.
Regjeringen tar
hvitvasking på det største alvor, og framover vil vi følge nøye
med på og forbedre dette arbeidet.
Petter Eide (SV) [11:43:38 ] : Det er interessant å komme inn
i denne debatten, for den belyser noen større strukturelle utfordringer
som vi har i justissektoren i Norge. Alle er jo enige. Når jeg hører
debatten, er alle enige om de utfordringene som strekes opp. Alle
er enige om at kamp mot økonomisk kriminalitet er viktig. Alle er
enige om at vi taper penger. Alle er enige om at økonomisk kriminalitet
undergraver seriøs virksomhet, og alle er også enige om at hvis
vi ikke får til dette, ødelegger vi tilliten både til politiet og
til myndighetene. Alle er enig i dette.
Vi ser at krisen
i Økokrim, som har vært rapportert om i flere år nå – jeg skal komme
tilbake til det – føyer seg inn i rekken av eksempler fra en justissektor
som har vært under betydelig press de siste årene med denne regjeringen.
Vi får stadig rapporter, nesten daglige rapporter, om politiet som
ikke greier å gjøre jobben sin. Vi har rapporter fra domstolsektoren
som viser at de har enorme utfordringer med køer og lang saksbehandlingstid på
grunn av dårlig med ressurser, og vi har også en kriminalomsorg
som er i en betydelig krise, hvor det rapporteres om betydelige
menneskerettighetsbrudd.
Krisen og alarmene
fra Økokrim føyer seg inn i rekken av dette. Det er ganske gammelt.
Allerede i 2015 kom det en alarm fra daværende sjef Trond Eirik
Schea, som da fortalte at de ikke hadde mulighet til å følge opp sakene,
de måtte droppe etterforskningen. Spesielt gjelder dette saker hvor
de er involvert i krevende internasjonal etterforskning. Transocean-saken
måtte droppes, henlegges, fordi man mente at man ikke hadde ressurser til
å gå løs på en så stor og krevende etterforskning. Det ble rapportert,
den gang, at de aktørene som man hadde under etterforskning, hadde
mer ressurser tilgjengelig til sitt forsvar enn det et samlet Økokrim
hadde å stille opp med. Det er klart at i det perspektivet blir
det norske Økokrim lite og svakt i arbeidet med betydelige, store, internasjonale
aktører.
Når jeg hører
på denne debatten, er den kanskje litt underlig, for jeg hører at
statsråden og også representantene fra regjeringspartiene er enig
i problemstillingen. Samtidig lister de opp alt det fenomenale som
Økokrim også gjør, og de forteller om Økokrims resultater, men jeg
hører ikke at de tar bekymringene på alvor. Jeg hører ikke at de
har lyttet til de alarmene som har kommet fra sektoren de siste
årene, og jeg hører ingen ambisjoner. Jeg hører ikke at ambisjonene
kommer fram. Jeg hører ikke at justisministeren står på talerstolen
og sier: Dette er så alvorlig at nå skal jeg i den tiden jeg har
som justisminister framover, gjøre det og det og det for å gjøre
dette arbeidet sterkere. Jeg hører at de er fornøyd. Det er slik jeg
oppsummerer dette. Det er en tilsvarende rapportering fra regjeringspartiene
og fra den siste justisministeren vi i opposisjonen har fått høre
når vi har tatt opp problemer i politi, i domstoler og i kriminalomsorg. Alle
alarmene som har kommet fra justissektorens egne etater, blir møtt
med en type fornøydhet og manglende ambisjoner.
Mitt råd nå til
den nye justisministeren er at hun mye, mye tydeligere setter seg
ned og lytter til aktørenes egne alarmer og kommer tilbake til Stortinget
med tydeligere ambisjoner.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:47:51 ] : La meg først berømme
representanten Kaski for at hun tar opp det som er et viktig tema
i Stortinget. Det er et tema som fortjener mer diskusjon, og som
vi som samfunn i høyeste grad er avhengig av å kunne håndtere på
en god måte. Jeg er enig i beskrivelsen av at dersom vi ikke lykkes
på dette området, er det noe som potensielt kan undergrave vår samfunnsmodell.
Det vi snakker om, er en trussel som faktisk kan true vårt tillitsbaserte
demokrati i ytterste konsekvens. Derfor er vi, som en velfungerende
stat, nødt til å holde dette i sjakk. Det må alle stater gjøre.
Når man kommer over et visst punkt – dersom dette problemet får
vokse seg for stort – blir det nærmest uhåndterlig. Så dette er
svært viktig, og jeg vil berømme at det tas opp.
Så er det jo mye
som kan diskuteres når det gjelder problembeskrivelsen. Jeg deler
mye av beskrivelsen. Det som ikke er like lett å sette fingeren
på, er de åpenbare løsningene som bringer oss videre. Og jeg skal
være enig med dem som tydelig uttrykker bekymring for den økonomiske
situasjonen når det gjelder finansiering av politiet. Politiet har
stått i en omfattende omstillingsprosess over tid. Det har selvfølgelig
vært en utfordring for politiet. Samtidig har man kanskje hatt veldig
stor oppmerksomhet – og det skulle man ha – mot politidistriktene,
og det har kanskje gått på bekostning av særorganene til politiet.
Men det er også
viktig å legge seg litt på minne at mange av dem som er fremme nå
og kritiserer – holdt jeg på å si – regjeringen for denne situasjonen,
er jo de samme som i mange tilfeller i denne salen ønsker å overstyre
politiet, og som ønsker å kanalisere pengene andre veier. For når
vi står i de vurderingene som må gjøres med hensyn til hva slags
type kriminalitet man skal bekjempe, er det veldig lett å komme
med forslag som handler om å detaljstyre på enkelte områder. Kamp
mot overgrep mot barn er en kjempeviktig sak, det er vi alle enige
om, og voldtekt – innsats mot det er vi alle enige om. Men det løser
ikke totaliteten. Det er derfor jeg mener det er grunn til å være
tilbakeholden, i hvert fall med å komme med ytterligere detaljstyring
av politiet. Justissektoren er egentlig på mange måter plaget av
en politisk vilje der man ikke ser skogen for bare trær, fordi man
ønsker å detaljstyre for å vise handlekraft, og så rammer det helheten.
Det vil jeg advare mot. Men jeg tror nok at det er grunn til å se
nærmere på finansieringsomfanget når det gjelder politiet. Det kan
være grunn til, mener jeg, å styrke politiet ytterligere i tiden som
kommer.
Så er dette med
organisering et åpenbart tema. Har vi organisert oss på riktig måte
i justissektoren når det gjelder Økokrim og kampen mot økonomisk
kriminalitet? Jeg har ikke svarene på det, men jeg tror – og det
håper jeg også den nye statsråden kommer til å se nærmere på – at
kan hende bør vi innrette oss på en annen måte, uten at jeg har
fasiten på det. Det som i hvert fall er viktig, er at denne problemstillingen
løftes, og at man ser nærmere på organiseringen. Og så må man i
kommende budsjetter møte det som er det reelle økonomiske behovet
hos politiet, og da mener jeg en styrking utover den banen man har
vært i, fordi politiet som sådan har stått i en krevende situasjon
og har behov for ytterligere finansiering.
Men som representanten
Eide var inne på, er vi alle enig i problembeskrivelsen og behovet
for å gjøre noe – og viktigheten av dette området. Men når det så
kommer til løsningen, har jeg ikke hørt noen i dag som utover det
ressursmessige, som vi kan diskutere, har kommet med andre forslag.
Det etterlyser jeg.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:53:02 ] : Jeg har lyst til å
takke for en god debatt så langt. Litt av bakgrunnen for at jeg
meldte inn nettopp denne interpellasjonen, er poenget til siste
representant på talerstolen: Vi trenger å diskutere dette, for ingen
har de helt ferdigtygde løsningene på det. Vi i opposisjonen har
i flere år foreslått konkret økte bevilgninger til Økokrim, og det
handler om at vi ser behovet for økte ressurser der. Det oppfatter
jeg at kanskje flere her også gjør. Det er etter min klare mening
behov for å styrke dem økonomisk, jeg tror vi får mye igjen for
pengene der. Det vil gi inntekter til samfunnet hvis vi gjør det.
Det er også grunn
til å se på organiseringen, mener jeg. Jeg har ingen skråsikre meninger
om temaet, men det er klart at når man ser resultatene i dag, henleggelsesraten
ute i politidistriktene, mener jeg vi må ta det på alvor. Jeg har
ingen problemer med å forstå at hvis man ute i politidistriktene
har valget mellom å redde noen unger ut av en voldelig familie eller
å etterforske langtekkelig økonomisk kriminalitet, så velger man
ungene. Det er den prioriteringsdiskusjonen jeg ser for meg at mange
står i. Hvordan kan vi da politisk ta grep for å ivareta og sikre
det langtekkelige, svært krevende, kompetansekrevende området som
økonomisk kriminalitet er – som tar tid, som krever spisskompetanse,
men som bare må prioriteres? I Sverige har de i stedet for å overlate
dette til politidistriktene – etter det jeg har forstått – det som
tilsvarer Økokrim, ute i politidistriktene. Jeg vet ikke om det
er en løsning. Men andre land har organisert dette på andre måter.
Så hører jeg at
representantene fra regjeringspartiene kommer med innlegg om at
dette tas på alvor. Det er godt. Min intensjon med denne interpellasjonen
er ikke å få slike selvsagte innlegg. Jeg håper at de tallene vi
faktisk har, tas på alvor i regjeringspartiene. Jeg har nevnt noen
tall og statistikker allerede, bare til skatteetaten har man fra
Økokrims side gått fra å gi 282 varsler i 2015 til 80 varsler i
2019.
Jeg nevnte Riksadvokatens
gjennomgang som ble presentert for et halvt år siden. Den er helt
tydelig på at det er lite tilfredsstillende når en ser politidistriktenes oppfølging
av anmeldelsene fra Økokrim. Dette håper jeg videre tas på alvor
av regjeringen og følges opp av justisministeren. Jeg er helt sikker
på at opposisjonen her på Stortinget i alle fall står klar til å
være med på det.
Statsråd Monica Mæland [11:56:16 ] : Jeg er glad for den interpellasjonen
som representanten Kaski har fremmet. Jeg er også glad for den oppmerksomheten
vi har fått fra mediene, i den forstand at det vekker engasjement
for arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og det er viktig. Vi lever
i en verden hvor kriminaliteten er i endring og på mange måter flytter
seg over fra våre daglige omgivelser. Den blir mer komplisert, mer
digitalisert og mer sofistikert. Da er det viktig å greie å håndtere
dette på riktig måte, for dette er en kriminalitet som rammer vårt
samfunn hardt og på en annen måte enn mer tradisjonell kriminalitet.
Og det er sånn
at når bankene oppdager mistenkelige transaksjoner, er det viktig
at disse rapporteres. Jeg er helt uenig med dem som sier at det
ikke er noen vits i å gjøre det. Det er det. For den videre håndteringen
av disse MT-rapportene vil variere, men det er utvilsomt sånn at
rapportene er veldig viktige i politiets bekjempelse ikke bare av
økonomisk kriminalitet, men også av andre straffbare forhold.
Så er det fra
vår side veldig viktig og ønskelig at vi har et best mulig samarbeid
med privat sektor, for når det kommer til å bekjempe økonomisk kriminalitet,
er det helt avgjørende med god samhandling og dialog mellom ulike
aktører, både offentlige og private.
Jeg hørte representanten
Eide si at han ikke hadde hørt hva jeg sa. Jeg skal ikke prøve å
finne ut hvorfor man ikke har hørt hva jeg sa, men det jeg prøvde
å si, var altså at vi tar dette på alvor, at vi anerkjenner problembeskrivelsen,
men at vårt svar ikke entydig kan være mer penger. Penger og ressurser
er selvsagt viktig, men vi har sagt at vi har økt bevilgningene,
og vi reviderer nå strategien vi jobber med mot hvitvasking og terrorfinansiering. Økokrim
har en grundig gjennomgang av hvordan de jobber. Økokrim fokuserer
mer på å bidra til kompetanseheving i politidistriktene. Det er
slik at vi ønsker å samarbeide enda bedre med privat sektor. Så
vi har altså på flere områder gjort rede for hvordan vi ønsker å
styrke dette arbeidet. Det er viktig, for dette er en kriminalitet
som truer både vårt næringsliv, våre verdier og vår sikkerhet.
Presidenten: Da er debatten
i sak nr. 3 ferdig.