Jonas Gahr Støre (A) [10:04:01]: Jeg synes dette er et uttrykk for utrolig sendrektighet. Det var et tema som var oppe i 2014–2015, norsk ungdom langs kysten som ser sjøen som sin mulige arbeidsplass, norske sjøfolk som ryggrad i vår maritime næring. Nå ser vi i en veldig viktig del som ikke handler om internasjonal skipsfart, men i skipsfart mellom norske havner, arbeid i Norge, kommer det utlendinger inn på 30–40 kr per time. Det er en uthuling av en veldig viktig del av vårt arbeidsliv, og regjeringen utreder og skal ha møter og vurderer. Ett av argumentene var at det ikke går å gjøre noe med det etter EØS. Andre land utenfor EØS, som ligner på Norge, f.eks. Canada, har innført slike krav. Nå viser rapporter, to avhengige, en bestilt av regjeringen, at det er mulig innenfor EØS å gjøre dette – sikre at nordmenn kan jobbe i denne næringen videre. Og statsministeren driver fortsatt med avveining. Hva har hun gjort i disse årene hvor dette fallet i andelen nordmenn som jobber i denne næringen, har skjedd, og har hun egentlig ambisjon om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår? Er det målet hennes? Kan hun svare ja eller nei på det?

Statsminister Erna Solberg [10:05:07]: Jeg går ut fra at representanten Gahr Støre som tidligere utenriksminister er klar over at Canada ikke er en del av EØS-avtalen. De har altså ikke forpliktet seg til de fire frihetene – ei heller har de en frihandelsavtale med EU, som betyr at den reguleringen som vi er underlagt og må tilpasse oss, ikke nødvendigvis gjelder for dem. Så selv om andre land har andre regler, har de også mindre muligheter for aktiv deltagelse. Jeg har nettopp gått igjennom hva vi har gjort. Vi har fått utredet dette spørsmålet. Det har vært på høring. Det er kommet inn betydelige høringsuttalelser knyttet til dette med spørsmål også om det er mulig å gjennomføre like mye på området. Jeg må innrømme at hvis det er sånn at vi setter ned for mange utvalg og utreder for mye og gjør for lite, så var jo representantens hovedspørsmål et spørsmål om å nedsette et nytt utvalg.

Jonas Gahr Støre (A) [10:06:01]: Det er for å utforme de reglene som skal til for at det skal gjelde forhold i denne delen av norsk arbeidsliv som ellers. Jeg vet faktisk – ikke bare fra min tid som utenriksminister, men fra min tid som elev – at Canada ikke er en del av EU. Men Canada er et land som har sikret at dette gjelder og fungerer i Canada. Og nå har utredningene som statsministeren har bedt om, vist at det er en mulighet innenfor EØS. Skal vi bruke dette handlingsrommet, eller skal vi la det ligge? Skal vi være passive overfor det?

La meg utvide spørsmålet. Hva er budskapet statsministeren har til disse unge menneskene som sitter og vurderer: Er skipsfarten, som er i vekst fordi havet er i vekst, en næring vi skal satse på? Kan det være norske lønns- og arbeidsvilkår der, slik det er på land? Eller må vi regne med at dette er et område hvor vi nå skal åpne opp for uverdige tilstander – fartøy som går inn og ut med ansatte til 30 kr i timen?

Jeg spør igjen: Er det statsministerens ambisjon, hvis hun får det til gjennom å lytte til høringene, at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i denne delen av arbeidslivet?

Statsminister Erna Solberg [10:07:03]: Regjeringen har ikke fattet en beslutning knyttet til disse spørsmålene, for vi har altså en gjennomgang av høringsuttalelsene nå. Vi skal ha møte med partene, og vi skal få sett grundig på dette.

Min oppfordringer er at ja, norsk ungdom bør søke seg mot maritime næringer. I dag er det faktisk en mangel på norsk ungdom som søker seg til maritime næringer, en mangel på folk i den næringen. Det er altså jobbmuligheter i den. Når det gjelder hvorvidt vi skal innføre disse reglene, må vi ha et avklart juridisk grunnlag som vi stoler på at vil holde seg. Det er punkt én. Punkt to er at vi må være sikre på at det ikke betyr at konkurransekraften vår blir betydelig dårligere og derfor svekker aktiviteten.

Mitt ønske er at alle nordmenn skal ha en mulighet til å få gode arbeids- og lønnsvilkår i de jobbene de har, og så har vi internasjonale rammeverk vi må forholde oss til. Det har regjeringen altså under arbeid. Vi kommer tilbake til konklusjonene på det arbeidet når vi er ferdig med gjennomgangen.

Jonas Gahr Støre (A) [10:08:03]: Jeg mener dette egentlig er et veldig oppsiktsvekkende svar, men det er avklarende. Statsministeren klarer ikke å si at det er en ambisjon om at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde i denne sektoren i vekst. Statsministeren leder et internasjonalt havpanel, og det berømmer jeg henne for. Vi er begge opptatt av havnæringene – havvind, ny oppdrett, transport, maritim virksomhet, fangst og lagring av CO₂ – det er store muligheter.

Hun ønsker at norsk ungdom skal se mot jobber i dette området. Det oppfordrer hun dem til. Men jeg bebreider ikke en 18-åring som sier at hun eller han ikke vil legge framtiden sin et sted med en timelønn på 30–40 kr. Den ungdommen bør møte en regjering som sier at vi kan utvikle de mulighetene innenfor det handlingsrommet. Blir det for dyrt? Det sa de også da oljenæringen kom til Vestlandet på 1970-tallet: Det blir for dyrt med helse, miljø og sikkerhet. Norsk fagbevegelse jobbet fram reglene som gjorde at vi har en høyproduktiv, lønnsom sektor. Det er klart det er mulig å utvikle en lønnsom sektor også på dette området. Det er ingen grunn til at vi skal lage en sosial dumpingsektor av den farten som går langs land.

Denne konklusjonen må ende med at Norge forsøker dette, og at vi legger fram et forslag som viser hvordan det kan gjøres.

Statsminister Erna Solberg [10:09:10]: Det er ingen tvil om at vi har et ønske om at det skal være mest mulig norske båter. Det er også en av grunnene til at vi nå har forbedret refusjonsordningen, og at supplybåtene er inne i disse områdene for å sikre at vi faktisk har konkurransedyktige vilkår for næringen, også for norske arbeidsplasser.

Jeg skjønner at det er nesten – hva var det representanten Gahr Støre sa det var – oppsiktsvekkende at vi fortsatt faktisk jobber med å være sikre på at handlingsrommet vårt er der, og at vi ikke utsetter norske næringsdrivende for å kunne oppleve at de får en EØS-dom mot seg. Den jobben må vi faktisk gjøre.

Jeg har også sagt at Stortinget vil få en mulighet til å diskutere dette bredt når vi kommer tilbake med stortingsmeldingen om maritime næringer, hvor vi allerede har annonsert at arbeidsvilkårene på de maritime fartøyene på sokkelen kommer til å være blant temaene som vil bli diskutert i stortingsmeldingen når vi er ferdig med beslutningene.

Jonas Gahr Støre (A) [10:10:17]: Disse rapportene har vist at handlingsrommet er der, så nå må det være handling som kommer for å fylle rommet, for å si det på den måten, og det håper jeg følger med.

Det er flere ting langs kysten som jeg vil ta opp her. Spørsmålet om innleie: Det er en ordning som er ment for å ta unna topper. Det er de for langs kysten og på verftene, men nå ser vi ofte at innleie blir en del av den normale, ordinære driften. Regjeringen strittet imot innstramninger på innleie. Statsministeren mente det var et av hennes største nederlag at vi fikk strammet inn på innleie. Det som skjer nå, er at det er svak oppfølging av de reglene. Arbeidstilsynets forebyggende arbeid og tilsyn mot sosial dumping rammes av kuttpolitikken. Fra flere bransjer langs kysten, f.eks. fra Stord, hører vi at det er langt flere innleide enn fast ansatte i en tid da Norge trenger flere fagarbeidere, flere unge som velger yrkesfag innenfor de spennende fagene som kysten tilbyr.

Hvorfor vil ikke regjeringen være med på å rydde opp i arbeidslivet og sikre at arbeidsfolk får trygghet, at fagarbeidere får jobber, at lærlingene får en framtid, og at unge mennesker kan legge til grunn at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder?

Statsminister Erna Solberg [10:11:25]: Representanten Gahr Støres betegnelse på hva jeg har sagt og gjort, er litt skjev. Det regjeringen gjorde, var å foreslå at vi skulle ha begrensninger på innleie der det var dokumentert i markedet at det var en utfordring – bygg, anlegg, Oslo og Akershus. Så vedtok Stortinget et bredt innleieforbud uten at man hadde dokumentert at det var et større problem mange andre steder. Samtidig er det en utfordring, for veldig mange deler av vårt næringsliv har i alle år hatt stor grad av innleie for å ta topper, ikke minst verftsindustrien.

Jeg kjenner Stord godt. Jeg har vært der mange ganger. Hver gang det har vært en boom og en topp, har det vært masse innleide på Stord fordi man ikke hadde kunnet ha bærekraft ved det verftet over lang, lang tid om man skulle oppbemannet med faste stillinger for å ta de toppene. Derfor har vi selskaper som har selskaper ute, som i Romania, som tar med seg noen av sine arbeidstakere fra Romania til Norge for å ta disse toppene – fordi man har klart å skape konkurransedyktighet. Vi er opptatt av at vi faktisk har disse jobbene til slutt i Norge, og da må vi sørge for at det er konkurransedyktighet for disse næringene.

Cecilie Myrseth (A) [10:12:46]: Det å ha ordnede forhold på havet og det vi skal leve av fra havet, er avgjørende om vi skal få vekst. Vi liker å omtale Norge som verdens fremste sjømatnasjon – og det skal vi også være. Akkurat nå er det gulltid på havet. Skreien er på plass, og det er stort behov for ekstra arbeidskraft. I november avdekket a-krimsenteret i Nordland groteske forhold i norsk fiskeindustri: svart arbeid, trusler, ulovlige boforhold, indikasjon på menneskehandel – i Norge i 2019. Det er uverdig. Det er også sånn at velferden og levestandarden i Øst-Europa går opp. Vi er avhengig av arbeidskraft derfra, men: Hvorfor skal noen komme til Norge og jobbe for å skape verdier for oss dersom dette er det de blir møtt med? Arbeiderpartiet har foreslått en tiltakspakke. Det har regjeringen avvist at vi trenger. Mitt spørsmål er: Hva er regjeringens strakstiltak for å rydde opp i disse forholdene?

Statsminister Erna Solberg [10:13:52]: Jeg er glad for at denne representanten fra Arbeiderpartiet sier at vi er avhengig av innleie fra andre land for å kunne f.eks. ta topper under fisket, for det er det som ligger under når man sier at man er avhengig av denne arbeidskraften.

Det som skal skje, er at alt dette skal være ryddig. Det som er bra, er at arbeidslivskriminalitetssentrene, der seks av syv er blitt opprettet under denne regjeringen, fungerer sånn at man kan slå ned på denne typen utnyttelse. Derfor er vi opptatt av å gjøre et arbeid som både politimessig og fra det økonomiske tilsynet er godt, og som bidrar til at vi kan avdekke dette. Og vi har vært særlig opptatt av å jobbe med å sørge for at vi følger opp disse sakene, også utover landets grenser. Derfor har vi inngått avtaler med arbeidstilsyn og arbeidsmarkedsmyndigheter i mange andre land. Derfor har vi tatt initiativ overfor EU-kommisjonen om at i utviklingen av hele arbeidet for å forhindre arbeidslivskriminalitet er det praktisk samarbeid mellom landene som må være viktig, for vi må også inn i opprinnelsesområdene. Derfor har vi styrket arbeidslivskriminalitetssentrene økonomisk, for å sørge for mer tilsyn.

Cecilie Myrseth (A) [10:14:59]: Det er uansett ikke godt nok, og målet må være å begrense innleie. At vi er avhengig av det fordi vi har variasjoner, spesielt når det gjelder en ressurs som fisk, er sånn det er. Men målet er å skape flere helårige arbeidsplasser, helårig industri, så man blir mindre avhengig av innleie. Et av tiltakene Arbeiderpartiet har foreslått, er bl.a. å begrense innleie. Da må man følge på med annen politikk, og dessverre har denne regjeringen kommet med motsatt politikk, som til og med NHO, Sjømat Norge, sier vil øke behovet for innleie. Det er beklagelig. I tillegg er det sånn at når vi har disse forholdene – 40 kr timen, skyhøy husleie – overbyr man også på råstoffet. Det gjør man fordi man også kan underbetale ansatte. Det er konkurransevridende. Det bidrar ikke til mer industri. Men statsministeren virker rimelig fornøyd med det man gjør, så spørsmålet mitt er: Har vi nok ressurser og tiltak, har vi nok straff, er den høy nok i dag slik det er i dag?

Statsminister Erna Solberg [10:16:05]: De tilbakemeldingene vi nå får, er at risikoen for å bli tatt oppleves som betydelig høyere, og man mener det betyr at utbredelsen av arbeidslivskriminalitet går ned i stedet for å øke. Det er de rapportene som kommer tilbake, fordi vi har et større og mer kraftfullt tilsyn. Nettopp det at vi gjennomfører tilsynet samlet – at vi følger opp både den økonomiske og den arbeidsmiljømessige siden – gjør at man også kan ta tak i ganske store saker, men det er også krevende. Det er godt mulig vi trenger mer ressurser hvert enkelt år fremover, for det har vi også gjort i årene bak oss. Vi har styrket tilsynsmyndighetene hvert eneste år med mer penger, nettopp for å kunne slå ned på arbeidslivskriminalitet. Men når det i rapportene nå sies at risikoen for å bli tatt oppleves som større, og at arbeidslivskriminaliteten derfor går ned – eller i alle fall flater ut – og samtidig at holdningen til det å kjøpe svart arbeid i Norge har falt betydelig de senere årene, ja så bør vi være glad for at det skjer noe bra. Det er altså syv arbeidslivskriminalitetssentre, det er en stor satsing, og det ser ut til at aktiviteten flater ut ifølge de rapportene som kommer nå.

Geir Pollestad (Sp) [10:17:29]: Det at ein har norske sjøfolk, er eit grunnlag for at ein har ei maritim næring i Noreg. Eg trur dei aller fleste er einige om at på fastlandet i Noreg gjeld den norske modellen, og der gjeld norske løns- og arbeidsvilkår. Det er vel heller ikkje særleg kontroversielt å meina at norske farvatn og norsk sokkel er ein del av Noreg.

Skal me ha norske sjøfolk, treng me norske løns- og arbeidsvilkår. Og litt uavhengig av det som har vore sagt om handlingsrom, hadde det vore nyttig å få ei prinsipiell avklaring frå regjeringa, og det gjeld: Meiner ein at den norske modellen og kravet om norske løns- og arbeidsvilkår skal gjelda for heile Noreg, altså òg inkludert norsk farvatn og norsk sokkel?

Statsminister Erna Solberg [10:18:24]: Vi mener at det er viktig å tilby gode arbeidsforhold til alle, og vi mener at vi skal kreve norske arbeids- og lønnsforhold. Men vi må også ta med oss de internasjonale reglene som er rundt.

Så må vi huske at vi har en maritim sektor i Norge hvor hovedtyngden av vår maritime næring ikke er i norske farvann, den er utenfor norske områder. Det betyr at hovedtyngden av det vi har av en veldig lønnsom næring, har aktivitet på båter som aldri går innom Norge. Da er det viktig at vi som et land som er veldig avhengig av å få veldig mange av våre høykompetansearbeidsplasser knyttet til den maritime sektoren, sørger for at vi har felles internasjonale spilleregler, og at vi følger de reglene. Norge har store interesser i form av at vi har løftet kravene til lønns- og arbeidsvilkår generelt, til miljø og klima generelt, på global side, nettopp fordi så mye av hele det store og sterke maritime clusteret vi har i Norge, ikke er rettet mot norske forhold, men faktisk rettet mot at vi er en stor transportør for hele verden.

Siv Jensen (FrP) [10:23:20]: En av forskjellene var at da Fremskrittspartiet satt i regjering, var vi også villige til å bruke fleksibiliteten i kvotesystemet, som regjeringen nå har sagt at de skal bruke i minst mulig grad. Hvis man ser på Klimakur, er det mange av tiltakene der som er direkte samfunnsøkonomisk ulønnsomme – det sier man jo i rapporten.

Jeg synes svaret er ganske oppsiktsvekkende, for statsministeren vet altså ikke hvor stor denne regningen er, og et gjennomgående prinsipp har vært å konsekvensutrede politikken. Da har man, i hvert fall i denne sammenheng, hatt veldig stor glede av utredningsinstruksen. Så mitt spørsmål er: Er det nå sånn at statsministeren er villig til å påføre skattebetalerne og næringslivet en ukjent milliardregning? Eller er dette egentlig bare symbolpolitikk for å kunne være det første vestlige landet som melder inn forsterkede mål, uten at man er villig til å si hvilken prislapp det har, og hvilke konsekvenser det har for skattebetalere og næringsliv?

Statsminister Erna Solberg [10:24:18]: Det er helt riktig at regjeringen legger til grunn det vi ble enige om på Granavolden. Det er at vi har en kvote knyttet til ETS, EUs kvotesystem, som, hvis vi ikke når målene til 2030, kan brukes. Ambisjonen og det vi skal planlegge for, er at vi klarer kuttene våre uten å bruke den kvoten, men vi har den sikkerheten, og det er en del av den avtalen vi allerede har på plass.

Det andre som også ligger fra Granavolden, er fleksibiliteten som kan være mulig hvis vi ikke klarer å nå målene våre, å gå i samarbeid med andre land om å sørge for å finansiere utslippskutt i andre land, altså innenfor EU-området, som overoppfyller deres mekanismer. Alle de tingene som vi var enige om da vi satt sammen i regjering, ligger fortsatt under der, men det ligger som «last resort», for det vi skal gjøre først, er å gjennomføre det vi kan gjøre her. Så er det slik at hvert enkelt klimatiltak kommer til å bli utredet etter utredningsinstruksen, og vi kommer til å se på at det skal ha totalvirkning, ikke bare nasjonal virkning, på de tiltakene vi gjennomfører.

Statsminister Erna Solberg [10:26:25]: Hvert enkelt tiltak som vi skal gjennomføre, kommer til å være utredet etter utredningsinstruksen. Det kommer til å være vurdert pro og contra hvordan disse kommer til å virke, og så er vår jobb å finne en sum av slike tiltak som bidrar til at vi faktisk når målsettingene vi har fastsatt. Vi vet at med de tiltakene vi hadde inne før årets statsbudsjett, vil reduksjonen i utslipp i Norge bli ca. 13 pst. Det betyr at vi har en jobb å gjøre for ytterligere å forsterke dette, men vi vet også at det er mye teknologi som er i startfasen.

Så er det også en regning på ikke å gjøre noe, og den regningen ser vi de siste dagene. Hvis vi fortsetter å få mer vilt vær – mer regn, flere ras og flere utfordringer knyttet til det – vil alle regnestykker tyde på at kostnadene ved klimatilpasning til et høyere gradsnivå fremover vil være større enn kostnadene ved de tiltakene vi nå gjør for å få en verden som ikke har høyere oppvarming enn 1,5 grader. Da må vi ta et initiativ hvor vi har vår egen innsats også, for å få ned utslippene fra Norge, for å gå foran andre land.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:27:55]: Ambisjoner er vel og bra, men vi må ikke, i konkurransen om hvem som har de mest ambisiøse målene, glemme at det er tiltakene som faktisk gir utslippskutt. Så langt har denne regjeringen levert mer på ambisjoner enn tiltak, og jeg minner igjen om at vi kunne, hvis regjeringen ville, fått et CO₂-fond for næringstransport som hadde gitt store utslippskutt, slik næringslivet har etterspurt. Men regjeringen nektet, så jeg vil stille statsministeren et annet spørsmål.

I sommer inngikk regjeringen en avtale med landbruket – som eneste næring så langt – om forpliktende utslippskutt fram mot 2030. Samtidig har ikke regjeringen stilt opp verken med tiltak eller penger for at avtalen skal kunne oppfylles. Hvilke tiltak er det regjeringen tenker å foreslå for utslippskutt i landbruket? Kan statsministeren her og nå bekrefte at regjeringen tar avstand fra Klimakur-forslaget om å redusere det aktive jordbruksarealet i Norge med 1 million dekar dyrket mark og tanken om 5 000 færre bønder?

Statsminister Erna Solberg [10:28:58]: For det første har vi et fond for å bidra til at varebiler og andre som er inne på markedet, får subsidier og får flyttet det. Vi jobber masse. Vi har et stort fond i Norge. Det heter Enova. Regjeringen har sørget for å doble nivået Enova har å disponere, hvert eneste år, til å gå målrettet inn på de ulike områdene for å skape ny teknologi. Innenfor det har vi også ett knyttet til næringstransport, så det er ikke sånn at fordi man ikke har det CO₂-fondet Arbeiderpartiet har foreslått, har vi ikke et fond. Vi har tiltak, vi har masse, og vi har bidratt med mye mer. Faktisk er det nå mer penger i Enova fordi vi gjorde det Arbeiderpartiet ikke ville være med på da vi forhandlet om klimaforliket, nemlig å sørge for et Enova som var stort nok til at de faktisk kunne ta den rollen de tar i dag.

Når det gjelder spørsmålet om å si ja eller nei til alle forslag i Klimakur, har jeg tenkt å ha én linje fremover: å ikke svare ja eller nei til hvert forslag i Klimakur. Nå er det på høring. Det er til utredning. Vi må se på andre alternativer. Jordbruksavtalen følges opp hvert eneste år i forhandlingene. Men det er viktig når det gjelder 5 mrd. kr-kuttene, at det er ikke regjeringen som skal finne dem. Det er bøndene som har forpliktet seg, og landbruksorganisasjonene som har forpliktet seg, til å levere 5 mrd. kr i kutt, fordi det er det de har fått istedenfor skatt på CO₂-utslipp.

Une Bastholm (MDG) [10:30:29]: Statsministeren gjentar i spørretimen noe som også står i Granavolden-plattformen: at regjeringen skal kutte så mye klimagassutslipp som mulig. Et viktig virkemiddel for regjeringen, står det i Granavolden-plattformen, er forurenser-betaler-prinsippet. CO₂-prising har man en opptrappingsplan for. Den skal økes årlig. Samtidig viser Granavolden-plattformen at når det gjelder bensinprisene, ser de fredet ut. Det vil si at for den sektoren på land som er aller viktigst å få til utslippskutt på – veitransporten – har man fredet prisen mot forurenser-betaler-prinsippet. Spørsmålet mitt er om statsministeren, nå etter at Fremskrittspartiet har gått ut av regjering og hun skal levere et forslag til statsbudsjett til Stortinget som deretter skal forhandles fram med Fremskrittspartiet også, fortsatt mener at bensinprisen er fredet ut stortingsperioden.

Statsminister Erna Solberg [10:31:31]: Det området som nå leverer mest reduksjoner i utslipp i Norge, er nettopp privatbilismen. Det gjør det fordi vi har andre kraftfulle virkemidler for å bruke teknologisporet istedenfor å straffe alle folks private lommebok knyttet til dette. Vi gir altså store stimulanser for å flytte aktiviteten fra fossildrevet energi til elektrisk. Det andre tiltaket vi gjør, er at vi har store innblandinger av biodiesel, eller et omsetningspåbud knyttet til biodiesel, som bidrar til at man også skifter den delen av teknologien på tyngre kjøretøy og de som fortsatt kjører med diesel. Det viser seg som gode og effektive tiltak. Så må vi passe på at de tiltakene vi gjennomfører, også balanseres mot opplevelsen folk har av at om du bor i Distrikts-Norge og er avhengig av bilen, er det du som skal ta regningen for klimatiltakene og samtidig finansiere store kollektivsatsinger i resten av landet. Det tror jeg vi må ta på alvor at også er viktig i denne sammenhengen.

Jon Georg Dale (FrP) [10:32:43]: Det er nokre endringar som uomtvisteleg har skjedd etter at Framstegspartiet gjekk ut av regjeringa. Det eine er at regjeringa har valt å forsterke klimaforpliktingane til Noreg, og det andre er at ein har gjort det utan å kjenne konsekvensane av det. Det har statsministeren bekrefta gjennom svara sine til representanten Siv Jensen. Det er det som er nytt, for tidlegare har ein vilja kjenne konsekvensane av dei grepa ein tek. Det gjer vi ikkje no. Vi veit ikkje kva det kostar, vi veit ikkje kva det betyr for dei globale utsleppa, og vi veit ikkje kva det betyr for norske arbeidsplassar. Det er nytt at statsministeren går frå å vite til å synse om så store konsekvensar og med så mykje pengar på spel.

Vi er opptekne av ein effektiv klimapolitikk – problemet er at vi ikkje veit det no. Kva gjer at statsministeren og regjeringa konkluderer – med tiltak og forpliktingar etter at Klimakur kom – sju dagar etter at ikkje-utgreidde forslag vart lagde på bordet?

Statsminister Erna Solberg [10:33:48]: Det er ingen overraskelse, tror jeg, for Fremskrittspartiets tidligere medlemmer av regjeringen at 9. februar var det tidspunktet da man skulle sende inn forsterkede klimatiltak. Spørsmålet var om man skulle legge seg i ryggen på EU, eller om man skulle si at vi fastsetter det vi mener er riktig for å nå 1,5-gradersmålet – vårt bidrag til det – og at vi, basert på det, skal bruke de mekanismene som den tidligere regjeringen, hvor Fremskrittspartiet var med, fremforhandlet, nemlig avtalen med EU. Det prinsippet vi la til grunn, og som har ligget i de regjeringsdokumenter som ble fremforhandlet på både Jeløya og Granavolden, er at vi gjennomfører vår klimapolitikk sammen med EU. EU kommer til å forsterke sitt mål.

Så er det spørsmål om fordelingen – om det blir i ETS-sektoren, altså i kvotehandelen, man kommer til å forsterke målene og sette i verk andre tiltak, eller om det kommer til å skje i ikke-kvotepliktig sektor. Det vet vi ikke ennå. Derfor er vår forsterkede innsats betinget også av hva EU kommer til å gjøre.

Jon Georg Dale (FrP) [10:35:02]: Men årsaka til at Framstegspartiet var med på å slutte seg til ei felles gjennomføring med EU på dette, var at vi skulle bruke den kvotefleksibiliteten som er der, og som gjer at vi kan gjennomføre klimatiltaka der dei er mest effektive. No varslar regjeringa både at ein skjerpar forpliktinga si, og at ein skal bruke den berre viss det er strengt nødvendig. Det er utfordringa, for ein fekk Klimakur mindre enn ei veke før forslaget frå regjeringa om forsterka mål kom, ein ser at det er ein drøss av forslag med veldig høg tiltakskost, det er ikkje gjort nytteberekningar av kva samfunnet får igjen av ulike investeringar, og det er ikkje gjort vurderingar av om det hadde vore meir effektivt å kutte utsleppa ute. Basert på det faktagrunnlaget vel regjeringa å forsterke klimamåla sine. Det er då det enkle spørsmålet står att:

Kan statsministeren nemne eitt anna tilfelle der det har vore slik saksbehandling i regjeringa – ei vekes saksbehandling utan å vite konsekvensane?

Statsminister Erna Solberg [10:36:04]: Spørsmålet om hva vi skal melde inn av mål, har vært saksbehandlet mye lenger enn spørsmålene om Klimakur, som handler om gjennomføringen i ikke-kvotepliktig sektor, som altså er en del av det hele. Prinsippet som ligger til grunn, er samhandling med EU. Det betyr at hele den store sektoren hvor vi ikke har kontroll på virkemidlene, nemlig hvordan kvotehandelen kommer til å være, kommer til å være en del av disse endringene og de rammebetingelsene som EU i sitt arbeid kommer til å sette. Da har vi sagt at vårt forsterkede mål er betinget av at EU også går opp – hvis ikke må vi bruke internasjonale kvoter og den slags fleksible mekanismer for å få det til. Hvis EU og Norge ikke har samme nivå på målsettingene, blir belastningen ved å gjøre det for stor for norsk næringsliv og norsk samfunnsliv. Da vil det være betinget av at vi bruker fleksibilitet, og av at det finnes fleksible virkemidler også i Parisavtalen.

Når det gjelder de andre elementene om fleksibilitet – spørsmålet om strengt nødvendig – utgår det fra Granavolden-plattformen, som ble fremforhandlet av fire partier. Da sa Fremskrittspartiet ja til bare å bruke de fleksible mekanismene hvis det var strengt nødvendig. Det står i Granavolden-plattformen.

Marit Arnstad (Sp) [10:41:53]: Det å skulle ha en kommunal- og distriktsminister hadde for så vidt gitt litt mening, men jeg registrerer at også statsministeren i sitt svar rett og slett har vanskelig for å forklare hva denne distriktsministeren skal gjøre. Det er mulig at hun skal ut og snakke fint om vekst og utvikling på bygda, men #elskerbygda kommer ikke til å føre til noen bedre distriktspolitikk. Distriktspolitikken avgjøres av helt konkrete tiltak. I mitt og distriktsministerens hjemfylke, Trøndelag, ligger en av Norges mest innovative reiselivsbedrifter, Stokkøya strandhotell og sjøsenter. De sliter med de rammebetingelsene som denne regjeringen gir, og en av årsakene til det er kostnadene som regjeringen har påført reiselivet gjennom økning av moms, fra 8 pst. til 12 pst. på overnatting. Det ville ha vært et konkret og viktig tiltak fra regjeringen. Er det aktuelt for regjeringen å sette ned momsen på reiseliv for å skape bedre betingelser for dem som driver verdiskaping i distriktene?

Statsminister Erna Solberg [10:42:54]: Det å ha en egen distrikts- og digitaliseringsminister betyr også at man løfter opp koordineringsansvaret, for det er ofte etterlyst et ønske om å se helheten bedre i det som er politikken – både til denne regjeringen og til tidligere regjeringer – og hvordan det vil ramme ulike områder. Så er det helt riktig, jeg er helt enig med representanten Arnstad i, at den store distriktspolitikken er viktigere. Det har faktisk vært Høyres budskap hver gang Senterpartiet har snakket om regionale utviklingsmidler som noe som raserer Distrikts-Norge, å si at rammebetingelser for norsk næringsliv er det viktigste. Denne regjeringen har altså redusert skatter og avgifter med 25 mrd. kr. Mye av det har gått til næringslivet. Hver eneste bedrift i Norge sitter igjen med 6 pst. mer i overskudd som de kan investere – om det er i markedsføring, utvikling av produktene, eller utvikling av folk, ansatte. Det er ekstremt viktig i distriktene. Når vi reduserer formuesbeskatningen, er det også viktig for distriktene, for er det noe Distrikts-Norge trenger, er det mer privat lokal kapital – i stedet for en politikk som beslaglegger mer av det. Distriktsministeren skal bidra til å se sammenhengen og selvfølgelig være en «påpakker» for distriktshensynene internt i regjeringen.

Marit Arnstad (Sp) [10:44:08]: Statsministeren ser ut til å snakke om alt annet enn det jeg spurte om, nemlig momsen på reiseliv og overnatting. Er regjeringen villig til å redusere den, som Senterpartiet bl.a. har foreslått?

Men la meg ta et annet konkret eksempel som er viktig i den store distriktspolitikken. Den nye distriktsministeren har jo vært på turné på Vestlandet for å vise at hun er opptatt av ferjepolitikken. Tilbud og pris på ferjer er en viktig del av distriktspolitikken, og der har regjeringen bidratt til økte kostnader for kystfylkene gjennom endring av inntektssystemet og også ved å ikke ta merkostnadene knyttet til overgang til elferjer. Det rammer kystfylkene hardt, det rammer folk hardt, det rammer et viktig tilbud langs kysten veldig hardt. Både kystfylkene, KS og til og med Venstre i Møre og Romsdal – ser jeg – er nå enige om at regjeringen må ta regningen for innføring av elferjer. Og det er ikke 100 mill. kr som statsministeren har sagt i en tidligere spørretime, det er i alle fall 500 mill. kr. Da er spørsmålet: Er det aktuelt for regjeringen – i distriktspolitikken – å dekke denne regningen?

Statsminister Erna Solberg [10:45:09]: Jeg kan egentlig i denne sammenhengen vise til svarene mine i forrige muntlige spørretime. Da ga jeg ganske mange svar, og ett av svarene var at vi faktisk skal ettergå spørsmålet om betingelsene for hvorfor vi mener at 100 mill. kr dekket det, det skal vi gjennomgå nå når det har vært flere fergeanbud. Det var basert på en reell faglig gjennomgang av – jeg tror det var – 15 eller 19 anbud som hadde vært ute. Da så man på hva som var merkostnaden knyttet til el- eller lavutslippsferger og anbudet som var gitt. Det var estimert at vi dekket det med det. Så har vi vært helt åpne for at vi skal se på dette når det nå har kommet flere – om det fortsatt stemmer, eller om det er endringer i det. Samferdselsministeren og tre andre statsråder skal møte de fem store fergefylkene – jeg tror det er 2. mars de er invitert til møte – for nettopp å diskutere de ulike sidene av kostnadsfaktorene som gjør at fylkeskommunene har vedtatt høyere fergepriser. Jeg har stor forståelse for at det er en belastning i hverdagen til folk, men Senterpartiet må ikke løpe vekk fra ansvaret, for det er deres politikere som har fattet disse vedtakene.

Marit Arnstad (Sp) [10:46:38]: Heller ikke dette konkrete tiltaket er altså statsministeren i dag i Stortinget i stand til å si om regjeringen vil dekke eller ikke. Statsministeren og jeg er nok enig i, som hun nettopp sa i et svar, at distriktspolitikken er bred. En annen viktig del av sentraliseringen er den såkalte nærpolitireformen, som denne regjeringen har gjennomført, og som er en fjernpolitireform. Regjeringen sier nå at den skal konsolideres i 2020, men fra politidistriktene kommer det nå beskjed om at det ikke blir noen konsolidering, det blir en ren innstramming. Politimesteren i Troms har nettopp sendt brev til alle sine kommuner om at hun forventer reduserte økonomiske rammer de neste to–tre årene. De må skjære ned på utgiftene, utstyr vil ikke bli kjøpt inn, stillinger vil ikke bli besatt, dagens politistasjoner vil sakte, men sikkert bli tømt for folk. Er statsministeren bekymret for den utviklingen vi nå ser i politidistriktene, og for den virkelighetsoppfatningen som politimesteren i Troms her gir uttrykk for når det gjelder innstramminger i politiet i årene framover?

Statsminister Erna Solberg [10:47:42]: Denne regjeringen har hatt en solid satsing på å løfte politiet i de årene vi har sittet. Vi har økt bemanningen ved alle politidistrikt. Vi har økt bemanningen totalt sett i Norge. Med budsjettet er det i år lagt grunnlag for at vi kommer til å nå målet om 2 politifolk per 1 000 innbyggere i Norge. Det er faktisk en kraftsatsing som har vært gjort på disse områdene.

Det er helt sikkert behov for å se på hvordan man drifter og hvordan man gjør det rundt omkring. Vårt utgangspunkt er at vi skal konsolidere, vi følger tett opp hva som foregår ute. Det er altså mer enn 1 450 nye årsverk siden 2013, budsjettene i distriktene har økt med 1,9 mrd. kr. Og det er jo interessant for dem av oss som har litt hukommelse, å huske at hvert eneste år er det oppslag om kutt eller endringer. Jeg minner om at i juni 2010 ble det i media varslet om 500 stillinger som skulle kuttes. Hvert år er det sånne oppslag. Når vi ser historien etterpå, er det en jevn oppbygging – men med en økt oppbygging etter at denne regjeringen kom til makten.

Lene Vågslid (A) [10:49:07]: Ja, #bøgda hjelper ikkje stort dersom politikken er dårleg for bygda.

For å følgje opp spørsmålet frå Marit Arnstad om politi: Me kan i dag sjå i Stavanger Aftenblad at politimeisteren i Sør-Vest politidistrikt, Hans Vik, er veldig tydeleg på at no må han kutte. Det kjem til å føre til at det blir færre politifolk i etterforsking og færre politifolk i patrulje. Han er òg veldig ærleg på at det kjem til å føre til at fleire straffesaker kjem til å måtte liggje lenger. Dette er usedvanleg ærleg frå ein politimeister. Me veit jo at regjeringa ikkje vil høyre på dei tillitsvalde eller dei tilsette, men spørsmålet mitt er om statsminister Erna Solberg trur på det Hans Vik, politimeister i Sør-Vest, beskriv, det politimeisteren i Troms beskriv, det dei tilsette i snart dei aller fleste politidistrikta beskriv – at nærpolitireforma er på kollisjonskurs med dei vedtaka Stortinget har gjort.

Statsminister Erna Solberg [10:50:04]: Jeg mener at nærpolitireformen ikke er på kollisjonskurs med de vedtakene Stortinget har fattet. Jeg mener ikke at alt er perfekt med nærpolitireformen, og vi kommer med en stortingsmelding som viser noen av de retningene vi skal ta politiet i fremover. Vi er nødt til å øke kapasiteten på en del områder, bl.a. på etterforskningsområdet, hvor det dessverre er en struktur i politiet hvor det er mer attraktivt å gå i patrulje enn å være i etterforskning. Derfor får man også flere nye folk i etterforskning. Det har noe å gjøre med lønnsstrukturer, overtid og andre ting. Men vi er nødt til å se på hvordan vi sørger for å gjennomføre dette.

Men hvis vi går igjennom hva vi har sagt, og hva avtalen i Stortinget er, har vi altså fulgt opp. Jeg har lest en artikkel i dag, skrevet av representanten, totalt uten annet enn synspunkter og uten fakta, for jeg tenkte jeg skulle forberede meg på dette for å finne ut hva det var representanten mente vi ikke hadde gjort. Jeg er enig med henne i én ting, og det er at etterforskningsbiten ikke er god nok. Men at vi har økt antallet ansatte, er uomtvistelig. Og at vi har fulgt opp de andre delene av denne avtalen, er helt uomtvistelig.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:51:27]: Norge er helt avhengig av gründere – vanlige kvinner og menn som ønsker å investere egne penger, jobber hardt og bruker sin kompetanse til å starte en egen bedrift. Fremskrittspartiet mener vi må heie på gründere som ønsker å bygge opp sine egne arbeidsplasser, for det er helt avgjørende for å kunne bo og leve i distriktet.

Ute på et fiskevær langs Helgelandskysten, på en øy med tolv beboere, har ekteparet Roar og Trude utviklet sitt eget produkt basert på lokale ingredienser. Myken destilleri har vunnet internasjonal anerkjennelse og gull for sin Arktisk Sommergin, men det får de ikke lov til å fortelle om til noen.

I en vakker sørlandskommune har Håkon startet opp en bedrift for kvalitetsbevisste sigarnytere. I over 20 år har han solgt sine varer i en nettbutikk og gjort det til et levebrød. Nå har Helsedirektoratet gitt beskjed om at han ikke får lov til å ha bilder av sine produkter på sin hjemmeside.

Hva vil statsministeren gjøre for at vanlige folk som Roar, Trude og Håkon kan få lov til å etablere arbeidsplasser ute i distriktet uten å bli møtt med smålige forbud?

Statsminister Erna Solberg [10:52:25]: Reklameforbudet mot tobakk og alkohol kommer til å stå. Jeg mener at det har bred støtte rundt omkring i Norge. Tobakk er skadelig for folk. Vi skal ikke reklamere for det. Vi har tydelige folkehelsemål om ikke å gjøre det. Det er selvfølgelig grenseganger knyttet til hvor langt man skal dra regelverket, og spørsmål knyttet til om man får lov til å skrive «nytt produkt» på Vinmonopolet e.l., som man fremover bør se på hvordan man håndterer. Men selve hovedforbudet mot å reklamere for produkter som har et reklameforbud, det tror jeg vi fortsatt skal stå for – for mange dør fortsatt av lungekreft og kreftformer knyttet til f.eks. røyking.

Audun Lysbakken (SV) [10:56:47]: Hvis vi skal ta distriktsminister Hofstad Helleland på alvor, betyr det at den politikken statsministeren fører, koster landet titusenvis av distriktsarbeidsplasser. Det er oppsiktsvekkende.

Jeg lurer på to ting: Hvor kommer dette tallet fra, og er statsministeren enig i at den politikken hun selv fører, koster landet titusenvis av distriktsarbeidsplasser? Eller er det sånn som jeg tror, at statsministeren kanskje kan bekrefte at den påstanden er tull?

Statsminister Erna Solberg [10:57:26]: Det er ingen tvil om at det å utlyse nye leteområder ville medført flere arbeidsplasser i Norge. Det ville medført flere distriktsarbeidsplasser hvis man hadde funnet olje, og det vet vi vel i og for seg at det er utenfor Lofoten, for det har vært åpnet der. Vi vet at det ville vært distriktsarbeidsplasser knyttet til produksjon der.

I tillegg er inntektene fra oljevirksomheten helt avgjørende grunnleggende for det vi kan ha av velferd i dette landet. Én av åtte kroner på statsbudsjettet kommer i dag fra avkastninger på pensjonsfondet vårt. Det er klart at det at vi har sagt nei til å sette i gang aktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja, har hatt en kostnad for det norske samfunnet. Representanten Lysbakken må vel også være klar over at det er en kostnad i form av færre arbeidsplasser i denne sektoren.

Nå har vi hatt høy aktivitet på dette området en stund. Det som er problemet vårt fremover, er at aktiviteten går ned, og da vil også antallet arbeidsplasser relatert til dette gå ned. Det ville en åpning av nye områder nå kunne hindret. Det har vi forhandlet om. Jeg vet jo at det har en nedside at vi har sagt at vi ikke skal ha aktivitet i det området i denne perioden.

Audun Lysbakken (SV) [10:58:46]: Jeg registrerer at statsministeren ikke egentlig svarer på spørsmålene om det er grunnlag for påstanden om de titusenvis, og det er selvfølgelig fordi det ikke er fnugg av belegg for dem.

La oss gå til noe langt mer konkret. Det er riktignok ikke snakk om titusenvis av arbeidsplasser, men hvis Equinor hadde stått ved løftet om ilandføring fra Johan Castberg-feltet, ville det skapt viktige arbeidsplasser for Nordkapp og Finnmark. Lovnadene om alle arbeidsplassene som skulle komme i nord om vi bare godtok utbyggingen, var viktig for den debatten i sin tid. I Nordkapp og Finnmark føler folk seg nå snytt.

SV har fremmet forslag om å pålegge Equinor ilandføring. Hvis Høyre og regjeringen er så bekymret for distriktsarbeidsplasser – hvorfor støtter de ikke det forslaget?

Statsminister Erna Solberg [10:59:47]: Jeg forstår veldig godt at folk i Øst-Finnmark opplever det Equinor har gjort, som et lite løftebrudd. De var der oppe med høy sigarføring, med store ønsker om å gjennomføre der. Vi har sett på vilkårene og spørsmålene som har vært oppe knyttet til dette, og mener vi ikke kan pålegge dem å sette i gang dette arbeidet. I hvilken grad man skal gjøre det, har Stortinget faktisk tatt stilling til tidligere. Da har altså SVs forslag blitt stemt ned.

Det er litt rart at SV er imot en utbygging, mens når de først skal ha en utbygging, skal de på en måte gjøre den minst mulig lønnsom med tanke på effektene dette ville hatt. Det er klart at det er en kostnadsside ved utbyggingen som gjør at Equinor har gjort det vedtaket. Den kostnaden ville vi i så fall måttet bære ca. 70–80 pst. av over statsbudsjettet. Da er spørsmålet: Ville det vært det riktige å velge? Jeg mener vi må oppføre oss overfor Equinor som det de er: et børsnotert selskap som skal ha forutsigbare rammebetingelser for arbeidet sitt. Jeg er også lei meg for at de ikke har valgt å gjøre dette.

Audun Lysbakken (SV) [11:01:03]: Det er ikke det minste rart at SV fremmer det forslaget. Det er nettopp fordi de miljømessige konsekvensene potensielt er så store. Så det er i hvert fall rimelig at når storsamfunnet først har bestemt seg for dette, får Finnmark noe igjen. Nå har vi fremmet det forslaget på nytt, så det er rom for å tenke seg om en gang til, både for regjeringspartiene og for Fremskrittspartiet.

La oss snakke om iskanten, for det blir den store miljødebatten i 2020. Den handler bl.a. om hvorvidt Norge skal delta i et oljekappløp stadig lenger nord i Arktis, der det vil være mer risikabelt med oljeleting.

I den situasjonen – altså gitt det vi nå vet om hvor mange av de selskapene som var innblandet i den siste lisensrunden, riktignok lenger sør, men som har fått skattesubsidier gjennom dagens ordning – mener statsministeren at skattesubsidier til leting etter fossil energi skal gjelde uansett hvor langt nord det er, og uansett ikke bare hvor miljømessig risikabelt det er, men hvor økonomisk risikabelt det vil vise seg å være for Norge?

Statsminister Erna Solberg [11:02:14]: Jeg mener at vi skal ha forutsigbare rammebetingelser for dem som investerer i Norge. De rammebetingelsene innebærer det skattesystemet som vi har tjent godt på at vi har hatt, som bl.a. bidrar til mangfold.

En av de store utfordringene vi opplevde under den rød-grønne regjeringen, var jo fusjonen den gangen mellom Hydro og Statoil, som nå er Equinor, som betyr mindre mangfold på sokkelen. Da er det viktig at vi har noen mekanismer som gjør at det er flere som kan se på ting med nye øyne. En av grunnene til at vi fant Johan Sverdrup, var at noen så med nye øyne. Det bidrar faktisk den ordningen til, ved at vi tar en risikoavlastning. Men utgangspunktet er etter min mening at dette ikke er subsidier; dette er en risikoavlastning som vi tar igjen med det skatteregimet vi har for øvrig når man finner olje og gass.

Når det gjelder spørsmålet om iskanten, mener jeg det er et spørsmål om biomangfold, det er et spørsmål om miljøhensyn – det er ikke et spørsmål om klima. Det er et spørsmål om biomangfold og miljøhensyn, og det er det vi skal legge vekt på når vi vurderer hvor iskanten ligger. Det er et spesielt rikt belte nedenfor iskanten, som vi skal ta vare på.

Audun Lysbakken (SV) [11:03:21]: Det er også et spørsmål om klima, for om vi leter etter olje stadig lenger nord i stadig mer risikable områder, er det et tegn på at Norge i praksis har tenkt å vedde mot klimamålene, altså lete etter fossil energi som det – hvis verden handler raskt nok mot klimakrisen – ikke vil være et marked for å ta opp.

Men la oss ta den biten som handler om natur og biologisk mangfold, for statsministerens beskrivelse av iskantens verdi i det perspektivet er jo helt riktig. De miljøfaglige rådene i denne saken er veldig klare – de taler for å flytte definisjonen av iskantsonen sørover. Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet mener vi må gjøre det – har anbefalt det i Faglig forums fagrapporter.

La meg spørre: Er det aktuelt for statsministeren å se bort fra de krystallklare miljøfaglige anbefalingene i denne saken?

Statsminister Erna Solberg [11:04:21]: Regjeringen kommer tilbake igjen til Stortinget med sine synspunkter på iskanten når vi er ferdige med behandlingen av spørsmålet. Å dra de ulike delene av den behandlingen inn her, at jeg skal synse om det, har jeg ikke tenkt å bidra til. Jeg mener at dette får vi ta en diskusjon om. Det kommer en forvaltningsplan til Stortinget. Da vil regjeringens felles forslag være lagt til grunn, og som jeg sa: Vi er opptatt av det biomangfoldet som er der. Det ligger også i dagens definisjon av iskanten. Det er derfor det ligger 50 km ut fra iskanten, for det er der det er et særlig rikt og godt miljø. Så det er ikke noe nytt standpunkt at vi er opptatt av det.

Une Bastholm (MDG) [11:09:18]: Det er altså Stortinget som er nasjonalforsamlingen til Norge, ikke EU. Det er Stortinget som, når vi får framlagt forslag til statsbudsjett, må kunne vurdere: Hvordan hjelper dette oss, eller hindrer det oss i å nå klimamålene som vi har satt oss – for å ta et solidarisk ansvar i verden, for å hindre klimaendringer som rammer dem som har minst, aller mest? Men også for nordmenn: Det er alenemoren som ikke har råd til å forsikre huset sitt, som lider mest når hun får oversvømmelse i kjelleren. Det er den lille bonden som allerede driver på marginene, som lider mest når det blir flom på hans jord.

Klimapolitikk handler også om sosialpolitikk, og det er her Stortinget må kunne være i stand til, når vi får forslag til statsbudsjett, å vurdere hvordan disse budsjettene påvirker – for hver sektor – vår mulighet til å nå utslippsmålene. Det kan komme i tillegg til et overordnet utslippsbudsjett som vi leverer til EU. Vi trenger ikke tallene som villeder og sier hva vi kangjøre gitt en utvikling som regjeringen ikke er helt sikker på om skal bli noe av. Vi er avhengige av tall som sier: Hva får vi på klimasiden med dette budsjettet?

Statsminister Erna Solberg [11:10:30]: Jeg mener at det er et virkemiddel som det nesten ikke er mulig å lage på alle områder. En kan gjøre det på enkelttiltak og enkeltområder, men summen av hva som skjer, er helt avhengig av hvilken adferd folk har. Derfor tror jeg det har liten nytte. Og derfor har vi valgt å gjøre rapporteringen etterskuddsvis på disse, når man ser hvordan tiltakene er, og kan ha et faglig godt grunnlag for hvert enkelt område. Så vil man jo synliggjøre de tiltakene man mener bidrar til reduksjoner i ulike sektorer, og dette omtales jo også hvert eneste år – de klimaprioriteringene som er gjort i budsjettet, og hvilke mål man har med det.

Men å styre etter et budsjett hvor man kan se hele budsjettet i et klimaperspektiv, og si hva som er hver enkelt bit, det tror jeg ikke vil gi oss så veldig mye mer, for det vil være så stor usikkerhet knyttet til de tingene. Men det området vi kan gjøre det på, er på tiltak, og det gjør vi.

Bjørnar Moxnes (R) [11:15:20]: Statsrådene får altså en arbeidsfri garantert inntekt i en måned – og opptil et halvt år. Vi har også sett saker om at både Robert Eriksson og Per Sandberg har laget konsulentselskaper som ikke har hatt noen oppdrag etter karantenetiden, og da får de også cashet ut seks måneder med arbeidsfri inntekt og etterlønn fra den sittende regjeringen.

Statsrådene får altså 115 000 kr i måneden i etterlønn. De som er unge, på AAP, har fått et kutt i sine ytelser ned til 130 000 kr i året, et kutt på en tredjedel av inntekten. Unge funksjonshemmede sa det veldig tydelig: De sa at det er helt urimelig å sammenligne de unge som får arbeidsavklaringspenger, med ungdom som kan velge å jobbe mer. Våre medlemmer som går på AAP, er for syke til å gjøre det.

Hvordan kan unge på arbeidsavklaring klare seg på 130 000 kr i året, mens en avgått statsråd tydeligvis trenger over 115 000 kr i måneden?

Statsminister Erna Solberg [11:16:19]: Vi kan sammenligne alle på den måten, at vi ikke burde hatt mer lønn enn minstepensjonister, vi kan gjøre alle disse populistiske regnestykkene. Jeg tror utfordringen hadde blitt at ganske mange ikke hadde stilt opp for demokratiet og for politikken. I utgangpunktet har vi i Norge politikerlønninger som er ganske moderate målt mot veldig mange andre land. Vi har ryddet opp i mange av de ekstraytelsene som har vært. Så er det litt å se på med karantenereglene og systemet rundt karantenereglene, som er grunnen til at vi setter ned et nytt utvalg.

Representanten påpeker at det er brukt mye penger på at det har vært skifter i denne regjeringen. Jeg har lyst til å understreke at utbetalingene våre er lavere til dette enn utbetalingene i den rød-grønne regjeringen for akkurat samme periode. Det er altså ikke sånn at denne regjeringen har vært dyrere enn den tidligere regjeringen på etterlønninger og karantene. Det er faktisk litt under på det som gjelder jobbskifter.

Det er ikke et stort poeng for meg, men det er altså sånn at landet må ha et Statsministerens kontor som fungerer. Vi har en sikkerhetssituasjon som gjør at vi har langt flere sjåfører enn tidligere, man får rett og slett beskjed om at man ikke kan kjøre av sikkerhetsmessige grunner. Fortsatt er det sånn at Statsministerens kontor må være et av de absolutt minste statsministerkontorene, og det har ikke økt i min periode når det gjelder ansatte, annet enn helt marginalt på sjåførsiden.

Bjørnar Moxnes (R) [11:17:40]: Det med sikkerhet er en fullstendig avsporing. Vi snakker om at statsrådene har en vanvittig mye mer lukrativ etterlønnsordning enn det folk flest har. De får altså arbeidsfri inntekt uten å måtte løfte en finger opptil et halvt år ved å lage konsulentselskaper, som ikke engang har fått oppdrag etter at de er ferdige med karantenetiden sin. Så det er en helt annen ordning enn det som gjelder for folk flest som mister jobben.

Jeg kan forstå at dette kan være skummelt. Robert Eriksson forsvarte ordningen med å si følgende: Hvis ikke kan alternativet for politikere være å gå på Nav og heve sosialstønad.

Det var en spesiell uttalelse, for det er neppe sosialhjelp som er aktuelt for politikere som går av. Men hvis det er sånn at tanken på Nav virker så veldig fæl for avgåtte statsråder, burde kanskje målet vært å få ryddet opp i Nav framfor å sikre seg selv lukrative ordninger.

Vanlige folk møter altså en arbeidsplikt, en aktivitetsplikt, hos Nav hvis de mister jobben, mens statsråder får en arbeidsfri inntekt. Hvorfor er en sånn forskjellsbehandling riktig, etter Erna Solbergs vurdering?

Statsminister Erna Solberg [11:18:46]: Karantene betyr arbeidsforbud i den jobben du har fått. Det er det man kompenserer for. Det er altså ikke en arbeidsfri inntekt. Det er en kompensasjon for et arbeidsforbud. Det betyr at man kan få arbeidsforbud, en karantene, eller man kan få forbud mot å jobbe med enkelte saker, og da får man ikke kompensasjon.

Dette kom fordi man opplevde at det var vanskelig når f.eks. statssekretærer som hadde sittet tett på prosesser som gikk over lang tid, gikk til ulike selskaper som også jobbet med de samme spørsmålene. At man hadde karantenesystemer, ble innført under Bondevik II-regjeringen, og så er det blitt videreutviklet under de etterfølgende regjeringene.

Nå har vi sagt at vi skal se mer på hvordan disse karantenereglene utformes, og sette ned et utvalg som skal jobbe med det, men det er altså et arbeidsforbud som er utgangspunktet for at man får etterlønn i mer enn tre måneder. Hvis man ikke har en jobb å gå tilbake til og er i arbeidsmarkedet, tilsvarer altså tre måneder det som er normal oppsigelsestid for en ansatt i arbeidslivet for øvrig.

Ingvild Kjerkol (A) [11:23:48]: Eventuelle innkjøringsproblemer i 2009 burde man jo ha lært av når man nå sto i den samme situasjonen.

I foretaksmøtet tidlig i januar ble alle disse ekstratiltakene som er satt inn, i form av jetfly i Tromsø og helikopterkapasiteten i Kirkenes, som statsministeren omtaler, vedtatt. Samtidig kom det fram at regningen for alle disse ekstratiltakene skulle bæres av helseforetakene, altså sykehusene, som allerede er kronisk underfinansiert av denne regjeringen som kutter i tilbud og øker egenbetalingen. Den regningen har regjeringen altså nå skjøvet over på pasientene – å betale for å kompensere for den utryggheten som er skapt. Arbeiderpartiet mener at regjeringen bør ta disse kostnadene selv gjennom en ekstrabevilgning i revidert budsjett.

Er statsministeren enig i at det kanskje ville vært rimelig i denne sammenhengen?

Statsminister Erna Solberg [11:24:58]: Utgangspunktet er at helseforetakene, som har plikt til å levere denne tjenesten, også har plikt til å finne pengene til å gjøre det. Hva som blir helseforetakenes budsjett, behandler vi i hver enkelt budsjettprosess, og det kommer vi i så fall til å gjøre. Men de har plikten, de har sørge-for-ansvaret for dette, det er de som også, når ekstratiltak må settes inn, må finne rom til å kunne finansiere det. Det er en veldig viktig del av hele helsereformen å sørge for at det ikke skal komme ekstrabevilgninger hver gang noen roper høyt om ekstrautgifter. Helsereformen bør være slik at helseforetakene faktisk tar ansvar for de oppgavene de har.

Når representanten sier at helseforetakene er kronisk underfinansiert av denne regjeringen, lurer jeg på hva beskrivelsen var av den rød-grønne regjeringens helsepolitikk, siden vi har betydelig høyere bevilgninger. Vi har økt dem mer enn den rød-grønne regjeringen gjorde. I tillegg har vi fått ned ventetidene, og vi leverer bedre kvalitet og behandler flere pasienter.

Ingvild Kjerkol (A) [11:26:02]: Sykehusenes budsjetter avgjøres jo ut i fra den forventede demografien – hva som er forventede behov i befolkningen for helsetjenester. Den sammenligningen gjør statsministeren aldri med den rød-grønne perioden. Det hadde det vært interessant å diskutere, for da får man fram realitetene.

Det er heller ikke slik at helseforetakene roper ut om mer penger ved den minste ting. De har sørge-for-ansvaret, men dette er en nasjonal tjeneste som er organisert i et eget foretak, hvor de regionale foretakene betaler inn, og så utføres det en nasjonal anskaffelse. Og alle de advarslene som har kommet – i forkant av nytt anbud, underveis og i ettertid – har gått via foretakenes eier: statsråden. Så her må nok regjeringen dessverre ta ansvaret for at man ikke har lært av tidligere feil.

Jeg spør igjen: Synes man det er rimelig at det er sykehusene, fagfolkene på sykehusene og pasientene som skal bære kostnadene når det har vært advart i søkk og kav? Beklager det uparlamentariske uttrykket, president.

Statsminister Erna Solberg [11:27:17]: Jeg er helt enig i at helseforetakene ikke roper etter ekstrabevilgninger hele tiden. Det er fordi de har opplevd å ha eiere og politikere som har vært tydelige på hvilke rammer deres arbeid skal skje innenfor, og at de må løse de oppgavene de har ansvaret for, med de budsjettene de til enhver tid har. I det øyeblikket vi begynner å rokke ved det på enkeltområder, vil det bli en ny arena for å rope etter penger.

Jeg har vært stortingspolitiker både før og etter helsereformen, og jeg husker da ledelsene ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet omtrent rullet pasientene inn da finanskomiteen behandlet salderingsbudsjetter før jul, og fikk helt andre rammebetingelser enn det fylkeskommunenes drift fikk på det tidspunktet, fordi de hadde mulighet til å gjøre det. Derfor håper jeg at vi sammen kan sørge for at den kulturen som nå er skapt i helseforetakene, blir værende der videre.

Mitt svar er: Vi behandler rammene for helseforetakene i budsjettbehandlingene. Det betyr at jeg ikke kommer til å forutsi at de skal få eller ikke skal få mer penger nå. Det er et spørsmål som dreier seg om ordinær budsjettbehandling. Inntil det må helseforetakene forholde seg til at dette er et ansvar de har plikt til å levere på.

Kjersti Toppe (Sp) [11:28:46]: I trontalen den 4. oktober uttala statsministeren følgjande om luftambulansetenesta:

«Det som bl.a. er viktig å si, sånn at vi ikke lager en opplevelse av frykt, er at det ikke har vært helsemessige konsekvenser for pasienter av de endringene som er gjort.»

I januar oppretta fylkeslegen i Troms og Finnmark fem tilsynssaker relaterte til luftambulansetenesta. I eitt av tilfella som no vert gjennomgått, døydde pasienten. Statens helsetilsyn har oppretta systemtilsyn for luftambulansetenesta for å få vita om befolkninga får forsvarlege helsetenester.

Korleis kunne statsministeren stå i Stortinget i haust og vita betre enn fylkeslegen og Statens helsetilsyn og forsikra om at det ikkje hadde vore helsemessige konsekvensar av beredskapskrisa? I respekt for alle dei som er råka: Vil statsministeren i dag seia at ho angrar på det ho sa i Stortinget i haust?

Statsminister Erna Solberg [11:29:48]: Det var basert på den informasjonen som kom fra akkurat de samme myndighetene om vurderingen av hva konsekvensene var på det tidspunktet. Den 4. oktober var vurderingen fra de ulike tilsynsmyndighetene at det ikke hadde vært helsemessige konsekvenser knyttet til dette. Det var det jeg gjenga da jeg sto på Stortingets talerstol. Jeg sa også, som jeg også har nevnt tidligere, at det anbudet vi har, gjør at vi i utgangspunktet har en bedre tjeneste. Det kan være at det har skjedd noe etterpå, men det stemmer at dette var det helsetilsynsmyndighetene i Norge hadde gitt informasjon til oss om den 4. oktober.