Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:08:52 ] : I Norge har vi
drevet med – og vært gode på – å sette naturen i arbeid og utnytte
ressursene våre på en bærekraftig måte, i lang tid. Nå står vi overfor
og midt oppe i det grønne skiftet, der vi skal fase ut svart til
fordel for grønt ved å gå fra fossilt til kun fornybart karbon.
Vi har vår blå åker i havet, som omsetter store mengder karbon,
og vår grønne åker, rik på plantevekster, i både inn- og utmark.
Bioøkonomi omfatter
lærdom med lange tradisjoner om å leve i pakt med naturen, nå med
mål om et framtidsrettet levesett, verdiskaping og arbeidsplasser som
er knyttet til ressursene våre. På grunn av klimaendringene trenger
jorda vår oppmerksomhet. Det må være økonomisk grunnlag for å bygge
grønne næringer, grønne arbeidsplasser og et grønnere samfunn. Her
er nasjonale føringer avgjørende.
Lokalt skjer det
mer og mer, og fylkenes satsing på elferjer er ett eksempel på et
gap mellom ambisjoner og verktøy til rådighet. Norsk biobasert næringsliv
har en verdiskaping på rundt 130 mrd. kr og sysselsetter rundt 130 000
personer, kan en fersk NIFU-rapport fortelle oss. Innovasjon Norge
peker på at vårt land er i toppsjiktet i Europa innen produktivitet
og verdiskaping i bioøkonomien. Forskningsrådet har bevilget ca.
1 mrd. kr til bioøkonomi i 2019.
Hvilke grep vi
nå tar, vil være avgjørende for hvordan vi håndterer klimaendringene,
og sørge for at etterkommerne våre kan leve minst like gode liv
som vi har gjort. Samtidig er det sentralt for verdiskaping og arbeidsplasser
i Norge, og verden, i framtiden.
Regjeringen la
fram bioøkonomistrategien «Kjente ressurser – uante muligheter»
i 2016 for å fremme økt verdiskaping og sysselsetting, bidra til
reduserte klimagassutslipp og gi mer effektiv og bærekraftig utnyttelse
av de fornybare biologiske ressursene. Målet er i tråd med det Stortinget
ønsker. I fjor spurte jeg daværende næringsminister Røe Isaksen
om når handlingsplanen kom, uten at han kunne si det. Men i går:
Jammen kom den ikke, den etterlyste handlingsplanen – hurra! Bioøkonomistrategien
fra 2016 var bare en strategi full av fine ord, fram til handlingsplanen
nå kom. Det var som om hopperen hadde tatt av fra bommen, men først
nå, fire år senere, kunne ta av fra hoppkanten.
De aktørene som
hver dag jobber for løsninger innenfor bioøkonomien, fikk skyhøye
forhåpninger for fire år siden, men har siden da famlet i blinde.
Nå må jeg si jeg er spent på deres reaksjoner på handlingsplanen. Det
er en viktig oppfølging av bioøkonomistrategien. Primærnæringene
har alltid vært hovedaktørene for forvaltning av råvarer, men får
nå omsider den oppmerksomheten de fortjener for å kunne satse for
framtiden.
NIFUs ferske rapport
peker på en forbausende høy produktivitet for fiske og havbruk,
samtidig som en relativt lav andel av befolkningen er sysselsatt
i tilknytning til bioøkonomien. Verdens reneste matproduksjon kommer
heller ikke av seg selv, og forutsetter fagfolk sysselsatt i hele
landet. Foredling, industri og markedsføring må i neste rekke ta
inn over seg livsløpet disse varene har tatt.
Det vil aldri
gå av moten å spise mat – våre liv avhenger av mat. Men hva slags
mat vi spiser, og hvordan den blir produsert, endrer seg. På samme
måte må råvarer, ressurser, produksjon og forbruk inn i en sirkulærøkonomi
som gjør det lønnsomt og selvsagt med et minimalt karbonavtrykk
og størst mulig oppmerksomhet på prosessene i biologien og økologien
som må til.
Vi trenger tydelige
insentiver, verktøy og handlingsplaner for å skape de resultatene
vi trenger. Konkret gjelder det bl.a. havbruk med lokal foredling,
landbruk som tar utmarka i bruk, økt bruk av tre, en helhjertet
satsing på industri og kompetanse og et konsekvent planverk fra
kommune til stat. Jeg mener det bør være mulig å støtte flere bioøkonomiprosjekter
enn det som blir gjort i dag. Eksempler kan være bioplastproduksjon,
insekter til fôr, produksjon av fornybare materialer og mye, mye mer.
Innovasjon Norge
har dessuten for lite midler og har begrensninger når det gjelder
større investeringer, noe regjeringen også har erkjent så langt
tilbake som i 2016. Enova og regionale utviklingsmidler kan i tillegg bidra
langt mer. Det er en politisk avveining hvorvidt man skal ha søknadsbaserte
ordninger eller tilskudd og rammefinansiering.
I Norge er det
planer for utbygging av biodrivstoff. Oppbygging av biokullanlegg
og produksjon av bioplast, flere biogassprosjekter og mye mer er
på trappene. Jeg lurer på hvordan statsråden vil bidra til at denne
utviklingen går raskere, at man får skalert opp, og at det blir
lønnsomt å satse på bioøkonomi.
Handlingsplanen
gir rammer og retning for hvordan virkemiddelaktørene vil jobbe
med bioøkonomi i årene som kommer. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og
Siva har sammen utviklet handlingsplanen som næringsministeren varslet
i fjor. Jeg må innrømme at det fortsatt er et inntrykk at det er
flere ord enn konkrete tiltak, men det er en god start. Det blir
også sagt at dette er et steg i en retning, og det er jeg helt enig
i.
Regjeringens virkemiddelgjennomgang
skjer parallelt og må til for å få deler av handlingsplanen til.
Vi er spent på videre oppfølging og innspill og på arbeidet som
så langt er lagt ned der. Jeg mener dessuten kompetansebehovsutvalget
bør ses i sammenheng med dette. Forskning og utdanning er en viktig
del av løsningen, noe statsråden selv er godt kjent med.
Handlingsplanen
omfatter i stor grad forslag til bedre strukturering og samspill
mellom relevante virkemidler, hos og på tvers av virkemiddelaktørene.
Det er viktig. Å sikre balanse i virkemidler for forskning og utvikling,
demonstrasjons- og pilotprosjekter, oppskalering av prosjekter,
markedsorientering og internasjonalisering har vært et uttalt mål
siden 2016. Ved å legge grunnlag for kompetanseoverføring og læring
på tvers av sektorer og aktører har bl.a. et stolt industrimiljø
på Raufoss, i mitt hjemfylke, holdt tritt med konkurransen på verdensmarkedet.
Slike eksempler trenger vi flere av.
Plattformer for
effektiv gjennomføring og dialog mellom næringsliv og forskning
kan vi ikke ta for gitt. Det nye samarbeidsutvalget mellom Forskningsrådet, Siva
og Innovasjon Norge høres ut som en veldig god start. Så må slike
forum få myndighet og midler til å sette sine miljøer i bevegelse
– for bioøkonomi og reell grønn omstilling.
Så til klimaendringene:
Både mengden CO2 i atmosfæren
og temperaturen gjør at veksten i biomasse skjer fortere og flere
plasser. Samtidig får vi et våtere og villere vær. Det har vært
mange nok festtaler om bioøkonomien. Initiativ tatt både i det offentlige
og i det private har gitt enorme utgifter og for liten lønnsomhet.
Siden handlingsplanen var ganske essensiell i den opprinnelige interpellasjonen,
håper jeg statsråden fokuserer videre på konkrete tiltak, konkret
koordinering og konkret innsats fra regjeringens side.
Hvordan vil statsråden
bidra til at en satsing på bioøkonomi ikke gir dårligere marginer
eller tapt lønnsomhet, men verdiskaping og framtidstro, med arbeidsplasser
i hele landet?
Statsråd Iselin Nybø [12:17:16 ] : Først og fremst takk til
representanten for at hun trekker fram dette viktige området, som
jeg forstår også har vært diskutert med min forgjenger, Torbjørn
Røe Isaksen.
Verdiskapingspotensialet
knyttet til bioøkonomien er stort. Økt og mer effektiv bruk av fornybare
biologiske ressurser er også sentralt for omleggingen til en lavutslippsøkonomi.
Globalt må bioøkonomien i tillegg dekke behovet for mat til en økende
befolkning. Norge har rikelig tilgang på fornybare biologiske ressurser
både i havet og på land og en industri og kompetansebase som er
godt egnet til å utnytte dette potensialet. Gjennom en målrettet
og koordinert innsats kan bedre utnyttelse av de fornybare biologiske
ressursene bidra til ny vekst og til et grønt skifte i norsk økonomi.
Det er også grunnen til at regjeringen i 2016 la fram landets første
bioøkonomistrategi. I denne strategien beskriver vi hvordan en nasjonal
satsing på bioøkonomi kan bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser,
reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv og lønnsom utnyttelse
av naturressursene.
På kort sikt vil
en satsing på bioøkonomi bidra til bærekraftig omstilling og økt
konkurransekraft innenfor etablerte bionæringer. På lengre sikt
vil den også kunne ha større økonomisk betydning for totaløkonomien.
Hvis bioøkonomien skal bidra til vesentlig økonomisk vekst i form
av helt ny næringsaktivitet og nye arbeidsplasser, vil det trolig
kreve betydelig omstilling og fornyelse i etablerte strukturer og
samhandlingsmønstre i næringslivet, og det vil igjen kunne utfordre forvaltning,
regulering og virkemiddelstruktur.
Det er mye positivt
å si om utviklingen. En fersk rapport fra Nordisk institutt for
studier av innovasjon, NIFU, viser at verdiskapingen i biobasert
næringsliv har økt fra rundt 80 mrd. kr til rundt 130 mrd. kr siden
2008. Antallet sysselsatte har gått noe ned, fra litt over 142 000 til
rundt 130 000, i samme periode, men rapporten understreker at bioøkonomien
er viktig for å sikre arbeidsplasser i distriktene, noe også representanten
selv var inne på.
Både verdiskapingen
og sysselsettingen utgjør omtrent 5 pst. av den samlede økonomien
per i dag. Det er spesielt havnæringene som trekker opp produktiviteten og
verdiskapingen innen bioøkonomien i Norge. I tillegg ser vi at biobasert
produksjon blir stadig viktigere innenfor andre næringer, som f.eks.
farmasøytisk industri. Både i Innovasjon Norge og i Forskningsrådet
er det etablert egne programmer som skal bidra til å støtte opp under
utviklingen av bioøkonomien i Norge, og formålet er å bidra til
kunnskapsbygging, mobilisering og markedsorientering og til samarbeid,
utvikling og innovasjon når det gjelder varer og tjenester innenfor
bioøkonomien. Det gis også midler til bioøkonomi gjennom de generelle
ordningene i virkemiddelapparatet. Testsentrene for industrien,
katapultene, bidrar også til teknologiverifisering og oppskalering.
Vi har fått på plass Nysnø, som investerer i klimavennlig teknologi.
I tillegg bidrar opptrappingsplanen for bruk av biodrivstoff i veitransporten
til økt etterspørsel etter avansert biodrivstoff, som igjen gir
muligheter for industriproduksjon i Norge.
Det er et nasjonalt
mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. FN har
slått fast at økt bruk av fornybare biologiske ressurser er viktig
for å begrense klimaendringene. Det gjelder spesielt innen transport og
industri, men også innenfor bygg og landbruk er det store muligheter
for å ta i bruk fornybare bioressurser til erstatning for fossil
energi. I tillegg kan økt bruk av biobaserte kjemikalier og materialer
erstatte fossilt baserte produkter.
Samtidig vil et
skifte i bruk av karbon fra svart til grønt kreve betydelige mengder
bioråstoff, som igjen reiser spørsmål knyttet til bærekraftig produksjon
og uttak av dette råstoffet. Hensynet til økt bruk av bioressurser
for å begrense klimautslippene må veies opp mot hensynet til biologisk
mangfold, bruk av land- og havarealer til matproduksjon osv. For
å gi myndighetene et styrket kunnskapsgrunnlag om disse avveiningene
samarbeider vi med andre land innenfor OECD om utvikling av bærekraftsindikatorer
for bioøkonomien. Hensynet til miljømessig bærekraft må også veies
opp mot økonomisk og sosial bærekraft. Det er særlig viktig for Norge
som en liten og åpen økonomi. Vi må utvikle løsninger med en positiv
klima- og miljøeffekt innenfor områder der Norge har klare konkurransefortrinn.
God ressursutnyttelse
står sentralt i en bærekraftig bioøkonomi, der avfall og restråstoff
fra én virksomhet kan bli til en verdifull innsatsfaktor i en annen.
Hvordan kan en legge bedre til rette for en mer sirkulær bioøkonomi?
Det er en aktuell problemstilling å se på i arbeidet med regjeringens
kommende strategi for sirkulærøkonomi.
Kunnskapsoppbygging
og investering i forskning, innovasjon og teknologi er en viktig
forutsetning for å utvikle bioøkonomien. Våre forskningsinstitusjoner
har arbeidet med sentrale problemstillinger for utvikling av bioøkonomien
i lang tid. En interessant utvikling er at forskere innenfor henholdsvis
blå og grønn sektor i økende grad finner fram problemstillinger
som er felles for sektorene.
For å støtte opp
under den nasjonale kunnskaps- og teknologiutviklingen sluttet Stortinget
seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningene til forskning
på og innovasjon innen bioøkonomi med over 100 mill. kr fra og med
2017. I 2020 tildeles det totalt om lag 4 mrd. kr i tilskudd og
lån til aktiviteter relatert til bioøkonomi gjennom Innovasjon Norge
og Forskningsrådet. I tillegg går ca. 250 mill. kr i eiendoms- og
selskapsinvesteringer direkte eller indirekte rettet inn mot bioøkonomi
gjennom Siva.
Vi må også sørge
for at vi har støtteordninger på tvers av næringer og fagområder
og virkemidler som er koordinert på tvers av de ulike leddene i
biobaserte verdikjeder. Her ligger det en stor oppgave hos Innovasjon Norge,
hos Forskningsrådet og hos Siva. Som tidligere varslet har vi derfor
bedt disse aktørene om å lage en felles handlingsplan for koordinering
av innsatsen på området og oppfølging av føringene i bioøkonomistrategien.
Ikke vet jeg om det er fordi jeg har inntatt Næringsdepartementet,
eller om det er fordi representanten løfter denne interpellasjonen
nå, men planen er i alle fall ferdigstilt, og en kortversjon ble
publisert på aktørenes hjemmesider i går. Planen skal bidra til
mer effektiv og koordinert bruk av relevante virkemidler for utvikling av
bioøkonomien og vil bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer enkelt
og treffsikkert for brukerne i næringslivet.
Bioøkonomistrategien
har bidratt sterkt til å sette bioøkonomien på agendaen både gjennom
en påvirkning på andre regjeringsdokumenter og gjennom ringvirkninger
i form av regionale strategier og andre initiativer. Bioøkonomifeltet
er et komplekst område som omfatter flere næringer, sektorer og
fagområder. Det var hele ti statsråder som var med og fremmet regjeringens strategi,
og en viktig merverdi ved strategien var å se de ulike ansvarsområdene
i sammenheng.
Like fullt er
det viktig at hensynet til utvikling og bruk av bioressurser integreres
i den respektive sektorpolitikken. For min del, som næringsminister,
ser jeg behovet for en mer biobasert og sirkulær økonomi som en del
av en større diskusjon om hvordan vi best kan legge til rette for
grønn konkurransekraft i norsk næringsliv. En videre satsing på
bioøkonomien er derfor ikke et separat prosjekt, men en integrert
del av næringspolitikken som jeg har som oppgave å utvikle i tiden
framover.
Helt til slutt
vil jeg si at samspillet mellom virkemiddelaktørene og de ulike
virkemidlene også er noe vi ser på i den pågående gjennomgangen
av de næringsrettede virkemidlene. Her har vi mottatt en rekke anbefalinger
fra eksterne konsulenter. Vi har fått mange høringsinnspill, og
dette har vi nå til vurdering. Jeg mener at dette også henger tett
sammen med den jobben vi er i gang med når det gjelder bioøkonomi.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:27:15 ] : Jeg er glad for
at statsråden ser mulighetene vi har her til lands, og jeg opplever
at vi har en tilnærmet lik virkelighetsoppfatning. Jeg barer lurer
på om statsråden er utålmodig nok. Nå kom handlingsplanen, og det
er vi enige om er et steg i riktig retning.
Vi må se hele
landet i det grønne skiftet. Ressursene våre er spredt fordelt,
og slik må virkemidler og tiltak også være. Bioøkonomien kjennetegnes
av komplekse og sammensatte verdikjeder. For å utvikle bioøkonomien
må virkemidlene ha sømløse overganger fra idé til marked. Det peker
handlingsplanen på. Det er også nødvendig å bevisstgjøre næringsliv
og forvaltning om mulighetene for utvikling av en felles forståelse
innenfor områder man bør satse på. Handlingsplanen peker bl.a. på
behov for oppdatert kunnskap, og jeg håper virkelig de berørte aktørene
og miljøene blir involvert, for her er det mye kunnskap ute i sektoren.
På eiendomssiden
har Siva flere store prosjekter, og i tillegg er Senter for innovasjonsforskning,
klyngeprogrammer, innovasjonsprogrammer og Norsk katapult blant
dem som blir trukket fram som bra, og som de som er med, har gode
erfaringer med. Problemet er hvordan vi fanger opp massene.
For 2020 og framover
blir det pekt på at man skal ha seminarer, koordinere de ulike virkemiddelorganene
og sette søkelys på aktuelle temaer og aktiviteter som kan bidra
til å utvikle bioøkonomien. Det virker bra, for det er klart at
alle svarene ikke er klare nå. Men jeg håper det er en viss utålmodighet
– når det skal være en idédugnad og et arbeid for verdikjedeløft
– også fra statsrådens side, slik at det som eventuelt er av byråkratiske
eller generelle hindringer i departement og lovverk, blir gjort
noe med fluksens.
Krav om livsløpsanalyser
tror jeg er viktig, men her er det veldig mange spørsmål det gjenstår
å svare på, som har blitt aktualisert bare ved nyhetene som har vært
i dag, knyttet til karbonavtrykk ved import av varer osv.
Vi må gjøre det
enkelt å være forbruker. Vi må gjøre det enkelt å gjøre gode, kloke
valg. Jeg synes f.eks. bioøkonomisatsingen der Oppland, Hedmark,
Akershus og Østfold har samarbeidet med en region i Sverige, flere næringsaktører,
forsknings- og kunnskapsmiljøer, har vært veldig interessant. Her
har de hentet lærdom fra f.eks. shipping- og oljeindustrien og vært
opptatt av hvordan man må bygge tillit og kompetanse for satsing innenfor
bioøkonomien. Her må vi rett og slett omsette dette i tiltak som
favner hele landet, og vi må være utålmodige.
Statsråd Iselin Nybø [12:29:50 ] : En generell utålmodighet
og en grunnleggende tro på kunnskap er to ting jeg og representanten
Knutsdatter Strand deler fullt ut. Uansett hva spørsmålet er, så
er svaret kunnskap: Det er kunnskap som må til for at vi skal lykkes, ikke
bare med bioøkonomistrategien, men med den omstillingen som samfunnet
skal igjennom. Representanten trakk jo selv fram de siste dagers
store debatt knyttet til klima og Norges mål rundt det å redusere våre
klimagassutslipp. Vi vet at vi står overfor store utfordringer som
kommer til å kreve mye av oss framover, og dette er en del av løsningen.
Men vi deler også
utålmodigheten, for vi er avhengige av at vi faktisk kommer framover,
at det skjer ting. Nå har jo – helt nylig – denne planen blitt lagt
fram. Det er ikke en plan som finner svaret på alle spørsmålene;
det er en plan som først og fremst skisserer litt de ulike oppgavene
de ulike aktørene har, og som peker framover. De skriver i rapporten
at mål og delmål er
«å skape et helhetlig og tilgjengelig
virkemiddelapparat som er relevant for utvikling av den fremvoksende bioøkonomien
ved å tilby riktige og tilpassede virkemidler, ved å forenkle overgangen
mellom ulike virkemidler, ved å mobilisere til forskning og innovasjon innenfor
bioøkonomi og ved å fremme forskning og innovasjon i samspill».
Så jobben er ikke
gjort ved denne handlingsplanen. Det er en jobb vi må gjøre hver
eneste dag. Derfor er det også viktig å se dette i sammenheng med
det vi allerede gjør og har gjort fram til nå. Nå kommer denne handlingsplanen
på plass. Vi er veldig godt i gang med gjennomgangen av det næringsrettede
virkemiddelapparatet, som også vil være viktig for næringslivet
og forsknings- og utdanningsinstitusjonene som skal være med på
dette.
I tillegg har
vi bevilget mye penger til dette området. I statsbudsjettet for
2017 ble det bevilget 100 mill. kr til oppfølging av bioøkonomistrategien.
Totalt tildeles det litt i underkant av 3 mrd. kr til tilskudd og
lån til bioøkonomirelatert aktivitet fra Innovasjon Norge, og det
tildeles ca. 1 mrd. kr i tilskudd til bioøkonomirelatert aktivitet
gjennom Forskningsrådet. Så jeg er utålmodig, og dette er et arbeid
som vi framover må jobbe med hver eneste dag.
Helt til slutt
vil jeg takke representanten for at hun tar opp et viktig tema til
debatt i salen.
Presidenten: Hvis
interpellanten ønsker et sluttinnlegg, vil presidenten åpne for
det, siden det ikke er noen andre som har meldt seg på i debatten.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:33:51 ] : Da er interpellasjonsrunden
over. Jeg må si at det var litt leit at ingen andre ønsket å delta
i denne runden. Til gjengjeld: Det er desto mer interessant å høre
statsråden prate om denne planen. Norge er blant de landene i verden
som slipper ut mest CO2 per
innbygger. Framover må vi jobbe med å skille mellom de fornybare
og de fossile karbonkildene, slik at bioøkonomien kan spire, gro
og slå ut i full blomst – slik vi vil at den skal gjøre. Jeg opplever
også at det er et hett tema i ordskiftet, uten at man klarer å koble
det fornybare opp mot nettopp bioøkonomien, som er grunnplanken
her.
Jeg synes at den
nylig framlagte klimakuren og debatten rundt den kanskje viser at
Næringsdepartementet og næringsministeren faktisk må være med og
holde de andre departementene litt i ørene, for jeg tror vi må ha
med oss næringen og industrimiljøene hvis dette skal lykkes.
Nå går vi inn
i det viktigste oppgjøret for våren, jordbruksforhandlingene. Det
er klart at der er en viktig del av aktørene som må til for at dette
skal realiseres, sammen med andre kjempestore næringsinteresser som
er viktige i Norge.
Jeg har også merket
meg at noe av det viktige må være at vi tar i bruk de etablerte
nettverkene og møtestedene som finnes, og at bioøkonomi blir infiltrert
i de etablerte strukturene og det arbeidet som allerede pågår for
både vekst og næringsutvikling, uten at det skal være på siden av
det som skjer. Også de store økonomiske virkemidlene som inngår
i dette, og i denne satsingen, er gode, men hvis man har ulike virkemidler
eller ulike økonomiske insentiver som jobber mot hverandre, slår de
hverandre rett og slett i hjel. Der håper jeg at næringsministeren
går foran og sier at bioøkonomien er viktig for alt som foregår
i Norge – i det ganske land.
Jeg må rett og
slett bare takke for debatten, takke for at statsråden stilte opp.
Dette er en gledens dag ved at vi rett og slett har fått handlingsplanen.
Vi må jobbe videre med den. Jeg gleder meg til å se den i sin helhet
og satser også på at statsråden er ambisiøs og utålmodig – som hun
sier at hun er – og at vi da får enda større framdrift og framsteg
for bioøkonomien i årene som kommer.
Statsråd Iselin Nybø [12:36:37 ] : Representanten nevnte Klimakur,
og det kommer til å påvirke veldig mye av det vi skal holde på med
framover, ikke bare i Næringsdepartementet, men i alle departementer.
Da bioøkonomistrategien
ble lagt fram, var veldig mange statsråder en del av den strategien.
Det er nettopp fordi dette ikke er noe som påvirker bare ett departement,
én statsråd eller én sektor. Det er noe som må virke på tvers –
og det er også noe vi må ta på alvor når det kommer til virkemiddelapparatet
vårt. Det er derfor denne handlingsplanen og også den gjennomgangen
vi har av det næringsrettede virkemiddelapparatet, er så viktig.
Vi kan politisk
si hvor vi skal, og vise en vei, men vi må innrette de virkemidlene
vi har, på en best mulig måte for å komme dit. Og vi bruker, som
jeg også refererte til i mitt forrige innlegg, en hel del penger
på dette. Da er det viktig å sørge for at vi får mest mulig kraft
ut av de pengene, og det gjør vi ved å innrette apparatet på en måte
som gjør at det er de gode prosjektene og de gode søknadene som
vinner fram, ikke de som er best til å finne fram i systemet for
virkemiddelapparatet vårt. Der har vi en jobb å gjøre, og jeg mener
vi er veldig godt i gang.
At vi må se ting i sammenheng,
og at vi må bruke de arenaene som finnes i dag, er jeg også helt
enig i. Vi har begynt på en viktig jobb med gjennomgangen av det næringsrettede
virkemiddelapparatet – den handlingsplanen som kom nå i går. Det
er et viktig grunnlag for å legge bedre til rette for å nå de målene
vi har satt oss. De målene vi har, er selvfølgelig viktige i et
klimaperspektiv, men de er også viktige i et næringsperspektiv,
for dette handler også om å ligge i front, det handler om å utvikle teknologi
og nye, smarte måter å gjøre ting på og utnytte ressurser på. Det
kan også gi oss et fortrinn i konkurransen med land i resten av
verden hvis vi klarer å ligge i front når det gjelder å utvikle
de løsningene verden trenger for å nå de målene vi har satt oss.
Her er det mange
gode krefter som må jobbe sammen, og bioøkonomi er helt klart en
viktig del av det store oppdraget vi har foran oss, ikke minst sett
i lys av Klimakur og de målene for reduserte utslipp vi som nasjon
nå har satt oss og meldt inn.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 5 er over. Dermed er dagens kart ferdigdebattert.
Stortinget tar
nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli
votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 12.40.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl.15.
President: Morten Wold