Votering i sak nr. 2, debattert
6. februar 2020
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag
fra stortingsrepresentant Une Bastholm om nye virkemidler for utslippskutt
i kommunene (Innst. 91 S (2019–2020), jf. Dokument 8:176 S (2018–2019))
Debatt i sak nr. 2
Presidenten: Under
debatten er det satt fram i alt 17 forslag. Det er
-
forslag
nr. 1, fra Ruth Grung på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag
nr. 2, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene
nr. 3–14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag
nr. 16, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-
forslagene
nr. 17 og 18, fra Kristoffer Robin Haug på vegne av Miljøpartiet
De Grønne
Det voteres over
forslag nr. 17, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
prioritere mer penger til klimakutt i kommunene ved å vektlegge kommunenes
ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og
rammetilskudd mellom kommunene.»
Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Voteringstavlene viste
at det var avgitt 100 stemmer mot og 3 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift
kl. 14.01.52)
Linda Monsen Merkesdal (A) (fra salen): Jeg stemte feil!
Presidenten: Det
blir rettet opp. Da er forslaget med 101 mot 2 stemmer ikke bifalt.
Det voteres over
forslag nr. 18, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen jobbe
for å fremme den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av Klimakur
2030 før påske, slik at Stortinget får en rimelig mulighet til å
behandle den før sommeren.»
Sosialistisk Venstreparti
og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 9 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 14.02.31)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en klimabelønningsordning for næringslivet. Inntektene fra CO2-avgiften kan gå til klimafond
og klimarådgivning til bedrifter.»
Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 9 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 14.02.58)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 3–14, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 3
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en nasjonal ekspert- og støtteenhet for klimabudsjettering i fylker
og kommuner.»
Forslag nr. 4
lyder:
«Stortinget ber regjeringen skjerpe
det nasjonale klimamålet til 60 pst. kutt innen 2030 sammenlignet
med 1990-nivå, og sørge for at kommunene må bidra, blant annet ved
å stille følgende krav til at kommunene må:
-
a. fra
2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling
som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan.
-
b. vurdere
klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling.
-
c. utarbeide
en klimastrategi for kommunens eierskap.
-
d. vurdere
klimarisiko og -muligheter i styrende dokumenter for kommunens fondsplasseringer
og andre investeringer.
-
e. fjerne
alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.»
Forslag nr. 5
lyder:
«Stortinget ber regjeringen systematisk
gå gjennom og endre statlig regelverk slik at det bidrar til å nå
mål om utslippskutt lokalt og nasjonalt.»
Forslag nr. 6
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp. Blant
annet må kommunene få hjemmel for å innføre lavutslippssoner av
hensyn til klima og kunne stille krav til energi- og materialbruk
i områdereguleringer.»
Forslag nr. 7
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å:
-
a. utvide
Klimasatsordningen kraftig, fjerne maksimal støttesats og redusere
kravet til egenandel.
-
b. gi
kommunene midler til å ansette flere klima- og miljørådgivere.
-
c. belønne
foregangskommuner med raske reduksjoner i klimautslipp.»
Forslag nr. 8
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
prioritere mer penger til klimakutt i kommunene blant annet ved å
øke statens bidrag til kutt i store kommunale punktutslipp, som
f.eks. CO2-rensing av avfallsforbrenning.»
Forslag nr. 9
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
offentlige innkjøp klimasmarte blant annet ved å:
-
a. endre
anskaffelsesforskriften som i dag sier at det kan stilles miljøkrav
ved anskaffelser, til at det ved offentlige innkjøp skal stilles
miljøkrav.
-
b. endre
anskaffelsesforskriften til å pålegge foretak som vil prekvalifisere
seg i offentlige anbudskonkurranser, å ha dokumenterte tilfredsstillende
miljøforpliktelser, for eksempel via Miljøfyrtårn-sertifisering.
-
c. lage
en nasjonal anskaffelsesstrategi etter modell av Oslo kommune, som
fastsetter når fornybar- eller nullutslippsløsninger skal velges
i offentlige innkjøp.
-
d. subsidiere
merkostnader ved kommunale innkjøp som er mer klima-, ressurs- og
miljøsmarte enn billigere alternativer.»
Forslag nr. 10
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
tilrettelegge for en planmessig avvikling av fossilbasert cruisetrafikk
til fordel for cruisetrafikk basert på fornybare energikilder, med
følgende mål:
a. Den fossilbaserte cruisetrafikken
i Norge må avvikles innen 2025.
b. Norske havner skal stille krav
om landstrøm for alle anløp innen 2024.»
Forslag nr. 11
lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
og stimulere til lokal grønn energiproduksjon og -sparing blant
annet ved å:
-
a. gi
kommunen en rolle som initiativtaker til og rådgiver for utslippskutt,
ikke bare for egen virksomhet, men for kommunens innbyggere og næringsliv.
-
b. styrke
Enovas muligheter til å stimulere lokalprodusert energi gjennom
økte tilskudd til solenergi med mer, begrenset oppad til 50 pst.
av anleggets kostnader.
-
c. gi
energiselskapene mottaksplikt for lokalprodusert strøm til en framforhandlet
rettferdig pris.
-
d. gjøre
det lettere for kommuner, fylker og større bedrifter å få konsesjon
til produksjon av solenergi som de kan bruke selv eller selge.
-
e. tilby
gunstig finansiering for de tiltak som Enova gir støtte til, f.eks.
etterisolasjon, varmestyring, varmepumpe og solfanger. Dette skal
dekke kostnadene ut over det som Enova gir støtte til, og gi flere
råd og incentiv til boligoppgradering som gir lavere klimautslipp.»
Forslag nr. 12
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en nasjonal klimabelønning (også kalt karbonavgift til fordeling,
KAF) for eksempel for bensin, diesel og flyreiser for å øke oppslutningen
om en ambisiøs klimapolitikk ved å belønne alle som innretter seg miljøvennlig,
ved at økte avgifter betales tilbake til folk.»
Forslag nr. 13
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og stimulere til lokale selvfinansierende varianter av klimabelønningsordninger
i kommuner og fylkeskommuner for å øke oppslutningen om en ambisiøs klimapolitikk.»
Forslag nr. 14
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at statistikk over kommunale klimautslipp publiseres årlig, og senest
et halvt år etter avsluttet år.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot
10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 14.03.23)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan for iverksettelse av virkemidler
og tiltak for lokalt klimaarbeid og reelle utslippskutt i kommunene.
Planen utformes i et samarbeid mellom stat og kommunesektor.»
Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 83 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 14.03.51)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en klimabelønningsordning for næringslivet.»
Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 65 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 14.04.18)
Komiteen
hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:176
S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une
Bastholm om nye virkemidler for utslippskutt i kommunene – vedtas
ikke.
Presidenten: Sosialistisk
Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil
stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 91 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 14.04.59)
Presidenten: I
sak nr. 3 foreligger det ikke noe voteringstema.