Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Kjell Ingolf Ropstad, Bent Høie og Frank Bakke-Jensen vil møte til
muntlig spørretime. De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med
første hovedspørsmål, fra representanten Ingvild Kjerkol.
Ingvild Kjerkol (A) [10:02:08 ] : Mitt spørsmål går til helseminister
Bent Høie.
Jeg vil gratulere
statsråden med å ha fått tilbake ansvaret for hele helsepolitikken.
Dessverre ligger nok både folkehelsepolitikken og eldrepolitikken
akkurat der statsråd Høie la den fra seg for to år siden, i bunken med
tapte muligheter, men nå er ansvaret for særlig de sykeste eldre
som har flere sykdommer og mange helseplager, tydelig plassert.
Dessverre har eldre
vært en forsømt prioritering fra høyrepartiene, og i høst kunne
vi lese en artikkelserie i VG der de avdekket store mangler – dessverre.
Det var uverdige forhold, utrygghet og svikt, og svært syke eldre ble
fraktet hjem fra sykehus til hjemkommunen sin nattetid. Helseministeren
uttalte til VG at praksis med å kjøre eldre, syke pasienter hjem
om natten skulle opphøre umiddelbart. Han foretok seg likevel ikke
mer enn å gi et intervju om det.
Fagfolkene på sykehusene,
i ambulansene og i hjemkommunene er fortsatt i en helt urimelig
skvis, der helseministeren refser, mens deres mulighet til å hjelpe pasientene
ikke blir bedre. Et kronisk underfinansiert sykehusbudsjett der
det skal gjøres nye kostnadskutt, og den trangeste kommuneøkonomien
på 15 år hjelper ikke arbeidsmiljøet til disse dyktige fagfolkene.
Hva vil helseministeren
gjøre for landets syke eldre pasienter? Vil han nå dra i nødbremsen
for tidlig utskriving og nedbygging av sykehussenger?
Statsråd Bent Høie [10:03:51 ] : Vi er godt i gang med et kvalitetsløft
for pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Det skjer på en rekke
områder. Representantens beskrivelse av regjeringens innsats på
dette området er ikke korrekt – langt derifra.
For det første
er noe av det aller viktigste for kvaliteten ikke minst de ansattes
kompetanse, det at de har den faglige tryggheten som er viktig i
møte med eldre med mange og sammensatte sykdommer. Derfor er vi nå
midt i Kompetanseløft 2020, der over 80 000 av våre ansatte i denne
tjenesten i kommunen har fått grunn-, etter- og videreutdanning.
Vi etablerer fra 1. januar i år helsefellesskapene mellom kommunene
og sykehusene, som skal sørge for at kommunene og sykehusene samarbeider
om hvordan de skal gi sammenhengende og gode tjenester til denne
gruppen. Regjeringen har underskrevet en avtale med KS der vi prioriterer
fire pasientgrupper i dette arbeidet. Den gruppen representanten
trekker fram, er én av de gruppene. Vi er nå i gjennomføringen av
kvalitetsreformen Leve hele livet, som tar tak i de områdene der
våre syke eldre veldig ofte har opplevd at det svikter i kommunene.
Det handler om det å ha en meningsfylt hverdag, om aktivitet og
innhold i hverdagen og om å unngå ensomhet. Det handler om å oppleve
sammenhengende helsetjenester, det handler om gode måltidsopplevelser.
Alt dette ligger nå i kvalitetsreformen Leve hele livet, som vi
opplever at det er stor entusiasme rundt i arbeidet i Kommune-Norge,
nettopp fordi de som jobber i denne tjenesten, opplever at det endelig
er kommet en kvalitetsreform for eldreomsorgen i Norge som handler
om deres arbeidshverdag og om de utfordringene de opplever i hverdagen.
Ingvild Kjerkol (A) [10:05:52 ] : Statsrådens beskrivelse står
i sterk kontrast til de beretningene ansatte i tjenesten beskriver.
VG fant at det i 2018 ble kjørt minst 1 540 turer med eldre syke
folk over 74 år ut fra sykehusene mellom kl. 22 og kl. 07, og konfrontert
med dette svarte statsråden at det har blitt gitt tydelig beskjed til
direktørene i helseforetakene om at «nattransporter ikke skal forekomme,
med mindre pasienten ønsker det selv, eller det er helt spesielle
forhold som tilsier det».
Så avdekker VG
likevel før jul at den omfattende transporten av gamle, syke pasienter
fortsetter. Det har vært minst 380 turer med pasienter i samme kategori som
er kjørt ut fra sykehus mellom kl. 22 og kl. 07 det siste halvåret.
Så hva slags tydelig
beskjed og bedre rammer for de ansatte er det helseministeren har
bidratt med?
Statsråd Bent Høie [10:06:57 ] : Det har jeg gjort i det oppdragsdokumentet
som ble gitt helseregionene for halvannen uke siden. Der står det
nå helt tydelig at dette ikke skal forekomme. Det er rett og slett
helt uakseptabelt at eldre pasienter som f.eks. har vært inne for
å gjøre en undersøkelse, blir lagt om kvelden, får kanskje sovemedisiner
og så blir vekket opp midt på natten for å bli transportert til
et sykehjem som selvfølgelig ikke er bemannet for og forberedt på
å motta syke pasienter midt på natten. Derfor har jeg sagt at dette
skal det bli slutt på. Det er en veldig dårlig holdning overfor
de eldre pasientene, det er dårlig helsepolitikk, og det gir dårlig
kvalitet for de eldre.
Det er sikkert
mange sammensatte årsaker til at dette skjer, men det er uansett
ingen av de årsakene som er gode begrunnelser, og det er heller
ikke nødvendig å gjøre dette. Mitt krav til helseforetakene er at
de skal bygge opp kapasitet på dagtid, slik at de som skal hjem, kjøres
hjem på dagtid under ordnede forhold og ikke nattetid. Så dette
skal det bli slutt på.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Ingvild Kjerkol.
Ingvild Kjerkol (A) [10:08:02 ] : Jeg tror ikke dette skyldes
dårlige holdninger. Jeg tror det skyldes nød hos de dyktige fagfolkene
som ikke har de rette tingene å hjelpe seg med. Det henger også
sammen med hva det er vi måler og premierer i sykehusene.
Når helseministeren
velger å fokusere på det første møtet med sykehusene, det statsråden
kaller for helsekø, så blir liggetiden også vurdert ut fra det.
I Oslo har vi nå
forskning som viser at hvis sykehusene skriver ut for tidlig fordi
målstyringen krever det, blir den totale liggetiden for disse syke
eldre faktisk lengre. Er ikke det en veldig skjev målstyring, og
er ikke det til skade for pasientene, ikke til gagn? Er det ikke
viktig at statsråden sørger for at kortere liggetid gjelder for
hele pasientløpet, at eldre syke mennesker ikke blir kasteballer
mellom sykehus og hjemkommunen sin?
Statsråd Bent Høie [10:09:01 ] : Jeg er helt enig i at det
er nødvendig å ha et veldig kritisk blikk på den reformen som Arbeiderpartiet
innførte på dette området, samhandlingsreformen, med den veldig
tydelige økonomistyringen som Arbeiderpartiet da innførte, med betalingsplikt
for utskrivningsklare pasienter. Men vi kan ikke fjerne det uten
å ha noe som fungerer istedenfor det. Derfor har jeg vært veldig
tydelig på at når vi nå etablerer helsefellesskapene, når vi får
et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene og sykehusene, når
det er oppe og fungerer, ja, da kan vi fjerne Arbeiderpartiets tellekanter
og finansieringssystemer på dette området, sånn at det er samarbeidet
rundt den enkelte pasient som blir stående som det viktigste. Fjerner
vi det virkemiddelet uten at vi er trygge på at helsefellesskapene
er oppe og går, kan vi risikere at eldre pasienter blir liggende
unødvendig lenge på sykehus, og det har alvorlige konsekvenser for
dem. Når eldre pasienter i dag fortsatt opplever å ligge ukevis
på sykehus og får antibiotikabehandling som de kunne fått i kommunen, svekker
det deres mulighet til å mestre eget liv, og det senker terskelen
for å havne på sykehjem.
Presidenten: Ingvild
Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.
Ingvild Kjerkol (A) [10:10:08 ] : Statsråd Bent Høie holder
de samme innleggene om samhandlingsreformen i dag, etter syv år
på posten, som han gjorde da han var i opposisjon i 2010. Det synes
jeg ikke er å ta ansvar.
Dette handler også
om framtidens sykehus. I Kirkenes ligger det nå to pasienter på
enerom fordi man ikke har god nok plass. I Østfold bruker man kontorer
til venterom i psykiatrien. Hvordan skal statsråden sikre at det er
nok sengekapasitet i sykehusene han har ansvaret for – på Helgeland,
i Finnmark, i Møre og Romsdal, der han har satt i gang byggeprosjekter?
Det er han som finansierer sykehusbudsjettene nå, og det fagfolkene
melder om, er at rammene ikke er på plass for denne sømløse, gode
helsetjenesten, som ivaretar de eldre med flere sykdommer. De vet
vi at øker i antall i årene som kommer, men planene til helseminister
Bent Høie viser ikke noe tegn på at det skal bli bedre.
Statsråd Bent Høie [10:11:14 ] : Det er ikke riktig: De to
sykehusene som representanten trakk fram, ble begge planlagt under
Arbeiderpartiet. De ble riktignok åpnet under meg, men de ble planlagt
under Arbeiderpartiets helseministre.
Vi tok erfaringene
fra det. Derfor har vi etablert det nasjonale selskapet Sykehusbygg
HF, som nettopp sørger for at vi ikke bygger sykehus i Norge sånn
som det ble gjort før – hver gang som om vi gjorde det for første
gang – og ikke overfører erfaringene fra ett byggeprosjekt til det
andre, både de positive erfaringene og de negative erfaringene.
På bakgrunn av
erfaringene med bygget i Østfold, som representanten trekker fram,
og som Arbeiderpartiet fikk satt i gang, har nå Helse Sør-Øst endret
kravene sine til belegg på sykehusene, nettopp fordi en så at det sykehuset
ble bygd for lite. Det har da konsekvenser for de nye sykehusene
som en bygger. Det ligger også som føringer i Nasjonal helse- og
sykehusplan at en skal ta hensyn til utviklingen når det gjelder
både alderssammensetning i befolkningen og sykdomsutviklingen.
Presidenten: Ingvild
Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.
Ingvild Kjerkol (A) [10:12:12 ] : Arbeidsmiljøet til fagfolkene
våre handler både om bygg og om arbeidspress. Jeg tror det er en
fattig trøst for de dyktige fagfolkene, som opplever stort arbeidspress
og at de ikke er i stand til å hjelpe pasientene, at statsråden
har opprettet et nytt statlig foretak. Det tror jeg er en fattig
trøst for både ansatte og pasienter.
Vi har nå en undersøkelse
fra Oslo som viser at det er sammenheng mellom opplevd arbeidsmiljø
i sykehus blant fagfolkene og dødelighet. Det konkluderes med at
sykepleiernes arbeidsbelastning og ledelsesengasjement har sammenheng
med dødelighet etter første uke etter innleggelse. Dette understøttes
av store undersøkelser. Arbeidsbelastningen påvirker hvordan pasientene
får behandling, og om de overlever eller ikke.
Nå vil vi stå i
en situasjon der vi mangler 18 000 helsefagarbeidere og hele 28 000
sykepleiere om 15 år. Dette finnes det verken studieplasser eller
sykehusbudsjetter og kommunebudsjetter til å ta opp i seg. Så hvordan har
man tenkt å løse arbeidsbelastningen for disse?
Statsråd Bent Høie [10:13:27 ] : Det at det er en sammenheng
mellom helse, miljø og sikkerhet for de ansatte og pasientsikkerhet,
har vært et viktig tema for meg over flere år. Det er en av årsakene
til at vi nå gjennomfører en årlig undersøkelse blant alle ansatte
i sykehusene våre som heter ForBedring. Denne undersøkelsen er laget
sammen med de tillitsvalgte og de faglige organisasjonene. Hensikten
med denne undersøkelsen er nettopp å avdekke sammenhengen mellom
helse, miljø og sikkerhet for de ansatte og pasientsikkerhet, for
det er det til sammen som utgjør pasientsikkerhetskulturen. Det
betyr at vi nå har oversikt over dette ikke bare i hver helseregion,
ikke bare i hvert sykehus, men på hver enkelt sykehusavdeling.
I tillegg til at
vi nå har dokumentasjon på dette, som vi får hvert eneste år, har
vi innført en kvalitetsforskrift som pålegger ledelsen på alle nivåer
i helsetjenesten vår å gå igjennom denne undersøkelsen og sette
i gang forbedringsarbeid hvert eneste år med bakgrunn i disse resultatene.
Det er nettopp for å ta tak i de utfordringene som representanten
her tar opp.
Presidenten: Kjersti
Toppe – til oppfølgingsspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [10:14:47 ] : Sjukehusøkonomien i Noreg
er under sterkt press. Det vert kutta i beredskap, i senger og i
anna drift for å få råd til nødvendige investeringar. I denne situasjonen
har operatørbytet i luftambulansetenesta og Babcock si manglande
evne til å oppfylla kontrakten gitt ei betydeleg ekstrabelasting for
sjukehusa fordi regjeringa har bestemt at det er dei regionale helseføretaka
som skal betala rekninga.
No har det kome
fram at Luftambulansetenesta HF har fremja krav om avkorting til
Babcock. Mitt enkle spørsmål er om Babcock har innfridd kravet om
avkorting, og kor stor avkortinga i så fall har vore.
Statsråd Bent Høie [10:15:41 ] : Det at det fremmes krav om
avkorting overfor Babcock, er ikke noe som har framkommet, dette
har jeg sagt til Stortinget kontinuerlig så lenge denne diskusjonen
har pågått, ikke minst i svar på en rekke spørsmål fra representanten tidligere.
Det er helt åpenbart, for dette er regulert i kontrakten. Når Babcock
ikke leverer i henhold til kontrakt, får det en økonomisk konsekvens,
og det har vært kjent hele veien.
Så er det sånn
at i den situasjonen en har stått i, har en ikke prioritert arbeidet
med disse beregningene underveis. De begynner nå å bli klare, og
de første kravene ble sendt rett før jul.
De vil selvfølgelig
bli fulgt opp, og Babcock må betale eller få en avkorting i henhold
til mangel på leveranse. Det er en del av kontrakten som selvfølgelig
blir fulgt opp.
Representanten
trekker fram kostnadene knyttet til de ekstratiltakene regjeringen
har bestemt skal være i Nord-Norge gjennom vinteren, uavhengig av
om Babcock leverer eller ei. Der er det slik at disse i første omgang
vil bli dekket av de fire helseregionene, og så vil regjeringen
komme tilbake igjen til det i revidert nasjonalbudsjett på vanlig
måte.
Presidenten: Kjersti
Toppe – til oppfølgingsspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [10:16:50 ] : No har statsråden nekta å
greia ut for Stortinget om dei økonomiske konsekvensane av situasjonen
i luftambulansetenesta, og eg synest grunngivinga er syltynn – at
han ikkje har tid, at han må prioritera andre ting. Etter utgreiinga
i januar kan han heller ikkje seia noko om kva som vert rekninga.
Eg synest òg det er rart at han ikkje no veit om det vert ei avkorting,
om Babcock skal innfri kravet.
Spørsmålet eg
synest statsråden no kan gjera greie for, er kva dei ekstra kostnadene
har vorte frå 1. juli 2019 til 1. januar 2020, og kva dette er berekna
å kosta første halvår 2020.
Statsråd Bent Høie [10:17:52 ] : Jeg har gjentatte ganger,
som sagt, svart representanten at det blir en avkorting. Nå prøver
representanten igjen å så tvil om det blir det, men jeg vil bare
gjenta: Det blir en avkorting. Dette er regulert i kontrakten, så
representanten kan ta det helt med ro, og det har jeg også orientert
Stortinget om flere ganger.
Så er representanten
ekstremt opptatt av å få beløpene. Disse beløpene er ikke klare
ennå, for her er det et beregningsarbeid som pågår. Men representanten
trenger ikke å være redd for at kravene ikke kommer til å bli stilt,
og at avkortingen ikke kommer til å bli gjennomført.
Når det gjelder
kostnadene ved de ekstratiltakene som skal være gjennom vinteren,
er ikke de klare ennå, rett og slett fordi det ikke er alle kontrakter
som er inngått. Dermed kan en heller ikke gå ut med noe beløp. Men
det vil ikke være sånn at det er sykehusene i Nord-Norge som vil
betale for den ekstraberedskapen, som representanten flere ganger
har prøvd å gi inntrykk av i media, det er de fire helseregionene
som solidarisk i første omgang skal håndtere det. Det betyr at det
er Helse Sør-Øst som vil ta den største regningen i begynnelsen. Så
kommer regjeringen tilbake til det i revidert budsjett på vanlig
måte.
Presidenten: Nicholas
Wilkinson – til oppfølgingsspørsmål.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:19:12 ] : Jeg vil ta opp det siste
representanten Kjerkol viste til, og det er arbeidspress. Det er
bemanningskrise i sykehusene i Norge. Riksrevisjonens rapport setter
kritikknivået til «alvorlig». 40 pst. av de kliniske enhetene har
uten hell forsøkt å rekruttere nye medarbeidere de siste tre månedene.
Bare halvparten av de kliniske enhetene har gjennomført en systematisk
evaluering av grunnbemanningen. Riksrevisjonen peker på at det ikke
er nok praksisplasser, og at det ikke opprettes nok utdanningsstillinger.
Hva gjør Høie
med bemanningskrisen i Norge nå?
Statsråd Bent Høie [10:20:12 ] : Det som representanten her
tar opp, er en viktig og veldig alvorlig sak, noe også Riksrevisjonens
rapport viser. Derfor er Riksrevisjonens rapport en del av mitt
oppdrag til helseregionene for dette året, der jeg ber dem om å
følge opp funnene i rapporten og igangsette tiltak. Det er også
et av hovedtemaene i den nasjonale helse- og sykehusplanen som Stortinget
har til behandling nå, der en egen hoveddel handler nettopp om bemanning
og kompetanse.
Det er, som Riksrevisjonen
påpeker, nødvendig at helseregionene og helseforetakene blir flinkere
til å ha konkrete planer for sitt eget bemanningsbehov og setter inn
tiltak for å sørge for at de har gode planer, ikke bare for rekruttering
av nye medarbeidere, men også – og ikke minst – for å beholde og
videreutvikle de medarbeiderne de har. Jeg forventer at sykehusene
våre, som er store kunnskapsvirksomheter, har planer for den enkelte
medarbeider og hvordan de skal kunne utvikle seg selv faglig. Dette
ligger nå inne i kravene i oppdragsdokumentet for 2020.
Presidenten: Nicholas
Wilkinson – til oppfølgingsspørsmål.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:21:18 ] : Høie har vært helseminister
i seks år. Bemanningskrisen er ikke et nytt problem, det er gammelt
nytt. Hvorfor har ikke helseministeren gjort før det han nå sier
han vil gjøre, sende brev til sykehusene? Hvorfor har ikke helseministeren
gjort det før?
Statsråd Bent Høie [10:21:48 ] : Jeg har selvfølgelig også
gjort noe på dette området før. Det handler bl.a. om at vi i den
forrige nasjonale helse- og sykehusplanen ba om at det skulle lages
nasjonale modeller for beregninger av behov. De tallene representanten
viser til, og som også representanten Kjerkol viste til, er tall
som jeg har bestilt og bedt om, nettopp fordi vi skal være forberedt
på den utviklingen som kommer.
Hvis jeg som helseminister
mente at fordi jeg hadde vært helseminister i seks år, var alt såre
vel i helsetjenesten, hadde jeg funnet lite inspirasjon i denne
jobben videre. Det er fortsatt store utfordringer som vi er nødt til
å løse, og vi er hele veien nødt til å se etter nye virkemidler
for å sørge for at vi har en bærekraftig helsetjeneste framover.
Det med kompetanse og bemanning vil være vesentlig for det. Derfor
er det slik at hvis representanten ser på min sykehustale i år,
er det nettopp dette som er de gjennomgående hovedtemaene der, fordi
dette området er utrolig viktig framover.
Så må alle ta
inn over seg at dette vil vi ikke klare å løse bare ved å øke bemanningen.
Vi er også nødt til å finne nye måter å jobbe på.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:23:09 ] : Mitt spørsmål
går til forsvarsministeren. Det er hyggelig å stå på denne siden
av salen.
Forsvarsministeren
mottok i november i fjor en forespørsel fra franske og maliske myndigheter
om å bidra til en flernasjonal styrke i Mali. Ifølge forsvarsministeren
vurderer regjeringen hvordan man skal respondere på forespørselen.
I forsvarssjefens fagmilitære råd presiserer forsvarssjefen at Norge
må ta et større ansvar for egen sikkerhet i våre egne nærområder.
Norge er NATO i nord. Det betyr økte utgifter. Samtidig vil Forsvarets
store anskaffelser og ugunstige valutakurser kreve stadig mer av
forsvarsbudsjettet. Det betyr økte utgifter. Det betyr at det må
prioriteres.
Forsvarsministeren
har vært positiv til at Norge stiller våre spesialstyrker til rådighet
for å nedkjempe islamistiske terrorister i Frankrikes tidligere
kolonier i Afrika. Vi vet at våre spesialstyrker er blant de beste
i NATO, men oppdraget er svært farlig. Flere hundre soldater og opprørere
er drept de siste årene, inkludert mange franske soldater. Personlig
er jeg ikke villig til å sette norske soldaters liv i fare i kampen
mot afrikanske islamister. Frankrike har bedrevet denne krigen i
mer enn 35 år, og stemningen er i dag mer antifransk enn noen gang
tidligere. Frankrike evner ikke alene å vinne en krig der motstanderne
ikke lar seg definere. Derfor ønsker Frankrike å trekke flere land
inn i sin endeløse krig i Afrika. Det reiser en rekke politiske,
økonomiske og praktiske spørsmål. Jeg ønsker derfor svar på følgende:
Kan forsvarsministeren
utdype hvor konfliktlinjen i Sahel går? Kan forsvarsministeren informere
Stortinget om hva mandatet for en slik operasjon er og hvordan man
vil definere når jobben er gjort? Kan forsvarsministeren informere
Stortinget om hvorvidt det finnes en exit-strategi? Kan forsvarsministeren
informere Stortinget om hvordan Norge vil løse utfordringer knyttet
til logistikk, språk og kultur? Og så ønsker jeg svar på hvorvidt
Forsvarsdepartementet har beregnet kostnadene for en slik operasjon.
Presidenten: Da
skal statsråd Frank Bakke-Jensen få mulighet til å svare på alle
disse spørsmålene, og taletiden er 2 minutter.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:25:18 ] : Jeg må få åpne med
å si at det var hyggelig å se representanten Tybring-Gjedde på den
siden, og jeg trives veldig godt på denne siden.
Dette er et veldig
godt spørsmål. Det norske forsvaret og Norges innsats sammen med
allierte for å skape stabilitet i nærområdene våre er en viktig
del av forsvarsstrategien. Det er en viktig del av den utenrikspolitikken
vi fører, og det er en viktig del av den forsvars- og sikkerhetspolitikken
vi fører.
Vi har mottatt
en henvendelse fra Frankrike og Mali om å bidra i en operasjon som
skal sikre bedre stabilitet der nede. Den skal sette maliske myndigheter
i stand til å styre landet, den skal sette maliske sikkerhets- og
forsvarsstyrker i stand til å gjøre den jobben de er trent opp for
å gjøre, i et område som utfordres mer og mer, bl.a. av styrker
og elementer fra ISIL, som nå har trukket sørover i Afrika etter
at de er territorielt bekjempet i Irak og Syria.
Det er ikke riktig
som representanten sier, at jeg har stilt meg positiv til det. Jeg
har sagt at jeg har stilt meg positiv til henvendelsen, og så har
jeg sagt at vi skal gjøre vurderinger i så måte. Det vil si at vi
er i kontakt med ganske mange nasjoner om hvordan operasjonen skal skrus
sammen, og hva slags elementer som skal være der. Vi har fått svar
på mye, men vi har ikke svar på alt. Og så må det vurderes med tanke
på om det vil være en operasjon som det er mulig å gjøre. Vil det
være en operasjon som også tjener det andre engasjementet vi har
i Sahel-området? Vi har en hel strategi, rett og slett fordi dette
er et veldig komplisert og vanskelig område.
Representanten
vil få svar på den lange rekken av spørsmål når vi har bestemt oss
for hva vi skal gjøre, og når vi har mer kunnskap om dette. Men
dette er en dynamisk prosess – veldig mange andre nasjoner driver med
de samme prosessene som vi gjør nå, og vi får nye svar på bordet
vårt hver dag.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:27:25 ] : Jeg registrerer
at forsvarsministeren brukte 1 minutt og 30 sekunder på ikke å besvare
spørsmålet, men på å gjenta det jeg fortalte forsvarsministeren.
Det er lite konstruktivt. Man har mottatt en henvendelse, og man
snakker om nærområdene. Jeg er klar over det, men alle partiene
på Stortinget – og jeg sier alle partiene på Stortinget –
har uttrykt skepsis til denne operasjonen, også forsvarsministerens
eget parti. Det kan da ikke være så veldig vanskelig å ta stilling
til dette spørsmålet når ingen i Stortinget mener at dette er en
god idé i utgangspunktet.
Så er jeg usikker
på hvor ministeren skal ha denne diskusjonen, om den skal være internt,
eller om den skal være med forsvarssjefen. Det er faktisk Stortinget
som bestemmer dette. Forsvarsministeren må gjerne gå imot Stortinget,
men det får jo da selvsagt også konsekvenser for støtten til oppdraget.
Det er også interessant
å vite om forsvarsministeren har tenkt en eneste tanke om hvordan
man skal komme seg ut av en konflikt. Det er lett å komme inn i
en konflikt, men hvordan kommer man ut av det?
Dessuten har USA
sagt at Europa burde satse mer på Midtøsten og gjøre mer der.
Hvorfor i all
verden skal da forsvarsministeren gjøre mer i Sahel?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:28:33 ] : Da jeg kom til Stortinget
første gang, fikk jeg en elementær innføring i de forskjellige ansvarsområdene,
og akkurat dette – planlegging og å gjøre disse vurderingene – er
et ansvar som ligger til regjeringen. Så skal vi selvfølgelig informere
bredt i Stortinget: Vi skal både debattere bredt i Stortinget og
informere bredt i Stortinget.
Når det gjelder
en sak som exit-strategi, kan det være så enkelt som at man setter
en grense for hvor lenge et slikt engasjement skal vare.
Men dette er en
omfattende sak: Det er en omfattende sak der vi, som jeg sier, henter
informasjon hver dag. Det er en omfattende sak også fordi den går
utover det rent militære. Det er en operasjon som også beveger seg inn
på de humanitære oppdragene vi har, Sahel-strategien – og påvirkes
også av situasjonen i Midtøsten, fordi det er klare linjer mellom
Midtøsten og Sahel på dette området. Derfor sier jeg: Vi jobber
med saken, og vi skal informere Stortinget. Vi har ingen planer
om å bestemme noe som hele Stortinget sier vi ikke skal gjøre, slik fungerer
det rett og slett ikke, men vi er ikke klare til å gi de svarene
akkurat nå, rett og slett fordi vi jobber med det.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Christian Tybring-Gjedde.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:29:43 ] : Jeg takker forsvarsministeren
for at han jobber med saken, men tiden går. Henvendelsen kom i november,
og nå er vi snart inne på den tredje måneden. Da jobber man ikke
særlig effektivt dersom det er målet, å gi et svar. Det kan ikke
være så krevende å komme til et svar, nemlig at man ikke bør sende
styrker dit. Når man ikke engang nå har kommet med en tanke om en
exit-strategi og sier at det kan være et tidsaspekt. Ja, det er
mulig det er et tidsaspekt, men har man da blitt kvitt fienden, eller
skulle det komme noen nye ned og gjøre noe – eller tror man at man
har motivert fienden til å bli enda mer aktiv, noe som sannsynligvis
er resultatet? Dette er Frankrikes krig. Norge er NATO i nord, og
vi er ikke en del av Frankrikes krig i sør.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:30:20 ] : Jeg kan selvfølgelig
gjenta litt av det jeg sa, men det er vel unødvendig: Vi jobber
med saken. Det er altså slik at det ligger til regjeringen å foreta
disse vurderingene, og så ligger det til regjeringen å informere
Stortinget og søke forankring i Stortinget for disse sakene. Dette
er et komplekst bilde, som jeg mener det er ganske uansvarlig bare
å blåse av. Vi skal gjøre den grundige jobben vi gjør. Vi lar de
andre allierte, andre nasjoner som er involvert i dette, også gjøre
en grundig jobb, og så ser vi hva totalbildet blir, og så skal vi
komme til en konklusjon, eller en innstilling, en eller annen gang.
Jeg har det ikke veldig travelt med å sende folk ut på et svakt
beslutningsgrunnlag. Dette er en sak som er så kompleks at vi kommer
til å jobbe mye og lenge med den.
Presidenten: Anniken
Huitfeldt – til neste oppfølgingsspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [10:31:13 ] : At det er stor motstand
mot dette bidraget i Høyre, var nytt for meg, men det er vel slik
det er når man har hatt mange interne møter og kanskje vært uenig
i en tidligere regjeringsfraksjon.
Jeg vil gi statsråden
rett i at dette formelt sett ligger på regjeringens bord, men i
Norge har vi hatt en annen tradisjon enn i veldig mange andre land.
Det har vært et sår i dansk politikk at man med noen få stemmers
overvekt i Folketinget valgte å sende soldater til Irak i 2003 – det
var opprivende – og det er veldig uheldig for de soldatene som reiser
ut, at man ikke har en bred forankring bak seg.
Nå har vi en mindretallsregjering,
og mitt spørsmål er ganske klart: Vil statsråden sørge for at når
vi sender norske soldater på utenlandsoppdrag, så har det bred forankring
i Stortinget?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:32:05 ] : Det er nesten slik
at jeg stusser på om det er nødvendig å spørre om det. Det er lang
tradisjon for å gjøre det, og vi har ingen planer om å gamble med
den tradisjonen. Det var jeg også ganske tydelig på i det svaret
jeg ga til representanten Tybring-Gjedde.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:32:37 ] : Under eit møte på Evenes
flystasjon vart det sterkt understreka at det hastar med å byggje
ein organisasjon med tilhøyrande infrastruktur for å fase inn dei
nye overvakingsflya, P8. Noreg har inga tid å miste, vart det sagt,
og det er uaktuelt å la flya stå lenger i USA enn absolutt naudsynt.
Regjeringa melde i Prop. 27 S for 2016–2017 at levering av flya
var planlagd i perioden 2021–2022. Det var forventa at offentleggjering
av kvar flya skal plasserast i perioden fram til basen på Evenes
er berekna å vere ferdigstilt, ville skje sist veke. Men me ventar
framleis på ei avgjerd. Ein er kjend med at Luftforsvaret ut frå
operative omsyn har teke avgjerd om at Andøya flystasjon skal nyttast
for å fase inn dei nye overvakingsflya. Det rådet ligg hos forsvarssjefen.
Det vert òg hevda at forsvarssjefen ikkje er nøgd med tilrådinga
frå Luftforsvaret, og at saka er ytterlegare utsett. Då vert spørsmålet
om avgjerda til forsvarssjefen er fatta på eit fagmilitært eller
eit politisk grunnlag.
I spontanspørjetimen
den 18. desember stadfesta statsråden at han ville følgje den fagmilitære
tilrådinga frå Forsvaret i dette spørsmålet. Meiner statsråden at Luftforsvaret
har den beste operative kompetansen til å vurdere kvar innfasinga
av dei nye P8-flya skal skje?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:34:02 ] : Dette er også en
litt underlig måte å angripe problemstillingen på, for alternativet
ville vært at jeg underkjente forsvarssjefen offentlig, og det kommer
jeg ikke til å gjøre. Jeg har på spørsmål fra representanten Navarsete
vært veldig tydelig på at når det gjelder hvor P8-flyene skal stasjoneres
midlertidig, har jeg ingen meninger, annet enn at vi skal foreta
den vurderingen når vi får anbefalingen fra forsvarssjefen. Tidligere
var spørsmålene vinklet på en slik måte at man skulle tro det lå
prestisje hos meg i spørsmålet om å bruke Andøya eller ikke, men nei,
det gjør det ikke. Hvis Forsvaret anbefaler det, legger jeg ingen
prestisje i det, men vi kommer selvfølgelig til å foreta vurderinger
av den anbefalingen som kommer.
Luftforsvaret
har levert det til forsvarssjefen, forsvarssjefen sier at det ligger
i Forsvarsstaben, og de behandler det. Jeg venter selvfølgelig til
forsvarssjefen har levert det til meg før jeg foretar den vurderingen.
Det å så tvil
rundt forsvarssjefens stilling i dette synes jeg faktisk bør være
unødvendig. Jeg registrerte en del innlegg fra tillitsvalgte på
Andøya som allerede kunne fortelle at forsvarssjefen hadde levert
det til politisk ledelse. Det kan vi avklare: Det har ikke skjedd.
Det ligger i Forsvarsstaben nå, de skal levere det til departementet
når de er klare med sitt, og så skal vi foreta den vurderingen.
Som jeg har sagt
tidligere: For meg ligger det ingen prestisje i dette spørsmålet.
Vi skal finne en god løsning for å få i gang en kapasitet som er
veldig viktig for oss der i nord, i tiden som kommer.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:35:44 ] : Det er mykje fokus på
P8-overvakingsflya og hangar på Evenes, men det er viktig å hugse
at P8 er ein del av eit komplekst system, der alle enkeltelementa
må samhandle for at MPA-systemet skal kunne utføre skarpe oppdrag.
Eitt av desse enkeltelementa er godkjent lagringskapasitet og monteringsfasilitetar
for våpen og eksplosiv. På synfaring ved militære basar har eg sett
slike fasilitetar. Det er snakk om store område. Sjølv eg, ein sivilist,
forstår at slike lagringsmogelegheiter manglar på Evenes flystasjon.
Likevel vert det hevda at behova er tekne i vare. Det er vanskeleg
å forstå at samlagring av ulike eksplosivtypar utanfor Evenes flystasjon
er tilrådeleg, og at det er tilrådeleg at skarpe våpen som er laga
for å senke krigsskip og u-båtar, skal fraktast langs sivile fylkesvegar
og europavegar frå ulike fjellhallar kring Evenes. Kan statsråden
forsikre Stortinget om at lagring, handtering og transport av eksplosiv
knytt til MPA-aktiviteten er teke i vare i tråd med retningsliner
for ammunisjonstenesta i Forsvaret?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:36:48 ] : Evenes har vært planlagt
som en QRA-base siden 2012. Det har vært et omfattende arbeid for
å ivareta ammunisjon – også til F-35-fasiliteten som kommer. Ja,
jeg kan forsikre representanten Navarsete om at det kommer til å bli
ivaretatt i henhold til de regler, det lovverk og den sikkerhetsstandarden
som skal gjelde.
Presidenten: Liv
Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:37:13 ] : Det er trygt å vite,
og det skal me følgje nøye med på.
Den 18. desember
i fjor stod forsvarsministeren i Stortinget og sa at eg peika på
ein kostnadssprekk for Evenes flystasjon som ikkje var der. No ser
me at innfasinga av P8 dreg ut i tid. Ein har enno ikkje fått ei
avklaring på kvar hangaren til P8 vil kunne plasserast på Evenes.
Lagring av eksplosiv og problematikken rundt mangel på dreneringssystem
for baneavising på Evenes er det heller ikkje gjort greie for –
og fleire element i tillegg. Alt dette tyder sterkt på at det kostnadsbiletet
og den tidsramma som låg til grunn, ikkje lenger er reell. Kor mykje
forseinka vil etableringa av P8-overvakingsfly på Evenes verte?
Og står statsråden fast på at kostnadene ikkje vil auke?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:38:05 ] : Når det gjelder kostnadene,
er de for tiden på 4,48 mrd. kr totalt på Evenes. Det er godt innenfor
kostnadsrammen, som er på 4,97 mrd. kr – slik vi har informert Stortinget
om tidligere. Vi har også vært åpne om at problematikken rundt hangarplasseringen
vil gi oss noe forsinkelse. Det var også grunnen til at vi økte
styringsrammen noe i prosjektet da vi fikk den eksterne kvalitetssikringen. Men
som sagt: Begrunnelsen har vi vært åpen om, og det er også det som
gjør at vi nå vurderer hvor vi alternativt kan ta imot P8-flyene
når de kommer. Som et hele er Evenes-prosjektet i god driv, og det
er stort sett også innenfor de rammene som vi har satt – med unntak
av den tidsforsinkelsen som vi har fått.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:39:17 ] : Det kommersielle
har bredd seg i barnevernet. Før samarbeidet det offentlige med
ideelle stiftelser om beskyttelse og omsorg for sårbare barn. Nå
er alt forretningshemmeligheter, og ideelle blir skviset ut av store
kommersielle selskaper som tjener penger på barn som trenger hjelp. VG
har avslørt at de tre største innen kommersielt barnevern er alle
registrert i skatteparadiser. Et ukjent antall millioner kroner
forsvinner ut av tjenesten som skal hjelpe sårbare barn, for å bygge
formuer til en internasjonal finanselite.
Når en spør de
ideelle aktørene om hvordan de blir skviset ut, peker de særlig
på én ting, og det er det at enkeltbarn settes ut på anbud, altså
enkeltkjøp av institusjonsplass. Lange, detaljerte beskrivelser
av sårbare enkeltbarn sendes ut til opptil rundt ti aktører, som
så må by på dette barnet. Så blir det runder – hvem kan kutte mest
i kostnadene? I ett tilfelle var de noen titalls kroner per dag
mindre i matbudsjett for barnet som gjorde at en kommersiell aktør
vant. De ideelle aktørene mener dette er en forkastelig måte å behandle
barn på, de vil ikke være med på det, og dessuten er det kun de
største kommersielle som har ressursene til å ha den typen anbudsbyråkrati
rigget for å by på enkeltbarn, og dermed vinner også de kommersielle
disse anbudene.
Derfor må jeg
spørre statsråden om han mener det er greit at enkeltbarn settes
ut på anbud med detaljerte beskrivelser for å bli bydd på av kommersielle
selskaper.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:41:12 ] : Jeg synes ikke
det er greit at det foregår på den måten. Jeg er opptatt av at barn
skal få best mulig kvalitet. Derfor er reglene ordnet slik at ideelle
aktører – som representanten er opptatt av, og som jeg deler engasjementet
fullt ut for – bidrar til et mangfold i sektoren, bidrar til bedre
kvalitet. Så er det slik at vi styrer etter en regjeringsplattform som
sier at vi skal øke andelen ideelle til 40 pst. Vi har også gitt
en klar føring til Bufdir, som skal prioritere ideelle framfor kommersielle
der det lar seg gjøre.
Så vil jeg også
presisere at når det gjelder bruken av skatteparadis, er det noe
som bryter med det jeg vil kalle samfunnskontrakten – en betaler
skatt i Norge, og en får en rekke tjenester tilbake igjen på bakgrunn
av det. Derfor var det vel et enstemmig storting som sluttet seg
til at vi satte ned et offentlig utvalg som nettopp skal se på pengestrømmene,
se på om det er behov for sterkere regulering for å unngå den type
praksis.
Men jeg vil også
peke på at vi er godt i gang med en gjennomgang av bruken av private
aktører. Det er fordi jeg har ett mål for barnevernet, og det er
at ungene som er sårbare, får den hjelpen og den kvaliteten de fortjener.
Det er mitt utgangspunkt. Derfor ser jeg at private, kommersielle
eller ideelle, er viktige for å gi ungene et best mulig tilbud,
på lik linje som offentlige tilbud er viktige. Men vi må bruke de
private riktig. Det betyr at kommuner og stat må ha god bestillerkompetanse,
slik at de kjøper de riktige tjenestene, og ikke minst at de kjøper
det til rett pris. Derfor har vi en full gjennomgang for å se på
om det er noe som ikke bør løses av private, eller hva en kan gjøre
for å bedre kompetansen i det offentlige til å bli bedre bestillere.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:43:10 ] : Jeg viser altså til
en ganske bestemt form for anbud, nemlig enkeltbarn på anbud. Stortinget
vedtok med Kristelig Folkepartis stemmer for godt over et år siden
SVs forslag om at denne praksisen må reduseres. Regjeringen fikk en
frist: Innen 2019 skulle man legge tiltakene på bordet. Men tallene
og det vi hører fra feltet, fra de ideelle, tyder på at det ikke
blir færre barn på anbud. Nei, fra de ideelle er inntrykket heller
at departementet gjør fint lite for å følge opp dette vedtaket,
og per oktober 2019 hadde praksisen heller økt. Fra 1. januar 2019
til 1. oktober 2019 var det altså 116 000 oppholdsdøgn knyttet til
enkeltkjøp – det er 37 pst. av alle oppholdsdøgnene i barnevernet.
Kan statsråden
garantere at praksisen med barn på anbud har blitt redusert, slik
Stortinget har bestemt, eller vil bli det snarlig?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:44:13 ] : Som jeg pekte på
i mitt innlegg, er det viktigste for meg at ungene får et best mulig
tilbud. Da trenger vi bruk av ideelle, vi trenger bruk av private,
vi trenger bruk av det offentlige. Det mangfoldet er det viktig
å ta vare på.
Så er det, som
jeg sa i stad, særlig to viktige tiltak her som jeg vil peke på.
Det ene gjelder det utvalget som ser på pengestrømmene i barnevernet.
Det vil legge fram sin første delrapport i mars, og den ser jeg
fram til å få og til å jobbe videre med. Når det gjelder det andre
tiltaket, gjennomgangen av bruken av private, er vi godt i gang med
det, og jeg tar sikte på at det sendes ut på høring i løpet av våren.
De tiltakene vi setter i gang for å øke bruken av ideelle, som jeg
pekte på – både oppfølgingen av anmodningsvedtaket og ikke minst
at Bufdir skal bruke ideelle der det er mulig – vil være med på
ikke bare å styrke, vil jeg si, den totale kvaliteten, men også
bruken av ideelle.
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:45:08 ] : Takk for svaret,
men det var ikke et svar på spørsmålet jeg stilte. Det jeg spør
om, gjelder en ganske bestemt form for bruk av anbud i barnevernet.
De ideelle sier jo – på tross av alt det andre som gjøres når det
gjelder ideell andel, som vi i SV støtter – at denne formen for
enkeltbarn på anbud også bidrar til å skvise dem ut. Vi kan se av
tallene vi har fra perioden jeg nevnte i forrige innlegg, at 80 pst.
av oppholdsdøgnene er knyttet til enkeltkjøp i kommersielle institusjoner.
De ideelle vil ikke og kan ikke sette opp et svært anbudsbyråkrati
for å vinne disse anbudene de selv mener det er helt forkastelig
å drive med. Det har kun de svære kommersielle anledning og kanskje
moral til å gjøre.
Derfor må jeg
igjen spørre om denne praksisen har blitt redusert, slik Stortinget
har bestemt at den skal, eller om den vil bli redusert nå.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:46:15 ] : Som sagt er vi
i gang med det arbeidet når det gjelder gjennomgangen av bruken
av private aktører. Jeg tar sikte på å få sendt det ut på høring
i løpet av våren. Når det gjelder mer generell bruk av private knyttet
til velferdstjenester, er det et eget utvalg som vil se på det.
Jeg deler absolutt det samme engasjementet. Jeg har tett dialog med
ideelle aktører, og mitt mål er at en skal kunne bruke dem i større
grad. Dette er sårbare barn. Derfor er jeg ekstra opptatt av at
de slipper flest mulig flyttinger, at de får et trygt og godt tilbud,
og at de får kompetent hjelp. Derfor gjør vi ekstremt mye på dette
feltet akkurat nå.
Oppfølgingen av
problemstillingene som representanten Øvstegård peker på, er vi
godt i gang med. Den første rapporten fra velferdstjenesteutvalget
kommer som sagt i mars, og vi sender ut på høring de endringene vi
tenker vi vil gjøre knyttet til private aktører, i løpet av våren.
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:47:17 ] : Vi gleder oss til
at delrapporten kommer, og jeg er glad for at Stortinget vedtok
å gjøre den granskingen av pengestrømmen i velferden, bl.a. innen
barnevern.
Stortinget har
også gjort et annet vedtak. Det var for godt over et år siden. Kristelig
Folkeparti sikret flertall for et forslag fra SV ganske rett før
Kristelig Folkeparti valgte å gå inn i den sittende regjeringen.
Forslaget var at praksisen med enkeltbarn på anbud skulle reduseres,
og man ba regjeringen legge fram tiltak for å gjøre det innen 2019.
Nå skriver vi januar 2020. Beskjeden fra feltet er at denne praksisen
ikke reduseres. Tvert imot meldes det om økning. Det meldes om at
man ikke hører noe fra departementet når det gjelder oppfølgingen. Stortinget
har gitt en frist for å redusere praksisen. Man skal ikke lenger
drive med denne formen for å sette barn på anbud. Derfor må jeg
igjen spørre statsråden: Når vil det skje?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:48:20 ] : Som jeg har prøvd
å si gjentatte ganger, er det særlig to viktige prosesser vi er
i gang med.
Jeg er glad for
at representanten Øvstegård gleder seg til at velferdstjenesteutvalget
skal legge fram sin første delrapport. Den blir et viktig overordnet
materiale vi kan bruke på hele velferdsfeltet, nettopp for at mest
mulig av pengene skal gå til velferdstjenester. Det skal selvsagt
være lov med private, som skal bidra til å styrke mangfoldet og
kvaliteten og kanskje få enda mer ut av pengene for at kvaliteten
skal bli best mulig. Samtidig er vi i full gang med å gjennomgå
hvordan vi bruker private aktører.
Derfor har jeg
sagt gjentatte ganger at vi tar sikte på å sende dette på høring
i løpet av våren. Jeg regner med at vi skal nå målet som er satt
om at bruken av ideelle aktører skal økes til 40 pst. Det er, som
vi har diskutert gjentatte ganger, et ambisiøst mål, men det er
også et viktig mål. Selv om vi har det målet, må kvaliteten for barn
og barns beste stå i sentrum når vi skal gjennomføre det.
Presidenten: Kari
Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Henriksen (A) [10:49:33 ] : I Norge i dag våkner mange
små helter. Hver dag reiser de seg, tar på seg sekken, full av fortvilelse
over en vanskelig og uforståelig virkelighet som de lever i. Hver
dag skjer det at de som ikke får tilstrekkelig hjelp eller får feil
hjelp i barnevernet, de må bære sekken sin selv. Samtidig fyller
regjeringa opp sekken til kommersielle aktører, ofte i utlandet,
med fellesskapets penger.
Bjerkholt skriver
i Dagens Næringsliv fredag at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
bruker spinndoktorer for å friskmelde denne praksisen.
Heierna-kampanjen,
barna selv og Barneombudet sier de trenger flere kloke voksne i
barnevernet. Det er Arbeiderpartiet enig i, regjeringa er det ikke.
Mener statsråden
det er en viktig prioritering og en riktig prioritering å sende
ut millioner av overskudd til kommersielle aktører i utlandet framfor
å bruke disse pengene på barna i barnevernet i Norge?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:50:37 ] : Takk for nok et
viktig spørsmål.
Som jeg sa til
representanten Øvstegård: Jeg mener at bruken av skatteparadis på
mange måter også er i strid med samfunnskontrakten. Nei, jeg synes
ikke det er en god idé at penger går til skatteparadiser. Derfor
ser jeg fram til at det utvalget som vi har satt ned, skal komme
med ulike svar på hvordan det kan begrenses. Jeg er opptatt av at
det skal være rett pris på de ulike tiltakene, at man får mer kvalitet,
mer beskyttelse og omsorg for ungene for pengene. Derfor har vi
satt ned det utvalget.
Men når det gjelder
virkelighetsbeskrivelsen, er jeg uenig. Siden 2013, eller mellom
2013 og 2018, har vi fått 1 300 flere årsverk i barnevernet. Det
er en økning på 27 pst. Når man ser på det siste året, når vi ser
på saker som er kommet inn, er kapasiteten styrket. Så er det utfordringer
i barnevernet. Derfor har vi fokusert mye på økt bemanning og ikke
minst også på kompetanseløftet. Det er et historisk kompetanseløft
som gjennomføres, og som jeg vet vil bety mye for dem som har en
krevende jobb med å ta de rette avveiningene i vanskelige dilemmaer.
Presidenten: Kari
Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Henriksen (A) [10:51:45 ] : Jeg registrerer at denne høyreregjeringa
synes det er viktigere med en vente-og-se-situasjon. Det ser vi
også når det gjelder andre tiltak i barnevernet. Arbeiderpartiet
har bl.a. fremmet en barnevernsreform, en omfattende barnevernsreform
som tar for seg mange viktige ting i barnevernet, der det i dag
er alvorlige feil og mangler. Men vente-og-se-strategi trumfer altså
disse barna som hver dag reiser seg og trenger hjelp nå – ikke om
to år, ikke om fem år. Det er barn som lever i dagens virkelighet
vi ønsker å hjelpe.
Ideelle aktører
har vært et tema i denne debatten, og det er forunderlig at Kristelig
Folkeparti, som faktisk var med på de vedtakene som regjeringa nå
ikke følger opp, ikke lytter med litt større ører til de ideelle
aktørene som sier at dette bærer galt av sted. Hvorfor lytter ikke
statsråden mer til deres fortelling?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:52:50 ] : Er det noe jeg
er opptatt av, så er det å styrke barnevernet. Min påstand er at
det kommer til å skje mye mer det neste halvannet året og de to
årene jeg eventuelt får lov til å sitte som statsråd enn på veldig
lang tid. Det er fordi vi er klar over at det er store utfordringer
i barnevernet. Det er ikke utfordringer som har oppstått bare nå,
det har vært utfordringer over lang tid, og de ansatte står i vanskelige
dilemmaer. Derfor er kompetanseløftet som gjennomføres, sammen med
en økning av bemanning, noe av det aller viktigste vi gjør. Vi kommer
til å videreføre satsingen på midler, men også se på om vi skal
stille enda tøffere krav til kompetanse. Vi kommer til å gjennomføre
endring i barnevernsloven nå i år, foreslå det for Stortinget, og
det kommer til å komme ny barnevernslov neste år. Vi har full gjennomgang
av institusjonsbarnevernet, fosterhjem, som er en så viktig del
av det å ivareta de ungene som er kanskje aller mest sårbare, og
barnevernsreformen, som har så stort fokus på forebygging, mer ansvar
til kommunene. Det blir implementert fra 1. januar 2022. Så her
er arbeidet i full gang.
Presidenten: Kjersti
Toppe – til oppfølgingsspørsmål.
Kjersti Toppe (Sp) [10:54:07 ] : Det var i mai 2018 at Stortinget
fatta vedtaket om å auka delen institusjonsplassar i ideell regi
til 40 pst. I dag er denne delen 27 pst. Men i statsbudsjettet for
i år var det ikkje spor av denne saka, og ideelt barnevern var veldig
overraska og er enormt skuffa. Dei etterlyser signal og planar for
vidare oppfølging.
I spørjetimen
15. januar vart statsminister Solberg utfordra på dette, og ho svarte
veldig unnvikande. Eg opplever dessverre at statsråden i dag heller
ikkje er tydeleg på kva regjeringa gjer. Ein viser til nye høyringar, nye
rapportar. Ikkje minst er eg skuffa over at ein som statsråd ikkje
skil mellom private ideelle og private kommersielle.
Så spørsmålet
er: Kva vil statsråden frå Kristeleg Folkeparti gjera for å auka
delen ideelt barnevern til 40 pst. av institusjonsplassar og gje
eit signal?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:55:14 ] : Vi er i full gang
med oppfølging av det vedtaket, og som representanten Toppe er inne
på, er det et vedtak som undertegnede også stemte for, nettopp fordi
jeg tror ideelle tilfører både et mangfold og også kvalitet som
barnevernet trenger.
Så er det sånn
at det er ca. tusen institusjonsplasser til barnevernet i dag. Det
betyr at det er relativt få antall plasser vi snakker om. Det jeg
er opptatt av med å gjennomføre en endring der man skal løfte fra
27 pst. til 40 pst., er at det må gjøres på en måte der barn ikke
blir skadelidende. Det må ikke være sånn at man flyttes fra et privat
tilbud – eller et offentlig tilbud, for den saks skyld – som fungerer
godt bare for at man skal være på en plass drevet av ideelle.
Derfor er vi i
full gang med hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte. Det
jeg sa tidligere også, er at det kanskje aller viktigste er det
tydelige styringssignalet om at når Bufdir skal prioritere, skal
de prioritere ideelle foran kommersielle. Mitt mål er at vi innen
2025, som Stortinget vedtok, skal klare å nå 40 pst. for ideelle
aktører når det gjelder institusjonsplasser.
Presidenten: Vi
går da videre til neste hovedspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:56:35 ] : Ifølge NRK har USAs luftvåpen
nå etablert seg på den norske øya Jan Mayen. Det har ifølge NRK
sammenheng med at de norske Hercules-flyene som kunne forsynt den
norske basen på Jan Mayen, ikke er tilgjengelige, bl.a. på grunn av
oppdraget som de deltar i i militæroperasjonen i Mali.
Da Norge gikk
inn i NATO i 1949 var det enighet om å sette viktige begrensninger
på USAs militære tilstedeværelse i Norge for å berolige Sovjetunionen
og unngå å dras inn i en stormaktskonflikt mellom USA og Sovjet. Russland
har sjelden hatt grunn til å frykte Norge militært, derfor har vi
hatt et fredelig forhold til Russland gjennom mange hundre år. Men
nå har den sittende regjeringen sluppet USA inn i Norge med stadig
tyngre skyts og også nærmere den russiske grensen, og nå er det altså
en frykt i Russland for at USA bruker Norge til å ringe inn landet
og også øke spenningen mot Russland.
Tre kjente forskere
uttaler i saken at amerikanske militærfly på Jan Mayen kan øke spenningen
med Russland. Ifølge forsvarssjefen har norsk deltakelse i utenlandsoperasjoner
svekket Norges hjemlige beredskap. Mens regjeringen sender ett av
fire transportfly til Mali i Afrika, så greier man altså ikke å
sikre flyforsyninger til en norsk base i Norge. Dette er tap-tap
– det er både mer risiko for at Norge dras inn i konflikt samtidig
som overforbruk av norske styrker i utlandet svekker den hjemlige
beredskapen.
Mitt spørsmål
er: Har regjeringen gitt opp å klare å forsyne en norsk base i Norge,
og er ikke det i så fall en fallitterklæring for regjeringen og
for det norske Forsvaret?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:58:44 ] : Vi må avklare noen
saker i dette bildet. Den MINUSMA-operasjonen vi deltar på i Mali
er altså en FN-operasjon der vi har tilbudt cargofly på rotasjonsbasis,
vi driver en leir, og så er vi der nede seks måneder – nå har det
vært ca. annethvert år – og flyr med et Hercules. Det går jeg ut fra
at også Rødt mener kan være et greit bidrag til humanitær internasjonal
solidaritet.
Så er det sånn
at Hercules-flyene våre, som veldig mye annen militær kapasitet,
er en begrenset ressurs. Vi har derfor spurt om allierte nasjoner
kan være villige til å fly til Jan Mayen hvis det skulle være nødvendig
når vi er ute og gjør andre oppdrag. I løpet av de siste årene har Sverige,
Danmark, Østerrike og Frankrike bistått Norge med sånne oppdrag,
og så har USA også sagt seg villig til å støtte hvis det skulle
være nødvendig.
Dette er snakk
om transportstøtte. Det er ikke snakk om en militær operasjon. Det
er ikke snakk om skarpe kapasiteter. Det er ikke sånn at Norge har
noen planer om å bruke Jan Mayen militært. Men det er en tilleggsverdi
at vi har allierte som kan utføre en sånn operasjon for oss hvis
vi har behov for det, og det kan være en lang rekke scenarioer som
gjør at vi kan få behov for det.
Det er ingen grunn
til at enkeltvise flygninger til Jan Mayen med fly fra allierte
land for å forsyne personell på øya skal påvirke sikkerhetsbildet
i nord. Det er – nei, det er det ingen grunn til skal skje.
Bjørnar Moxnes (R) [11:00:44 ] : Vi kan jo lytte til hva Tormod
Heier fra Forsvarets høgskole sier: «Dette viser at Norge er så
svakt rent militært at vi ikke lenger har kapasitet selv til å etterforsyne
våre egne mannskaper.» Seniorforsker Andreas Østhagen sier at det
å slippe til USAs luftvåpen på Jan Mayen ikke er lurt hvis man da
ikke ønsker å provosere Russland. Når Washington øker spenningsnivået
med Russland, ligger man et helt verdenshav unna. Vi ligger tett
inntil denne stormakten og har altså interesse av å ha et lavest
mulig konfliktnivå med naboen i nordøst. Mitt spørsmål, som ikke
ble særlig besvart, er om det stemmer at regjeringen har satt det
norske forsvaret ute av stand til å forsyne denne basen selv, eller
om det er et slags ønske fra regjeringen om faktisk å gi USAs flyvåpen
tilgang til Jan Mayen som kan ligge bak beslutningen om å åpne opp for
at også amerikanerne kan fly her.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:01:45 ] : Det er helt feil
– hvis representanten hadde vært villig til å høre, så besvarte
jeg det spørsmålet. Til forskerne som mener noe om dette: Jeg er
grunnleggende uenig med Heier i at dette skaper større spenning
i nord. Vi driver en åpenhetslinje overfor naboen vår i øst. Det
har vi alltid gjort, og det har vært veldig vellykket. Vi forteller
hvorfor vi gjør ting. Det er ingen grunn til å dra konspirasjonsteorier
inn i denne salen i denne saken.
Jeg har forklart
hvorfor vi har bedt om denne typen assistanse. Det er rett og slett
fordi vi kanskje er ute på andre oppdrag med Hercules-flyene våre,
fly vi bruker til humanitære oppdrag, militære oppdrag og andre
typer oppdrag. Vi har en veldig god kapasitet, men den er liten,
og av og til kan det hende vi har behov for å spørre våre allierte,
våre venner, om de kan støtte oss lite grann her. Det mener jeg
er en veldig god ting. Det kan også være en veldig god ting i en
humanitær operasjon at flere av de allierte har lært å beherske
disse forholdene. Heri ligger ingen grunn til at spenningen skulle
øke i nordområdene.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.
Bjørnar Moxnes (R) [11:02:53 ] : Jeg tror kanskje statsråden
blander sammen påstand og argument. Han sier at det er ingen grunn
til at spenningen økes, men han kommer ikke med noen begrunnelse
eller argumentasjon for at denne påstanden stemmer. Bare å stå og
gjenta og gjenta og gjenta at det er ingen grunn, det er ingen grunn,
det er ingen grunn, er ingen begrunnelse. Det er å gjenta en påstand
uten å ha fulgt opp påstanden med en begrunnelse. Derfor ba jeg
om et skikkelig svar på spørsmålet. Jeg tror ikke verken Tormod Heier
eller Andreas Østhagen tror på konspirasjonsteorier, men de påpeker
det som altså ikke tilbakevises her, nemlig at dette er å øke spenningen
og provokasjonene mot Russland, som jeg vil påstå at vi ikke har
interesse av som en liten nabo til en stormakt som ligger nordøst for
oss. Jeg vil gjerne ha et svar fra statsråden på hvorfor man ikke
i det minste har informert Stortinget om invitasjonen til USA om
å bruke denne basen på Jan Mayen og fått forankring for det i Stortinget.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:04:00 ] : Dette er et nytt
tilfelle av at svaret er gitt, men at representanten ikke ville
høre. Jeg sa at vi fører en veldig flott, tradisjonell åpenhetslinje
overfor Russland om aktiviteten vår. Det er åpenhet om hvorfor vi
flyr dit, hva vi gjør der, og det er åpenhet om når vi skal bruke
denne typen flygninger. Det ligger ikke noe militært i det. Det
er vi i vår fulle rett til å gjøre – vi og våre allierte. Det er
ingen grunn til at Russland skulle mene at dette øker spenningen,
eller at det skulle være provoserende, rett og slett fordi vi ikke
gjør noe mer enn det vi sier vi gjør. Det ligger ingen skjulte motiver
bak. Det er den linjen vi har ført overfor vår nabo i øst i årtier.
Det er en veldig god linje, og det er en linje som også blir respektert
av naboen.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [11:05:19 ] : På enkeltområder går utviklingen
av Forsvaret i Nord-Norge i riktig retning, f.eks. når det gjelder
etableringen av Finnmark landforsvar. Den forrige spørreren vil
avvikle hele kampflykjøpet; jeg mener at kampflyene bidrar til økt forsvarsevne,
spesielt i nord. Men det er slående hvordan denne høyreregjeringa,
selv etter den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i 2014, har insistert
på å gjennomføre åpenbare svekkelser av det norske forsvaret i Nord-Norge.
Høyreregjeringa ville legge ned den anvendelige kystjegerkommandoen
utenfor Harstad, og høyreregjeringa insisterer på å avvikle Hærens
stående 2. bataljon i indre Troms, på Skjold.
Hæren har generelt
blitt veldig svakt prioritert av høyreregjeringa. Viktige veivalg
og investeringer for Hæren har blitt utsatt igjen og igjen. At Hæren
nå har blitt fratatt egne helikopter i Nord-Norge, mener jeg er uklok
forsvarspolitikk. Det kommer også klart fram av forsvarssjefens
fagmilitære råd. Men det er også uklok beredskapspolitikk, og det
svekker tryggheten for folk i Nord-Norge. Det er også løftebrudd
fra regjeringa. I gjeldende langtidsplan fastslo regjeringa at en
eventuell flytting av Hærens helikopter på Bardufoss bare ville komme
på tale når kystvakthelikoptrene og redningshelikoptrene var på
plass på Bardufoss. Kystvakthelikoptrene er ikke på plass på Bardufoss,
og nylig offentliggjorde regjeringa enda et brudd med forpliktende
avtaler inngått i Stortinget: Redningshelikoptrene skal ikke stasjoneres
på Bardufoss allikevel.
I dagens VG kan
vi lese at Høyres forsvarspolitiske talsmann nå tar et oppgjør med
hele flyttingen av Hærens Bell-helikoptre fra Nord-Norge. Spesialstyrkene trenger
andre helikopter, sier han. Mitt spørsmål er: Var hele flyttingen
av Hærens Bell-helikopter feilslått?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:07:22 ] : Det var et langt
innlegg med fortjent ros til regjeringen på enkelte områder – tusen
takk – og så er det ufortjent refs til regjeringen på andre områder
– det takker jeg ikke for.
Debatten rundt
helikopter er kompleks, for det handler om beredskap for politi,
det handler om beredskap for helse, og det handler om beredskap
for forsvar. Prioriteringen av helikopter til spesialstyrkene er
en riktig prioritering gitt at helikopter er en begrenset ressurs. Så
det står vi for.
Så registrerer
jeg at Hårek Elvenes mener at vi må følge forsvarssjefens fagmilitære
råd når det gjelder nye helikopter til spesialstyrkene. Vi skal
legge fram langtidsplanen for Stortinget i løpet av våren, og vi
kommer til å gi et svar på de prioriteringene der. Så det kommenterer
jeg ikke ytterligere.
Når det gjelder
dette med redningshelikopter, er det sånn at det er jo et operativt
behov, en operativ begrunnelse som ligger bak det at man har bestemt
seg for å ha redningshelikopter i Tromsø og ikke på Bardufoss. Redningshelikopter
brukes til operasjoner i fjell, for turister, det brukes for skipbrudne,
og det kan brukes til brann rundt omkring. De kapasitetene er etablert
i Tromsø, derfor har politimesteren og Fylkesmannens beredskapssjef
sagt at den beste plasseringen er i Tromsø. Man sparer tid. De har
anslått at man sparer 20 minutter per oppdrag ved at helikopter
er stasjonert ved de kapasitetene, og de har nok gode tall på hvilke
typer kapasiteter det er. Derfor mener jeg det var en riktig avgjørelse,
også lokaliseringsmessig, å plassere redningshelikopter i Tromsø.
De som har beredskapsansvaret, ber om det, og da er det lurt å gjøre
det. Det er en begrenset ressurs, og vi bruker mye energi nå på
å finne ut hvordan vi kan løse helikoptersituasjonen også ytterligere
i nord.
Anniken Huitfeldt (A) [11:09:28 ] : Kan ikke bare forsvarsministeren
innrømme at dette var feilslått? Det å flytte ni Bell-helikoptre
sørover samtidig som Høyres forsvarspolitiske talsperson sier at
de Bell-helikoptrene ikke er noe bra for spesialstyrkene, må man
jo innrømme ikke har vært en klok avgjørelse. Vi har sett når Bell-helikoptrene
blir flyttet, at det er et åpenbart behov for dem – det er behov
for dem på grensevakta, det er behov for dem fordi Hæren flytter
og skal ha flere lokasjoner, bl.a. etablerer man seg i Finnmark.
Og forsvarssjefen sier, stikk i strid med det Høyre-statsråder har
sagt, at Hæren trenger helikoptre. Kan ikke bare forsvarsministeren
være såpass ærlig og si at dette var en feil avgjørelse?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:10:12 ] : Nei, men forsvarsministeren
kan være så ærlig at han prøver å rydde opp i hva som er sagt. For
det første – og det vil kunne leses helt tydelig av uttalelsene
til Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes – prioriterer man
helikoptre til spesialstyrkene. Det er også en kontraterrorkapasitet
som skal bygges opp, som er etterlyst helt tilbake til Gjørv-rapporten
etter 22. juli. Vi er svake på den typen sårbarhet i et hybrid bilde,
et litt annet bilde enn der vi kan sette inn en hær, eller en mekanisert
hærbataljon.
Forsvarssjefen
var også tydelig på den prioriteringen. Hvis man leser det fagmilitære
rådet, snakket han om helikoptre til spesialstyrkene først og så
helikoptre til Hæren.
Så det er ikke
noen vits i å komme med noen innrømmelser av at det var feil. Det
er en riktig prioritering all den tid helikoptre er en begrenset
ressurs. Når sikkerhetsbildet er sånn som det er nå, og trusselbildet
er sånn som det er nå, er det viktig at vi etablerer den kapasiteten.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Anniken Huitfeldt.
Anniken Huitfeldt (A) [11:11:12 ] : Det er jo Hærens garnison
i Sør-Varanger som utgjør grensevakta mot Russland. I dag leier
denne garnisonen private helikoptre for transport mellom de ulike
grensevaktpostene. Men de siste månedene har ett av Hærens Bell-helikoptre
vært stasjonert på Kirkenes like ved garnisonens hovedkvarter. Det
har vært en veldig nyttig ressurs i beredskapen, men også for grensevakta,
og krisen i luftambulansen i Nord-Norge er jo vel kjent.
Forsvarets Bell-helikopter
har vært stasjonert i Kirkenes i flere måneder, og dette helikopteret
har bidratt til å redde liv. Nå er ordningen forlenget til 15. april.
Er forsvarsministeren villig til å fastslå at ordningen med et eget
forsvarshelikopter i Kirkenes gjøres permanent også etter 15. april?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:12:07 ] : Representanten vet
også at jeg i deler av denne debatten er på gyngende grunn, all
den tid jeg har habilitetsproblematikk når det gjelder å uttale
meg om de kapasitetene.
Men jeg kan snakke
for Forsvarets del, Forsvarets behov: Det er ikke noe problem for
garnisonen i Sør-Varanger å bruke sivile kapasiteter til mesteparten
av det de gjør, når de flytter personell og last mellom grensestasjoner.
Om det helikopteret er grønt eller rødt, gjør ingenting. Vi har
også en rekke oppdrag i Forsvaret som vi kan dekke med sivile kapasiteter.
Derfor har vi inngått den rammeavtalen med sivile helikopterkapasiteter, rett
og slett fordi mye av det vi gjør, kan like godt dekkes med sivile.
Så er, som jeg
startet med å si, helikopter en begrenset kapasitet. Vi har gjort
mye for å øke kapasiteten innenfor de forskjellige feltene, men
som sagt er dette en problemstilling som tar tid.
Avslutningsvis:
Forsvarsministeren, forsvarssjefen og også Hårek Elvenes, forsvarspolitisk
talsmann i Høyre, prioriterer spesialstyrkene når det gjelder helikoptre.
Presidenten: Ingvild
Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.
Ingvild Kjerkol (A) [11:13:26 ] : Forsvarets Bell-helikopter
har vært en styrke for beredskapen i Øst-Finnmark, og det har vært
hendelser der man har reddet liv, som representanten Huitfeldt sa.
Det som er interessant for oss i Arbeiderpartiet, er å vite om regjeringen ønsker
å se på muligheten for helikopterkapasitet på permanent basis i
Øst-Finnmark, en mulig flerbruksmodell, og om man er villig til
å utrede det. Nå går oppdraget fram til 15. april. Arbeiderpartiet
mener det minst bør gå fram til sommeren – og helst få en utredning
om det er mulig.
I og med at statsråden
kanskje ikke er habil, vil jeg rette oppfølgingsspørsmålet til helseministeren,
som sitter tiltaksløs i salen. Han kan sikkert svare på det.
Statsråd Bent Høie [11:14:13 ] : Det var en god løsning.
Vi har nå gitt
et oppdrag til helseregionene om å vurdere behovet for et permanent
helikopter i Kirkenes for å løse helseoppdragene. De er også i det
oppdraget som er gitt, bedt om å se på om det finnes alternativer
til å bruke Forsvarets helikopter i Kirkenes fram til 15. april.
Det betyr at hvis det ut fra et helseperspektiv finnes et annet
forsvarlig alternativ enn å bruke Forsvarets helikopter, vil vi
avvikle Forsvarets helikopter i Kirkenes og erstatte det med et
annet helikopter. Bakgrunnen for dette kommer fram i min redegjørelse
til Stortinget. Det handler om de behovene som Forsvaret har for
helikoptret, men også den økte sårbarheten som ligger for politiet
ved at vi disponerer ett av Forsvarets helikoptre i Kirkenes.
Til det spørsmålet
som representanten ellers tar opp, nemlig behovet for – og om en
eventuelt skal ha flerbrukshelikoptre – i Kirkenes, er ikke det
noe regjeringen har tatt stilling til nå.
Presidenten: Liv
Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:15:43 ] : Mitt oppfølgingsspørsmål
går til forsvarsministeren.
Då ein endra 339-skvadronen
og sende helikopter til sør, fjerna ein òg den bistanden som ein
har vore i stand til å gi sivil luftfart, altså politi og helse.
På politisida er det no til erstatning kome eit privat innleigd
fly. Då det vart utlyst, var ramma 250 mill. kr per år, altså 62 mill. kr
per år for eitt fly. Det kostar å ha 18 Bell-helikopter – 250 mill. kr
per år. Det er ein heilt vanvitig kostnadsauke, og sjølvsagt ein
brest i beredskapen. Kvifor vil denne regjeringa privatisere når
kostnadene aukar så enormt?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:16:49 ] : Det er et veldig
godt spørsmål. I bunnen ligger det avdekkede behovet for at spesialstyrkene
øver inn en kontraterrorkapasitet. Sikkerhets- og trusselbildet
er helt annerledes nå enn det var for ikke veldig mange år siden.
Vi er avhengig av å kunne bruke sikkerhetsstyrkene på mer hybride
trusselbilder. For at de skal kunne gjøre det effektivt, for at
de skal kunne flytte seg, er de avhengig av helikopterkapasitet,
noe som er en begrenset kapasitet, men vi har altså prioritert Bell
412 til den kapasiteten.
Så er det mange
regnestykker som ligger i bunnen. Beredskap er dyrt. Det er heller
ikke gratis å ha Bell 412 stående i beredskap for politiet i nord,
men den primære argumentasjonen og den primære begrunnelsen for
å gjøre dette er at man har avdekket en trussel i form av hybride
trusler, terrortrusler, og man søker å etablere en kapasitet som
skal kunne ta seg av den.
Presidenten: Den
muntlig spørretimen er omme, og vi går til den ordinære spørretimen.